Møtelederen: Da gir jeg ordet til næringsministeren, vær så god.

Statsråd Iselin Nybø: Jeg må først få be om at denne delen unntas offentlighet på grunn av at jeg nå skal omtale det som er pågående forhandlinger.

Takk for at jeg får orientere Europautvalget om forhandlingene om frihandelsavtalen med Storbritannia. Utenriksministeren vil orientere om andre pågående forhandlingsspor mellom oss og Storbritannia. Jeg vil gå inn på frihandelsavtaleforhandlingene som nå er i en intens og avsluttende fase.

Vi har siden oppstarten hatt et stort press på å ferdigstille forhandlingene for å sikre norsk næringsliv så gode vilkår i handelen med Storbritannia som mulig. Forhandlingene har tatt mer tid enn opprinnelig planlagt. Det ligger likevel an til at avtalen blir ferdigforhandlet på rekordtid til tross for at den også er den mest omfattende frihandelsavtalen vi har forhandlet.

Jeg og forhandlerne mine jobber for fullt med å ferdigstille avtalen så raskt som mulig. Og som jeg tidligere har orientert Stortinget om, har vi som målsetting å oversende avtalen til Stortinget så raskt som overhodet mulig etter at forhandlingene er ferdigstilt. Siden vi ikke rakk Stortingets frist 10. april, har jeg vært i dialog med Stortinget om å oversende avtalen innen 28. mai, så vi likevel rekker en behandling før sesjonen avsluttes.

Å ferdigstille avtalen og få den behandlet i Stortinget i vårsesjonen vil sørge for at avtalen kan tre i kraft i løpet av 2021. Dette er viktig både for å sikre norsk næringsliv gode konkurransevilkår og for å forhindre at næringslivet mister markedsandeler i et av våre viktigste markeder.

I utgangspunktet ønsker vi en frihandelsavtale som er minst like god som avtalen mellom EU og Storbritannia. Storbritannia justerte sitt forhandlingsmandat etter enigheten med EU, noe som er positivt for våre forhandlinger. Storbritannia er nå villig til å forhandle om offentlige anskaffelser, samtidig som det ligger an til at vi får tilsvarende løsninger som EU på områder som tekniske handelshindringer og mattrygghet. Det siste er viktig for å sikre at norske industrivarer og matvarer ikke møter strengere krav enn varer fra EU i dag og i framtiden.

Samtidig er det slik at vi på noen områder har andre interesser enn EU og Storbritannia. Vi har god framdrift i forhandlingene og har ferdigstilt flere kapitler, herunder kapitlet om dyre- og plantehelse. Jeg må allikevel innrømme at forhandlingene på noen områder er krevende.

Ikke uventet er markedsadgang for varer utfordrende. Vi ønsker ikke nulltoll for landbruksvarer som EU og Storbritannia er enige om, men vi ønsker å komme fram til en løsning som medfører lavere toll på viktige sjømatprodukter samtidig som vi ivaretar sensitive norske landbruksinteresser.

Så er det viktig for meg å få fram at denne frihandelsavtalen med Storbritannia handler om mye mer enn kun handel med varer. For norsk økonomi er det viktig å få på plass en frihandelsavtale som dekker et bredt spekter av økonomisk samhandling, inkludert investeringer og handel med tjenester. Målet er å sikre størst mulig forutsigbarhet for handel med tjenester og investeringer og også forhindre at det innføres nye krav, som vil gjøre det vanskelig for norske bedrifter å få oppdrag eller etablere virksomhet i Storbritannia.

Vi har også en egeninteresse i å sikre at britiske bedrifter fortsetter sin virksomhet i Norge og å legge til rette for at britiske bedrifter etablerer seg i Norge også i framtiden.

Frihandelsavtalen vil også ha betydning for norske borgere som reiser til Storbritannia, enten det er som studenter eller turister. Vi jobber for en løsning sånn at norske studenter i Storbritannia fortsatt skal få godkjent sin britiske utdannelse for arbeid i Norge og norsk utdannelse for arbeid i Storbritannia.

Vi ønsker også at det ikke blir dyrere for norske borgere å bruke mobilen i Storbritannia, såkalt «roam like home». Der ønsker vi løsninger som går lenger enn avtalen mellom EU og Storbritannia.

Jeg vil, som sist, understreke at på mange områder er det likevel ikke mulig å videreføre det tette økonomiske samarbeidet som fantes før 1. januar 2021. Britenes uttreden fra EU og EØS gjør at det ikke lenger er fri bevegelse av varer, tjenester, investeringer og personer mellom Storbritannia og Norge. Storbritannia har innført midlertidige ordninger, som gjør at norske varer ikke står overfor nye produktkrav eller at sjømateksporten møter veterinær grensekontroll. Dette har midlertidig redusert negative følger av brexit for eksporten. Nye handelshindre vil gradvis bli merkbare framover.

Norges handelsforhold til Storbritannia er i dag regulert av den midlertidige vareavtalen. Flere av våre konkurrenter har imidlertid inngått omfattende frihandelsavtaler med Storbritannia. Uten en frihandelsavtale vil norsk næringsliv fortsatt ha dårligere vilkår for bl.a. handelen med tjenester og investeringer og offentlige anskaffelser enn det f.eks. bedrifter fra EU, Japan og Canada har. Det er derfor viktig både å ferdigforhandle og få stortingsbehandlet frihandelsavtalen så fort som mulig.

Jeg ønsker også å orientere om mulige konsekvenser for norsk næringsliv som følge av opprinnelsesreglene i frihandelsavtalen mellom EU og Storbritannia. Avtalens opprinnelsesregler er strenge og setter for mange varer klare begrensninger for bruk av innsatsfaktorer fra tredjeland hvis det skal kunne handles tollfritt mellom EU og Storbritannia. Norge er i denne sammenhengen et tredjeland.

Et konkret eksempel på hvor opprinnelsesreglene vil kunne skape problemer for norsk næringsliv, er norsk produksjon av batterier for bruk i elbiler, som produseres i EU eller Storbritannia. Biler produsert i EU eller Storbritannia med norskproduserte batterier, vil etter 2027 møte 10 pst. toll i handelen mellom EU og Storbritannia. Flere aktører ønsker å investere stort i norsk batteriproduksjon for elbiler, med mål om å forsyne disse med et europeisk marked. Regjeringen har også bidratt med betydelige midler til utviklingen av batteriteknologi i Norge, fordi det er et stort potensial for verdiskaping og fordi en slik teknologi vil være en viktig brikke i det europeiske grønne skiftet.

Reglene i frihandelsavtalen mellom EU og Storbritannia gjør at det er stor usikkerhet knyttet til investeringer i produksjon av bilbatterier for det europeiske markedet i Norge. Andre aktører gir uttrykk for at de ikke vurderer situasjonen som like alvorlig, fordi de har en mer diversifisert strategi og ser muligheter innenfor maritim sektor, stasjonære batterier og i det globale markedet.

Vi vil gjøre det vi kan for å løse utfordringen knyttet til elbilbatterier, og jeg vil trekke fram to viktige forhold.

For det første: Dette dekkes ikke av EØS-avtalen. Handelspolitikk er utenfor EØS. Norge fører en egen handelspolitikk. Det gjør at vi ikke omfattes av handelsavtaler mellom EU og tredjeland. Skal bestemmelsene i avtalen mellom EU og Storbritannia endres, er det de to partene som må være enige om det.

For det andre: Regjeringen mener det er i Norges, i EUs og i Storbritannias interesse at Europa står sammen om å bygge batterikapasitet. Skal vi få til det grønne skiftet, må Europa over på batteri. Norge har gode forutsetninger for grønn batteriproduksjon på grunn av tilgangen til grønn kraft, men også klimatiske forhold og korte transportruter til europeiske partnere bør telle inn.

Vi har startet en dialog med både EU og Storbritannia for å bidra til å finne en god og konstruktiv løsning. Norge spiller en viktig rolle i det grønne skiftet i Europa, og det bør være et argument som Kommisjonen og sentrale medlemsland må være lydhøre for. Vi vil fortsette arbeidet opp mot EU og Storbritannia og gjøre vårt ytterste for å få på plass en løsning som gjør at biler med norskproduserte elbilbatterier skal kunne handles tollfritt mellom EU og Storbritannia.

Da har jeg lyst til å gå over til å orientere litt om utviklingen i frihandelsavtaleforhandlingene med Kina. Vi nærmer oss en mulig avslutning av forhandlingene, og derfor synes jeg det er greit å gi en kort oppdatering. Også her ber jeg om at redegjørelsen unntas offentlighet av hensyn til at vi er i en forhandlingsprosess.

Siden min forrige orientering er forhandlerne blitt enige om utkast til ytterligere kapitler i avtalen. Dette gjelder kapitlene om tekniske handelshindre, plantesanitære og veterinære bestemmelser, bruk av handelstiltak, opprinnelsesregler, tollsamarbeid og handelsfasilitering. På alle disse områdene har Kina vist vilje til å komme norske posisjoner i møte, og vi har oppnådd et resultat som tilfredsstiller norske forhandlingsambisjoner. Det er derfor kun et begrenset antall forhandlingsområder som gjenstår. Dette gjelder handel med tjenester, enkelte bestemmelser i kapitlet om tvisteløsning, avtalens fortale og den separate avtalen om arbeidstakerrettigheter. Kun mindre spørsmål gjenstår i kapitlet om tjenester. Kina har akseptert det norske forslaget på områder av viktighet for oss, bl.a. et sikkerhetsunntak. Kina har også akseptert de norske begrensningene med hensyn til adgangen til å ta med seg familiemedlemmer ved kortere arbeidsopphold. Det er også enighet om de sektorspesifikke vedleggene som gjelder teletjenester, finansielle tjenester og maritime tjenester.

Norge ønsket å inkorporere den bilaterale avtalen med Kina om skipsfart i frihandelsavtalen ettersom denne sikrer en god markedsadgang for norske maritime tjenester i det kinesiske markedet. Det er funnet en god løsning på det. Det er utvekslet gjensidige krav og tilbud om markedsadgang for tjenester. Det forventes ikke store utfordringer når vi er enige om dette, eller øvrige utestående spørsmål.

Når det gjelder de utestående spørsmål i kapitlet om tvisteløsning, regner forhandlerne med at det også vil la seg gjøre å finne tilfredsstillende løsninger for det. De mest krevende spørsmål som gjenstår, er derfor i fortalen hvor Norge ønsker henvisninger bl.a. til menneskerettigheter og omtalen av henvisninger til internasjonale konvensjoner om arbeidstakerrettigheter i den separate avtalen mellom de to lands arbeidsdepartementer om dette.

Kina og EU annonserte rett før nyttår at de er blitt enige om utkast til en avtale om investeringer. Dette er av stor interesse også for våre forhandlinger, og jeg vil derfor si noen ord også om den avtalen og hvor den skiller seg fra de forhandlingene vi har med Kina.

EU og Kina har inngått en avtale om investeringer, ikke en frihandelsavtale som vi forhandler, og som er bredere. Opprinnelig ønsket Kina og EU i denne avtalen å inkludere bestemmelser om investeringsbeskyttelse til erstatning for de bilaterale avtalene som de fleste EU-land har med Kina. Investeringsbeskyttelse vil imidlertid forhandles i en fase to på lik linje med det Norge og Kina er blitt enige om. Mens EU–Kina-avtalen omfatter markedsadgang for investeringer i alle sektorer, forhandler vi markedsadgang kun for investeringer i tjenestesektorene, mens markedsadgang for sektorer utenom tjenester vil bli behandlet i fase to.

EU–Kina-avtalen om investeringer inneholder et kapittel om bærekraftig utvikling som omfatter både miljø og arbeidstakerrettigheter. Dette har Kina aldri akseptert i noen frihandelsavtale. Vi har forhandlet et kapittel om miljø i frihandelsavtalen, som står seg godt sammenliknet med EUs avtale, og som på enkelte områder går lenger. Arbeidstakerrettigheter forhandler vi om i en separat avtale.

EU og Kinas avtale omhandler også bestemmelser om likeverdige konkurransevilkår, bl.a. med omtale av subsidier og statseide selskaper, som går lenger enn det Norge har hatt som utgangspunkt for våre forhandlinger og i andre EFTA-forhandlinger. For Norge er det mest hensiktsmessig å forfølge disse spørsmålene i multilaterale organisasjoner som WTO, hvor vi kan stå sammen med andre land.

Vi har overfor Kina uttrykt at vi ikke ønsker å gjenåpne forhandlinger om tema hvor det er oppnådd enighet eller om strukturen i avtalen. Men på bakgrunn av forhandlingsresultatet mellom EU og Kina har vi imidlertid framsendt nye forslag til bestemmelser i fortalen og i avtalen om arbeidstakerrettigheter med henvisninger til ILOs konvensjoner og FNs menneskerettighetserklæring. Kina har avvist dette og øvrige forslag knyttet til koblingen mellom arbeidstakerrettigheter og handel i avtalen om arbeidstakerrettigheter.

Vi har ennå ikke mottatt reaksjon på våre forslag til fortalen. Kina har gitt uttrykk for at våre forhandlinger ikke kan sammenliknes med forhandlingene med EU. Det er derfor stor usikkerhet om våre nye forslag vil kunne få aksept. Kina ønsker å avslutte forhandlingene i løpet av første halvår. Dette er mulig siden det ikke er så mange spørsmål som gjenstår, men vi vet imidlertid ennå ikke om det vil være mulig å oppnå en enighet om de viktige og sensitive spørsmålene som gjelder arbeidstakerrettigheter.

Da avslutter jeg min innledning.

Møtelederen: Da har jeg en talerliste – Rigmor Aasrud først.

Rigmor Aasrud (A): Takk for innledningen.

Jeg skjønner at regjeringen har prøvd å finne løsninger for batteriproduksjon i Norge, men minst like viktig er den produksjonen av bildeler som er i Norge fra før. Kan statsråden si noe om hvordan man vektlegger det inn i de forhandlingene, og hva som kan være en mulig status for det? Vi har en betydelig produksjon av bildeler som produseres forholdsvis miljøvennlig med norsk kraft på Raufoss, og det er en viktig del av eksporten vår. Jeg vil gjerne høre litt mer om akkurat den delen, ikke bare om det som er ny industri.

Trine Skei Grande (V): Jeg har sjølsagt et spørsmål om avtalen med Kina. Dette er et land som praktiserer slavearbeid. Det er ganske viktig at Norge står på for arbeidstakerrettigheter. Det er klart at mye av bomullsproduksjonen i Kina er knyttet til slavearbeid av uigurer som sitter i konsentrasjonsleirer. Jeg håper dette er med i vurderingen til statsråden om hva som skal inn i denne avtalen.

Svein Roald Hansen (A): Takk for orienteringen.

Kunne næringsministeren si litt mer om avtalen med EU når det gjelder handel med tjenester og det forholdet at EU jo har lagt seg på en veldig restriktiv linje når det gjelder fri bevegelse av personer? Det henger jo sammen. Hvor mye begrenser det mulighetene for tjenesteeksport i avtalen?

Petter Eide (SV): Takk for orienteringen. Jeg skal følge litt opp der Trine Skei Grande slapp angående Kina. Vi er nå i et litt krevende internasjonalt rom når det gjelder Kina, nettopp fordi det er et ganske sterkt internasjonalt press på Kina når det gjelder menneskerettigheter. Mitt spørsmål til næringsministeren er knyttet til tidspunktet. Hvor klokt er det å signere en avtale med Kina nå, og på hvilken måte vil det kunne oppfattes som en legitimering av en del av Kinas oppfatning av menneskerettigheter? Ville det kanskje være lurere å avvente til en del av den internasjonale situasjonen setter seg noe? Det er det første spørsmålet. Det går på tidspunkt.

Det andre spørsmålet går på forhandlingsrom. Norge har levert noen krav om arbeidsrettigheter. Kan du si noe konkret om hva vårt forhandlingsrom er der? Er det i det hele tatt noe å forhandle om, eller er det absolutte krav Norge stiller?

Møtelederen: Da er det Gjelsvik til slutt.

Det er strek under Gjelsvik. Hvis noen ønsker å tegne seg, må de tegne seg under Gjelsvik.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Først til forhandlingene med Storbritannia. Det blir sagt at dette, i hvert fall i sum, vil føre til et mindre omfattende samarbeid enn det som vi har hatt med Storbritannia fram til i dag. Men er det på noen områder at de reglene som ligger an til å bli gjeldende gjennom frihandelsavtalen, vil bli mer omfattende enn dem som vi har i dag i vårt forhold til Storbritannia, eller har hatt gjennom EØS-avtalen?

Så til et spørsmål om landbruk. Det har vært et tema, senest i går, med spørsmål i spørretimen. Har en fra norsk side definert noen smertegrense med tanke på forhandlingene, og kan statsråden si noe om hvor hen den i så fall går?

Så til forhandlingene med Kina. Jeg hadde for så vidt det samme spørsmålet som Eide hadde, men i tillegg har jeg et spørsmål knyttet til det som statsråden nevner når det gjelder det jeg oppfatter som et sikkerhetsunntak på tjenesteområdet. Kunne hun sagt noe mer om det og om hvordan sikkerhetsspørsmål for øvrig er drøftet og vil bli behandlet i avtalen?

Møtelederen: Da gir jeg ordet til Pollestad, som er den siste på talerlista.

Geir Pollestad (Sp): Eg har to spørsmål til frihandelsforhandlingane med Storbritannia. Det eine er berre å få bekrefta at det faktisk er reelle forhandlingar mellom Noreg og Storbritannia for augeblikket, at det er der knuten er, og at det ikkje er i interne forhold på norsk side. Eg ber ikkje om innsyn i forhandlingsposisjonar, men berre at det er reelle forhandlingar.

Det andre spørsmålet går på det same. Landbruksminister Bollestad skreiv til næringskomiteen 17. desember 2020:

«Stortinget kan være trygg på at regjeringen vil fortsette å legge vekt på norsk landbruks beskyttelsesbehov i alle fremtidige forhandlinger, uavhengig av hvem motparten er.»

Eg ber om å få ei stadfesting av at det framleis er linja til regjeringa, det som Bollestad sende til næringskomiteen 17. desember i fjor.

Møtelederen: Da gir jeg ordet til Nybø, som kan svare, vær så god.

Statsråd Iselin Nybø: Jeg vil begynne med Storbritannia. Når det gjelder bildelproduksjon utenom batterier, er det nulltoll som er utgangspunktet i avtalen. Dette er først og fremst et problem som oppstår i forholdet mellom Storbritannia og EU når de skal handle biler, mens i vår avtale med Storbritannia er det ikke noen tilsvarende begrensning. Der er det nulltoll når vi eksporterer bildeler.

Så litt til dette med Kina og arbeidstakerrettigheter. De tingene som både Skei Grande og Eide tar opp, er det som er viktig også for oss inn i disse avtaleforhandlingene. Som jeg sa i innlegget, er det noe av det som gjenstår, denne avtalen om arbeidstakerrettigheter, og som sånn sett er en vanskelig og krevende del i forhandlingene. Der er det fortsatt ikke oppnådd enighet, men vi jobber med vårt utgangspunkt for å få en best mulig omtale og avtale også på det området – da litt på siden av selve frihandelsavtalen.

Så var det et spørsmål om det er lurere å vente til situasjonen setter seg litt. Vi forhandler denne frihandelsavtalen nå. Det har pågått over lang tid. Hvis vi blir enige om en avtale, må regjeringen selvfølgelig ta stilling til den før vi eventuelt legger den fram for Stortinget, men det har gått lang tid nå. Det ser ut til at vi kan komme til en enighet, men det vet vi ikke. Vi har trodd det før også, at nå var vi veldig nær en avslutning, uten at det har manifestert seg i en avslutning. Fra vår side jobber vi bare videre. Vi jobber med utgangspunkt i norske interesser for å få så gode formuleringer og avtaler som mulig. Så må regjeringen ta stilling til det når vi eventuelt har ferdigforhandlet, og så legger vi det fram for Stortinget.

Så var det et spørsmål om noe i avtalen mellom Norge og Storbritannia blir mer omfattende enn det Norge har med EU i dag. Det er ikke noe som jeg kan komme på nå i alle fall, så utgangspunktet mitt er nei på det. Det blir sånn sett en dårligere avtale for norsk næringsliv, avtalen mellom Norge og Storbritannia, enn EØS-avtalen som vi har med EU.

Så til landbruk, både til Gjelsvik og til Pollestad. For det første: Ja, det er reelle forhandlinger. Det er i aller høyeste grad reelle forhandlinger som pågår nå, så svaret på det er helt klart ja. Om det er en smertegrense? – Dette er to land, to parter som jobber med i utgangspunkt i å ivareta sitt eget lands interesser. Det er det også for oss. Vi er opptatt av at avtalen i sum skal bli så god som mulig for norsk næringsliv, og Storbritannia er et veldig viktig marked for oss. Det er vår viktigste handelspartner utenom EU, så vi jobber med det som utgangspunkt.

Til spørsmålet om vi legger vekt på beskyttelsesbehovet til norsk landbruk, er svaret på det ja. Norsk landbruk og dets behov for beskyttelse er et tema og et forhold vi har med oss inn i alle avtaler om frihandel, så også i denne avtalen med Storbritannia.

Når det gjelder sikkerhetsområdet og Kina, har vi løst det ved at vi har sikret oss at vi kan benytte sikkerhetsloven. Hvis det svarer på det konkrete spørsmålet fra Gjelsvik, er altså svaret det: Vi kan fortsatt benytte sikkerhetsloven.

Da tror jeg at jeg har vært gjennom det jeg har notert meg.

Møtelederen: Er det noen som ikke har fått svar på spørsmålene sine fra statsråden?

Svein Roald Hansen (A): Ja, det med tjenester og fri bevegelse av personer i avtalen med Storbritannia.

Møtelederen: Hansen fikk ikke svar, Nybø.

Statsråd Iselin Nybø: Det er en frihandelsavtale, det er ikke tilsvarende som i EØS-avtalen.

Svein Roald Hansen (A): Nei, jeg skjønner det, men siden Storbritannia har lagt sterke restriksjoner på innvandring, vil jo det berøre tjenester. Hvis man må over til Storbritannia for å yte tjenestene, hvor mange begrensninger legger det på tjenestebiten?

Statsråd Iselin Nybø: Ja, det blir mer komplisert enn det har vært fram til nå, da de var en del av EU.

Møtelederen: Da tror jeg vi avslutter der og sier tusen takk til næringsministeren.

Møtelederen: Da går vi over på rettsaktene. Neste møte i EØS-komiteen finner sted 23. april, og en endelig liste over rettsaktene ble oversendt Europautvalget fra UD 15. april. Den inneholder 36 rettsakter, og ingen av rettsaktene på den endelige lista tar forbehold om Stortingets samtykke. Er det kommentarer til lista?

– Det er det ikke. Dere vet også at det ble oversendt en foreløpig liste med mange flere, den 6. april, men en del av dem ble trukket. Dere trenger ikke se på lista fra 6. april. Det er den fra 15. april som dere skal se på. Den ble ikke trukket av UD, men den ble trukket fra EUs side.

Møtelederen: Da gir jeg ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Jeg tenkte jeg skulle prøve å gjøre innledningen min relativt kort. Nå har jo næringsministeren snakket mye om avtaleforhandlingene om frihandel, men jeg vil bare si at vi nå samtaler på andre områder med Storbritannia enn akkurat frihandel, på en del områder som jeg tenker det er greit å være oppmerksom på.

Vi samtaler mellom Storbritannia og EØS-/EFTA-statene om en moderne og mer omfattende avtale om trygdekoordinering og helsetjenester. Utgangspunktet vårt er trygdekoordineringsprotokollen, som er en del av handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia. Hvis vi kommer til enighet, vil en sånn avtale langt på vei erstatte dagens bilaterale trygdeavtale mellom Norge og Storbritannia, og regulere trygdekoordineringen for personer som beveger seg mellom landene nå – dvs. etter 31. desember. Vi har en midlertidig avtale nå, men da vil den erstatte den.

Så har utdanningssamarbeidet blitt påvirket, og kommer til å bli påvirket, av at Storbritannia har valgt ikke å delta videre i den nye programperioden for Erasmus+. Det er så vidt nevnt tidligere også, men vi ser nå at det britiske Turing-programmet ikke kommer til å erstatte bredden i Erasmus+-programmet og -samarbeidet fordi Turing-programmet bare er siktet inn mot å gi stipend til britiske studenter som har opphold i utlandet. Erasmus+-samarbeidet kommer til å kunne fortsette ut de ulike prosjektperiodene som er inngått, og det vil da si det kommende studieåret og i noen tilfeller også neste studieår. Kunnskapsdepartementet har møter med britiske myndigheter om muligheter og vilkår for å videreføre samarbeidet, og vi utforsker nå en bilateral samarbeidsavtale om utdanning.

På det sivilrettslige området husker dere at det i fjor høst ble undertegnet en avtale mellom Norge og Storbritannia om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker. Den er ment som en slags sikkerhetsventil inntil Storbritannia eventuelt tiltrer Luganokonvensjonen som selvstendig stat. Gjør de ikke det, har vi denne avtalen. Men det krever altså et samtykke fra EU for at de skal kunne tiltre Luganokonvensjonen.

Så har britene reist et spørsmål om vi kan være interessert i en avtale om Youth Mobility, mulighet for mennesker under 30 år for korttids- og sesongarbeid. Her avventer vi et eventuelt forslag fra britisk side, men vi har sagt at vi er interessert i å se på det.

Så er energisamarbeidet veldig viktig for våre relasjoner med Storbritannia. I høst skal den første strømkabelen mellom Norge og Storbritannia settes i drift. Det prosjektet ble utviklet og det fikk konsesjon før det ble kjent at Storbritannia ville tre ut av EU, og det er da basert på EU-regelverket. For å sikre mest mulig forutsigbare rammevilkår for krafthandel mellom oss jobber vi nå for å få på plass en juridisk bindende avtale som slår fast viktige prinsipper for sånn krafthandel.

Så bare noen få ord for å fylle ut redegjørelsen litt når det gjelder samarbeid om pandemien med EU og forsterket nordisk samarbeid. Vi deltar, som jeg nevnte i redegjørelsen, med full tyngde i en lang rekke organer der pandemiresponsen utvikles på europeisk nivå. Det er kanskje et poeng her å understreke nettopp begrepet «utvikles», fordi selv om det europeiske samarbeidet er både dypt og bredt, er det dypere på noen områder enn andre, og en del av utfordringene både i og etter pandemien er at konsekvensene er såpass brede at de utfordrer det vanlige skillet som er. Helsepolitikken er jo et nasjonalt ansvar, mens mange av tiltakene som pandemiresponsen nødvendiggjør, har veldig stor innvirkning på andre områder der integrasjonen er stor.

Samtidig har vi fra norsk side bidratt til å utvikle fellesløsninger på viktige enkeltspørsmål. Her vil jeg kanskje særlig trekke fram det arbeidet som nå pågår med å etablere felles juridisk og teknisk ramme for et såkalt koronasertifikat. Som jeg var litt inne på i redegjørelsen, skal man da kunne dokumentere at en person enten er vaksinert mot covid-19, har testet negativt for covid-19, eller har hatt covid-19. EU har lagt til rette for at vi deltar fullt ut i forhandlingene om lovforslaget. Så har regjeringa vært klar på at vi mener det er verdifullt at vi har en felles europeisk og koordinert tilnærming til utformingen av denne typen sertifikater, som kan gjøre gjenåpningen tryggere.

Vi prioriterer dette arbeidet veldig høyt, men lovforslaget tar sikte på å legge til rette for at de nasjonale restriksjonene som fins i dag, på mange måter kan løftes på grunnlag av et felles kvalitetssikret sertifikat. Men det er ett viktig premiss: Det er at det fortsatt er opp til de nasjonale myndigheter å avgjøre om og i så fall hvilke restriksjoner som skal gjelde ved innreise. Det er viktig for alle land, og her har Norge tradisjonelt i den diskusjonen vi har hatt i løpet av det siste året, ligget på den mer restriktive siden i Europa. Vi har også vært veldig opptatt av å ha veldig lave smittetall, sånn at vi har vært strengere enn mange europeiske land med tanke på grensepasseringer. Utgangspunktet vårt er fortsatt det, og det gjelder både smittesituasjonen og graden av vaksinering for hvilke lettelser som kan gjennomføres.

Så ble det 14. april oppnådd enighet om dette i EU – dagen etter at vi hadde debatten om redegjørelsen. Lovforslaget skal nå behandles i Europaparlamentet, og planen er vedtak og ikrafttredelse i løpet av juni. Og så er en norsk løsning for sertifikat under utarbeidelse.

Når det gjelder det nordiske samarbeidet, tror jeg bare jeg vil understreke at selv om man av og til kan få inntrykk av noe annet i mediebildet, vil jeg si at det har vært og er et utrolig tett samarbeid, særlig på utenriks- og helseområdet, mellom de nordiske landene. Vi ser det også i det praktiske arbeidet. På samme måte som vi har vaksiner som vi kjøper fra EU via Sverige, har vi også bistått Sverige med smittevernutstyr og også avløst Sverige i europeisk brannskadeberedskap, fordi den svenske helsetjenesten har hatt veldig stor pågang av koronapasienter. Vi har samarbeidet veldig god med det, i tillegg til å få nordiske borgere hjem osv.

Så ser vi at den ulike smittesituasjonen også har gjort det tidvis utfordrende med grensepasseringer. Dette har vi diskutert mange ganger, og det har også vært veldig nære diskusjoner mellom de nordiske statsministrene om disse problemstillingene. Fra norsk side har vårt fokus vært at smittesituasjonen har gjort det nødvendig å begrense trafikken over grensen og understreket betydningen av at vi på begge sider av grensen må har forståelse for hverandres smitteverntiltak, fordi vi har hatt ulike situasjoner. Jeg vil si at vi er veldig glad for at vi har fått på plass en ordning som gjør at dagpendlere som bor i grenseområdene i Sverige og Finland, nå har fått muligheten til å komme tilbake på jobb i Norge under et veldig strengt test- og kontrollregime. I tillegg har vi – som dere vet – foreslått en økonomisk kompensasjonsordning for utenlandske arbeidstakere som ikke kommer seg på jobb i Norge på grunn av innreiserestriksjoner.

Så vil jeg bare avslutningsvis si litt om deltakelse i EUs programmer. Du var inne på det selv, leder, at det ligger nå proposisjoner til behandling i Stortinget. Det foreslås at vi skal delta i elleve programmer. Det er Horisont Europa, Erasmus+, EUs romprogram, EUs helseprogram EU4Health, EUs ordning for sivil beredskap, delen om sysselsetting og sosial innovasjon i Det europeiske sosialfondet, Digitalt Europa, deler av programmet for det indre marked, Det europeiske forsvarsfondet, Kreativt Europa og finansieringsprogrammet InvestEU.

Det er altså i alt elleve proposisjoner som er oversendt, der det bes om forhåndssamtykke. De siste tre vil bli oversendt i morgen. Vi håper Stortinget rekker å behandle disse i vårsesjonen, sånn at vi kan delta i programmene uten forsinkelser.

Jeg må bare legge til helt til slutt at grunnen til at arbeidet med å beslutte hvilke programmer vi ønsker norsk deltakelse i har tatt tid, er at EU-siden har vært veldig forsinket i sitt arbeid, og det har å gjøre både med at det tok lang tid å få fastsatt langtidsbudsjettet og med rettsaktene som oppretter programmene.

Jeg stopper der.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Takk for orienteringen. Jeg har spørsmål om energisamarbeidet med Storbritannia, som utenriksministeren nevnte. Norge er jo en del av EUs energisamarbeid og medlem av ACER, og britene er ikke det nå. Hvordan vil samarbeidet mellom Norge og Storbritannia bli regulert framover på de områdene der ACER hadde en rolle i samarbeidet mellom Norge og Storbritannia, eksempelvis for å avklare i konfliktsituasjoner tidligere? Hvordan vil det nå bli håndtert? Vil EU eller ACER ha noen rolle lenger knyttet til de utenlandsforbindelsene som er på gang, eller som kan komme i framtiden mellom Norge og Storbritannia?

Møtelederen: Det er ikke flere som har tegnet seg, noe som kan tyde på at utenriksministeren var klokkeklar. Da gir jeg ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Det tar jeg som et godt tegn, men jeg tar det også som et tegn på at vi nettopp har hatt Europa-redegjørelse og -debatt, sånn at det nok er mange diskusjonstemaer der.

Sånn som vi vurderer det – og her må vi gå inn i detaljene etter hvert, for dette er en begynnende diskusjon vi har med britene knyttet til at vi har et veldig utstrakt energisamarbeid, og det er en veldig viktig del av samkvemmet vårt – kommer ikke ACER til å ha noe å si for dette samarbeidet. Men her kommer jeg gjerne tilbake til utvalget enten skriftlig eller på neste utvalgsmøte med mer utfyllende informasjon, når vi har kommet litt lenger i diskusjonene.

Møtelederen: Da er det ikke flere som ønsker ordet.

Møtelederen: Det er ikke meldt inn noen saker under Eventuelt, og da kan vi heve møtet.