Utenriksminister
Ine M. Eriksen Søreide: Takk for det, leder.
Brexit og Storbritannia
er fortsatt uavklart, og som dere er kjent med, suspenderte statsminister
Boris Johnsen parlamentet 9. september. Det trer ikke sammen igjen
før 14. oktober, og det er altså bare tre dager før neste møte i
Det europeiske råd og bare to uker før den nå satte brexit-datoen,
31. oktober. Statsministeren har også avvist at han kommer til å
be EU om en ny forlengelse. Det har vært en posisjon han har hatt
helt siden han tiltrådte. Han uttalte vel for ikke lenge siden at
– for å sitere ham direkte – «I’d rather be dead in a ditch» enn å
be om en ny utsettelse for brexit.
Før oppløsningen
var det mye politisk dramatikk, som dere fikk med dere, og parlamentet
rakk å vedta en lov som forhindrer at Storbritannia forlater EU
31. oktober uten en avtale. Dette illustrerer på mange måter det som
har vært den politiske situasjonen i Storbritannia over lang tid.
Det er ikke enighet om hvordan brexit skal skje, eller hvilken avtale
som skal gjelde, det er bare enighet om at man ikke ønsker å forlate
EU uten en avtale. Det har også vært noe av frustrasjonen i dialogen
med EU, at det har vært vanskelig å vite hva britene har ønsket.
Loven fikk dronningens
godkjenning, og dermed er regjeringa pålagt å be EU om en ny utsettelse
av brexit, med mindre statsministeren blir enig med EU om en avtale
innen 19. oktober. Om den britiske regjeringa faktisk vil følge
pålegget eller ikke, er også uklart. Her er det i prinsippet også
en kompetansestrid mellom parlamentet og regjeringa, og det har
også sin bakgrunn i at britene ikke har en grunnlov, som vi har,
som avklarer maktforholdet mellom parlament og regjering. Det er også
derfor vi ser at saken nå er havnet i høyesterett, og det er forventet
en beslutning fra høyesteretts side i løpet av neste uke om oppløsning
av parlamentet var lovlig eller ikke.
De 27 andre medlemslandene
har gitt veldig entydige signaler om at de står sammen om den avtalen
som er framforhandlet med den forrige britiske regjeringa, men de
har samtidig sagt at de er villig til å lytte til konkrete forslag
fra den britiske regjeringa. I går var det et møte i Europaparlamentet,
en tre timer lang debatt der vi vel kan si at konklusjonen var at
det var et klart signal fra både Rådet, Kommisjonen og parlamentet
om at man ønsker en ordnet uttreden. Kommisjonen sier også at de
er klare til å forhandle sju dager i uka, ved behov.
Så la britene
fram en såkalt idéskisse til videre diskusjoner, men det er fortsatt
sånn at fra EUs side venter man på konkrete forslag til juridisk
gjennomførbare løsninger for grensen på den irske øya fra britisk
side. Skisser til ideer på ulike områder blir diskutert, men det
er ingen helhetlig tekst som er presentert.
Den franske presidenten
og den finske statsministeren lanserte 30. september som en siste
tidsfrist for konkrete forslag fra britisk side for at man skal
rekke å behandle det i tide til 31. oktober. Det er ingen bekreftelse
av en sånn frist fra Kommisjonens side, men alle er veldig tydelige
på at tida nå begynner å renne ut.
Hvorvidt det er
sannsynlig at det kan bli en avtale eller ikke, er selvfølgelig
veldig vanskelig å spå, men det er klart at det er en viss skepsis
på EU-sida til hva britisk side kan presentere av konkrete og juridisk
gjennomførbare løsninger der vi er nå, og spesielt siden det ikke
er presentert noen tekst.
Det er også greit
å legge til at det i mellomtida skal være et partilandsmøte i det
konservative partiet, som selvfølgelig også kan legge noen føringer
på hvor partiet skal gå. Det er også fra EUs side noe skepsis til
hvorvidt Boris Johnson klarer å få gjennom en avtale i Parlamentet
hvis man blir enige om en ny avtale, så her er det fortsatt mange
usikkerhetsfaktorer.
Både EU og Storbritannia
har under hele prosessen vært veldig tydelige på at de står ved
Langfredagavtalen fra 1998. Den er helt avgjørende som ramme for
fred og sikkerhet på den irske øya. EU har derfor lagt til grunn
at «backstopen» for irskegrensa, som er en garanti for at det skal
forbli en sømløs grense mellom Irland og Nord-Irland, er helt avgjørende
for å ivareta denne avtalen.
«Backstop»-en
er tenkt å gjelde inntil man finner en alternativ løsning som ivaretar
samme behov. Det er også der diskusjonen går nå, om britene klarer
å finne andre løsninger som kan ivareta det samme behovet. Den forrige
britiske regjeringa sluttet seg til det, men den nye regjeringa
mener at «backstopen» ikke er akseptabel siden den vil gjelde uten
tidsbegrensning til en alternativ løsning er på plass. Johnson sier
at hans mål er at Storbritannia skal forlate EU med en avtale, men
britene har som sagt ikke kommet opp med noe alternativ.
Jeg var nettopp
i Irland og besøkte min irske kollega, men jeg besøkte også grensa
mellom Irland og Nord-Irland. Det var en veldig viktig påminnelse
om hvorfor dette problemet er så betent. Det handler ikke primært om
praktiske og tekniske løsninger, det handler ikke primært om grensepasseringer
og tollsatser, men det er en skjør fredsavtale som vil bli veldig
utsatt hvis man ikke har den sømløse overgangen av handelen som
finnes i dag. Det er en betydelig bekymring for at det kan føre
til at man igjen ser en oppblussing av mye av det konfliktpotensialet
som fortsatt ligger latent.
Vi må huske på
at denne grensa jo ikke ser ut som noen annen grense. Den går tvers
gjennom hus og kirker, så man kan ha kjøkkenet på den ene sida og
badet på den andre sida. Det gir heller ingen mening å sette opp
grenseposter akkurat der hvor grensa går, og det er nettopp derfor
det heller ikke eksisterer. Det er derfor overgangen er så sømløs.
Men det er altså nær historie, identitet, fred og forsoning det
egentlig handler om, og i ganske liten grad de tekniske spørsmålene
rundt eventuelle grensehindre.
Jeg har redegjort
i detalj før for våre forberedelser og at vi – jeg holdt på å si
– er så klare som vi kan få blitt ut fra de rammene som gjelder
på britisk side og EU-sida, men jeg vil bare oppdatere dere på at
en av de viktige avtalene som har kommet på plass, er «no deal»-avtalen om
fiskeriforvaltning i Nordsjøen ut 2019. Den ble, som dere husker,
ikke signert da den ble inngått, på grunn av utsettelsen av brexit.
Den skal nå signeres 30. september, så da vil den også være i boks.
Jeg vil også bare
så vidt nevne til dere at det har vært en viss diskusjon om spørsmål
om handel med tjenester og hvorfor det ikke har kommet avtaler der.
Det er ingen som har fått til avtale om handel med tjenester med
britene. Vi faller da tilbake på WTO-regelverket, GATS, og det gjør
alle de andre også.
Det er primært
to årsaker til at dette har vært vanskelig. Det ene er at britene
selv sier at dette er et spørsmål som er så komplekst at man må
ha mye kapasitet for å kunne forhandle. Det er veldig forståelig,
for det er et veldig sammensatt og komplekst område. Det andre er
at tjenesteområdet har fri personbevegelighet som en vesentlig forutsetning.
Det er samtidig en av de viktigste årsakene til at britene skal
ut av EU. Dermed er det et veldig politisk sensitivt spørsmål som
det er vanskelig å lage avtaler om, særlig på det nåværende tidspunkt.
Vi er ikke alene der, det gjelder også for alle andre, og det er ingen
som har inngått den type avtaler.
Næringsministeren,
fiskeri- og sjømatministeren og jeg hadde et nytt informasjonsmøte
med næringslivet 4. september hvor vi også diskuterte forberedelser
næringslivet må gjøre. En ting som er viktig å understreke, er at
selv om vi har inngått avtaler om f.eks. varehandel, fortsatt nulltoll
på industrivarer og den samme varehandel som vi har i dag, er det
en del faktorer vi ikke rår over, som f.eks. at det kan bli lang
kø på den britiske grensa. Hvis vi kommer med lastebiler med fersk
sjømat, er det en situasjon som ikke er særlig attraktiv.
Samtidig vil vi
også der være i samme situasjon som alle andre, og det handler selvfølgelig
om kapasitet på britisk side til å kunne håndtere grensepasseringer.
Det er en sånn praktisk konsekvens som vi dessverre ikke får gjort
så mye med, men som allikevel er der som en situasjon vi må forholde
oss til.
Vi fortsetter
å oppdatere det som ligger på våre nettsider om forberedelsene våre
til brexit.
Dere er godt kjent
med ny ledelse i EUs institusjoner, så jeg skal ikke gå detaljert
gjennom det, men Ursula von der Leyen ble altså valgt til å lede
Kommisjonen. Ursula von der Leyen er kanskje kjent for opptil flere
her som nylig avgått tysk forsvarsminister, som også kjenner Norge
godt – det mener jeg er en fordel i denne sammenheng – og som også
har et perspektiv på landene som f.eks. er i EØS-samarbeidet.
Planen er at den
nye kommisjonen skal være på plass 1. november, og jeg vil si at
de foreløpige politiske prioriteringene von der Leyen har kommet
med, i veldig stor grad er i samsvar med regjeringas strategi for
samarbeidet med EU, som vi lanserte i fjor. Noen stikkord er det
grønne skiftet, sosial inkludering og konkurransekraft og digitalisering.
En grønn deal for Europa har blitt snakket om, og den skal presenteres
i løpet av 100 dager. Det er også et spennende prosjekt. Industristrategi
skal utvikles, og EUs sosiale pilar skal styrkes. Likestilling og trepartssamarbeid
står høyt på agendaen.
Noe vi syns er
viktig, er at den nye kommisjonspresidenten signaliserer veldig
tydelig en fortsatt fast linje når det gjelder forsvaret av EUs
grunnleggende verdier, inkludert rettsstatsprinsipper. Som justisministeren også
var inne på, fortsetter arbeidet med langsiktige løsninger for migrasjons-
og asylpolitikken.
Vi kommer til
å etablere kontakt raskt med nye kommissærer når de er på plass,
og selvfølgelig også der fortsette å synliggjøre norske posisjoner
og felleseuropeiske løsninger. Jeg antar at det samme også gjelder
for komiteen og for Stortinget når det gjelder det nye europaparlamentet,
å ta raskt kontakt og få et godt nettverk i det nye parlamentet.
Det er verdt å
merke seg ambisjonene von der Leyen uttrykker når det gjelder EU
som global aktør. Det er en viktig partner for Norge også når det
gjelder å støtte opp om forpliktende internasjonalt samarbeid, og
det blir en viktig dagsorden for oss framover.
Så til EØS-midlene.
Det har vært god framdrift for utviklingen og godkjenningen av samarbeidsprogrammene
under EØS-midlene så langt i år. De aller fleste programmene vil
være godkjent innen utgangen av 2019, og det vil gi tilstrekkelig
tid til gjennomføring av programmene. Med ca. 200 mill. euro totalt
til fondene for sivilt samfunn er vi fortsatt en av de største og
viktigste giverne til disse i våre mottakerland, men det er ikke problemfritt.
Som jeg nevnte
i mars, pågår det en prosess med å finne en fondsforvalter til den
andre delen av fondet for sivilt samfunn i Polen. Prosessen gjennomføres
i tråd med avtalen om valg av fondsoperatør selv om polsk side har
utfordret avtalen som er inngått. For øvrig går samarbeidet med
EØS-midlene for Polen greit, noe som er veldig viktig siden Polen
er største mottakerland, med 809 mill. euro. Flere viktige programavtaler
ble undertegnet i Warszawa nå 12. september.
Men det er fortsatt
ett land vi ikke har undertegnet avtale og ferdigstilt forhandlingene
om ny rammeavtale med, og det er Ungarn. Forhandlingene pågår fortsatt, men
det er veldig vanskelig. Til tross for flere forsøk på å komme fram
til løsninger for forvaltning av fondet for sivilt samfunn, har
vi ikke lyktes med det. Sammen med Island og Liechtenstein, som
er de to andre giverlandene, er vi helt klare på at fondet for sivilt
samfunn må forvaltes uavhengig av myndighetene. Ungarn har motsatt seg
det.
Vi er bekymret
for den negative utviklingen når det gjelder demokrati og rettsstat
i Ungarn, og støtte til sivilt samfunn er usedvanlig viktig i den
situasjonen vi nå er i. Vi håper fortsatt at vi skal kunne bli enige
med Ungarn, men vi kommer ikke til å fire på prinsippene. Jeg vil
også legge til her at vi har, som jeg nevnte sist, heller ingen
intensjon om å inngå avtale på de øvrige programområdene med mindre
vi blir enige om dette. Det skal ikke være sånn at Ungarn kan få
de andre programmene uten å gå inn i en enighet om sivilsamfunnsmidlene.
Det gjelder for alle mottakerland, ikke bare Ungarn, men det er
viktig, fordi på ungarsk side har de også foreslått at det kunne
være en mulighet.
Det jeg skal si
nå, vil jeg helst unnta fra referatet:
Det er ikke så
mye som tyder på at vi kan finne en løsning som begge parter kan
godta i nær framtid. Vi forventer at Ungarn i fortsettelsen vil
legge press på oss, f.eks. ved å forsøke å lage problemer for praktiseringen av
EØS-avtalen eller ved å koble fondssaken til andre saker, f.eks.
industrikontrakter, som de har gjort. Det mener vi er en uakseptabel
kobling. Vi kommer til å fortsette å stå fast på vårt standpunkt.
Det er også den veldig klare oppfordringen fra sivilt samfunn i
Ungarn, som jeg redegjorde for her tidligere.
Jeg vil også bare
nevne at under et bilateralt besøk til Bulgaria i begynnelsen av
uka, hadde jeg møte med fondsforvalter der. Dette er det også fint
om vi kan unnta fra referatet. Der var også fondsforvalter veldig
tydelig på at dersom man gir etter for kravene til Ungarn, vil veien
være kort også i mange andre av landene rundt Ungarn til at de da
vil ha de samme kravene. Det er en betydelig utfordring.
Så noen EØS-saker.
Jeg vil nå orientere om noen EØS-saker og kort nevne EUs tredje
energimarkedspakke. Alltinget ga – som dere er kjent med – 2. september tilslutning
til tredje energimarkedspakke og ACER. Det var en langvarig debatt,
men regelverket ble vedtatt med klart flertall – 46 mot 13 stemmer.
Notifisering fra Island til EØS-komiteen om at de forfatningsrettslige
kravene er oppfylt er ventet i løpet av kort tid. Regelverket vil
tre i kraft dagen etter at Island har notifisert EØS-komiteen. Det
er bra at denne saken nå kan tre i kraft i hele EØS-området, ikke
minst for det nordiske energisamarbeidet.
Så til EUs nye
kontrollforordning på matområdet. Kontrollforordningen vil bli innlemmet
i EØS-avtalen 27. september. Forordningen gjelder offentlig kontroll og
annen offentlig virksomhet som skal sikre god etterlevelse av regelverket
for mat, fôr, plantevernmidler, dyrehelse og dyrevelferd. Forordningen
er en revisjon av den gamle kontrollforordningen fra 2004 som allerede er
en del av EØS-avtalen. Forordningen fungerer som en overordnet paraply
for alle kontrollbestemmelser på matområdet, og den retter seg hovedsakelig
mot offentlige tilsynsmyndigheter som ligger til grunn for størstedelen
av Mattilsynets kontrollvirksomhet i dag. Forordningen viderefører
mesteparten av dagens gjeldende regelverk, men styrker myndighetenes
kontroll. Omfanget er også utvidet til flere kontrollområder, sånn
at en i større grad sikrer kontroll med hele matkjeden. Gjennomføringen
i norsk rett vil medføre økonomiske konsekvenser, og det er nødvendig
med Stortingets samtykke om godkjenning av EØS-komiteens beslutning
i medhold av Grunnloven § 26. Kostnadene gjelder bl.a. utvikling
og drift av IKT-systemer, opplæring og informasjonstiltak. Forordningen
skal tre i kraft i EU 14. desember 2019 og det tas sikte på at den
trer i kraft samtidig i Norge. Som representanten Gjelsvik var inne på,
proposisjonen om Stortingets samtykke vil bli lagt fram for Stortinget
innen kort tid.
Så til slutt en
orientering om rapporteringspliktsaken. I desember 2018 konkluderte
ESA i en grunngitt uttalelse med at de norske reglene om rapporteringsplikt for
norske oppdragsgivere som benytter seg av utenlandske oppdragstakere
og arbeidstakere, er i strid med EØS-reglene om fri flyt av tjenester.
Reglene innebærer at norske oppdragsgivere som benytter utenlandske
arbeidstakere og arbeidstakere til å gjennomføre kortvarige oppdrag
i Norge, plikter å gi skattemyndighetene informasjon om oppdraget.
Sånn har det altså vært i Norge siden 1970-tallet. Reglene er nødvendige
for at skattemyndighetene skal kunne fastsette riktig skatt. I tillegg bidrar
reglene til å motvirke konkurransevridning og arbeidslivskriminalitet.
ESA innledet saken
mot Norge i 2016. ESA hevdet at rapporteringsplikten utgjør en restriksjon
på den frie flyten av tjenester og er i strid med EØS-avtalen. Vi
er fra norsk side uenige i dette. Saken har vært drøftet gjentatte
ganger med ESA og i forbindelse med budsjettbehandlingen høsten
2017 ble det vedtatt enkelte begrensninger i rapporteringspliktens
omfang som trådte i kraft 1. januar 2018. I brev til ESA 5. april
2019 fastholdt Finansdepartementet at rapporteringsreglene er nødvendige
og proporsjonale for å sikre riktig og lik beskatning, og at det
derfor ikke strider mot EØS-avtalen. ESA har nå Norges svar til
vurdering. Hvis ESA beslutter å gå videre med saken, er neste formelle
skritt å bringe saken inn for EFTA-domstolen.
Finansministeren
har bedt om et møte med ESAs kollegium for å diskutere saken ytterligere
og synliggjøre hvor viktig rapporteringsplikten er for det norske skattesystemet.
Møtet skal etter planen holdes i Brussel førstkommende tirsdag,
24. september.
Utenriksminister
Ine M. Eriksen Søreide: Jeg vil bare begynne med spørsmålet
fra Elevenes. Det er i den veldig komplekse og uoversiktlige situasjonen
som er nå, for så vidt lett å tenke at mye har forandret seg. Men i
prinsippet har det ikke det. Det er rett og slett fordi vi hele
veien har vært forberedt på begge scenarioer, både en «deal» og
en «no deal». Det er klart at det eneste som på mange måter har
forandret seg – og det var for så vidt litt før 9. mai – er at brexit-datoen
ble utsatt til 31. oktober. Men det medførte ingen endringer i behovet
for f.eks. andre avtaler enn det vi har hatt til nå. Men vi fortsetter
å jobbe med forberedelsene til det som skal skje etterpå, og der
er vi allerede godt i gang og det har vi vært en periode. For når
enten en overgangsperiode er et faktum, eller en hard brexit er
et faktum, kan også britene begynne å forhandle de framtidige avtalene. Det
kan de jo ikke gjøre nå, så lenge de er medlem. Det er et arbeid
der vi også har – i likhet med Storbritannia – et sterkt ønske om
at vi skal være godt på linje. Men det er ikke ukomplisert det heller,
og det kommer til å kreve ganske mye av både britene og oss. Og
jeg vil nok si at noen av de store utfordringene vi ser, er kapasitetsspørsmål.
Vi er jo ikke de eneste som skal forhandle med britene, og vi kan
også se for oss at forhandlingsrundene med EU kan bli ganske lange
og krevende.
Så til komitélederen:
Jeg er veldig enig i ditt poeng om ikke å fire på kravene. Det har
vi for det første verken hjemmel til eller interesse av. Jeg mener
også det ville være et helt feil signal å sende. Jeg opplever også
at Stortinget her står helt samlet bak det. Vi har jo diskutert dette
i Europautvalget flere ganger og i redegjørelsene og jeg opplever
at det er full tilslutning til det som er givernes linje. Vi kommer
til å fortsette å jobbe med det utgangspunktet og – som sagt – heller
ikke inngå de andre avtalene før vi ser resultater på dette området
som er akseptable.
Så til spørsmålene
fra Gjelsvik: Når det gjelder det framtidige forholdet, var jeg
litt inne på at vi er i gang med å se på det. Som jeg vel har nevnt
her også tidligere, er det klart at vi på mange måter vil være avhengig
av å se konturene av forholdet mellom Storbritannia og EU også fordi
vi er en del av det indre marked, og veldig mye av det som skjer
– i den grad det blir avtaler som knytter britene tett til EU –
vil være relevant også i en EØS-sammenheng. Så kan jo situasjonen
også bli motsatt, at det blir en slags minimumsløsning, som gjør
at vi må ha mer omfattende avtaler med Storbritannia. Disse spørsmålene
jobber vi nå med i hele regjeringa, for alle fagdepartementene har
sine store og små områder som skal være en del av disse framtidige
forhandlingene.
Vi snakker mye
og godt med både Island og Liechtenstein. Vi har ikke snakket direkte
om forhandlingsopplegg, men et illustrerende eksempel er at denne
varehandelsavtalen som vi har inngått, er også inngått med Island
– den midlertidige varehandelsavtalen. Sånn at vi har en god dialog
med dem, og dette er noe vi snakker om hver gang vi møtes – som
det heter – enten det er i EU-sammenheng, EØS-sammenheng eller det
er i nordisk kontekst og muligheten til å diskutere det.
Til spørsmålet
om Sveits: Vi har ikke diskutert akkurat dette EFTA-spørsmålet med
Sveits. Men jeg har jo tidligere her redegjort for at det er ikke
gitt at denne modellen er verken i britenes interesse eller for
den del i norsk og EFTA-interesse, bl.a. fordi økonomiene våre er så
ulike og interessene på viktige områder er ofte motsatt av våre,
henholdsvis defensive og offensive. Sånn at dette er et spørsmål
som hittil – mener jeg – har vært relativt lite på den britiske
dagsordenen. Jeg vet at den diskuteres med jevne mellomrom i andre
land, men foreløpig har ikke det vært en tematikk.
Så til spørsmålet
om kontrollforordningen. Jeg må bare allerede fra starten si at
dette ikke er mitt spesialområde og flere av spørsmålene til Gjelsvik
vil jo bli besvart i det som kommer til Stortinget. Men plantehelse er
ikke en del av EØS-avtalen. GMO-mat og -fôr er p.t. ikke inntatt
i EØS-avtalen. GMO-regelverket fra 2003 er ikke inntatt. Så relevante
GMO-forordninger i kontrollforordningen vil derfor ikke være relevante
p.t.
Når det gjelder
kostnadsbildet, er den informasjonen jeg sitter på per nå – men
dette vil bli utdypet videre i det som kommer til Stortinget – at
man beregner både engangskostnader og årlige kostnader for Mattilsynet, og
det er utvikling og gjennomføring av opplæring og informasjonstiltak,
revisjon, inspeksjon og veiledning av laboratorier, utvikling, drift
og vedlikehold av IKT-systemer, dokumentasjon og tilgjengeliggjøring.
Sånn som det ligger per nå – men jeg tar alle mulige forbehold om
at dette kan endre seg til det kommer til Stortinget, og at det
kan være andre faktorer som også skal inn – er det beregnet som
hovedtrekk en engangskostnad i 2020 for Mattilsynet på 13 mill. kr
og årlige kostnader på ca. 3 mill. kr for Mattilsynet. Så det er
der bildet ligger nå.