Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Takk for det. Overraskelsen
var like stor her på Victoria Terrasse, hvis det kan være en indikator.
Jeg har først
lyst til å orientere litt om avtalen mellom EU og Storbritannia,
og på julaften kom endelig nyheten om at de hadde blitt enige om
en handels- og samarbeidsavtale som skal regulere det framtidige
forholdet mellom dem. Det var godt nytt for EU, det var godt nytt
for Storbritannia, og det var godt nytt for oss. I tida framover
kommer det likevel til å være en del utfordringer for forholdet
mellom EU og Storbritannia.
Den avtalen EU
og britene har inngått, er en bred og moderne frihandelsavtale mellom
to separate markeder. I tillegg inneholder den en god del elementer
som går utover det som er en vanlig frihandelsavtale, men så er
den likevel begrenset sammenliknet med både EU-medlemskap og EØS-avtalen.
Det er av den enkle grunn at britene nå ikke lenger er omfattet
av de fire friheter, og det betyr også at dette blir – som jeg sa
– en avtale mellom to separate markeder, der vi har en avtale gjennom
f.eks. EØS som gjør at vi er en del av samme indre marked.
Avtalen sikrer
null toll og ingen kvotebegrensninger for handel med varer. Det
gjelder både industrivarer, landbruksvarer og sjømat. Storbritannia
kan sette sine egne regler for f.eks. miljøstandarder og arbeidsvilkår, men
hvis britene avviker for mye fra EUs regelverk, kan EU kreve tvisteløsning
og eventuelt kompenserende tiltak som f.eks. straffetoll.
Brexit innebærer
også at det er innført grensekontroll for sjekk av toll og papirer,
produktstandarder og moms. Samarbeidet som er inngått for en såkalt
grenseforenkling, kan bare i begrenset grad kompensere for ulempene
ved denne kontrollen. Det har ikke helt uventet ført til at vi har
sett noe friksjon i varehandel mellom EU og Storbritannia som følge
av nye regler og krav. Det rapporteres kanskje spesielt om betydelige
problemer for britiske sjømateksportører. For eksempel kan man i medierapporter
i The Guardian, bl.a., lese at hver kartong med sjømat og fisk nå
må lastes av trailere og gå gjennom en veterinærkontroll før de
får forlate Skottland. Det ble rapportert om at det er et veldig
tidkrevende arbeid som tar flere timer per trailer for å få dette
helsesertifikatet som trengs for å søke om andre tollpapirer.
Så gir avtalen
også begrenset markedsadgang på tjenesteområdet. Selv om det i prinsippet
gis adgang til å yte tjenester i hverandres markeder, er det begrensninger
sammenlignet med det indre marked. Britiske tjenestetilbydere er
ikke automatisk godkjent i EU/EØS og må godkjennes av det enkelte
vertslandet. Det er også noen begrensninger på finansielle tjenester.
Avtalen er heller
ikke like omfattende på noen områder sammenlignet med andre frihandelsavtaler.
For eksempel er det regulatoriske samarbeidet innen finansielle
tjenester mindre enn det mellom EU og Japan. SPS-bestemmelsene som
gjelder plante- og dyrehelse, er svakere enn de som er mellom EU
og New Zealand og EU og Canada. Det er ingen gjensidig godkjenningsavtale,
som EU har med en rekke andre land, og som innebærer at man anerkjenner
prosedyrene for samsvarsvurdering som gjelder i det landet man vil
ha markedsadgang til. Reglene for kumulasjon, dvs. reglene for hvordan
opprinnelsesprodukt defineres, er begrenset. Vi hadde et møte på
EØS/EFTA-nivå med Barnier for litt siden, og han fortalte da at
dette er første gang EU har forhandlet en frihandelsavtale som reiser
handelsbarrierer.
Avtalen inneholder
også bestemmelser om administrasjon av avtalen, med et partnerskapsråd
og en lang rekke spesialiserte komiteer og arbeidsgrupper. Avtalen etablerer
også en tvisteløsningsmekanisme langs de linjene som er vanlig i
mange handelsavtaler.
Avtalen regulerer
også områder som vanligvis ikke behandles av frihandelsavtaler,
som f.eks. justissamarbeid, trygdekoordinering og fiskeriforvaltning.
Når det gjelder
justisområdet, har Arbeiderpartiets stortingsgruppe bedt meg si
noe om hvordan avtalen mellom EU og Storbritannia kan påvirke vårt
samarbeid med Storbritannia på dette feltet.
Norge deltar ikke
fullt ut i EUs politi- og strafferettssamarbeid fordi det ligger
utenfor EØS-avtalens anvendelsesområde. Men vi er imidlertid tilknyttet
deler av dette arbeidet gjennom Schengen-samarbeidet og andre avtaler.
Avtalen mellom
Storbritannia og EU er dels videre og dels smalere enn Norges tilknytning
til EU på dette feltet. Storbritannia har f.eks. ikke fått delta
i Schengen informasjonssystem, som er det systemet som gir den raskeste
informasjonsutvekslingen mellom politimyndighetene. På den annen
side inneholder avtalen bestemmelser om bl.a. utveksling av passasjeropplysninger,
noe Norge ikke har avtale med EU om foreløpig.
Fra norsk side
ser vi det som positivt at Storbritannia og EU har blitt enige om
en avtale på justisområdet. Særlig det at Storbritannia får delta
i Europol og Eurojust, vil gi norsk politi- og påtalemyndighet en
god mulighet til å fortsette samarbeidet med Storbritannia. Vi vil
vurdere avtalen mellom EU og Storbritannia med sikte på eventuelle
oppdateringer av avtaleverket mellom EU og Norge på politi- og strafferettsfeltet.
På trygdeområdet
er det enighet om fortsatt koordinering og en viss adgang til helsetjenester.
På fiskeriområdet
er avtalen trolig mindre ambisiøs enn mange på britisk side hadde
ønsket. Det gjelder både andelen fisk som fordeles til Storbritannia,
og nivå på adgang for EU-fartøy til å fiske i britisk sone. Fordelingen
av kvoter mellom EU og Storbritannia bygger fortsatt på EUs opprinnelige,
interne kvotefordeling, altså relativ stabilitet. EU-kvoten, målt
i verdi etter hva de fisker i britisk farvann, er redusert med 15 pst.
i 2021 og skal reduseres ytterligere med 2,5 pst. årlig til 2026,
slik at kvoten det året er redusert med 25 pst.
Kjernen er at
EU beholder sin store soneadgang til Storbritannias farvann. Den
adgangen var helt avgjørende fordi det i praksis ikke er mulig for
EU-flåten å fiske noe særlig av sine kvoter kun i EU-farvann. Så
det viktigste er at EU får beholde soneadgangen. Avtalen kobler også
framtidig soneadgang med framtidig markedsadgang.
Avtalen omfatter,
som dere er godt kjent med, ikke utenrikspolitisk samarbeid. Britene
har heller ikke lenger samme adgang som oss til å gi innspill og
kunne påvirke når EU utarbeider forslag til nytt EU/EØS-regelverk.
Her kan vi komme med innspill på lik linje med EU-landene og bruke
de mulighetene vi har, for å sikre norske interesser, bl.a. gjennom
ekspertkomiteer og deltakelse i arbeidsgrupper. Vi har også muligheten gjennom
EFTA-kommentarer, som Storbritannia ikke har.
Regjeringa mener
at EØS-avtalen sikrer norske interesser, norske arbeidsplasser,
velferd og økonomi på en langt bedre måte enn den type frihandelsavtale
som er inngått mellom EU og Storbritannia.
Norge var, som
vi har diskutert i utvalget flere ganger, godt forberedt 1. januar
i år med en rekke både permanente og midlertidige løsninger med
Storbritannia. Det som gjenstår å fullføre nå, er frihandelsavtalen.
De forhandlingene pågår for fullt, og vi forventer at enigheten
mellom EU og Storbritannia vil bidra til fortgang i forhandlingene.
Det er et rent kapasitetsspørsmål på britisk side.
Samtidig har Storbritannia
gitt uttrykk for at de vurderer å justere sitt mandat i lys av avtalen
med EU. Det er også noe vi har til vurdering, men vi har foreløpig
ikke vurdert at det er behov for det. Før nyttår var Storbritannias
posisjoner ganske fastlåste på grunn av landets forhandlingsstrategi
overfor EU.
Vi antar at en
justering i Storbritannias mandat vil være positivt for våre forhandlinger
og bidra til å sikre EU-parallellitet på regulatoriske områder som
tekniske handelshindre og veterinære spørsmål.
På flere områder
har vi imidlertid ikke sammenfallende interesser med det Storbritannia
og EU har avtalt seg imellom. Regjeringa ønsker f.eks. ikke en tilsvarende løsning
som den EU og Storbritannia har, uten toll og uten kvoter for landbruksvarer.
På tjenesteområdet ønsker vi mer omfattende forpliktelser om gjensidig
godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, maritime tjenester og telekom.
Fram til frihandelsavtalen
trer i kraft, er det for handel med varer den midlertidige varehandelsavtalen
som gjelder, og som regulerer vår handel med Storbritannia.
Vår målsetting
er å ferdigstille frihandelsavtaleforhandlingene innen utgangen
av mars. Det er imidlertid ikke mulig å gjennomføre juridisk gjennomgang,
oversettelse, trykking og alle andre former for prosedyrer tidsnok
til å rekke å oversende avtalen til Stortinget innen 10. april,
som er fristen. Men næringsministeren, som er konstitusjonelt ansvarlig
for frihandelsavtalen, har hatt dialog med lederen av næringskomiteen
om når de siste fristene er. Den dialogen fortsetter, og jeg håper
derfor at Stortinget også vil akseptere å få oversendt proposisjonen
senere enn fristen, for å kunne sikre at avtalen blir behandlet
i vårsesjonen, og at den da kan tre i kraft så fort som mulig. Regjeringa
kommer til å følge opp dette spørsmålet videre i ukene som kommer.
På trygdeområdet
har Storbritannia tatt initiativ til forhandlinger med Norge, basert
på protokollen om trygdekoordinering som er inngått mellom EU og
Storbritannia. Det er derfor ikke usannsynlig at det også på dette
området vil være behov for avklaring av når Stortinget eventuelt
må få forelagt en avtale for å rekke behandling før sommeren.
Når det gjelder
andre forhandlingsspor, vil jeg bare kort nevne at Kunnskapsdepartementet
er i dialog med sine motparter for å se på muligheten til å få på
plass en avtale om framtidig utdanningssamarbeid. Neste møte der
er i morgen.
Siden vårt forrige
møte i utvalget har EU forsterket sitt klimamål for 2030. Det forsterkede
klimamålet er å redusere netto utslipp med minst 55 pst. innen 2030. Det
målet skal ta EU på god vei til å bli klimanøytrale i 2050.
Norge meldte som
kjent allerede i februar i fjor inn et forsterket klimamål for 2030.
Vårt mål er å redusere utslippene med minst 50 pst. og opp mot 55 pst.
Målene for EU og Norge er noe forskjellig utformet, men godt sammenlignbare
når det gjelder ambisjonsnivå for utslippskutt. Som følge av at
EU har forsterket sitt klimamål, vil de også stramme inn på regelverkene
som skal sikre at de når målet. Det pågår akkurat nå en prosess
i EU for å utforme og vedta forsterkede klimaregelverk. Denne regelverkspakken
omtales som «Fit for 55». Kommisjonen har varslet at pakken vil
bli lagt fram i juni.
Regjeringa er
tett på prosessen på EU-sida og vil spille inn norske posisjoner
der det er hensiktsmessig. Etter at regelverkene er vedtatt i EU,
må Norge vurdere om og eventuelt på hvilke vilkår de skal gjelde
for Norge. For at nye regelverk skal gjelde for Norge, må selvfølgelig
også Stortinget gi sitt samtykke.
Jeg er glad for
å kunne informere om en positiv utvikling fra EU-domstolen. EU-domstolen
har nylig avgjort at Norge kan intervenere i saker mellom EUs medlemsstater,
mellom EUs institusjoner eller mellom medlemsstater og institusjoner
innenfor EØS-avtalens virkeområde. Det samme gjelder for de andre
EØS/EFTA-statene og ESA. Dette er en adgang vi hadde fram til 2010, og
så ble den borte. Retten til å intervenere i slike saker er viktig
for EFTA-sida fordi det betyr at vi kan fremme våre synspunkter
for EU-domstolen før den avgjør saker som også har betydning for
EØS-retten. Samtidig vil jeg understreke at denne situasjonen ikke
har påvirket vår mulighet til å engasjere oss i andre typer saker
for EU-domstolen.
En konkret sak
Norge nå har fått tillatelse til å intervenere i, er en traktatbruddsak
mot Østerrike, hvor Kommisjonen mener at de østerrikske reglene
om kjøpekraftjustering av familieytelser er i strid med EU-retten.
Regjeringa har,
som dere er godt kjent med, i Granavolden-plattformen slått fast
at vi vil jobbe for aksept i EU for kjøpekraftjustering av velferdsytelser.
Det har også Stortinget stilt seg bak, og det er derfor spesielt
positivt at vi kan intervenere i en sak som gjelder et prioritert
spørsmål for både regjeringa og Stortinget.
Så vil jeg orientere
om de to ESA-sakene. Den første er saken om ideelle aktører og reglene
for offentlige anskaffelser.
ESA har, som utvalget
er godt kjent med, stilt spørsmål ved om adgangen til å reservere
kontrakter for ideelle organisasjoner er i strid med EØS-retten.
ESA har imidlertid ikke åpnet en formell traktatbruddsak ennå. Det
siste som har skjedd, er at ESA i november ga beskjed om at de vil
utsette videre behandling av saken fordi de ønsker å avvente veiledning
fra Europakommisjonen om «Socially Responsible Procurement», som forventes
å bli publisert i løpet av 2021. Vi avventer derfor saken fra norsk
side.
Så en kort oppdatering
om ESA-søksmål for EFTA-domstolen om påståtte norske brudd på EØS-avtalen
på foretakslovgivningens område.
Både næringsministeren
og jeg har orientert Europautvalget om saken tidligere. Kort oppsummert
åpnet ESA i mai 2014 formell sak mot Norge om aksjelovens, allmennaksjelovens
og finansforetakslovens regler om tilknytningskrav for daglig leder
og minst halvparten av styrets medlemmer. ESA vurderte at kravet
var i strid med EØS-avtalens regler om fri etableringsrett og fri
bevegelighet for arbeidstakere.
Vi mottok stevningen
i saken fra EFTA-domstolen 10. juli i fjor. Saken reiser spørsmål
om bl.a. hvilket handlingsrom som ligger i EØS-avtalen på foretakslovgivningens
område.
Regjeringa har
holdt fast ved at tilknytningskravet ligger innenfor det handlingsrommet
Norge har under EØS-avtalen. Island har i skriftlig innlegg til
domstolen støttet Norges oppfatning av saken, mens Europakommisjonen
har støttet hovedlinjene i ESAs argumentasjon.
Den skriftlige
saksbehandlingen er nå sluttført, med Norges innsendelse av duplikk
22. januar i år. Dato for muntlig høring er fastsatt til 18. mars.
Jeg vil holde utvalget orientert om den videre utviklingen.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Da kan jeg egentlig
begynne med ESA-saken. Dette er en sak, som flere har vært inne
på, som har gått en stund. Vi har argumentert hele veien for at
dette er mulig å gjøre, og at vi mener … (lyd mangler). Argumentasjonen
vår har også vært i retning av at det bidrar til å oppnå sosiale formål,
er til fellesskapets beste og betyr budsjetteffektivitet, så det
har vært en argumentasjonsrekke langs det som er godt kjent for
Stortinget.
Vi har rett og
slett ikke mer info enn det vi har fått via Næringsdepartementet
knyttet til tidslinjene, som Lysbakken spør om. Vi vet ikke når
i 2021 denne veiledningen kommer, men det er sagt å skulle komme
i 2021. Etter alt å dømme vil det også ta noe tid etter det før
saken kommer opp igjen. Det er fordi man da eventuelt må forberede
nye eller justerte posisjoner fra EU-sida også. Så vi vet rett og
slett ikke mer enn akkurat dette nå. Så fort vi har mer, og så fort
vi hører mer om en fastlagt tidslinje, kommer vi gjerne tilbake
til det.
Til spørsmålet
fra Barth Eide om European Green Deal, som jeg jo absolutt er helt
enig i at egentlig er noe av det aller viktigste som skjer nå, og
som ikke minst kan operasjonalisere veldig mye av det som vi har
ønsket å få til, og som har vært både i norsk og europeisk planverk over
tid.
Det er utfordringer
knyttet til European Green Deal – dette er litt teknisk komplisert,
men likevel, jeg gjør et forsøk på å si noe om det, selv om det
egentlig er klima- og miljøministeren som er best egnet til det:
Det vi ender på,
er mer eller mindre det samme, selv om vi ikke endrer vårt mål.
Det er fordi EU gjør andre endringer i hva de inkluderer og hva
de regner inn. Det vil si at hvis vi hadde lagt oss på de samme
parameterne for hva vi hadde regnet inn, ville vårt klimamål plutselig bli
lavere i den forstand at vi måtte ta mindre utslipp hjemme enn det
vi må ved å opprettholde målet. Det er grunnen til at vi har opprettholdt
det målet vi har. Og så er jeg helt sikker på at klima- og miljøministeren
vil kunne si noe mer detaljert om dette, men vi ville altså kommet
i en situasjon hvor vi ble mindre ambisiøse på utslipp enn det vi
er i dag. Det er bl.a. fordi EU tar med klima og skog. Det er bakgrunnen.
– Det er litt teknisk komplisert, men det er i hvert fall forklaringen.
Så er jeg kommet
til spørsmålene fra Svein Roald Hansen. Jeg tror ikke det var noe
jeg har oversett ellers da.
Spørsmålet om
Norge og Storbritannia: Jeg går ikke inn i de konkrete forhandlingsspørsmålene
nå, fordi dette er fortsatt underlagt forhandlinger. Men når det gjelder
justissamarbeidet generelt med UK, er vårt utgangspunkt egentlig
annerledes enn forholdet mellom Storbritannia og EU, for vi er ikke
fullt ut, eller var heller ikke fullt ut med i alt justis- og politisamarbeidet.
Så er det klart at noe av det som jeg tenker er utfordrende, er at
de f.eks. ikke lenger har tilgang til Schengen informasjonssystem,
som er et veldig viktig bindeledd for vårt felles arbeid med kriminalbekjempelse.
Det forsvinner jo nå. Det klarer ikke vi å kompensere for i avtalen
med britene. Nettopp derfor er det en del forutsetninger som vi
nå må grundig igjennom for å se hvordan vi kan opprettholde et tettest
mulig samarbeid, for det er i begges interesse. Når noen av de byggeklossene
som det samarbeidet bygger på, forsvinner ut for britenes del, kan
ikke vi ensidig gi britene tilgang til Schengen informasjonssystem.
Det er en utfordring som vi nå går grundig igjennom for å se hvordan
vi eventuelt kan løse for å fortsette å ha et så nært samarbeid
som mulig på dette feltet.
– Da tror jeg
det var det hele.