Møtelederen: Da gir jeg ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Espen Barth Eide: God morgen til utvalget!

Jeg må først få lov til å si at grunnen til at jeg er med på skjerm i dag, er at jeg er i Bodø. Grunnen til at jeg er i Bodø, er at Storbritannias utenriksminister David Lammy var interessert i å besøke Norge. Så foreslo jeg å møte ham her, for han ville både snakke om Russland og geopolitikk, Arktis og klima. Vi skal ha møter her i Bodø, bl.a. i Forsvarets operative hovedkvarter. Det begynner nå snart, så jeg var nødt til å være her på forhånd. Det er begrunnelsen.

La meg bruke anledningen til å si at et sentralt tema i samtalene med Storbritannia om dagen er forholdet til EU. Vi har nå fått en regjering i Storbritannia som er interessert i å koble seg mye tettere på EU igjen – ikke gjennom medlemskap, men på andre måter. De har utvist en svært stor interesse for Norges erfaring med å være nær EU uten å være i EU. Det er et sentralt tema på dagens møter, og jeg tenkte jeg ville nevne det for utvalget.

Trekantsamarbeidet mellom EU, Storbritannia og Norge, som kan komme framover, er også interessant for oss. Blant annet har de utvist stor interesse for det strategiske partnerskapet om forsvar og sikkerhet, som vi inngikk i mai, og som utvalget er orientert om tidligere. Det ba de om å få se. De jobber nå med et tilsvarende, akkurat som vi jobber med et slikt også mot Storbritannia. Så den sammenhengen er ganske viktig.

Så til dagens temaer.

Først vil jeg komme inn på rapporten til arbeidsgruppen nedsatt under EFTAs faste komité, som jeg allerede har orientert utvalget om i april – og litt mer om hva som har skjedd siden. Denne arbeidsgruppen hadde som sin oppgave å vurdere EUs arbeid for å opprettholde det indre markeds konkurransekraft i møte med geopolitiske spenninger og eksterne utfordringer. Den har nå levert sin rapport, som jeg kommer tilbake til.

Så vil jeg orientere litt om hvor vi står i arbeidet med EUs forordninger om kritiske råvarer og nullutslippsteknologier, altså Critical Raw Materials Act, CRMA, og Net Zero Industry Act, NZIA. Når det gjelder begge disse rettsaktene, arbeider regjeringen med å vurdere deres EØS-relevans, hvilke konsekvenser det vil få for Norge å innlemme disse rettsaktene i EØS-avtalen, og hvilke tilpasninger som eventuelt vil være nødvendige.

Et tredje tema jeg ønsker å berøre, er status for avtalepakken om markedsadgang for sjømat og EØS-finansieringsordningene som skal forelegges Stortinget senere denne uken og den videre prosessen med landvise MoU-forhandlinger om EØS-ordninger med mottakerlandene.

Da går jeg tilbake til den første saken.

Jeg orienterte utvalget den 23. april om den norskledete EFTA-arbeidsgruppen, som har sett på hvordan tverrsektorielle EU-initiativer påvirker våre interesser som en del av det indre markedet gjennom EØS, og hvordan våre interesser best mulig kan ivaretas, altså EFTA-landene Norge, Island og Liechtensteins interesser, som tre av de 30 landene som inngår i EUs indre marked i en tid hvor det både skjer mye i det indre markedet, og hvor det også skjer mye i verden, hvor globaliseringen har gått i revers, og hvor samholdet innenfor vårt primære økonomiske fellesskap direkte derfor er viktig. Dette kan høres litt teknisk ut, men det er et helt sentralt tema i arbeidet med å håndtere videreutviklingen av EØS-avtalen og egentlig vårt felles medlemskap i et bredt indre marked.

Arbeidsgruppen leverte sin rapport til EFTAs faste komité i Brussel den 4. juli i år. Anbefalingene fra denne arbeidsgruppen vil bli fulgt opp i EFTAs faste komité i de tre EFTA- og EØS-landene og i EFTA-sekretariatet, og de vil også være en del av dialogen framover mellom EFTA- og EØS-landene og EØS-parlamentarikerne og de konsultative partene.

Jeg vil trekke fram noen av budskapene fra denne arbeidsgruppens rapport. EUs forståelse av det indre marked er som kjent i rask utvikling. Det indre marked ses nå i en mye bredere geopolitisk sammenheng. Det er et helt sentralt tema for EU å styrke det indre markeds konkurransekraft og motstandsdyktighet og samtidig redusere sårbarheter og risiko. Dette går rett inn i den diskusjonen som både vi og andre europeiske land har f.eks. om håndteringen av Kina, av hvordan de tre store vekstmotorene Kina, USA og EU/EØS skal forholde seg til hverandre, og hvordan arbeidet med «de-risking» skal skje.

Den geopolitiske utfordringen har direkte konsekvenser for vårt felles indre marked, som nå i stadig større grad framstår som mye mer enn et marked i tradisjonell forstand. Dette innebærer at tverrsektorielle EU-initiativ får direkte betydning for det indre marked samtidig som det ofte også inneholder elementer av handelspolitikk, industripolitikk, økonomisk sikkerhet eller fremmer overordnede politiske mål som grønn omstilling og digital omstilling. Dette gjør igjen skillelinjene mellom ulike politikkområder mindre skarpe, og det blir mer krevende for oss med vår tilknytningsform å se hvordan tverrsektorielle EU-initiativer berører våre interesser.

Disse nye initiativene er vanskelig å plassere i innarbeidede bokser for hva som er relevant og aktuelt for oss gjennom EØS-avtalen. Så vi trenger å oppdatere litt våre mentale kart og forstå hva som er EØS og hva som ikke er det og ta inn over oss denne utviklingen med et friskt blikk, ikke forankret i fortidens debatter, men mer i hva som faktisk skjer i den reelt eksisterende verden der ute.

Vi må sikre at vi ikke utilsiktet eller ufrivillig blir et tredjeland i det indre marked. La meg bare understreke at det ville vært et mye større problem i dag enn for 20 og 30 år siden, fordi den brede samarbeidende, globale verdenen man så for seg på 1990-tallet kom ikke, eller den var der og gikk igjen. Derfor er det ekstra viktig at vi er presise på hvor vi er innenfor og hvor vi eventuelt har utfordringer med å være det i forhold til det som nå skjer i EU og det indre markedet.

Det ville også være svært problematisk om vi utviklet andre standarder enn EU-landene og derfor ble stående utenfor EU-initiativer som har betydning for det indre markedet. Dette er en reell problemstilling, som vi må ta på stort alvor. Arbeidsgruppen har derfor flere anbefalinger som skal forhindre nettopp en slik utvikling.

Blant de sentrale anbefalingene er at vi tidligst mulig, tidligst mulig i prosessen, må forstå helhet og sammenheng i de tverrsektorielle EU-initiativene og rettsaktene. Vi må tidligst mulig forstå hvordan disse igjen påvirker eller kan være av betydning for det indre marked, og vi må, igjen tidligst mulig, forstå konsekvensene av at vi eventuelt ikke innlemmes i EØS, eller at vi ikke omfattes av slike initiativ – altså hva som er konsekvensene av å ikke gjøre noe.

La meg understreke at det er litt som om vi ser på disse tingene som en slags meny man velger fra. Så går det an å gjøre det ene og det andre valget, men det vil altså ha følgekonsekvenser av å velge bort deltakelse på områder som senere kan være viktig for oss i den litt tøffere geopolitiske og geoøkonomiske virkeligheten som preger oss. For eksempel: Får vi ulike standarder innenfor det indre marked? Blir vi mindre integrert i europeiske verdikjeder? Vil vi påføres administrative tiltak og omkostninger som EU-land ikke har? Vil det skape usikkerhet for norske aktører i det indre marked? Blir vi dermed et tredjeland?

Tidlig helhetlig forståelse av sammenhenger og konsekvenser må være både på overordnet strategisk nivå, altså inkludert i storting og regjering på horisontalt nivå, og på ekspertnivå. Og igjen, la meg understreke det: Det fins mye ekspertise på enkeltsaker, men det er viktig at både utvalget og regjering på tvers hele tiden har et tverrsektorielt blikk fordi EU tenker stadig mer tverrsektorielt og mye mindre i silo og tema for tema.

Vår rettesnor må selvfølgelig være EØS-avtalens formål, som er å sikre at vi hele tiden gjennom EØS-arbeidet er del av et mest mulig enhetlig indre marked. Det var det vi sluttet oss til, og det er da det indre markedet i rask utvikling som EØS-avtalen skal koble oss på, det vil si EØS-avtalen og de ca. 100 tilleggsavtalene vi har utviklet underveis.

Forvaltning, fagmiljøer og berørte parter i samarbeidet må jobbe tidlig, helhetlig og strategisk sammen, og virkninger av ikke-innlemmelse må klargjøres tidlig. Så kan tid og oppmerksomhet brukes på å finne gode løsninger og sikre at våre norske interesser og EFTA- og EØS-landenes interesser ivaretas på en best mulig måte.

Tidlig dialog mellom EØS/EFTA-landene og EU om hvordan det indre marked utvikles, er viktig for å bidra til et fortsatt velfungerende samarbeid i EØS. Alle parter i EØS-avtalen, også EU, har og erkjenner en felles interesse i å sikre at det indre marked utvikles mest mulig homogent med likeverdige konkurransevilkår for alle landene som er med i EØS. Dette er en tematikk som blir ytterligere aktualisert først av Letta-rapporten, som kom tidligere i år, og nå Draghi-rapporten, om konkurransekraft i det indre marked. Og dette vet vi allerede nå blir en sentral tematikk for den nye kommisjonen. Nå ble forslag til sammensetning av ny kommisjon lagt fram i går av EU-kommisjonens nåværende og kommende president Ursula von der Leyen.

På norsk side jobber vi aktivt i departementene, i direktoratene, øvrige berørte med å gjennomgå arbeidsgruppens hovedbudskap og anbefalinger. Og våre partnerland, Island og Liechtenstein, gjør akkurat det samme, og det er nær kontakt mellom våre regjeringer om oppfølgingen av dette. Det vil si at rapporten fra gruppen, som er ledet av Elisabeth Wallaas fra Norge, ble veldig godt mottatt blant våre EFTA-partnere.

EFTA-sekretariatet i Brussel strømlinjeformer nå sitt arbeid basert på arbeidsgruppens anbefalinger, og EFTAs faste komité vil regelmessig ta opp hvordan oppfølgingen gjennomføres. Jeg er overbevist om at dette er gode og nødvendige grep som vil styrke våre muligheter til å ivareta våre interesser på en god måte. Vi vil fra mitt ståsted bidra til en best mulig oppfølging av arbeidsgruppens anbefalinger. Vi ser dette også i sammenheng med oppfølgingen av Eldring-utvalgets rapport, som peker på nøyaktig de samme utfordringene. Det er faktisk en svært stor overlapp mellom Eldring-utvalgets rapport i Norge, som det også har vært interesse for i de andre landene, og Letta-rapportens og nå også Draghi-rapportens poenger. Men den arbeidsgruppen jeg nå snakker om, og som Eldring-utvalget har særlig fokus på, naturligvis, er hvordan vårt forhold berøres av det som skjer der ute.

Jeg håper også at de parlamentariske representantene til EØS, de konsultative partene og andre berørte vil engasjere seg i en bred og god oppfølging. Jeg vil understreke at jeg tror det er viktig å jobbe med helhet og sammenheng og ikke bare drukne i enkeltsaker. De er selvfølgelig viktige nok, men de må forstås i konteksten de inngår i.

Så går jeg videre til den andre saken. Når vi først snakker om tverrsektorielle rettsakter, vil jeg benytte anledningen til å snakke litt mer om Net Zero Industry Act og Critical Raw Materials Act. De to rettsaktene for kritiske råvarer og nullutslippsteknologi er en viktig del av EUs grønne industriplan. Kort fortalt er planen ment å sørge for økt produksjon og sikker tilgang på innsatsvarene som trengs for at EU kan nå sine energi- og klimamål. Dette skal gjøres helt konkret ved å gjøre det mer attraktivt å investere i grønn teknologi og kritiske råvarer i EU, slik at flere prosjekter iverksettes og produksjonen av disse varene øker.

Norge og norsk næringsliv påvirkes av dette gjennom vår deltakelse i det indre marked. Critical Raw Materials Act, CRMA, og Net Zero Industry Act, NZIA, har vært tema i Stortingets Europautvalg flere ganger fordi de er helt sentrale virkemidler for Europas grønne omstilling og for Europas økonomiske sikkerhet og konkurransekraft. Begge rettsaktene har nå trådt i kraft i EU. CRMA trådte i kraft den 23. mai og NZIA den 29. juni, så fra i sommer er de på plass i EU.

Den formelle EØS-prosessen med å avklare Norges posisjon til rettsaktene, er godt i gang. CRMA og NZIA er samtidig gode eksempler nettopp på tverrsektorielle og komplekse rettsakter. Siden i vinter har seks departementer vært involvert i arbeidet med NZIA og CRMA. Jeg har bare lyst til å understreke, helt i tråd med et sentralt poeng hos Eldring, at vi må begynne arbeidet før EU er ferdig, slik at vi reduserer en av kildene til etterslep fordi vi har jobbet tidlig og parallelt med arbeidet i EU. Det er likevel sånn at dette skal inn i EØS-arbeidet nå, men det er for å møte mest mulig forberedt.

En del av arbeidet går ut på å vurdere hvilke tilpasninger vi anser som nødvendige for eventuelt å kunne ta rettsaktene inn i EØS-avtalen. Vi gjør en grundig vurdering av spørsmål knyttet til lokalt selvstyre, myndighetsoverføring, konsesjonsprosesser, naturressurser og aktivitet på kontinentalsokkelen, for å nevne noe. Vi har kommet lengst med forordningen om kritiske råvarer, altså CRMA. Det skyldes at lovteksten ble publisert to måneder før NZIA og inneholder mindre krevende problemstillinger enn Net Zero Industry Act.

Net Zero Industry Act, NZIA, inneholder bl.a. et eget kapittel om etablering av CO₂-injeksjonskapasitet, altså CO₂-lagring. Vi arbeider for at norsk næringsliv skal ha de samme rammebetingelsene som sine europeiske konkurrenter, og at det skal være like vilkår i hele EØS-området for lagring av CO₂ fanget i Europa. Dette er et stort potensial for faktisk en næringsvei i Nordsjøen og Norskehavet, men det forutsetter selvfølgelig at vi er en del av det markedet som etter hvert vil oppstå for lagring av CO₂.

Bestemmelsene knyttet til CO₂-injeksjon reiser særlige spørsmål om EØS-relevans. Blant annet er de knyttet til et EU-politisk mål, og de vil gjelde på medlemsstatenes kontinentalsokkel. Det må vurderes hvordan vi skal håndtere dette ettersom vi ikke er bundet av EU-politiske mål, og fordi norsk sokkel ligger utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde, samtidig som dette er tematikk nært knyttet til nye norske næringer.

Regjeringen har sendt NZIA på offentlig høring med frist for innspill i midten av oktober. Nærings- og fiskeridepartementet vil i tillegg holde et informasjons- og innspillsmøte om de to rettsaktene innen kort tid for å orientere næringsaktører og andre interessenter om status for arbeidet vårt med de to rettsaktene. Samtidig ønsker vi ytterligere tilbakemelding på hvordan næringslivet forholder seg til innholdet i disse rettsaktene. Dette skyldes ikke minst at EU allerede har begynt å sette ut i livet innholdet i rettsaktene. Under CRMA har Kommisjonen allerede gjennomført en første søknadsrunde for dem som ønsker å bli strategiske prosjekter for kritiske råvarer. Kommisjonens søknadsfrist var 22. august, altså forrige måned. Norske bedrifter som oppfyller kriteriene, kan også søke i kategorien for prosjekt i tredje land, som det heter.

Nærings- og fiskeridepartementet har hatt møter med bedrifter fra både prosessindustrien og mineralnæringen som har søkt status som strategisk råvareprosjekt. Igjen vil jeg minne om at råvaretilgang og foredling av råvarer har blitt et mye mer strategisk spørsmål enn det var for bare få år siden, nettopp fordi det er en bred vestlig enighet om å redusere kinesisk og russisk dominans på disse feltene, som har vært veldig stor – enten det er ting som skjer i Russland, eller ting som skjer i områder som Kina har kontroll over, f.eks. i Afrika. Så dette er storpolitikk, men det er også sterkt knyttet til praktisk regelsett i Europa.

I neste omgang vil Kommisjonen kontakte norske myndigheter for vår godkjenning av eventuelle prosjekter i Norge, og vi vil naturligvis informere nærmere om dette, bl.a. på det kommende informasjonsmøtet.

Det beste vi kan gjøre for å unngå usikkerhet i næringslivet rundt CRMA og NZIA, er å sørge for en rask avklaring av Norges posisjon i de to rettsaktene i EØS-sammenheng, og vi er fullt klar over betydningen av god framdrift i vurderingsprosessen på både nasjonalt nivå og EFTA-nivå. Jeg vil holde utvalget løpende informert om det videre arbeidet. Det vil bli stor del av det europapolitiske arbeidet i månedene framover.

Så til avtalene om en ny periode med EØS-midler og markedsadgang for norsk sjømat. De ble endelig undertegnet i Brussel 12. september. Jeg minner om – som utvalget har vært informert om mange ganger – at vi ble enig med Kommisjonen før jul i fjor, i et møte som executive vice-president Sefcovic og jeg hadde i Brussel. Avtalen med Kommisjonen kom tidlig, men det har vært en lang og omstendelig prosess i EU opp mot EUs råd, medlemslandene, men vi har nå lykkes. Alle problemer ble ryddet av veien, og det ble underskrevet den 12. september. Og allerede denne uken, altså den 20. september, vil vi forelegge samtykkeproposisjonen for Stortinget. Jeg vil innstendig håpe at vi får til en rask stortingsbehandling, slik at vi fra norsk side kan gi grønt lys for anvendelse av avtalene.

Som vi har sagt mange ganger det siste året: Dette er viktig for å unngå tap av kontinuitet og kompetanse om EØS-midlene, og for å sikre rammebetingelsene for fiskeeksport og arbeidsplasser i fiskerinæringen, for dette er nært knyttet til markedsadgang, noe utvalget er vel kjent med.

Med en undertegnet avtale kan vi formelt starte individuelle forhandlinger med hvert enkelt av de 15 mottakerlandene om EØS-midlene. Norge, Island og Liechtenstein vil bidra med totalt ca. 3 268 mill. euro – eller 3,268 mrd. euro – i syvårsperioden 2021–2028. Etter dagens kurs er dette i overkant av 38 mrd. kr i syvårsperioden.

Erfaringen fra tidligere forhandlingsrunder viser at det kan ta tid å framstille rammeavtaler med mottakerlandene om innretningen. De første rammeavtalene vil trolig kunne ferdigforhandles i løpet av første halvår neste år, altså 2025, mens midler tidligst kan lysest ut i 2026. Samtidig skal vi ta den tiden vi trenger for å få på plass gode rammeavtaler.

EØS-midlene skal som kjent fremme og beskytte felles verdier, som rettsstat og demokrati. De skal fremme grønn omstilling, bidra til sosial inkludering, beredskap og motstandsdyktige samfunn. Samarbeid med internasjonale organisasjoner, som Europarådet, OECD og EUs byrå for fundamentale rettigheter, skal videreføres. Vi vil også fokusere på tverrgående hensyn, som fremme av kvinners rettigheter, likestilling og digitalisering. Verdier og standarder knyttet til demokrati og rettsstat står helt sentralt i EØS-midlene. I avtalen med EU om en ny periode slås det fast at alle programmer og virksomheter som finansieres av EØS-midlene, skal bygge på fellesverdiene, respekt for menneskenes verdighet, frihet, demokrati, likhet, rettssikkerhet og respekt for menneskerettighetene. Dette er verdier vi skal hegne om i prosessen.

Til slutt, før jeg avslutter og det åpnes for spørsmål og kommentarer, vil jeg si at når det gjelder spørsmål som har vært gjengangere i tidligere runder, nemlig CBAM, fornybardirektivet osv., er det fortsatt prosesser i regjeringen, så der har vi ikke noe nytt nå, men vi kommer selvfølgelig til utvalget så fort det er noe nytt å melde på de spørsmålene.

Jeg takker for oppmerksomheten og ser fram til spørsmål.

Møtelederen: Da vil jeg bare åpne med å si at når vi får saken om EØS-midlene og markedsadgang til behandling i Stortinget, er vi – som vi tidligere har diskutert – innstilt på å få til en så rask behandling som mulig. Første mulighet for å få referert saken i Stortinget er den 30. september. Hvis saken har passert statsråd før det, tar vi sikte på å gjøre det.

Ved forrige korsvei, i 2016, tok behandlingen, inkludert debatten, ca. fire uker. Vi har alle ambisjoner om å forsøke å få dette igjennom så fort som overhodet mulig, også fordi det er viktig for å kunne igangsette de individuelle forhandlingene med landene.

Jeg har to spørsmål før jeg slipper til de to andre som har tegnet seg. Det ene er spørsmålet rundt EØS-midlene. Hva er regjeringas forventninger nå til forhandlingene med Ungarn, gitt det som er linja Stortinget stilte seg bak om ikke å utbetale midler fordi man ikke kunne sikre en uavhengig behandling, eller uavhengig håndtering av sivilsamfunnsmidlene i inneværende runde? Hvordan opplever utenriksministeren at EU og Kommisjonen nå støtter opp om strengere kondisjonalitet? Dette er et tema som vi også tidligere har diskutert, og at Kommisjonen også ønsker å være tydeligere på kondisjonalitet generelt. Så hvilken støtte oppleves det å være fra Kommisjonen nå?

Det andre spørsmålet knytter seg til CRMA og NZIA. Utenriksministeren var inne på at CRMA er den enkle av de to, hvis man kan si det på den måten. Jeg har full forståelse for at det pågår prosesser, men Eldring-utvalget var veldig opptatt av at man måtte få tidlig avklaring av EØS-relevans. Så vidt jeg kan se på det bakgrunnsmaterialet vi har fått, er EØS-notatet for CRMA senest oppdatert for snart ett år siden, altså i november 2023, og det er foreløpig ingen avklaring av EØS-relevans. Det syns jeg begynner å bli ganske lenge siden. Og på NZIA er det, så vidt jeg vet, heller ikke utarbeidet et EØS-notat. Jeg vil gjerne vite litt om hvor prosessen står, for dette kan potensielt begynne å rulle ganske fort, og vi kan bli nødt til å avklare posisjonene veldig fort. Spørsmålet er hvorfor dette ikke er oppdatert på lang tid, og hvorfor det ikke finnes noe EØS-notat foreløpig på NZIA.

Da gir jeg ordet videre for spørsmål.

Bård Ludvig Thorheim (H): Takk til utenriksministeren for redegjørelsen. Egentlig tok komitélederen nå det spørsmålet jeg hadde om CRMA, men jeg vil utdype det at i og med at det problematiseres lite er det litt underlig at det ikke går an å få en raskere vurdering av EØS-relevansen, og også minne om de norske nasjonale interessene som står på spill. Vi har rekordmye leting etter mineraler i Norge fordi vi har nettopp de mineralene som trengs, og de er kommersielt interessante, men næringen venter på CRMA. Det er et veldig, veldig viktig signal. Og når det gjelder særlig Fensfeltet, er det snakk om å bryte et monopol som Kina har på de sjeldne jordartene. Det utgjør 98 pst. av det som eksporteres til Europa. Det er helt klart at Fensfeltet ligger veldig godt an til å bli et europeisk prosjekt, men det vil stille mye svakere så lenge Norge ikke implementerer CRMA. Det er en del konkrete nasjonale interesser som jeg føler står på spill her også, og jeg håper at det ikke er unødvendig tidsbruk på dette.

Sivert Bjørnstad (FrP): Takk for innledningen. Mitt spørsmål går også på CRMA, særlig knyttet til bærekraftig gjennomføring, som også omfatter respekt for menneskerettigheter og urfolks rettigheter, som Norge og de andre EFTA-statene har vært kritisk til tidligere – så vidt jeg forstår på grunn av tidsaspektet. Fristen for godkjenning av disse strategiske prosjektene har blitt utvidet noe, fra 24 måneder til 27 måneder. Realiteten i Norge er at vi ligger nærmere 270 måneder enn 27 måneder. Hvor realistisk er det for Norges del at man skal klare en frist på 24 måneder gitt det kravet om bærekraftig gjennomføring som er vedtatt?

Alfred Jens Bjørlo (V): Takk for den gode orienteringa. Først av alt er eg veldig glad for ikkje berre å høyre kva utanriksministeren seier om betydinga av å kome tidleg på i prosessane framover og kome seg på innsida på så mykje som mogeleg av det utvida samarbeidet vi ser i EU, og å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen til faktisk å kome inn over alt der vi kan kome inn, men eg opplever også at det ikkje berre er ord. Eg opplever òg når eg høyrer utanriksministeren, at det er eit ekte engasjement bak dette, som i alle fall eg er veldig glad for. Så eg trur ikkje det er utanriksministeren sitt engasjement det står på når vi på nokre område kanskje ikkje er heilt der vi bør vere når det gjeld desse tilrådingane.

Når det gjeld CRMA og NZIA, vil eg berre slutte meg til dei spørsmåla som har kome frå komitèleiaren og Thorheim. Det er enormt viktig for norsk næringsliv at vi kjem oss raskt inn. Det trur eg ikkje vi kan understreke nok.

Eg har eit anna spørsmål knytt til Walaas-utvalet sin rapport, som har som ei av tilrådingane for korleis vi kan kome tidlegare i inngrep og vere meir kopla på, at vi må leggje til rette tidleg for diskusjonar og vurderingar blant relevante beslutningstakarar og interessentar om strategiske spørsmål som nyinitiativ kan reise i samanheng med EØS-samarbeidet. Ministeren var inne på at no blir det infomøte om desse to rettsaktene som allereie er vedtekne i EU. Kan ministeren seie litt meir om korleis regjeringa i praksis vil leggje til rette for at vi breiare kan involvere interessentar i Noreg før det er teke avgjerd? Korleis kan vi greie å jobbe betre med det? Då tenkjer eg ikkje berre opp mot storting og oss som sit her, men breiare ut blant interessegrupper, at vi i praksis rett og slett kan bli ein del av debattane som går i EU, før det er teke avgjerd – sjølv om vi står i dette litt pussige utanforskapet enno.

Trine Lise Sundnes (A): Jeg har ikke et spørsmål, men heller en kommentar. Takk for en god orientering, utenriksminister. Jeg merket meg det du sa knyttet til EØS og de konsultative komiteene og det å engasjere seg i en bredere sammenheng. Da kan det være greit å vite at JPC-møtet i november skal være i Oslo, altså fellesmøtet med de europeiske parlamentarikerne. Mario Draghi er invitert. Han har foreløpig ikke svart. Jeg vet at det også går av gårde en forespørsel til utenriksministerens kontor om tilstedeværelse. Konkurransekraft og EU kommer til å stå på dagsordenen i de to dagene vi møtes i Oslo.

Jeg synes det var en veldig god orientering, og jeg er helt enig i at Draghi-rapporten kommer til å følges godt og tett av denne kommisjonen framover.

Une Bastholm (MDG): Takk til utenriksministeren for både analysen og en tydelig beskjed til oss også om å tenke mer tverrsektorielt og bidra til rask avklaring av Norges forhold til de ulike rettsaktene som kommer fra EU framover.

Et godt eksempel på det at vi trenger en rask behandling, er CBAM, så jeg vil gjerne tilbake til det. Kan regjeringen si noe om ambisjonen for framdrift og avklaring på Norges forhold til CBAM? Etter mitt syn begynner det å haste. Det er et veldig godt eksempel på en bred avtale som skal bidra til flere samfunnsmål samtidig, ikke minst klimamål og omstilling av både norsk økonomi og hele EUs økonomi.

Møtelederen: Jeg har ikke registrert flere, så da kan utenriksministeren få svare – vær så god.

Utenriksminister Espen Barth Eide: Takk for svært gode spørsmål som går rett inn i kjernen her.

La meg først, helt overordnet, si – og det er på en måte et felles svar på noen av spørsmålene her – at jeg tror det er overordentlig viktig at vi, AS Norge, storting, regjering, næringsliv, fagbevegelse og alle som bryr seg om dette, nå tar inn over oss at verden der ute, altså den store verden utenfor EU/EØS-området, er endret helt grunnleggende. Sikkerhetspolitikken er kommet tilbake med voldsom kraft. Vi er ikke lenger i en verden som går mot en slags universell globalisering. De vestlige økonomiene, både USA og Europa, litt sammen, men delvis hver for seg, er nå også veldig opptatt av nettopp å sikre tilgang til kritiske råvarer, kritiske teknologier og å ta ledelse i den grønne omstillingen, for det er stadig mer forstått – dette er også litt til Bastholm til slutt – det er stadig mer erkjent også i næringslivet at det er framtidens økonomi, og det gjelder å være en aktiv del av det tidlig, istedenfor å klamre seg til fortiden.

Dette er en generell beskrivelse av hvordan verden der ute ser ut. Det betyr at vi i Norge, og jeg vil si at det samme gjelder Island og Liechtenstein, nok i større grad må gå bort fra den litt tradisjonelle tenkningen om «oss» og «dem», med hensyn til EU og oss, og heller forstå at vi er et større «oss», et større «vi», som enten lykkes sammen eller mislykkes sammen i den skarpe konkurransen som kommer om alt dette, om råvarer, om teknologi, om grønn omstilling, om energiomstilling osv., med de andre vekstøkonomiene, altså den Kina-dominerte og den USA-dominerte.

Dette snakker den arbeidsgruppen jeg har presentert litt i dag, om, det snakker Eldring-utvalget om, som vi jo synes ble veldig bra og veldig tydelig på også de sammenhengene – og selvfølgelig, kanskje aller mest, Letta-rapporten og den helt ferske Draghi-rapporten. Så dette er i stor grad tema i Europa – Letta-rapporten heter jo nettopp «Much more than a market» – nemlig at det indre markedet er mye mer enn det, at det også er et sett av initiativer for å fremme økonomisk vekst, bærekraftig vekst, konkurransekraft osv. Dette berører oss både direkte gjennom EØS og utenfor EØS som sådan.

Derfor er det viktig å jobbe med EØS-relevans, for det er nå det legale systemet vi har, men det er også viktig å tenke tverrsektorielt og forberede oss på at en rekke spørsmål vil være både EØS-relevante og ikke EØS-relevante i samme pakke, fordi det er mange elementer, men at dette på EU-siden oppleves som helhet, for det er jo ingen i Brussel eller i medlemslandene som våkner om morgenen og tenker på EØS-relevans. De lager politikk for EU, og så er det vi som, i samråd med Kommisjonen, må vurdere hva som er EØS-relevant. Så det er et litt overordnet spørsmål.

Det det jeg sier nå, egentlig betyr, er at om en sak er EØS-relevant eller ikke, er ikke det endelige svaret på om det er viktig for Norge, for det er en rekke ting. Jeg tror CBAM, som Bastholm spør om, er et godt eksempel på det. LO og NHO var ute i går med en felles oppfordring om å få dette på plass. Det skjønner jeg godt, for det er faktisk kritisk avgjørende for smelteverkene på Vestlandet å vite om de skal være innenfor eller utenfor, fordi CBAM vil treffe dem uansett. Enten treffer de det på grensen inn til Norge, altså at vi er en del av et system som pålegger avgift på innsatsfaktorer utenfra inn i Norge, eller så må de rapportere på grensen inn til f.eks. Tyskland på hva som kommer fra utenfor Norge. Det som oppstår i Norge, er unntatt fordi vi er med i EUs kvotesystem, men det er klart at om man videreformidler noe som kommer fra utenfor Norge – og det gjør man jo veldig ofte, det er hverdagen til mange norske bedrifter – må man altså rapportere på karbonfotavtrykk og eventuelt få problemer ved grensen. Så dette må vi forholde oss til, og det er igjen et godt eksempel på at her er det ikke snakk om å velge om vi liker et tiltak fra EU eller ikke, vi må også vurdere konsekvensene av å ikke være med.

Når det gjelder det siste spørsmålet: Det jobbes det hardt med. Som jeg har sagt før: Jeg tror LO og NHO er helt «spot on» når det gjelder betydningen til norsk næringsliv. Så er det spørsmål som må avklares, fordi vi er i det indre marked, men ikke i EU som sådan, opp mot tredjeparter og slikt, men dette jobber vi med, med ønske om å få en raskest mulig avklaring. Det sentrale er at vi har dette avklart i god tid før CBAM virker i praksis. Det som er nå, er en slags testperiode uten at man betaler noe, men om ikke så lenge begynner dette å virke på ordentlig, og da bør vi ha avklart dette ganske tidlig. Da har jeg vært innom CBAM.

Så til – nå tar jeg det mer i rekkefølge – lederens første spørsmål: Vi har absolutt både notert oss og er enig i det utvalget og Stortinget har sagt om kondisjonalitet. Nå er det slik at først må man forhandle. Man begynner med å prøve å bli enige om hva man vil, og så vil eventuelt mange, og nå snakker jeg generisk, uten å nevne spesielle land – hvis det er noe man holder igjen på, er det egentlig en reaksjon på framtidig oppførsel, så man begynner jo ikke der. Det er ingen tvil om at problematikken rundt kondisjonalitet også vil bli viktig i framtiden, men her og nå åpner vi forhandlingene i god tro, og så tar vi det derfra.

Jeg ville bare forvisse utvalget om at budskapet er både kjent og delt, at vi på alvor må stå opp for de grunnleggende felleseuropeiske verdiene. Der er det vi mener, i veldig stor grad i tråd med det det store flertallet av EU-land og EU-institusjoner også mener, så vi er på ingen måte alene om det. Det er jo et universelt ønske om å sørge for at alle EUs medlemsland også står opp for de grunnleggende prinsippene som på en måte gjør Europa, for å si det slik.

Når det gjelder spørsmålene fra både lederen og flere om CRMA og NZIA: Igjen er jeg absolutt enig i at dette er store og viktige spørsmål som vil dominere månedene som kommer, når det gjelder vårt europapolitiske arbeid. Som sagt er vi allerede godt i gang, tidligere enn vanlig. Tradisjonen er jo at man egentlig begynner når EU er ferdig, og EU ble altså ferdig i sommer. Som kjent er sommeren slik at først har vi sommerferie, og når vi er ferdig med den, har EU sommerferie, så sommeren blir til sammen ganske lang i EØS. Men rett før sommeren ble de altså ferdig, og nå jobber vi, basert på det seks departementer allerede har gjort, med å komme videre med disse. CRMA er enklere enn NZIA – begge er viktige – og det har bl.a. å gjøre med at EØS-avtalen ikke uten videre gjelder for det som skjer på sokkelen, f.eks. Jeg kan i hvert fall forvisse utvalget om at vi ikke vil ha noen unødvendige forsinkelser.

Til Thorheim: Absolutt – det spørsmålet og den kommentaren er egentlig bare en illustrasjon på hvor viktig det er å forstå at den samtalen vi har løpende, ikke minst i dette utvalget, om vårt forhold til EU/EØS, må forstås i lys av de geopolitiske endringene som skjer der ute. Vi må tvinge oss til å huske på den sammenhengen, at vi ikke kan ha en slags lukket debatt om Norge og EU som ikke tar inn over seg hva som skjer i verden. Mye av det som skjer i EU, er en reaksjon på det som skjer i verden, og nettopp det å unngå at autoritære stater får kontroll over de innsatsfaktorene som blir viktigst i det tjueførste århundrets økonomi. Når vi går fra fossile råvarer til metaller, mineraler og sjeldne jordarter som de viktigste innsatsfaktorene i moderne økonomi, må man ha kontroll over dem.

Fensfeltet er et godt eksempel. I det hele tatt er det slik at det vi kaller den fennoskandiske halvøy, altså Norge, Sverige og Finland, er den delen av det vestlige Europa hvor det er mest tilgjengelige sjeldne jordarter – som faktisk ikke er sjeldne i det hele tatt, man må bare lete etter dem og finne dem. De er i stor grad i våre områder og i liten grad på det europeiske kontinent, mens det er veldig mye av det i Russland, for det henger jo på en måte sammen med den fennoskandiske halvøy.

Dette blir kjempeviktig. Skal vi både bidra til vestlig uavhengighet av autoritære stater og samtidig tjene penger selv, som er et veldig godt formål for oss nordmenn, er det viktig at vi er med på regelutviklingen når den skjer, og ikke kommer ramlende etter lenge etterpå, for våre kjære venner i Finland og Sverige sitter jo selvfølgelig ikke stille og venter på oss, for å si det høflig, og håper at vi skal lykkes i denne konkurransen. Så her gjelder det å være med i tide. Jeg minner også om at – litt utenfor dette utvalgets mandat – vi også er i en viktig diskusjon med USA om samme problematikk. Så jeg er helt enig i spørsmålets intensjon, og dette var et forsøk på svar.

Dette bringer oss også inn på spørsmålet om urfolk og arealbruk. Der kommer det nå om kort tid en naturmelding, som oppfølging av Kunming–Montreal-avtalen. La oss være helt ærlig på at et viktig politisk spørsmål både i Norge, i EU og i verden nå er hvordan man avstemmer behovet for ren energi, som krever areal, nye råvarer til ren teknologi, som krever gruvedrift, og areal og urfolksrettigheter, f.eks. Dette er problemstillinger som henger nøye sammen, og som på ingen måte er enkle. Hvis noen påstår at de er enkle, tar de feil, for det er de virkelig ikke. Dette har jeg jobbet en del med. Jeg nevnte at jeg skulle ha besøk av utenriksminister Lammy. Dette er for øvrig også noe han anbefalte i en tale han holdt i går på Kew Gardens, hvor han sa at klima og natur er det viktigste i utenrikspolitikken. Så det blir også en tematikk å snakke med dem om.

Takk til Alfred Bjørlo for hyggelige ord. Det er helt riktig at det er et genuint engasjement fra min side, men vi jobber også veldig på tvers i regjeringen for å ta dette litt utvidede perspektivet inn og prøve å levere ordentlig og grundig. Vi må ikke forhaste oss, men samtidig ikke ha unødige forsinkelser på noe av dette.

Takk også for kommentaren fra Trine Lise Sundnes. JPC i Oslo blir viktig. Det er veldig lurt å invitere Draghi. Jeg legger gjerne inn et ord, hvis jeg kan, om å få en anledning til at han skal komme. Vi hadde et veldig bra møte med Letta, som presenterte sin rapport, og som faktisk har brukt en god del tid på å tenke på hva dette betyr for EØS-området. Jeg håper vi kan gjøre noe lignende med Draghi.

Nå er det, som sagt, nettopp kommet en ny kommisjon, og når man ser på sammensetningen av den og hvem som prioriteres til hva, merker jeg meg f.eks. at «competition» er gitt til en «executive vice president», spanske Teresa Ribera, som kommer rett fra rollen som klima-, miljø- og energiminister i Spania og har vært ledende i arbeidet opp mot klimaforhandlinger og slikt. Det betyr at sammenhengen – og dette er ikke minst til Bastholm – mellom konkurransekraft og grønn omstilling blir veldig tydelig ivaretatt også i den neste kommisjonen, som jeg vil si ble seende mye bedre ut enn man kanskje kunne fryktet da det så ut til at ytre høyre og EU-fiendtlige krefter var på frammarsj ved Europavalget. Nå tror jeg det kan bli en ganske handlekraftig kommisjon som tar vare på mye av det som skjedde i forrige kommisjonsperiode, men med et enda større innslag av erkjennelse av geopolitikken og hvordan det henger sammen.

Da tror jeg at jeg har svart på alt. Hvis det er noen som føler at jeg ikke har svart, var det ikke meningen. Da får de bare nevne det om igjen.

Møtelederen: Jeg sitter og ser opp på skjermen for å identifisere om det er noen der som har rakt opp en hånd eller signalisert at de har spørsmål. Det ser det ikke ut til at det er. Det ser heller ikke ut til at det er noen andre i rommet som vil stille flere spørsmål, så da sier jeg takk til utenriksministeren – og lykke til med møtene i dag.

Da kan vi heve møtet.