Møtelederen: Jeg gir ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: I forrige uke deltok jeg på EØS-rådets møte i Brussel. I forkant av det møtte jeg en del norske parlamentarikere, og det er en viktig del av prosessen at vi får snakket sammen om de sakene først. Det er en veldig viktig del av arbeidet, det som også gjøres fra norske parlamentarikere.

Det jeg gjorde i EØS-rådet, var å redegjøre for det som er regjeringas viktigste prioriteringer. Det er arbeidsliv, grønt skifte, rettsstat og demokrati. Da la jeg vekt på at fri bevegelse av arbeidskraft er veldig viktig for Norge, og det er en grunnleggende rettighet som man også har som EØS-borger. Men det skal ikke bety at vi skal svekke arbeidsbetingelsene i Norge. Det jeg understreket veldig klart, var at i Norge er det norske lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde for alle, uansett om det er arbeidskraft fra alle andre land eller fra Norge.

Jeg understreket også at Norge skal være en aktiv partner i den grønne omstillingen og den vekstfasen som Europa står overfor. Vi kan bidra med veldig mye. Vi kan bidra med kompetanse, og vi kan bidra med teknologi. EU-sida poengterte også at EØS- og EFTA-landene er veldig viktige og naturlige partnere i dette arbeidet. Det var et viktig signal. Det viser at EU ser at vi må stå sammen om den grønne omstillingen i det indre marked.

Noe annet vi fikk invitasjon til, var å delta i arbeidet for felles beredskap i Europa, spesielt etter pandemien. Vi så hvordan knapphet på bl.a. munnbind og annet smittevernmateriell viste at Europa må bli sterkere i å ha den typen beredskap. Norge ble sammen med de andre EØS-landene invitert med på dette arbeidet. Det er positivt.

Jeg tok også opp viktigheten av å styrke demokratiet og rettsstaten. Det europeiske samarbeidet er tuftet på et sterkt verdifellesskap og på demokratiske prinsipper. Uten at det fungerer, fungerer heller ikke det indre markedet. EØS-avtalen er ikke bare en avtale som skal sikre økonomisk vekst og arbeidsmuligheter. Den skal også beskytte grunnleggende rettsprinsipper, en fri presse og uavhengige domstoler. Når disse rettighetene ikke er ivaretatt, trues demokratiet.

Utviklingen i Ungarn og Polen er ikke forenlig med grunnprinsippene i det europeiske samarbeidet. Som Europautvalget er kjent med, ble det ikke enighet med Ungarn om EØS-midlene i inneværende periode. Derfor ble det heller ikke utbetalt EØS-midler til Ungarn. Når det gjelder Polen, er samarbeidet i enkelte sektorer redusert som følge av utviklingen i dette landet. Det gjelder bl.a. på justissektoren. Ungarn og Polen har fått omfattende kritikk av EUs medlemsland og andre internasjonale organer. EU står i en krevende, men også viktig håndtering. Vi i regjeringa følger selvfølgelig dette tett, og det vil vi også holde Europautvalget løpende orientert om.

På dette møtet i EØS-rådet ble det ikke vedtatt felles rådskonklusjoner, men både vi og EU har understreket at EØS-samarbeidet fungerer meget godt. EU ble ikke enig om disse konklusjonene av én grunn, og det var fordi Ungarn blokkerte. Vår forståelse er at det skyldes den konflikten som har vært om EØS-midlene. EU hadde forsøkt å finne en løsning, men det var altså ikke mulig. EU-sida beklaget dette.

Som formann på EØS/EFTA-sida sa jeg at Norge, Island og Liechtenstein står samlet på vår linje overfor Ungarn. I sitt innlegg sa EU at forhandlingene om en ny periode med EØS-midler kan starte opp snart, men det ble ikke angitt presist når EU er klar for å starte disse forhandlingene. Viktige norske prinsipper vil være grønn omstilling, demokrati, rettsstat og sivilt samfunn. Jeg vil holde Europautvalget godt orientert om denne saken framover.

Vi står overfor en utfordrende humanitær situasjon langs Hviterusslands grenser. Et stort antall migranter har prøvd å krysse grensa fra Hviterussland til Polen, Litauen og Latvia. De aller fleste har blitt avvist. Vi er særlig bekymret for situasjonen ved den polske grensa. Det er erklært unntakstilstand langs grensa. Humanitær tilgang til grenseområdene har vært svært begrenset.

Norge støtter Røde Kors og Røde Halvmånes nødhjelpsfond. Fondet har nylig utbetalt 9,3 mill. kr for bistand til migranter som befinner seg i grenseområdet. Som Schengen-land deltar Norge i møtene der grensesituasjonen diskuteres. Justis- og beredskapsministeren deltok på et ekstraordinært ministermøte tidligere i høst. Saken antas igjen å komme på dagsordenen på justis- og innenriksministermøtet i desember. Polen har også bedt om bistand gjennom Frontex.

Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til å styrke det polske mottaksapparatet. Blant annet vil opp mot 400 enslige mindreårige asylsøkere få bistand gjennom våre prosjekter. Norge er i tett dialog med andre likesinnede land om hva vi kan gjøre for å avhjelpe den humanitære sida av krisen. Alt tilsier at hviterussiske myndigheter aktivt har lagt til rette for en kraftig økning i flyktningstrømmene. Dette er en ønsket politikk fra det hviterussiske regimets side.

Vi står sammen med våre nordiske naboer, og vi står sammen med Polen, Latvia, Litauen og EU i fordømmelsen av Hviterussland og deres bruk av sårbare flyktninger som politisk pressmiddel. På et uformelt møte i FNs sikkerhetsråd 8. oktober kom Norge og flere andre land med kraftig kritikk av Hviterussland. Vi peker bl.a. på deres tilrettelegging av den pågående migrantstrømmen. Situasjonen viser et kynisk og brutalt regime med manglende respekt for menneskerettigheter. Regimet avviser alle oppfordringer til dialog for å finne en vei ut av denne krisen.

Vi vil fortsette å sette utviklingen i Hviterussland på dagsordenen i OSSE, FN og andre relevante fora, og vi vil koordinere vår politikk tett med andre europeiske land. Migrantkrisen og Hviterusslands mange andre kritikkverdige handlinger er også noe vi vil fortsette å ta opp direkte med hviterussiske myndigheter.

Europas grønne giv er et veikart for omstilling uten sidestykke. Europa skal kutte utslipp, Europa skal sikre verdiskaping, og Europa skal sikre trygge arbeidsplasser. Målet er altså et klimanøytralt Europa i 2050. Denne utviklingen blir avgjørende for Norge framover. Vi er direkte berørt gjennom EØS-samarbeidet og vår klimaavtale med EU og fordi EU rett og slett er vårt viktigste marked. Klima- og miljøministeren vil senere komme inn på dette i sitt innlegg. Jeg vil fokusere på mulighetene for økt verdiskaping gjennom den grønne given.

Vi står overfor en gjennomgripende omstilling av Europa, fra fossilt til fornybart. Det vil stille oss overfor store utfordringer, men vi har også mye som vi som land kan bringe til torgs. Få land har et bedre utgangspunkt for å lykkes enn oss, takket være vår tilgang på fornybar kraft, vår omstillingsevne, trepartssamarbeidet, den høye graden av tillit i det norske samfunn og ikke minst gjennom vår høye kompetanse. Vi driver fram lav- og nullutslippsteknologi i maritim sektor, vi har sterke fagmiljøer på havvind, vi leder an i karbonfangst og -lagring, og norske bedrifter leverer materiell og deler til batterier og til vindmøller.

Regjeringas plattform setter en tydelig kurs. Vi skal øke norsk eksport, og vi skal styrke arbeidet med næringsfremme. Utenriksstasjonene skal bidra til å utnytte de mulighetene som finnes til grønn vekst. Derfor øker vi budsjettet på dette området til neste år. Regjeringa vil også utvikle et strategisk industripartnerskap med EU. Det vil styrke våre muligheter til å skape arbeidsplasser i hele Norge, og det må skje i nært samarbeid med norsk næringsliv.

Som utenriksminister har jeg det overordnede ansvaret for hele dette EØS-samarbeidet, og jeg skal også bidra til helheten i norsk europapolitikk. Europas grønne giv vil stå sentralt i begge deler av dette arbeidet framover. Jeg ser fram til en god diskusjon med Stortingets europautvalg de neste årene om dette.

Spørsmålet om bærekraftig finans henger nært sammen med spørsmålet om Europas grønne omstilling. Finansnæringen har en veldig viktig rolle i omstillingen til en lavutslippsøkonomi. I EU er det satt i gang en omfattende utvikling av regelverket på dette området, og det skal legge til rette for at kapital dreies mot bærekraftige investeringer. Sentralt er systemet for å klassifisere bærekraftig økonomisk aktivitet. Det har et fremmedord som ikke alle kjenner til, men systemet for klassifisering av bærekraftig økonomisk aktivitet kalles altså taksonomi. Det skal definere hvilke aktiviteter som er i tråd med langsiktige klima- og miljømål.

Systemet blir operativt i EU 1. januar neste år, og det skal også videreutvikles over tid. De første kriteriene for bærekraftige aktiviteter ble vedtatt av Kommisjonen i juni i år, og de dekker aktiviteter i viktige norske næringer som bl.a. vannkraftproduksjon og maritim transport. Neste sett av kriterier er under utvikling og skal vedtas til våren, så dette kommer altså fortløpende, dvs. hvordan man skal lage et omfattende regelverk for bærekraftige investeringer.

I juli la Kommisjonen fram en ny strategi for bærekraftig finans, og den bygger videre på handlingsplanen fra 2018. Et av initiativene her er en europeisk standard for grønne obligasjoner. Dette skal bygge på det som kalles taksonomien, og kan bli viktig for norske aktører som bl.a. CICERO og for Det Norske Veritas. Regjeringa vil følge dette arbeidet i EU veldig tett, for det er viktig for norsk næringsliv. Vi vil også løpende gi innspill til Kommisjonen for å ivareta det som er norske interesser.

Så vil jeg orientere om en EØS-sak på finansområdet. Det står ikke på dagsordenen, men jeg håper at det er i orden at jeg nevner det likevel.

Europakommisjonen la i juli fram en pakke med forslag til nye regler for hvitvasking. Forslagene er oversendt Europaparlamentet og EU-rådet for behandling, og det vedtas sannsynligvis tidligst sommeren 2022. Pakken innebærer omfattende endringer i regelverket på dette området. Viktigst og mest omfattende er forslaget om å opprette et eget og nytt EU-byrå mot hvitvasking. Byrået skal samordne tilsyn og arbeidet i de finansielle etterretningsenhetene som tar imot rapporter om mistenkelige forhold, så tilsyn og etterretning for å avdekke er veldig viktig. Byrået skal også føre direkte tilsyn med aktører i privat sektor. Byrået skal dessuten kunne ilegge sanksjoner dersom det oppdages brudd på dette regelverket.

Forslagene reiser selvfølgelig flere spørsmål om forholdet til EØS-avtalen. Finansdepartementet sendte i forrige uke ut et innspill i en EU-høring. Der ble det tatt til orde for å beholde fleksibilitet for nasjonale løsninger. Det ble også uttrykt skepsis til direkte tilsyn på overnasjonalt nivå. Vi skal ivareta våre interesser på en tydelig måte i denne prosessen.

Nå kommer det et par sider med formaliteter som det er viktig at vi følger med på. Det gjelder at Europautvalget har bedt om en kort orientering om den skriftlige prosedyren som ble gjennomført fredag 26. november.

Prosedyren gjaldt innlemmelse av EØS-komitébeslutningen om endringer av protokoll 32 til EØS-avtalen. Den ble utsatt fra 19. november på grunn av interne prosesser på EU-sida. Norges deltakelse i EUs programmer gjør det nødvendig å endre protokoll 32. Protokollen omhandler finansregler for gjennomføring av artikkel 82.

For det første gjelder endringene våre innbetalinger for deltakelse i Horisont Europa og EUs ordning for sivil beredskap. Det handler altså om innbetalinger for deltakelse i Horisont Europa og EUs ordning for sivil beredskap. Endringene klargjør EØS- og EFTA-landenes finansielle bidrag til disse programmene. For øvrig viser jeg til Prop. 175 S for 2020–2021 og Prop. 180 S for 2020–2021 som ble behandlet i Stortinget i vår, som omhandlet dette. Der er det gjort rede for de økonomiske forpliktelsene som Norge inngår ved deltakelse i de to programmene som jeg nevnte.

For det andre er endringene knyttet til utbetaling av pågående programmer og prosjekter for programperioden 2014–2020 som følge av Storbritannias uttreden av EU. For det tredje fastsettes regler for finansielle bidrag til programmene dersom det skulle komme framtidige innmeldinger eller utmeldinger av EU. Til sist fastsettes det at finansregler for våre bidrag knyttet til deltakelse i budsjettgarantier skal fastsettes i særskilte bidragsavtaler. Dette er bl.a. aktuelt i forbindelse med deltakelse i EU-programmet InvestEU.

Det var viktig for Norge å innlemme EØS-komiteens beslutninger nå, for å rekke fristene for departementets budsjettarbeid. EØS-komiteens møte 10. desember ville være for sent. Derfor ble det gjennomført en skriftlig prosedyre for dette på fredag.

I vår ga Stortinget sitt forhåndssamtykke til at Norge deltar i elleve av EUs programmer for perioden 2021–2027. Ti av disse programmene er nå innlemmet i EØS-avtalen. InvestEU er foreløpig ikke innlemmet. Norge skal delta i deler av dette programmet. Prosessen med å avklare detaljene rundt norsk deltakelse pågår, og programmet vil bli innlemmet så snart prosessen er ferdigstilt.

Til slutt må jeg nevne WTOs tolvte ministerkonferanse. Den skulle funnet sted i Genève denne uka, men ble dessverre utsatt. Det skyldes ikke politiske problemer, men utviklingen av pandemien og restriksjoner ved innreise til Sveits. Det er synd at den konferansen måtte utsettes, men gitt den situasjonen som er oppstått, er det en riktig beslutning. Det er beklagelig at man ikke kan sluttføre de prosessene og vedtakene man hadde håpet på under denne ministerkonferansen. Med en omfattende dagsorden og komplekse problemstillinger var det ikke hensiktsmessig å gjennomføre konferansen digitalt. Tid og sted for når ministerkonferansen kan avholdes, må vurderes i lys av pandemiutviklingen.

Det var det jeg skulle si så langt.

Møtelederen: Fint, da er det mulig å stille spørsmål eller kommentere.

Ingjerd Schou (H): Takk til utenriksministeren for en grundig og god redegjørelse. Det er to forhold som jeg har tenkt å si litt om. Det første er å gi støtte til det som går på å holde tilbake EØS-midler til Ungarn, og at man fortsetter den linjen. Det er «money talks», og det har effekt. Det er et språk som Ungarn misliker, men som de skjønner. Jeg støtter at vi holder fanen litt høyt i de forhandlingene som skal fortsette om videre EØS-midler til organisasjoner som vi mener er rettmessige, uavhengige og ikke diktert av Ungarn.

Det andre gjelder det som skjer på grensen mellom Polen og Hviterussland – under overskriften: Hva kan vi gjøre mer? For drøyt to dager siden kom jeg fra møte i Europarådet og det som var en hastedebatt om det som skjer på grensen i Polen, og om situasjonen og forholdet til Hviterussland. Hviterussland er ikke med i Europarådet, men det er Polen.

Det er første gang jeg hører, i møte med parlamentarikere som er i posisjon, men særlig fra dem i opposisjon, at de er til de grader så urolige som det de er nå. De er livredd for at det skal falle en kule som ikke var ment å falle, og at det kan akselerere. Det er det ene. Det andre er at opposisjonen gir veldig uttrykk for at det håndteres annerledes i Polen enn i de baltiske statene, hvor posisjonen og opposisjonen har gått litt sammen for å samsnakke seg om hvordan man skal håndtere en så farlig situasjon. Det gjør man ikke i Polen. Der kjører opposisjonen, og opposisjonen vet i grunnen lite.

For å gi et bilde av det: Det sies fra vår rapportør på dette området at de er redd for at det i skogene rundt grenseområdene er høyre–høyre som er på jakt etter flyktninger som gjemmer seg der. Det de beskriver, er slettes ikke pent, for å si det sånn, og det er mange av disse historiene nå, bl.a. om en familie med fem barn. De ble lokket til og bodde i Tbilisi på hotell, det skulle være så greit, og de hadde brukt pengene sine på disse tingene. De var der et par dager og ble så transportert ut til grensen i lockdown. Kvinnen var gravid i sjette måned. Hun mistet barnet og dør nå på sykehus. Faren sitter igjen med fem unger der den yngste er tre år. Dette er bare et bilde på hvor eksplosivt det er.

Jeg synes det er bra at vår bistand skjer gjennom Frontex, men er det andre arenaer som regjeringen og utenriksministeren kan se at vi skulle ha brukt ytterligere med tanke på penger og midler? For dette er høyeksplosivt, det er nært oss, og det har store konsekvenser også for andre land. Vi har 2015 friskt i minne, og det er nok flere som vil banke på dørene, og som lures i dette området. Hvis dette hadde skjedd på andre kontinent, er det mulig at FN hadde hatt en annen og større rolle – hvis det hadde vært på det afrikanske kontinentet f.eks. – så mitt ringe spørsmål handler også litt om vi kan bruke våre europeiske allianser, men også FN i dette spørsmålet.

Hårek Elvenes (H): Takk for orienteringen. Jeg la merke til at under redegjørelsen i Stortinget forrige uke – og for så vidt også nå – har utenriksministeren vært veldig tydelig i å plassere ansvaret for situasjonen på Hviterussland, og det er for så vidt forståelig. Situasjonen på grensen minner også litt om det vi opplevde på grensen til Storskog for noen år siden. Kan det være grunn til å tro at andre stater står i et ledtog sammen med Lukasjenko i dette, eller kan vi med stor sannsynlighet anta at dette faktisk er en alenegang fra Hviterussland?

Lise Christoffersen (A): Takk for en grundig redegjørelse.

Jeg er helt enig i det som Ingjerd Schou sier om situasjonen når det gjelder Polen og Hviterussland, og jeg la merke til at utenriksministeren nevnte at Norge kommer til å samarbeide tett med andre i OSSE, FN og andre relevante fora. Da regner jeg med at Europarådet, ministerkomiteen og for så vidt parlamentarikerforsamlingen der, også er en viktig samarbeidspartner.

Når det gjelder det som Hårek Elvenes tok opp, husker jeg at like i forkant av situasjonen på Storskog hadde vi innført økonomiske sanksjoner, vi var på det sporet. Så sto det en bitte liten notis i Aftenposten som ingen kommenterte noe særlig, og der sto det at Russland hadde opphevd visumtvangen for syrere på gjennomreise. Å legge sammen to og to og få fire var ikke så vanskelig da, og så skjedde det på Storskog. Jeg tror nok kanskje at Hårek Elvenes har rett i at det i hvert fall er noen som snakker sammen, og da bør kanskje vår bekymring meldes til andre enn akkurat bare Hviterussland.

Så har jeg et spørsmål om det som utenriksministeren kalte taksonomi. I det bakgrunnsmaterialet vi fikk, ser det ut til at vannkraft fortsatt møter store hindringer i EU-systemet og ikke blir regnet som så grønt som vannkraft egentlig er. I hvert fall noen hevder at vannkraft pålegges sterkere krav enn andre energiformer, og så finnes det de som mener at det er motsatt, at vannkraft berører for mye av miljø og natur, og at det burde vært strengere krav. Jeg vet ikke om utenriksministeren har noen kommentarer til det, eller om det kanskje hører hjemme i neste bolk.

Så nevnte utenriksministeren at det jobbes med å utvikle kriterier for klassifisering, og det er ulike bransjer som er inne i bildet nå, bl.a. landbruk og skogbruk. I bakgrunnsmaterialet sto det at både Finland og Sverige nå er i ferd med å sette bremsene på for neste trinn, nettopp fordi Finland og Sverige er redd for hvordan dette faktisk kan ramme og ikke fremme skogbruket. Da lurer jeg på: Er dette noe som Norge også er med på? Jeg kommer jo fra Buskerud, et skogfylke hvor skog- og treindustri er viktig for det grønne skiftet.

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Jeg har et annet utgangspunkt. Vi hadde redegjørelsen i Stortinget forrige uke, og det var mye av den samme informasjonen som kom der.

Jeg har lyst til å utfordre ministeren litt – i motsetning til Ingjerd Schou. For når det gjelder Ungarn–Polen-konflikten, har vi en tendens til å se alt fra vårt eget synspunkt. Vi kunne sett for oss en situasjon hvor EU f.eks. sa at vi skulle slutte med oljeleting umiddelbart – vi ville sagt selvråderett. Om det gjelder å skyte ulv, ville vi sagt det samme. Om det gjelder jerv eller hval eller hva som helst, ville vi sagt at EU ikke skulle blande seg i det. Vi har en tendens til å se alt fra vår side. Nå må vi huske at Polen og Ungarn er land som er i en utviklingsprosess, og å presse på våre synspunkter og vår måte å se utviklingen på er umiddelbart selvsagt veldig provoserende for dem. Vi må ha to tanker i hodet samtidig og ikke presse land. Det kler oss ikke, og vi ville selv ikke akseptert å bli presset.

Når det gjelder situasjonen på grensen, vil jeg gjerne at utenriksministeren forsikrer oss om at vi ikke kommer til å ta imot noen av flyktningene som er på grensen der – at det ikke kommer et Merkel-tiltak som sier at vi skal fordele dem som er der, bare det ikke kommer flere. Det har vi opplevd tidligere.

Bruken av ordet «sårbar» er ganske spesiell, for disse har betalt inntil 5 000 dollar for å komme dit. Ja, de er sårbare når de er der de er nå, men de var i utgangspunktet ikke sårbare, sett i lys av at det er 50 millioner mennesker i verden som sulter. Det blir en underlig bruk av ord.

Så vil jeg også utfordre når det gjelder norske lønns- og arbeidsvilkår. Vi er enig i at det er fornuftig og at slik skal det være i Norge. Da aksepterer vi antakeligvis også at det f.eks. skal være utenlandske lønns- og arbeidsvilkår hvis en nordmann jobber ute. Igjen har vi en tendens til å se det fra vårt synspunkt – hva hvis man jobber i Frankrike og er nordmann, jobber i Polen, eller jobber i Ungarn for den saks skyld? Da må vi akseptere at det ikke er norske arbeids- og lønnsvilkår som gjelder der, for det vil presse deres lønns- og arbeidsvilkår i en annen retning enn det som er naturlig.

Vi har en tendens til å være veldig innadvendt, istedenfor å se utover og si at det kan hende at vi ikke har rett i alt vi holder på med.

Trine-Lise Sundnes (A): En del av oss fra EØS-/EFTA-delegasjonen traff statsråden i Brussel i forkant av det møtet hun hadde med EU. Noen av oss dro videre til Polen. I den forbindelse diskuterte vi med en rekke sivilsamfunnsaktører og også med presidenten for senatet og parlamentarikere i parlamentet og talspersoner fra ulike komiteer på området. I hovedsak da det gjaldt parlamentet, var det representanter fra PiS, lov og orden-partiet. Spørsmålet som vi reiste, handlet om rettsstatsprinsippet og om Polen oppfyller felleseuropeiske krav til uavhengighet i domstolsapparatet og med det også i sine domsavgivelser – et prinsipp som er anerkjent i alle europeiske grunnlover, så vel som artikkel 6 i Den europeiske menneskerettskonvensjon. Polske representanter for PiS er ganske tydelige på at polsk grunnlov har forrang, og i spørsmål om rettsstatsprinsippene og uavhengige domstoler, fikk vi fra sivilsamfunnsaktører orienteringer om at dommere som fremdeles avgir dommer i tråd med de europeiske verdiene, får bøter og blir replassert på en slik måte at hvis man den ene dagen jobber i Oslo, kan man få en telefon om at man dagen etter skal jobbe i Bergen – for å sette det inn i en norsk kontekst.

I tillegg til det tok vi opp spørsmålet knyttet til reproduktiv helse. Vi tok også opp grenseproblematikken knyttet til at journalister ikke får mulighet til å bevege seg 3 km inn i et belte langs grensen – disse skogene som det ble orientert om, hvor flyktninger gjemmer seg – og tilbakemeldinger på en rekke «push back»-metoder fra polske grensevakter, som ikke respekterte tilnærminger om behov for beskyttelse når de på grensen ba om det.

Det var i det hele tatt et litt spesielt møte med våre parlamentarikerkolleger fra lov og orden-partiet, hvor utsagn som «fake news» ble gjentatt, hvor regelrett løgn ble uttalt osv. Vi var vel ikke veldig imponert over etterretteligheten vi ble møtt med der.

Samtidig var en samlet EFTA-parlamentarikergruppe veldig tydelig i hva våre anbefalinger ville være til våre respektive regjeringer knyttet til anbefalinger eller ikke anbefalinger når det gjelder EØS-midlene. Dere skal selvfølgelig få en full rapport. Vi kom hjem på fredag kveld. Utviklingen i Polen er ikke særlig oppløftende.

Ola Elvestuen (V): Først må jeg bare si at vi støtter holdningen både når det gjelder EØS-midlene til Ungarn og også når det gjelder Polen. Dette er ikke bare vårt synspunkt, dette er felles europeiske verdier som må ligge til grunn for de forhandlingene vi skal inn i med både Ungarn og Polen. Det er det at vi ikke har kommet fram til en enighet som har vært problemet med Ungarn.

Så støtter vi også den felles europeiske holdningen overfor Hviterussland, og også for så vidt Russland som ligger bak dette. Samtidig må vi stille tydelige forventinger til Polen med tanke på hvordan de opptrer i grenseområdene, som man bl.a. var innom her, i en situasjon hvor Hviterussland først og fremst legger til rette for at det er migranter mer enn flyktninger som nå er langs grensen til Polen, Latvia og Litauen. Det var det.

Så har jeg et spørsmål og det gjelder noe utenriksministeren nevnte – det står også i Hurdalsplattformen – om at man ønsker et strategisk industrisamarbeid med EU. Da lurer jeg på om utenriksministeren kan si noe mer om hvordan man tenker det. Er det å ta inn flere ulike EU-direktiv og ta dem inn raskere? Er det å samarbeide? Nå er vi med i IPCEI Hydrogen. Er det å kunne være med i flere, på batterier eller andre? Eller handler dette først og fremst om å støtte norsk næringsliv, norske bedrifter og samarbeid i de ulike industrialliansene? Dette gjelder vel også på batterier og ulike områder. Går det an å si noe mer om hvordan man ser for seg et slikt samarbeid.

Møtelederen: Da er siste inntegnede på listen Åsmund Aukrust. Hvis det er noen flere som har spørsmål eller kommentarer, må de komme med det nå.

Åsmund Aukrust (A): Takk for en grundig gjennomgang på mange temaer. Jeg har en kommentar og et spørsmål.

Først kommentaren, og det er det viktigste: Gratulerer med dagen til utenriksministeren!

Så har jeg et spørsmål, og det gjelder det siste du var inne på, om WTO-møtet som er utsatt. Der har den norske regjeringen signalisert at man kunne gå lenger for unntak på patentrettighetene på vaksiner. Kunne utenriksministeren sagt noe om hva som er status for det nå internasjonalt, spesielt nå etter disse mutantene? Hva vil videre prosess bli nå som WTO-møtet blir utsatt?

Møtelederen: Jeg må innrømme at jeg var litt usikker på om dette var et fora der man sang bursdagssanger eller ikke, men det er fint at Aukrust tar ansvar og minner om at vi har en jubilant her i dag.

Da kan utenriksministeren få ordet til å svare på det som har kommet opp, og så får dere eventuelt tegne dere igjen hvis det er noe mer man ønsker svar på.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Tusen takk.

Takk for støtte til håndteringen av EØS-midlene til Ungarn. Jeg vil bare si at vi opplever at vi har veldig bred støtte for det også i EU, så vi står ikke alene i den prosessen.

Når det gjelder situasjonen på grensa, er jeg i og for seg enig med Christian Tybring-Gjedde som sier at de fleste av disse flyktningene ikke er sårbare mennesker. De har blitt lurt inn, fått visum og kjøpt billett, men de er sårbare når de har dratt fra Minsk og blir presset fram mot grensa. Da blir de fratatt penger, de møtes av aggressive vakter, som Ingjerd Schou redegjorde for, og da må vi klare å støtte opp under streng grensehåndhevelse, men samtidig beskytte de humanitære rettighetene til de menneskene som er på grensa. Det må vi snakke med Polen om, og der er det bevegelse på polsk side. Jeg hadde møte med kommisjonæren som har ansvar for dette da jeg var i Brussel i forrige uke, og vi har bidratt til hjelp gjennom samarbeid med myndighetene i Litauen. Det har vært helt konkret 2 500 senger, måltider for å sikre at de som nå er på grensa, får mat og et sted å sove. Begge de to hensynene skal vi ivareta.

Så synes jeg det er vanskelig å sammenlikne det som skjedde på Storskog, med det som skjer her. Vi ser nå, i hvert fall i Hviterussland, at dette er organisert gjennom hviterussiske myndigheter. De behandles godt i starten, men ikke når de kommer fram mot grensa. Det er viktig å huske på at situasjonen på Storskog løste vi i samarbeid med russiske myndigheter. Situasjonen i Hviterussland har ikke latt seg løse i samarbeid med hviterussiske myndigheter. Derfor er det vanskelig å sammenlikne den situasjonen vi står i i Hviterussland, med den vi så på Storskog for en del år tilbake, i 2015.

Hva kan vi gjøre? Det som nå gjennomføres fra EUs side, er bl.a. sanksjoner som går rett på de flyselskapene som selger enveisbilletter. De bør ha kunnskap nå om hva slags type salg av billetter dette egentlig handler om. Derfor innføres det sanksjoner direkte rettet mot de flyselskapene, og vi har sett at det er ganske effektivt. Samarbeid med de landene som de som kjøper billett, kommer fra, slik at de er klare til å ta imot en del av de menneskene som har dratt til Hviterussland, og også hindrer gjennom samtale om hvilken sårbar situasjon de har satt seg selv i ved å reise, er en viktig del av det vi kan gjøre.

Og så er det viktig å samarbeide om EUs yttergrense. Det som er regjeringas flyktningpolitikk, er at vi skal ta imot enkeltpersoner som individuelt er forfulgt, fra bl.a. Afghanistan, men også de som kommer fra flyktningleirer, og som er plukket ut i samarbeid med FN. Det er det som er grunnlaget for vår flyktningpolitikk. Det er ikke slik at de mest sårbare er de som kommer seg til grensa, selv om de blir sårbare når de er der, i hvert fall på grensa til Hviterussland nå.

Spørsmålene om skog og vannkraft, Lise Christoffersen, lurer jeg på om du skal ta med miljøvernministeren når han kommer. Det gjelder også spørsmålet fra Ola Elvestuen om det strategiske industrisamarbeidet. Det er mulig vi skulle satt opp et møte med Nærings- og fiskeridepartementet som kan redegjøre for programmene. Det jeg har ansvar for, er norsk næringsliv og å koble norsk næringsliv til det som er de ulike strategiene på dette området. Det er det jeg jobber aktivt med sammen med norske bedrifter, og som jeg har tatt opp når jeg har vært i Danmark og Sverige – at de i større grad kanskje har plukket ut noen satsingsområder hvor deres nasjonale bedrifter skal gå inn og kunne selge norsk kompetanse. Når det gjelder de konkrete programmene, foreslår jeg – dette kan lederen bestemme – at man innkaller de andre departementene for å redegjøre om dette.

Når det er snakk om hva Europa trenger, trenger de norsk vannkraft. De trenger også norsk gass. De dagene det ikke blåser og det er mangel på annen type nye energikilder, er man helt avhengig av de energileveransene som Norge kan komme med.

Når det gjelder det Tybring-Gjedde er inne på, at vi ikke ville godtatt diktat fra andre land, godtar vi det gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon. Vi godtar de beslutningene som blir fattet der. Det er det Polen sier de ikke skal, så der er det en forskjell. Det er også slik at nordmenn som jobber på bar i Paris, må godta franske arbeidsforhold. Det ligger til grunn for det felles europeiske arbeidsmarkedet. Norsk LO krever ikke egne tariffer for nordmenn som jobber i andre land. Det ligger til grunn at det er fagforeningene i de enkelte land som forhandler fram avtaler, ikke det landet man sendes fra.

Så er det veldig viktig det arbeidet som norske parlamentarikere gjør i samarbeid med parlamentarikere fra Polen og andre europeiske land for å sette rettsstat, menneskerettigheter og pressefrihet på dagsordenen. Det gjøres på en veldig systematisk måte. Derfor er jeg glad for det parlamentarikerbesøket. Det er viktig at Norge er gjenkjennelig og tydelig i disse spørsmålene, og også i spørsmål hvor det er uenighet mellom parlamentarikere. Det er ofte slik at når man deltar på europeisk arena, er det ofte mer legitimt å vise fram partipolitisk uenighet, for det blir forstått i en europeisk kontekst. Det kan være litt mer krevende. Det er fullt legitimt i andre land også, det må parlamentarikerne selv bestemme, men det er ofte lettere å oppfatte det i spørsmål hvor det er uenighet mellom de politiske partiene i Norge, når det løftes opp på den europeiske arena gjennom samarbeid med parlamentarikere. Det mener jeg også er viktig. Det blir kanskje ikke så lett forstått i andre land, men det kan ofte være en fordel å vise at man har ulike meninger mellom ulike politiske partier. I andre land er det kanskje ikke så stort meningsmangfold.

Hva skjer med WTO nå? Vi jobber videre med patentrettighetene for å få en løsning på det området. Norge har lederen av det rådet som jobber med et kompromiss på dette området. Vi forsøker å få løst denne saken nå. Jeg håper vi får innkalt til WTO så fort som mulig. Det som er viktig for Norge å si, er at vi vil fravike en del av disse patentrettighetene, men det viktigste å få på plass for å få flere vaksiner, er å få opp produksjonskapasiteten. Det er det viktigste, og at vi bidrar gjennom ulike finansieringssystemer til at Norge finansierer flere av vaksinene. Det bidrar til trygghet for oss alle at vi er med på å finansiere vaksinene.

Jeg tror jeg har svart på alt, sagt hva jeg ikke svarer på og hva andre statsråder eventuelt kan svare på.

Møtelederen: Er det noen som har ytterligere spørsmål eller kommentarer?

Nei, det er det ikke. Nå er det slik at Espen Barth Eide skal komme, men vi har fått beskjed om at han ikke vil være her før kl. 15. Det betyr at det nå blir en liten beinstrekk. Det går an å fylle på med litt kaffe eller hva man trenger.