Møtelederen: Jeg
gir ordet til utenriksministeren.
Utenriksminister
Anniken Huitfeldt: For litt over en uke siden deltok jeg
på det halvårlige møtet i EØS-rådet. Der deltar tre utenriksministre
fra EØS/EFTA-sida, og fra EU-sida møtte Sveriges EU-formannskap
med europaminister Jessika Roswall og kommisjonens visepresident
Maros Sefcovic.
Med tre kvinnelige
ministre på EØS/EFTA-sida og en kvinne på EU-sida ble det på denne
måten en fin illustrasjon på at det er mange kvinner som har posisjon.
Det er knapt noe annet ministermøte jeg har vært på hvor det er
80 pst. kvinneandel.
Jeg påpekte dette
også i mitt innlegg på rådsmøtet. For oss er det helt normalt, men
vi kan ikke ta dette for gitt. Likestilling og likeverd er store
styrker i våre samfunn og noe vi må hegne om. Utviklingen i Polen
er en god påminnelse i så måte – og det vil jeg komme tilbake til.
På EØS-rådssida
gikk vi på vanlig måte igjennom vårt samarbeid. Både EU-sida og
vi på EØS/EFTA-sida er enige om at samarbeidet fungerer godt og
er nærere enn noe annet internasjonalt samarbeid mellom de to organisasjonene.
Det vises ikke minst i samarbeidet om håndteringen av Russlands
krig mot Ukraina.
Når det gjelder
arbeidet med innlemmelse av EUs rettsakter i EØS-avtalen, jobber
begge sider godt med å få inn både nye og gamle rettsakter. På det
seneste møtet i EØS-komiteen i april ble 142 rettsakter tatt inn.
Det er et veldig høyt tall. EU-sida er opptatt av at etterslepet
av gamle rettsakter skal ned, noe de tok opp i rådsmøtet. Og det
er et mål vi på EFTA-sida deler.
Når det er sagt,
forutsetter innlemmelse at vi er enige. Fra EFTA-sida understreket
vi dette. Noen saker må vi bruke tid på. Det gjelder under denne
regjeringa, som under foregående regjeringer. Det er beklagelig
at EU-sida internt ikke kunne bli enige om en EØS-rådsresolusjon
på dette møtet heller – noe jeg også tok opp i møtet. Situasjonen
skyldes at Ungarn blokkerer for enighet blant EUs 27 land, og det
svenske EU-formannskapet erkjente at det var en uønsket situasjon
for dem. Vi er enige om at vi uansett kunne slå fast at EØS-samarbeidet
er solid og er en styrke for begge sider. Jeg inviterte også til å
markere at det er nesten 30 år siden EØS-avtalen trådte i kraft.
La meg også nevne
til slutt på dette punktet at jeg tok til orde for framgang i forhandlingene
om nye EØS-midler og markedsadgang for sjømat. Våre forhandlingsledere
har berammet neste møte den 13. juni.
Så et annet tema:
Norge og EU undertegnet den 24. april den grønne allianse i Brussel.
Alliansen gir oss en ramme for partnerskap om verdikjedene for den grønne
omstillingen og for samarbeid på områder som klima og miljø, energi,
transport, bærekraftig finansiering og forskning.
Alliansen er hva
vi sammen med EU gjør den til.
Utenriksdepartementet
har etablert en arbeidsgruppe med deltakere fra de mest berørte
departementene. Arbeidsgruppa er allerede i gang med å følge opp avtalen.
La meg understreke
at dette ikke er ment som en vag intensjonsavtale, men skal føre
til konkret og relevant samarbeid. Det første arbeidsmøtet med EU
er forventet å finne sted før sommeren.
Så til oppfølgingen
av EUs grønne industriplan: Det er EUs tilsvar til USAs Inflation
Reduction Act, som også omhandler grønn omstilling, konkurransekraft,
økt selvforsyning og autonomi. EU behandler nå de to forslagene
til rettsakter jeg omtalte i dette forum i april. Det er forordninger
om kritiske råvarer, Critical Raw Materials Act, og nullutslippsindustri,
Net-Zero Industry Act. Begge har betydning for Norge og norske aktører,
enten de tas inn i EØS-avtalen eller ikke.
Forordningen om
kritiske råvarer spenner over hele verdikjeden av kritiske råvarer
for den grønne omstillingen, fra tilrettelegging for leting etter
mineraler til mineralproduksjon, prosessering, fordeling og resirkulering.
Forordningen om
nullutslippsindustrier er også ambisiøs og sammensatt. Målet er
å bygge opp mer konkurransedyktig industri i Europa.
EU arbeider nå
i et høyt tempo. Det gjør vi også med påvirkningsarbeid overfor
EU og utforming av norske posisjoner, som vi spiller inn i regelverksprosessen.
Nærings- og fiskeridepartementet
har holdt innspillsmøter med næringslivet og mottatt skriftlige
innspill. Berørte departementer drøfter forslagene. EUs høringer
pågår fortsatt, og høringsfristen har blitt noe forlenget. Vi vurderer
også forordningens økonomiske konsekvenser for Norge og hvordan
regelverket kan påvirke norske virksomheter, norsk forvaltning og
norske lover.
Hensyn til urbefolkning
må ivaretas i disse prosessene. Det er også viktig å få oversikt
over hvordan lokalstyret, utdanningssektoren og norsk naturforvaltning kan
bli påvirket.
Når det er sagt,
vil jeg understreke at vi kjenner områdene og tiltaksforslagene
godt fra før. Innholdet i regjeringas veikart for grønt industriløft
som vi la fram i juni i fjor, har mange fellestrekk med innholdet
i forordningen om nullutslippsindustri. Utvalgte næringsområder
er i stor grad det samme, som batterier, hydrogen, karbonfangst
og -lagring og vindkraft.
Det europeiske
markedet for solenergi utgjør nå 20 pst. av et raskt voksende globalt
marked. Solenergi er viktig for EUs plan om å avvikle avhengigheten
av russisk gass og olje, og den planen er som kjent REPower EU.
Også her har vi
et særlig fortrinn. Vi er Europas største produsent av silisium,
og vi har flere aktører som bygger solkraftverk i Norge og internasjonalt.
Så norsk kompetanse og den norske modellen utgjør fortrinn på dette
området.
Mange av Europakommisjonens
forslag til løsninger er de samme som vi fremmer. Det gjelder bl.a.
kompetanseheving, økt innovasjon, raskere konsesjonsbehandling,
med mer målrettet bruk av eksisterende næringsrettede virkemidler.
Regelverkforslagene dekker områder der Norge og resten av Europa
må lykkes, både for å få til det grønne skiftet, for å nå klimamålene
og for å nå opp i den globale konkurransen.
Den 8. februar
2022 presenterte EU-kommisjonen et lovforslag om mikrobrikker, European
Chips Act. Formålet er å styrke Europas konkurranseevne og sikre selvberging
hva gjelder både teknologi og anvendelse av det som kalles halvledere.
EU-institusjonene er nå blitt enige om finansieringen, og det er
forventet at loven blir vedtatt i sommer. Vi vurderer nå forslaget.
Kostnadene ved
deltakelse i Chips Act er for en stor del allerede dekket gjennom
bidrag til EU-programmene Horizon Europe og Digital, hvor Norge
allerede deltar. Eventuell innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen vil
imidlertid kunne ha økonomiske og administrative konsekvenser.
Kommisjonen vedtok
tidligere i vår et forslag om revisjon av selskapsretten. Formålet
er å øke tilgjengeligheten av oppdatert offentlig informasjon om
selskaper samt redusere byråkrati gjennom økt digitalisering. Flere
av initiativene EU ser på, finnes allerede her i Norge.
Digital dialog
mellom næringsliv og offentlig sektor er i Norge basert på fellesløsninger
som gjør at befolkningen får mer enhetlige tjenester på tvers av
forvaltningen. To slike norske fellesløsninger er Enhetsregisteret
og Altinn.
Når andre EØS-stater
nå arbeider for å få på plass liknende løsninger, vil norske aktører
i større grad kunne samhandle med andre aktører i EØS, og det vil
lette den digitale dialogen og kan bidra til at norske aktører får
tilgang til mer oppdatert selskapsinformasjon i andre EØS-land.
Da Russland invaderte
Ukraina i fjor, ble det raskt besluttet å suspendere Russland fra
Østersjørådet. Det var på samme måte som Barentsrådet, noe som grodde fram
etter 1990 for å inkludere landene i Østersjø-regionen, også Russland,
både økonomisk, politisk og på andre områder.
Sist sommer satte
det tyske formannskapet i gang en refleksjonsprosess om Østersjørådets
videre arbeid uten Russland. Konklusjonen på dette arbeidet fikk
vi sist uke da vi møttes på ministermøtet i Wismar i Tyskland.
Felleserklæringen
fra møtet er tydelig på at vi i Østersjørådet skal fortsette vår
støtte til Ukraina og deres kamp for frihet. Samtidig må vi samarbeide
for at Russland gjennom internasjonale mekanismer stilles til ansvar
for sine handlinger. Russlands krig har konsekvenser for sikkerheten
i hele Østersjø-regionen. Dette betyr at vi sammen må ha veldig
god sivil beredskap, og vi må beskytte vår felles infrastruktur
og sikre energisikkerhet og forsyningssikkerhet i regionen.
Som observatørland
til Østersjørådet har også Ukraina mye å lære oss når det gjelder
motstandskraft og besluttsomhet. Den geopolitiske situasjonen har styrket
betydningen av regionalt samarbeid og samhold i hele Østersjø-regionen.
Det omfatter bl.a. felles mål om klimanøytralitet, der Østersjø-regionen
kan bidra med utbygging av fornybar energi.
Vi samarbeider
også når det gjelder Ukraina og i saker vi ble enige om i Wismar.
Det betyr at vi fortsetter arbeidet, og at det i Østersjørådet er
viktig arbeid som står foran oss.
Som vi har diskutert
tidligere her i utvalget, er utviklingen i Polen bekymringsfull.
Vi ser et Polen som utvikler seg i stadig mer illiberal retning,
og den sittende regjeringa utfordrer helt grunnleggende elementer
i det europeiske samarbeidet. De utfordrer særlig en felles europeisk
rettsorden, presset øker mot frie medier, ytringsfrihet, sivilsamfunn
og LHBTI-personer. Den allerede snevre adgangen til abort er nå
ytterligere strammet inn. Samtidig er Polen den klart største mottakeren av
EØS-midler. Programsamarbeidet favner bredt, og utviklingen i Polen
øker risikoen for de ulike programmene. Det har derfor vært nødvendig
å se nærmere på samarbeidet med Polen under EØS-midlene. Dette varslet jeg
i min redegjørelse om EU/EØS-spørsmål til Stortinget i november
2021.
I 2022 ble alle
programmer under EØS-midlene i Polen gjennomgått. Gjennomgangen
viste at det er grunn til å følge enkelte sektorer særlig nøye.
På bakgrunn av dette ble det foretatt ytterligere eksterne gjennomganger
av kulturprogrammet og innenriksprogrammet. Disse gjennomgangene
er nå fullført, og de har positive resultater. De konkluderer med
at programmene ivaretas i tråd med gjeldende avtaler og regelverk,
og at risikoen håndteres tilfredsstillende. Programmene følges fremdeles
tett, og nødvendige tiltak iverksettes ved behov.
Norge skal til
enhver tid sikre at EØS-midlene forvaltes i tråd med regelverket
og også de verdiene som midlene bygger på. EØS-midlene vil forbli
et viktig verktøy for vårt bilaterale forhold til Polen.
Møtelederen: Takk for det.
Da er det åpent for spørsmål eller kommentarer til utenriksministerens innledning.
Jeg gir ordet til Bjørlo.
Alfred
Jens Bjørlo (V): Takk for ei god orientering. Eg har to spørsmål.
Det eine er om eg oppfattar utanriksministeren rett i det ho seier
om at ein ikkje har kome til ei semje om ein felles protokoll frå
samarbeidsmøta mellom EU og EFTA, dvs. møta om EØS-samarbeidet.
Skuldast det at Ungarn blokkerer på EU-sida? Er det det som gjer
at ein ikkje kjem fram til felles protokollar, eller er det andre,
større usemjer som gjer at ein ikkje greier å bli einige om felles
sluttprotokollar? Det var det eine spørsmålet.
Det andre går
litt meir på det overordna. Det er no veldig mange prosessar som
svirrar i lufta. Det er grøn allianse, det er grønt industripartnerskap,
og det kjem rullande nye rettsreglar på klimaområdet med Net-Zero
Industry Act og Critical Raw Materials Act, som regjeringa vurderer
om er EØS-relevante, og om ein vil ta opp i EØS-avtala. Samtidig
ligg vi etter på ein del anna klima- og miljøregelverk som vi heller
ikkje har avgjort om vi tek inn i norsk lov. Er rekkjefølga tilfeldig,
eller er det sånn at det no må sorterast – at vi må ha ei meir heilskapleg
tilnærming til kor store delar av den samla EU-pakka om miljø og
grøn omstilling vi tek inn? Kan vi f.eks. hoppe rett inn i Net-Zero
Industry Act og seie at vi tek han inn, utan at vi har teke inn
forutgåande regelverk på området? Det er kanskje eit litt vagt spørsmål, men
det er noko med å få tak på samanhengen i alt som skjer no, og korleis
vi handterer det i EØS – at ein ikkje berre sit og vurderer eitt
og eitt nytt initiativ frå EU.
Møtelederen: Da
har jeg tegnet meg selv til et par spørsmål.
Det ene dreier
seg om IRA, Inflation Reduction Act. Det hadde vært veldig fint
hvis utenriksministeren kan si noe om hvordan framdriften i diskusjonene
mellom EU og USA nå går, og hva som oppleves å være mulighetsrommet
for at også tredjeland tas inn.
Det andre knytter
seg til gjennomgangen av EØS-midlene og Polen. Det er bra at gjennomgangen
viser positive resultater på de områdene man har sett ekstra på,
men jeg skulle gjerne likt å høre utenriksministeren si noe mer
om hvordan oppfølgingen har vært av de kommunene og regionene som
erklærte seg såkalt LHBTI-frie. Flere av disse kommunene og regionene
endret tilsynelatende politikk i den forstand at de trakk tilbake erklæringene,
men vi var jo rimelig skeptiske til om det innebar en politikkendring,
eller om det bare var en kosmetisk endring. Hvis utenriksministeren
kan si noe om det, ville det vært veldig nyttig.
Da er det Une Bastholm.
Une Bastholm (MDG): Takk
for orientering om litt ulike tema. Når det gjelder grønn omstilling
og samarbeidet der, er det spesielt spennende hvordan Norge lander
på CBAM, som er en veldig viktig mekanisme for å få til mye av den
andre klimapolitikken i EU som Norge skal være en del av. Jeg lurte
på om utenriksministeren kunne si litt mer om status på det arbeidet
– om Norge har avklart om vi mener den er EØS-relevant, og om det
er noe dialog med EU når det kommer til denne mekanismen for karbongrensejustering?
Per Olaf Lundteigen (Sp): Takk
for orientering. Det gjelder de to forordningene, om netto null-industrier og
om kritiske råmaterialer, om utenriksministeren kunne utdype nærmere
om det skal vurderes til å være innenfor eller utenfor EØS-avtalen.
Kunne utenriksministeren utdype nærmere hva som er regjeringas vurderinger
i dag, om det er innenfor eller utenfor, hva som eventuelt er tidsplanen
for å innlemme det, og hvordan dere ser på det med tanke på avgivelse
av suverenitet?
Ola
Elvestuen (V): Mitt spørsmål er litt i forlengelsen av de
andres, også det fra Bjørlo. Det er én stor sak som ligger i regjeringen,
og det er den fjerde energimarkedspakken. Vi venter på REPowerEU.
Der er det en voldsom regelverksutvikling som vi trenger å implementere.
Mitt spørsmål er: Er det noen avklaring i regjering om den fjerde
energimarkedspakken, og vil den ligge i veien for at vi kan ta inn
de andre direktivene, beslutningene og regelverkene som kommer med
REPowerEU?
Møtelederen: Jeg har ikke
tegnet flere, så da skal utenriksministeren få svare.
Utenriksminister
Anniken Huitfeldt: Når det gjelder protokollene, skyldes
det ene og alene at Ungarn blokkerer, men det hindrer for så vidt
ikke samarbeidet rent konkret, for alle de andre EU-landene er enige
om å fortsette dette og om at samarbeidet fungerer veldig bra som
det gjør.
Når det gjelder
grønn allianse, er det mer på et overordnet plan. Vi må gå konkret
til verks og se hvordan vi på de ulike områdene bidrar til at det
får konkret gjennomslag. Det er ikke sånn at alt henger sammen.
Det var flere spørsmål om det – om vi måtte gjøre det ene først, og
så skjer det andre etterpå. Det er ikke sånn. Grønn allianse handler
både om at vi kan levere energivennlige løsninger, og om det spørsmålet
som Lundteigen er inne på, når det gjelder å få adgang og hva vi
kan bidra med av sjeldne mineraler og ulike mineraltyper.
På mineralområdet
er problemet først og fremst at vi er engstelige for å bli stående
utenfor, bl.a. når det gjelder USA og adgangen til det amerikanske
markedet, for de er jo opptatt av å være selvforsynt på en del kritiske mineraler.
Vi mener at vi har veldig mye å bidra med. Jeg tror rett og slett
at jeg skal gjøre det jeg kan overfor EU-sida, for å bli en del
av deres avtale. Det er ikke sikkert vi får det til, men jeg skal
gjøre det jeg kan for å få det til. Det handler også om hva man
gjør på amerikansk side. Der tror jeg regjeringa og Stortinget må
jobbe sammen, også mot den amerikanske kongressen – for det er ikke bare
den amerikanske regjeringa som bestemmer det – for så langt det
er mulig å få besøkt amerikanske folkevalgte, legge fram det som
er Norges sak, og hva vi egentlig kan bidra med. Vi har veldig mange
mineraler som er viktige for USA, og det er ingen grunn til at vi
ikke skal ha adgang til det amerikanske markedet på samme vilkår som
EU når det gjelder aluminium, at vi skal påføres en ekstra toll.
Min frykt er at det kan gjelde på flere områder, og det er her vi
må jobbe sammen, både når det gjelder EU, for å forsøke å bli en
del av deres avtale – det er ikke sikkert vi får det til – og når
det gjelder USA.
Når det gjelder
EØS-midlene og LHBTI, dreide det seg ikke først og fremst om konkret
diskriminering i disse kommunene, men at de hadde erklært seg som
såkalt homofrie soner. Bare det i seg selv, den politiske erklæringen,
sier veldig mye om de holdningene som er til stede i de enkelte
kommunene. Det vi gjør, er å jobbe med sivilsamfunn og å styrke
det og deres rolle. Det er den måten vi kan jobbe på. Veldig mye
av EØS-midlene går nettopp til dette.
Når det gjelder
CBAM, som det var et konkret spørsmål om, er det ikke noe nytt å
melde om det annet enn det jeg hadde på forrige møte. Vi må ta stilling
til flere sider av denne fra regjeringas side, og EØS-relevansen
er et av de spørsmålene. Dette var noe finansministeren snakket
om forrige gang. Jeg har ikke noe nytt å melde på det området, heller
ikke når det gjelder EUs fjerde energimarkedspakke.
Da tror jeg at
jeg har svart på alt.
Møtelederen: Da er det åpning
for flere spørsmål hvis det skulle være det. Jeg gir ordet til Bastholm.
Une Bastholm (MDG): Det
var litt interessant med de spørsmålene om rekkefølgen som kom fra
den andre siden av bordet her – om arbeidet med fjerde energimarkedspakke
hindrer eller forsinker annet arbeid, eller om dette er noe som
kan skje litt mer organisk. Kunne utenriksministeren svart litt
mer på det, som jeg opplevde også var en del av spørsmålet?
Per Olaf Lundteigen (Sp): Jeg
følte også at jeg fikk et ganske beskjedent svar på mine tre spørsmål,
så om utenriksministeren kunne utdype det, hadde det vært fint.
Hårek
Elvenes (H): Island er medlem av østersjøsamarbeidet. Kan
det være aktuelt å knytte til seg nye land med mer perifer tilknytning
til Østersjøen enn i dag, i lys av hvordan situasjonen har utviklet
seg både i det området og i Europa for øvrig?
Møtelederen: Jeg
slenger på et lite oppfølgingsspørsmål til det med polske kommuner
og regioner. Spørsmålet dreide seg ikke om samarbeidet vi har med sivilt
samfunn, men mest om norske myndigheter nå er trygge på om man kan
fortsette støtten til disse regionene og kommunene, som ble stoppet,
på grunn av at disse erklæringene er trukket tilbake. Gir det nok
trygghet for at man kan fortsette samarbeidet, eller ikke?
Jeg har ikke registrert
flere, så da setter vi strek. Utenriksministeren kan da få svare.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Kunne du gjentatt spørsmålet
om Polen?
Møtelederen: Nå som en del
regioner og kommuner har trukket tilbake de erklæringene de har
utstedt, gir det norske myndigheter nok trygghet for å kunne fortsette
samarbeidet om støtte med disse kommunene, eller vurderer man fortsatt
situasjonen som så alvorlig med tanke på LHBTI-personers rettigheter
og levekår at man ikke gjør det?
Utenriksminister
Anniken Huitfeldt: Når det gjelder Østersjørådet, har vi
ikke vurdert nye land inn i dette. Østersjø-regionen er geografisk
en ganske avgrenset del av Europa, men det er spørsmål om observatørstatus
som da vil være avgjørende. Det er Polen og Tyskland i tillegg til
Baltikum og Norden som er med, men vi har alltid inkludert Island
som en del av Norden, og derfor har det også vært naturlig å ta
med Island i dette samarbeidet. Det har ikke vært aktuelt å ta med
andre typer land i dette arbeidet.
Når det gjelder
Polen, er det ikke slik at vi har trygghet for at det går bra når
det gjelder LHBTI-personer i Polen generelt, heller ikke i de kommunene
hvor vi gir støtte, for dette er diskriminering på ulike måter,
men vi har en kritisk gjennomgang av hvordan midlene forvaltes.
Vi tenker at den beste måten å gjøre noe for disse personene og
deres rettigheter på er å gi støtte til sivilsamfunn i de landene.
Vi har ikke trygghet for at de behandles bra i de kommunene vi gir
ulik form for økonomisk støtte til, det har vi ikke, men vi kan
ikke gi noen type støtte til dem som erklærer seg som homofrie kommuner.
Vi mener at den måten vi bidrar på gjennom å gi støtte til sivilsamfunn,
er til det positive.
Når det gjelder
mineraler, er Critical Raw Materials Act merket som EØS-relevant,
så det er noe vi må vurdere. Det er for tidlig å si noe om utfallet
også på dette området, men en del handler om hva man gjør for å
ta vare på selvforsyningen internt i EU. Det er en del av det. Det andre
handler om markedsadgangen for kritiske råmaterialer til denne regionen.
Når det gjelder
grønn omstilling, fikk jeg en del spørsmål om det henger sammen.
Ja, vi er jo linket sammen på en eller annen måte, men vi tar stilling
til hvert enkelt direktiv ett og ett allikevel, så det er egentlig vanskelig
å gi et klart svar på det spørsmålet. Det er ikke sånn at grønn
omstilling henger på at vi nå ikke gjennomfører ett spesielt direktiv.
Vi jobber direktiv for direktiv. Grønn allianse er en slags overordnet
avtale hvor EU ser at de har felles interesser med oss i å gjennomføre det
grønne skiftet. Det er imidlertid enkelte direktiver som kan være
krevende faglig sett, men også tidkrevende å implementere, så vi
tar det direktiv for direktiv.
Møtelederen: Da
var utenriksministeren gjennom spørsmålene.