Møtelederen: Da er det utenriksministeren som skal redegjøre for de fire punktene som er satt opp på dagsordenen, vær så god.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Krigen i Ukraina har vart i tre måneder. Vi ser nå at færre fordrevne ankommer Ukrainas naboland, og flere tar sjansen på å vende hjem til Ukraina. Men situasjonen er uforutsigbar, og vi må være forberedt på at krigen kan føre til nye masseankomster mot europeiske land.

Regjeringas posisjon har vært å stå sammen med EU og andre europeiske partnere i innsatsen for å hjelpe Ukraina og landene som nå mottar veldig mange fordrevne. Mange lokalsamfunn i Ukrainas naboland opplever nå en stor belastning, ikke minst skoler og velferdstjenester. Sammen med andre europeiske land tar Norge del i de felleseuropeiske tiltakene for å avlaste Ukrainas naboland. Det er etablert knutepunkter hvor de fordrevne kan få informasjon, og også tilbud om transport. På den måten legges det til rette for at fordrevne kan reise videre fra nabolandene mot andre europeiske land.

Regjeringa har sagt at vi skal ta imot 2 500 fordrevne fra Moldova. Vi har til nå tatt imot færre enn det som har vært forventet, i hovedsak fordi mange fordrevne foretrekker å bli i Moldova for å kunne vende raskt hjem dersom situasjonen tillater det. Den første overføringen skjedde 22. mai, og det er planer om ny overføring i dag.

Bruken av EUs ordning for sivil beredskap – som har forkortelsen UCPM – i forbindelse med krigen i Ukraina har medført den største mobiliseringen av ressurser siden ordningen ble opprettet i 2001. Alle 27 av EUs medlemsland pluss Norge og Tyrkia har tilbudt bistand gjennom denne mekanismen. Logistikksentre har blitt opprettet i både Polen og Romania for effektivt å kunne levere assistanse til Ukraina. Eksempelvis har norske helsemyndigheter bistått Ukraina og nabolandene med legemidler, medisinsk utstyr, smittevernutstyr og annen medisinsk ekspertise på bakken.

Donasjoner og kapasitet fra Norge finansieres gjennom det som er budsjettet for humanitær bistand, og det er satt av 365 mill. kr til norsk innsats gjennom denne mekanismen, som altså er EUs ordning for sivil beredskap.

Regjeringa har sagt at vi kan evakuere opptil 550 ukrainere ved behov for sykehusbehandling, og totalt inntil 2 750 med pårørende. Vi har per 2. juni – for noen dager siden – mottatt 30 pasienter med familie. De siste elleve pasientene med pårørende kom med fly 3. juni. Ytterligere 20 pasienter er per i dag akseptert og er i prosess for å tilrettelegge for transport, hvorav tre er skadde soldater. 95 mill. kr er avsatt til finansiering av norsk transportkapasitet for pasienter som skal til land i EU som ikke selv disponerer slike kapasiteter. Norge har transportert to pasienter fra Polen til Danmark med ambulansefly, og vi diskuterer utlån av kapasitet til Tyskland.

Som del av den samme ordningen har regjeringa kommet til at Norge kan motta sårede soldater fra Ukraina for behandling på norske sykehus. Som Schengen-land er Norge invitert bredt inn i EUs håndtering av situasjonen for de fordrevne i Ukraina. Vi deltar i EUs møter også på ministernivå. Norge deltar i EUs asylbyrå og grensebyrået Frontex. Begge byråer har utplassert personell og gir operativt bidrag til arbeidet for de som er fordrevne til naboland i EU.

For to uker siden deltok jeg på EØS-rådets møte i Brussel. Et viktig tema var EUs behov for partnerskap med andre land for å gjøre seg uavhengig av energi fra Russland. EU poengterte at pandemien og krigen har synliggjort behovet for at Europa må samarbeide mer og være mer koordinert. Europa trenger å være mer robust på mange områder. Alle planer som EU utarbeider, har nå dette målet. Særlig gjennomgås behovet for å sikre råmaterialer. Her har Norge mye å bidra med, og det er et viktig signal.

Jeg understreket at Norge fortsatt vil være en stabil leverandør av gass til Europa på det nivået vi leverer i dag, og i lang tid framover. Jeg la også vekt på flere områder der Norge kan bidra for å utvikle en ny, grønn allianse med EU når det gjelder energi, klima og industriell utvikling. Norge ønsker å være en aktiv partner i den grønne omstillingen, og vi deler ambisjonen om at Europa må utvikle egne kapasiteter til omstilling. Vi kan produsere viktige råmaterialer. Her har vi mye å bidra med, som f.eks. aluminium, silikon, mangan, grafitt, kobolt og nikkel. Alt dette er viktig for det grønne skiftet, for en del av disse råstoffene inngår som en del av batteriproduksjonen. Norge ble også takket for at vi raskt hadde økt gasseksporten til EU etter at Russland angrep Ukraina.

I samtaler med visepresidenten tok jeg også opp det som er rettsstatsutviklingen i Polen og i Ungarn. EU har nå iverksatt det som heter kondisjonalitetsmekanisme overfor Ungarn, som følge av risiko for korrupsjon og misbruk av midler. Denne sammenhengen er tydelig i Ungarn, men ikke i Polen. Kommisjonen har likevel holdt tilbake overføringer til Polen gjennom å ikke godkjenne landets gjenoppbygging etter koronaen. Dette var på nyhetene i går – at midler ble holdt tilbake fordi man ønsker en annen rettsstatsutvikling. Den 1. juni annonserte Kommisjonen at den har inngått en avtale med Polen som gjør det mulig for landet å begynne å trekke på utbetalingene. Det er satt vilkår for utbetalinger som er knyttet til framskritt på rettsstatsområdet, men vilkårene er mildere enn tidligere. Hvilke konsekvenser dette får på lengre sikt, er noe vi vil følge veldig, veldig nøye med på.

En konsekvens av krigen i Ukraina er den alvorlige situasjonen som følge av at korn ikke kan transporteres ut av Ukraina. Ukraina er kornlager for 400 millioner mennesker, og det haster å få dette kornet ut av landet. Hvis ikke kan store mengder matkorn verden trenger, gå tapt. EU har fokus på å finne en løsning, og det har vi også.

Jeg gjennomgikk den historiske utviklingen i vårt samarbeid med Russland. Jeg sa at det gode praktiske samarbeidet som vi har bygd opp gjennom 30 år, ikke lenger er mulig, og at vår kontakt med russiske myndigheter nå er redusert til et minimum. Videre poengterte jeg at Norge står sammen med EU for å sikre at sanksjonene er sterke, og at de også er effektive.

EU takket for tilslutning til EUs sanksjoner og engasjementet som vi har vist. At vi viser samhold i reaksjonene overfor Russland, er veldig viktig nå.

Under EØS-rådsmøtet ble det også avklart at formelle forhandlinger om en ny periode for EØS-midler starter opp 16. juni. Formålet med midlene er å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Dessuten skal vi styrke vårt bilaterale forhold til mottakerlandene. I forhandlingene vil vi legge spesielt vekt på å fremme og verne demokrati og å fremme rettsstatsprinsipper.

Parallelt skal det også forhandles om forbedret markedsadgang for fisk og sjømat. EU trenger sunn, kortreist, bærekraftig og miljøvennlig norsk sjømat. Europeiske forbrukere ønsker det, og bearbeidingsindustrien er også helt avhengig av det, men dagens handelsregime reflekterer etter vårt syn ikke det behovet. Derfor forventer vi at forhandlingene skal lede til forbedringer. Som jeg tidligere har varslet, vil også Europautvalget orienteres om utviklingen i disse forhandlingene.

Heller ikke på dette møtet i EØS-rådet ble det vedtatt noen felles konklusjon, men både vi og EU understreket at EØS-samarbeidet fungerer meget godt.

Da vil jeg si noe som ikke er for referatet.

Jeg kan si at vi har fått vite at EU internt ikke ble enige om konklusjonspunktene fordi Ungarn blokkerte en løsning, som vi ikke kunne akseptere. Da EU-siden kom til oss med en tekst som Ungarn krevde, som i praksis skulle gjenåpne det som er utbetalingene til Ungarn i inneværende periode – penger som vi har holdt tilbake – avviste Norge og de to andre EØS-/EFTA-statene dette. Vi står ved vår beslutning om at Ungarn ikke får utbetalt midler innenfor nåværende ordning. Det fikk ikke annen praktisk betydning enn at man da ikke ble enige om en konklusjon. Dette er en uenighet som ikke bare er mellom Norge og Ungarn, men som også reflekterer EU-landenes syn på utviklingen i Ungarn.

Da kan vi åpne opp for referatet igjen.

Jeg er glad for at vi nå har fått på plass en politisk forståelse med EU om fisket i de nordlige farvann. Forståelsen med EU av 28. april, sammen med en tilsvarende forståelse med Storbritannia som kom på plass i desember 2021, gir nå forutsigbarhet for alle som fisker i de nordlige områdene på grunnlag av de ulike typer avtaler. De avklaringer vi har kommet fram til, er basert på respekt for jurisdiksjon og forvaltningsansvar og vil bidra til stabilitet og god samordning. Det vil også sikre en bærekraftig forvaltning av torskebestanden og andre viktige bestander som blåkveite og uer. Norge har enerett og regulerer fisket i alle soner hvor vi har suverene rettigheter og jurisdiksjon. Det var nettopp dette som var sentralt.

Det gjelder også i fiskevernsonen ved Svalbard. Forståelsen med EU anerkjenner nettopp dette. I henhold til forståelsen har Norge nå tildelt fartøy fra EUs medlemsland en torskekvote i fiskevernsonen, men merk at det er vi som har tildelt dette, for dette er våre områder. Samtidig vil Norge etter konsultasjoner fastsette begrensninger i internasjonalt farvann for fiske med uer, torsk, hyse og blåkveite. Basert på dette vil EU fastsette kvoter og vedta nødvendige tekniske reguleringer. Vi har satt i gang dialogen med Kommisjonen om dette og forventer at de vil følge opp dette på en lojal måte.

Verdens handelsorganisasjons 12. ministerkonferanse finner sted i Genève neste uke. Veien fram til dette ministermøtet har vært veldig lang og kronglete. Vanligvis finner konferansen sted annethvert år, men på grunn av pandemien er det nå faktisk fire og et halvt år siden sist, og det er på overtid at denne konferansen gjennomføres. Min statssekretær Eivind Vad Petersson reiser ned sammen med en delegasjon bestående av representanter for Stortinget, frivillige organisasjoner og også departementene.

Det er veldig spesielle tider vi lever i – i tillegg til pandemien er det ikke tvil om at Russlands krig mot Ukraina vil påvirke denne ministerkonferansen. Både Ukraina og Russland er medlemmer av Verdens handelsorganisasjon og WTO har ikke hjemler for ekskludering på politisk grunnlag. Problemstillingen som nå opptar WTOs medlemmer, er hvordan man skal forhandle videre, samtidig som flere viktige aktører og likesinnede medlemmer ikke ønsker å ha noen form for interaksjoner med Russland. Norge er ikke tilhenger av å nekte andre land å delta i møter, men i alle multilaterale fora er det viktig for Norge veldig aktivt å imøtegå det som er den russiske historiefortellingen om Ukraina. Det er for tidlige å si noe om hvordan dette vil påvirke gjennomføringen av denne ministerkonferansen.

Krigen er det ytterste og mest ekstreme eksempelet på at alternativet til en regelbasert verdensorden er en tilstand der makten rår i veldig mye større grad. Dette minner oss på at åpne økonomier, som den norske, også er sårbare. Vi må derfor ikke glemme at det å opprettholde WTO-systemet har en stor verdi i seg selv. Norge har helt grunnleggende interesse av at vi har felles internasjonale spilleregler, herunder også et globalt og regelbasert handelssystem.

Våre hovedprioriteringer er: WTOs respons på pandemien. Dette inkluderer en løsning for spørsmålet om unntak fra TRIPS-avtalen. Vi håper å komme i havn med forhandlinger om en avtale om fiskerisubsidier. Det er igangsatt arbeidet med reform av WTO, og spesielt å få på plass et operativt ankeorgan, og det er å lande et resultat om framtidige forhandlinger på landbruk som ivaretar norske behov.

I det krevende bakteppet som vi møter, er det for tidlig å si om vi kan forvente oss konkrete resultater av dette ministermøtet. Både i arbeidet fram mot ministermøtet og mer langsiktig legger vi vekt på å slutte opp om initiativ som bidrar til å styrke WTO og gjøre organisasjonen bedre tilpasset det som er dagens utfordringer.

Regjeringa har konkludert med at Norge skal søke deltakelse i et europeisk helseberedskapssamarbeid på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig. Et slikt europeisk samarbeid skal gjøre Europa i stand til å håndtere framtidige kriser i fellesskap. Dette vil også være en forutsetning for sterk norsk helseberedskap. Norges deltakelse i det indre marked setter oss i en særstilling for samarbeid med EU. Relevant regelverk skal søkes innlemmet i EØS-avtalen. Likevel er ikke EØS-avtalen i seg selv tilstrekkelig for å sikre Norges fulle deltakelse. Norge tar derfor sikte på å framforhandle en egen avtale med EU om deltakelse i det europeiske helseberedskapssamarbeidet.

Under møtet i Europautvalget 31. januar orienterte helse- og omsorgsministeren om EUs arbeid på dette feltet. Koronakommisjonen leverte sin andre rapport i april, og den anbefaler at:

«Norge knytter seg tett til det forsterkede helsesamarbeidet i EU, herunder HERA» –altså European Health Emergency preparedness and Response Authority.

Koronakommisjonen tilrår også at norske myndigheter bør prioritere dette arbeidet høyt og arbeide for at en slik tilknytning raskt kan komme i stand. Vi har etablert en god og konstruktiv dialog med EU-siden og er nå i god dialog med andre europeiske hovedsteder for å forankre norsk tilknytning.

Møtelederen: Da åpner vi for spørsmål og kommentarer. Først er det Ingjerd Schou.

Ingjerd Schou (H): Takk for en veldig god og fyldig gjennomgang. Jeg har noen korte spørsmål.

Først til Polen og det at Polen kan begynne å trekke på bevilgningene, og at det er lempet på kriteriene for å kunne gjøre det. Kan du si litt om hva disse lempningene er?

Så er det veldig bra at vi har begynt å ta imot pasienter fra Ukraina. Det er også bra at vi har et arbeid gående med tanke på EUs helseberedskapssamarbeid – det er mye mer enn å ta imot pasienter. Det jeg lurer på er: Er det etablert noen mekanismer nå fortløpende for at vi ytterligere systematisk kan ta imot hvis kapasitet og kompetanse er til stede i Norge? Er det et nordisk samarbeid, eller er det et EU-samarbeid?

Så til dette som ikke skal i referatet med tanke på Ungarn. Handler teksten om at vi skulle se vekk fra det som vi bl.a. har satt som kriterier tidligere, når det gjelder at midlene skulle gå til NGO-er og den typen samarbeid – at det ikke bare er staten Polen som skal styre sine midler?

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Dette gjelder også Ungarn. Det at det ble nevnt at det ikke skulle stå i referatet, synes jeg er underlig i et forum som dette når møtet ikke er unntatt offentlighet og alle partiene er til stede. Dette er ikke et DUUFK-møte, så det synes jeg man skal trekke tilbake. Det er selvsagt at vår holdning her skal frem og er ikke noe å skjule.

Så er det også sånn, som jeg har sagt i stortingssalen flere ganger, at Norge bedriver politikk som mange europeiske land tar avstand fra, ikke minst at vi har et monopol og statlig støttet medium, NRK, som vi hevder er objektivt og helt greit, men som andre land f.eks. ikke ville akseptert – i denne sammenheng USA, uten at det er et europeisk land, men det er et eksempel.

Vi må være litt varsomme med å fortelle andre land hva de skal drive med, og hva vi ikke aksepterer. Vi må også si at det er land som tar avstand fra oljeproduksjon, det er land som ville vært mot hvalfangst, selfangst osv. opp gjennom tidene, hvis vi snakker om selvråderetten. Det er et standpunkt som jeg gjerne vil ha i referatet. Jeg synes det er viktig at vi nå ikke går oss vill i vår egen tolkning av hva vi mener er akseptabelt, mens vi på den andre siden sier at når vi gjør noe som andre ikke vil at vi skal gjøre, sier vi med en gang at det er selvråderett. Jeg mener at det er selvråderett, men da må man akseptere at Ungarn også har selvråderett og ikke sette deres behov, eller deres brudd på hva vi mener er akseptabelt, noe høyere enn det vi aksepterer selv. Det er flere andre eksempler også hvis man går litt inn i materien, hvor Norge bedriver politikk hvor alle vi her inne, partivis eller enkeltpartier, eller alle samlet, aksepterer politikk som andre EU-land ikke ville akseptere eller slutte opp om. Jeg skjønner at man er opptatt av akkurat det Ungarn gjør, og jeg kan også ta avstand fra mye av det Ungarn gjør, men da må vi være konsekvente og akseptere at andre tar avstand fra det vi gjør, og eventuelt innrette oss slik at vi ikke bedriver politikk som andre land ikke vil. Det tror jeg ikke vi kommer til å gjøre, derfor må vi være veldig varsomme med å kritisere andre land uberettiget.

Møtelederen: Før jeg gir ordet videre, vil jeg bare si at vi også tidligere har hatt situasjoner hvor vi har unntatt deler av referatet offentlighet. Det har bl.a. handlet om da vi har holdt på med diskusjonene med Ungarn om EØS-midlene. Alternativet er selvfølgelig å ta det i DUUFK, men vurderingen har hele veien vært at det er fornuftig å ta det i konteksten, men unnta deler fra referatet. Det er nok særlig i den grad, slik jeg tolker utenriksministeren, dette også handler om andre lands vurderinger og ikke bare våre egne – at det derfor er naturlig å ta hensyn til de landene, og så må man kunne unnta det fra referatet.

Erlend Svardal Bøe (H): Takk for en god redegjørelse. Én ting er det som går på medisinsk evakuering fra de områdene, men jeg lurer også på: I 2016 opprettet vi NOR EMT, som er Emergency Medical Team som Norge sender ut i ulike områder. Det er riktignok godkjent av Verdens helseorganisasjon og en del ligger under den. Mitt spørsmål er om det er gjort noen nye vurderinger om bruk av det teamet i områdene rundt. Det ble gjort vurderinger av det i februar og mars, men så har det vært litt stille etter det. Jeg lurer på om det er gjort nye vurderinger om bruk av NOR EMT i områdene rundt.

Møtelederen: Da foreslår jeg at vi tar en runde med svar nå, for vi har flere på listen, sånn at det ikke blir for mange spørsmål samtidig.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Jeg må bare ha litt tid til å svare på det siste – gå gjerne videre, for jeg trenger litt tid. Jeg kan godt svare Schou og Tybring-Gjedde først, og så trenger jeg litt mer tid på om det er gjort noen vurderinger når det gjelder det siste spørsmålet.

Når det gjelder spørsmålet om forholdet til Ungarn, er det ulike vurderinger av det. Det som er viktig for meg å understreke, er at når vi ønsker at deler av referatet ikke skal refereres utad, handler det om at jeg sa at det var opplysninger vi hadde fått underhånden fra interne prosesser i EU. Når det gjelder hva som er Norges syn, vil det være noen vurderinger fra min side og kanskje andre vurderinger fra Tybring-Gjeddes side. Det må vi ha full respekt for. Det er slik politiske diskusjoner foregår. Men jeg kan unnlate å gi opplysninger internt fra EU-kommisjonen i dette utvalget. Det er ikke noe i veien for det. Det er altså alternativet, for det å referere opplysninger som jeg har fått underhånden, er i utgangspunktet noe som våre partnere i EU ikke ønsker at jeg skal gjøre. Det vil da føre til at jeg deler færre opplysninger med Europautvalget. Det er en vurdering som Europautvalgets medlemmer får foreta. Det er ikke ønskelig i seg selv å unnta noe fra referat, jeg tenker at det er best å gi dere mest mulig opplysninger, men det er noe dere får vurdere på egen hånd.

Jeg vil nok også si at når man sammenligner allmennkringkastere som NRK, BBC, Sveriges Radio og Danmarks Radio med utviklingen på medieområdet i Ungarn, synes jeg ikke det er relevante sammenligninger. Jeg mener vi i stor grad står sammen med de andre EU-landene i synet på rettsstatsutviklingen i EU, og jeg ser på dette som universelle prinsipper som gjelder i ulike land. Det er en del av det vi har sluttet oss til gjennom det europeiske samarbeidet, at vi har noen grunnprinsipper for rettsstatsutvikling, og det er verdier som jeg holder høyt i alle land. Av og til får også Norge kritikk i internasjonale organer. Vi er også underlagt europeiske domstoler på dette området.

Så her kan det nok være ulike vurderinger. Jeg ber om et råd om hvordan jeg skal forholde meg til det at det blir sagt at jeg ikke skal komme med opplysninger i dette organet som skal unntas offentlighet, for da vil jeg, som lederen sier, ta det i DUUFK, ellers kan jeg ikke referere det.

Når det gjelder Ungarn og den opplysningen jeg kom med, som jeg igjen vil be om at blir unntatt offentlighet, ønsker Ungarn å få disse midlene til sine frivillige organisasjoner, men de vil at det skal utbetales fra noen som er lojale mot myndighetene. Det mener vi bryter med alt det som handler om frivillige organisasjoner. Det er ikke myndighetene som skal sitte og betale ut til ulike frivillige organisasjoner som er lojale mot myndighetene, men det skal være reelle sivilsamfunnsorganisasjoner som er helt uavhengige av staten. Det er de samme vurderingene vi har gjort i Polen. Vi har også delt ut penger til frivillige organisasjoner der, men da mener vi at vi har mye bedre mekanismer for at det går til sivilsamfunnsorganisasjoner som ikke alltid snakker myndighetene etter munnen. Det er en del av det å delta i et demokrati. I Polen mener jeg at vi har en større sikkerhet for det, men vi vil jo sikre at det er mekanismer som styrker sivilsamfunn og frivillige organisasjoner reelt sett. Det er også fordelen for Polen i forhold til Ungarn. Så følger vi hele tida med på hvordan utviklingen er i Polen. Det er klart at Ungarn selv vil ha mer kontroll over hvordan disse midlene betales ut.

Da kan det refereres igjen.

Med tanke på pasienter: Vi har mer kapasitet på helsesiden når det gjelder pasienter. Jeg vet ikke om jeg fikk svart ut det som var spørsmålet? Det er en mekanisme gjennom EU at vi tar dem det er behov for, og vi tar også imot pasienter der vi har spesiell kompetanse. Det er det som er poenget med den EU-mekanismen – vi har ikke noen egen nordisk mekanisme, men det har vi i samarbeid med EU.

Møtelederen: Først vil jeg bare gjenta det jeg sa i stad. Jeg opplever vel at komiteen er interessert i å få den typen vurderinger, og at vi følger den praksisen vi alltid har fulgt, at dersom utenriksministeren ber om at en bestemt del unntas referatet, gjøres det. Jeg har ikke opplevd at det har vært noe annet ønske fra komiteen, så jeg foreslår at vi fortsetter med den praksisen vi har hatt.

Da er det Mari Holm Lønseth.

Mari Holm Lønseth (H): Takk for redegjørelsen.

Jeg har to spørsmål. Det første gjelder situasjonen i Moldova. Det er klart at det har vært bred støtte til at vi også skal ta ut flyktninger fra Moldova. Det er veldig bra, men man må også kunne si at det tok relativt lang tid fra den første anmodningen fra Moldova om bistand kom, til Norge tok ut flyktninger fra Moldova. Det er, som utenriksministeren også sier, sikkert mange årsaker til at det har tatt litt tid. Mitt spørsmål er: Har regjeringen tatt med seg noen læringspunkter fra det, som eventuelt kan komme godt til nytte hvis vi må ta ut flyktninger også fra andre naboland til Ukraina?

Det andre spørsmålet er om langsiktige konsekvenser av mulig matmangel i verden. Ser utenriksministeren nå noen tendenser til økt migrasjon på grunn av matmangel eller frykt for matmangel rundt i verden?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Takk for utgreiinga.

Det er eit WTO-møte like om hjørnet, og det er ein situasjon der matsikkerheita globalt er under sterkt press. Dette var allereie før Ukraina-krisa eit aukande problem. Stadig fleire har problem med å forsyne eiga befolkning med nok mat. Så dette blir eit stort tema på WTO-møtet.

I WTO-regelverket har det aldri tidlegare vore restriksjonar på eksport av matvarer, for der har mantraet alltid vore at ein skal brødfø eiga befolkning først, og så skal eventuell overskotsmat eksporterast ut av landet. I den situasjonen vi er i no, har nokre land innført eksportrestriksjonar for nettopp å brødfø eiga befolkning. Noreg har da gått saman med ei gruppe andre land og tatt til orde for noko vi antakeleg aldri før har gjort, og det er å oppfordre til at det ikkje skal kunne vere eksportrestriksjonar for land. Det er eit tidsskilje, vil eg seie, for norsk politikk på WTO-området, og det er også eit ganske anna standpunkt enn det vi har for vår eiga matsikkerheit, vår eigen matsikkerheitspolitikk.

Kan utanriksministeren fortelje litt om kva tenkinga rundt denne nye linja frå regjeringa er, og om ein har vurdert kva konsekvensar det eventuelt vil kunne få for land som no ser store utfordringar med å brødfø eiga befolkning?

Alfred Jens Bjørlo (V): Takk til utanriksministeren for ei god utgreiing.

Eg vil berre først og fremst seie at frå Venstre si side deler vi fullt og heilt det utanriksministeren gjev uttrykk for når det gjeld Ungarn, haldninga om at vi må stå beinhardt på det vi har sagt tidlegare om krav til midlar til bistand til Ungarn. I førre veke var vi i møte med dei liberale partia i Europa og hadde eigne møte med vårt søsterparti i Ungarn, og det er iallfall ingen signal om at utviklinga går i riktig retning når det gjeld demokrati der borte. Så dette er viktig.

To spørsmål: Det eine går på samarbeidet i Europa om sanksjonspakkane mot Russland. Status der no er vel – rett oppfatta – at Noreg no har implementert innhaldet i dei fem første sanksjonspakkane frå EU, iallfall så langt som regjeringa meiner det skal implementerast i Noreg. Så har det nettopp kome ein sjette sanksjonspakke. Kan du seie litt meir om status, om korleis han vil bli følgt opp i Noreg?

Det andre spørsmålet er: Du var inne på betydinga av strategisk samarbeid i Europa når det gjeld energi, sjølvforsyning av viktige råvarer. Du nemnde gass. Eit anna viktig område her er når det gjeld felles europeisk energi og havvind. Det er no på gang eit strategisk samarbeid om utnytting av havvindressursane i Nordsjøen, som no i denne omgangen, så vidt eg forstår, er mellom Europakommisjonen og fire medlemsland i EU. Eg stilte spørsmål til statsministeren for eit par veker sidan om planane for – nær sagt – å kople på Noreg der. Svaret som då kom, var at ein vil søkje eit tettare samarbeid med våre naboland rundt Nordsjøen om utnytting av havvindressursane. Så eg lurar på om du kan seie noko meir om dette: Arbeider regjeringa for at vi skal kople oss på og bli ein del av det strategiske samarbeidet, som no skyt fart, om utbygging av havvind i Nordsjøen?

Tone Wilhelmsen Trøen (H): Takk for en god orientering.

Regjeringen har bedt Stortinget om hjemmel til å fravike en rekke pasientrettigheter dersom situasjonen er at det kommer mange ukrainske flyktninger og mange flyktninger som trenger helsehjelp, og at det vil sette helsetjenesten på strekk. Denne hjemmelen har regjeringen bedt om uten egentlig å gjøre rede for hvilken terskel som skal legges til grunn. Vil regjeringen orientere Stortinget på egnet måte dersom den ser at det vil måtte legges frem forskrifter som viser at man fraviker pasientrettigheter? Jeg spør selvfølgelig fordi utenriksministeren sier det er mer kapasitet på helse når det gjelder pasienter. Spørsmålet er: Når regner regjeringen det som en kapasitet som gjør at andre pasientrettigheter må vike?

Møtelederen: Da er det Ingrid Fiskaa. Så har jeg selv også noen spørsmål til slutt.

Ingrid Fiskaa (SV): Eg vil tilbake til WTOs ministermøte og denne gongen den saka om pandemihandtering, som vi kallar det, og moglegheitene for mellombels unntak frå TRIPS-føresegnene når det gjeld medisinsk utstyr, medisinar og vaksiner i kampen mot covid. Har det skjedd noko meir der? Kan du gje ei oppdatering av status i dei forhandlingane? Ser du for deg at det blir gjort noko vedtak i løpet av ministerkonferansen, og kan du seia litt om Noregs rolle i dei forhandlingane, dersom det er forhandlingar?

Møtelederen: Det var WTO-delegat Fiskaa som spurte der, som sammen med Christian Tybring-Gjedde skal representere deler av stortingsdelegasjonen.

Alfred Bjørlo tok det ene spørsmålet mitt knyttet til sanksjoner, men jeg har et par andre spørsmål. Det ene er knyttet til helseberedskapssamarbeid, som jeg mener er veldig positivt at Norge forfølger veldig tydelig. Samtidig sa utenriksministeren i redegjørelsen om EU- og EØS-saker i Stortinget at selv om vi ønsker å slutte oss til, har vi ingen garanti for at vi kan slutte oss til. Sånn vil det jo alltid være, selvsagt, så det er for så vidt ikke unikt når det gjelder helsesamarbeidet. Vi er i en situasjon nå hvor frontene også internt i EU skjerpes en del, og utenriksministeren nevnte selv poenget med at Ungarn nå trekker fram saker for å blokkere f.eks. enighet i EØS-rådet og andre ting. Jeg avslører ingen stor hemmelighet når jeg sier at Høyre fullt ut deler den linja regjeringa har lagt seg på, og som følger en veldig konsistent linje vi har hatt overfor Ungarn i lang tid. Vi mener det er viktig at den fortsetter. Spørsmålet er om regjeringa har lagt noen strategi for hvordan man skal jobbe med EU-land dersom Ungarn f.eks. skulle ønske å blokkere en avtale med Norge om deltakelse i helseberedskapssamarbeidet.

Det andre spørsmålet er om utenriksministeren kan gi en kort oppdatering om hvor mange ukrainske flyktninger som har ankommet Norge, etter de siste tallene.

Det tredje spørsmålet er knyttet til WTO. For at vi skal klare å bringe WTO og den viktige multilaterale handelspolitikken videre, er vi avhengige av en WTO-reform. Det hadde vært veldig interessant om utenriksministeren kunne si noe mer om hvilke posisjoner og forslag USA nå har lagt på bordet. Vi vet en del om hva Kommisjonen har sagt, men det hadde vært interessant å høre mer om hvordan USA nå posisjonerer seg, hvordan diskusjonene der går.

Da skal utenriksministeren få svare.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Takk for mange gode spørsmål.

Når det gjelder spørsmålet fra Trøen om pasientrettighetene, har vi foreløpig ikke informasjon om at de må settes til side på grunn av pasienter fra Ukraina. Jeg sa i min innledning at situasjonen kan jo endre seg. Det kan hende at vi tar imot flere flyktninger og også flere pasienter, avhengig av situasjonen i Ukraina, men det er ikke noe nå som tilsier det. Nå går Stortinget til sommerferie. Hvis det blir endringer i situasjonen, vil jeg selvfølgelig diskutere det eventuelt med lederen eller med de parlamentariske lederne om det vil være nødvendig å innkalle Stortinget på et eller annet tidspunkt. Men det er ikke noe på nåværende tidspunkt som tilsier det.

Når det gjelder samarbeid om havvind, har Olje- og energidepartementet tett kontakt med EU på dette området med tanke på sterkere koordinering av initiativer knyttet til havvind.

Når det gjelder pandemihåndtering, som Fiskaa var inne på, har dette tatt altfor lang tid. Vi skulle ønsket det hadde kommet en løsning mye tidligere, men problemet innenfor denne organisasjonen er at det må være enstemmighet for å få til løsninger. Nå er arbeidet overført til en noe mindre gruppe, men vi har ikke nå informasjon som tilsier at det har vært et gjennombrudd i forhandlingene. Det er veldig trist, men vi forsøker å identifisere det som kan være aktuelle kompromisser mellom de ulike partene.

Når det gjelder Moldova, har ikke utfordringen først og fremst vært kapasitet på norsk side. De som har flyttet til Moldova, har ikke ønsket å komme til Norge. Vi har sagt at vi kan hente dem, men de har ønsket å være der. Jeg tror allikevel det har betydd at Moldova har følt at de har vår støtte, i tilfelle kapasiteten der er sprengt, men det som har vært det største problemet for myndighetene i Moldova, har vært at en del av de hjelpeorganisasjonene ikke har betalt ut penger til de familiene som har mottatt flyktninger fra Ukraina. Det er det vi har identifisert som det største problemet for myndighetene i Moldova, hvor vi forsøker å presse på, slik at de kan få de pengene, for de har stilt sine hjem til disposisjon. De har tatt imot mange flyktninger, men de har først og fremst ønsket å reise fram og tilbake mellom Moldova og Ukraina. Det har ikke vært kapasitetsproblemer på norsk side knyttet til det vi har sagt til Moldova, nemlig at vi kan ta imot flere flyktninger.

Når det gjelder det Fylkesnes sier om at vi har endret posisjon, stemmer nok ikke det. Jeg er litt usikker på hva det er, at vi har endret posisjon på disse områdene. Det pågående samarbeidet i WTO om en erklæring om matvaresikkerhet har til formål å sikre at mat kommer fram til folk. Det er det det handler om. Det er det som er eneste fokus på dette området. Det er høy bevissthet om ikke å pålegge land som trenger mat, om å ikke måtte eksportere det. Det er ingen nye reguleringer som er foreslått på dette området.

Når det gjelder WTO-reform, har amerikanerne nå tatt kontakt for å snakke om reform av WTOs ankeorgan. Det er bra. Men USA har ikke synliggjort den amerikanske posisjonen ennå, og det tror vi kan komme snart, men vi har ikke fått noe informasjon om det på det nåværende tidspunkt. Når det gjelder antall ukrainske flyktninger, er det på nåværende tidspunkt 19 400, som er det siste tallet som vi har tilgjengelig, som er tatt imot fra Ukraina.

Når det gjelder helsesamarbeid, betyr det at vi har veldig nær dialog med Kommisjonens medlemmer om disse spørsmålene for å sikre at våre interesser blir ivaretatt. Det er klart at dette er et samarbeid som også er hensiktsmessig for EU og EUs medlemsland. Så vi har nær dialog med ulike medlemsland om det. Det viktige i alle våre bilaterale samtaler er hvordan vi forholder oss til helsesamarbeidet, og hvordan man øker motstandsdyktigheten i tiden som kommer.

Når det gjelder sanksjoner, jobber vi med dem fortløpende. Det er ikke omfattende i den sjette sanksjonspakken, men vi jobber med det hele tiden for å kunne levere på de sanksjonene så fort som mulig. Men det som er viktig, er at selv om vi ikke gjennomfører sanksjonene med en gang fordi vi må implementere dem i norsk lov fordi vi ikke er medlem av EU, har vi tidligere registrert at når vi har gitt politiske erklæringer om at vi innfører sanksjoner, tar næringslivet hensyn til det, selv om det ikke er gjennomført konkret i norsk lov. Vi er veldig fornøyd med hvordan norske aktører har fulgt opp sanksjonene også før det er gjennomført i norsk lov. Da har man forholdt seg til det.

Møtelederen: Jeg tror det var to spørsmål til, ett om EMT og ett om at det har kommet signaler om økte eller potensielt økte migrasjonsstrømmer. Jeg tror det var det.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Migrasjonsstrømmer på bakgrunn av matvareusikkerhet er noe som kan skje i mange land. Det er noe vi har vært veldig engstelige for når det gjelder situasjonen i Afghanistan, at det kan bli økte migrasjonsstrømmer. Det er grunnen til at vi har vært opptatt av å bidra med mye humanitær hjelp inne i Afghanistan og også inne i Syria. Vi har vært opptatt av at giverne skal være forpliktet til å gi penger til disse flyktningkatastrofene, men vi har ikke noen informasjon nå som tilsier en stor økning. Men dette er noe som vi er veldig urolig for, også fordi vi har erfaring med at økte matvarepriser kan føre til økt sosial uro og også ustabilitet i de landene. Nå vet vi jo at den arabiske våren ble igangsatt på bakgrunn av økte matvarepriser. Så dette er noe vi følger nøye med på, men det viktige nå er å få vurdert hvordan vi kan få kornet ut fra kornlagrene og ut av Ukraina. Der er havet blokkert. Russlands fortelling er at det er EUs sanksjoner som gjør at dette kornet ikke kommer ut på verdensmarkedet. Det er feil. Det bruker vi mye tid på, og også på hvordan vi kan få til et system som gjør at vi kan få dette kornet ut. Da kan jernbanen være et alternativ, men kapasiteten er ikke så stor som den burde vært for å få ut dette kornet.

Når det gjelder åpne data om eventuelle inntektstap for kommuner, er dette et spørsmål som Kommunaldepartementet ønsker innspill til i høringsrunden, og der er høringsfristen 5. juli. Det er noe som kommunene har kommet med innspill om. Det er kanskje der disse tallene fra Tønsberg kommer, at det er innspill i høringsrunden. Det er noe vi kan vurdere på et senere tidspunkt.

Møtelederen: Så var det spørsmål om EMT.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Vi har tilbudt disse medisinske teamene gjennom EUs beredskapsordning, men det har ikke vært det behovet for dem, men vi står klar til å kunne hjelpe så fort de ber om det fra norsk side.

Møtelederen: Da ser det ut til at alle spørsmål er stilt og besvart. Hvis det ikke er noe mer, kan vi lukke sak nr. 2.