Møtelederen: Da
gir jeg ordet til utenriksministeren og næringsministeren.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Takk for det, leder.
Jeg begynner, og så overtar næringsministeren, og så fortsetter
jeg med resten av redegjørelsen i de andre sakene etter det, sånn
at dere får hele brexit i sammenheng. Og jeg ber om at det næringsministeren
og jeg sier om brexit unntas offentlighet i referatet. Det har å
gjøre med både forhandlinger og andre ting. Så hvis det er greit
for komiteen, er det bra.
I forhandlingene
om de framtidige forbindelsene mellom EU og Storbritannia, er det
så langt avviklet så mange som åtte forhandlingsrunder. Og det er,
som dere er kjent med, fortsatt grunnleggende uenighet om viktige
spørsmål mellom EU og Storbritannia, som bl.a. regelverket for konkurransevilkår
og statsstøtte og fiskeriforvaltning. Det er for så vidt ikke endringer
i britisk posisjon når det gjelder offentlige anskaffelser, heller. Det
ønsker de ikke å diskutere med EU, og det er jo en sak som er veldig
viktig. …
Møtelederen: Nå
falt du ut, utenriksminister. Det siste vi hørte var «veldig viktig».
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Det jeg sa, er at spørsmålet
om offentlige anskaffelser er veldig viktig for EU, men det har
ikke Storbritannia villet diskutere med EU.
Tida som gjenstår
til å nå fram til en avtale mellom EU og Storbritannia, er nå veldig
kort. Og den britiske regjeringas forslag om nasjonal lovgivning,
Internal Market Bill, som kom 9. september, har selvfølgelig også
bidratt til å kaste skygge over forhandlingene. Etter den britiske
regjeringas eget utsagn bryter forslaget med forpliktelser i den
inngåtte utmeldingsavtalen.
Storbritannias
statsminister Boris Johnsen har erklært at 15. oktober i praksis
er britenes frist for å komme fram til en avtale. EUs forhandlingsleder
Barnier understreker på sin side at avtalen for EUs del må være
ferdigforhandlet innen utgangen av oktober for å rekke ratifikasjon
før årsskiftet. Så den neste måneden vil man kunne si er ganske
avgjørende.
Mye taler for at
forhandlingene vil foregå i alle fall til midten av oktober, om
ikke lenger, og vi må forvente stor usikkerhet rundt forhandlingsprosessen
utover høsten.
Også for Norges
del begynner det å bli knapt med tid. Overgangsperioden utløper
31. desember i år, og dette er i praksis fristen for å få på plass
nye avtaler både for EU, Storbritannia og Norge.
Det har vært mindre
framgang enn vi skulle ha ønsket i forhandlingene om ny frihandelsavtale
med Storbritannia. Dette skyldes primært forsinkelser og kapasitetsproblemer
på britisk side. Blant annet kom, som dere er kjent med, britenes
forhandlingsmandat først i slutten av august. I tillegg innbefatter,
etter det vi vet, britenes mandat for forhandlingene med oss, at
de i større grad enn forventet ønsker å knytte denne opp til framdriften
i forhandlingene med EU. For britene handler dette om sekvens. De
ønsker ikke å ha forhandlet avtaler med Norge som gjør at de signaliserer
hvor langt de kan være villig til å gå med EU, og at de heller ikke
ønsker å gi oss bedre vilkår enn det de gir EU. Så dette er et rekkefølgespørsmål,
et sekvensspørsmål, for Storbritannia.
Næringsministeren
vil straks redegjøre nærmere for status i frihandelsavtaleforhandlingene,
men la meg understreke at vi holder fast ved målsettingen om en
omfattende frihandelsavtale med Storbritannia, som viderefører mest
mulig av det vi har i dag.
Vi er enige med
britene om at vi forhandler med full kapasitet med sikte på å bli
ferdig til 9. oktober, som er fristen for at Stortinget skal rekke
å få seg forelagt avtalen til godkjenning. Dette ble bekreftet senest
på et møte på forhandlingsledernivå med Storbritannia og våre EØS-
og EFTA-partnere i forrige uke, altså 17. september.
Det er imidlertid
sannsynlig at vi ikke kommer i mål til denne fristen. Det vil i
så fall ikke være snakk om å stoppe eller ta pause i forhandlingene.
Forhandlingene vil fortsette for fullt. Det er bare snakk om at
det kan ta mer tid enn opprinnelig planlagt. Samtidig vurderer vi da
reserveløsninger hvis det viser seg at vi ikke kommer i mål. Næringsministeren
skal si mer om det.
På andre områder
er situasjonen mindre komplisert. Det er noen områder der det ikke
vil være like prekært å avklare det avtalemessige grunnlaget før
utløpet av året. Forskningssamarbeid er et sånt eksempel – det er
ikke kritisk at nye ordninger ikke er på plass 1. januar 2021. Her
avventer vi hvilke løsninger EU og Storbritannia kommer fram til,
og ikke minst hvorvidt britene vil delta i Horisont Europa eller
ikke.
På andre områder
er det kommet, eller i ferd med å komme på plass, nye ordninger,
f.eks. på veitransport. Der er det inngått en bilateral avtale med
Storbritannia, og når det gjelder fiskeriforvaltning, har vi forhandlet ferdig
og parafert en bilateral rammeavtale med Storbritannia.
På andre områder
igjen finnes det stort sett gode reserveløsninger. For eksempel
er det på sivilrettslig samarbeid forhandlet ferdig en avtale om
anerkjennelse og fullbyrdelse av sivile og kommersielle dommer,
som kommer til anvendelse hvis Storbritannia ikke blir part i Luganokonvensjonen
innen overgangsperiodens utløp. Et annet eksempel er luftfart, der
vi primært ønsker å knytte oss til de løsningene EU og Storbritannia
måtte få på plass. Av tidshensyn følger vi likevel et bilateralt spor
i tillegg med en bilateral luftfartsavtale og en bilateral avtale
om flysikkerhet. Dersom de nye avtalene ikke skulle være på plass
innen overgangsperiodens utløp, kan den bilaterale luftfartsavtalen,
som tidligere ble utarbeidet for bruk i et såkalt «no deal-scenario,
eventuelt brukes.
I tillegg kan jeg
nevne ytterligere ett område som berører norske borgeres interesser,
nemlig trygd og helse. Vi er i dialog med Storbritannia om nye avtaleløsninger.
Samtidig har vi mulighet til å søke enighet med britene om at den
gamle bilaterale trygdeavtalen, som opprinnelig er fra 1957, kan
videreføres for en midlertidig periode etter 1. januar, fram til
nye avtaler er på plass.
– Da gir jeg ordet
videre til næringsministeren.
Statsråd Iselin Nybø: Takk for at jeg får anledning til å
orientere dere om forhandlingene om en frihandelsavtale med Storbritannia.
– Jeg må bare forsikre
meg om at dere hører meg.
Møtelederen: Vi hører deg.
Statsråd Iselin Nybø: Det er bra.
Som utenriksministeren
var inne på, står vi overfor forsinkelser i prosessen. Det kommer
jeg tilbake til, men jeg vil først bare redegjøre litt for status
i forhandlingene.
Forhandlingene
om en omfattende frihandelsavtale er nå i en intens og krevende
fase, men jeg er fornøyd med at vi er på et konstruktivt spor. EØS/EFTA-statene og
Storbritannia er enige om at målsettingen er å videreføre vilkårene
for handelen i størst mulig grad. På mange områder er det likevel
ikke mulig å videreføre dagens tette økonomiske samarbeid. Nye handelshindringer vil
derfor bli innført 1. januar 2021. Det vil ikke lenger bli fri bevegelse
av varer, tjenester, investeringer og personer mellom Storbritannia
og Norge.
Selv om frihandelsavtalen
ikke kan erstatte EØS-avtalen, blir den veldig viktig. Storbritannia
er vår viktigste handelspartner etter EU. Å handle kun på WTO-vilkår, som
vil være alternativet uten en frihandelsavtale, vil føre til redusert
eksport og import av varer og tjenester, svekkede verdikjeder mellom
norske og britiske virksomheter, lavere verdiskaping og færre arbeidsplasser
i Norge – bare for å nevne noe.
Frihandelsavtalen
vil dekke varer, herunder opprinnelsesregler, handelsfasilitering,
handelstiltak, tekniske handelshindre og mattrygghet. Videre vil
avtalen inneholde bestemmelser om handel med tjenester og investeringer,
herunder finansielle tjenester, gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner,
midlertidig personbevegelser, telekommunikasjonstjenester og sjøtransport.
Det vil også bli
inntatt kapitler om handel og bærekraftig utvikling, immaterialrett,
konkurranse, digital handel, rettslige spørsmål og små og mellomstore
bedrifter.
Vi ønsker å videreføre
dagens markedsadgang for offentlige anskaffelser, herunder forsvars-
og sikkerhetsanskaffelser. Offentlige anskaffelser er imidlertid ikke
omfattet av Storbritannias mandat, men vi arbeider for at det skal
endres.
På flere områder
har forhandlingene kommet langt. Vi begynner å se konturene av et
endelig resultat for bl.a. konkurranse, handelsfasilitering, handelstiltak
og flere rettslige spørsmål.
Det har vært forsinkelser
på britisk side, og på grunn av det har forhandlingene om tjenester
og investeringer ikke kommet så langt som jeg hadde håpet. Jeg mener
likevel at det vil være mulig å oppnå et godt resultat. Det ligger
bl.a. an til at vi får mer omfattende regler om maritime transporttjenester,
gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og telekommunikasjonstjenester enn
det vi vanligvis får i våre frihandelsavtaler. Det vil være positivt
for næringslivet, universiteter og for norske studenter i Storbritannia.
Forhandlingene
er også, som ventet, utfordrende på noen områder, ikke minst er
det tilfellet når det gjelder forhandlinger om tollsatser.
Selv om vår målsetting
om full frihandel for sjømat framstår som urealistisk, tror jeg
vi kan oppnå bedre vilkår for næringen enn den har i dag. Storbritannia
krever, kanskje ikke overraskende, bedret markedsadgang for landbruksvarer.
…
(Her ble lyden
borte)
Møtelederen: Unnskyld,
statsråd, dette var et punkt som var veldig vesentlig, og du falt
ut i den siste delen om landbruk. Det var kanskje noe av det viktigste du
skulle si, så jeg tror du må gjenta det.
Statsråd Iselin Nybø: Det var det bra du sa. Vi spoler tilbake.
Jeg sa at Storbritannia
krever, kanskje ikke overraskende, bedret markedstilgang for landbruksvarer.
Vi jobber nå med å komme fram til en løsning som medfører bedre
vilkår for sjømatnæringen, samtidig som vi ivaretar de sensitive
landbruksinteressene.
Som jeg sa er regjeringens
målsetting å framforhandle en omfattende frihandelsavtale. Vi er
opptatt av at vår avtale ikke gir norske bedrifter dårligere vilkår enn
EUs avtale. Jeg mener det er en realistisk målsetting. Gitt status
i forhandlingene nå må vi forberede oss på at dette sannsynligvis
ikke vil være oppnåelig hvis avtalen skal tre i kraft 1. januar
2021. Det skyldes bl.a. at forhandlingene kom sent i gang både på
grunn av manglende kapasitet og manglende mandat på britisk side. Storbritannias
mandat innebærer at de vil forhandle en lignende avtale med oss
som den de forhandler med EU. Det er positivt for målsettingen om
å sikre norsk næringsliv minst like gode vilkår som EUs næringsliv
på det britiske markedet, men det medfører også forsinkelser i framdriften.
Vi har diskutert
med Storbritannia å anvende «no deal»-vareavtalen, som ble framforhandlet
i forbindelse med et potensielt «no deal»-utfall, med nødvendige
tilpasninger fram til frihandelsavtalen kan tre i kraft. Selv om
det medfører at vi i en tidsavgrenset periode vil stå uten særskilte
regler på området som tjenester og investeringer, handel og bærekraftig
utvikling og konkurranse, vil en sånn løsning være i vår interesse.
Anvendelsen av «no deal»-vareavtalen i en begrenset periode, vil
sikre at handelen mellom Storbritannia og Norge kan fortsette så
upåvirket som mulig etter 1. januar 2021 og fram til en frihandelsavtale
kan tre i kraft.
Vi er tjent med
å sikre en så god avtale som mulig. Da bør vi bruke den tiden vi
trenger for å komme fram til et resultat som er i tråd med målsettingen
vår. Det vil også gjøre det mulig å se hen til et eventuelt resultat
mellom EU og Storbritannia. Regjeringen vurderer nå spørsmålet om
en plan B-løsning.
– Det var det
jeg hadde så langt.
Møtelederen: Da
ville utenriksministeren kanskje si noe mer?
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Det er litt opp til
komiteen. Vi kan jo godt ta det som dreier seg om brexit nå, og
så kan jeg fortsette på de andre temaene etterpå hvis det er interesse
for å stille spørsmål om brexit nå.
Møtelederen: Da
går vi til talerlisten, og det er Svein Roald Hansen først – vær
så god.
Svein
Roald Hansen (A): Takk for orienteringen.
Er det slik å
forstå at siden britene kobler oss på EU-forhandlingene, hvis det
blir «no deal» med EU, blir det «no deal» med oss også, og da må
vi over på plan B, som næringsministeren avsluttet med? Jeg antar
da at den plan B er å anvende de «no deal»-vareavtalene som er inngått.
Men så er spørsmålet: Hva med de avtalene som gjelder personer som
er bosatt og arbeider i Storbritannia, og vice versa her i Norge?
Vil de også tre i kraft i et slikt tilfelle, eller står de uten
noen rettigheter?
Et tredje spørsmål:
Det virker som om forberedelsene til tollhåndtering i Storbritannia
ligger noe tilbake, for å si det mildt. Det sies vel at importen
kan gå greit, men eksporten kan bli kaotisk med lange køer. Er det noen
forberedelser blant norske eksportører til Storbritannia, slik at
de er forberedt på hva det er de møter?
Sigbjørn
Gjelsvik (Sp): Takk for veldig nyttige orienteringer.
I forlengelsen
av det første som Svein Roald Hansen stilte spørsmål om: Én ting
er Storbritannias utgangsposisjon om at de bør være forsiktig med
å vise kort og inngå avtale med Norge når det er uavklart med EU,
men hva hvis prosessen drar ut i tid når det gjelder EU? Det er tross
alt slik at britene har pågående forhandlinger med andre land, og
de inngår overenskomster med andre land, og hva er tidsperspektivet
her når det gjelder Norge? Jeg oppfatter av noe av det som ble sagt,
at en vil fortsatt videreføre forhandlinger med sikte på en sluttføring.
Er det slik å forstå fra norsk side, eller ser en for seg at prosessen
vil dra ut i tid, og at en vil være fullstendig avhengig av en løsning
i forholdet mellom EU og Storbritannia?
Så et spørsmål
til næringsministeren: Når hun sier at Storbritannia krever bedre
markedsadgang på landbruk, hva er det konkret britene da ber om
sammenliknet med dagens situasjon innenfor EØS, og hvordan forholder
Norge seg til det i dialog med EU? Per i dag har vi et rammeverk
innenfor EØS-avtalen som har åpnet for ganske betydelig import av
både landbruksvarer og landbruksprodukter fra EU som en helhet.
Hvis vi da gir konsesjoner til Storbritannia, burde en jo redusere
tilsvarende for det øvrige EU-området. Er det noen kommentarer til
akkurat det?
Så blir det sagt
at en tar sikte på å videreføre flest mulig bestemmelser både for
tjenester, offentlige anskaffelser og andre ting. Betyr det at det
ikke ligger an til at en vil gå lenger på noen områder enn der dagens
regelverk gjelder, eksempelvis på tjenesteområdet, at maks er at
en eventuelt viderefører dagens regler, eller er det snakk om at
det også er press for ytterligere liberalisering på noen tjenesteområder,
utover det som en er forpliktet av i dag gjennom EØS-avtalen, i
et eventuelt bilateralt forhold til Storbritannia?
Det siste spørsmålet,
som er litt i forlengelser av det, når en nevner digital handel
eller e-handel som stikkord: Det pågår jo prosesser i andre fora.
Hva er det som konkret ligger på bordet der? Er det posisjoner som
går lenger i å liberalisere på slike områder enn dagens situasjon?
Steinar
Reiten (KrF): Jeg takker også for gode orienteringer. Mitt
spørsmål går til næringsministeren. Det handler om det som ble sagt
om landbruk.
Spørsmålet er
om Norges posisjon er at en forhandler om tollfrie kvoter for landbruksprodukter
innenfor rammen av den nåværende artikkel 19-kvoten. Der har en
faktisk i teorien en mulighet til å få en situasjon der Storbritannia
og EU blir enig seg imellom om at EU skal beholde sine kvoter innenfor
artikkel 19-regelverket, og at britene dermed skal forhandle om
netto økning i våre avgitte kvoter. Er Norge offensiv overfor EU
når det gjelder å signalisere at en regner med at artikkel 19-kvotene skal
videreføres status quo, og at det ikke blir en netto økning av tollfrie
importkvoter inn til Norge?
Møtelederen: Da
er det Guro Angell Gimse.
Guro
Angell Gimse (H): Mitt spørsmål bortfalt.
Møtelederen: Da
er det ikke flere som ønsker ordet, og jeg gir ordet til utenriksministeren
først, og så kan hun styre hvem som skal svare.
Utenriksminister
Ine Eriksen Søreide: Da skal jeg først forsøke å svare på
de spørsmålene som kom fra Svein Roald Hansen. Når det gjelder det
spørsmålet om de som er bosatt og arbeider i de respektive land,
er det slik at den avtalen vi har med britene, sikrer de som har benyttet
seg av disse rettighetene innen 31. desember, som vi har diskutert
før. Hvis en f.eks. i dag flytter til Storbritannia og bosetter
seg, vil en nyte godt av de rettighetene som er. Dette har vært
viktig for oss for å sikre at de som allerede er i Storbritannia,
og de som eventuelt flytter dit i løpet av perioden før 31. desember,
nyter de rettighetene, og motsatt for de som kommer til Norge og
bosetter seg her. Det er ivaretatt gjennom de avtalene vi allerede
har inngått.
Spørsmålet om
eksportører osv. tenker jeg at det kanskje er best at næringsministeren
svarer på. På en del områder er det sånn at skulle det bli en «no
deal» mellom EU og Storbritannia, er det ikke nødvendigvis gitt
at det påvirker resultatet for vår del. Vi kan også framforhandle
avtaler med Storbritannia uten av de skulle bli enig med EU. På
den annen side er det flere områder som jeg har nevnt, der det er
interesse fra vår side for å koble oss på eventuelle løsninger de
finner. Så tror jeg vi kan si i dette rom og i dette format – det
er kanskje litt vanskelig å si om digitale møter at vi er i dette
rom – at det heller ikke er tvil om at noen tolker det britene gjør med
«Internal Market Bill», som et forhandlingsutspill og en forhandlingsstrategi.
Andre sier at det er en bevisst måte å komme fram til en «no deal»
med EU på, fordi det er det som av mange blir ansett som selve leveransen
på brexit. Så her spriker oppfatningene av hva som egentlig ligger
bak, og hvor stort press som ligger på partene for å komme fram
til en avtale. Men det er ikke per nå så veldig sannsynlig at det
kommer en avtale mellom EU og Storbritannia som gjør at de kan ha
en ny avtale som trer i kraft allerede fra 1. januar. Overfor oss
har britene signalisert veldig tydelig, og det går inn på det første
spørsmålet til Gjelsvik, at de både kan og ønsker å fortsette forhandlingene
med oss. Om vi ikke skulle bli enig fram til den fristen vi har
satt, fortsetter forhandlingene med uforminsket styrke.
Jeg tror det er
greit å være klar over at på de aller fleste felt i disse forhandlingene
er det både god aktivitet og framdrift. Unntakene er særlig knyttet
til tjenester og investeringer, som næringsministeren var inne på.
Det er også en del andre vanskelige spørsmål, men som jeg nevnte,
er det flere andre områder der forhandlingene går godt, og der forskjellene
egentlig er ganske små. Det er stor interesse på begge sider for
å komme fram til enighet.
Det betyr at vi
er ikke helt avhengig av hvordan prosessen mellom EU og Storbritannia
går. Vi fortsetter forhandlingene og ser hva mulighetene er for
eventuelt å kople oss på andre områder som de blir enige om.
Da har jeg svart
på de spørsmålene som gikk til meg, og så overlater jeg ordet til
næringsministeren.
Statsråd
Iselin Nybø: Jeg er usikker på om jeg fikk med meg alle spørsmålene,
men jeg skal gjøre et forsøk. Så har jo også utenriksministeren
vært inne på en del av det.
Når det gjelder
EU-koblingen mellom forhandlingene våre om en frihandelsavtale og
forhandlingene som Storbritannia har med EU, er det ingen formelle hindringer
for å fortsette og ferdigstille forhandlingene selv om det skulle
bli et «no deal»-scenario mellom Storbritannia og EU. Det er klart
at disse to forhandlingene ser hen til hverandre, i alle fall for
noen områder. Men det er ingen formelle hindringer for det, og vi
jobber selvstendig med vår frihandelsavtale. Det må det ikke være
noen tvil om.
Vi må forvente
at vi må bruke et «no deal»-scenario lenger enn hvis avtalen mellom
Storbritannia og EU hadde gått sin gang. Ved en «no deal»-vareavtale
vil det kun inntas regler knyttet til varehandelen mellom Norge
og Storbritannia, og det vil medføre at bl.a. handel og …
(På
grunn av tekniske problemer med videooverføringen av møtet i Europautvalget
var det ikke lydopptak i deler av møtet og følgelig ikke mulig å
utarbeide et fullstendig referat. Dette gjelder slutten av sak nr. 1, spørsmål
og svar under sak nr. 2 og sak nr. 3.)