Lederen: Da gir jeg ordet til helseministeren, vær så god.

Statsråd Bent Høie: Tusen takk for det, og takk for anledningen til å orientere om aktuelle saker på Helse- og omsorgsdepartementets område.

Europeisk politikk er nasjonal politikk, og EØS har bidratt til å forme nordmenns hverdag i 25 år. Internasjonal gjesting, såkalt roaming, informasjon om sukkerinnholdet i frokostblandingen, studietid i Storbritannia eller Tyskland, muligheten til medisinsk behandling i et annet europeisk land og rett til helsehjelp når man reiser i EØS-området – vår frihet til å velge er langt på vei innenfor rammene av EØS-avtalen.

Folkehelse er et område der EUs rolle er begrenset og nasjonalstatene har et stort ansvar. Likevel er mye EU-regelverk tatt inn i EØS-avtalen på mitt og eldre- og folkehelseministerens ansvarsområde. Det er regler som er til gode for norske borgere. EØS-avtalen gir norske helsefaglige miljøer økt mulighet til samarbeid og informasjonsutveksling med andre EØS-land. For eksempel har pasientrettighetsdirektivet fra 2011 gitt nordmenn større klarhet om reglene for pasientbehandling i andre EØS-land, selv om de fleste pasientene velger behandling hjemme. Gjennom EUs helseprogram og deltakelse i Horisont 2020 bidrar norske forsknings- og fagmiljøer med sine erfaringer, og de deltar i den internasjonale kunnskapsoppbyggingen. Vi er bl.a. med i europeiske forskningsprosjekter og fagsamarbeid på områder som medisinske metodevurderinger, antimikrobiell resistens, demens, vaksinasjon og migrasjonshelse.

Digitalisering og innovasjon i helsetjenesten er viktig for vårt langstrakte land. Norske produkter er kvalitetssterke og konkurransedyktige både i Europa og globalt. Helsenæringsmeldingen som regjeringen la fram i april, viser bl.a. til at helseindustrien er den raskest voksende sektoren i Norge. Et eksempel på EØS-avtalens muligheter for norsk helseindustri er at i 2018 tok én enkelt helseklynge hjem mer enn 300 mill. kr fra EU for innovasjon i helsetjenesten. Dette er selvfølgelig svært viktig for norsk helsetjeneste.

Norske helsefagmiljøer har også mye å bidra med i Europa. Vår deltakelse i EUs programarbeid øker deres mulighet til å bli hørt og ta en lederrolle i utviklingen av felles europeiske tilnærminger til forebygging og behandling, samtidig som vi får nye impulser til utvikling av vårt eget helsesystem.

Beredskap er et område der europeisk samarbeid øker vår evne til å respondere ved helsekriser i Norge. EUs komité for helseberedskap og sikkerhet, som Norge deltar i, er viktig for informasjonsutveksling og respons i Europa i forbindelse med biologiske og kjemiske grenseoverskridende helsetrusler. I møte med denne type trusler er norsk næringsliv og samfunnet vårt avhengig av tett koordinering med landene rundt oss. Deltakelse i komiteen, så vel som tilknytning til EUs varslingssystemer for helsetrusler og mattrygghet, er derfor svært viktig for oss.

EU har vedtatt en anbefaling til medlemslandene om et sterkere samarbeid mot sykdommer som kan forebygges ved vaksinasjon. De ønsker tiltak rettet mot vaksinasjonsprogrammene, informasjonsutveksling over landegrensene, kommunikasjons- og utdanningsaktiviteter knyttet til fordelen med vaksinering og motvirking av vaksinemotstand. Formålet er å øke vaksineforekomsten. Anbefalingene peker på en rekke felles utfordringer som Norge har nytte av å samarbeide om.

Det å vite om maten vi spiser er trygg, er fundamentalt for oss alle. Mattrygghet utgjør det mest omfattende regelverk i EU og EØS-avtalen. Dette regelverket sikrer at all mat vi kjøper i Norge, er basert på felles standarder som skal sikre trygg mat, at innholdet i maten er angitt korrekt, og at misvisende påstander ikke er lov. Regelverket sikrer også at myndighetene fører tilsyn med matkjedene. Dette tar norske forbrukere i dag for gitt, men det er ingen selvfølge.

For norske borgere er EØS-regelverket for legemidler og medisinsk utstyr svært viktig. De felles prosedyrene for godkjenning av legemidler sikrer norske borgere tilgang til nye legemidler, og dette er viktig både for norske forbrukere og for helsetjenesten.

Vi opplever dessverre likevel en økende forekomst av legemiddelmangel i Norge. Dette er en felles utfordring for alle europeiske land. Det er mange land som opplever utfordringene knyttet til legemiddeltilgangen. Årsakene til legemiddelmangelen er imidlertid komplekse, fordi legemiddelmarkedet er globalt. Norge ville sannsynligvis opplevd større utfordringer knyttet til legemiddeltilgangen uten et norsk EØS-medlemskap.

Jeg vil trekke fram noen områder der vi forbereder oss på å ta et nytt EU-regelverk inn i norsk rett. For det første er det to nye forordninger om medisinsk utstyr som skal tre i kraft innenfor de neste fire årene. Dette regelverket er viktig for norske forbrukere, pasienter og helsetjenesten. Det eksisterende regelverket har hatt utfordringer ved seg. Det har skjedd en teknologisk og vitenskapelig utvikling knyttet til medisinsk utstyr siden dagens regelverk ble vedtatt. Dagens regelverk har blitt kritisert for ikke å være tilpasset den utviklingen. De nye forordningene viderefører dagens regelverk, men stiller tydeligere og strengere krav til alle aktører innenfor nær sagt alle deler av regelverket og tar høyde for den utviklingen som har skjedd. Disse forordningene vil bidra til å styrke pasientsikkerheten.

Dyrehelse sorterer under landbruks- og matministeren, men mitt legemiddelansvar gjelder for både mennesker og dyr. EU vedtok i desember 2018 nytt regelverk om veterinære legemidler. Regelverket moderniseres og gir bedre forutsetninger for utvikling og økt tilgang på legemidler til dyr. Dette er et område der en har en større bruk av antibiotika enn til mennesker. Regelverket følger opp EUs AMR-strategi, som skal sørge for å innføre tiltak som reduserer bruken av antibiotika. Regelverket for legemidler til dyr er derfor svært viktig i kampen mot AMR.

Regjeringen står fast ved prinsippet om at fiskehelsebiologer og veterinærer er faglig likestilte på fiskehelseområdet, sånn som det er nedfelt i norsk lovgivning. EUs arbeid knyttet til regulering av forskrivningsretten for dyrehelsepersonell rokker ikke ved norske myndigheters holdning og syn på dette. Så regjeringens mål er å videreføre full forskrivningsrett for fiskehelsebiologer. Dette regelverket er nettopp vedtatt i EU. Det er en tre års overgangsperiode før det får anvendelse. I prosessen med å ta regelverket inn i EØS-avtalen, vurderer vi ulike løsninger som vil sikre fortsatt full forskrivningsrett for fiskehelsebiologer.

Et annet område som diskuteres i EU i dag, er medisinske metodevurderinger. Som et lite land vil det være i Norges interesse med et harmonisert regelverk på dette området. Samtidig ser vi at land har ulike systemer og også ulike interesser. Dette er et arbeid som vi følger sterkt med på, og deltar aktivt i både diskusjoner og i arbeidet.

2019 er et viktig år for EU og for EØS som også vil ha betydning for helse. Framtidens Europa står nå på dagsordenen for EUs ledere, og i år skal det velges et nytt europaparlament, og en ny europakommisjon skal utnevnes. I sine nye programforslag for perioden 2021–2027 foreslår kommisjonen at helseprogrammet skal integreres i et nytt, større program kalt Det europeiske sosiale fond+. Forslaget reflekterer at EU vil investere i borgerne og bidra til gjennomføring av den europeiske sosiale pilaren som best ivaretas gjennom tverrsektorielt samarbeid.

Jeg er opptatt av at Norge deltar aktivt i utformingen av nytt regelverk på helseområdet for på den måten også å øke sjansene for at våre faglige argumenter lyttes til. Vi må benytte de arenaene vi deltar på til å forsterke våre samarbeidsrelasjoner med viktige EU-allierte, og vi må vise at vi tar våre forpliktelser etter EØS-avtalen på alvor.

Utenriksministeren vil redegjøre for status for brexit. Brexit-diskusjonen i Storbritannia har vist hvor viktig samarbeidet med EU er for helsesektoren. Det gjelder både på helseberedskapsområdet, for mattrygghet, for tilgang til legemidler og medisinsk utstyr og for muligheten til faglig forskningsmessig samarbeid. Helsesektoren er til enhver tid i utvikling. For et lite land som Norge vil derfor tilgangen gjennom EØS-avtalen til å delta på likefot med EU-landene i helsesamarbeidet fortsatt være meget viktig. Tusen takk.

Lederen: Tusen takk. Da er det Ruth Grung først, og jeg setter strek under hennes innlegg.

Ruth Grung (A): Alle vet at dette er en sak som har vært gjentatt flere ganger, og bakgrunnen er at formålet med forordningen er veldig positivt, altså det å regulere og få ned antibiotikabruk.

Norge har utviklet en egen særordning som heter fiskehelsebiologer, med stor utdanningskapasitet i både Bergen og Tromsø. De er årsaken til at man nå har klart å redusere bruken av antibiotika i nettopp sjømatnæringen. Veterinærer rekrutteres stort sett inn mot landbruk og kjæledyr og har en relativt liten del av utdanningen rettet inn mot sjømat. Derfor er den ideell, og det er riktig at de har et visst samarbeid.

Næringen er virkelig bekymret. Man har tre år til tilpasning. Samtidig påvirker dette studenter, hva de søker på. Det jeg har fått innspill om, er hvilken strategi man velger. Er det lovfortolkning, eller er det tilpasning av teksten? Er det tilpasning av teksten, må man gjennom hele EØS og få Island med seg, som visstnok er veldig komplisert – få alle med seg på den, og det vil ta særdeles lang tid. Det er også stilt spørsmål om hvorfor ikke UD involveres i større grad, og hvorfor man overlater det bare til departementet. Er det en klok strategi? Hvorfor mobiliserer man ikke næringslivet mer i påvirkningsarbeidet overfor EU, i og med at man har lykkes så godt på akkurat dette området, med å få ned antibiotikabruken? Og når forventer man å kunne oppnå et resultat? Tidsbildet på tre år høres lenge ut, men med tanke på påvirkningen på studenter og hva de søker på, og ikke minst næringen, som nå har store utfordringer med landbaserte anlegg og prøving av nye teknikker, trengs akkurat den utdanningen, den spissede utdanningen.

Det er spørsmålene jeg ønsker å få svar på, hvis det er mulig.

Lederen: Geir Pollestad og Kjersti Toppe har tegnet seg. Geir Pollestad får ordet først.

Geir Pollestad (Sp): EUs regelverk for merking av mat vart nemnt. Spørsmålet er eigentleg berre om Noreg har moglegheit til å stilla krav om merking av antibiotikabruk ved produksjon av maten. Det andre er om ein kan stilla krav om opphavsland til f.eks. kjøtprodukt brukt i ferdigvare.

Det kan vera at eg på grunn av ei høyring må gå før det utmerkte svaret kjem, men Senterpartiet har auge og øyre til stades.

Kjersti Toppe (Sp): Eg har eit spørsmål om legemiddelmangel. Spørsmålet er om EU, dvs. EØS-avtalen eller eit EU-direktiv, er til hinder for at vi i Noreg kan setja krav om auka lagring av kritisk viktige legemiddel, sett opp mot kravet om fri flyt av varer og tenester.

Lederen: Da vil helseministeren få anledning til å svare, vær så god.

Statsråd Bent Høie: Jeg vil først si tusen takk for gode spørsmål.

Når det gjelder spørsmålet til Grung, oppfatter jeg at vi er enige om konklusjonen. Vi jobber aktivt med dette mot EU-systemet, men også i tett samarbeid både med fagorganisasjonene for fiskebiologene og med næringen. Vi har hatt møter med dem, vi er koordinert i arbeidet, så jeg opplever at vi jobber på en god og aktiv måte på dette området.

Jeg må innrømme at da vi startet med dette arbeidet, syntes jeg det så litt mørkere og vanskeligere ut enn det jeg opplever nå. Vi opplever at vi er enige om at det er en riktig målsetting å bidra til å redusere bruken av antibiotika. Utgangspunktet for EU er at det bare er veterinærer som skal gjøre dette. I mange av EU-landene er dette et effektivt tiltak for å redusere feil bruk av antibiotika. Men når det gjelder adgangen og plikten til å undersøke fisk og akvatiske dyr, forebygge sykdom, stille diagnoser og ha kunnskap om behandling og medisinering, herunder også antimikrobiell resistens, mener vi at fiskehelsebiologene er likestilt med veterinærene i forordningen om dyrehelse, artikkel 12.

Vi mener derfor at vi har et godt utgangspunkt for å argumentere for at fiskebiologene fortsatt skal inneha retten til å foreskrive antibiotika. Det er det vi jobber for og vil ha som utgangspunkt for Norges posisjon i denne saken. Vi har som sagt tett kontakt både med fagorganisasjonene for fiskehelsebiologene og med næringen om dette.

Når det gjelder spørsmålet fra Pollestad, er det klart at matmerking er et av de områdene som det er veldig klare EU-regler på. Det betyr at på områdene der vi ønsker endringer, må vi jobbe aktivt mot EU. Jeg kan ikke på stående fot svare direkte på hvordan dagens regelverk er på de to områdene som Pollestad trekker fram. Vi har jo merking av opprinnelsesland på matprodukter generelt. Det er mer komplisert når det er matprodukter som er sammensatt av mange ulike produkter. Et av områdene som vi jobber med – og har jobbet med over lengre tid – overfor EU-kommisjonen, er knyttet til datomerking. Vi ønsker andre regler for datomerking for å motvirke matsvinn. Det er klart at i land der en setter eggene på kjøkkenbenken i 25 varmegrader, er det en annen holdbarhet på egg enn i Norge. Andre land har også andre utfordringer knyttet til f.eks. salmonella enn Norge. Vi jobber systematisk for å prøve å påvirke EU på de områdene, men det er klart at dette er et av de områdene som er streng regulert som følge av EØS-avtalen.

Så var det spørsmålet fra Toppe. Ja, vi har muligheten til å stille krav om økt lagring, og det har vi også gjort. I forbindelse med et av tiltakene vi nå jobber med når det gjelder legemiddelmangel, vurderes det hele veien både hvilke legemidler og omfanget av lagring. Men det er ingen tvil om at vi ser at brexit vil kunne innebære en utfordring på dette området. Det store kompetansemiljøet i EU på legemidler har jo ligget i London. Det bygges nå opp i Haag, men det er klart at det kan skape forsinkelser både når det gjelder reaksjoner på legemiddelmangel, og når det gjelder innføring av nye legemidler. Storbritannia er en stor leverandør av legemidler i europeisk sammenheng, så brexit vil kunne representere en ekstra utfordring for oss på dette området. Det er ingen tvil om at EØS-avtalen bidrar til og er et viktig og godt hjelpemiddel for Norge i dette globale problemet.

Lederen: Da sier vi tusen takk til helseministeren. Du vil få anledning til å forlate møtet uten sosiale sanksjoner av noen art.

Statsråd Bent Høie: Tusen takk.

Lederen: Da går vi over på saken om rettsakter.

Lederen: Utvalget har mottatt en oversikt over rettsaktene som regjeringa foreslår innlemmet i EØS-avtalen på møtet i EØS-komiteen i Brussel i dag. Har utvalget kommentarer til den oversendte listen?

Sigbjørn Gjelsvik, vær så god.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Jeg ser at det på finansområdet er et par saker som krever lov- eller budsjettendring, så det vil jeg komme tilbake igjen til senere. Men jeg har en generell kommentar, som jeg har hatt tidligere, til noe jeg fortsatt ønsker. Det er helt greit at det ikke står noen utfyllende omtale av de andre, men det ville være fint om en hadde tatt inn oppsummeringen av vurderingen i den enkelte sak, slik at en slipper å gå inn i, klikke seg videre inn i andre dokumenter for å se omtale av saken. Det står bare navnet på saken, og så må en klikke seg videre. Hvis det hadde stått sakkyndige, altså om den blir vurdert som relevant og akseptabel og eventuelt har noen andre kommentarer, hadde det vært fint om det sto i selve saksdokumentet, men en trenger ikke så veldig utfyllende omtale utover det.

Lederen: Da gir jeg utenriksministeren ordet.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide: Jeg vil gjerne kommentere Gjelsviks spørsmål, for vi har diskutert og for så vidt gått inn i det. Ordningen ble lagt om slik at det nå linkes direkte til EØS-notatbasen, slik at man kan gå inn der og lese direkte. Det er et system som ikke «snakker» med de andre systemene, og selv om UD er ansvarlig for informasjonstilgangen på direktivene, er det fagdepartementene som jobber ut de forskjellige kommentarene. Det vi har fått tilbakemelding om, er egentlig at både Europautvalget og flere av Europautvalgets medlemmer har vært fornøyd med måten vi har lagt om på. Derfor har vi for så vidt ikke sett noen grunn til å gjøre det på noen annen måte nå.

Utfordringen er at hvis vi skulle gjøre det på den måten representanten Gjelsvik sier, ville det medføre veldig stor ressursbruk. Det er klart at vi må også veie det opp mot hvilken informasjonsflyt vi har i dag. Det at EØS-notatdatabasen er den som man kan hente direkte informasjon fra, har vært – slik vi vurderer det, og som tilbakemeldingene har vist – et viktig tilskudd til å få hentet mer informasjon. Det er bakgrunnen for det.

Lederen: Svein Roald Hansen har bedt om ordet.

Svein Roald Hansen (A): Vi har jo utviklet dette litt over tid. Det som var tanken bak det skillet som nå er gjort, er at det vi nå nikker til, gir tillatelse til å ta inn, er det som er omtalt. Alle de andre, som da har referanse til EØS-notat der man kan gå inn og sjekke, ligger egentlig på forskriftsnivå. Det er ting der Stortinget ikke har noen muligheter til å kontrollere fakta, for å si det slik. Da er forutsetningen at det er faktuelle saker, endringer i fôrsammensetning for frittgående høns, slike ting. Det må regjeringen ta ansvaret for, som de gjør med forskrifter. Det er tanken bak skillet. Så er det regjeringens ansvar nær sagt å vurdere om det er noe politisk i noen av de tingene, som de vil konsultere Stortinget om.

Lederen: Da er vi konsultert. Vi går videre til neste sak, som er utenriksministerens redegjørelse.

Lederen: Jeg gir ordet til utenriksministeren, vær så god.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide: Brexit-prosessen har gjennom hele våren vært en slags politisk berg- og dalbane, som representantene har fått godt med seg. Den utmeldingsavtalen som EU og den britiske regjeringa har blitt enige om, har nå blitt nedstemt tre ganger i Underhuset. Datoen for uttreden for Storbritannia har blitt utsatt flere ganger.

På møtet i Det europeiske råd 10. april ga EU britene en utsettelse fram til 31. oktober. Signalene fra EU er veldig tydelige på at det ikke er aktuelt med en ytterligere utsettelse, men jeg vil ikke utelukke muligheten for at nettopp det kan komme til å skje. Som dere helt sikkert også har sett, har særlig franskmennene vært veldig negative og skeptiske til en videre utsettelse.

Utsettelsen kan også gjøres kortere hvis det britiske parlamentet godkjenner utmeldingsavtalen før 31. oktober. Det betyr at uttredelsen i prinsippet kan finne sted før 31. oktober. Det har for så vidt gitt britene litt pusterom til å få på plass et politisk kompromiss som gjør det mulig å godta utmeldingsavtalen, men det bidrar ikke til å øke forutsigbarheten rundt brexit-prosessen i månedene framover.

Det bidrar heller ikke til økt forutsigbarhet at motstanden mot avtalen i parlamentet foreløpig ikke ser ut til å ha dempet seg eller endret seg betydelig. Det er oppmuntrende at det nå er en politisk dialog mellom statsminister May og Labour-leder Corbyn. Så langt er det imidlertid ikke så veldig mye som tyder på at man står nærmere en løsning som kan få flertall i parlamentet. Derfor må vi være forberedt på at en avklaring på britisk side kan ta lang tid.

EU står på sin side fast på at de er villig til å diskutere justeringer i erklæringen om det framtidige forholdet – ikke utmeldingsavtalen, men erklæringen om det framtidige forholdet – men de er som sagt ikke interessert i å gjenåpne forhandlinger om utmeldingsavtalen, med mindre Storbritannia flytter sine røde linjer. Det er per i dag – snart halvannen måned etter at Storbritannia opprinnelig skulle ha forlatt EU, og snart tre år etter folkeavstemningen – fortsatt uklart når Storbritannia vil forlate EU, og om de vil forlate EU med eller uten en avtale.

Min vurdering er at det fortsatt er håp om at utmeldingsavtalen kan komme på plass, og at det blir en ordnet brexit, men jeg tror vi alle gjør klokt i å holde en høy beredskap og ikke undervurdere faren for en brexit uten avtale, eller for at situasjonen fort kan bli uavklart i en enda lengre periode.

Dersom det blir en ordnet britisk uttreden, har vi, som jeg har redegjort for i utvalget tidligere, klar til undertegning en avtale med Storbritannia om borgernes rettigheter – og enkelte bestemmelser på andre områder – som speiler relevante deler av utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia. Siden utvalgets forrige møte har Stortinget vedtatt en lov om overgangsperioden som vil komme etter en ordnet britisk uttreden.

Skulle det ikke bli brexit med avtale, har vi undertegnet en avtale mellom EØS-/EFTA-statene og Storbritannia om borgernes rettigheter. Vi har også, sammen med Island, undertegnet en avtale med britene om varehandel. Videre har vi bilateral enighet med Storbritannia om veitransport, lufttransport, maritim transport, og vi jobber også nå, helt i sluttfasen, med fiskeriforvaltning.

Hovedambisjonen med disse avtalene er at våre forbindelser med Storbritannia i så stor grad som mulig skal være som før. Det har vi oppnådd, med den åpenbare begrensningen som jeg har snakket med utvalget om før, nemlig at Storbritannia også forlater EØS.

Det er i tillegg fastsatt en rekke tiltak gjennom forskrifter for lettere å kunne håndtere usikkerheten rundt en brexit uten avtale, bl.a. når det gjelder trygd, forsikring, verdipapirhandel, import av legemidler og yrkeskvalifikasjoner. Flere av disse forskriftene er fastsatt med hjemmel i loven om overgangsregler mv. ved Storbritannias uttreden fra EU, som Stortinget har vedtatt.

Vi følger selvfølgelig også EUs forberedelser nøye. Kommisjonen har lagt fram en rekke beredskapsforordninger som vil brukes ved en eventuell britisk uttreden uten avtale. De EØS-relevante beredskapsforordningene har blitt tatt inn i EØS-avtalen. Det omfatter rettsakter om SPS-regler – altså veterinære- og plantesanitære regler – trygdekoordinering, finansielle tjenester, transport og miljø.

Kort sagt har vi kommet så langt vi kan i forberedelsene på vår side, gitt den usikkerheten og uforutsigbarheten som fortsatt rår rundt brexit. Som dere også vet, oppdaterer vi fortløpende den siden på regjeringen.no hvor all forberedelse og alle spørsmål og svar står. Etter hvert som det kommer nye ting til, oppdaterer vi den. Men det er greit å vite om, for utvalget også, at den nye utsettelsen av brexit har gjort at noe av det vi egentlig er i havn med og er ferdig med, avventer ferdig signering inntil man vet om det blir en brexit med eller uten avtale. Det er ikke helt unaturlig.

Så til ny ledelse i EUs institusjoner. Det er valg til Europaparlamentet 23.–26. mai. Prognosene for sammensetningen av Europaparlamentet er usikre. Det gjelder både valgdeltakelsen, oppslutningen om de mange nasjonale valglistene og sammensetningene av de politiske parlamentsgruppene. For tida er det åtte ulike parlamentsgrupper i Europaparlamentet, og aktører fra forskjellige sider av det politiske spekteret vurderer nå nye samarbeidsformer, inkludert å opprette nye politiske grupper.

I tillegg kommer spørsmålet om en eventuell britisk deltakelse i valget. Der så dere sikkert i går at det kom signaler fra den britiske regjeringa om at de nå kommer til å delta i europarlamentsvalget. Vi har ikke fått noen endelig bekreftelse på det ennå, men det er kommet fra såpass sentralt plasserte kilder at en må legge til grunn at det er det de planlegger for. Det får vi da se, men dette er i så fall parlamentarikere som skal velges inn og ha en funksjonsperiode som blir meget kort, for det nye parlamentet trer sammen 2. juli, og de vil jo da kun sitte der til 31. oktober, som er uttredelsesdatoen.

Ved flere valg i EUs medlemsstater har tendensen i det siste vært at både kristendemokratiske partier og sosialdemokratiske partier har tapt oppslutning. Tradisjonelt har den konservative partigruppa EPP hatt flertall sammen med den sosialdemokratiske gruppa S&D. For første gang ser det ut til at de vil miste dette flertallet. Andelen EU-skeptiske og EU-fiendtlige parlamentsmedlemmer forventes å øke, selv om Eurobarometeret viser rekordhøy oppslutning om EU. Samtidig viser prognosene at det fortsatt blir et flertall av representanter som er positive til tett overnasjonalt samarbeid, selv om de kan være uenige om hvilke områder man bør samarbeide om.

Europakommisjonen fremmer forslag til nye regler og lover som så Europaparlamentet og Rådet vedtar. Parlamentet behandler forslagene veldig grundig og detaljert. Poenget med å nevne det, er hvis parlamentet blir mer fragmentert, vil det også kunne by på utfordringer for den relativt konsensuspregede arbeidsmåten som fins, der man søker et størst mulig flertall.

Europaparlamentet er også en arena for åpne diskusjoner om EUs framtid. Parlamentet har f.eks. vært en pådriver for å øke oppmerksomheten om hvordan rettsstat, menneskerettigheter og demokrati utfordres i enkelte av EUs medlemsland. Et stort antall representanter som motsetter seg at individets rettigheter skal nedfelles i rettslige tekster som binder nasjonale myndigheter, vil gjøre det vanskeligere å fortsette denne pådriverrollen.

Valget er også startskuddet for andre utskiftninger i EUs toppledelse, inkludert EU-kommisjonens president for de neste fem årene, et nytt kommisjonskollegium, ny president for Det europeiske råd og for Den europeiske sentralbank. Det gjelder selvfølgelig også for EUs høyrepresentant for utenrikssaker.

Valget til Europaparlamentet og utnevnelsen av ny kommisjon markerer en ny etappe i EUs politikkutforming. Regjeringa legger mye arbeid i å formulere tydelige norske ambisjoner og posisjoner, som har blitt utformet etter konsultasjon med berørte parter og i dialog med Stortinget.

Vi legger stor vekt på å finne effektive måter å formidle disse ambisjonene på. Vi trenger mange gode kanaler for å formidle våre synspunkter til EUs institusjoner og medlemsland. Dere som stortingsrepresentanter gjør en veldig viktig innsats i å fremme norske interesser i EU. Regjeringa bruker på samme måte sine politiske kontakter og partinettverk målrettet.

Litt om indre grensekontroll: Norge varslet EU 12. april i år om at man vil videreføre midlertidig personkontroll på indre Schengen-grenser i seks måneder fra og med 12. mai. Også Tyskland, Sverige, Danmark og Østerrike har informert EU om at de har truffet tilsvarende beslutning.

Norges beslutning ble truffet bl.a. på bakgrunn av PSTs trusselvurdering for 2019, og under hensyn til at indre grensekontroll motvirker fri bevegelse av potensielle terrorister på Schengen-territoriet. I den norske vurderingen er det også lagt vekt på at antallet migranter med uklar identitet innenfor Schengen-området fortsatt er høyt. Det eksisterer derfor et potensial for sekundærmigrasjon til Norge av migranter med usikker identitet.

Kontrollen vil, som fram til nå, skje i fergehavner med anløp fra Sverige, Danmark og Tyskland og vil bli gjennomført ressurseffektivt basert på risikoanalyse og listekontroll. Det legges vekt på at kontrollene ikke skal være til unødig hinder for den ordinære passasjer- og nyttetrafikken over indre grenser.

Som deltaker i Schengen-samarbeidet støtter Norge målsettingen om fravær av indre grensekontroll i Schengen-området. Om og når situasjonen med indre grensekontroll kan opphøre, vil bl.a. avhenge av utviklingen i sikkerhetssituasjonen i Norge og i Schengen-området. Og som Europautvalget er godt kjent med, er dette vurderinger som alle landene har gjort i fellesskap hele veien, helt fra starten, og det har ikke endret seg nå.

I dag tar jeg imot Polens utenriksminister til arbeidslunsj. Vi har mange sammenfallende interesser og et godt og sterkt bilateralt forhold. Det er en god og åpen dialog, og vi diskuterer også saker der vi er uenige. Jeg kommer på nytt til å ta opp vårt syn på den polske justisreformen og ikke minst vår støtte til EUs arbeid for opprettholdelse av rettsstatsprinsipper.

Et viktig bakteppe for at møtet skjer akkurat nå, er at vi i år feirer 100 år for våre bilaterale diplomatiske forbindelser. Så finner besøket sted på den norske frigjørings- og veterandagen. Det er ikke uten symbolsk betydning. Norge og Polens felles krigshistorie og sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid gjør det naturlig at det markeres under besøket. Vi er begge til stede ved en seremoni på Vestre gravlund ved minnestedet for de polske falne nå i ettermiddag.

Jeg har tidligere orientert Stortinget om status for samarbeidet med Polen om EØS-midlene. Samarbeidet om utvikling av innholdet i programmene går framover, men vi har møtt utfordringer når det gjelder prosessene for å utnevne fondsforvalter for de regionale midlene til sivilt samfunn. Vi fikk en avtale der vi fikk utnevnt fondsforvalter for det store fondet, men her gjelder det de regionale midlene. Nå ligger ikke dette under Utenriksdepartementet i Polen. Det ligger under andre statsråder. Og selv om det ikke ligger i hans portefølje, vil jeg likevel oppfordre Polens utenriksminister til å bidra til at disse prosessene går framover. Det er viktig. Det er i vår felles interesse at EØS-midlene til Polen blir omsatt i konkrete prosjekter så snart som mulig.

Lederen: Tusen takk. Vi i utenrikskomiteen skal også ha besøk av Polens utenriksminister. Vi vil formidle noe av det samme.

Da får Carl-Erik Grimstad ordet først, vær så god.

Carl-Erik Grimstad (V): Det har vært litt oppmerksomhet om norske studenter i Storbritannia den siste tiden. Det har vært litt engstelse fra folk som har tenkt å søke seg dit om hva status vil være. Nå har angjeldende statsråd orientert om den saken, men har utenriksministeren noen tilleggsopplysninger akkurat nå? Det er jo nå studenter tar valget, for å si det sånn.

Og jeg har et spørsmål når det gjelder besøket av Polens utenriksminister. Er denne saken – denne konsulsaken – nå blåst over, eller ligger den fortsatt hvilende over dette samarbeidet?

Svein Roald Hansen (A): Jeg har et par spørsmål.

Du sa man var i sluttfasen om en avtale om fiskeriforvaltning. Går det an å si noe mer? Er det en forlengelse av det som er per i dag, eller noe annet?

Angående ny ledelse: SINEA-delegasjonen er av betydning for oss. Det er varierende engasjement, for å si det sånn, fra EU-parlamentarikerne i den. Vi forsøker på parlamentarisk side inn mot våre partigrupper å få dem til å tenke på folk som kan ha en viss interesse for oss inn i dette. Så i den grad det er naturlig og mulig for regjeringssiden og delegasjonen også å antyde noe sånn, har vi en felles interesse i det.

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Utenrikskomiteen var i Irland, og da fikk vi presentert de utroligste ulike utfordringer som virker uløselige når det gjelder Nord-Irland og Irland. Det var nesten sånn at Storbritannia er lurt av Irland, kanskje på en god måte – at Storbritannias politikere egentlig ikke har skjønt hva de faktisk har gått med på, at de har inngått en avtale om opprettholdelse av handel med Irland, men det får konsekvenser fordi Irland har medlemskap, og det får konsekvenser for Storbritannia. Dette lar seg ikke løse på den logiske måten man kunne se for seg. De latterliggjorde nesten Storbritannia for at de har misforstått hvordan dette fungerer – det var én ting.

Hvis man ser på de landene som nå står utenfor – hvis Storbritannia da går ut – har man altså USA, Storbritannia, Island, Canada og Norge. Dette kunne være en handelsallianse som er større befolkningsmessig enn EU. Dessuten ville det kulturelt sett vært mye mer enhetlig. Man kunne snakket engelsk hele veien, og vi har en historie som er ganske lik, har mye felles der, og det er et større marked. Er det diskutert noen muligheter for å lage en slik – diskuterer man litt på bakrommet for å se om det er mulig å lage til det i stedet for å prøve å lage assosierte avtaler hele veien?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Først et spørsmål om indre grensekontroll og den ytterligere forlengelsen som nå er varslet frå norsk side. Det blir støttet fra vår side, men jeg har et spørsmål knyttet til den. Den har nå blitt forlenget en rekke ganger, og er det noen endring i vurderingen av at dette kanskje er et permanent behov som en har fra norsk side, når en ser at dette er en situasjon som har vart en del år allerede?

Så har jeg et spørsmål i forlengelsen av det som Svein Roald Hansen spurte om. Jeg lurer også litt mer konkret på hva som ligger i det som gjelder fiskeri. Er det primært det som går på markedsadgang, eller er det også andre spørsmål knyttet til kvoter og ressursforvaltning? Er det utelukkende et spørsmål om en bilateral avtale mellom britene og Norge, eller er det avtaler som inkluderer flere land, eventuelt også EU, som en diskuterer?

Ingjerd Schou (H): Polen først: Jeg har også et spørsmål om denne konsulsaken. Hvor står den nå?

Det andre er: Er det noen barnevernssaker mellom Norge og Polen nå? Utenriksministeren kommer både til komiteen og til vennskapsgruppen i dag, så det kan være greit å høre om det ligger noen saker.

Det siste er det som handler om EU, og at EPP og sosialdemokratene kan miste det samlede flertallet fordi det kommer høyreekstreme inn. Er det kriterier for å bli godkjent som partigruppe i EU? Jeg spør litt fordi jeg ledet komiteen i Europarådet nå sist i april, og vi har tilsvarende søknader fra høyre-/høyreekstreme partigrupper som ønsker å bli medlem i Europarådet som partigruppe. Vi fikk utsatt den godkjenningen rett og slett fordi vi har et arbeid på gang som går på at skal en bli en godkjent partigruppe, må en – i hvert fall er forslaget slik – være til stede i minst åtte land og ha en oppslutning på mer enn 5 pst. Er det noe tilsvarende i EU?

Hårek Elvenes (H): Hvordan vurderer man muligheten for at hele situasjonen i UK ender opp med en ny folkeavstemning?

Lederen: Da skal utenriksministeren nok en gang få anledning til å spekulere om hva som skjer i Storbritannia. Det er enkelt, «easy-peasy» – vær så god.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide: Absolutt, dette er en av mine favorittøvelser.

Først til spørsmålet fra Carl-Erik Grimstad om norske studenter i Storbritannia. Det er helt riktig at forsknings- og høyere utdanningsministeren har redegjort for det. Det som primært er bekymringen, er de studentene som er ute på Erasmus+-programmet. Det er der usikkerheten om videreføring kommer til å være størst. I utgangspunktet har vi ikke noen grunn til å tro at det vil skape noen utfordringer for andre studenter som f.eks. er ute på kortere studier, men det er særlig knyttet til Erasmus-programmet og det som følger med at britene kan komme til å forsvinne ut av Erasmus-programmet – med de konsekvensene det får for tilbudet av studieplasser til andre. Så det er der hovedbekymringen ligger.

Til spørsmålet om konsulsaken – som også går til Ingjerd Schou: Vi anser den som et helt tilbakelagt stadium nå. Han er tilbake i Polen, og som jeg også redegjorde for her utenfor referat, var det totaliteten av en enkelt polsk diplomats opptreden som gjorde at det ble slik. Vi forsøkte de virkemidlene vi hadde, før vi kom dit, men det er viktig for oss å være tydelig på at vi selvfølgelig har noen grenser for diplomaters opptreden når det går helt på tvers av norsk regelverk, og når det også inkluderer en til dels truende oppførsel overfor norske offentlige tjenestemenn og -kvinner. Det kan vi ikke akseptere, men jeg opplever ikke at det er noe som ligger der i forholdet, tvert imot. Dette besøket ble endelig bestemt etter denne saken, så det er ingen grunn til å tenke at det vil være problematisk.

Så til Svein Roald Hansen: Ja, vi skal selvfølgelig gjøre det vi kan gjennom våre kanaler også. Vi kan vel si her at dette er for så vidt ingen ny problemstilling. De av oss som har vært med på dette en stund, har sett at dette har vært utfordrende over tid, men vi skal selvfølgelig prøve å bidra det vi kan.

Christian Tybring-Gjedde var inne på besøket til Irland. Jeg skal for så vidt ikke blande meg inn i diskusjonen om hva Irland mener at Storbritannia har forstått og misforstått, men det er klart at det er politiske utfordringer der som man ikke skal undervurdere. De bølgene som har vært, både med tanke på forholdet Irland–Storbritannia og også Nord-Irland-spørsmålet, har vist veldig tydelig at dette er en større utfordring enn man kanskje trodde.

Så til spørsmålet fra Gjelsvik om indre grensekontroll. Jeg opplever at det får støtte også fra Senterpartiet. Der er vår linje at vi, som jeg var inne på, selvsagt støtter fraværet av indre grensekontroll når forholdene ligger til rette for det, men den dialogen vi har med de landene jeg nevnte, som også har innført midlertidig indre grensekontroll, må være ganske enhetlig. Dette er jo land hvor flyten mellom landene er ganske betydelig, og det har betydning hva de andre landene gjør. Så vi holder nær dialog med disse, men vårt prinsipielle utgangspunkt, som vi jo ønsker å tilstrebe, er selvfølgelig at vi ikke har indre grensekontroll.

Så til spørsmålet fra Ingjerd Schou om andre barnevernssaker. Vi har, så vidt vi vet, ingen andre konkrete barnevernssaker nå knyttet til Polen, men dette er i bevegelse, for å si det sånn. Det kan jo komme når som helst. Vi opplever at det er et godt samarbeid mellom barnevernsmyndighetene i Polen og Norge, men selvfølgelig er det mange utfordringer særlig knyttet til den politiske overbygningen her, som vi vel opplever som en av hovedutfordringene. Vi kan ikke utelukke at det fortsatt vil skape oppmerksomhet. Utenriksministeren har med seg et polsk tv-team hit i dag, og jeg vil heller ikke utelukke at det kan være et tema som de ønsker å ta opp. Men i det bilaterale forholdet opplever jeg at denne saken er bilagt og ferdig, og at det egentlig ikke har vært et ønske fra noen om å ta den opp igjen.

Til spørsmålet om kriterier for å bli godkjent som partigruppe: I Europaparlamentet må en ha representanter fra minst sju medlemsland med 25 representanter. Det er litt tilsvarende som det Schou var inne på. En av de gruppene som nå har antydet at de ønsker å oppløse seg, er ALDE. De ønsker sannsynligvis å gå i kompaniskap med Macron og hans bevegelse. Det er for så vidt ikke så rart at det kommer nå, for Macrons gruppe har ikke representasjon i det nåværende parlamentet, all den tid det var en ny bevegelse som kom etter forrige europaparlamentsvalg. Jeg tror nok at vi kan komme til å se tilsvarende type endringer. Så er det også slik at Fidesz er suspendert fra EPP, og det foregår nå samtaler i flere land om å opprette nye partigrupper for partier som deler Fidesz’ synspunkter. Jeg vil ikke utelukke at det kan komme.

Nå fikk jeg en liten lapp som var veldig nyttig, og som gjelder Erasmus+-studentene. På grunn av utsatt brexit kan også de som skal planlegge opphold i Storbritannia høsten 2019, egentlig trygt forberede seg på et studieopphold fordi EUs beredskapsforordninger har skapt trygghet for de studentene. Det var en ytterligere oppdatering av oppdateringen, og det er bra.

Så er det spørsmålet om fiskeri. Der har vi for 2019 sluttført og ferdigforhandlet fiskeriforvaltning mellom Norge og Storbritannia, og som jeg var inne på i overordnede former i stad, er utsettelsen av brexit det som gjør at vi foreløpig ikke har signert, men vi er ferdig. Det er enighet mellom forhandlerne om å videreføre soneadgangen som i dag, altså den avtalen for 2019 som Norge inngikk med EU, inkludert Storbritannia.

Selv om avtalen ikke ble signert, ble det sendt inn lisenssøknader til Storbritannia som ble behandlet og er klare. Fra norsk side har vi vært veldig opptatt av forutsigbarheten og forutsigbare rammer for fiskeriforvaltningen, og det har vi også grunnlag for å få på plass, også hvis det blir en «no deal». Det er det jeg kan si nå om forhandlingene.

Så til de to siste spørsmålene, først spørsmålet om ny folkeavstemning: Det er vanskelig å spå. Det har jeg sagt noen ganger i dette rom, og det tror jeg står relativt ofte i referatene fra europautvalgsmøtene de siste månedene. Men veldig mye vil avhenge av hva som skjer med utmeldingsavtalen, om det er mulig å få et flertall for den avtalen, og hvilke resultater som kommer av samtalene mellom May og Corbyn. Corbyn har uttrykt veldig klart at han ikke er forkjemper for en ny folkeavstemning, mens partiet hans har et flertall som ønsker det. Det er, som jeg vel har vært inne på tidligere også, mange som er bekymret over tanken på en andre folkeavstemning av legitimitetshensyn: Hva vil tilsi at avstemning nr. 2 skal være bedre enn avstemning nr. 1, og vil det da bli krav om avstemning nr. 3 osv.? Det er klart at det er et demokratisk dilemma, men jeg vil tro at hvis man kommer i en situasjon hvor forutsetingene for brexit som britene for så vidt har tatt stilling til, endrer seg vesentlig, kan kravet komme opp igjen. Om det vil være aktuelt, mener jeg vil være nesten umulig å spå om, for å være helt ærlig, for det er så stor politisk dynamikk i Storbritannia nå at jeg tror veldig mye vil avhenge av det som skjer de kommende ukene og månedene.

Så det aller siste spørsmålet fra Tybring-Gjedde knyttet til handelsavtaler: Som Tybring-Gjedde var inne på, vil det være interessant å se på hvordan man ordner handelen i framtida. Jeg er veldig klart av den oppfatning at det som sikrer oss aller best, er gjennom EØS-avtalen, og at vi fokuserer der. Det er flere årsaker til det, som jeg har vært inne på i mange sammenhenger. En av årsakene er nettopp det felles regelverket og den sømløse tilgangen til markedet. En frihandelsavtale vil ikke sikre de samme rettighetene, uansett om den er med andre nærstående land. Det mener jeg er et viktig poeng i sammenhengen. Jeg besøkte bl.a. EUs kommissær for handel, Cecilia Malmström, for en drøy uke siden. Da fikk hun spørsmål fra en norsk journalist om Norge ville fått unntak fra EUs beskyttelsestiltak for stål hvis vi ikke hadde hatt EØS-avtalen. Hennes svar kom usedvanlig kontant. Det var nei. Hun sier at det er rett og slett fordi integrasjonen i økonomien er så tett at det er det som gir denne sømløse tilgangen, og som gir disse fordelene som vi ikke har med vanlige frihandelsavtaler. Hun sa til og med at det er flere land de kunne tenke seg å gi unntak, men de ikke kunne gjøre det fordi de har ikke den samme integrasjonen i økonomien. Som jeg har sagt før: Sveits fikk ikke unntak, selv om de har ca. 120 ulike frihandelsavtaler med EU. Frihandelsavtaler gir noe på ett plan, men det mangler vesentlige ting på andre plan. Det er derfor jeg mener at for vår del er det ikke aktuelt å skulle erstatte det med noe, men heller søke å få gode avtaler med de landene som velger å stå utenfor, enten det er fordi de har geografi som tilsier det, som USA og Canada, eller at de aktivt ønsker å stå utenfor.

Lederen: Det er ikke flere som har tegnet seg.

Da går vi videre til neste sak.

Lederen: Det er ikke meldt inn noen saker under Eventuelt.

Da kan vi heve møtet.