Statsråd
Frank Bakke-Jensen: Med tanke på rettsaktene så ligger linken
der, hvis man er interessert i å fordype seg i det. Og så er jeg
helt enig i at hvis vi vurderer at det er noe vi vil informere om
likevel, legger vi det til i rettspakken.
Den 29. mars informerte den britiske
regjeringen formelt om at de ønsker å tre ut av EU. EU på sin side vedtok
29. april sine retningslinjer for utmeldingsforhandlingene. Dato
for britisk uttreden av EU er satt til 29. mars 2019. Jeg kommer
til å bruke litt tid på litt prosesser og hvordan vi har posisjonert
oss for å si litt om hvor langt vi har kommet i dette nå. For noen
av dere blir det antakelig litt repetisjon fra tidligere, men jeg
skal prøve å si det så spennende at det blir interessant for dere
også.
EUs retningslinjer omfatter selve
utmeldingsforhandlingene og ikke forhandlinger om det framtidige forholdet
til Storbritannia. Man vil fra EUs side være innstilt på å se på
det framtidige forholdet når det er oppnådd tilstrekkelig framgang
i utmeldingsforhandlingene. Partene står per i dag et stykke fra
hverandre når det gjelder spørsmålet om hvorvidt man innen utgangen
av to år også skal komme til enighet om framtidige handelspolitiske
forhold. Det som er sikkert, er at to år uansett ikke gir partene
mye tid til å bli enige. Forhandlingene vil dessuten for alvor først
starte etter det britiske parlamentsvalget 8. juni.
Fra EUs side er synet slik at det
er nedfelt i retningslinjer fra sist helg at forhandlingene om det
framtidige forholdet først vil kunne avsluttes når Storbritannia
har blitt et tredjeland, og det vil forhandles i henhold til de prosedyrene
som EUs traktater setter for EUs avtaler med tredjeland. For regjeringen
er det viktig å sikre et velfungerende EØS-samarbeid etter brexit,
samtidig som vi vil søke et best mulig samarbeid med Storbritannia.
Norge og EU er enige om at EØS/EFTA-landenes
interesser er viktige for helheten i det indre markedet, og vi skal
derfor ha en tett dialog med EU i forhandlingene framover.
Som tidligere sagt til denne komiteen,
er vårt handelspolitiske forhold til Storbritannia regulert gjennom EØS-avtalen
inntil britisk uttreden av EU og EØS. Men vi er opptatt av å gjøre
det vi kan for å unngå et avtalemessig tomrom etter brexit. Det
er etablert en bilateral handelspolitisk dialog med britene. Første
møte ble avholdt i Oslo før jul i fjor. Meningen var at neste møte
skulle finne sted i London i begynnelsen av juni, men dette vil
nå sannsynligvis skje senere på grunn av det britiske valget. Vi
er enige med britene om å arbeide med et nytt avtaleverk oss imellom
så snart forholdene ligger til rette for det. Og: Britene legger
vekt på at de vil være fullt ut EU-medlemmer og respektere EU-reglene,
som de selv har vært med på å bestemme, til den dagen de er ute.
Ettersom Storbritannia ønsker å
gå ut av det indre marked, og dermed også ut av EØS, vil det bli
krevende for oss å opprettholde et like tett handelspolitisk samarbeid
og tilgang til det britiske markedet som i dag etter at de har forlatt
EU. For Norge er målet å framforhandle et dyptgripende og omfattende
avtaleverk med britene, innenfor EØS/EFTA-fellesskapet eller alene.
Vi vil velge det som gir best mulig samarbeid.
Så vil jeg knytte noen kommentarer
til de nærstående forhandlingene. Hovedfokus i utmeldingsforhandlingene
ser ut til å ville være på budsjettspørsmål og britenes økonomiske
forpliktelser, grensespørsmål og borgernes rettigheter.
EU ønsker også å sikre klarhet når
det gjelder handel med varer som allerede er på markedet, før dato
for britisk uttreden. Øvrige spørsmål, som f.eks. handel med tjenester,
ønsker EU å komme tilbake til senere. I den sammenhengen vil jeg
gjerne si et par ord om arbeidsdelingen på EU-sida og vår kontakt
for å sikre best mulig inngrep.
De overordnede retningslinjene for
forhandlingene ble vedtatt sist lørdag, den 29. april, av Det europeiske råd,
som består av stats- og regjeringssjefene i EU, og er EUs øverste
politiske organ. Rådet for den europeiske union, eller bare Rådet,
består av fagministre og representerer medlemslandene, men på mer
operativt nivå enn Det europeiske råd. Ministrene vil på grunnlag
av de overordnede retningslinjene fra stats- og regjeringssjefene
i helgen vedta mer konkrete forhandlingsdirektiver. Det forventes
at det vil skje 22. mai.
Forslagene til forhandlingsdirektiver
har i forkant blitt utarbeidet av Kommisjonen. Kommisjonen vil ha en
sentral rolle i å føre forhandlingene på vegne av unionen.
Da vi er et EØS-land og medlem av
det indre marked, er Kommisjonen et sentralt kontaktpunkt for Norge.
Den 29. mars var det møte med Kommisjonens forhandlingsteam på embetsnivå
i Brussel. Det er enighet oss imellom om å holde tett kontakt framover.
Det har også, ved vår ambassadør til EU, vært nær kontakt med den
påtroppende lederen for Rådets arbeidsgruppe, som skal følge forhandlingene
fra medlemslandenes side, samt med det maltesiske formannskapet.
Vi er enige med EU-sida om å fortsette
denne dialogen både gjennom EU-strukturene og bilateralt mellom Norge
og EU der det er formålstjenlig. Brexit vil stå på dagsordenen for
møtet i EØS-rådet 16. mai. Her møter både representanter for Kommisjonen
og Rådet fra EU-sida. Jeg deltar for Norge på EØS/EFTA-sida, sammen med
Islands og Liechtensteins utenriksministre.
EU-parlamentet har ingen formell
rolle i selve forhandlingene, men skal godkjenne både utmeldingsavtalen
og den framtidige avtalen mellom Storbritannia og EU – altså, uten
parlamentets samtykke, ingen avtale. Det har derfor vært tett kontakt
med parlamentet fra Kommisjonen, Rådet og Det europeiske råds side
i forbindelse med utformingen av EUs retningslinjer for forhandlingene.
Fra norsk side er det derfor nyttig med kontakt om brexit i Europaparlamentet,
f.eks. gjennom partigruppene.
Det er viktig å fokusere på de deler
av forhandlingene som har særlig betydning for norske interesser.
I den fasen vi går inn i nå, vil det først og fremst være borgernes
rettigheter og handel med varer. Det blir viktig å sikre at de løsninger
som framforhandles for EU-borgere, også kan gjelde for EØS/EFTA-borgere,
dersom vi finner det hensiktsmessig for oss å slutte oss til disse
løsningene. Dette har vi spilt inn overfor både EU-sida og Storbritannia.
Gitt at EU ønsker å inkludere spørsmål knyttet til handel med varer
i utmeldingsavtalen, blir dette også et viktig område for Norge,
Island og Liechtenstein, siden vi er medlemmer av det indre marked.
Som jeg sa innledningsvis, ventes
forhandlingene å starte opp for alvor først etter det britiske valget.
Mye vil derfor være ukjent ennå, bl.a. hvordan britene organiserer
seg etter valget. Arbeidet i London med brexit er i dag lagt til
et eget departement, men det gjenstår å se hvordan den britiske
regjeringen – de fleste forventer forsterket mandat til Theresa
May – vil se ut. Uansett er det viktig for oss å være forberedt
og å få anledning til å diskutere hva brexit kan komme til å bety
for oss, med alle berørte parter.
Derfor er det viktig at vi har Stortingets
europautvalg som arena for dette temaet. Så legger regjeringen vekt
på å ha kontakt også med andre samfunnsaktører. Neste torsdag, 11. mai,
inviterer næringsministeren, fiskeriministeren og jeg til et møte
med norsk næringsliv, slik at vi kan orientere om status slik regjeringen
vurderer den, og vi kan få innspill og kommentarer fra næringslivet.
Det blir mye brexit-relatert arbeid på oss i tida som kommer, og
vi vil ha dette høyt på agendaen framover – også på neste møte i
Europautvalget.
Så til noen av EØS-sakene som kommer.
EØS-komiteen vil 5. mai 2017 beslutte å innlemme forordninger om
legemidler til barn og tre tilknyttede forordninger i EØS-avtalen.
Dette omtales som pediatripakken.
Formålet med et eget regelverk om
legemidler til barn er å sikre bedre dokumentasjon av sikkerhet
og effekt og å øke tilgjengeligheten av legemidler spesielt beregnet
på barn. Utprøving på barn er mer krevende og risikabelt og medfører
høyere kostnader for industrien. Dette skal kompenseres ved at patentbeskyttelsestida kan
forlenges med seks måneder for legemidler som er prøvd ut til barn.
En av forordningene innebærer en
oppdatering av hvilke forpliktelser i forbindelse med markedsføringstillatelser
som kan møtes med økonomiske sanksjoner. Etter EØS-komiteens beslutning
vil kompetansen til å ilegge slike sanksjoner overfor legemiddelforetak
med hovedkontor i Norge overføres til ESA. Lovavdelingen i Justisdepartementet
har vurdert denne myndighetsoverføringen som lite inngripende.
Gjennomføringen av EØS-komiteens
beslutning i norsk rett vil kreve lovendring og ha budsjettmessige konsekvenser.
I tillegg inneholder den elementer av myndighetsoverføring og anses
for å være en sak av særlig stor viktighet. Stortingets samtykke
er derfor nødvendig. Det vil fremmes en lov- og samtykkeproposisjon for
Stortinget når rettsaktene er inntatt i EØS-avtalen.
Så til Frontex. Siden juni 2015
har Norge bidratt til Frontex felles operasjoner Triton og Poseidon
med to fartøy. Justis- og beredskapsdepartementet har inngått kontrakt
om innleie av et nytt fartøy, Olympic Commander, som overtar for
Siem Pilot når kontrakten med dette fartøyet går ut i mai. Kontrakten
gjelder ut året, med opsjon på fire forlengelser à tre måneder.
Det er fremdeles et stort antall
migranter som prøver å ta seg over Middelhavet. Fra operasjon Triton
startet og fram til i dag, har Siem Pilot tatt om bord 33 000 migranter.
Det tas ikke sikte på å bidra med noe nytt fartøy til operasjon
Poseidon etter at kontrakten med redningsskøyta Peter Henry von
Koss løper ut i juni.
Videre vil jeg orientere om forhandlingene
om videreutvikling av Schengen informasjonssystem, kalt SIS. SIS
er et helt sentralt virkemiddel i den daglige håndhevelsen av Schengen-regelverket.
Det er et register med faktiske informasjoner om personer og gjenstander som
alle Schengen-land har tilgang til og kan registrere meldinger i.
Kommisjonen la i desember 2016 fram forslag til tre rettsakter for
videreutvikling av SIS: én om bruk av SIS til politisamarbeid og
rettslig samarbeid i straffesaker, én om bruk av SIS i grensekontroll
og én om registrering i SIS av nasjonale beslutninger om retur av tredjelandsborgere.
Forhandlingene om forslagene pågår
nå i EUs rådsarbeidsgrupper, hvor Norge deltar med full tale- og
forslagsrett.
Vi har særlig tatt til orde for
ikke å innføre et krav om at hvert land må ha en nasjonal kopi av
SIS-databasen. I 2013 ble landene gitt en valgmulighet mellom å
arbeide direkte mot den sentrale basen og ikke ha en nasjonal kopi,
eller å opprette en slik for å søke og registrere opplysninger i
den. Norge valgte, sammen med tre andre land, å ikke opprette en
nasjonal kopi, og vi har gode erfaringer med det. Å skulle etablere
en nasjonal kopi, slik Kommisjonen foreslår nå, vil koste ca. 20 mill. kr
og kreve mye arbeid.
Vi har reist spørsmål til enkelte
forslag i rettsaktene som innfører nye funksjoner, som at det i
selve rettsaktene gis regler om tekniske spesifikasjoner og IT-arkitektoniske
krav til SIS, da vi mener at dette vil hindre en effektiv teknisk
utvikling av systemet. Dersom teknisk utvikling først kan tas i
bruk etter formelle regelendringer i SIS, vil det forsinke en utvikling
i bruk av systemet. Vi har også gitt innspill på andre områder,
som bl.a. saksbehandlingsrutiner.
Det er laget egne regler om databeskyttelse
og personvern i SIS. Disse er i overensstemmelse med EUs personvernreform,
og reglene lever opp til norske bestemmelser på dette området.
Videre over til European Defence
Action Plan. Den 30. november 2016 lanserte Kommisjonen en handlingsplan
for forsvar, European Defence Action Plan, EDAP. Planen har til
hensikt å styrke Europas forsvarsevne og forsvarsindustri gjennom
å stimulere til økt forskningsinnsats på forsvarsområdet og mer
effektive anskaffelser av forsvarsmateriell.
Som en del av EDAP skal det forberedende
tiltaket for forsvarsforskning – Preparatory Action on Defence Research,
heretter kalt PA – gi Kommisjonen et grunnlag for å vurdere eventuell
framtidig støtte til forsvarsforskning i EU. PA er berammet fra
2017 til 2020. Kommisjonen legger opp til å bruke 90 millioner euro
mellom 2017 og 2020, hvorav 25 millioner i 2017.
På bakgrunn av norske initiativer
overfor Kommisjonen har Norge som eneste ikke-medlem fått anledning
til å delta i det forberedende arbeidet til PA. Det legges opp til
at PA innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31, som omhandler samarbeid
på særlige områder utenfor de fire friheter. Som deltaker i PA kan
norsk industri og norske forskningsinstitusjoner konkurrere om utlyste midler,
knytte nasjonale og internasjonale kontakter og nettverk og styrke
sin konkurransedyktighet på det europeiske forsknings- og forsvarsmarkedet.
Deltakelse i programmet vil øke
norsk erfaring, kompetanse og konkurransedyktighet på det europeiske
forsknings- og forsvarsmarkedet i framtida, inkludert eventuelle
framtidige midler til forsvarsforskning i EU. Kostnadene for deltakelse
i PA 2017 vil bli dekket innenfor Forsvarsdepartementets vedtatte
budsjett. Forsvarsdepartementet planlegger å delta i PA også i 2018
og 2019.
Dette er første gang EU bidrar finansielt
til forsvarsforskning i Europa. Det må tolkes som et signal om at det
er politisk vilje i EU til å satse på europeisk forsvarssamarbeid
og en konkurransedyktig og innovativ europeisk forsvarsindustri
for å sikre at Europa, også i årene som kommer, skal kunne dekke
sine behov for militært materiell fra egen industri.
Så til EUs regelforenklingsplattform,
REFIT. Høsten 2016 ble Norge invitert til å delta i EUs regelforenklingsplattform,
REFIT. Den 19. april deltok vi derfor på møtet og holdt et innlegg
om økt bruk av digitalisering for bedre regulering.
Det arbeides nå videre med forslag
knyttet til teknologinøytralitet og elektronisk lagring og hvordan
digitalisering kan bidra til arbeidet med regelverksforenkling. NFD
vil følge arbeidet i plattformen. Vi har gitt konkrete innspill
og eksempler på hvordan vi har klart å legge til rette for bruk
av digitale løsninger i Norge. Disse er blitt godt mottatt. Det
er store forskjeller mellom EUs medlemsland når det gjelder bruken
av digitale løsninger, og Norge ligger et godt stykke foran flere
land. En god dialog med EU er derfor viktig for å kunne påvirke
utviklingen på feltet.
Statsråd
Frank Bakke-Jensen: Til Hansen om brexit, informasjon og
åpenhet: Jeg er helt enig – vi må informere så mye som mulig.
Vi prøvde å sette opp den forhandlingsarkitekturen som
nå finnes så klart som mulig. Det var det vi prøvde å redegjøre
for i redegjørelsen. Hvordan er dette satt opp på EU-sida? Hvordan
matcher man det i Storbritannia? Hvor kan vi sette inn våre folk?
På EU-sida er vi kommet sånn passe
på plass. Vi ser hvordan forhandlingene foregår, vi ser hvordan
forhandlingsstrømmen går via Rådet og Kommisjonen, og hvor vi kan
få den informasjonen vi trenger. På britisk side er det ikke mulig
ennå – rett og slett fordi de la alt på vent i forkant av nyvalg.
Vi vet ikke hvordan de organiserer det etterpå.
Så opplever vi i møter med de fleste
EU-land at vi blir oppfattet som et europeisk land, et nært samarbeidsland.
Vi får forsikringer stort sett overalt om at det er helt naturlig
at vi skal holdes informert om det som er viktig for oss – senest
i går der Spanias ambassadør til Norge forsikret oss om at det var
helt naturlig for Spania at Norge, som et europeisk samarbeidsland,
skal holdes tett informert.
På den andre sida får vi veldig
mange spørsmål fra britisk side av faglig karakter. Per Sandberg
har fått mange spørsmål når det gjelder fiskeriforvaltning. Husk
på hvordan den har endret seg fra Storbritannia gikk inn i EU. EU
har nå for en stor del adoptert den modellen vi bruker i norsk fiskeripolitikk,
og Storbritannia skal bygge opp det forvaltningsregimet. Så for
fagetatene har vi på mange felt gode kontaktpunkter for ting som
skal løses i framtida, som grensespørsmål og borgernes rettigheter
er alle opptatt av. Så det ligger der.
Jeg er helt enig i at vi skal informere
så konkret som mulig. Det kan godt hende vi informerer i en annen form
for redegjørelse eller skriftlig pakke til Europautvalget. Vi skal
informere så godt som mulig. Det tror jeg vi alle er tjent med,
at vi sitter med den samme kunnskapen framover.
Jeg mener vi har båret til bordet
det vi vet og kan levere foreløpig – rett og slett fordi dette er
en sak der forståelsen og ny forståelse kommer på bordet hver dag både
på EU-sida, i Storbritannia og for oss som er EØS-land.
Vi holder dialogen i gang. Vi skal
ikke ryke uenig om formen på informasjonen. Skal vi være uenig om
noe, bør det være i sak.
Til Simensen og Navarsete om forsvarssamarbeidet: Vi
vet ikke hvor mye det koster. Det vil komme som budsjettsak til
Stortinget hvert år hva det vil koste oss å være med der. Vi har
en stor forsvarsindustriell sektor i Norge, som mest sannsynlig
vil ha mye å tjene på at EU ser på et samarbeid på denne sektoren.
Hva vi har tjent hittil, vet vi
ikke, for dette er et samarbeid man etablerer i EU nå. Vi vet at
vi har store industriprosjekt når det gjelder forsvarssamarbeid
med enkelte europeiske land. Nå ser man en større organisasjon,
en større enhet, som skal jobbe med det. Det tror vi vil være veldig
bra.
Så om norske arbeidslivsregler:
Vi har gitt innspill til EUs sosiale pilar – den man utarbeider
nå. Der har vi et felles innspill, alle fem nordiske land, der vi
beskriver den nordiske modellen, der vi beskriver hvordan vi ivaretar
disse spørsmålene, der vi i høringsnotater har sagt at dette er
en modell vi mener EU bør se på og jobbe videre med. Der inntar
vi måten vi jobber med arbeidslivsspørsmål på, der inntar vi den
måten vi jobber med arbeidslivskriminalitet på. Vi mener at vi har
vektlagt måten vi tenker både i Norge og Norden i vår kommunikasjon
til EU i disse spørsmålene.
Så var det Frontex: Dette er av
de vanskelige spørsmålene. For det første er spørsmålet: Kan vi
i utgangspunktet være prinsipielle når det ligger folk i sjøen?
Mitt svar er nei. Da redder vi folk.
Det andre er: Skal vi ta dem til
Europa, eller skal vi ta dem tilbake til Afrika? Det er ikke et
spørsmål som bare er opp til Norge. Vi er en del av et europeisk
samarbeid. Og vi skal være klar over at Spania, Italia, Hellas tar
på seg store oppgaver med å yte humanitær bistand til disse personene.
Det har vært diskutert i Europa
om det vil være lettere å etablere hjelp på Afrika-kysten. Det er
også prosjekter av den sorten på gang. Men her er vi en del av et stort
samarbeid mellom veldig mange land. Der tror jeg vi skal holde oss
til de avgjørelsene som tas i fellesskap og være fornøyd med det.
Til tredje energimarkedspakke: Når
ESA får kompetanse til å fatte vedtak overfor myndighetene, regnes ikke
det å ha virkning overfor private. Det regnes ikke da som overføring
av myndighet i henhold til Grunnloven §§ 115 og 26 annet ledd. Var
det et godt nok svar, Navarsete?