Statsråd Jon-Ivar Nygård: Takk for muligheten til å komme
hit til Europautvalget og orientere om aktuelle EU/EØS-saker på
samferdselsområdet. Jeg vil begynne med den aktuelle situasjonen
i Europa, og så skal jeg deretter snakke litt om de aktuelle sakene
som er på vårt område, herunder et nytt initiativ på jernbane- og
mobilitetspakken på veiområdet.
Krigen i Ukraina
og energikrisen i Europa påvirker også samferdselsområdet. Det er
økt oppmerksomhet rundt beskyttelse av viktig infrastruktur, nye
transportkorridorer og militær mobilitet. Det er viktig med et europeisk
samarbeid om disse spørsmålene.
Forrige uke deltok
jeg på EUs uformelle transportministermøte i Praha. Ukraina var
selvfølgelig også et tema der. Jeg opplevde at det var en sterk
vektlegging av behov for solidaritet og samhold internt i EU og
med nære partnere. Ukrainas transportminister deltok også på møtet,
via en videolink fra Kyiv, og fikk spontanapplaus. Det er stor enighet
i EU om å utvide det transeuropeiske transportnettet, TEN-T, som
Norge er en del av, til også å omfatte Ukraina og Moldova.
Et viktig tiltak
er EUs Solidarity Lane-nettverk, som bidrar til transport av korn
og andre varer ut og inn av Ukraina. Norge deltar i dette nettverket,
og jeg er glad for at vi nå har godkjent donasjon av bromateriell
til Ukraina. Statens vegvesen følger opp dette arbeidet videre.
På EUs ministermøte
var det også et tema hvordan energikrisen påvirker det europeiske
jernbanesystemet. Det er ingen tvil om at situasjonen er alvorlig,
og at det er frykt for at vinteren nå kommer, selv om andre land
selvfølgelig er hardere berørt enn Norge.
Det er et mål for
oss og for EU å flytte transport fra vei til bane. Jernbanetransport
er ca. fem ganger mer energieffektivt enn dieseldrevet veitransport.
Dyrere strøm kan redusere jernbanens konkurransekraft og forsinke
denne utviklingen, så det er åpenbart en bekymring.
Det bringer meg
over til at det til tross for krisen er avgjørende, og også en del
av løsningen, at vi fortsetter å satse på grønn mobilitet. På transportområdet
er det flere viktige EU-forslag. Det er den store klimapakken, «Fit
for 55», som ble lagt fram i fjor sommer, og som nå er til behandling
i EU-systemet. Målsettingen er å sikre at EU når sitt forsterkede klimamål,
og vi følger disse forslagene nøye. Transportsektoren er nødt til
å levere for å kunne oppnå reduserte klimagassutslipp. Vi er særlig
oppmerksom på at det er vår nærmeste nabo, Sverige, som overtar
EU-formannskapet neste halvår, og som trolig da får i oppgave å
sluttføre forhandlingene om disse forslagene.
På transportområdet
foreslår EU for det første en revisjon av CO2-utslippsstandarder for personbiler
og lette varebiler. I praksis innebærer det forslaget at kjøretøy
med fossil forbrenningsmotor fases ut, og at nybilsalg for personbiler
innen 2035 utelukkende er nullutslippsbiler.
I Norge har vi
ambisiøse mål for innfasing av nullutslippskjøretøy. Vårt måltall
for nullutslippskjøretøy i Nasjonal transportplan sier at nye personbiler
og lette varebiler skal være nullutslipp innen 2025. Fra norsk side
støtter vi dette forslaget. Det vil være effektivt for å bidra til
utslippskutt fra transportsektoren, og det ser ut til at forslaget
vil kunne bli vedtatt om relativt kort tid. I tillegg har EU-kommisjonen varslet
at det trolig kommer et nytt forslag til CO2-standarder for tyngre kjøretøy
og busser innen utløpet av 2022.
For det andre har
Kommisjonen foreslått omfattende endringer i det nåværende direktivet
for infrastruktur for alternativt drivstoff, det såkalte AFIR-forslaget.
Det dreier seg i hovedsak om utrulling av ladeinfrastruktur for
elbiler. I forslaget ligger det bl.a. obligatoriske minimumskrav
for utrulling av tilstrekkelig ladeinfrastruktur for kjøretøy, krav
til datainnhenting og -deling og krav til betalingsløsninger og
brukervennlighet.
Det er liten tvil
om at Norge ligger godt an i europeisk sammenheng for å oppfylle
de foreslåtte kravene. Vi har over 3 000 offentlig tilgjengelige
ladestasjoner. Jeg mener det er i norsk interesse at vi kan kjøre
elbilene våre på et sammenhengende nett av ladestasjoner i hele
Europa, så den overordnete norske posisjonen er at vi støtter forslaget.
Det er særlig viktig med bedre brukervennlighet og informasjon.
Det skal være enkelt for alle å kunne bruke ladeinfrastruktur.
Her hjemme er regjeringen
i ferd med å avslutte arbeidet med en nasjonal strategi om hurtigladeinfrastruktur
for elektriske kjøretøy, og denne strategien vil omhandle mange
av de samme temaene som AFIR-forslagene regulerer. Det er viktig å
se hen til utviklingen i EU i vårt arbeid med en ny nasjonal ladestrategi.
På luftfartsområdet
har EU lagt fram det såkalte «ReFuelEU Aviation»-forslaget om å
innføre et felles omsetningskrav for avansert biodrivstoff og syntetisk
drivstoff fra 2025. Det forslaget ønsker Norge velkommen. Økt bruk
av bærekraftig flydrivstoff er essensielt for å redusere utslippene
fra luftfartssektoren, og det er selvfølgelig også helt nødvendig for
at vi skal kunne nå globale, europeiske og nasjonale klimamål. Norge
har siden 1. januar 2020 hatt et nasjonalt omsetningskrav på 0,5 pst.
avansert biodrivstoff for luftfarten, og vi var det første landet
i verden som innførte et slikt omsetningskrav. Her har vi altså
verdifulle erfaringer å bidra med inn mot EU.
Målene i EUs grønne
giv nås også ved et oppgradert, sikkert og miljøvennlig transportnettverk,
som er foreslått i revisjonen av retningslinjene for transeuropeisk
transportnettverk, TEN-T. Forslaget innebærer både reduksjon av
klimautslipp, fjerne flaskehalser, robuste og sikre nettverk og
bedre transporttjenester. Dette er et viktig forslag som vil legge
sentrale premisser for den videre utvikling av transportinfrastrukturen
i Europa. Fra norsk side følger vi den pågående prosessen i EU-systemet
nøye, og vi har kommet med flere innspill.
Også på jernbaneområdet
skjer det mye i EU for tiden. Det er flere initiativer på gang som
er en del av oppfølgingen av den grønne given. Vi følger dette tett
fra norsk side for å sikre at det nye regelverket ivaretar målsettinger
som vi har felles med EU. Det er selvfølgelig viktig at vi ivaretar
norske interesser i dette arbeidet, i tråd med føringene fra Hurdalsplattformen.
På enkelte områder
peker EU-kommisjonen på utfordringer de har i sentrale EU-stater,
men som vi ikke ser så tydelig her i Norge. Det gjelder særlig for
det pågående arbeidet med revisjon av lokførerdirektivet. Vi har
en velfungerende ordning med en førerutdanning som er en del av
det offentlige fagskolesystemet. Det er et attraktivt studium, og
aktørene i sektoren samarbeider godt om å stille ressurser til rådighet
til opplæring og praktisk øving på jernbanenettet. Vi har derfor tatt
kontakt med Kommisjonen for å beskrive vår modell og hvilke grep
vi har gjort for å få dette til. Særlig er det samarbeid mellom
myndighetene, arbeidstakerorganisasjonene og virksomhetene som er
vårt suksesskriterium. Det ønsker vi å holde fast ved, og vi forventer
å se et regelverksforslag som gjør det mulig å videreføre vår velfungerende
ordning.
EU har varslet
en ny regelverkspakke i 2023 som skal styrke godstransport på jernbane
og de grensekryssende forbindelsene for å øke jernbanens andel av
disse reisene. Som en del av denne pakken kan vi vente forslag som
legger til rette for bedre utnyttelse av kapasiteten på jernbanen,
revisjon av direktiv om vekter og dimensjoner og en revisjon av
direktiv om kombinerte transporter. Nye regler for billetteringsløsninger
er også varslet.
Et annet stikkord
for framtidens jernbane, kollektivtransport og trafikk er digitalisering.
MDMS, multimodale digitale mobilitetstjenester, er et område som
vi i Norge er veldig opptatt av. Gjennom Enturs gode løsninger for
digital infrastruktur har vi riksdekkende reiseinformasjonsdata
av høy kvalitet som kollektivaktørene kan benytte seg av. Våre eksperter
er i tett dialog med Kommisjonen for å forklare hvordan vår modell
og Enturs nasjonale digitale kollektivinfrastruktur er bygget opp.
Vi ønsker at dette skal kunne danne utgangspunkt for reguleringer
på EU-nivå.
Vi må også være
forberedt på at det kan komme nye reguleringer om tredjeparters
adgang til å selge billetter. Dette åpner opp for mange nye muligheter
for de reisende og kan medføre at vi må se helt nytt på hvordan
vi tilbyr kollektivbilletter for salg. Det må uansett være enkelt
å kjøpe billetter til kollektivreiser, men vi må sikre fylkeskommunene
og statlige myndigheters inntjening ved billettsalg.
Den norske jernbanen
er unektelig knyttet til det øvrige europeiske jernbanenettet også
når det gjelder forskning og innovasjon innenfor rammen av forskningssamarbeidet
Horisont Europa. Jernbanedirektoratet deltar aktivt som partner
i Europe’s Rail og samler hele den norske jernbanesektoren i et norsk
landslag. Vi får dermed et bredt engasjement for nye innovasjoner.
Når det gjelder
konkurranse på jernbane, har alle, inkludert EU, fått med seg at
konkurranse om persontogkontraktene ikke er vårt foretrukne virkemiddel
for et godt persontogtilbud. Regjeringen har, som dere er kjent
med, avlyst resten av konkurransene om persontogkontrakter, og Jernbanedirektoratet
jobber nå med direktetildeling av tilbudet på Østlandet. Siden den
nåværende betingelsesløse regelen om direktetildeling forsvinner
i 2023, er vi opptatt av at det også etter dette skal være mulig
for oss å direktetildele persontogkontrakter i Norge. Jeg mener
at det er et visst handlingsrom i regelverket som muliggjør videre
direktetildeling av persontogkontrakter. Ambisjonene i Hurdalsplattformen
er tydelig formidlet overfor de relevante kontaktene våre i EU-organene, og
vi ser fram til videre diskusjoner om rekkevidden av unntakene i
forordningen med tanke på hvordan de kan anvendes for norske forhold.
Jeg vil også si
litt om mobilitetspakken på veiområdet. Regjeringen mener det er
svært viktig for å bidra til ryddige arbeidsforhold i transportnæringen
å bidra til å bekjempe sosial dumping. EU vedtok 15. juli 2020 to
forordninger på veitransportområdet om henholdsvis regler om kjøre-
og hviletid for sjåfører, krav om fartsskrivere i kjøretøy og yrkes-
og markedsadgang i veitransportmarkedet, inkludert kabotasjeregler.
Disse ble tatt inn i EØS-avtalen 18. mars i år, og i april fremmet
vi en proposisjon for Stortinget med nødvendige lovendringer i vegtrafikkloven
og yrkestransportloven for å gjennomføre regelverket i norsk rett.
Det var nødvendig da å innhente Stortingets samtykke til innlemmelse
i EØS-avtalen. Stortinget behandlet denne saken i juni i år, og
jeg er glad for å kunne informere om at den nødvendige forskriftsendringen nå
har blitt vedtatt, og at de nye reglene vil tre i kraft 1. november.
Det innebærer bl.a.
for de tyngre varebilene i internasjonal transport, kjøretøy med
tillatt totalvekt over 2,5 tonn, at det blir innført løyveplikt.
Det betyr at det stilles krav om etablering i EØS-området, god vandel,
tilstrekkelig økonomisk evne og faglig kompetanse. Det vil si at
også kabotasjereglene gjelder for slik transport. På sikt vil det
innføres kjøre- og hviletidsregler og plikt til å ha fartsskrivere
i varebiler. Det kommer da fra 2026.
Videre stilles
det nye krav om hvordan transportforetakene organiserer sin virksomhet.
Arbeidsgivere skal legge til rette for at sjåføren skal kunne reise
hjem i løpet av en fireukersperiode. Kjøretøy i internasjonal transport
skal returnere til driftssenter i hjemlandet minst hver åttende
uke. Kabotasjereglene strammes inn. På godstransport kan det som tidligere
utføres tre oppdrag på syv dager, men det vil bli innført en frysperiode
på fire dager etter siste oppdrag der utenlandske kjøretøy ikke
kan utføre kabotasje i Norge.
Gjennomføring av
mobilitetspakken og kontroll og overholdelse av de nye reglene er
en vesentlig del av regjeringens nye handlingsplan mot sosial dumping
i transportsektoren. Denne handlingsplanen er viktig for regjeringen,
og den følger opp Hurdalsplattformen. Det blir dermed en milepæl
når handlingsplanen legges fram om kort tid.
Før jeg avslutter,
vil jeg også benytte anledningen til kort å informere komiteen om
at EFTA-landene er i ferd med å bli enige med EU om hvordan den
nye forordningen om det europeiske flysikkerhetsbyrået, EASA, skal
tas inn i EØS-avtalen. Jeg oppfatter at EU-siden er enig i vårt
syn, at det er viktig å få den nye EASA-forordningen inn i EØS-avtalen
så raskt som mulig, bl.a. fordi det utgjør rettsgrunnlaget for de nye
felleseuropeiske reglene om droner, i tillegg til om lag 60 andre
regelverk som venter på innlemmelse i EØS-avtalen. Den nye EASA-forordningen,
som er tredjegenerasjon av EASA-forordninger, må forelegges Stortinget
med anmodning om samtykke, og jeg kommer tilbake til Stortinget
når det er enighet med EU-siden.
Jeg vil avslutte
med at vi på transportområdet også jobber aktivt sammen med våre
nordiske kollegaer. Det er i norsk interesse å se nordisk samarbeid
og EU-arbeid i sammenheng, og Norge har som kjent formannskapet
i Nordisk ministerråd i år. Vår målsetting for transportområdet
er å etablere et kontinuerlig og konkret nordisk transportsamarbeid.
Jeg ønsker et Nordisk ministerråd for infrastruktur som bidrar til
en grønn transportsektor og økt mobilitet. Det vil jeg selvfølgelig
diskutere med mine nordiske transportministerkollegaer når vi møtes
i Fredrikstad 7. og 8. november – en liten hilsen hjem til slutt.
Statsråd Jon-Ivar Nygård: Tusen takk for det. Jeg skal etter
beste evne forsøke å dra gjennom det som ble tatt opp her.
Det er nok litt
for tidlig å si hvordan andre land i sum ser på det handlingsrommet,
men det er riktig at andre land har valgt å gå for direktetildeling.
Nederland er, så vidt jeg vet, vel det siste som nå holder på med
en sånn prosess, og det finnes da unntakshjemler som handler om
hvordan markedet ser ut i det enkelte land, mv. Dette er diskusjoner
som vi tar opp med andre EU-land når vi møter dem i ulike sammenhenger. I
første omgang konsentrerer vi oss nå egentlig mest om å utnytte
det handlingsrommet som ligger i den helt klare regelen fram til
25. desember 2023, hvor det ikke er noen tvil om at direktetildeling
kan gjennomføres. Det tas selvfølgelig opp av embetsverket vårt
i ulike diskusjoner som de møter i komiteer osv. på jernbaneområdet.
Vi diskuterer det med dem der.
Når det gjelder
kabotasje, oppfatter jeg at Moxnes egentlig refererte til turbuss-segmentet,
altså det som Danmark har gjort gjennom å regulere dette området
ved å definere kabotasje. Det som vi kommer til å gjøre, er å komme
med en handlingsplan mot sosial dumping. Den vil sannsynligvis bli presentert
denne uken. Da vil vi synliggjøre at vi også har tenkt å utforske
handlingsrommet her – hvordan vi kan definere det. Da finnes det
litt ulike varianter. Danmark har valgt en modell, Island har valgt
en annen modell, Frankrike har en tredje modell, så regjeringen
kommer til å vurdere de ulike alternativene og komme med et forslag
på det.
Når det gjelder
SJ og Go-Ahead, er utgangspunktet at regjeringen har sagt at de
inngåtte avtalene står, men vi har også vært tydelig på at vår politikk
på området er at vi går bort fra konkurranse. Det betyr at vi i
god tid før disse kontraktene løper ut, må ta en beslutning om hvordan
vi skal innrette oss for direktetildeling på de strekningene det
her er snakk om.
Med hensyn til
Solidarity Lane, som Schou var innom, har vi vurdert ulike mulige
måter å bidra på. Blant annet når det gjelder jernbane og jernbaneutstyr,
er det lite aktuelt fordi sporvidder og sånt setter noen begrensninger
for det. Det som har vist seg å være aktuelt for oss så langt, er
denne ordningen med å bidra med broer, som selvfølgelig også er
viktig. Nå har vi hatt noen egne utfordringer med broer også, men
det har fortsatt vært muligheter for å avse utstyr til Ukraina.
Vi vil vurdere det løpende, hva slags bistand vi kan gi framover, men
foreløpig er det det som er aktuelt.
Når det gjelder
kostnader ved CO2-kutt,
som Tybring-Gjedde er innom, er det sånn at for de forslagene som
jeg refererte til nå, ligger Norge allerede godt på innsiden av
EU-regelverket på de fleste områdene. Vårt regelverk, f.eks. på dette
med hurtigladestasjoner, er egentlig godt på innsiden av det som
foreslås fra EU-siden. Selvfølgelig er det sånn at når Norge iverksetter
tiltak, gjør vi våre egne utredninger av det, men jeg ser ingen
helt konkrete, store utfordringer knyttet til det som ligger her
nå. Vi har f.eks. allerede et innblandingskrav, i motsetning til
EU, sånn at vår kostnad for så vidt ligger der allerede. I utgangspunktet
ligger vi et skritt foran EU på mange av de områdene som jeg nå
nevnte.
Så var det Fylkesnes,
som spurte om ladestasjoner og geografiske krav. Der har vi fra
norsk side påpekt nettopp det poenget at vår befolkningstetthet
og vår struktur er annerledes enn i et mellomeuropeisk land. Vi
har påpekt det og har meldt det tilbake i den prosessen som har
pågått i EU. Vi har også tatt det opp med våre kollegaer i Sverige
og Danmark, og de har brakt det videre med seg – også med Finland
selvfølgelig, som har ganske lik situasjon som oss. Vi mener at
slik det ser ut nå, er ikke det regelverket som kommer i EU, noe
til hinder for det arbeidet vi bedriver. Vi ligger også der i forkant
og har egentlig en struktur som oppfyller det som EU nå går i retning av
på dette området.