Møtelederen: Da gir jeg ordet til næringsministeren, vær så god.

Statsråd Iselin Nybø: Takk for at jeg får orientere om det som nå er den ferdig forhandlede frihandelsavtalen med Storbritannia. Jeg har siden september i fjor orientert Stortinget jevnlig om pågående forhandlinger, og målet har vært så raskt som mulig å ferdigstille forhandlingene for å sikre norsk næringsliv så gode vilkår i handelen med Storbritannia som mulig.

Det er ikke grunn til å legge skjul på at forhandlingene har vært krevende, og at det tok noe mer tid enn det som opprinnelig var planen. På tross av det har vi fått en avtale som er den mest omfattende frihandelsavtalen vi har forhandlet.

Avtalen ble oversendt Stortinget fredag 4. juni, og vi ser fram til at den blir behandlet innen Stortinget avslutter sesjonen. I så fall vil avtalen kunne tre i kraft i løpet av 2021, og det er viktig for å sikre norsk næringsliv gode konkurransevilkår og for å forhindre at næringslivet mister markedsandeler i ett av våre viktigste markeder.

Vi hadde som mål å få til en frihandelsavtale som var minst like god som avtalen mellom EU og Storbritannia, og det har vi oppnådd. Jeg vil likevel understreke at avtalen ikke vil kunne erstatte den tilknytningen vi hadde til Storbritannia gjennom EØS-avtalen. En frihandelsavtale gir ikke felles spilleregler, dynamisk utvikling av felles regelverk og forutsigbarheten som kjennetegner det europeiske samarbeidet.

Felles regelverk og prinsippet om gjensidig godkjenning i EØS gjør at handelshindre er så godt som fjernet i EØS-området, og fravær av dette samarbeidet på europeisk nivå betyr at det blir flere handelshindre mellom Norge og Storbritannia enn det vi har vært vant til. Det er derfor viktig at vi har fått på plass en frihandelsavtale som reduserer disse og tar vekk noe av uforutsigbarheten for norske eksportører og importører.

Frihandelsavtalen sikrer at norske varer i Storbritannia møter de samme regulatoriske kravene som varer fra EU. Det er viktig for norsk konkurransedyktighet på det britiske markedet og har vært en hovedprioritering i forhandlingene. Avtalen sikrer like gode eller bedre vilkår på det britiske markedet sammenliknet med konkurrenter fra EU. Det gjelder bl.a. for investeringer, handel med tjenester, offentlige anskaffelser, tekniske handelshindre, veterinære bestemmelser og immaterialrettigheter.

Samtidig har vi på noen områder andre interesser enn EU og Storbritannia som vi har tatt hensyn til og jobbet for i forhandlingene. Blant annet har vi ønsket å skjerme norsk landbruk mot import av landbruksprodukter som er viktig for arbeidsplasser i norsk landbruk.

Avtalen sikrer at tollfrihet for industrivarer videreføres, noe som er avgjørende for norsk næringsliv. Videre sikrer avtalen en likebehandling med EU-eksportører for tekniske og veterinære bestemmelser, noe som er svært viktig for at norske eksportører skal kunne være konkurransedyktige på det britiske markedet, både nå og framover. Avtalen medfører at norske bedrifter som eksporterer til Storbritannia, ikke møter mer tungrodde tollprosedyrer enn konkurrenter i EU, og avtalen inneholder også opprinnelsesregler som er tilpasset bedriftenes behov for å bruke innsatsvarer fra EU og andre land.

Storbritannia er et viktig marked for norsk sjømatnæring. Avtalen sikrer videreføring av alle tollettelser for sjømat som Norge har hatt til Storbritannia gjennom EØS-avtalen. Det betyr at fersk og frosset torsk og hyse fremdeles importeres tollfritt til Storbritannia. Videre sikrer avtalen forbedringer for enkelte produkter, deriblant frosne pillete reker og frosset filet av hyse. For frosset filet av torsk har vi fått en betydelig tollfri importkvote. Storbritannia etablerer tollfrie importkvoter der handelen fant sted mens Storbritannia var medlem av EU.

Avtalen innebærer at det legges opp til effektiv veterinær grensekontroll for å sikre at varer ikke forringes på grensen, og at de kommer raskt ut på markedet, noe som selvfølgelig er veldig viktig for sjømatnæringen. Likevel er det sånn at sjømatnæringen må forberede seg på at det kommer nye handelshindringer inn til Storbritannia som følge av at det innføres veterinær grensekontroll og helsesertifikater etter at Storbritannia forlot EU.

På landbruksområdet har Norge i forhandlingene skjermet grasbasert produksjon i melke- og kjøttsektoren. Dette er produksjon som er viktig for å opprettholde landbruk over hele landet. I avtalen er det ikke gitt tollreduksjoner eller etablert nye importkvoter for storfekjøtt, meieriprodukter eller kjøtt av sau og lam. Norge har gitt Storbritannia 26 tollfrie importkvoter for jordbruksvarer. Mange av kvotene er små, og det er et importbehov i det norske markedet.

Storbritannia hadde tilgang til alle EUs 36 tollfrie importkvoter mens de var medlem av EU. Storbritannia har vært opptatt av å videreføre den markedsadgangen, også for at de selv skulle være villig til å videreføre andre fordeler som vi har hatt inn til Storbritannia.

Frihandelsavtalen omfatter mye mer enn kun handel med varer. For norsk økonomi som helhet har det vært viktig å få på plass en frihandelsavtale som dekker hele spekteret av økonomisk samhandling. Studier viser at gode forpliktelser på f.eks. tjenesteområdet bidrar til økt varehandel, og vi har oppnådd et godt resultat for handel med tjenester og investeringer. Avtalen sikrer forutsigbare rammevilkår for norske investorer og tjenesteytere.

Frihandelsavtalen er ikke bare viktig for å sikre at norske bedrifter kan etablere seg i Storbritannia eller selge tjenester under forutsigbare vilkår, men også å legge til rette for at britiske virksomheter skal fortsette sin virksomhet i Norge. Avtalen er også viktig for at Norge fortsatt skal være attraktiv for britiske investeringer. Per dags dato har britiske investorer foretatt direkte investeringer i Norge på rundt 100 mrd. kr. Det er viktig for norsk økonomi, for norske arbeidsplasser, verdiskaping og teknologiutvikling.

For norske skipsfartstjenester er Storbritannia blant de største og viktigste enkeltmarkedene, og i avtalen har vi oppnådd et godt resultat for markedsadgang for internasjonal sjøtransport. Norske rederier og sjøfolk vil fortsatt ha muligheten til å utføre internasjonale maritime transporttjenester i Storbritannia uten restriksjoner og på ikke-diskriminerende vilkår. Frihandelsavtalen gir dermed forutsigbarhet for norsk skipsfartsnæring.

Innenfor telekommunikasjon har avtalen som den første utenfor det indre markedet en bestemmelse som skal legge til rette for roaming, uten veldig store ekstra kostnader for forbrukerne som bruker mobiltelefonen sin under opphold i Storbritannia.

Avtalens bestemmelser om finansielle tjenester sikrer markedsadgang og forutsigbarhet for norske aktører. Finansmarkedene utgjør en stor del av norsk økonomi, og så gode økonomiske forbindelser med Storbritannia som mulig sammenliknet med det vi hadde innenfor rammen av EØS har vært et viktig mål. Det har vi også fått til.

Avtalen sikrer etableringsrett i Storbritannia for alle norske finansielle tjenesteytere. I tillegg sikrer avtalen at norske forsikringsselskaper kan tilby hjemforsikring og sjøforsikringstjenester uten å være etablert i markedet, og at norske verdipapirforetak uten etablering kan forvalte porteføljene til visse verdipapirfond registrert i Storbritannia.

Avtalen gir advokater adgang til å yte sine tjenester hos den andre avtaleparten, altså at norske advokater kan yte tjenester i Storbritannia med sin norske advokattittel.

Avtalen inneholder bestemmelser som medfører at norske og britiske statsborgere som ønsker å etablere lokal virksomhet i våre to land, har rett til tre måneder opphold for å gjennomføre en sånn lokal etablering. Norske statsborgere som driver spesifikke aktiviteter, f.eks. forskere, installatører, artister osv., har rett til tre måneders opphold i Storbritannia.

For norsk legemiddel industris konkurransesituasjon er avtalen viktig ettersom den sikrer at norske legemiddelprodusenter behandles likt som produsenter i EU. Dermed vil Norge være like attraktiv for etablering av britisk legemiddelproduksjon som EU.

For offentlige anskaffelser er avtalen bedre for Norge enn avtalen mellom EU og Storbritannia. Partene har inngått en svært ambisiøs avtale som går mye lenger enn noen frihandelsavtalen Norge har inngått, med unntak av EØS-avtalen. Kapitlet om offentlige anskaffelser gir Norge en konkurransefordel. Det gjelder flere tjenesteområder og tjenestekonsesjonskontrakter.

Frihandelsavtalen med Storbritannia omfatter yrkesgodkjenning på en mer omfattende og forpliktende måte enn frihandelsavtaler utenfor EØS-avtalen gjør. Avtalen legger til rette for handel med tjenester som ytes av regulerte yrker, men også alle situasjoner hvor en yrkesutøver søker yrkesgodkjenning hos den andre avtaleparten. De som utdanner seg i Storbritannia til yrker som er regulert i Norge, kan få sin britiske yrkeskvalifikasjon godkjent når de ønsker tilgang til å utøve det samme yrket i Norge. Dermed legger avtalen til rette for et bredt samarbeid også innenfor sektorer som høyere utdanning. Nordmenn og briter som utdanner seg i Storbritannia til yrker som er regulert i Norge, kan få yrkeskvalifikasjonen godkjent i Norge.

Vi har oppnådd de mest omfattende miljø- og klimaforpliktelsene i en frihandelsavtale noensinne. Storbritannia har forpliktet seg til å ikke redusere beskyttelsesnivået på klima-, miljø- og arbeidstakerrettigheter for å tiltrekke seg handel og investeringer fra en annen part til avtalen.

Sist, men ikke minst inneholder avtalen et eget kapittel som har som mål å ivareta behovet til små og mellomstore bedrifter. Det er første gang Norge har forhandlet et eget kapittel dedikert små og mellomstore bedrifter. Dette innebærer at det skal opprettes egne nettsider med informasjon om frihandelsavtalen som knyttes opp til den tilsvarende nettsiden i Storbritannia. Det er en fordel for denne delen av næringslivet som ikke har like mye ressurser som større bedrifter til å benytte seg av mulighetene frihandelsavtalen byr på.

Vi startet forhandlingene om en frihandelsavtale i fjor sommer. Det er ikke til å legge skjul på at det har vært intense forhandlinger. Vi kom i mål med et godt resultat av stor betydning for norsk næringsliv. Dette er den mest omfattende frihandelsavtalen Norge noensinne har inngått, med unntak av EØS-avtalen.

Møtelederen: Tusen takk.

Jeg vil si til det rent formelle: Hvis dette møtet hadde funnet sted før avtalen var ferdig, hadde dette vært et konsultasjonsorgan hvor du skulle forankre norske posisjoner. Men i og med at avtalen er til behandling i Stortinget nå, trenger vi ikke at alle partier tilkjennegir sine standpunkter. Debatten foregår nå på andre områder. Hvis det er konkrete spørsmål til avtalen, skal vi ha debatt før sommerferien, så vi behøver ikke gjøre rede for partienes standpunkter her og nå.

Svein Roald Hansen har bedt om ordet.

Svein Roald Hansen (A): Takk for redegjørelsen.

Jeg har to spørsmål. Det ene er knyttet til det som statsråden nevnte på slutten, de standarder og nivåer som man forplikter seg til i avtalen. Hvilke virkemidler har vi hvis Storbritannia over tid gjør endringer i sin lovgivning, som gjør at de fraviker disse standardene? Og vil vi der ha et visst samarbeid med EU, som har det samme i sin avtale?

Det andre spørsmålet gjelder studenter i Storbritannia. Vil de være dekket av noen avtale, eller må de tegne egen helseforsikring? Det er en bekymring ANSA har uttrykt. Det er mulig dette ligger utenfor denne handelsavtalen, men uansett er det et spørsmål jeg tror studentene vil være interessert i å få avklart.

Møtelederen: Da har ikke flere tegnet seg til spørsmål.

Da gir jeg ordet til statsråd Nybø – vær så god.

Statsråd Iselin Nybø: Først til studentene. Det er et godt spørsmål. Det som har vært viktig i avtalen, er å få denne gjensidige godkjenningen, for vi har veldige mange norske studenter i Storbritannia. Det er vel et av de mest populære landene utenfor Norge å studere i for nordmenn. Men akkurat det spørsmålet som du spør om, Hansen, ligger utenfor denne avtalen, selv om det er et relevant og viktig spørsmål. Men akkurat der kan jeg ikke hjelpe deg.

Når det gjelder standarder, vil jeg, hvis det er greit, leder, bare overlate ordet til en av dem som faktisk har sittet i forhandlingene, så vi får et så nøyaktig svar på det som mulig.

Møtelederen: Vi trenger ikke et inngående svar, men et kjapt et er fint.

Karen Elisabeth Udgaard: Veldig kjapt: Det er sånn at vi har flere revisjonsklausuler i avtalen. Dersom det skjer endringer i forholdet mellom EU og Storbritannia, er det lagt opp til at vi også kan endre vår avtale. – Det var veldig kort.

Møtelederen: Da har utenriksministeren bedt om ordet.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Ja, det var bare for å svare på det spørsmålet Svein Roald Hansen hadde om studenter.

Som dere vet, har vi en brevveksling om trygdesamarbeid med tilhørende helseprotokoll som ivaretar behovene inntil vi har en permanent avtale på plass, og den omfatter også studenter.

Møtelederen: Supert – da har vi fått svar på det.

Da er det ikke flere som har spørsmål til statsråd Nybø. – Da sier vi tusen takk til deg.

Møtelederen: Lista inneholder ikke mindre enn 34 rettsakter. Det var én om bankkonto som krever samtykke.

Er det kommentarer til lista? – Det er det ikke, da anses vi som konsultert.

Møtelederen: Da gir jeg ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Nå har næringsministeren orientert grundig om frihandelsavtalen, så den skal jeg ikke si noe om.

Avtalen er viktig og regulerer veldig mange områder i forholdet til Storbritannia. Derfor tenkte jeg bare jeg skulle nevne at det pågår også nå en lang rekke prosesser med Storbritannia på andre områder enn frihandelsavtalen, og det inkluderer trygde- og helseområdet, energi og utdanning. Som jeg nevnte, gjelder den brevvekslingen vi har med Storbritannia nå for studenter.

Så har, som kjent, regjeringa bedt Stortinget om å samtykke til deltakelsen i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av koronasertifikater. Den forordningen vil, sammen med en Schengen-forordning, etablere et felles juridisk og teknisk rammeverk for utstedelse, verifikasjon og aksept av koronasertifikater i Europa. De utstedes på bakgrunn av vaksinasjon, testresultat eller friskmelding etter gjennomgått koronasykdom.

Dette regelverket har blitt til på rekordtid i EU. Fra Kommisjonens forslag ble presentert 17. mars gikk det bare to måneder til det var politisk enighet mellom medlemslandene i Rådet og Europaparlamentet 20. mai. Avstemningen i Europaparlamentet i går formaliserte enigheten, og prosessen viser en veldig tydelig felles vilje fra europeiske land til å samarbeide for en trygg gjenåpning av Europa, også fra Norge. Vi har deltatt fullt ut i tråd med tilknytningsavtalen til Schengen-samarbeidet og vært en del av Rådets arbeidsgruppe om sertifikatene.

Vi venter nå på endelig vedtak av rettsaktene. Det kommer sannsynligvis til å skje i siste halvdel av juni. Samtidig forbereder vi innlemmelse i EØS-avtalen ved skriftlig prosedyre som trolig er 30. juni. Da vil regelverket kunne tre i kraft samtidig i hele EØS-området 1. juli, som er den datoen man sikter mot. Men jeg tar forbehold om at de tekniske løsningene kan gjøre at datolinja skyves litt i begge retninger, men det er i hvert fall det som er planen. Da kommer Stortinget til å bli varslet i forkant, slik som vi pleier å gjøre ved skriftlig prosedyre.

Jeg vil benytte anledningen til å rette en stor takk til Stortinget for å sikre forhåndssamtykke på en god og smidig måte,

EUs løsning, som da muliggjør verifikasjon av QR-kodene i EUs koronasertifikater, ble operativ 1. juni. Det er en måned før den planlagte ferdigstillingen av sertifikatene. Flere land kobler seg nå på. Norge forbereder også tilkobling til denne EU-løsningen mot slutten av juni i god tid før ikrafttredelse.

Så noe om WTO og TRIPS/vaksiner. WTO har siden i fjor vår jobbet med ulike bidrag til pandemibekjempelse. Vi har fra norsk side, sammen med våre samarbeidspartnere i Ottawa-gruppa, begynt arbeidet med et helseinitiativ. Det gjorde vi i mai. Det fokuserer på å sikre flyt av livsviktige varer, bl.a. ved å begrense eksportrestriksjoner.

Dere er godt kjent med at India og Sør-Afrika la fram et forslag om unntak fra sentrale deler av regelverket for immaterielle rettigheter, altså denne TRIPS-avtalen. Vi mente, i likhet med en lang rekke WTO-medlemmer, at forslaget var for vidtrekkende og oppfordret derfor forslagsstillerne til å revidere forslaget. Samtidig har vi bedt de mest skeptiske WTO-medlemmene om å bevege sine posisjoner i retning av en konsensus.

Så langt har flere eksperter understreket at patenter ikke har vært det viktigste hinderet for produksjonsøkning av vaksiner, og at den raskeste måten å øke produksjonen på er gjennom samarbeid mellom produsenter som sikrer teknologioverføring, som har vært en akilleshæl i denne diskusjonen.

Så kunne dere sikkert se i New York Times i går at USA nå har inngått avtaler med Pfizer og Biontec om å produsere 500 millioner doser vaksiner det neste året, og det skal skje til kostpris og gis til fattige land. Det er en veldig god nyhet. Det kommer i tillegg til de 1,3 milliarder dosene EU annonserte i mai at de i samarbeid med vaksineprodusentene vil framskaffe til lav- og mellominntektsland.

I WTO har vi hele tiden påpekt at samarbeid med vaksineprodusentene er nødvendig for å øke vaksineproduksjonen på kort sikt. Nå skjer akkurat det, og vi kommer til å fortsette å jobbe i WTO for å forsøke å komme til en enighet, men patentunntaket i seg selv er ingen mirakelkur. Derfor er det nødvendig å jobbe sammen med produsentene for å løse problemet med vaksineknapphet. Disse avtalene er for så vidt et viktig bevis på at det er mulig.

Så annonserte USA, gledelig nok, i mai at de kunne støtte et unntak avgrenset til vaksiner. Det opprinnelige forslaget er mye videre enn vaksiner, og det omfatter alle land, og det er det som har vært mye av problemet.

Den første diskusjonen av forslaget i TRIPS-rådet viste at mange av motstanderne mener at forslagsstillerne har beveget seg relativt lite, og EU la nettopp fram et forslag om å lette på de reglene som allerede finnes i TRIPS for tvangslisensiering for å gjøre dem mer anvendelige og enklere tilgjengelig under en pandemi.

Avstanden mellom aktørene er fortsatt relativt stor. Fra norsk side har vi vist en tydelig forståelse for at en lang rekke utviklingsland mener det er for vanskelig å benytte seg av disse unntaksmulighetene som fins. Det er grunn til å se på disse unntakene på nytt i lys av erfaringene fra pandemien, og det må gjøres på en måte som ikke undergraver innovasjon og videre vaksineutvikling.

Norge leder nå TRIPS-rådet. Det at vi leder rådet, betyr også at vi må ha en balansegang mellom våre nasjonale posisjoner og det å lede rådet på vegne av alle WTOs medlemmer. Men regjeringa gjør nå alt vi kan gjennom den posisjonen i rådet og utenom for å bidra til å få en konsensus om et forslag som kan skape nettopp det. Derfor er det veldig bra at TRIPS-rådet i går ble enige om å starte såkalte tekstbaserte forhandlinger. For alle utenom den kretsen som sitter her, høres det sikkert ganske kjedelig ut, men det er en ganske viktig milepæl for å komme fram til en konsensus.

Utfordringene med å bli enige kan selvfølgelig ikke undervurderes. Det er interessant at det nå ser ut til å være noe bevegelse hos enkelte land som kan innvirke positivt. Det er fortsatt uklart også om forhandlingene som nå skal i gang, skjer på grunnlag av forslaget fra India og Sør-Afrika, EUs forslag eller eventuelle andre tekstforslag. Det har så langt ikke vært noen tegn fra India og Sør-Afrika til at de vil komme kritikerne i møte ved å snevre inn eller avgrense forslaget sitt, og det er heller ikke noen tegn på at det vil komme et eget forslag fra USA i tråd med det de lanserte i mai. Så det blir en relativt intensiv prosess i ukene framover, og hovedrådet har da møte i midten/slutten av juli. Det er det som blir en milepæl på veien.

Så vil jeg bare kort nevne EØS-midlene og Ungarn og ber om at dette unntas offentlighet.

Vi er foreløpig ikke i mål med Ungarn. Vi har nå en prosess der vi prøver å jobbe oss fram til en enighet som er i tråd med den rammeavtalen vi inngikk, nemlig at vi må være enige om en fondsoperatør for midlene til sivilt samfunn for at noen midler i det hele tatt, av alt av EØS-midler til Ungarn, skal utbetales.

Utlysningen er gjennomført. Det ble ikke oppnådd enighet i det første komitémøtet i midten av mars, og nå er utlysningen relansert. Neste møte vil skje i slutten av neste uke. Hvis det ikke blir enighet på dette møtet, eller senest før 19. juli i år, er det altså ingen EØS-midler som tilfaller Ungarn.

Det er selvfølgelig vanskelig å spå utfallet – det er helt åpent sånn som jeg vurderer det foreløpig. Men det kommer nå en evaluering av den nye utlysningen i løpet av morgendagen sannsynligvis. Da kommer giverne til å studere det grundig, og selvfølgelig da gå i diskusjoner med Ungarn. Men det er bare for å understreke at vi jobber videre med det, men holder det helt åpent om det er mulig i det hele tatt å få til en enighet. Da er vår posisjon, som også er nedfelt i MoU-en veldig klar.

Så er vi også nå på vei til å forhandle en ny periode med EØS-midler. Det har jeg orientert om tidligere. Det er fortsatt behov for bidrag til sosial og økonomisk utjevning. Og kriteriene for denne samhørighetsstøtten er at landene som har lavere BNI enn 90 pst. av EU-gjennomsnittet, kan få denne type støtte. Det vil for den neste perioden være de samme 15 landene som har det i dag.

I møtet i EØS-komiteen i morgen kommer EU og EØS/EFTA-statene til formelt å beslutte oppstart av nye forhandlinger. Det portugisiske formannskapet og kommisjonen forventes å invitere til et første forhandlingsmøte kort tid etter det, sånn at forhandlingene kommer i gang under Portugals formannskapsperiode – dvs. at de må komme i gang før 30. juni. Det vil være en forutsetning at det vil være parallelle forhandlinger om forbedret markedsadgang for fisk- og sjømat, og en avtale om nye EØS-midler vil avhenge av tilfredsstillende resultater.

Så kort om Østersjørådet. Vi overtar formannskapet i Østersjørådet 1. juli. Det er et råd som har som formål å bedre forbindelsen og dialogen mellom Russland og nabostatene, både som forum for politisk dialog og gjennom praktisk samarbeid. Jeg avslører ingen stor hemmelighet når jeg sier at det har blitt mer komplisert etter 2014, og vi overtar formannskapet i en kontekst med ytterligere skjerpet motsetning med Russland. Situasjonen i Ukraina – som observatør til Østersjørådet – preger på mange måter de grunnleggende motsetningene mellom Russland og de øvrige medlemslandene.

Samarbeidet på det praktiske plan har blitt videreført innenfor rammen av de tre faste rådene i Østersjørådets arbeid, dvs. regional identitet, trygghet og sikkerhet for innbyggerne, og bærekraft og velstand i regionen. De tre overordnede programområdene kommer til å ligge fast i vårt formannskap, og vi skal støtte opp om det etablerte samarbeidet som allerede pågår.

Så skal vi ha 30-årsfeiring for Østersjørådet i løpet av neste år, innenfor vår formannskapsperiode, så da tenker jeg at komiteen blir invitert til feiring av dette.

Så til arbeidet med taksonomien. Klassifisering av økonomisk aktivitet som anses som bærekraftig, er som kjent et viktig tiltak for å dreie privat kapital i retning av mer bærekraftige investeringer. Dere har til behandling i Stortinget en proposisjon fremmet av Finansdepartementet om å gjennomføre taksonomiforordningen. Den definerer seks miljømål og gir kommisjonen hjemmel til å fastsette utfyllende regler om tekniske kriterier. Det første settet med kriterier for målene om reduksjon av klimagassutslipp ble lagt fram 21. april og skal gjelde fra 1. januar.

Så har regjeringa gitt betydelige innspill til kommisjonens arbeid med kriteriene. Vi har lagt vekt på at de må være ambisiøse, være basert på vitenskap og være brukervennlige. De må også være teknologinøytrale, sånn at aktiviteter som i like stor grad bidrar til å nå miljømålene, ikke forskjellsbehandles. Vi har også jobbet for å endre kriteriene for vannkraftproduksjon, sånn at vannkraft behandles på lik linje med annen fornybar energi. De kriteriene som nå er publisert for vannkraft, inneholder flere forbedringer sammenliknet med det utkastet som var på høring før nyttår. Et nytt sett med kriterier for fire miljømål knyttet til vann, forurensning, sirkulærøkonomi og biologisk mangfold skal fastsettes innen utløpet av året, og det er forventet at dette kriteriesettet vil omfatte aktiviteter i fiskerisektoren. Vi ser veldig tydelig at arbeidet vi har gjennomført overfor EU, har gitt forbedringer og resultater, og det kommer vi til å fortsette å følge opp tett fordi dette er viktig for norske interesser.

Så tenkte jeg å si tre korte ting om grensetilpasningsmekanismen for CO2, for den har vært diskutert her tidligere. Som dere nå er kjent med, har det lekket et utkast til forordning som indikerer at forordningen om CBAM, tett knyttet opp til EUs kvote- og handelssystem, vil omfatte import til EU av sement, elektrisitet, gjødsel, jern, stål og aluminium. Dette kan komme til å endres over tid, men det er det som ligger i det lekkede utkastet. Og viktig: I det lekkede utkastet til forordning vil ikke varer eksportert fra Norge eller andre EFTA-land bli omfattet av CBAM. Det har vært veldig viktig for Norge. Imidlertid ser det ut til at Storbritannia ikke vil omfattes av unntaket. Forordningen kan være EØS-relevant, men det må vurderes nærmere når forordningen blir lagt fram som del av den totale klimapakken under EUs grønne giv, som forventes 14. juli.

Jeg bare nevner dette – dette er et lekket utkast, og det kan komme endringer. Fra vår side ser vi veldig positivt på at det arbeidet som er gjort for å hindre at Norge og andre EFTA-land rammes av dette, ser ut til å ha ført fram.

Så var det et møte i EØS-rådet 28. mai. Det var for så vidt ingen store overraskelser der, men jeg vil bare nevne her at jeg også der tok opp konkret saken om EU og Storbritannia og den frihandelsavtalen de har inngått, og kumulasjonsregler for batterier i elbiler som har vært en veldig viktig sak for oss. Den tok jeg også opp med min tyske kollega da jeg var i Berlin på mandag. Det er viktig å merke seg her at Tyskland har vært veldig støttende til vår tanke om at landene i det indre marked må være inkludert i dette. Svaret fra britene har vært at da må alle land i verden være inkludert, altså gjøre det helt globalt. Det har selvfølgelig ikke vært aktuelt for EU.

Så er det egentlig to spørsmål, som var spørsmål til andre statsråder, som gjelder både minstelønn og samarbeidet på energiområdet etter britenes uttreden av EU. Det kan jeg gjerne ta hvis det er interesse for det, det bestemmer egentlig spørrerne. Det var Sigbjørn Gjelsvik som spurte på forrige møte i Europautvalget. Og så er det spørsmålet om minstelønn. Der er det ikke så veldig mye mer å si enn at den foreløpige vurderingen som nå er gjort, er at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant. Det må gjøres en endelig vurdering når direktivet er vedtatt, men det er heller ikke merket som EØS-relevant fra kommisjonen. Det er sånn sett viktige avklaringer på akkurat det spørsmålet.

Jeg tror jeg stopper der, og så tar vi spørsmål og kommentarer.

Møtelederen: Da gir jeg først ordet til Audun Lysbakken.

Audun Lysbakken (SV): Jeg har et spørsmål knyttet til patentunntak. Jeg klarer fortsatt ikke helt å få grep om hva som er den norske posisjonen. Vi vet jo en del om hva som er EUs posisjon, og hva som er Indias og Sør-Afrikas posisjon. Jeg synes utenriksministeren nå gjentok ønsket om konsensus, som også er det som har blitt sagt utad, men det interessante her er jo hvor Norge stiller seg for å bidra til bevegelse. Står vi nærmest EU, eller står vi nærmest India og Sør-Afrika? Det synes jeg det er på tide at vi får et mye tydeligere svar på enn det vi fikk nå.

Det er mitt spørsmål, enkelt og greit: Står vi nærmere India og Sør-Afrika, eller nærmere EU?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Mitt første spørsmål går på det samme som Lysbakken tok opp, så da går jeg videre til neste.

Jeg vil bare si at vi støtter den linjen som regjeringen fører når det gjelder Ungarn. Det blir interessant å følge den videre utviklingen der når det gjelder EØS-midlene, men vi støtter det.

Når det gjelder nye forhandlinger om EØS-midler, sa statsråden at det var behov for fortsatt EØS-midler, men det ble ikke sagt noe om nivå. Hva slags posisjoner har en fra norsk side der? Skal en eksempelvis fortsatt ha en egen norsk finansieringsordning på siden av EFTA-finansieringsordningen som en nå har?

Så et spørsmål til det som går på karbontoll. En av de tingene som også har vært en tematikk fra EU-kommisjonen, er at når EU etablerer et slikt system, kan noen av de ordningene som gjelder for Norge i dag knyttet til CO2-kompensasjonsordning, stå i fare for å bli fjernet. Hva er status for det, og hvordan jobber en for å hindre det? Det er særdeles viktig for norsk industri, og det har også blitt tatt et felles initiativ fra en rekke organisasjoner nettopp på det området.

Ellers ville det være veldig fint med en orientering på det som gjelder Storbritannia og energi, som jeg tidligere har spurt om.

Nicholas Wilkinson (SV): Jeg har et spørsmål om koronasertifikat. Det var litt informasjon om EU og samarbeidet med EU, men hva gjør regjeringen med de andre landene, f.eks. USA, som har sagt veldig tydelig at de kan bruke apostillekort for at folk kan reise og ha koronapass i EU, hvis EU og Norge sier ja til det?

Er det noen samtaler med land som ikke er i EU, for at de også kan få koronapass?

Espen Barth Eide (A): Både jeg og flere andre har tatt opp dette med taksonomien med tanke på vannkraft. Jeg har bare lyst til å anerkjenne at regjeringens folk har jobbet med det, og der har vi fått bedre skrivninger. Det er faktisk ganske viktig for Norge, så det var god europapolitikk å påvirke det i tide.

Så har jeg lyst til å si at karbongrenseavgift – eller såkalt toll, som er en avgift – kommer, det er ingen tvil om at det blir noe av. Det man kan gjøre, er å påvirke hvordan og ikke om. Derfor er det veldig gode signaler hvis det er riktig det som har kommet i denne lekkasjen, det blir spennende å følge det. Jeg synes regjeringen må ha et veldig tett blikk på det, for dette betyr veldig mye for oss.

Så er det en liten kommentar til Sigbjørn Gjelsvik. Hele poenget er å få et bedre system enn CO2-unntak på sikt. Og så trenger vi overgangsordninger, men hele formålet med dette er at alle utslipp skal man betale for, men så skal man også flytte ansvaret til unnasluntrerne der ute for å hindre handelslekkasje. Det er etter min mening en veldig god idé som vi bør støtte varmt opp om. Men vi må passe oss for å være på riktig side. Dette blir stadig viktigere nå som EUs grønne giv åpner for mye mer aktiv industripolitikk, og det er en risiko for at vi blir stående på utsiden sammen med Kina hvis vi ikke passer på og følger ordentlig med. Men: Så langt, så godt.

Åsunn Lyngedal (A): Takk for en god redegjørelse. Jeg var også opptatt av vannkraft. Jeg kunne tenke meg å høre hvorfor EU har bestemt seg for at vannkraft ikke skal være likestilt med sol og vind. Hva er begrunnelsen for det, og hva gjenstår for å få godkjent vannkraft som miljøvennlig også innenfor dette regelverket? Det var nesten – det var bevegelse, men vi var ikke helt i mål, sånn som jeg skjønte ministeren.

Møtelederen: Da gir jeg ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Takk for det.

Jeg begynner med det spørsmålet som Gjelsvik hadde i forrige runde, og som egentlig var til olje- og energiministeren. I avtaleverket mellom Storbritannia og EU er det bl.a. et kapittel om samarbeidet på energiområdet etter britenes uttreden av EU. Blant annet omhandler avtalen samarbeidet mellom ACER og regulatoren i Storbritannia. Det er en avtale mellom EU og Storbritannia. Norge er ikke en del av den. Til høsten skal den første strømkabelen mellom Norge og Storbritannia settes i drift. Det er noe vi har interesse av i begge land, at krafthandelen mellom landene skal være effektiv. Siden Storbritannia ikke lenger er en del av det indre europeiske kraftmarkedet, utvikles det en egen handelsløsning som bare skal brukes på denne ene kabelen. I det framtidige avtaleverket som vi framforhandler med Storbritannia, er det ikke vurdert som aktuelt å gi ACER noen rolle i reguleringen av utenlandsforbindelsen mellom Norge og Storbritannia.

Så til andre spørsmål som var nevnt. Det ene er knyttet til CBAM, som for forkortelsens skyld brukes. Det er Finansdepartementet som for så vidt har hovedansvaret, og som har fremmet proposisjonen i Stortinget, men vi har tett kontakt med Kommisjonen og spiller inn i prosessen. Vi tok opp dette i det møtet vi hadde 1. mars med Timmermans, og det er stor interesse på EU-sida for å fortsette dialogen om dette. Det var der vi vel opplevde at vi virkelig fikk plassert spørsmålene knyttet til vannkraft og taksonomi, sånn at det ble oppfølgingsmøter på det også. Vi opplever at den måten å jobbe på for å ivareta det som er viktige norske vurderinger, fortsatt er viktig.

Når det gjelder spørsmålet om det med CO₂-kompensasjon osv., er det ikke så veldig mye å tillegge utover det Espen Barth Eide nevnte, at her blir det viktig å bare erkjenne at dette systemet kommer, og vi må finne den beste måten å jobbe på for å ivareta norske interesser innenfor det. Det første, veldig positive skrittet, hvis det viser seg å holde helt inn, er nettopp at dette ikke vil ramme Norge. Vi regnes som en del av det indre marked sammen med de andre EFTA-landene, mens Storbritannia ikke regnes som et indre marked.

Så til spørsmålet om nye forhandlinger om EØS-midler. Det er fortsatt for tidlig å si noe om nivå osv. og innretning, men det vi ser, er at mange av de områdene som gjelder i den inneværende perioden, som f.eks. justissamarbeid, domstolsamarbeid, klima og energi og innovasjon, er viktige spørsmål som vi kommer til å vektlegge mye også i neste periode. Mye av dette har selvfølgelig nær sammenheng med den europeiske grønne given, men det har også nær sammenheng med at vi fra norsk side har omfavnet den veldig, så det gir et veldig godt grunnlag for samarbeid med landene som er mottakere av midler.

Så til spørsmålet om koronasertifikater, som jeg vil si til Wilkinson er et bevegelig mål. Det jobbes mye med å utvikle disse sertifikatene. Foreløpig er det sånn at EU opererer med en tredjelandsliste. Det er den som i stor grad vil avgjøre mulighetene, f.eks. med tanke på USA. Fra norsk side har vi vært veldig opptatt av at koronasertifikater må være verifiserbare. Vi kan ikke åpne for ordninger som grunnleggende sett kan jukses og trikses med, nettopp fordi konsekvensene er såpass alvorlige. Nå tror vi at vi har tekniske løsninger på plass, både vi og EU, som vil gi den sikkerheten og verifikasjonen. Sånn sett burde det etter hvert være relativt gode muligheter for å åpne opp den listen over land til å inkludere flere relativt raskt, når systemet er på plass. Men det at det er verifiserbart, er kanskje det aller viktigste.

Så til spørsmålet fra Åsunn Lyngedal, om vannkraft. Det som nok har vært litt av hovedutfordringen med at EU skulle se våre poenger på vannkraft og den likebehandlingen vi er opptatt av, er at det i stor grad er mindre bærekraftig vannkraftproduksjon i EU, da med unntak av Sverige, enn det vi har. Det betyr at EU nok ikke har sett på det på samme måte som vi har, men nå møter vi veldig god forståelse for at vannkraft er bærekraftig, og det har vært et av våre viktigste poenger. Det gjenstår som sagt fortsatt noe på å sette disse kriteriene fullt ut, men vi opplever at det er veldig positiv bevegelse i retning av det som har vært våre innspill til Kommisjonen hele veien, og det kommer vi til å fortsette å jobbe med.

Så til spørsmålene fra Lysbakken. Jeg opplever at regjeringa har vært veldig tydelig på at vi ønsker å finne løsninger som gir praktiske resultater, altså at vi får økt vaksineproduksjon og distribusjon av vaksiner internasjonalt til fattige land. Dette er en av de viktigste årsakene til at vi har investert så mye som vi har gjort i ACT-Accelerator – ACT-A – og COVAX. Vi har investert over 4,5 mrd. kr. Men situasjonen i WTO er den at skal man få til noe, er man avhengig av å få konsensus. Derfor har vi vært veldig opptatt av at vi må forsøke å bringe ytterpunktene nærmere hverandre. Det gjør vi egentlig på flere måter.

Det ene er at vi har signalisert veldig tydelig støtte til det initiativet som den nye generaldirektøren, Okonjo-Iweala, har tatt, om den såkalte tredje veien. Den dreier seg i stor grad om samarbeid med vaksineprodusentene om teknologioverføring. Vi har vært veldig positive til det, støttet det på alle måter, og det mener jeg er en viktig del av en helhetlig løsning.

Så dreier det seg om å få oppskalert produksjonen. Det er en av de største utfordringene, og det handler om alt fra innsatsvarer til eksportbegrensninger. Der er det verdt å merke seg at India har gjennomført sterke eksportbegrensninger på vaksiner produsert i India. Det som har vært mye av hovedutfordringen med det forslaget som India og Sør-Afrika har lagt på bordet, er nettopp at det er så vidtrekkende. Det omfatter ikke bare vaksiner. Det omfatter egentlig hele spekteret av legemidler til denne pandemihåndteringen, og ikke minst omfatter det alle WTO-medlemmene. Det vil si at det ikke er avgrenset til å gjelde de landene som trenger det mest, og det betyr i prinsippet at man opphever alle patenter, noe som jeg mener vil være veldig uheldig for videre utvikling av bl.a. vaksiner. Innovasjon og vaksineutvikling er vi helt avhengig av. Det at vi klarte å få framstilt en koronavaksine på under ett år, er et veldig viktig bilde på at den innovasjonen og utviklingen som har skjedd over tid, har vært viktig for at vi kunne handle såpass raskt.

Detaljene i EUs forslag er ikke helt klare ennå, men det som fortsatt er et slags «sticking point» i det India og Sør-Afrika har presentert, er forslaget om at dette automatisk skal forlenges dersom ikke et enstemmig WTO-hovedråd avvikler det. Det er klart at det betyr i prinsippet, nettopp fordi det er så vanskelig å få konsensus, at det vil kunne bli evigvarende, med de konsekvensene det vil ha med tanke på immaterielle rettigheter og utvikling av medisiner.

Vi sa veldig tydelig at vi mener det USA gjorde 5. mai, var et veldig viktig skritt i riktig retning. Det er et begrenset patentunntak som på mange måter vil ta opp i seg en god del av de utfordringene som har blitt pekt på i WTO. Mitt håp hadde vært at USA ville være villig til å legge fram et skriftlig forslag om det, sånn at det kunne være noe av det som ble diskutert, og at EU også kommer til å legge fram skriftlige forslag til diskusjon, fordi da får man et grunnlag å diskutere på.

Jeg har et håp om at den ganske intensive perioden vi skal ha i TRIPS-rådet fram mot hovedforsamlingen i juli, og ikke minst det at vi nå ser bevegelse i enkelte lands posisjoner, kanskje kan bidra positivt til å få en endring. Det ville være veldig bra. Men det betyr også at det forslaget som ligger fra India og Sør-Afrika, må revideres på en måte som gjør at det er mulig å skaffe konsensus for det, og jeg mener det ville være uheldig hvis man går så langt som det forslaget ligger.

Jeg mener også det ville være veldig uheldig hvis man ikke kom fram til noen løsninger som innebar teknologioverføring og produksjonskapasitet som gjør at man faktisk får vaksiner å distribuere. Nettopp derfor er det den posisjonen regjeringa har inntatt, fordi vi mener dette er et helt avgjørende poeng både nå og for eventuelt framtidige pandemier. Det var derfor jeg sa i innledningen min at vi må se på om unntakene er for vanskelige å bruke, sånn at man reelt sett opplever at dette ikke er en hjelp i en akutt situasjon. Vi må planlegge for framtida, fordi det er på mange måter det som blir den viktigste beredskapen for de situasjonene og pandemiene som vil komme senere.

Da tror jeg at jeg har vært gjennom alt.

Møtelederen: Det var imponerende raskt.

Det er ikke inntegnet flere talere.

Møtelederen: Det er ikke meldt noen saker under Eventuelt.

Da kan vi avslutte møtet i god tid.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Hvis vi ikke ses før sommeren, må dere ha riktig god sommer. Tusen takk for samarbeidet med Europautvalget så langt. Det kan jo hende vi møtes igjen tidlig på høsten også, hvis det er saker, men riktig god sommer til alle sammen.

Møtelederen: Tusen takk for samarbeidet.

Jeg må bare si en ting: Det er bedre når vi har møtene «live», så vi ønsker deg velkommen tilbake til Stortinget til høsten.