Møtelederen: Da skal utenriksministeren ha en ganske omfattende redegjørelse, så det er fint hvis man kan tegne seg allerede nå, så jeg klarer å styre møtet fram mot Stortingets møtestart.

Vær så god, utenriksminister.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Jeg skal prøve å fatte meg i noenlunde korthet, men likevel være innom det som er oppgitt i den annoterte dagsordenen.

Den 1. mars hadde klima- og miljøministeren, olje- og energiministeren, samferdselsministeren og jeg et felles møte med Europakommisjonen om den grønne given. EUs delegasjon ble ledet av første visepresident, Frans Timmermans, som dere godt vet, har ansvaret for den grønne given.

Det er både en vekststrategi og en sektorovergripende plan for å gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050. Jeg er veldig glad for, som jeg tror jeg har sagt i utvalget før, at fokuset på pandemihåndtering ikke har dratt oppmerksomheten bort fra klimaambisjonene og at arbeidet, som vi veldig tydelig ser, fortsetter med full styrke.

Formålet med møtet var å identifisere satsingsområder av gjensidig interesse og ikke minst synliggjøre at Norge er en veldig relevant partner for EU i dette arbeidet. Vi har både forskningsmiljøer, teknologi, næringsliv og kunnskap som kommer til å gi viktige bidrag til et klimanøytralt Europa.

Samtalen dreide seg bl.a. om CO₂-avgifter og andre klimavirkemidler. Det dreide seg om sirkulærøkonomi med vekt på både batterier, elektrifisering av transport og grønn skipsfart og karbonfangst og -lagring. Hydrogen som en mulig langsiktig løsning på avkarbonisering av energisektoren ble også diskutert, i tillegg til havvind. Og der omtaler EU Norge som et foregangsland.

Vi tok opp to andre saker som er viktige for norsk kraftbransje og norsk næringsliv. Den første gjelder kriteriene for bærekraftige investeringer i henhold til EUs nye klassifiseringssystem, den såkalte taksonomien, som vi som sitter i dette Teams-møtet er noen av de få som enten får hjertebank eller andre ting av. For Norge er det veldig viktig å sikre at regelverket innebærer en likebehandling av sektorer og næringer som er av betydning for oss, inkludert at vannkraft ikke får strengere kriterier enn andre fornybare energikilder som sol og vind.

Den andre saken dreier seg om forslag om en grensejusteringsmekanisme, ofte omtalt som karbontoll, som er varslet fra Kommisjonen innen juni. Formålet med mekanismen er å motvirke at den ambisiøse klimapolitikken EU har, i særdeleshet EUs kvotesystem, skal føre til karbonlekkasje ved at industrivirksomhet i EU legges ned og erstattes av virksomhet utenfor EU som har en mindre ambisiøs politikk.

Bedrifter i Norge deltar som kjent i EUs kvotesystem på lik linje med bedrifter i EU. Det er fortsatt uklart, og det kom også fram på møtet vi hadde med Kommisjonen, hvordan en sånn mekanisme ville bli utformet og hvordan Norge og norske virksomheter vil bli berørt. Men det er viktig for Norge at en sånn mekanisme utarbeides og utformes i tråd med WTO-reglene og andre internasjonale forpliktelser.

I begge sakene viste Kommisjonen stor vilje til å lytte og åpnet også for nye møter og konsultasjoner framover, hvor vi kan få lagt fram norske posisjoner i større detalj. Det mener vi er viktig, og det følger vi nå opp.

Den globale dimensjonen ved Europas grønne giv er også viktig for Norge. Når USA nå tydelig gjeninntrer i det globale klimaarbeidet, kan det skape en sunn konkurranse, industriutvikling og energiomstilling, og ikke minst virke gjensidig forsterkende. Vi forventer at klima og grønn omstilling vil ta en stadig større plass på den internasjonale arenaen framover og stå helt sentralt i EUs relasjoner både med USA og Kina, i forholdet til Storbritannia og i EUs partnerskaps- og utviklingspolitikk mer generelt.

Norge og EU står samlet i synet på behovet for å mobilisere klimafinansiering og sikre økte globale ambisjoner for utslippskutt. Norge og EU vil også fortsette å jobbe for å fremme globale ambisjoner på områder som biologisk mangfold, kjemikalier og avfall, inkludert redusert plastforurensning i havet og redusert avskoging.

Så til spørsmålet om forhandlingene om Norges framtidige forhold til Storbritannia, og jeg ber om at det jeg nå skal si, unntas offentlighet i referatet.

Når det gjelder frihandelsavtalen, jobber vi for at den skal kunne tre i kraft i løpet av 2021 og på den måten sikre næringslivet like konkurransevilkår som eller bedre konkurransevilkår enn sine konkurrenter. Nå er vi inne i siste fase av forhandlingene. Målet er å ferdigstille innen påske, slik at avtalen kan oversendes Stortinget for behandling i vårsesjonen. Men det er viktigere med en god avtale enn en rask avtale. Vi har som kjent en midlertidig avtale om varehandel som vil fungere inntil en ny avtale er på plass.

På fiskeriområdet har Storbritannias uttreden av EU og handelsavtalen mellom EU og Storbritannia satt Norge i en vanskelig posisjon, både når det gjelder soneadgang og muligheten til å forhandle om andeler. Som vi tidligere har signalisert, har vi utsatt undertegning av en trilateral fiskeriavtale mellom EU, Norge og Storbritannia. De bilaterale forhandlingene med henholdsvis EU og Storbritannia pågår imidlertid fortsatt.

I september 2020 fikk vi på plass en rammeavtale for fiskeri med Storbritannia som la et godt grunnlag for videre samarbeid. Forhandlingene om kvoter og soneadgang for 2021 bærer imidlertid bud om at det kan bli krevende i praksis. Vi håper på et godt samarbeid med Storbritannia, men ser samtidig at det kan bli utfordringer når vi ikke alltid har sammenfallende interesser på alle områder.

For den norske flåten er det spesielt britisk økonomisk sone som er viktig. Britiske fiskere har ikke samme interesse i å fiske i norsk sone, og de har avtale om adgang til å fiske i EU-sonen allerede. De tre fiskeriavtalene vil henge nært sammen, bl.a. fordi verdien av en fiskekvote også avhenger at hvor kvoten kan fiskes. Vi ønsker derfor en bedre forståelse av hva avtaler om adgang til å fiske i hverandres soner og kvotebytte konkret vil innebære for norske fiskere før trepartsavtalen med EU og Storbritannia kan undertegnes.

Når det gjelder utdanningssamarbeidet, har Storbritannia som kjent valgt å ikke delta videre i Erasmus-programmet. Erasmus favner brorparten av dagens norsk-britiske utdanningssamarbeid på alle nivåer. Kunnskapsdepartementet har derfor en nær dialog med sine britiske motparter om vilkårene for å sikre det bilaterale samarbeidet framover, inkludert behovet for en intensjonsavtale på utdanningsfeltet.

Så om EUs kvotefastsettelse i fiskevernsonen ved Svalbard. Jeg ber om at også dette unntas offentlighet.

Like før årsskiftet fastsatte Norge i tråd helt ordinær praksis torskekvoter for tredjeland i fiskevernsonen ved Svalbard. Det har Norge gjort siden etableringen av fiskevernsonen i 1977. Norge valgte den gangen å ikke etablere en full økonomisk sone eller et generelt forbud mot at utenlandske fartøy fisker i sonen uten etter avtale med lisens. Jeg går ikke nærmere inn på historien her, for jeg regner med at den er kjent.

Norge valgte i stedet å opprette en fiskevernsone hvor fisket reguleres når det er nødvendig for å beskytte og forvalte bestandene på en hensiktsmessig måte. Fisket etter torsk er derfor regulert, og Norge valgte å legge til rette for videreføring av allerede etablerte fiskemønstre. Norske fartøy kan derfor fiske i fiskevernsonen innenfor den nasjonale norske kvoten, som er avtalt med Russland, og det samme gjelder russiske fartøy. De fisker innenfor den russiske kvoten som er avtalt oss imellom.

For det andre så Norge på fiskeriaktiviteten i tiårsperioden forut for opprettelsen av fiskevernsonen og ga på det grunnlaget kvoter til tredjeland som hadde fisket der. EU, som allerede den gangen hadde en felles fiskeripolitikk, fikk en samlet kvote basert på medlemslandenes totale fiske, og av EU-landene sto Storbritannia for nær halvparten. Dette er kvoter som er regulert ensidig fra norsk side og av disse historiske årsakene ikke inngår i en avtale med de aktuelle partnerne og ikke blir kompensert gjennom slike avtaler. Det er heller ikke kvoter Norge er forpliktet til å videreføre.

Da Storbritannia ved årsskiftet gikk ut av EU, var det nødvendig på nytt å vurdere torskekvoten som til da hadde blitt gitt til EU. Vi valgte å trekke Storbritannias historiske fiske fra torskekvoten som vi ga til EU, og dette ble meddelt til EU både i et uformelt møte på forhånd og gjennom de vanlige diplomatiske kanalene da forskriften var vedtatt. For oss var det derfor veldig overraskende da EU den 29. januar i år offentliggjorde sin årlige kvoteforordning for fiske i fremmede farvann, hvor de har gitt seg selv en torskekvote i fiskevernsonen ved Svalbard som er langt høyere enn den Norge har fastsatt i forskrift og meddelt til EU. Vi mener det er uakseptabelt. Det er bare Norge som kan regulere og tildele kvoter i fiskevernsonen. EUs opptreden er en krenkelse av norske rettigheter og et brudd på EUs forpliktelser etter havrettskonvensjonen. Det har ført til protester fra norsk side, både gjennom diplomatiske kanaler og på politisk nivå. Vi har gjort det klart overfor EU at ethvert fiske utover Norges kvotetildelinger vil være et ulovlig fiske, og at det vil bli håndhevet av Kystvakten på alminnelig måte.

At Norge og EU har ulikt syn på den geografiske rekkevidden av enkelte av Svalbardtraktatens likebehandlingsbestemmelser, er vel kjent. Det kan imidlertid ikke legitimere EUs opptreden i denne saken. Norge har uansett enekompetanse til å regulere fangsten også i områder der traktatens likebehandlingsregler gjelder.

Kontrollen med ressurser i våre maritime områder er av fundamental nasjonal interesse. At noen tar loven i egne hender, setter en veldig uheldig presedens. Det er ødeleggende for våre interesser, men det undergraver også grunnlaget for ansvarlig ressursforvaltning.

Saken har også betydning utover det. Svalbardtraktaten har, som dere vet, rundt 45 parter, inkludert parter som Russland, Kina og for så vidt Nord-Korea. Man kan jo lett tenke seg hvor kaotisk og potensielt farlig det vil bli, bl.a. for stabiliteten i Arktis, dersom alle disse partene følger EUs eksempel og tar seg til rette i fiskevernsonen. Det er derfor viktig at Norge står samlet og er tydelig i dette spørsmålet. Jeg syns det er veldig beklagelig at denne saken har blitt en del av vårt ellers usedvanlig gode samarbeid med EU, men dette er et for viktig spørsmål til at vi er villig til å fire på det.

For å unngå brå omveltninger i etablerte fiskemønstre som følge av brexit har Norge for 2021 ensidig fastsatt en kvote på 5 500 tonn torsk til Storbritannia i fiskevernsonen. Kvoten ble tilbudt med en klar forutsetning om at dette ikke betydde at vi ville tildele Storbritannia gratis torskekvoter i fiskevernsonen i årene framover.

For Norge er vår viktigste handelspolitiske prioritering, i tillegg til EØS-avtalen, å sikre det multilaterale systemet og WTO. Norsk økonomi og norske arbeidsplasser trenger et velfungerende internasjonalt handelsregelverk som sikrer tilgang til markedene for våre varer og tjenester. Det har de senere årene vært en økende vilje til å bryte internasjonale kjøreregler for handel og manglende reell vilje til å løse en fastlåst situasjon i WTO. Flere WTO-medlemmer har under pandemien innført restriktive krisetiltak som har berørt handel, selv om det også er gjennomført en rekke tiltak for å lette på handelen. Økt bruk av proteksjonistiske tiltak har også bidratt til å skade norske næringslivsinteresser. Det har vi sett også i andre land.

Det multilaterale handelssystemet må både styrkes og moderniseres for å møte det som er dagens utfordringer, men det er fortsatt ganske langt unna en felles forståelse blant WTOs 164 medlemmer om hva det innebærer, og hvilket omfang reformer skal ha. Trump-administrasjonen hadde en ganske annen oppfatning av hva WTO-reform burde innebære, enn veldig mange medlemsland. Det var en av flere grunner til at krisen i organisasjonen ble fordypet. Derfor er det veldig positivt at den nye amerikanske administrasjonen har signalisert at de ønsker å innta en lederrolle multilateralt, inkludert i Verdens handelsorganisasjon, og ikke minst jobbe aktivt med reform. Vi ønsker sammen med andre medlemmer å engasjere USA i konstruktive diskusjoner om hvordan vi kan få WTO ut av den krisen som nå er. Vi er imidlertid forberedt på at handel ikke nødvendigvis vil stå øverst på den nye administrasjonens agenda. Hovedfokuset kommer nok til å være på nasjonal økonomisk gjenoppbygging etter pandemien. Det kommer til å være på miljø og klima og også arbeidstakeres rettigheter. På mange måter blir også forholdet, særlig når det gjelder handelspolitikken til Kina, helt sentralt for USA, og det kommer til å bli vanskelig framover.

Utfordringene til tross for skiftet i USA kommer til å være mange og komplekse. Men det er veldig positivt at Ngozi Okonjo-Iweala fra Nigeria ble valgt til ny generaldirektør i februar og tiltrådte stillingen 1. mars. Det er et historisk valg. Hun er den første kvinne, hun er den første afrikaner som leder WTO eller forløperen GATT. Hun har skissert et veldig ambisiøst program for å skape framdrift i arbeidet i WTO med konkrete resultater til ministermøtet. Det er i veldig sterk grad i tråd med de norske prioriteringene vi har. Vi ser veldig fram til samarbeidet med den nye generaldirektøren.

Det skal også velges ny generalsekretær til OECD. OECD er, som dere vet, veldig viktig for Norge. Den neste generalsekretæren må bidra til å sikre et veldig godt samspill mellom et sterkt og velfungerende sekretariat og ikke minst medlemslandenes ønsker. Det å bygge bro mellom medlemslandene er ikke en enkel oppgave, men det er en oppgave for den nye generalsekretæren. Valget står nå mellom to gode kandidater. Det er Mathias Cormann fra Australia og Cecilia Malmström fra Sverige. Begge vil ha evne og kapasitet til å fornye OECD etter 15 år med samme generalsekretær. Vi vet ikke ennå hvilken av de to kandidatene som hadde fått flest stemmer i den siste runden som gikk på mandag. Det kommer ikke til å bli kjent før på et møte som skal være mellom kl. 14 og 16 i dag, så jeg kan dessverre ikke bringe nyheter til Europautvalget om dette nå. Men det kommer senere i dag.

Så vil jeg avslutningsvis si at i går publiserte regjeringen sitt arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2021. I årets utgave av arbeidsprogrammet står samarbeidet innenfor helseområdet sentralt, siden håndteringen av covid-19 har vært og kommer til å være en hovedsak både for EU og Norge. Samtidig beveger EU seg også på andre områder som angår oss. Det er naturlig igjen å avslutte der jeg startet, med den grønne given. Det er også andre områder som trekkes fram i arbeidsprogrammet denne gangen. Én ting er deltakelsen i forsvarsfondet, EDF, samarbeidet på migrasjons-, justis- og politifeltet, felles interesse i samarbeid for EUs nære nabolag og også velfungerende rettsstater og sterke sivilsamfunn. Så for dem som har noe tid til overs, selv om jeg ikke tror så mange har det akkurat nå, er det fullt mulig å lese arbeidsprogrammet og sånn sett få en ganske grei belysning og gjennomgang av både bredden og ambisjonsnivået i samarbeidet med EU.

Da stopper jeg der.

Møtelederen: Takk.

Da er det Barth Eide først.

Espen Barth Eide (A): Jeg har lyst til å takke utenriksministeren for en veldig grundig og god redegjørelse om utrolig viktige ting, og alle de temaene henger nært sammen, som utenriksministeren også understreket. EU er nå verdens absolutte klimaleder, og jeg hører til dem som blir litt ekstra varm om hjertet når noen sier taksonomi. Jeg skjønner at det foreløpig er en mindretallsposisjon, men det kan jo endre seg.

Det er veldig bra at også de særlige spørsmålene vi har ønsket at regjeringen skulle reise om vannkraft, har blitt tatt opp, for der er det rett og slett en del norsk kompetanse jeg tror Kommisjonen ville ha godt av å bli kjent med, rett og slett fordi vår vannkraft er litt annerledes konstruert enn elvekraft på kontinentet f.eks. Så det er viktig at det følges opp.

Til det med grensejusteringsmekanisme eller Carbon Border Adjustments har jeg to kommentarer. Det ene er naturligvis at det er viktig at regjeringen sørger for at Norge kommer på innsiden. Det skulle bare mangle. Det ville være svært ubehagelig å være på feil side av den grensemuren, men det er jeg ikke så veldig bekymret for, for hele logikken er at det skal straffe land som ikke driver med karbonfrysing. Det gjør jo vi, så hvis dette gjøres ordentlig, burde det ikke være en trussel mot oss. Derimot ville det vært et stor framskritt for verden. Jeg merket meg at John Kerry, Bidens klimautsending, var hos Timmermans i går og diskuterte dette. Det er mye som tyder på at det kan bli en enighet mellom EU og USA. Den nye generaldirektøren Okonjo-Iweala har selv sagt at hun egentlig ikke ser at det er noe prinsipielt i veien med dette i forhold til WTO, så lenge det utformes på en rettferdig og uforutsigbar måte og ikke blir skjult proteksjonisme, men er innrettet mot det som er formålet, nemlig at en vare som er produsert med høye karbonutslipp i et land som ikke priser karbon, må ilegges en avgift som tilsvarer det det ville kostet å lage den i det landet. Men hvis en innfører et karbonprisingssystem, slipper man unna. Da er det etter mitt syn ikke et proteksjonistisk tiltak lenger. Det er en oppfordring til å oppføre seg i tråd med Parisavtalens forpliktelser. Jeg tenker at det er viktig, og det er egentlig mitt innspill, at Norge engasjerer seg i den dialogen også i WTO. Det er faktisk i vår interesse nå som vi strammer til i fellesskap med vår egen karbonprising i Norge, at vi ikke blir utsatt for den karbonlekkasjen fra de landene som ikke gjør dette ordentlig. Så det vil jeg bare gi varm støtte til.

Møtelederen: Da er det Svein Roald Hansen, og deretter Sigbjørn Gjelsvik. Jeg ber de inntegnede om å fatte seg i korthet.

Svein Roald Hansen (A): Jeg har et spørsmål vedrørende forhandlingene med Storbritannia om vår nye handelsavtale, og det gjelder opprinnelsesreglene.

Det er litt detaljert, men i avtalen mellom Storbritannia og EU har de blitt enige om at bildeler fra EU kan regnes som britiske, når det gjelder opprinnelsesreglene. Hvis vi oppnår det samme i vår avtale, altså at norske bildeler kan regnes som britiske, vil det da gjelde bare eksport til Norge, eller vil det også gjelde britenes eksport av biler til Europa? Det har jo en viss betydning for bildelerindustrien vår.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): For det første gir vi full støtte til at Norge skal vise fasthet overfor EU når det gjelder den beskrivelsen som utenriksministeren gir når det gjelder fisk.

Så til taksonomi. Når det gjelder Espen Barth Eide og meg: Det banker nok litt forskjellige steder i kroppen når en hører det. Men til det som blir tatt opp, til at vannkraft er én ting – jeg registrerte ikke helt hva som var status på det – men det er også andre ting. Hele poenget med taksonomien er jo at en skal vri investeringer i en bestemt retning. Dersom en får en løsning som gjør det vanskeligere for oss å bidra til en omstilling i retning av eksempelvis å satse mer på skogbruk, treforedling – det har jeg spurt finansministeren om allerede – er det andre ting enn vannkraft som en nå jobber med? Og hva er status på de områdene som er viktige for Norge?

Så bare kort til det som Espen Barth Eide nevnte når det gjelder karbongrensejusteringsmekanisme. Jeg er bare opptatt av i arbeidet der – vi har en jo et viktig regime knyttet til CO2-kompensasjonsordning, som nå er blitt forlenget, og som en fortsatt jobber med detaljene i, hvordan det vil forholde seg inn i dette i framtiden? Det er jo ganske viktig for de virksomhetene i Norge som er omfattet.

Så bare et spørsmål til slutt når det gjelder handelsavtaleforhandlinger med Storbritannia. Ligger det på noen områder an til mer omfattende liberale regler mellom Norge og Storbritannia enn det som har gjeldt gjennom EØS? Og hva er status med tanke på landbruk?

Emilie Enger Mehl (Sp): Det var bare veldig kort om utenriksministeren kan kommentere status på landbruket i forhandlingene som er med Storbritannia, sånn som Sigbjørn Gjelsvik tok opp. Jeg ser at det har vært ytret stor bekymring fra Bondelaget bl.a. knyttet til om man vil gi innrømmelser på landbruk. Det hadde vært fint om utenriksministeren kunne kommentere de bekymringene litt nærmere.

Møtelederen: Da er det Audun Lysbakken, og så Torgeir Knag Fylkesnes.

Audun Lysbakken (SV): Jeg skulle bare si at jeg har strøket meg.

Møtelederen: Da er det Torgeir Knag Fylkesnes.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Eg har eit spørsmål knytt til fiskevernsona. Kor trygg er ein på at det står seg i havretten? Er ein heilt trygg på det? Det er det eine.

Det andre er om spørsmålet om fiskevernsona frå norsk side eller frå EU si side har vore tema i frihandelsavtaleforhandlingane, eller har ein halde dette heilt utanfor.

Møtelederen: Da gir jeg ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Først spørsmålet og kommentaren til Espen Barth Eide. Jeg er enig i dine påpekninger, og jeg tenker også at det er veldig positivt at Kerry var hos Timmermans og besøkte Brussel i går, for det er også starten på et veldig viktig samarbeid den veien. Vi kommer til å fortsette å engasjere oss i disse diskusjonene i WTO. Jeg skal ha en samtale med den nye generaldirektøren nå i løpet av noen få dager. For oss er det selvfølgelig viktig at dette faktisk er forenlig med WTO-regelverket. Det har vi lagt som en forutsetning hele veien, og jeg syns også det er veldig positive toner fra henne at dette ser ut til å være kompatibelt og i tråd med regelverket. Vi kan heller ikke komme i en situasjon der vi plutselig er på kollisjonskurs på det feltet, på det som i utgangspunktet er et positivt tiltak for å hindre at industri i Europa skiftes ut med mer forurensende industri andre steder.

Så til Svein Roald Hansens spørsmål. Svein Roald Hansen har helt rett i at det er et ganske teknisk spørsmål, så jeg skal prøve å svare på det uten at det blir for teknisk. Det er som Svein Roald Hansen sier, at den avtalen som er inngått mellom EU og Storbritannia, inneholder opprinnelsesregler. Det betyr at man kan tillate helt fri bruk av deler fra både EU og Storbritannia når man produserer biler. Og det er biler som er aktuelt i dette tilfellet. Det kalles visstnok bilateral kumulasjon. Så er det sånn at denne avtalen tillater ikke såkalt diagonal kumulasjon, dvs. at man f.eks. kan ha den samme frihet for bruk av bildeler fra Norge, for å relatere det til det som var spørsmålet. Bildeler fra Norge kan ikke fritt brukes i produksjon av britiske biler som eksporteres fra Storbritannia. De norske bildelene vil være tredjelandsmateriale. Det betyr ikke at man ikke kan bruke norske bildeler, det betyr bare at det må holdes innenfor en kvote på 45 pst. av såkalte tredjelandsmaterialer. Hvis de norske materialene er innenfor det, er det helt ok. Da kan bilene eksporteres til EU.

Vi har jo ikke avsluttet forhandlingene med Storbritannia, som kjent. Vi legger til grunn at opprinnelsesreglene i avtalen vi skal inngå, vil inneholde muligheter for kumulasjon. Det er situasjonen nå, og det betyr i prinsippet en konkurranseulempe for norske leverandører i den avtalen som er inngått allerede mellom EU og Storbritannia, for vi er en stor eksportør av bildeler, så det er en utfordring. Den forbyr ikke bruk av norske bildeler, det er bare at det må inngå sammen med eventuelle andre lands komponenter i en 45 pst. avgrenset del. Jeg håper det var noenlunde svar på spørsmålet. Hvis ikke, får Svein Roald Hansen ringe meg etterpå, så skal jeg utdype det nærmere.

Så til Sigbjørn Gjelsviks spørsmål. Jeg er selvfølgelig også helt enig i det som sies knyttet til fisk, og det er derfor vi står veldig tydelig på det.

Så tenker jeg at Espen Barth Eide og Sigbjørn Gjelsvik sikkert kan fortsette diskusjonen om taksonomien og hvilken begeistring eller manglende begeistring man får for den. Tanken med taksonomien er også at man skal hindre grønnvasking. Det er en veldig viktig side av dette. Som Espen Barth Eide helt riktig var inne på, er vår vannkraft av en ganske annen karakter enn det som betegnes som vannkraft i Europa. Jeg opplevde på det møtet vi hadde med Timmermans, at det var en genuin og oppriktig interesse for å forstå både den norske vannkraften og for så vidt annen fornybar energi bedre, og sånn sett ikke bidra til å legge unødvendige hindringer eller ulemper i veien.

Vi jobber også – til spørsmålet fra Sigbjørn Gjelsvik – med CCS, som ett eksempel, og det er også selvfølgelig andre ting på agendaen, men det er noe av det vi jobber mest med nå, og som også ble nevnt i det møtet vi hadde med kommisjonen.

Det legges ikke opp til flere reguleringer i forholdet til Storbritannia enn det vi hadde som EØS-medlem. Men det kan bli andre bestemmelser enn det vi hadde, for nå er jo Storbritannia et nært tredjeland. Og selvfølgelig blir det jo et annet grunnlag når vi ikke lenger har EØS-avtalen som omdreiningspunkt.

Til spørsmålet fra både Sigbjørn Gjelsvik og Emilie Enger Mehl om status på landbruk er vi som sagt fortsatt inne i en intens forhandlingsfase. Derfor kommer jeg ikke til å gå inn på enkeltelementer der, annet enn å si at det er – akkurat som vi har forventet – gode diskusjoner, men det er klart at det er også tøffe diskusjoner. Dette er en avtale som skal regulere frihandel bredt – den skal regulere veldig mange ting. Det betyr at avtalediskusjonene også er intense, naturlig nok. Her er jeg også sikker på at næringsministeren, som har ansvaret for forhandlingene, gjerne kommer tilbake til utvalget igjen når det er ønsket fra utvalgets side.

Så til spørsmålet fra Torgeir Knag Fylkesnes om hvor trygge vi er på at dette står seg i havretten. Det er vi helt trygge på, og det er også fordi dette har vi gjort siden 1977, siden fiskevernsonen ble opprettet. Det er helt i tråd med havretten, og det er også helt i tråd med Svalbardtraktaten. Vi hadde en ikke helt ulik situasjon i 2011, hvis jeg ikke husker helt feil, hvor det også var en tilsvarende situasjon knyttet til at EU tildelte seg egenkvoter. Dette har også en viss forgrening til en annen sak utvalget er godt kjent med, nemlig spørsmålet om snøkrabbe og snøkrabbefangst, der EU igjen har drevet egenlisensiering av at EU-fartøy kan fangste snøkrabbe på norsk sokkel. Det er på samme måte noe vi også har reagert sterkt mot, som dere vet.

Møtelederen: Det var veldig flott, da rakk vi alt sammen. Da har Torgeir Knag Fylkesnes hånden oppe – ønsker du ordet igjen?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Ja, det var berre om det siste, om konflikten rundt tildeling av kvoter i fiskevernsona, om det har vore tema i forhandlingar om frihandelsavtalen mellom Noreg og EU. Om det har vore tema frå norsk side eller frå EU si side, om ein har kopla desse to tinga.

Møtelederen: Da gir jeg ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Jeg beklager, jeg skjønte ikke helt spørsmålet. Vi har jo ikke noen frihandelsforhandlinger med EU.

Møtelederen: Vil du utdype, Torgeir Knag Fylkesnes?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Har det vore tema og andre diskusjonar knytte til fastsetting av kvotar med f.eks. Storbritannia, om dette har vore tema der?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Som jeg sa i innlegget mitt, har vi en trilateral avtale som nå egentlig er ferdig forhandlet, men som vi avventer signering av, inntil vi får klarhet i de to bilaterale sidene – både Norge-EU og Norge-Storbritannia. Så alle de tre har for så vidt berøringspunkter, og derfor har vi avventet den signeringen for at vi skal kunne både gjøre ferdig forhandlingene på de to bilaterale og se sammenhengen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Eg lurte på om dette har forgreiningar til andre forhandlingar med Storbritannia m.a. Men takk for svaret.