Stortinget.no

Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens leder, Anniken Huitfeldt.

 Finanskomiteen, justiskomiteen, kommunal- og forvaltningskomiteen og transport- og kommunikasjonskomiteen var invitert til å delta.

 Til stede var: Anniken Huitfeldt, Christian Tybring-Gjedde, Sylvi Graham, Svein Roald Hansen, Liv Signe Navarsete, Bård Vegar Solhjell, Marianne Aasen, Gunnar Gundersen (fra kl. 9.53) og Irene Johansen.

 Fra finanskomiteen: Hans Olav Syversen, Solveig Sundbø Abrahamsen, Heidi Nordby Lunde, Truls Wickholm og Trygve Slagsvold Vedum.

 Fra justiskomiteen: Hårek Elvenes og Kjell Ingolf Ropstad.

 Fra kommunal- og forvaltningskomiteen: Helga Pedersen.

 Fra transport- og kommunikasjonskomiteen: Eirik Sivertsen, Kjell-Idar Juvik, Janne Sjelmo Nordås og Sverre Myrli.

 Fra regjeringen møtte EØS- og EU-minister Elisabeth Vik Aspaker og finansminister Siv Jensen.

 Følgende embets- og tjenestemenn fikk adgang til møtet:

Fra Utenriksdepartementet: statssekretær Elsbeth Tronstad, politisk rådgiver Ragnhild Berg Nilsen, avdelingsdirektør Jørn Gloslie, underdirektør Stian Christensen, seniorrådgiver Jan Ole Gudmundsen og rådgiver Gro Dahle.

Fra Finansdepartementet: avdelingsdirektør Halvor Hvideberg og avdelingsdirektør Erling Rikheim.

 Videre var komiteens sekretær, Dag Stangnes, til stede.

 Fra Stortingets administrasjon deltok Morten Løkken, Stein Iversen, Margrethe Saxegaard, Per Nestande, Jeanette Berseth, Anne Beate Saga Hammerstad, Sølvi Brun, Trine Jøranli Eskedal, Eric Christensen og Åsmund Prytz som observatører.

 Dagsorden:

1. Finansminister Jensen vil etter planen redegjøre for følgende:

• Det økonomiske bildet i Europa etter folkeavstemningen i Storbritannia

        2. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 23. september 2016.

            Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 13. september i d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

        3. EØS- og EU-minister Vik Aspaker vil etter planen redegjøre for følgende:

• Brexit

            Status for prosessen med britisk uttreden av EU og arbeidet med norsk oppfølging

• Migrasjon

            Kort oppdatering om siste utvikling på migrasjonsfeltet

• Helikoptersikkerhet
• Deltakelse i EUs finanstilsyn

            Status for innlemmelse av rettsaktene som oppretter EUs finanstilsyn

        4. Eventuelt

 Lederen: Jeg vil starte med å gratulere den nygifte statsråd Vik Aspaker med bryllup nå i sommer (applaus i rommet)!

Er det noen som har kommentarer til dagsordenen?

 Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Jeg vil melde inn Artikkel 19 til Eventuelt.

 Lederen: Tusen takk. Artikkel 19 blir da å se på som en gave til Aspaker fra komiteen (munterhet i rommet).

 

Sak nr. 1

1. Finansminister Jensen vil etter planen redegjøre for følgende:

• Det økonomiske bildet i Europa etter folkeavstemningen i Storbritannia

 

Lederen: Da gir jeg ordet til finansminister Jensen som vil redegjøre for det økonomiske bildet i Europa etter folkeavstemningen i Storbritannia.

 Statsråd Siv Jensen: Takk for det, leder.

La meg først si litt om det økonomiske bildet etter den britiske folkeavstemningen om medlemskap i EU og deretter noe om de områdene der Finansdepartementet har et direkte ansvar, som toll og grensekontroll, Statens pensjonsfond og finanssektoren. EØS-ministeren vil senere redegjøre nærmere for prosessen med britisk uttreden av EU og arbeidet med norsk oppfølging.

Utfallet av folkeavstemningen 23. juni overrasket de globale finansmarkedene. Etter et kraftig fall rett etter avstemningen har internasjonale børsindekser i hovedsak hentet seg inn igjen, mens britiske pund fortsatt er klart svakere enn før avstemningen. IMF, Den britiske sentralbanken og en rekke andre prognosemakere har nedjustert sine anslag for britisk økonomi etter folkeavstemningen.

For å motvirke negative virkninger vedtok Bank of England 4. august å sette ned styringsrenten. Samtidig la sentralbanken frem et nytt program for lån til banker og kjøp av obligasjoner i markedet. Det mange særlig venter, er at investeringene i Storbritannia skal bli negativt påvirket. På G20-møtet i begynnelsen av september la f.eks. den japanske regjeringen frem en rapport som viser at store japanske selskaper kan forlate Storbritannia om ikke fordelene ved å være innenfor det indre markedet blir videreført. Imidlertid har løpende statistikk og andre økonomiske indikatorer så langt ikke vist klare tegn på at vekst og sysselsetting er påvirket. Utfallet av folkeavstemningen i Storbritannia innebærer likevel økt økonomisk, politisk og institusjonell usikkerhet. Usikkerhet er normalt negativt for økonomien og kan bidra til at investeringer og større innkjøp blir holdt tilbake eller utsatt. På lengre sikt vil de økonomiske konsekvensene avhenge av hvor raskt Storbritannia vil få avklart det avtalemessige forholdet til sine partnere og innholdet i de nye avtalene.

Utfallet av folkeavstemningen ventes først og fremst å påvirke britisk økonomi, men kan ha negative konsekvenser også for andre europeiske land. En svakere utvikling hos våre nære handelspartnere vil opplagt være negativt for norsk økonomi.

La meg nå føye til noen ord om de områdene jeg har direkte ansvar for, og jeg begynner med tollområdet. Storbritannia har siden 1973 hatt felles tollregime mot tredjeland med de andre EU-landene. Hvis brexit betyr at Storbritannia går ut av tollunionen, må landet igjen innføre egne grenseprosedyrer for alle varer inn og ut av landet. For Norge – jeg vil anta også for Storbritannia – er det viktig at overgangen fra EU-regime til eget britisk regime ikke fører til oppbygging av handelshindre. Med det gode forholdet vi har til britene, tror jeg at dette skal gå bra.

Når det gjelder Statens pensjonsfond, er utviklingen og rammebetingelsene for fondet viktig for Norge. Fondet har betydelige investeringer i Storbritannia, og Norges Bank har sitt største forvaltningskontor utenfor Norge i London. Jeg har derfor hatt møte med Norges Bank for å høre deres foreløpige vurdering av hvilke konsekvenser brexit eventuelt kan ha for fondet. Norges Banks vurdering er at fondet fortsatt vil være en langsiktig investor i Storbritannia, og at rammebetingelsene i liten grad synes å bli berørt som følge av brexit. Men om den økonomiske utviklingen påvirkes, vil det også påvirke fondets resultater. Sammen med Norges Bank vil Finansdepartementet følge utviklingen for å ivareta norske interesser.

Så litt om finansmarkedene. Så langt har britenes beslutning om å tre ut av EU ikke hatt direkte virkninger for norsk finansnæring. EØS-regelverket vil formelt sett fortsatt gjelde frem til Storbritannia faktisk trer ut av EU og EØS. Usikkerheten rundt hvilken tilknytning til omverdenen Storbritannia vil velge etter brexit, hvordan prosessen vil forløpe, hva slags tilknytning det blir mellom Norge og Storbritannia, og når det kommer på plass, bidrar til uforutsigbarhet for norske finansinstitusjoner som er etablert i London eller andre steder i Storbritannia, og for så vidt også for britiske selskaper etablert i Norge. Både filialetablering og grensekryssende tjenester uten filial mellom Storbritannia og Norge er basert på EØS-reglene om fri utveksling av tjenester. Dersom Storbritannia forlater det indre markedet, vil plikten etter EØS-regelverket til å tillate filialetablering og grensekryssende tjenester basert på hjemlandets autorisasjon falle bort.

Storbritannia har hatt stor innflytelse på utviklingen av EUs regelverk på finansområdet og ofte bidratt til å trekke regelverket i en retning Norge har ønsket. Blant annet har Storbritannia gitt tyngde til de spesielle interessene EØS-land utenfor euroen og bankunionen har. Drivkreftene i EUs arbeid vil bli annerledes uten britisk EU-medlemskap, og dette kan få betydning for utformingen av nytt EØS-relevant EU-regelverk på finansområdet. Finansdepartementet vil i samarbeid med Finanstilsynet, Norges Bank og finansnæringen følge utviklingen og ivareta norske interesser best mulig. Målet er å videreføre Norges langvarige og gode samarbeid med Storbritannia og sikre god markedsadgang for norske finansinstitusjoner i Storbritannia. Erfaringene tilsier at Storbritannia og Norge ofte har sammenfallende vurderinger og interesser, hvilket gir et godt utgangspunkt for å utmeisle det fremtidige økonomiske samkvemmet mellom oss.

For å oppsummere: Det er foreløpig stor usikkerhet om hvordan brexit vil påvirke britisk og europeisk økonomi og dermed også norsk økonomi. Usikkerheten bunner bl.a. i at vi vet lite om hva britene selv vil prioritere, og hvordan forhandlingene med EU og andre vil forløpe. Så langt er det få tegn til at utfallet av folkeavstemningen har hatt vesentlige konsekvenser for den økonomiske utviklingen.

Regjeringen følger situasjonen nøye for å kunne ivareta norske interesser best mulig. Målsettingen er at samarbeidet med Storbritannia etter brexit skal være minst like godt som i dag, og basert på størst mulig grad av frihandel.

 Lederen: Tusen takk.

Da er det Hansen først – vær så god.

 Svein Roald Hansen (A): Takk, leder, og takk for orienteringen.

Det er jo usikkerhet om hva slags avtale Storbritannia vil få med EU, men en av opsjonene som diskuteres, er å gå ned på WTO-reglene, at Storbritannia blir medlem av WTO. Er det gjort noen analyser av hvordan WTOs tollregelverk vil slå ut i forhold til det som er dagens situasjon?

 Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Først til det som finansministeren snakket om på slutten av sin redegjørelse, som vi også kommer tilbake til litt senere på dagsordenen i dag, om EUs finansregelverk. Finansministeren sier at tradisjonelt har Storbritannia og Norge hatt felles interesser på det området. Det at Storbritannia går ut, vil gjøre at norske interesser kan svekkes i en diskusjon om hva som er viktig for et land som ikke har euroen som valuta. Dette var en av diskusjonene som ble løftet opp da vi sluttet oss til EUs finanstilsyn før sommeren, at det kunne være veldig relevant hva som skjedde i den britiske folkeavstemningen. Nå bekrefter også finansministeren her at det har en betydning at Storbritannia kommer til å gå ut av unionen. Det vil også være veldig interessant hva som skjer med de tilsynsbyråene som ligger i London når Storbritannia går ut av unionen.

Ser finansministeren hele diskusjonen om EUs finanstilsyn i et litt annet lys når et av de største landene – med London som tyngdepunktet for finanssektoren – går ut av unionen? Er det lurt å rushe det så fort som vi nå gjør, at man skal gi en godkjennelse til EU nå, umiddelbart? Det er punkt nr. én.

Punkt nr. to er at regjeringen i løpet av sommeren har skapt mye usikkerhet om hva man mener om EFTA. Aspaker har bidratt til at det i britiske medier har vært store oppslag om at Norge sier nei til at Storbritannia kan bli med i EFTA, og så har det vært litt fram og tilbake i ettertid. Kan finansministeren redegjøre for hva hun mener er et rett standpunkt i den saken?

 Lederen: Da har jeg noen spørsmål selv. Det ene er om finansministeren kan gi en vurdering av hvordan hun ser på muligheten for en TTIP-avtale etter at Storbritannia gikk ut – om det har forandret situasjonen noe fra EUs side.

Det andre er en oppfølging av det Slagsvold Vedum spør om, om EFTA-medlemskap, som har mange sider. Jeg lurer på om finansministeren kan si på hvilke områder vi eventuelt har motstridende interesser til Storbritannia. Arbeidstakerstandarder innenfor handelsavtaler har vært nevnt, landbruk har vært nevnt – om finansministeren kan si noe om det også. Hun har vært inne på områder hvor vi har felles interesser, men på hvilke områder er det vi har motstridende interesser i handelspolitikken sammenlignet med Storbritannia?

Da gir jeg ordet til finansministeren. Vær så god.

 Statsråd Siv Jensen: Takk for det, leder.

Mange av spørsmålene blir nok nærmere belyst av EØS- og EU-ministeren, men jeg skal forsøke å svare på noe av dette. Og jeg må gjøre det litt overordnet, rett og slett fordi mange av spørsmålene reflekterer den usikkerheten vi alle har med hensyn til hva som skjer videre. Det er også en av grunnene til at det nå er en interdepartemental arbeidsgruppe på tvers av flere departementer som sitter og jobber for å kartlegge alle usikkerhetsfaktorene rundt dette, både på handelsområdet, på finansmarkedsområdet og på alle andre områder hvor det vil kunne komme til å få utslag. Så noen av spørsmålene er det rett og slett litt prematurt å svare på, selv om jeg gjerne skulle ønske at jeg kunne gjøre det.

Vi er nå i en situasjon hvor vi prøver å kartlegge mest mulig informasjon. Så er det usikkert hvor langt dette løpet blir før vi får klarhet i hva slags rammer som vil komme på plass rundt Storbritannias tilnytning både til EU og til tredjeland. Derfor er det viktig at vi selvfølgelig både har tett bilateral kontakt og følger opp det arbeidet som skjer i EU.

Når det gjelder finanstilsynssaken, mener jeg at den står seg akkurat like godt nå som da Stortinget behandlet saken før sommeren. Selv om Storbritannia har valgt å gå ut av EU, er fortsatt EU som marked veldig stort og viktig for Norge, og sånn sett har det vært vesentlig for vår tilknytning gjennom EØS-avtalen å ha en avklart regulering av dette spørsmålet. Så jeg ser ikke annerledes på det nå enn jeg gjorde da vi la frem denne saken for Stortinget.

Jeg vet ikke om jeg skal kommentere ytterligere det spørsmålet som gjelder deltakelse i EUs finanstilsyn nå? – Jeg kan bare orientere om at det ser ut til at det islandske Alltinget vil behandle denne saken i dag eller i morgen, og at det da formelt vil passere den islandske regjeringen på fredag – og at vi derfor får fortgang i det videre arbeidet knyttet til EØS-komiteen.

 Lederen: Er det noen som ønsker oppfølging? Slagsvold Vedum, vær så god.

 Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Jeg klarte ikke å høre at finansministeren kommenterte EFTA i det hele tatt, selv om det var ett av hovedspørsmålene fra både komiteens leder og undertegnede.

 Statsråd Siv Jensen: Jeg gjorde for så vidt ikke det fordi det som er utgangspunktet for øyeblikket, er at vi holder alle dører åpne, og hvor målet er å ivareta norske interesser på en best mulig måte. Jeg kan ikke se at det har oppstått spesielt stor uklarhet rundt dette, men det kan helt sikkert EØS-ministeren utdype nærmere.

 Lederen: Da sender vi det spørsmålet videre til EØS- og EU-ministeren og neste redegjørelse. Men først har vi sak nr. 2, som er aktuelle rettsakter.

 

Sak nr. 2

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 23. september 2016

 

Lederen: Utvalget har mottatt den kommenterte lista med rettsakter fra regjeringa. Statsråd Vik Aspaker har bedt om ordet. Er det andre som også ber om ordet i sakens anledning?

 – Aspaker, vær så god.

 Statsråd Elisabeth Vik Aspaker: Takk for det, leder.

Jeg vil bare tillate meg én kommentar her, som gjelder den rettsakten som endrer direktivet om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.

Direktiv 2013/55/EU som endrer direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner var planlagt behandlet i EØS-komiteen 23. september. Det var derfor med på den kommenterte listen som ble oversendt Stortinget 13. september. Imidlertid er saken nå blitt trukket etter anbefaling fra EFTA-sekretariatet da det har oppstått tvil om kompetansen til EFTAs overvåkingsorgan i forbindelse med eventuelle endringer av vedlegg 5 til direktivet. Dette er begrunnet i at Europakommisjonen har fått utvidete fullmakter i direktiv 2013/55/EU til å endre dette vedlegget i tillegget til yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Så saken er altså trukket fra EØS-komiteens møte.

 Lederen: Er det da spørsmål eller kommentarer? Solhjell, vær så god.

 Bård Vegar Solhjell (SV): Det gjeld sakene som dreiar seg om eit europeisk banktilsyn, ein tilsynsmyndigheit med forsikring og ein verdipapir- og marknadsmyndigheit. Alle saker her er jo gitt veldig enkle namn, slik at ein lett skal kunne gå til dei: Det er altså 32010R1093, 32010R1094 og 32010R1095 – slik at de skal kunne hengje med – på side 65 til 67.

Eg kan ikkje skjøne anna enn at det må vere saker som er av tilsvarande karakter som den om europeisk banktilsyn som vi hadde oppe til behandling i Stortinget før sommaren, der det var full einigheit om at ho skulle behandlast etter Grunnlova, eller den nye Grunnlova, § 115, om tre fjerdedels fleirtal. Eg skulle gjerne ha høyrt EØS-ministerens kommentar til det.

Dette er jo, alle tre, spørsmål der vi oppgir myndigheit til tilsyn på, så vidt eg kan skjøne det, heilt tilsvarande vis. Og argumenta for kan vere like sterke som dei var for mange før sommaren. Men like fullt: Eg ser ingen forskjell med omsyn til behandlingsmåten.

 Lederen: Da gir jeg ordet til statsråden.

 Statsråd Elisabeth Vik Aspaker: Vi hadde behov for å samrå oss litt, men jeg gir ordet til finansministeren, som er ansvarlig for den saken.

 Statsråd Siv Jensen: Dette er jo de tre rettsaktene som det ble gitt samtykke til i Stortinget før sommeren.

 Bård Vegar Solhjell (SV): Det er iverksetjinga av dei tre rettsaktene som no kjem her?

 Statsråd Siv Jensen: Ja.

 Bård Vegar Solhjell (SV): Det vil seie at det korrekte då vil vere at dei partia som stemte imot rettsaktene då, no berre varslar at dei er imot iverksetjinga av dette som følgje av stortingsvedtaket.

 Statsråd Siv Jensen: Hva sa du nå?

 Bård Vegar Solhjell (SV): At dette berre er europarådsbehandlinga som følgjer av dei. Berre fordi eg er nysgjerrig: Når rettsaktene allereie er behandla i Stortinget, står dei berre på lista proforma?

Statsråd Siv Jensen: Stortinget har jo gjort sin del av jobben. Det landet som ennå ikke har gjort det, som jeg redegjorde for i sted vil treffe sin beslutning, er Island. De nasjonale beslutningene må tas før dette kan gjennomføres i praksis. Alt ligger til rette for at dette kan gjøres relativt raskt, men det formelle vedtaket må også gjøres av EØS-komiteen, og det kan ikke skje før etter at alle landene har hatt nasjonal behandling av det. Og som jeg sa er det grunn til å tro at det passerer Island denne uken. Det er i hvert fall den informasjonen vi nå sitter på.

 Bård Vegar Solhjell (SV): Det korrekte for referatet er vel då at vi berre viser til at vi stemte imot før sommaren?

 Lederen: Ja, da er det riktig at de partiene som stemte imot i Stortinget, melder sin uenighet under denne konsultasjonen. Det gjelder da SV. Gjelder det andre partier?

 Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Vi kommer tilbake til denne saken etter at Aspaker har hatt sin redegjørelse.

 Lederen: Men det er riktig at dere melder det nå, når vi går gjennom disse rettsaktene, at dere er uenige.

 Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Vi er uenige.

 Hans Olav Syversen (KrF): Vi er også det, men bare et spørsmål til behandlingsmåten: Siden Island ikke endelig har bestemt seg, er jo heller ikke behandlingen innenfor EU-systemet ferdig i komiteen, for den kommer vel ikke før Island har fattet sin beslutning. Betyr det at det kommer ytterligere en runde hit etter det, eller blir det bare som en beskjed om at nå har komiteen vedtatt dette?

 Statsråd Siv Jensen: EU har tatt endelig stilling til dette, det gjorde de i rådet 12. juli. Nå gjenstår de nasjonale beslutningene, der vi nå venter på Island, før det kan treffes endelig vedtak i EØS-komiteen.

 Lederen: Det er ikke slik at Europautvalget vedtar dette. Dette er på regjeringens bord. Vi konsulteres, og i en konsultasjon kan man melde at man er uenig.

 Hans Olav Syversen (KrF): Jeg tenkte på EØS-komiteen.

 Lederen: Greit. Da var det Wickholm.

 Truls Wickholm (A): Jeg bare lurte på en ting, til oppklaring: Angående den debatten vi hadde før sommeren, gitt at de vedtakene som vi snakker om, nå gjøres, betyr det da at det at Stortinget faktisk valgte å behandle denne saken før sommeren, og ikke utsatte den, gjør at vi får en bedre og raskere prosess enn vi ellers kunne ha hatt?

 Lederen: Da gir jeg ordet til finansministeren.

 Statsråd Siv Jensen: Stortinget valgte å behandle saken før sommeren av hensyn til fremdriften med implementeringen av hele dette regelverket, og det er bl.a. fordi ulike deler av vårt eget næringsliv har bedt om at disse tingene må avklares og komme på plass.

Så ble det en utsettelse av dette på Island. Det skyldes litt andre utenforliggende forhold som dere er klar over. Like fullt har de nå en ekstraordinær sesjon som gjør at de etter alle solemerker også kan få behandlet saken der, slik at vi da er i rute med videre fremdrift. Det er bra, for det er nødvendig at vi får på plass dette regelverket av hensyn til rammebetingelsene for vårt eget næringsliv.

 Lederen: Da er det ikke flere som har bedt om ordet til sak nr. 2. Vi tar dette til orientering, med den uenigheten som er meldt i møtet.

 

Sak nr. 3

 

3        EØS- og EU-minister Vik Aspaker vil etter planen redegjøre for følgende:

• Brexit

Status for prosessen med britisk uttreden av EU og arbeidet med norsk oppfølging

• Migrasjon

Kort oppdatering om siste utvikling på migrasjonsfeltet

• Helikoptersikkerhet
• Deltakelse i EUs finanstilsyn

Status for innlemmelse av rettsaktene som oppretter EUs finanstilsyn

 

Lederen: Da går vi over til neste sak der EØS- og EU-minister Vik Aspaker skal redegjøre for aktuelle EØS- og EU-saker. Vær så god.

 Statsråd Elisabeth Vik Aspaker: Takk for det, leder.

Folkeavstemningen 23. juni i Storbritannia synliggjorde en splittelse i befolkningen og hvor ulikt EU-prosjektet oppfattes av ulike lag i samfunnet. Arbeidsinnvandring viste seg å bli det avgjørende temaet i folkeavstemningen, fortjent eller ikke.

Mens usikkerhet knyttet til britenes framtidige adgang til EUs indre marked preger det økonomiske bildet, vil en britisk uttreden av EU også få politiske konsekvenser, både for Storbritannia og for EU.

Fra å være et stort medlemsland i EU skal Storbritannia meisle ut en ny rolle i utenrikspolitikken og i handelspolitikken. EU skal på sin side fortsette samarbeidet etter å ha mistet et av sine største medlemsland.

Forhandlingene med EU om britisk uttreden vil først komme i gang etter at britene har utløst artikkel 50 i EU-traktaten. Statsminister Theresa May har signalisert at dette tidligst kan skje på nyåret, og etter møter mellom Tusk og May sist uke tyder mye på at vi snakker om januar/februar.

Når artikkel 50 er utløst, har partene en frist på to år på å bli enige om en utmeldingsavtale. Denne fristen kan forlenges ved et enstemmig vedtak av de 27 EU-landene. Er det ikke enighet om en avtale eller en forlengelse av fristen, opphører Storbritannias medlemskap automatisk etter to år.

Det er viktig å understreke at artikkel 50 kun regulerer selve utmeldingsavtalen, altså selve «skilsmissen», ikke den nye avtalen som skal regulere britenes forhold til EU etter uttredenen. Utmeldingsavtalen skal utformes på en slik måte at den tar i betraktning det framtidige rammeverket for en ny avtale med EU.

Selve forhandlingene om en ny avtale vil følge et separat spor, og det er ingen tidsfrist for inngåelse av den nye avtalen. I tillegg skal så britene forhandle handelsavtaler med tredjeland etter at de er ute av EU. Vi står altså overfor en tidkrevende og komplisert prosess før alt er på plass.

Som ny statsminister har Theresa May naturligvis det overordnede ansvaret for prosessen fram mot britisk uttreden av EU. Men hun har også opprettet et eget departement, under ledelse av David Davis, som har det daglige ansvaret for å drive brexit-prosessen framover.

I tillegg vil britisk UD, under ledelse av Boris Johnson, og det nyopprettede handelsdepartementet, under ledelse av Liam Fox, ha viktige roller.

Det er sprik i synet på hva slags avtale den britiske regjeringen bør gå for. Noen ønsker at Storbritannia fortsatt skal ha mest mulig tilgang til det indre marked, mens dette avvises av andre fordi det trolig vil innebære fortsatt fri arbeidsinnvandring fra EU.

Statsminister May har gjort det klart at Storbritannia må ha en skreddersydd avtale med EU. «Hyllevare», som EØS-avtalen eller den sveitsiske modellen, omtaler hun som utelukket. Det er likevel meget stor interesse for EØS-avtalen og Norges forhold til EU i Storbritannia.

Brexit vil også ha konsekvenser for Norge, ikke minst gjennom endret partsforhold i EØS. Selve EØS-avtalen består uendret, og la meg bare understreke at det ikke er EØS-avtalen som vil være forhandlingstema. For regjeringen vil det sentrale framover være å sikre et velfungerende EØS-samarbeid, også etter brexit.

EØS-avtalen er av helt avgjørende betydning for Norge og norsk økonomi ettersom den sikrer oss tilgang til EUs indre marked. I tillegg sikrer den nordmenns rett til å reise, studere, forske og etablere seg fritt i hele EØS-området. Dette er rettigheter som mange i dag tar for gitt, men som vi altså ikke ville hatt uten  EØS-avtalen.

I tillegg til å hegne om EØS må vi også sikre våre interesser i forholdet til Storbritannia. Storbritannia er – når olje og gass er inkludert – en av Norges aller største handelspartnere. Vi ønsker å opprettholde et like nært forhold til Storbritannia som i dag, og vil derfor ønske å regulere vårt forhold på de områder som i dag er dekket av samarbeidet vi har via EU. Vårt mål er å ha velfungerende løsninger med Storbritannia på plass så raskt som mulig etter britisk uttreden av EU.

Den britiske regjeringen har gitt uttrykk for stor interesse for frihandelsavtaler med mange land etter at de forlater EU. Hva slike avtaler skal omfatte, vil i stor grad være et spørsmål om hva slags avtale Storbritannia får med EU. Før man vet hvilken tilgang britene vil ha til det indre marked i framtiden, er det vanskelig å vite hva en frihandelsavtale med britene skal omfatte.

Etter uttreden av EU skal Storbritannia i første omgang etablere seg i WTO som selvstendig medlem. Dette vil kreve forhandlinger med WTOs øvrige medlemmer, som alle skal godkjenne en avtale med britene. De fleste ekspertene mener at det vil kunne bli både teknisk komplisert og tidkrevende å få på plass en egen WTO-avtale. Når det skjer, vil WTO være det formelle grunnlaget for handelen, tilsvarende som for Norges handel med USA. Hva dette konkret vil bety for markedsadgang for norsk næringsliv i Storbritannia er ikke åpenbart, men realistisk sett kan vi i første omgang møte tollsatser og andre hindringer. Eksempelvis vil norsk sjømat i utgangspunktet møte toll på det britiske markedet på WTO-nivå.

EU har en felles handelspolitikk og inngår handelsavtaler på vegne av medlemslandene. Britene vil derfor først kunne starte formelle forhandlinger om selvstendig WTO-medlemskap, bilaterale frihandelsavtaler etter at utmeldingen er et faktum. Inntil det skjer, reguleres vårt handelsmessige samkvem med britene gjennom EØS-avtalen, samt egne avtaler med EU for fisk og landbruk.

Omfanget av brexit vil først bli klart når forhandlingene med EU kommer i gang og vi ser hvilken retning de tar. Først da vil det være mulig å vurdere konkrete konsekvenser for Norge. Denne prosessen vil pågå i flere år framover før noe er endelig avklart.

I mellomtiden er det viktig å unngå usikkerhet om de rammene som gjelder for norske aktører på det europeiske markedet, inkludert Storbritannia. Dette rammeverket heter EØS, og Storbritannia vil fortsatt være en del av EØS i noen år framover.

Jeg vil understreke at Norge ikke er aktør i de kommende forhandlingene mellom Storbritannia og EU. For oss er det viktig å bevare et godt forhold til begge parter. Det betyr ikke at regjeringen inntar en passiv vente-og-se-holdning. Mange land, inkludert Norge, har innledet uformelle sonderinger med Storbritannia med tanke på det framtidige forholdet.

Statsministeren hadde et nylig et møte med Theresa May, og jeg skal møte min motpart David Davis 25. oktober, og nærings- og handelsminister Monica Mæland møtte sin kollega Liam Fox allerede i forrige uke.

Regjeringen har, i likhet med de fleste EU-land og en rekke andre, nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere konsekvensene av brexit. Arbeidsgruppen, som ledes av UD, har deltakelse fra samtlige departementer.

Arbeidsgruppen skal vurdere og belyse hele bredden av problemstillinger som både inkluderer EØS, justis- og innenriksfeltet, handelspolitikken og de utenriks- og sikkerhetspolitiske sidene ved brexit. Gruppen møtes hver sjette uke, og oftere ved behov.

Noen av de sentrale spørsmålene som skal besvares, vil være:

-                     Hvordan påvirker brexit EØS og øvrige avtaler/samarbeidsordninger vi har med EU?

-                     Hvordan påvirkes forholdet til Storbritannia?

-                     Hvordan påvirker brexit EUs politikk på områder med betydning for Norge?

-                     Hvilken betydning vil brexit ha for Storbritannias rolle som global aktør?

Arbeidsgruppen vil kartlegge og vurdere norske interesser fortløpende etter hvert som forhandlingene skrider fram. Det vil bli lagt fram en foreløpig analyse av sentrale problemstillinger allerede i løpet av denne høsten. Den vil bli fulgt opp av mer detaljerte vurderinger etter hvert som man ser hvilke scenarier som avtegner seg og man har mer konkret informasjon å forholde seg til.

Arbeidsgruppen vil ha en åpen og inkluderende arbeidsform med utstrakt kontakt med berørte interesser. Det legges også opp til å publisere skriftlig materiale fra gruppen etter hvert som det foreligger. Stortinget vil holdes orientert om arbeidet i gruppen gjennom dette forum, altså Stortingets europautvalg, den halvårlige redegjørelsen og oftere redegjørelser hvis det er behov for det.

Mange har fryktet konsekvensene av brexit for EUs muligheter for å stå sammen. Foreløpig ser man likevel ikke tegn til noen smitteeffekt. Snarere viser meningsmålinger etter folkeavstemningen økt oppslutning om EU i flere land, inkludert land som Danmark og Sverige. Men retningen videre for EU-samarbeidet vil også framover være et tema både i medlemslandene og i institusjonene i Brussel.

På toppmøtet i Bratislava forrige uke var det enighet om at EU27 må evne å finne bedre løsninger på de spørsmålene folk er særlig opptatt av, som terrorisme, økonomisk og sosial trygghet og migrasjon. Det ble presentert et veikart og en timeplan for gjennomføring.

Jeg redegjorde i juni for det europeiske arbeidet på migrasjonsfeltet. Betydningen av å redusere migrasjonspresset mot yttergrensene, bekjempe menneskesmugling, få kontroll med hvem som kommer over yttergrensene og å få en ordnet fordeling av ansvaret mellom europeiske land står fortsatt høyt på dagsordenen i EU, selv om tiltak på EU–Schengen-nivå og midlertidige nasjonale tiltak har resultert i en betydelig nedgang av ankomstene til Schengen-området. Samtidig er det oppnådd bedre kontroll og registrering av de som passerer EUs yttergrense. Et nytt rettsgrunnlag som medfører styrking av grensebyrået Frontex, er nylig vedtatt.

Kommisjonspresident Juncker uttalte i sin «State of the Union»-tale sist uke nødvendigheten av å kjenne til hvem som krysser yttergrensene og varslet et nytt initiativ med sikte på å opprette et europeisk reiseinformasjonssystem. Juncker varslet også en styrking av Europol.

På toppmøtet i Bratislava ble det understreket at kontrollen med migrasjonen inn til Europa er en av de tre viktigste sakene for EU-samarbeidet. Vi går nå som ledd i dette arbeidet inn i viktige diskusjoner om bærekraftig forvaltning av flyktning- og migrasjonspolitikken. Drøftelser er i gang om kommisjonens forslag til nytt Dublin-regelverk, som jeg omtalte på forrige møte.

Selv om Norges tilslutningsavtale til Dublin-regelverket ikke hjemler adgang til å delta i EU-rådets arbeid, har Norge og de øvrige Schengen-assosierte landene likevel nytt godt av slik adgang på linje med det som gjelder i Schengen, takket være en imøtekommende holdning fra nåværende og forrige EU-formannsskap.

Drøftelsene hittil har dreid seg om de mer praktiske samarbeidsreglene. Etter hvert vil diskusjonen ta fatt i de politisk krevende spørsmålene om byrdefordeling. Regjeringen ser for tiden på hvilken opsjon som best vil ivareta norske interesser, samtidig som vi yter vårt bidrag til en jevnere fordeling. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med orientering om framdriften i dette arbeidet.

Så til en helt annen sak, som gjelder helikoptersikkerhet. EU har nylig vedtatt felles tilleggsregler for offshore helikopteroperasjoner. Norge har engasjert seg i det europeiske regelverksarbeidet for å få det europeiske sikkerhetsnivået opp på et akseptabelt nivå. Arbeidet med å etablere felles europeiske tilleggsregler for offshore helikopteroperatører er et resultat av et initiativ Luftfartstilsynet, sammen med enkelte andre stater, tok overfor EUs flysikkerhetsbyrå, EASA, i 2010.

Norge har fått gjennomslag i EASA for våre viktigste synspunkter. Vi mener de foreslåtte reglene er bedre enn det regelverket vi har i Norge i dag. Sikkerhetsnivået vi har hatt på norsk sokkel er et resultat av et godt samspill mellom operatørene, oljeselskapene og luftfartsmyndighetene. Et nytt europeisk regelverk må derfor ses i sammenheng med det samarbeidet og den kulturen som har bidratt til å skape den gode sikkerheten vi har hatt fram til nå.

I tillegg må vi ta innover oss den virkeligheten vi ser i dag, med lavere oljepriser og et stort press på næringen. Viktigheten av å fokusere på sikkerhet er derfor viktigere enn noen gang.

Samferdselsdepartementet gjennomfører nå en ekstern konsekvensanalyse av det foreslåtte regelverket. Det vil bli tatt stilling til hvorvidt regelverket skal innlemmes i EØS-avtalen etter at denne utredningen er ferdigstilt i slutten av oktober.

Når det gjelder finanstilsynene har finansministeren redegjort for det som er status i den saken, nemlig at vi forventer at saken blir ferdigbehandlet i Island denne uken, og da vil den komme til behandling i EØS-komiteen snarest mulig etter det. Utover det har ikke jeg noe å legge til når det gjelder behandlingen i Stortinget, eller behovet for framdrift, som også finansministeren påpekte og som finansnæringen i Norge har vært svært opptatt av.

Helt til slutt skal jeg bare nevne at i sommer hadde vi en forsinkelse knyttet til behandling av en rettsakt for maritimt skipsutstyr. Forsinkelsen skyldtes en administrativ feilvurdering av hvilken lovhjemmel som skulle benyttes ved fastsettelse av en forskrift. En forsinket innlemmelse i EØS-avtalen ville medført manglende markedsadgang og dermed potensielt alvorlige økonomiske konsekvenser for norske markedsaktører. Jeg vil derfor få rette en takk til Stortinget for den fleksibilitet som ble utvist i den saken.

 Lederen: Da gir jeg ordet til Svein Roald Hansen, vær så god.

 Svein Roald Hansen (A): Takk for redegjørelsen. Jeg har et par spørsmål vedrørende brexit. Det er betryggende at regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe, og at den skal ha den arbeidsformen som statsråden redegjorde for.

Det er også prosedyrer for utmeldelse av EØS. Det berørte ikke statsråden. Der er det tolv måneders varsel i stedet for 24 måneder, eller 2 år, i EU. Og spørsmålet er: Har man tatt det opp med den engelske regjeringen, slik at man ikke risikerer at man først går ut av EU, men henger igjen i EØS fordi man ikke har satt i gang riktige prosedyrer? – Det er det ene.

Det andre er: Det er vanskelig å se for seg den avtalen som Storbritannia lager med EU når det gjelder å avvikle rettigheter – for å bruke det som illustrasjon – som man har som arbeidsinnvandrer, og som vil opphøre. Det er vanskelig å se for seg at man skal ha andre rettigheter knyttet til briter i Norge og nordmenn i Storbritannia enn briter i Sverige osv. Det betyr jo at man i realiteten må ha en parallell avtale om dette.

Siden man skal forhandle seg ut av EØS også, ville det være nærliggende å tenke at her burde det være en parallellitet mellom EØS-landene og EU-landene. Burde ikke regjeringen ta kontakt med EU for å finne en samarbeidsform for disse forhandlingene? Det fordi det skal være parallellitet, sannsynligvis, og også fordi de avtalene EU inngår, vil ha betydning for Norge.

Og så – hvis jeg oppfattet statsråden riktig, sa hun at man ønsker en avtale med Storbritannia som dekker mest mulig av det som EØS-avtalen dekker i dag. Hva er avgrensningen på det? Det er ca. 8 000–10 000 briter i Norge. Skal de fortsatt behandles som nordmenn hvis de skal få lov til å være her som arbeidstakere og omvendt?

 Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Statsråd Vik Aspaker klarte jo i sommer å skape mange presseoppslag i britiske medier med at vi i Norge var imot at Storbritannia skulle være medlem i EFTA. Er det fortsatt regjeringens syn, eller var det et standpunkt som Vik Aspaker bare sa for egen regning? Jeg synes det var et uklokt utspill som skapte mye oppmerksomhet i Storbritannia. Det neste oppslaget var vel om Pokémon Go – det så jeg det var mye av, men det er jo noe helt annet. Men til det seriøse: Dette skapte mye styr. Hva er Vik Aspakers syn nå, og hva er regjeringens syn når det gjelder EFTA? Har man fortsatt en så avvisende holdning, eller er man åpen, lyttende og mer inkluderende overfor våre britiske venner?

Det neste gjelder grensekontroll og migrasjon. For vi og Sverige, Danmark, Tyskland og Østerrike fikk i vår forlenget muligheten til å ha grensekontroll, på EUs nåde, i seks måneder til. Hva er regjeringens syn? Ønsker man å videreføre muligheten til grensekontroll? Har man en holdning til det, eller har man ikke en holdning til det? Sett fra Senterpartiets ståsted må det være helt avgjørende viktig at vi fortsatt har muligheten til å ha nasjonal grensekontroll når vi har sett at EUs systemer ikke har fungert i det hele tatt. Hva mener regjeringen om det? Støtter regjeringen andre nordiske land i å ha muligheten til å ha grensekontroll, eller gjør man det ikke? En må jo også ha en holdning overfor EU i sine møter med dem.

Så til EUs finanstilsyn. Finansministeren sa i stad at det var prematurt å si hvilke konsekvenser brexit vil ha. Er Vik Aspaker enig i det – at det er prematurt og vanskelig å vite hvordan brexit vil slå ut på EUs finansbyråer? Og hvis hun er enig i det, er det da i så fall ansvarlig å slutte seg et system man ikke vet hvordan kommer til å bli?

 Lederen: Før jeg gir ordet videre, må jeg bare oppklare en åpenbar misforståelse: Statsråd Vik Aspaker spiller ikke Pokémon Go! Bare så det er helt klart.

 Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Nei, det var Skei Grande – det var på BBC og over alt. Det var to store oppslag i britiske medier om norske politikere i sommer: Det var statsråd Vik Aspaker om EFTA – det var ett standpunkt, og så var det det om Pokémon Go, som var i alle britiske medier. Det var ikke spesielt hyggelig det, heller.

 Christian Tybring-Gjedde (FrP): Jeg har spørsmål som gjelder årene fremover.

Det var en stor overraskelse for eliten da britene stemte seg ut av EU. Det ligger i kortene, til tross for at statsråden mente at oppslutningen om EU øker, at den faktisk er synkende i alle de store landene i EU – ikke minst i Frankrike. Dersom det blir en folkeavstemning i Frankrike, tyder jo mye på at de ønsker å gå ut av EU. Det gjelder også andre land.

Har regjeringen, i tillegg til å ha sonderinger med Storbritannia, også interne sonderinger når det gjelder konsekvensene av at eventuelt andre land går ut av EU – og ikke minst toneangivende land? Er det noen forberedelser av det og konsekvensene av det for Norge på en rekke områder?

 Eirik Sivertsen (A): Flere høringsinstanser er meget kritiske til de endringene i regelverket for helikoptersikkerhet, som er sendt ut på høring.

Det er to forhold jeg vil be statsråden kommentere. Det ene er regjeringens vurdering av hvorvidt dette er EØS-relevant knyttet til det geografiske virkeområdet for EØS-avtalen, da det i Norge i all hovedsak dreier seg om offshoreoperasjoner? Det andre er om statsråden vil gi en oversikt over hvordan man tenker seg den videre prosessen når det gjelder dette. Hvilke beslutningspunkter legger man opp til? Nå er det også sendt ut på høring før konsekvensanalysen er gjort av Samferdselsdepartementet. Kan statsråden også kommentere hvordan regjeringen legger opp til å involvere Stortinget i de vurderingene som kommer i ettertid her?

 Sverre Myrli (A): Jeg har også et spørsmål til saken om helikoptersikkerhet, men før det vil jeg benytte anledningen til å gi ros til dem som lager den bakgrunnsinformasjonen vi får til disse møtene, de her på huset som tilhører Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon. Det er svært nyttig å få den type informasjon, det gir et godt bilde av sakene og er passe i størrelse i både bredde og dybde. Det var rosen, så fortsett med det! Jeg har lest dette, og derfor har jeg et spørsmål. Det er angående høringen, som også Sivertsen nevnte, og saken om helikoptersikkerhet.

Det står i informasjonen vi har fått:

«Den norske høringen ble gjennomført i perioden 20. mai til 1. september i år. Luftfartstilsynet har ikke publisert høringssvarene (…).»

Spørsmålet mitt er: Hvorfor har det ikke skjedd? Og en oppfølging av det: Kunne regjeringen være behjelpelig med at det skjer? Vi må være klar over at dette er en sak som det er stor oppmerksomhet om og interesse for i Norge, ettersom helikoptertrafikken er spesielt stor i vårt land. Med tragiske ulykker i minne må vi være klar over at det er en svært viktig sak. Vi må behandle det ordentlig, og alle synspunkter bør komme fram før regjeringen fatter sin avgjørelse. Spørsmålet er rett og slett: Hvorfor er ikke høringssvarene offentliggjort, og kunne regjeringen bidra til at så gjøres?

 Liv Signe Navarsete (Sp): Mitt fyrste spørsmål er identisk med det frå føregåande representant: Dei offentlege høyringssvara som ein har funne på nettet, og som er gitt i dei nemnde, gode notata som me har fått til dette møtet, viser jo at her er det ikkje nokon jubel for det som ein frå statsråden si side seier er eit betre regelverk enn det som er i dag. Så dette er eit viktig spørsmål.

Mitt andre spørsmål er: Kvifor vil ikkje regjeringa gi ei utgreiing for Stortinget om brexit, som er ei så stor sak? Ein burde få ei utgreiing om det i plenum, for å få fram alle sider ved denne viktige saka for Noreg. Det viser òg klart den utgreiinga som statsråden har gitt i dag.

Det tredje går på finanstilsyn. Island har, så vidt eg veit, slutta seg til at ein skal ha finanstilsyn. Det vil verte ein diskusjon i Alltinget. Men Island har òg, ifølgje jusprofessor Stefán Már Stefánsson, teke atterhald om at Island vil følgje § 112, altså om korleis dei set i verk nasjonale tiltak viss det er behov for det, sett frå islandske styresmakters side. Då er spørsmålet til statsråden om Noreg òg vil ta eit slikt atterhald, og i kva saker statsråden tenkjer at det kan vere aktuelt for Noreg å nytte § 112?

 Kjell-Idar Juvik (A): Det gjelder også helikoptersikkerheten, som dere forstår vi er veldig opptatt av, og ikke minst de som er berørt. Jeg regner med at statsråden har fått med seg den store skepsisen og negativiteten hos stort sett alle berørte parter. Jeg må si jeg synes det er litt oppsiktsvekkende hvis regjeringen allerede nå har konkludert, fordi for under en uke siden sa i hvert fall representanter fra Samferdselsdepartementet at man ikke hadde konkludert, og at det ikke ville komme på tale å innføre eller implementere dette hvis det ville svekke sikkerheten. Høringen er nettopp ferdig, og rapportene sitter vi ikke med. Det står i dokumentene til i dag at de vil komme i oktober–november, så hvis regjeringen vet noe som ikke vi vet, burde vi få det ut. Men er det sånn å forstå at regjeringen har konkludert med at disse reglene er bedre enn de vi har i dag?

 Lederen: Jeg vil gjenta det spørsmålet jeg stilte til finansministeren. Det gjelder hvordan statsråden vurderer mulighetene for en TTIP-avtale ettersom Storbritannia nå går ut, og de var en av de sterkeste forsvarerne av en slik avtale. Det andre spørsmålet er knyttet til de ulike interessene vi har sammenlignet med Storbritannia, i handelspolitikken. Det har vært nevnt arbeidstakerstandarder, landbruk, hvor de har en vesentlig mer liberalistisk politikk. Men på hvilke områder er det vi har motstridende interesser sammenlignet med Storbritannia i handelspolitikken?

Da gir jeg ordet til statsråden.

 Statsråd Elisabeth Vik Aspaker: Jeg kan kanskje starte med det siste. Når det gjelder TTIP, er det høyst uklare signaler om hva slags framdrift eller hva slags muligheter det er til å nå en TTIP-avtale, enten det nå dreier seg om valget i USA, som er den ene usikkerhetsfaktoren her, eller det er knyttet til valg som skal være i store EU-land til neste år. Så det signaliseres litt ulikt.

Hva slags avtale, hvordan den kommer til å se ut til slutt, eller hvilke konsekvenser det kan få for Norge, kan vi på det nåværende tidspunkt ikke svare på. Vi følger disse forhandlingene tett. Vi har fra norsk side bedt om at avtalen burde ha en mulighet for at tredjeland skal kunne slutte seg til, hvis man så seg tjent med det, og vi håper at det skal kunne bli en realitet, men foreløpig er det mye usikkerhet knyttet til framdrift for avtalen. Noe svar utover det er jeg i dag ikke i stand til å gi.

Så går jeg tilbake til første spørsmål, som gjaldt brexit og hva slags prosesser vi har satt i gang. Det er viktig at den interdepartementale arbeidsgruppen nå jobber seg gjennom materialet, og det betyr at hvert fagdepartement sitter i førersetet på sitt sektorområde. Hvert fagdepartement har nå et særlig ansvar, både for å holde kontakten med sine sektorer og for å tenke igjennom hva slags behov man har – hvilke interesser Norge har, og hvordan vi skal vurdere dem i forhold til de scenarioene som måtte opptre eller komme med hensyn til avtalemuligheter EU– Storbritannia. Men faktum er jo at på det nåværende tidspunkt vet vi ingenting. Vi vet bare at Theresa May har sagt at hun ser for seg en skreddersydd løsning EU–Storbritannia. Hun peker ikke på EFTA-løsninger, hun peker ikke på EØS-løsninger, men sier snarere at hyllevare ikke er løsningen for Storbritannia. Hva denne skreddersømmen skal gå ut på, vet vi rett og slett ingenting om. Så før det begynner å avtegne seg noen konturer med hensyn til hva en slik skreddersydd løsning EU–Storbritannia skal gå ut på, er det vanskelig å sitte og spå i Norge om hvordan framtidige avtaleutkast skal kunne se ut.

Men vi forebereder oss. Vi skal gå systematisk gjennom alle sektorer. Alle departementene er medansvarlige for det. Så blir den store jobben både å avveie og å prøve å se hvordan den framtidige avtalen mellom Norge og Storbritannia skal se ut.

Så spørres det også: Hva om man skal avvikle rettigheter som gjelder arbeidsinnvandringen, hvis Storbritannia skal tre ut og ikke skal ha en indre markedsadgang – noe som fortoner seg som veldig lite realistisk, all den tid de sier at når det gjelder arbeidsinnvandring, må de levere i forhold til det som var nei-resultatet i folkeavstemningen, mens EU er like tydelig på at for å ha tilgang til det indre marked, må man ta alle de fire frihetene, man kan ikke plukke tre og si at den fjerde skal man ikke ha med på kjøpet. Da blir det selvfølgelig en stor jobb for oss å finne ut av hvordan vi på best mulig måte skal sørge for at den aktiviteten og den handelen som har vært mellom Norge og Storbritannia, skal kunne føres videre på en så god måte som overhodet mulig i en form for bilateral avtale mellom våre to land.

Så er det spørsmål om utmeldingsmekanismen i EØS. Ja, det er korrekt at det i EØS-avtalen er en passus i artikkel 127 om at man ett år i forveien eller med ett års frist kan melde seg ut av EØS. Det er vel sånn at når avtalen mellom EU og Storbritannia ser dagens lys, vil man også vite hva som er realitetene med hensyn til det å være i EØS, men det er klart at vi selvfølgelig skal følge opp på de tingene som gjelder EØS-avtalen, sånn at vi både er foreberedt og har ryddet i forhold til det utgangspunktet vi har for å forhandle en ny avtale med Storbritannia. Jeg understreker at vi ønsker den på plass så raskt som overhodet mulig etter at Storbritannia er ute av EU.

Så spør Slagsvold Vedum om EFTA og veto. Det som var mitt poeng, var at den norske regjeringen har kun ett oppdrag, og det er først og fremst å ivareta norske interesser. Det er godt mulig å tenke seg at norske interesser og britiske interesser ikke nødvendigvis sammenfaller. EFTA er skrudd slik sammen at det er et konsensusorgan, så dersom ett land mener at dette ikke går, vil det kunne velte et EFTA-medlemskap for Storbritannia. Jeg sier ikke at det kommer til å skje, for vi må ha alle opsjoner åpne, og vi må se på hva slags muligheter som avtegner seg, men signalene fra den britiske regjeringen er at hyllevare eller de kjente løsningene ikke er noen løsning for dem. De peker på denne skreddersømmen som vi ennå ikke har sett hva slags design skal ha i framtida.

Slagsvold Vedum spør også om det som knytter seg til grensekontroll. Ja, vi har forlenget, men vi har jo gjort det med forhåpningen om at med den styrkingen som er gjort av Frontex, med det arbeidet som nå gjøres i EU, at vi raskest mulig skal tilbake til den normale tilværelsen at yttergrensekontrollen fungerer slik intensjonen har vært. Vi får håpe at når vi nærmer oss jul, har en status på dette området som gjør at vi er i stand til å gjennomføre og regulere det indre marked og bevegelsene slik intensjonene har vært. Dette rammer også Norden. Den passfriheten vi har hatt i Norden siden 1950-tallet, har også blitt skadelidende av den situasjonen som er innenfor Schengen-systemet nå.

Så spørres det også om finanstilsynet og om det er prematurt å slutte seg til finanstilsynet selv om 1 av 28 land forlater EU. Jeg er hundre prosent enig med finansministeren: Det er ikke prematurt. Det europeiske markedet er svært viktig for norsk finansnæring. Det er bakgrunnen for at man har lagt fram saken for Stortinget. Det er bakgrunnen for at et stort flertall i Stortinget har sluttet seg til, og dermed er det et ønske om at vi skal få gjennomført de beslutningene, og at vi skal slutte oss til finanstilsynet, slik intensjonen i stortingsvedtaket er.

Tybring-Gjedde spør om det som har skjedd i Storbritannia, påvirker andre EU-land og om smitteeffekt. Jeg var så vidt inne på det i innlegget mitt. Det var jo mye uro før folkeavstemningen og mange som uttalte seg i retning av at dersom Storbritannia går ut, er vi det neste landet som kommer til å avholde folkeavstemning. Vi hørte det fra Nederland, vi hørte det delvis fra Frankrike, og det har også vært noen i Italia som har vært på samme sporet. Det er ikke konklusjonen hvis man leser og følger uttalelsene og det som var utkommet av toppmøtet i Bratislava i forrige uke. Nå sies det fra EU-kommisjonens side – Juncker sa det selv: Vi må lytte, vi må lytte mer intenst, og vi må passe på at den politikken som EU lager, er relevant for borgerne, at den er relevant for næringsliv, at vi greier å skape og gjenskape økonomisk vekst, at vi greier å løse de hverdagsutfordringene som folk i EU sliter med, ungdomsledighet, klimaproblematikk. Så får vi se om den stemningen som rådde på EU27, er den stemningen som kommer til å prege organisasjonen videre. Men det virker som man har tatt innover seg at EU har et behov for reform, at man har et behov for å få jordledningen litt mer i orden enn den kanskje har vært, og at man tar avstanden mellom byråkratiet i Brussel og EU-borgerne, altså den tillitskrisen som mange har snakket om, på større alvor.

Helikoptersikkerhet: Nei, regjeringen har ikke konkludert. Den eksterne konsekvensanalysen som er bestilt, og som skal komme i løpet av oktober, er et uttrykk for at vi ønsker å forsikre oss om at de reglene som nå er framforhandlet og foreslått, faktisk innebærer at vi kan ivareta det sikkerhetsnivået som vi har i Norge, som vi har vært stolte av, og som det er viktig at vi kan videreføre. Så her er ingen beslutninger tatt, og vi venter nå på konsekvensanalysen. Regjeringen vil ta stilling til om man mener at dette er noe som vi bør slutte oss til, og så vil eventuelt en sånn sak bli lagt fram for Stortinget.

Det er spørsmål om høringsuttalelsene. Det kan jeg faktisk ikke svare på her og nå, men det skal jeg undersøke. Det er vanlig i sånne saker at høringsuttalelser kan gjøres tilgjengelige. Hvis man går til de ulike høringsinstansene, vil de neppe ha noe problem med å levere ut de uttalelsene de har avgitt. Jeg skal følge det opp og sjekke det med samferdselsministeren.

Så var det spørsmål om en egen brexit-redegjørelse. Jeg tror at når det gjelder både det jeg har sagt og det finansministeren har sagt, er vi i en situasjon hvor vi har tusen spørsmål og svært få svar. Jeg sa i innlegget mitt at den informasjonen vi kan gi her, er viktig – den skal vi gi fortløpende. Den interdepartementale arbeidsgruppen som holder på med analysen, prøver å skape seg et bilde av hvordan dette terrenget som vi skal bevege oss ut i, ser ut. Vi skal prøve å være så åpen som vi kan og legge fram det som gjøres av analyser der. Så har jeg to halvårige redegjørelser. Den første kommer 8. november. Forhåpentligvis begynner vi på det tidspunktet å få litt mer fast fisk med tanke på hva som skjer i disse prosessene, enten det er i Brussel, i Storbritannia eller det er i noen av de andre store medlemslandene. Jeg sa i redegjørelsen min at vi skal komme til Stortinget når vi har noe å redegjøre om, også utenom disse halvårige redegjørelsene. Men å holde redegjørelse i Stortinget uten at vi føler at vi har noe å legge på bordet tror jeg vi skal prøve å unngå.

 Lederen: Jeg kan kanskje legge til at det er mange statsråder som har holdt redegjørelser for Stortinget uten å ha så veldig mye å si, men det får bli en annen diskusjon.

Det er flere som har tegnet seg på nytt.

 Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Vi mener at når det gjelder spørsmålet om brexit, handler det veldig mye om politikk og holdninger og ikke bare om den byråkratiske vurderingen av hva som tjener norske interesser best. Dette er et stort politisk spørsmål. Det viktigste politiske organet vi har i Norge, er det norske storting, så her er det mulig å ha en god og fyldig debatt. Jeg er helt sikker på at regjeringen kunne hatt glede av å høre Stortingets ulike vurderinger av det, men jeg merker meg at regjeringen ikke har noen interesse av å høre Stortingets ulike vurderinger i plenum.

Så til grensekontroll. Sånn jeg forstår statsrådens svar, har regjeringen ingen holdning med tanke på om det er klokt å ha en nasjonal mulighet til grensekontroll etter jul eller ikke, og at det skal være opp til EU å vurdere om Norge skal ha mulighet til å innføre nasjonale tiltak. Det er ikke mulig å tolke det svaret på annen måte. Jeg synes det er forunderlig at ikke regjeringen har en holdning til det. Det Senterpartiet mener, er at vi bør ha en nasjonal mulighet til det, og at vi også bør støtte de andre nordiske landene i at man skal ha en nasjonal mulighet til å innføre grensekontroll hvis det er nødvendig.

Jeg vil gjerne ha en oppklaring om at det er holdningen – at man ikke har noen holdning. Det synes jeg i så fall er trist.

 Svein Roald Hansen (A): Det gjelder det ene jeg tok opp, som jeg ikke hørte at statsråden kommenterte. Det gjelder de forhandlingene som EU nå skal ha med Storbritannia. Etter mitt skjønn burde også EFTA-landene være en del av de forhandlingene fordi det kommer til å berøre oss like mye som det berører EU-landene. Jeg vil bare oppfordre regjeringen til å ta kontakt med EU og prøve å få til at EØS-landene får en stemme ved det forhandlingsbordet. Nå sitter EU igjen med EØS-avtalen som den eneste meget velfungerende avtalen de har.

 Eirik Sivertsen (A): Jeg merket meg at statsråden var opptatt av at Stortinget eventuelt skulle bli involvert, og da forstår jeg det på en sånn måte at man eventuelt blir involvert hvis regjeringen velger å tenke at dette er et reglement som man skal innføre i norsk rett.

Jeg ba om ordet fordi jeg ikke oppfattet at statsråden svarte på mitt spørsmål om hvordan regjeringen vurderer hvorvidt det er EØS-relevant med bakgrunn i det geografiske virkeområdet for EØS-avtalen.

 Janne Sjelmo Nordås (Sp): Jeg har to spørsmål. Det første er om helikoptersikkerhet fordi statsråden startet egentlig med å si at man får bedre regler enn det man har i dag. Hva er det som tilsier at man får det hvis regjeringen ikke har konkludert på det? Det vil jeg ha et konkret svar på.

Det andre er at jeg ikke kunne høre at statsråden svarte på spørsmålet fra Liv Signe Navarsete om § 112.

 Lederen: Jeg vil bare gjenta spørsmålet om på hvilke områder vi har motstridende interesser i handelspolitikken sammenliknet med Storbritannia.

 Statsråd Elisabeth Vik Aspaker: Til Slagsvold Vedum når det gjelder Stortingets vurdering av det som skjer når det gjelder brexit og EFTA eller ikke EFTA: Jeg har varslet at den redegjørelsen som jeg skal gi 8. november, naturlig nok i all hovedsak kommer til å handle om brexit og det som skjer deretter. Da vil vi få en mulighet til å ha en skikkelig runde på alle disse ulike spørsmålene som er knyttet til dette. Vi har ment at det var et poeng at den britiske regjeringen burde få komme seg inn i kontorene sine, få dem møblert og få dem bemannet, og at vi hadde fått gjennomført noen møter med våre kollegaer der borte. Maskineriet i Brussel går sin gang, men i Storbritannia har det faktisk vært verre i det hele tatt å få stablet på beina disse nye departementene og få statsrådene som skal lede brexit-prosessen i funksjon. Det er noe med at vi trenger noen kilder, noen å snakke med. Det er en for vanskelig og krevende sak til å sitte og lage masse spekulasjoner ut av intet. Det er bakgrunnen for at vi har ment at 8. november er et passe tidspunkt for å kunne si noe mer.

Når det gjelder den nasjonale grensekontrollen, er Norge medlem av Schengen. Vi har på den måten valgt hvordan vi ønsker å regulere kontrollen av trafikken inn til Norge og inn til det som er det indre marked. Vi har i den krisesituasjonen som har vært når det gjelder migrasjon og innvandring, gjort noen nasjonale tiltak på linje med det mange andre land har gjort. Schengen er vi medlem av, og vi vil tilbake til normalen så raskt som mulig.

Så tok Svein Roald Hansen på nytt opp det spørsmålet som jeg ikke svarte på når det gjelder EFTA-landene og rolle i forhandlingene. I utgangspunktet har vi ikke det, men jeg ser at artikkelen knyttet til at man må ha en formalitet rundt utmelding av EØS-avtalen gjør at vi må plukke opp den tråden med tanke på å sikre oss at det blir ivaretatt. Om det betyr at vi får sitte ved bordet, kan jeg ikke svare på her og nå, men det er åpenbart at vi må passe på at vi får ryddet, og at vi er klar til å starte forhandlingene om det med det bilaterale forholdet til Storbritannia så raskt de er ute av EU.

Så fulgte Sivertsen opp om helikoptersikkerhet. Det gjøres også en vurdering av EØS-relevansen i dette. Det har vært en diskusjon tidligere om hvorvidt det er det. Det blir gjort en sånn vurdering, og så vil vi ta opp tråden med tanke på å komme til Stortinget når det gjelder en eventuell gjennomføring av dette hvis det blir regjeringens konklusjon.

Så gjaldt det Island og hvordan Island håndterer finanstilsynet, og hvordan de ønsker å gardere seg eller ta forbehold. Jeg minner om at EU-landene er vårt suverent viktigste marked. 80 pst. av norsk eksport går til EU. EØS-avtalen er av norsk næringsliv pekt på som det instrumentet vi ikke må røre i en tid hvor det er mye usikkerhet og ustabilitet og vi har behov for å omstille oss, og hvor det å ha forutsigbare rammebetingelser er viktigere enn noen sinne. Vi har ikke fra norsk side vurdert det dit hen at vi skal begynne å ta forbehold i så måte.

 

Sak nr. 4

Eventuelt

 

Lederen: Trygve Slagsvold Vedum har meldt en sak til Eventuelt.

 Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Storbritannias andel av EUs totale BNP er ca. 18 pst., ifølge et svar jeg fikk fra finansministeren tidligere i sommer. Vi har nå en forhandling gjennom artikkel 19-forhandlingene, og det er mest sannsynlig at 18 pst. av EUs BNP ikke er en del av BNP i EU om tre–fire år når Theresa May har aktivert utmeldelsesprosessen. Det gjør at vi forhandler med en mye større motpart i dag enn det som kommer til å bli realitetene. Vi mener at det er helt naturlig at man har tilpasset kvotene etter den motparten vi har.

Hva er regjeringens holdning til det? Er det naturlig ikke å ha et forbehold om at Storbritannia går ut fordi det da blir en helt annen motpart enn den vi forhandler mot i dag?

 Statsråd Elisabeth Vik Aspaker: Artikkel 19-forhandlingene ble innledet i fjor, det har vært gjennomført tre runder og den siste ble gjennomført 5. april i år. Norge har respondert på det utspillet som kom fra EU, og EU konsulterer fortsatt med sine medlemsland. Så er det en realitet at uavhengig av om Storbritannia melder seg ut, skal de være en del av EU-fellesskapet i hvert fall i to år fra de utløser artikkel 19. Jeg tror alle forstår at jeg ikke kan gå langt inn i detaljene nå med tanke på hvilke vurderinger som gjøres fra norsk side. Men vi merker oss de synspunktene som kommer, og så er det klart at EU med og uten Storbritannia er to forskjellige størrelser. Så må man se på hvordan det eventuelt skal fanges opp i de forhandlingene som fortsatt pågår, og som ikke er sluttført.

 Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Jeg håper at regjeringen virkelig setter makt bak de ordene, sånn at man virkelig får slått fast at hvis Storbritannia går ut – noe som det ser ut som de gjør – har det selvfølgelig påvirkning på kvotene mellom Norge og EU. Det skulle bare mangle, for man vil snakke om et helt annet marked.

Så er spørsmål nr. 2: Når venter statsråden at prosessen med artikkel 19 er ferdig?

 Statsråd Elisabeth Vik Aspaker: Det kan jeg rett og slett ikke svare på. Vi sitter og venter på at EU skal komme tilbake etter at de har konsultert medlemslandene basert på den runden vi hadde i april. Det har vært brexit, og det har vært mange andre saker som står på dagsordenen i EU, så vi håper så raskt som mulig, og vi har et ønske om å få sluttført disse forhandlingene. Men foreløpig er det ikke mulig for meg å si hva slags tidsperspektiv vi snakker om her.

 Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Det vet jeg. Nå har jeg dratt strikken litt langt, men har Norge kommet med noen nye innspill etter at det ble kjent at Storbritannia skulle gå ut av EU?

 Statsråd Elisabeth Vik Aspaker: Det har ikke vært kontakt etter 19. april. Vi venter nå på tilbakemeldinger fra EU.

 Lederen: Det er ikke inntegnet flere saker til Eventuelt. Da foreslår jeg at vi alle slutter oss til innlegget til Sverre Myrli om at de notatene vi har fått til dette møtet, har vært meget gode. Vi hever møtet.

 Møtet hevet kl. 10.14.