Møtelederen: På dagsordenen står punktene som det skal redegjøres for, og jeg gir ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Stor kraft og stø kurs har preget EUs arbeid med grønn omstilling. Innsatsen har særlig vært rettet mot utarbeidelse av ambisjoner, overordnet regelverk og finansielle initiativ og mekanismer. Mesteparten av klima- og energirammeverket fram mot 2030 er nå vedtatt.

EU går nå inn i en fase med utarbeidelse av detaljert regelverk og forskrifter og gjennomføring av programmet og tiltak på EU-nivå. Målet er en vellykket omstilling fram mot et klimanøytralt samfunn i 2050. Det forventes at EU i løpet av de nærmeste månedene vil starte diskusjonen om klimamålsettingene for 2040, og det vil også ha betydning for Norge.

Norge er en del av det europeiske samarbeidet for grønn omstilling. Undertegningen av en grønn allianse mellom Norge og EU i slutten av april i år etablerte en ny og også viktig politisk ramme for et styrket samarbeid på klima, miljø, energi, industri, strategiske verdikjeder og også klimadiplomati. Vi er nå i en periode hvor den grønne alliansen fylles med konkret innhold basert på de relasjonene som allerede eksisterer. Det er etablert gode møterammer på administrativt nivå, og det tas løpende opp i politiske samtaler som vi har med EU-institusjonene og også med europeiske kollegaer.

Som en konkretisering av EUs grønne industriplan la Europakommisjonen fram to forslag til rettsakter i mars, noe jeg tidligere har omtalt i dette utvalget. De to er for det første forordning om nullutslippsindustri – Net-Zero Industry Act – og for det andre forordning om kritiske råvarer – Critical Raw Materials Act. De to forslagene diskuteres nå i EU, EUs råd og Europaparlamentet. Behandling av forslaget om kritiske råvarer har kommet aller lengst.

Rådet har fremmet sitt forslag til endringer, mens Europaparlamentet forventes å gjøre det samme i løpet av de nærmeste ukene. Det forventes for begge forordningene at det vi kaller trilogiforhandlinger, vil sluttføres senest i 2024. Dette er, som dere er kjent med, uformelle forhandlinger om regelverk mellom representanter for Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen i forkant av formell behandling i både Europaparlamentet og Rådet.

De to forslagene omfatter helt sentrale områder hvor Norge og resten av Europa må lykkes. Vi må lykkes både med å få til det grønne og det digitale skiftet, med å nå klimamålene, med å sikre verdiskaping og med å nå opp i den globale konkurransen.

Regjeringas grønne industriløft, som vi la fram i juni i fjor, har veldig mange fellestrekk med Europakommisjonens forslag til nullutslippsindustri. Utvalgte næringsområder er i stor grad de samme – som batterier, hydrogen, karbonfangst og -lagring og også vindkraft. Det dreier seg i stor grad også om kjente problemstillinger, som bl.a. kompetanseheving, økt innovasjon, raskere konsesjonsbehandling og målrettet bruk av næringsrettede virkemidler.

Norske innspill og kommentarer til de to første forslagene ble oversendt EU i juli, og vi arbeider nå, sammen med våre EØS- og EFTA-partnere, Island og Liechtenstein, om en felles EØS-/EFTA-kommentar til forslagene.

Når det gjelder nullutslippsindustri, deler Norge ambisjonen i forslaget om 1) å forbedre investeringsklimaet for europeisk industri i nullutslippsteknologi, og 2) samtidig å støtte et stabilt og regelbasert globalt handelssystem. Vi ønsker velkommen tiltak som fremmer effektive nasjonale godkjenningsprosesser. Samtidig må det være et realistisk tidsforløp for å kunne ivareta eksisterende krav til miljø, sosiale forhold, sikkerhet samt gode lokale konsultasjonsprosesser. Norge har understreket at hensynet til urbefolkning må ivaretas i disse prosessene, noe som er nedfelt i nasjonal lov og også i våre internasjonale forpliktelser.

Videre støtter vi bruk av miljøkriterier i offentlige innkjøp for å fremme produksjon av nullutslippsteknologier, og vi oppfordrer sterkt til utvikling av hele verdikjeden innenfor karbonfangst og -lagring.

Med hensyn til forslaget om kritiske råvarer støtter vi også der tiltak som fremmer en mer effektiv nasjonal godkjenningsprosess. Dette er også omtalt i den norske mineralstrategien. Likeledes må forslaget til tidsfrister og en strømlinjeforming av vurderinger og autorisasjoner være i samsvar med eksisterende krav til miljø, sosiale forhold og sikkerhet samt til gode lokale konsultasjonsprosesser.

Norge støtter tiltak for økt sirkularitet og bruk av ordninger for dokumentasjon av miljøfotavtrykk. Dette er viktige bidrag i retning av mer bærekraftig utvinning og produksjon av kritiske råvarer. Vi støtter bruk av miljøkriterier i offentlige innkjøp, også som en metode for å øke bruken av resirkulerte kritiske råmaterialer i industriproduksjonen.

Vi har også spilt inn at aluminium og syntetisk grafitt – ikke bare naturlig grafitt – bør inkluderes på lista over nøkkelråvarer for den grønne og digitale omstillingen og for å sikre strategisk autonomi i Europa. Aluminium er et muliggjørende materiale i det grønne skiftet. Vi mener det oppfyller kriteriene for å bli inkludert i lista.

Mens det globale tilbudet av aluminium forventes å holde tritt med etterspørselen, opplever produsenter av aluminium i EU veldig tøff konkurranse fra tredjeland. Dette kan øke importbehovet fra land utenfor EU/EØS. Syntetisk grafitt er prosessert materiale med et lite biprodukt fra olje som råstoff. Naturlig og syntetisk grafitt kan være erstatninger for hverandre og bør derfor behandles likt. Anodeproduksjon basert på syntetisk grafitt og fornybar energi i Europa vil redusere karbonavtrykket i batterier betydelig. – Og det er det det egentlig handler om, for dem som kanskje ikke har oversikt over alle de kjemiske prosessene i dette.

Møtelederen: Vi tar en lekseprøve etterpå i Europautvalget.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Det er kanskje en del av dem som brukte masse tid i elevrådet, som nå skjønner at man skulle brukt mer tid i naturfagtimen, for dette handler om Europas strategiske autonomi, og det handler om batterier.

De to forordningene er merket EØS-relevant fra kommisjonens side. På EØS-/EFTA-sida vil vi vurdere dette spørsmålet på vanlig måte.

Jeg ønsker også å informere om at EU har tatt initiativ til etablering av en klubb for kritiske råvarer, CRM-club. Denne råvareklubben, som den også kalles, skal bidra til bedre informasjonsflyt og koordinering mellom land for å styrke forsyningskjedene og sørge for diversifisering i tilgang på kritiske råvarer. Dette er en del av EUs bredere arbeid på kritiske råmaterialer. Tidspunktet for lansering er ennå ikke avklart.

Slik det avtegner seg vil klubben ha en uformell karakter og komplimentere andre fora. EU har invitert Norge til å delta i råvareklubben – noe vi selvfølgelig er veldig positiv til. Råvarer er et gjennomgående tema i de ulike partnerskapene og alliansene vi har med EU og andre europeiske land. Norsk tilnærming til råvareklubben må således ses i sammenheng med annet samarbeid vi har med EU og andre europeiske partnere. Deltakelse vil dessuten gi tilgang til en arena hvor også viktige land utenfor Europa forventes å delta.

Grønn omstilling er viktig også for transportområdet. Det er nå enighet i EU om transportforslagene i EUs store klimapakke, Klar for 55-pakken. Forslagene vil bidra til økt bruk av bærekraftige transportformer og drivstoff. Innsatsen dreies nå over på grønnere godstransport. EU la i sommer fram en ny regelverkspakke, som handler om lovforslag for vei og jernbane. Økt jernbanekapasitet og reduksjon av utslipp fra godstransport på vei er en forutsetning for å nå klimamålene i transportsektoren. Samferdselsdepartementet har disse forslagene til vurdering.

Så til et annet tema. Som justis- og beredskapsministeren redegjorde for i Europautvalget i mars i år, er det foreslått en regelverkspakke for reform av asyl- og migrasjonsområdet i EU. Medlemsstatene ble på ministermøtet i juni bl.a. enige om en felles holdning til reglene for asylprosedyrer og solidaritetsordninger som kan erstatte Dublin-forordningen. Norge er invitert til dette ministermøtet, men tilknytningsavtalen til Dublin åpner ikke for at Norge kan delta i selve forhandlingene. Norge vil bli bundet av delene som er relevant for vår tilknytningsavtale til Dublin. Vi bindes ikke av den forpliktende solidaritetsmekanismen. For denne legges det opp til at vi skal kunne delta frivillig. Vi vil måtte komme tilbake med en vurdering av konsekvensene for Norge. Først når regelverket er ferdigforhandlet kan vi vurdere om vi eventuelt skal delta i solidaritetsmekanismen.

Selv om ikke alle deler av forslagene i pakken er bindende for Norge, er alle parter tjent med at Europa har et felles samarbeid om kontroll av yttergrensene for å vise solidaritet med landene seg imellom. Rettsaktene i pakken må forhandles med EU-parlamentet før endelig regelverk foreligger, og målet er å komme til enighet tidlig i 2024.

Europaparlamentet og medlemsstatene oppnådde i juni enighet om regelverk for digitalisering av visum, og forslaget vil snart bli formelt vedtatt. Innen 2031 skal søknader om visum til Schengen-området innleveres i en felles europeisk søknadsportal på nett, og visum vil bli utstedt digitalt. Dette vil være veldig effektivt, og man vil unngå problematikk knyttet til forfalskning av visumetiketter, som vi ser en del av i dag.

Det er vedtatt at oppholdstillatelser skal ligge i den felleseuropeiske databasen for visum. Denne skal kobles sammen med de andre europeiske informasjonssystemene for grensekontroll, migrasjon og etterlysninger for å forenkle arbeidet med identifisering og vurdering av innreisevilkår. Justis- og beredskapsdepartementet vil framlegge en proposisjon for Stortinget for gjennomføring av disse.

EU-kommisjonen vedtok i juli i år en avtale om overføring av personopplysninger til USA. Beslutningen sikrer at personopplysninger enkelt kan overføres til amerikanske virksomheter som slutter seg til ordningen. Samtidig sikrer det at personopplysninger gis samme gode vern i USA som i EØS-landene. Beslutningen er svært viktig både for norsk næringsliv og for offentlige virksomheter da den bl.a. innebærer at amerikanske skytjenester igjen kan benyttes på en enkel måte. Beslutningen trådte i kraft i Norge samtidig med at den trådte i kraft i de andre EU-landene.

ESA har åpnet sak om de norske endringene i regelverket for innleie av arbeidskraft. Ifølge ESA bryter Norge EØS-regelverket om tjenestefrihet og vikarbyrådirektivet. Regjeringa er uenig med ESA i dette. Saken er i et tidlig stadium, og Arbeids- og inkluderingsdepartementet følger opp med svar til ESA innen fristen, som er satt til 19. september.

I en annen traktatbruddsak har ESA stevnet Norge for EFTA-domstolen. ESA mener at Norge feilpraktiserer vilkårene for å få dekket sykehusbehandling i andre EØS-stater. Norge har et eget nasjonalt grunnlag for behandling i utlandet, og denne ordningen kommer i tillegg til ordningen som følges av trygdeforordningen og pasientrettighetsdirektivet. Ifølge ESA er Norges nasjonale grunnlag for behandlinger i utlandet i strid med tjenestefrihet og trygdeforordningen. Regjeringa er ikke enig med ESA i at det er en slik konflikt. Berørte departementer samarbeider med Regjeringsadvokaten om tilsvar i denne saken.

Avslutningsvis ønsker jeg kort å orientere utvalget om status i forhandlingene med EU om en ny periode for EØS-midler og for markedsadgang for sjømat. Vi er i en god dialog med EU, men forhandlingene er også krevende. Fordi forhandlingene tar tid, risikerer vi nå et gap mellom dagens ordning for EØS-midler og en ny periode. Et mulig finansieringsgap vil kunne føre til tap av kompetanse, kontinuitet og også institusjonell hukommelse. Det vil etter min mening være uheldig. Samtidig er det viktig for oss at vi får en god og balansert avtale som ivaretar norske interesser.

Møtelederen: Takk for det. Da går vi over til spørsmål og kommentarer. Dere som sitter på Teams, må rekke en hånd i været. Da er det først Sverre Myrli.

Sverre Myrli (A): Jeg takker utenriksministeren for den interessante forelesningen i både fysikk og kjemi. Spørsmålet mitt dreier seg om nettopp det utenriksministeren redegjorde for: Critical Raw Materials Act og det veldig viktige arbeidet vi skal gjennom for å sørge for at vi utvinner mer av kritiske mineraler og metaller. Vi har gjort oss fullstendig avhengig av noen land som vi ikke bør gjøre oss fullstendig avhengig av, noe både EU-kommisjonen og NATOs generalsekretær har understreket gang på gang, og som regjeringen også sier i sin mineralstrategi, som ble presentert i sommer.

Det er veldig bra forslag, det som nå ligger i EU. Det er faktisk så offensivt at hvis lokale myndigheter er negative til mineralutvinning, sier Critical Raw Materials Act at hvis det er nasjonale interesser i å utvinne mineralene, skal det gå foran lokale vedtak. Det er jo litt problematisk, men samtidig understreker det hvor viktig det er at vi sørger for at vi får utvunnet mer av kritiske mineraler og metaller.

Spørsmålet mitt er rett og slett: Er Norge og EFTA med i det arbeidet, og er vi innstilt på å følge EU, det som måtte bli resultatet, når de er ferdig med behandlingen av forslaget?

Møtelederen: Jeg har tegnet meg selv til et par spørsmål, og det er egentlig innenfor samme tema som spørsmålet til Sverre Myrli.

Det ene gjelder som følger: Etter at Kommisjonen la fram Critical Raw Materials Act, har Rådet utvidet antall mineraler og egentlig gjort en del endringer som jeg forsto at Europaparlamentet skulle diskutere i går. Det ville vært interessant å høre litt om rapportene fra diskusjonen i parlamentet. Det kommer til å ha en viss betydning også for oss, for å si det sånn, for dette er et veldig godt og viktig initiativ.

Det andre er at statssekretæren i Nærings- og fiskeridepartementet før sommeren fortalte at Norge og EU skulle sluttføre arbeidet med sitt industripartnerskap om råmaterialer og batterier før sommeren. Så vidt jeg har forstått, er det fortsatt ikke påbegynt. Kan utenriksministeren si noe om status for det arbeidet, for det griper direkte inn i den diskusjonen vi nå har.

Jeg gir ordet til Tybring-Gjedde.

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Jeg har fire korte spørsmål.

Ikke uventet slutter Norge seg til absolutt alle klimatiltak som EU foreslår. Det har vi alltid gjort, og vi prøver å gå foran. Er det slik at disse klimatiltakene som EU nå vedtar, er helt uavhengig av hvilken økonomisk vekst som foregår i landene som blir berørt av disse klimatiltakene? Er det med andre ord slik at Asia, USA og andre kan stikke fra med økonomisk vekst og BNP-vekst, som gjør at vi faller bak, til tross for at vi tydeligvis har en god motivasjon?

Det andre spørsmålet er om utenriksministeren kunne nevne ett klimatiltak hvor vi ikke er med. Da ser jeg bort fra at vi er uenige om aluminium. Er det et tiltak vi ikke er med på?

Så har jeg et spørsmål om denne solidaritetsmekanismen, at vi ikke er forpliktet. Utenriksministeren sier imidlertid så at man vurderer det som en fordel at Europa er enig. Hvorfor er det en fordel? Det vil jo si at de som har kommet til Europa, vil søke det landet hvor det er best velferdsytelser, og det er Norge. Vi vil da få flere som kommer til Norge, enn til de landene som ikke har det, f.eks. Portugal eller andre land som har lavere velferdsytelser. Da vil jeg spørre: Hvorfor er det en fordel?

Så har jeg et spørsmål når det gjelder vikarbyrådirektivet. Hva er det konkret som ESA mener vi bryter? Hvilken politikk er det vi bryter med i vikarbyrådirektivet, og som Norge er uenig med ESA om?

Møtelederen: Da får Bjørnar Moxnes ordet – til det vi tror er riktig dagsordenpunkt.

Bjørnar Moxnes (R): Ja, vi får se, men vi starter iallfall med Net-Zero Industry Act. Jeg har først to spørsmål om det.

Det ene er om forordningen vil medføre at Norge må framskynde konsesjonsbehandling for vindkraftprosjekter eller lempe på kravene vi stiller for å gi den typen konsesjoner, altså på vindkraft.

Det andre gjelder at forordningen innebærer at EU setter et mål om å få på plass karbonfangst og -lagring på 50 millioner tonn CO₂ årlig. Hva vil det målet bety for Norges del? Antar regjeringen at med Langskip, som vel skal ha en kapasitet på 1,5 millioner tonn årlig, vil det være nok for å dekke Norges eventuelle del av forpliktelsen?

Så til asyl- og migrasjonsregelverket. Jeg hørte at vi ikke bindes av mekanismen, men at vi skal vurdere å delta når man har ferdigforhandlet reglene. Da er spørsmålet hvilke konsekvenser det i så fall kan få for Norge hvis man tilslutter seg den mekanismen frivillig.

Så har jeg et spørsmål om personopplysninger til USA. Det er om den amerikanske reguleringen og avtalen med EU åpner for at nordmenns personopplysninger kan utleveres til amerikansk etterretning, og å si fall regjeringens syn på det.

Til slutt et spørsmål om innleie: Vet regjeringen ca. når vi kan få en avklaring? Hittil har den prosessen gått ganske raskt fra ESA. Vet regjeringen om dialogen med ESA har avklart om det finnes en løsning eller en argumentasjonsrekke som ivaretar norske innleieregler, og som kanskje ikke var tydelig for oss da vi sendte det første svarbrevet? Hva er regjeringens plan hvis de lander på at innleieforbudet ikke er i tråd med EØS-avtalen og vikarbyrådirektivet?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Jeg trenger to minutter før jeg kan svare på spørsmålene.

Møtelederen: Det er helt i orden. Det var mange spørsmål på en gang. Da tar vi en kort teknisk pause.

Man tok en kort pause i møtet.

-----

Man gjenopptok møtet.

Møtelederen: Da er vi klar til første svarrunde. Det er tegnet flere på lista til etterpå, men vi begynner der. Vær så god, utenriksminister.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Jeg vil bare si at en del av disse svarene egentlig viser tilbake til innlegget, for prosessene er jo ikke ferdigstilt. Det å både predikere hva som kommer til å skje i framtida, og lage en plan for det hvis vi ikke skulle vinne fram, er for tidlig til at jeg kan si noe om det nå. Jeg sier det generelt til en del av svarene, for dette er jo en slags løypemelding på en del av de prosessene som vi har sammen med EU akkurat nå.

Når det gjelder Norges posisjon i tilknytning til råvarer og råvareklubben, som Sverre Myrli pratet om, er det viktig for oss at dette gjøres i samsvar med nasjonal miljølovgivning. Det vil bli tatt hensyn til fra vår side. Vi er også veldig opptatt av nasjonale og lokale konsultasjonsprosesser når det gjelder den typen utvinning, så det vil ikke føre til noen automatisk endring i det som er norsk politikk på dette området. Det er slik at de bestemmelsene som er lagt til grunn her, ikke får noen umiddelbare konsekvenser for hvordan vi behandler disse sakene på norsk side.

Når det gjelder kritiske råvarer og hva som ble sagt i Europaparlamentet i går, går de videre i forhandlingene. Det som er viktig for oss, er at de gir en tilslutning til at vi skal gå videre med dette, og det ble sagt i Europaparlamentet i går.

Møtelederen spurte også om Norge og EUs industripartnerskap når det gjelder batteri og råmaterialer. Det er en pågående prosess som statsråd Vestre deltar i på vegne av Norge.

Så spør Tybring-Gjedde om klima og om vi på sett og vis skal påta oss større forpliktelser enn andre land. Både EU og vi ser på dette som et stort vekstpotensial for europeisk industri på samme måte som USA også gjør det nå. De ser at her kan de ha mye å hente. Vi ser på det at vi bruker såpass mye penger på dette, som en mulighet til å fornye europeisk industri, og det er en fordel for Norge å være med på det.

Tybring-Gjedde spør om det er noen klimatiltak vi ikke er med på. Det finnes det nok sikkert eksempler på, men i og med at vi er gått inn i denne grønne alliansen, som også omfatter områder som ikke er en del av EØS-avtalen, tyder jo det på at vi mener vi har en interesse av å være med på mest mulig av det EU har. Jeg kan sikkert finne eksempler på det som jeg kan komme tilbake til – et eller annet tiltak som vi ikke vil være med på – men stort sett er vi med, og det er også grunnlaget for den grønne alliansen.

Når det gjelder solidaritetsmekanismen, fikk jeg spørsmål om det ut fra litt ulikt utgangspunkt – fra noen som ønsker kanskje en mer liberal tilnærming, og andre som ikke ønsker det – men jeg tror jo at det er en fordel for Norge uansett å ha den samme migrasjonspolitikken som EU-land. Skal man følge Tybring-Gjeddes argumentasjon? I en solidaritetsmekanisme er det jo slik at landene fordeler disse seg imellom basert på en nøkkel, og ikke basert på det landet man kommer først til. Det er det som ligger til grunn for disse sakene.

Både Moxnes og Tybring-Gjedde har spørsmål om ESA og innleie. Vi jobber med et svar, som dere kan få tilgang til. Det skal være klart 19. september, og det vil være Norges svar på det som er spørsmålene fra ESA.

Så kommer spørsmålene om vindkraft fra Moxnes. Det vi har gjort, er å spille inn det som er de norske posisjonene, og det er for tidlig å si noe detaljert om hva som blir resultatet av det.

Når det gjelder personopplysninger og hva vi gjør knyttet til samarbeidet med USA på dette området, er det ikke noen endring i måten personopplysninger deles innenfor Europa, og måten det gjøres med amerikanske myndigheter. Det er en videreføring av det vi gjør med Europa allerede, og ikke noen endring på dette området.

Moxnes hadde et spørsmål til som jeg ikke husker helt hva handlet om. Handlet det kanskje om industripartnerskap, batteri og råvarer? I så fall arbeider vi fortsatt med det.

Møtelederen: Da går vi videre på talerlista – først Alfred Bjørlo.

Alfred Jens Bjørlo (V): Takk for god utgreiing frå utanriksministeren.

Eg vil eigentleg følgje opp det spørsmålet Moxnes hadde om ESA-saka, om innleige av arbeidskraft. Eg fekk med meg at svarbrevet frå regjeringa er rett rundt hjørnet, men kan utanriksministeren seie litt meir om den vidare prosessen? Kva er ei forventa tidsline vidare i prosessen? Det hadde vore interessant å høyre litt meir om.

Den andre saka eg ville ta opp, er kanskje like mykje eit innspel som eit direkte spørsmål. Det er knytt til orienteringa om Net-Zero Industry Act. Utanriksministeren seier at det grøne industriløftet til Noreg er et tilsvar på det og har mange felles trekk. Den generelle tilbakemeldinga frå norsk industri har vore at ein er einig i at det er mange felles trekk og i same retning, men at vi enno ligg noko bakpå når det gjeld konkrete verkemiddel og avklaringar om støtte, og at det er kritisk i den situasjonen der det no bevegar seg så fort i EU. Eg antek at noko av dette kanskje vil bli klarare når statsbudsjettet kjem.

Det er likevel ei konkret sak eg gjerne vil leggje ekstra vekt på, og det gjeld sol og solindustri. Der er det no slik at vi i Noreg har den eine bedrifta utanfor Kina i den vestlege verda som produserer solwafere, nemleg NorSun i Årdal. Dei har no stoppa produksjonen og permittert alle sine tilsette på grunn av at Kina overstrøymer Vesten med billege produkt. Det er sjølvsagt ein veldig kritisk situasjon for bedrifta i Årdal, men eigentleg for heile Europa, det at vi no ikkje har produksjon utanfor Kina av solwafere, som blir viktig.

NorSun er ekstremt oppteken av å få dialog med og raske avklaringar frå norske myndigheiter om kva som er mogleg å få på plass av pakker for å sikre framtida. Det er spesielt kritisk når sol i prinsippet ikkje er prioritert som eit område i grønt industriløft, på line med hydrogen, batteri og andre ting.

Eg forventar ikkje noko direkte avklaring på det no, men eg ser på det som ei kolossalt viktig sak, ikkje berre for Årdal, men for heile den vestlege sjølvforsyninga av kritiske råvarer inn mot solenergi i tida framover. Eg vil sterkt oppmode om at ein jobbar godt med den saka.

Mari Holm Lønseth (H): Jeg har et spørsmål knyttet til asyl og migrasjon. Det er store utfordringer knyttet til migrasjon i Europa nå. Vi så senest i dag på NRK om de store utfordringene Italia opplever. Jeg er enig med utenriksministeren i at det er en fordel at man har et felles system for kontroll og registrering, for det vil eventuelt også kunne gå ut over oss på sikt om andre EU-land ikke har kontroll på migrasjonsstrømmene inn til Europa.

Det jeg egentlig tenkte å høre litt om, var denne solidaritetsmekanismen. Slik jeg har forstått at den foreløpig skal fungere, er det ikke nødvendigvis et pålegg om å ta imot migranter fra andre land, men man kan eventuelt betale en sum til EU i stedet for å ta imot migranter til eget land. Hvis man ser på den debatten som går i Europa knyttet til dette, har enkelte politikere fra enkelte land vært veldig kritisk til det. For eksempel har enkelte politikere fra Polen omtalt det som en bot man må ut med for ikke å ta imot migranter.

Jeg hører at utenriksministeren sier det kanskje er sannsynlig at dette kan være klart tidlig i 2024, men jeg lurer på om det er noen vurderinger knyttet til hvordan denne debatten videre vil forløpe i Europa, og hvilken sannsynlighet det er for at man klarer å komme fram til en felles solidaritetsmekanisme.

Tone Wilhelmsen Trøen (H): Takk for en god orientering.

Jeg har et kort spørsmål til utenriksministeren, og det er: Når antar man at Norges svar vil være klart når det gjelder den ESA-saken som omhandler pasientrettigheter i utlandet? Jeg forsto at den andre saken var veldig nært forestående, så jeg lurer litt på når man tror at man kan komme opp med svaret på denne saken, som jo har versert i veldig mange år.

Møtelederen: Da tar vi en til i denne runden, og det er Bjørnar Moxnes. Han hadde et spørsmål fra forrige runde som han vil gjenta.

Bjørnar Moxnes (R): Det stemmer, men først må jeg bare gi litt åtgaum til Alfred Bjørlo og hans spørsmål og innspill. Jeg stiller meg helt og fullt bak det. Det er veldig viktig når det gjelder wafere og produksjon av det i Norge og ikke bare i Kina.

Det spørsmålet jeg tenkte å ta opp på nytt, gjaldt Net-Zero Industry Act, nemlig at EUs mål er å få på plass karbonfangst og -lagring på 50 millioner tonn CO₂ årlig. Spørsmålet var hva dette målet vil bety for Norges del, og om regjeringen antar at kapasiteten på Langskip, som er anslått til 1,5 millioner tonn årlig, vil være nok til å dekke Norges eventuelle del av forpliktelsen på totalt 50 millioner tonn CO₂ årlig.

Møtelederen: Da setter vi en foreløpig strek der. Det er flere på lista, men først skal utenriksministeren få svare på dette – vær så god.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Kapasiteten på Langskip må jeg komme tilbake til, det er ikke en type kompetanse jeg har til enhver tid. Det er ikke nødvendigvis et spørsmål som er EØS-relevant, selv om vi samarbeider med andre europeiske land på dette området.

Når det gjelder helsebehandling i ESA, har Norge frist til 5. oktober for å svare ESA i akkurat denne saken.

Når det gjelder diskusjonen om asyl- og migrasjonspolitikk i EU, er frontene ganske sterke på dette området. Vi må ha stor forståelse overfor land som Hellas og Italia, som tar imot svært mange migranter. De er veldig opptatt av at dette er noe som bør deles på økonomisk – de tar et veldig stort økonomisk ansvar i dette – og det har vært situasjoner, bl.a. i Frankrike, hvor man har tatt imot en del som har bedt om opphold, og så har man bedt om at de som er tatt imot, deles mellom de ulike europeiske landene. Dette er et veldig polarisert område, men vi har en interesse av å stå sammen med de andre EU-landene om dette. Noen av disse skipene har vært norskregistrerte, og vi har interesse av et veldig sterkt internasjonalt rammeverk på dette. Vi er ikke bundet av denne solidaritetsmekanismen i dag, men vi har sluttet oss til den frivillig. Vi følger fortløpende med på hva som er diskusjonen på dette området, også fra EUs side.

Når det gjelder Net-Zero Industry Act, er det ganske mange nasjonale virkemidler Bjørnar Moxnes spør om, og det er gode spørsmål. Men dette er spørsmål om ligger på næringsministerens område, som handler om hvilke tiltak vi gjennomfører fra norsk side. Det er en diskusjon nå i USA når de legger fram IRA, som vil bidra til at deler av norsk industri kanskje kan tjene på at de flytter over til USA, for da er det mange virkemidler som de kan ta i bruk. Og så jobber EU med et motsvar på dette, og det må vi også gjøre fra norsk side. Dette er et spørsmål næringsministeren må svare nærmere på, og som kan bli klarere i forbindelse med statsbudsjettet i høst.

Så spørres det om ESA og tidslinje. Jeg har vært arbeidsminister før, og min erfaring er at den typen saker kan ta veldig lang tid. Vi har også vunnet fram når det gjelder ESA på flere av disse områdene, bl.a. da det gjaldt ID-kort. Det var en sak som tok veldig lang tid. Det jeg vet om tidslinja nå framover, er at vi har en svarfrist 19. september, og så skal ESA vurdere det og komme med merknader innen tre måneder etter at svaret er gitt. Så er det mulig at vi fortsatt er uenige og da går saken videre. Da er det umulig å se for seg hva som kan bli tidsplanen, men jeg tror vi kan legge til grunn at det kan ta tid.

Møtelederen: Da er vi klar for neste bolk, og da foreslår jeg at de som ønsker ordet, tegner seg under Birgit Oline Kjerstads spørsmål.

Birgit Oline Kjerstad (SV): Takk for utgreiinga. Eg har eit spørsmål knytt til forordninga om netto nullindustri. Der er det lista opp batteri, hydrogen, atomkraft og vindkraft. Kva posisjon har Noreg inn der med tanke på bølgjekraft og vasskraft? Målet med dette er sikker energiforsyning og berekraftige energisystem, og her er det store potensial for å utvikle vasskraft som er miljømessig akseptabel, og som kan bli ei balansekraft. Eg lurer på kva i alle dagar det er som gjer at ikkje dei investeringane som også er store, er tekne inn, og kva Norge gjer for å få gjort noko med det.

Og så har eg eit spørsmål knytt til migrasjon- og flyktningpolitikk. Når det gjeld desse tredjelandsavtalene, er det i Klassekampen i dag oppslag om at Tunisia har køyrt flyktningar ut i ein ørken utan mat og vatn. Eg føler ei veldig stor bekymring for at Noreg sluttar seg til tredjelandsavtala, der ein ikkje stiller strenge nok krav til korleis menneskerettane blir varetekne. Korleis handterer ein krav til tredjeland, og kva slags bidrag yter Noreg for at ein skal unngå slike forferdelege menneskerettsbrot det her er snakk om? Om ein har ei avtale, tenkjer eg ein er litt indirekte ansvarleg.

I bakteppet for det som skjer no med klimaendringar osv., les eg også at World Food Programme har stor svikt når det gjeld finansiering av mathjelpprogrammet. Er det eit tema som blir diskutert i dette? For desse flyktningane som flaumar inn over Europa, reiser ikkje frivillig – det er alvorlege ting som skjer der. Eg lurer på om Noreg tek opp dette med finansiering av naudhjelp i samtalene ein har med EU-landa.

Ingrid Fiskaa (SV): Då vil eg tilbake til kritiske råvarer. Utanriksministeren sa i eit tidlegare svar at det som gjeld konsekvensar for norsk mineralutvinning og gruveindustri, skal skje i samsvar med nasjonal miljølovgjeving og ikkje automatisk endra norsk politikk. Det hadde vore fint å få utanriksministeren til å seia litt meir om kva ho trur er konsekvensane av denne forordninga for råvareutvinning og mineralutvinning i Noreg. Vil det bli eit press for meir utvinning? Eg ser for meg det. Vil det i så fall gjera at regjeringa vil endra lovverket? Dette er saker som har eit høgt konfliktpotensial.

Møtelederen: Da gir jeg ordet til utenriksministeren for å svare på de to siste spørsmålene.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Det var et veldig viktig spørsmål om flyktninger i verden, for vi ser at det er ganske store bidrag til en del flyktningkatastrofer, men fordi matvareprisene øker, øker sulten i disse områdene. En ting er de som kommer seg til grensen, men jeg vil si at de aller mest sårbare, er de som oppholder seg i store flyktningkatastrofeområder, enten det er i Jemen eller andre steder. Da er solidaritetspotten vår et veldig viktig virkemiddel – ikke nødvendigvis fordi verdens bidrag har gått ned, men fordi matvareprisene og energiprisene har økt så dramatisk at det får store konsekvenser for dem som lever i sårbare flyktningsituasjoner. Der mener jeg Norge gjør mye, og vi kan sikkert gjøre enda mer. Da mener jeg solidaritetspotten er et slikt virkemiddel som gjør at folk som er i en sårbar situasjon, ikke skal rammes ekstra på grunn av prisene i matvaremarkedet.

Når det gjelder spørsmål om Net-Zero Industry Act, er en del av det nasjonal politikk, men det jeg kan si, er at bølgekraft ikke er omtalt. Når det gjelder hva Norge gjør på vannkraftområdet, er det et spørsmål som olje- og energiministeren nesten må svare nærmere på.

Når det gjelder tredjelandsavtaler med tanke på migrasjon, er det ikke enighet med EU om regelverket. Vi sitter ikke inne i disse forhandlingene og kan ikke redegjøre nærmere for det på det nåværende tidspunkt.

Så var det et spørsmål fra Ingrid Fiskaa om kritiske råvarer. Jeg har ikke noen grunn til å tro at vi skal endre norsk lovgivning på dette området, men det må nesten Nærings- og fiskeridepartementet svare konkret på når det gjelder hva som kan bli konsekvensen. Men jeg ser ingen umiddelbare endringer på dette området nå. Det er et ønske også for Norge – her har vi ganske mange offensive interesser for å selge norske råvarer, og det er stor interesse med tanke på hva vi kan bidra med når det gjelder det grønne skiftet. Men i alle slike saker vil det være nasjonal uenighet, og det vil det selvfølgelig også være i fortsettelsen. Men jeg vil argumentere sterkt for at vi har en strategisk egeninteresse av å bidra til at miljøutvinning foregår på en forsvarlig måte. Hvis vi sammenligner det som er norsk utvinning av råvarer og måten dette gjøres på i andre land, har vi en mye strengere lovgivning. Det kan føre til både at Europa blir mer motstandsdyktig og at det foregår innenfor mer miljømessig forsvarlige måter. Her vil det selvfølgelig være diskusjoner om ulike interesser i den nasjonale debatten – ikke bare i Norge, men også i veldig mange andre land. Det grønne skiftet er ikke gratis, det kommer til å koste, det kommer til å føre til at vi må har flere råvarer. Lokal energiproduksjon bidrar også til at man båndlegger en del arealer som er knyttet til produksjon av bl.a. solenergi. Her vil det være store diskusjoner i alle EU-land og EØS-land i tida som kommer.

Møtelederen: Da er vi gjennom sak nr. 2 på dagsordenen.