Stortinget.no

Møtet ble ledet av første nestleder for utenriks- og forsvarskomiteen, Øyvind Halleraker.

Utover Europautvalget var også familie- og kulturkomiteen, energi- og miljøkomiteen, næringskomiteen, kommunal- og forvaltningskomiteen, justiskomiteen og finanskomiteen invitert til å delta.

Til stede var: Øyvind Halleraker, Christian Tybring-Gjedde, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Svein Roald Hansen, Liv Signe Navarsete, Marit Nybakk og Bård Vegar Solhjell, Gunnar Gundersen og Nikolai Astrup.

Fra næringskomiteen: Pål Farstad og Line Henriette Hjemdal.

Fra kommunal- og forvaltningskomiteen: Helga Pedersen og Karin Andersen.

Fra regjeringen møtte statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU, Vidar Helgesen, og barne- likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne.

Følgende embets- og tjenestemenn fikk adgang til møtet: Fra Utenriksdepartementet: politisk rådgiver Benedicte Staalesen Nilsen, fungerende ekspedisjonssjef Niels Engelschiøn, avdelingsdirektør Per S. Sjaastad, seniorrådgiver Turi Bakke og rådgiver Gro Dahle. Fra Barne- og likestillingsdepartementet: fagdirektør Eva Tverberg og seniorrådgiver Lars Grøndal.

Videre var komiteens sekretær, Dag Stangnes, til stede.

Som observatører deltok Margrethe Saxegaard, Per Nestande, Jeannette Berseth, Gaute Fredriksen, Stein Iversen, Vibeke Greni og Marit Halleraker.

Dagsorden:

1. Barne-, likestillings og inkluderingsminister Horne vil etter planen redegjøre for følgende:
   EUs forbrukerpolitikk generelt og spesielt om innspill til varslet forslag om digitale kontrakter
2. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 25. september 2015. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 16. september d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
3. EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

• Migrasjonssituasjonen i Europa
• Nye EØS-midler og markedsadgang for fisk
• Møter med Kommisjonen 22. september - noen inntrykk/refleksjoner
• Oppdatering om utviklingen av EUs klima- og energipolitikk, herunder arbeidet med felles oppfyllelse av klimamål med EU
• Finanstilsynene
  Kort redegjørelse om status for arbeidet

        4. Eventuelt

Fung. leder: Klokken er slagen, så da setter vi dagens møte i Europautvalget. Dagsordenen er utsendt, og dokumenter skal også være utsendt. Det er en relativt omfattende dokumentsamling, og den finnes her framme hvis noen ikke har den med seg.

Jeg tror vi tar barne-, likestillings- og inkluderingsministeren først, slik at representanter for den komiteen kan forlate rommet etterpå om de ønsker. De er selvfølgelig hjertelig velkommen til å sitte her videre.

Sak nr. 1

Barne-, likestillings og inkluderingsminister Horne vil etter planen redegjøre for følgende:
EUs forbrukerpolitikk generelt og spesielt om innspill til varslet forslag om digitale kontrakter

Statsråd Solveig Horne: Takk for anledningen til å komme og informere litt om EU-saker som gjelder forbrukerfeltet. EU er svært aktiv på forbrukerfeltet, og det er flere prosesser som får direkte innvirkning på forbrukervernet i Norge.

Det jeg tenkte å ta opp i dette innlegget, var spesielt de nye reglene for digitale kontrakter som EU-kommisjonen er i ferd med å utarbeide. Men før jeg går inn på det, vil jeg gjerne gi komiteen et overblikk over hvilke saker som rører seg på forbrukerområdet, og som har en EU-dimensjon.

Aller først noen ord om tvisteløsning i forbrukersaker. Innlemmelse av det sto på dagsordenen for EØS-komiteen 25. september, og rettsaktene var derfor med i oversikten som ble oversendt til Stortinget. Som statsråd Helgesen tidligere har informert utvalget om, er vi i ferd med å implementere EU-regler som sikrer forbrukerne en bedre klagemulighet utenfor domstolene. Helgesen orienterte også om komplikasjoner som er knyttet til innlemmelsen i EØS-avtalen samt at vi forventet at det skulle gå i orden før sommeren.

Så har det imidlertid oppstått ytterligere komplikasjoner. Disse lot seg ikke løse før EØS-komiteens møte. Komplikasjonene var knyttet til kvaliteten på oversettelsen av islandsk på den felleseuropeiske klageportalen som kommisjonen skal etablere. Vi jobber nå med å få på plass en løsning, og vi er også i dialog med EFTA-partene og kommisjonen om dette.

Når det er sagt, har regjeringen allerede etablert et heldekkende tilbud for forbrukerklager utenfor domstolene. Forbrukerrådets kontor i Tromsø begynte allerede i sommer å mekle i de sakene som tidligere ikke var omfattet av en klageordning. Det betyr nå at man kan klage på flere forhold, bl.a. hvis man ikke er tilfreds med hotellrommet, man er misfornøyd med en konsertopplevelse, eller hvis man har vært hos frisøren og ikke er fornøyd med det.

Proposisjonen om ny lov om klageorganer for forbrukersaker og endringer i spesiallovgivningen vil bli fremmet til Stortinget i høst, slik at vi skal få alt på plass nasjonalt i løpet av våren 2016.

Når EØS-komiteens vedtak og formalitetene knyttet til konstitusjonelt forbehold er i orden, forhåpentligvis til sommeren i 2016, kan vi koble oss fullt ut på EUs system, inkluderte klageportalen. I mellomtiden vil norske forbrukere som har klager knyttet til handel i Europa, uansett få nødvendig hjelp hos Forbruker Europa.

Andre aktuelle saker på forbrukerområdet er et nytt pakkereisedirektiv. Kommisjonen har estimert at 120 millioner turister får styrket sine rettigheter ved en gjennomføring av direktivet. Direktivteksten er så å si klar og vil endelig vedtas i løpet av høsten. Dette er et EØS-relevant totalharmoniseringsdirektiv, og vi er i ferd med å vurdere hvilke konsekvenser dette får for norske forbrukere. Den foreløpige vurderingen er at direktivforslaget samlet sett vil gi et sterkere forbrukervern.

En annen viktig prosess er revisjonen av den såkalte samarbeidsforordningen. Denne forordningen bestemmer hvordan europeiske forbrukermyndigheter skal samarbeide og hvilke virkemidler forbrukermyndighetene skal ha. Forordningen bestemmer bl.a. at Forbrukerombudet skal kunne forby markedsføringstiltak og gis innsyn i dokumenter som er relevante for saken.

Samarbeidsforordningen er viktig fordi mange forbrukerkjøp foretas fra utenlandske aktører, og da er det helt avgjørende at det er et velfungerende europeisk forbrukervernsamarbeid for å beskytte de norske forbrukerne.

Kommisjonen har varslet at det vil komme et forslag i løpet av våren 2016. Alt tyder på at det forslaget vil gå ut på å gi myndighetene både bedre og mer effektive virkemidler.

Hovedinnlegget mitt her i dag er å ta opp det kommende forslaget til nye regler for digitale kontrakter. Både kommunal- og moderniseringsministeren og europaministeren har opplyst komiteen i tidligere møter, og så la kommisjonen i mai fram en strategi for et digitalt indre marked, Digital Single Market. Strategien består av totalt 16 konkrete initiativ som skal bidra til mer innovasjon, økt konkurranse og økonomisk vekst i Europa. Et av tiltakene er nye regler for digital handel.

Det er en rekke andre tiltak i den strategien som også berører forbrukeren, f.eks. endringer i opphavsrett- og personvernreglene, tiltak mot geografisk diskriminering, men dette er andre statsråders hovedansvar og jeg vil ikke ta dem opp her i dag.

Før jeg går inn på hva kommisjonen har varslet at de vil gjøre, vil jeg først si noen ord om behovet for nye regler. Vi vet at med økt bredbåndstilgang, trådløse nett med enda større kapasitet og forbrukernes forkjærlighet – kan man si – for digitale dingser blir det stadig enklere å nå store grupper forbrukere. Dette har også åpnet store muligheter for næringsdrivende som ønsker å selge varer og tjenester. Ikke minst har det åpnet store muligheter for oss som forbrukere.

Samtidig uttaler EU-kommisjonen i sin strategi for et digitalt indre marked at næringsdrivende møter hindringer som begrenser denne handelen. Ulike nasjonale forbrukerrettigheter i EU nevnes som et eksempel på en slik hindring.

For forbrukerne gir den teknologiske utviklingen – hva skal jeg si – utvilsomt store muligheter. De fleste har en mobiltelefon i lomma. Den gir mulighet for spill, musikk, tv, tv-serier, film, nyttige programmer, sosiale nettverk fra hele verden hele tiden. Samtidig skaper dette også en del utfordringer. Vi vet, og vi kan lese i mediene, om saker der barn og unge har brukt flerfoldige tusen på kjøp i apper. Utviklingen ser ikke ut til å stoppe, man kan gå fra å kjøpe smurfebær til å kjøpe skattekister som koster opp mot 900 kr. Det er svært enkelt å inngå slike kostbare avtaler digitalt, uten at man helt vet hva man kjøper. Tjenestene reguleres gjerne av kompliserte avtaler som de færreste leser, og det med god grunn – de er lange, og selv om de blir lest, vil de fleste uansett ikke skjønne helt hvilke konsekvenser det får å akseptere dem.

En annen utfordring er nye former for avtaler der forbrukeren får verdifulle tjenester mot å gi informasjon om seg selv og sin adferd. For forbrukerne kan det virke som om de får en gratistjeneste, men det har en kostnad å inngå slike avtaler. Akkurat hvilke kostnader kan det være vanskelig å vite, men det kan være økt kommersielt press og at man mister kontrollen over egen informasjon. De utfordringene er bakgrunnen for at kommisjonen jobber med dette.

Så noen ord om de nye reglene. Kommisjonen har varslet at de vil foreslå nye regler for kjøp av fysiske varer på nett og digitale tjenester. Vi vet ikke helt hva som blir foreslått fra kommisjonen, om det blir en eller to rettsakter, om det blir en forordning eller om det blir et direktiv, eller hva det nærmere innholdet går ut på. Det vi vet, er at forslaget kommer i slutten av året, og at det vil dreie seg om kontraktsregler.

Hva omfattes av begrepet «kontraktsregler»? Det er: Hvilke krav skal stilles til varen eller tjenesten, f.eks. at Spotify skal fungere på min iPhone hvis de har reklamert for det? Hvilket ansvar har selger dersom tjenesten ikke er i tråd med kravene? For eksempel kan man kreve erstatning dersom Clash of Clans – jeg regner med at dere vet hva det er – åpner mobilen for dataangrep og den dermed slutter å fungere. Og for det tredje: Hvilke reklamasjonsfrister gjelder?

Jeg har lyst til å presisere at det er to veldig forskjellige produkter som vil bli foreslått regulert. For det første er det netthandel av fysiske varer, og for det andre er det kjøp av digitale tjenester.

Digitale tjenester er tjenester der forbrukeren mottar data som f.eks. spill, musikk, film og apper. I tillegg er det også tjenester der forbrukeren sender eller deler data, f.eks. lagringstjenester og sosiale medier. Det er i dag ikke noen egen lov som gir særskilte forbrukerrettigheter på dette området. Dette i motsetning til kjøp av varer, der det er mange regler både nasjonalt og på EU-nivå som gir forbrukerne godt vern. Selv om mye er likt i de ulike EU-landene, varierer de nasjonale reglene.

For å øke handelen ønsker kommisjonen en større harmonisering av regler for kjøp av varer. De antar at dersom kjøper og selger møter de samme forbrukerrettighetene i hele Europa, vil flere handle mer over landegrensene. Nedsiden for den norske forbrukeren kan være at de mister de nasjonale rettighetene, f.eks. at den særegne reklamasjonsfristen som norske forbrukere har på fem år for varer, kan reduseres til to år hvis det blir en total harmonisering.

Det som er viktig for oss, er at vi skal sikre et sterkt forbrukervern for forbrukere i Norge. Det er viktig for regjeringen. Vi er opptatt av at norske forbrukerrettigheter – for vi har veldig gode rettigheter – ikke skal bli svekket gjennom de nye reglene som kommisjonen foreslår. I regjeringsplattformen har vi sagt at norske interesser skal ivaretas ved å medvirke tidlig i prosesser og i politikkutformingen i EU. Disse to viktige prinsippene har vi ivaretatt gjennom vår oppfølging i denne saken.

Allerede i vår, ved deltagelse på årets Consumer Summit i Brussel, fikk jeg muligheten til å understreke at vi forventer et høyt nivå på forbrukervernet i de forslagene som vil komme. Før sommeren deltok departementet i ekspertgrupper kommisjonen satte ned for å diskutere mulige regler på området. Nylig hadde min statssekretær et møte med representanter fra næringslivet og forbrukersiden for å få deres innspill. Dette var viktig for å kunne utmeisle en posisjon som tar hensyn til norske interesser.

Tilbakemeldingene fra dem var for det første at det er bra med regler for digitale tjenester, og behovet er særlig stort for å verne barn og unge på dette området. For det andre er det lite behov for totaleharmoniserte forbrukerrettigheter ved kjøp av fysiske varer. Forskjellige reklamasjonsregler bidrar neppe til at norske nettbutikker kvier seg for å selge over landegrensene. Det er andre forhold som gjør det vanskelig for norske nettbutikker å konkurrere med utenlandske aktører, og da særlig transportkostnader og momsregler. For det tredje var de klare på at det er viktig å opprettholde et sterkt norsk forbrukervern.

Disse innspillene tar vi i regjeringen med oss i det videre arbeidet når vi nå skal lage en norsk posisjon på det området. Vi tar også sikte på å lage en felles uttalelse om temaet med de andre EFTA-landene. En EFTA-uttalelse vet vi blir lagt merke til i EU og er derfor et viktig virkemiddel i arbeidet med å få gjennomslag for vår posisjon.

Jeg håper vi får ferdig vårt felles innspill fra EFTA-landene, eventuelt en norsk posisjon, i løpet av oktober. Så blir det i etterkant spennende å se hva kommisjonen legger på bordet mot slutten av året. Jeg kan i alle fall love dere at dette er en sak vi skal følge tett, og at vi benytter alle de kanalene som er tilgjengelige for å fremme norsk posisjon på dette området, og spesielt at vi ivaretar norske forbrukeres rettigheter.

Svein Roald Hansen (A): Takk for orienteringen.

Norske posisjoner er det jo i utgangspunktet ikke vanskelig å gi tilslutning til, men det blir generelt å ivareta våre.

Jeg har et spørsmål: Statsråden sa at det var nedsatt en ekspertkomité. Har Norge medlem i den ekspertkomiteen? Det er det ene.

Det andre går på «technicalities». I de rettsaktene vi skal nikke til etterpå når det gjelder utprøving av legemidler på mennesker, står det spesielt at denne skal implementeres etter Grunnloven § 26 på grunn av budsjettkonsekvenser. Men på de to som krever lovendring fra statsråd Hornes departement, står det ingenting om at dette implementeres med forbehold om Stortingets tilslutning. Det står det ikke på noen av de andre heller, så det er litt forvirrende. Tar man det forbeholdet, siden det skal en lovendring til på høsten, eller gjør man det ikke? Og hvorfor gjør man det på de andre, hvor det har budsjettkonsekvenser? Det er det veldig mye av det vi nikker til her som har, uten at det eksplisitt opplyses i skjemaene. Det er mulig at man må gå gjennom manualen for disse papirene – at det er så enkelt.

Fung. leder: Jeg har også Tybring-Gjedde på listen, men statsråden kan svare enkeltvis siden det er såpass få.

Statsråd Solveig Horne: Når det gjelder svar til det første og svar på om det er en ekspertgruppe, har Norge et medlem fullt ut i den ekspertgruppen.

Når det gjelder det andre representanten tar opp, er det en utfordring. Regjeringen bestemte vel i fjor at man ønsket å gå inn på den tvisteløsningsordningen og få en større mulighet for forbrukeren til å klage. Det varslet vi også i budsjettet, det lå inne penger i budsjettet for inneværende år, så det ble varslet Stortinget. Det som var utfordringen, var at det ble en forsinkelse med både Liechtenstein og Island i hvordan de skulle implementere, for EFTA-landene må være enige når vi skal gå videre. Det varslet vi vel Stortinget om i revidert, at det der ble forsinkelser, og vi håpet at den saken skulle bli fremmet for Stortinget i løpet av høsten. Problemstillingen som har kommet opp nå, er oversettelsen til islandsk – det ble en liten forsinkelse til som går på klageportalen. Men vi har allerede satt i gang, så norske forbrukere har fått bedre muligheter til å klage, og vi vil følge opp utviklingen i saken og informere Stortinget fortløpende.

Statsråd Vidar Helgesen: Jeg kan kanskje tilføye at det selvsagt er slik at når det gjelder saker med budsjettkonsekvenser, saker som fører til lovendringer og ellers saker av større viktighet, tar vi forbehold om Stortingets samtykke – i den grad det ikke står i papirene, vil vi likevel påse at det blir gjort.

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Takk for orienteringen. Jeg har to spørsmål.

Jeg vil litt inn på det som ble sagt på slutten her, for man vedtar mange positive ting i EU som virker veldig relevant og bra for forbrukeren, men det har en annen side, nemlig at man får økt byråkrati. Hele tiden øker byråkratiet fordi man hele tiden skal drive med forbrukerbeskyttelse eller andre ting. Jeg vil bare vite hvor mye byråkratiet øker i EU som en konsekvens av dette, og hvor mye byråkratiet øker i Norge. Det ble sagt at vi hadde en representant i denne ekspertkomiteen.

Det var et spørsmål, og så er det et spørsmål når det gjelder at man snakker om klageadgang og unge som kjøper litt uansvarlig på nett osv.

Det høres veldig fint ut at de får muligheten til å klage, men jeg kjenner veldig få unge mennesker som ville begynne med den prosessen når de skal gjennom et EU-regelverk, for å klage på noe de har kjøpt til 300–400 kr osv. Det blir en veldig teoretisk øvelse, man har en rett som egentlig veldig få vil komme til å benytte seg av. Det er i alle fall den erfaringen jeg har gjort meg. Hva er poenget hvis ingen bruker den, bortsett fra at den ligger der?

Statsråd Solveig Horne: Jeg kan ikke svare på hvor mye byråkratiet har økt i EU, men jeg kan svare for Norge. Vi har latt Forbrukerrådets kontor i Tromsø få muligheten til å ansette flere folk med tanke på klageordningen hvor det blir en ekstra klageanledning for norske forbrukere. Mesteparten av klagene i dag går digitalt, via Internett, og en kan kalle det for byråkrati, men flere ansatte i Forbrukerrådet har vært noe vi mener er viktig for å styrke forbrukernes klagemuligheter.

Når det gjelder det andre spørsmålet, ser vi at verden er blitt slik at folk handler over nett, og landegrensene er mye mer usynlige enn de var før. Jeg har inntrykk av at norske forbrukere har blitt flinkere til å klage. Nå husker jeg ikke helt tallene på det, men at de skal ha muligheten til å klage er med på å styrke forbrukervernet.

Fung. leder: Da er det ikke flere spørsmål til Hornes redegjørelse.

Sak nr. 2

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 25. september 2015. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 16. september d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

Fung. leder: Er det noen merknader til disse – det er en omfattende liste? Det kan jeg ikke se, da anses utvalget for konsultert.

Sak nr. 3

EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

• Migrasjonssituasjonen i Europa
• Nye EØS-midler og markedsadgang for fisk
• Møter med Kommisjonen 22. september - noen inntrykk/refleksjoner
• Oppdatering om utviklingen av EUs klima- og energipolitikk, herunder arbeidet med felles oppfyllelse av klimamål med EU
• Finanstilsynene
  Kort redegjørelse om status for arbeidet

Statsråd Vidar Helgesen: Jeg må først si noen ord om migrasjonssituasjonen i Europa. Ikke siden annen verdenskrig har det vært så mange mennesker på flukt som det er i dag. Europa opplever den største tilstrømningen av flyktninger og migranter på svært lenge. Det er en krevende situasjon, den berører oss alle, både som medmennesker og som beslutningstakere.

Som kjent har det de siste månedene pågått en intens diskusjon i EU om hvordan man i fellesskap kan møte denne krisen. Man står uten tvil overfor meget omfattende og langvarige utfordringer. Mottakskapasiteten i en rekke europeiske land er også under kraftig press.

EU-kommisjonen la i mai frem forslag til en omfattende migrasjonspakke. Denne pakken ble forsterket da kommisjonen 9. september fremmet en rekke tilleggsforslag. Viktige tiltak her er:

• en ad hoc-ordning for å relokalisere totalt 160 000 flyktninger fra første ankomstland som er særlig belastet
• en permanent relokaliseringsordning for å håndtere migrasjons- og flyktningkriser i fremtiden
• en styrking av det ytre grensekontrollsamarbeidet og Frontex
• en mer effektiv returpolitikk
• en gjennomgang og mulig revisjon av Dublin-regelverket
• å fremme forslag til en felles flyktning- og asylpolitikk tidlig i 2016

I pakken varsles også en styrking av tiltak utenfor Europa, inkludert et eget fond, et såkalt Trust Fund, for Afrika på 1,8 mrd. euro.

Elementene i pakken diskuteres nå i EU, senest på det ekstraordinære justis- og innenriksministermøtet i går og på et ekstraordinært toppmøte i dag. Norge deltar i diskusjonene innenfor de samarbeidsrammer vi har med EU. Justisministeren deltok på møtet i rådet i går.

Det er stor grad av enighet om en rekke av disse tiltakene i EU. For å kunne registrere og avklare identitet ved ankomst i de mest belastede landene vil de andre Schengen-landene bistå for å sikre tilfredsstillende kapasitet og kvalitet. Målsettingen er at de som ikke har beskyttelsesbehov, kan returneres kort tid etter registrering. Om lag halvparten av dem som ankommer Schengen-området, kommer fra land som gir relativt lav sannsynlighet for å bli gitt opphold. Det er derfor enighet om å etablere forsterkede sentre for registrering – såkalte «hot spots» – av migranter i Italia og Hellas.

Det vanskeligste har vært å bli enige om en ordning for å relokalisere flyktninger i EU for å avhjelpe første ankomstland som er særlig belastet. Det gjelder Italia og Hellas, mens Ungarn så langt ikke har anmodet om hjelp. EU-landene vedtok på justis- og innenriksministermøtet i går en ad hoc-ordning for å relokalisere 120 000 flyktninger. Norge har som intensjon å delta på frivillig basis i relokaliseringen av de 120 000. Vi vil komme nærmere tilbake til Stortinget på egnet måte i saken.

Man må sørge for at Schengen-regelverket og Dublin-regelverket fungerer. Mer ordnede forhold er nødvendig, med effektiv grensekontroll og registrering, samtidig som man ivaretar flyktningene på en god måte. Norge skal som andre europeiske land sikre at personer med beskyttelsesbehov får beskyttelse.

Det er også enighet om å styrke samarbeidet om den ytre grensekontrollen gjennom EU-byrået Frontex. For å sikre effektiv kontroll ved Schengens yttergrense og tilfredsstillende registrering må de mest belastede landene få hjelp av øvrige Schengen-land. Ankomstene er så store at systemene langt på vei har brutt sammen. En slik avlastning gjøres nå også gjennom den vedtatte relokaliseringen. Målet er å få bedre kontroll med situasjonen og mer ordnede forhold.

Samtidig må vi gjøre en innsats i nærområdene for å ta tak i årsakene til at mennesker ser seg nødt til å flykte til Europa. Norge bidrar på flere måter. Vi har økt den humanitære bistanden til Syria og nærområdene og gir 1,25 mrd. kr i 2015. Vi tilbyr å være vert for en giverlandskonferanse i samarbeid med FN, og det er nå klart at også Tyskland er villig til å være medarrangør. Vi vil også delta på toppmøtet mellom EU og Den afrikanske union på Malta 12. november, hvor sentrale spørsmål knyttet til migrasjonsutfordringene vil bli drøftet. Det arbeides parallelt med systemer for trygge oppholdssteder i nærområdene.

Migrasjonsrutene endrer seg fordi tidligere ruter blir blokkert, eller fordi migrantene kommer fra nye områder og opprinnelses- og transittland. Den vestlige middelhavsruten via Spania er for tiden relativt lite i bruk, den midtre via Italia har fortsatt en omfattende migrasjon, mens ruten gjennom Sørøst-Europa har økt kraftig de siste månedene. Den østre ruten har stort sett gått via Hellas, Makedonia og Serbia til Ungarn. Situasjonen på den serbisk-ungarske grensen har den siste uken ført til at man nå ser en ny rute gjennom Kroatia og til dels Slovenia. Behovene for støtte er store. Norge gir 30 mill. kr til opprustning av mottaksapparatet i Serbia før vinteren og 30 mill. kr i nødhjelp til Serbia og Makedonia. Antallet asylsøkere har økt enormt de siste ukene. Økt samarbeid med Tyrkia og andre tredjeland er også viktig, ikke minst for å forhindre menneskesmugling. EU legger opp til en høynivåkonferanse om Vest-Balkan og den østre middelhavsruten i oktober.

Middelhavsoperasjonene Triton og Poseidon skal fortsette. Norge har allerede meldt at operasjonstiden til «Siem Pilot» i Triton forlenges. Når det gjelder EUs sjømilitære operasjon, den såkalte EU NAVFOR MED, er den iverksatt for å bryte opp nettverkene som organiserer transport at migranter fra det afrikanske kontinentet til Europa. Foreløpig driver den overvåkning og analyse, men vil snart utvides til også å omfatte bording, inspeksjon og eventuell omdirigering av fartøy i internasjonalt farvann. EUs medlemsland er enige om at denne utvidelsen kan gjøres uten en resolusjon i Sikkerhetsrådet. Det er uklart om land utenfor EU vil inviteres inn i operasjonen. En eventuell invitasjon fra EU til Norge om å delta vil bli behandlet grundig på lik linje med andre forespørsler om bidrag til internasjonale operasjoner.

Statsministeren vil gi Stortinget en nærmere redegjørelse for flyktning- og migrasjonsutfordringene i Stortinget den 13. oktober.

La meg så gå til forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk. Disse forhandlingene ble avsluttet 17. juli i år og avtaler som dekker perioden 1. mai 2014 frem til 30. april 2021, ble parafert.

Enigheten innebærer at Norge skal bidra med et årlig beløp på 388 mill. euro, om lag 3,4 mrd. kr på grunnlag av kursen 17. juli. Beløpet er om lag 11 pst. høyere enn beløpet i perioden 2009–2014 og økningen tilsvarer om lag inflasjonen i EU i forrige programperiode.

Når det gjelder markedsadgang for fisk, er sammensetningen av kvotene mer i tråd med næringens behov og omfatter mer relevante fiskeslag. Vi har fått nye tollfrie kvoter på filet og bearbeidede produkter som frossen makrell og fersk sild. Dette gir rom for økt bearbeiding i Norge. Videre er nåværende kvote for krydder- og eddiksild økt med 50 pst. Likeledes gir en avtaleperiode på syv år større forutsigbarhet for fiskerinæringen.

EU-siden vil gjennomføre interne klareringsprosesser. Det kan forventes at avtalen undertegnes tidlig i 2016 når disse prosessene er avsluttet. Regjeringen har innledet arbeidet med en proposisjon til Stortinget om forhandlingene som vil bli lagt frem etter at avtalen er undertegnet. For regjeringen er det viktig at EØS-midlene brukes på en måte som møter konkrete sosiale og økonomiske utfordringer i det enkelte mottakerland, styrker Norges bilaterale forbindelser med landene samtidig som de fremmer våre europapolitiske prioriteringer.

EØS-midlene i neste periode er i henhold til avtalene inndelt i fem hovedsektorer:

• innovasjon, forskning, utdanning og konkurransekraft
• sosial inkludering, ungdomssysselsetting og fattigdomsbekjempelse
• miljø, energi, klima og lavkarbonøkonomi
• kultur, sivilt samfunn, godt styresett, fundamentale rettigheter og friheter
• justis- og innenrikssaker

Dette er brede områder som skal spesifiseres nærmere i egne programbeskrivelser og i avtalene med de enkelte mottakerlandene. Fra regjeringens side vil vi særlig styrke satsingen på tre av de fem hovedsektorene: for det første innovasjon, forskning og utdanning, for det andre miljø, energi og klima og ikke minst for det tredje justis- og innenrikssaker, som også dekker asyl- og migrasjonsfeltet. Det vil være en norsk prioritet å fortsette å øke støtten i Hellas, samt å tilby asyl- og migrasjonsprogram i andre mottakerland. Dette vil avklares i MoU-forhandlinger med de enkelte mottakerlandene.

Gjennom midlene vil vi også fortsatt fokusere på minoriteter og styrke deres posisjon i politikk og samfunnsliv og deres rettigheter. Dette gjelder ikke minst rombefolkningen. Vi vil fortsette innsatsen for å styrke sivilt samfunn i mottakerlandene. Derfor viderefører vi ordningen med at 10 pst. av EØS-ordningen øremerkes støtte til sivilt samfunn. Jeg hadde i går også anledning til å drøfte disse spørsmålene med EUs justiskommissær og kommissær for fundamentale rettigheter, Jourová, nettopp spørsmålet om justissamarbeid og om innsats for demokratiske institusjoner og prosesser og rettigheter ikke minst for minoriteter.

I tillegg til disse fem hovedsektorene vil det også bli opprettet et fond for regionalt samarbeid på 100 mill. euro. Dette fondet er todelt:

Den ene delen, på 65,5 mill. euro, skal gå til tiltak for å bekjempe ungdomsledighet. Vi vil bl.a. se på mulighetene for å bidra til økt mobilitet blant ungdom i kombinasjonen studier, arbeid og lærlingordninger. I går møtte jeg også EUs arbeidskommissær, Thyssen, og diskuterte spørsmålet om en styrket innsats for mobilitet i det europeiske arbeidsmarkedet særlig med sikte på ungdom. Vi diskuterte også innsats mot arbeidslivskriminalitet og muligheten for å anvende EØS-midler for den type innsats fremover.

Den andre delen av fondet for regionalt samarbeid, på 34,5 mill. euro, skal gå til regionalt samarbeid innenfor de fem hovedsektorene for øvrig. Her kan vi gi støtte både til eksisterende samarbeidsstrukturer og til nye initiativer. Dette er midler som også kan anvendes i EUs naboskap så lenge minst to EØS-mottakerland også er med i samarbeidet. I går diskuterte jeg med EUs naboskapskommissær, Hahn, mulighetene for innsats på dette feltet. Disse diskusjonene med kommissærene er viktige for å sikre at anvendelsen av våre midler ikke dupliserer, men har en merverdi i forhold til EUs innsats.

La meg også gi en oppdatering om utviklingen av EUs klima- og energipolitikk. Et hovedmål for Norge og EU denne høsten er å få på plass en ambisiøs global klimaavtale på klimatoppmøtet i Paris. Vi har felles interesser i klimapolitikken, mange felles virkemidler og samarbeider tett i klimaforhandlingene.

I tråd med klimameldingen er det innledet en dialog med EU om felles gjennomføring av klimamålene. Felles gjennomføring vil legge grunnlaget for en mer effektiv klimapolitikk og styrke samarbeidet for en global klimaavtale.

Vårt ønske om samarbeid har fra første stund blitt positivt mottatt i EU og ble også bekreftet i konklusjonene fra EUs miljørådsmøte sist fredag. Vi er i dialog med kommisjonen med sikte på å ha klar en avtale om to–tre år når EU har ferdig sitt nye regelverk om å nå målet om minst 40 pst. utslippsreduksjon i 2030 i forhold til 1990.

En viktig oppgave for oss nå er aktiv medvirkning i utformingen av EUs gjennomføringsregelverk, bl.a. innstramming av kvotehandelssystemet, regler for ikke-kvotepliktig sektor samt klimaregler for arealforvaltning og skogbruk. Gjennom EØS deltar vi allerede i EUs kvotehandelssystem. Det nye samarbeidet i ikke-kvotepliktig sektor bør skje på samme grunnlag som for EU-landene.

Norge styrker EUs klimaarbeid globalt bl.a. gjennom vår omfattende internasjonale skogsatsing og tilskuddet til Det grønne klimafondet. Vi bidrar også direkte til at EU når sine klima- og energipolitiske mål som en av de største leverandørene av gass og fornybar energi til EU. Gjennom EØS-midlene gir vi betydelige bidrag til viktige tiltak innenfor klima, energi, miljø og grønn industriutvikling i mottakerlandene.

I juli la kommisjonen frem en såkalt sommerpakke med nye initiativ på klima- og energifeltet. Forslagene til reform av kvotehandelssystemet skal bidra til at kvotepliktig sektor reduserer utslippene med 43 pst. i 2030 sammenlignet med 2005. Den årlige reduksjonsraten i kvotetaket økes, og reglene for gratis tildeling av kvoter blir mer målrettet og langt kortere. I et høringsinnspill i vår ga vi klar støtte til videre innstramming, og vi ser nå nærmere på forslaget for ytterligere kommentarer fra norsk side.

Energisystemet i EU er i omfattende endring, og kommisjonen har lagt frem en rekke forslag til forbedring av energimarkedet. Vi ser at sentralisert kraftproduksjon med passive forbrukere gradvis erstattes av mer desentraliserte løsninger og konsumenter som aktive markedsaktører. Samtidig øker grenseoverskridende handel med kraft. EU trenger derfor en ny markedsdesign for et felles kraftmarked i hele EU som bidrar til klare prissignaler og tiltrekker seg investeringer til videre utbygging av spesielt fornybar energi.

Endringer i det indre energimarkedet berører naturligvis også Norge. I våre innspill til EU har vi understreket betydningen av velfungerende og effektive energimarkeder. Initiativene som nå er kommet, vil bli vurdert meget nøye. Olje- og energidepartementet har lagt ut meldingen om ny markedsdesign på høring, og norske kommentarer vil bli overlevert kommisjonen senere i høst.

Olje- og energiministeren deltar for øvrig i EUs uformelle energiministermøte i Luxembourg i dag og møter i den anledning også kommisjonen visepresident for energiunionen, Maros Sefcovic. Utformingen av energiunionen er viktig for Norge, og vi legger stor vekt på å synliggjøre våre interesser. Sefcovic vil senere i høst legge frem sin første årlige rapport om status for energiunionen.

Luxembourg har gjort utformingen av et nytt styringssystem for energi- og klimapolitikken til en hovedsak under sitt formannskap. Systemet skal bidra til nødvendig samordning slik at 2030-målene på EU-nivå nås uten at medlemslandene pålegges nasjonale mål. Det er til dels meget ulike oppfatninger om hvordan dette skal skje. Systemet vil også berøre Norge bl.a. gjennom rapporteringsrutiner i rettsakter innlemmet i EØS-avtalen. Vi har en overordnet interesse av at EU lykkes i å nå sine 2030-mål og vil fortløpende utnytte de mulighetene vi har til å spille inn synspunkter i den diskusjonen som nå er innledet i EU om hvordan dette styringsverktøyet skal utformes og fungere.

Som ledd i oppfølgingen av fjorårets strategi for økt energisikkerhet, styrker EU også nå sitt såkalte energidiplomati. EUs ministre signaliserer her igjen ønsket om å videreutvikle partnerskap med nøkkelland som Norge.

Til sist skal jeg berøre en gjenganger, nemlig finanstilsynene. Som Stortinget er kjent med ble finansministrene i EØS/EFTA-statene og EU i fjor enige om prinsippene for vår deltakelse i EUs finanstilsyn på bank-, forsikrings- og verdipapirområdet: EBA for bank, EIOPA for forsikring og pensjon, ESMA for verdipapir samt ESRB som er makrotilsynet.

Regjeringen prioriterer denne saken høyt. Vi er nå i sluttfasen av arbeidet med å komme til enighet med kommisjonen om de juridiske tekstene som bygger på prinsippene i den politiske enigheten. Innenfor rammen av den politiske enigheten har det vist seg mer tidkrevende enn først antatt å få på plass de konkrete tilpasningene til EUs regelverk som er nødvendige før de kan innlemmes i EØS-avtalen. En rekke kompliserte tekniske spørsmål måtte avklares. Det synes nå realistisk å få uformell enighet med kommisjonen i løpet av høsten om EØS-komitébeslutningene som skal inngå i pakke 1 – det er de fire hovedrettsaktene om opprettelse av EUs finanstilsyn i tillegg til noen sentrale tilknyttede rettsakter. Samtykkeproposisjon vil fremmes for Stortinget før vedtak i EØS-komiteen. Vårt mål er å sende samtykkeproposisjon for denne pakken til Stortinget innen utløpet av høstsesjonen, slik at Stortinget kan behandle saken så tidlig som mulig i vårsesjonen. Pakken vil omfatte de rettsaktene som krever ¾ flertall for Stortingets samtykke, jf. Grunnloven § 115.

Det er videre en klar målsetting at lovproposisjonene for rettsaktene som inngår i pakke 1, skal fremlegges for Stortinget i løpet av vårsesjonen, slik at de nødvendige lovendringer skal kunne tre i kraft senest 1. juli 2016. Vi vil arbeide parallelt med å få innlemmet det resterende regelverket om finansielle tjenester utover i 2016.

Alle berørte parter, inkludert vår finansnæring, har interesse av at det formelle kommer på plass så raskt som mulig. Jeg kan forsikre om at det arbeides intenst for å få dette til. Senest i forgårs i Brussel hadde jeg møte med kommissær Hill, kommissær for finansielle tjenester, og vi var enige om at det er i vår felles interesse å få brakt dette til konklusjon så fort som mulig.

Fung. leder: Takk skal du ha.

Da starter vi med Helga Pedersen – vær så god.

Helga Pedersen (A): Takk for det, og takk for redegjørelsen.

Mitt spørsmål handler om flyktningsituasjonen. Jeg merket meg at justisministeren i går sa at Norge vil følge opp det vedtaket som er fattet i EU og er beredt til å ta imot flere asylsøkere. Jeg lurte på om europaministeren kunne være litt mer konkret om hvordan man ser for seg å følge opp dette og når Stortinget vil få seg forelagt en sak om det?

EU legger til grunn en fordeling som tar utgangspunkt i ulike kriterier knyttet til innbyggertall, BNP, arbeidsledighet osv. Er det gjort en beregning av hvordan det slår ut for de ulike medlemsstatene, og hva er nå situasjonen når det gjelder hvordan det enkelte EU-land er forpliktet av det man nå har vedtatt? Vil det være en obligatorisk fordeling av asylsøkere, eller vil det basere seg på frivillighet fra det enkelte land? Jeg lurer også på om man har sett på hvordan en sånn utregning ville slå ut for Norge – har regjeringen et tall som den vil legge til grunn for det videre arbeidet?

Statsråd Vidar Helgesen: Det er slik at vedtaket som ble fattet i går, er et bindende vedtak. Det var en del spenning knyttet til om det ville bli frivillig. Det ville nok blitt frivillig dersom alle landene hadde vært villig til å bidra, men til syvende og sist var det ikke det, og da ble det bruk av flertallsvedtak.

For Norge er dette vedtaket ikke bindende, og det har med at det er et ad hoc-vedtak. Diskusjonen om en permanent relokaliseringsmekanisme ville stilt seg annerledes for Norge. Det vil innebære en endring av Dublin-regelverket og vil derfor bli bindende for Norge. Diskusjonen nå gjelder altså et ad hoc-vedtak for disse 120 000 flyktningene. Det er derfor vi sier at vi kommer til å delta på frivillig basis. Det finnes ingen annen basis for å delta for Norges del.

Diskusjonene har vært meget kompliserte, ikke bare mellom dem som ønsket en slik mekanisme og dem som ikke ønsket den, men også blant dem som ønsket den om hvordan man skal håndtere tallstørrelsene. Så vi må nå se nærmere på enigheten som er oppnådd om fordelingsnøkkelen. Vi har ikke noe klart tall på hva dette vil bety for Norge, og det er mange kriterier inne i denne fordelingsnøkkelen, men vi er altså villig til å delta, og vi vil komme tilbake til Stortinget om det. Ettersom dette er en hastesak, er det klart en prioritet å komme tilbake til Stortinget så snart som mulig når det er avklart hva dette betyr for Norge.

Fung. leder: Flere har tegnet seg. Foreløpig tror jeg vi lar statsråden svare etter hvert innlegg.

Elin Rodum Agdestein (H): Takk for en god orientering fra statsråd Helgesen.

Når Norge nå skal delta på frivillig basis i relokalisering av 120 000 flyktninger – hvilken betydning har det for det videre arbeidet at man ikke oppnådde politisk konsensus i EU mellom alle landene, og at fire land stemte mot og et avsto?

Så til et spørsmål om det som går på byrdefordelingen. Det er antydet at det kan bli etablert et sentralt EU-byrå som får i oppgave å fordele disse flyktningene. Vil Norge i så fall kunne bli forpliktet av dette byråets fordeling av flyktninger, eller skal Norge ha en særskilt avtale ved siden av?

Jeg vil benytte anledningen til å gratulere statsråden med vel utførte forhandlinger, slik at avtalen med EU om EØS-midlene kom på plass. Jeg har et spørsmål om koblingen mellom anvendelse av EØS-midlene og flyktningproblematikken. Nå er det, som det blir sagt, åpnet for at EØS-midlene kan benyttes til å håndtere flyktning- og migrasjonssituasjonen i de landene vi snakker om. Når det gjelder Hellas, har vel den ordningen vært på plass en tid allerede. Det har vært en mulighet til å bruke EØS-midler til flyktningformål. Spørsmålet er da hvorvidt og i hvor stor grad disse midlene faktisk er blitt benyttet til dette formålet? Og ser man nå etter nyvalget i Hellas for seg å ta kontakt med Hellas for å bringe dette på det rene?

Statsråd Vidar Helgesen: Takk for spørsmålet, som berører veldig viktige tema. Det første dreide seg om betydningen av at man gikk til et flertallsvedtak, og at fire land var i mindretall. Det er klart det er betydelige spenninger i EU i dette spørsmålet. Det er også slik at et av landene har sagt at de ikke kommer til å bøye seg for dette vedtaket, og det vil i så fall kunne få vidtrekkende konsekvenser, men det er for tidlig å si hvilke.

Vi må også notere at det er uenighet ikke bare i EU, men det er også uenighet blant land som tidligere har stått sammen, ikke minst Visegradgruppen. Det er også en ganske ny utvikling. Polen ble med på flertallssiden, og det er interessant. Det er et stort land, og det er et land som tradisjonelt legger stor vekt på enighet i Visegradgruppen.

Når det gjelder spørsmålet om et EU-byrå, vil diskusjonen videre om en permanent relokaliseringsmekanisme vise hva man vil utforme av institusjoner for å håndtere en slik mekanisme. Det må vi avvente, men blir det et byrå som er koblet til Dublin, er det ikke urealistisk å anta at Norge vil få en ny byråsak på sitt bord.

Så når det gjelder spørsmålet om EØS-midler: Vi anvender, som det helt riktig ble sagt av representanten, EØS-midler for migrasjonsformål i Hellas i inneværende periode. Det er, om jeg ikke tar feil, ca. en tredjedel av EØS-midlene til Hellas. En utfordring har vært ikke bare på migrasjonsområdet og ikke bare i inneværende periode, men også i tidligere perioder, at utnyttelsesgraden til greske myndigheter er lav. Det gjelder nå, til tross for de store behovene man har i Hellas, på migrasjonsområdet og andre områder. Så er det fortsatt slik at den politiske og administrative kapasiteten til å få midlene anvendt er for svak, og derfor er det uutnyttede midler.

Vi deler også på migrasjonsområdet i dag. Vi har foreslått overfor greske myndigheter en ytterligere omdisponering av 5 mill. euro til migrasjonsformål med den tanke at de kunne anvendes av frivillige organisasjoner og andre som faktisk vil være i stand til å anvende midlene til flyktningformål. Men den omdisponeringen krever klarsignal også fra greske myndigheter. Vi rettet henvendelsen like før det ble utskrevet nyvalg i Hellas. Det er ikke kommet noen avklaring. Vi håper selvsagt å få det så raskt som mulig, men også uavhengig av nyvalgsprosessen har greske myndigheter store utfordringer med å få fremdrift i slike spørsmål.

Når det gjelder nye land, er det klart at det er en betydelig overlapp mellom land som mottar EØS-midler, og land som har svak erfaring med å motta flyktninger og asylsøkere, som har store behov, og som med relokaliseringsmekanismen vil få store behov for å bygge opp kapasitet til asyl- og flyktningmottak og bygge opp en asyladministrasjon. Dette er bakgrunnen for at vi har sagt at i kommende programperiode er vi villig til – utover Hellas – å tilby at EØS-midler skal brukes til disse formålene. Dette er ikke noe om vil løse den akutte situasjonen, fordi midler for neste periode vil realistisk sett ikke bli utbetalt før tidligst i slutten av neste år, antakelig året etter. Men vi arbeider med den formodning at Europa her står overfor en langsiktig utfordring, og at det å bygge systemer på lang sikt vil være viktig, i tillegg til å håndtere det akutte.

Liv Signe Navarsete (Sp): Takk for orienteringa.

Eg har fleire spørsmål. Først registrerer eg at EU stort sett har fått gjennomslag for sine krav knytte til EØS-kontingenten og for å få eit fond knytt til ungdomsarbeidsløyse som eg skjønar ein avviste i utgangspunktet, men som no har kome.

Så til regional utvikling, som me i Senterpartiet er veldig for. Det er berre så synd at me eigentleg har kutta tilsvarande i Noreg. Me meiner definitivt at desse midlane burde ha vore brukte til dei store utfordringane i vår tid, til flyktningspørsmål, migrasjon og til asylsøkjarar i staden for til diffuse prosjekt som nok kan ha ein effekt, men som er veldig spreidde og veldig prega av administrasjon. Eg har i den seinare tida snakka med fleire som har prøvd å kome i inngrep med og samhandle om desse delane, men som rett og slett har gitt opp fordi det enkelte landet sit med veldig mykje administrasjon og kontroll. Sjølvsagt er det nødvendig med kontroll, men når det vert så mykje som det er fortalt meg, om kor mykje av midlane som går til den biten, må eg få lov til å stille spørsmål om statsråden har oversikt over det. Kor stor del av EØS-midlane går til kontroll, administrasjon og byråkrati? Eg går ut frå at ein har oversikt over det, for ein har jo hatt desse midlane no ei tid.

Alle som er her, er bekymra for flyktningsituasjonen. Eg håpar at regjeringa vil satse ytterlegare midlar for å bidra både til å ta imot fleire flyktningar og til å hjelpe dei der dei er. Når me kan bruke så mange milliardar til EØS-midlar, kan Noreg også bruke atskilleg meir av våre felles midlar til å bidra. Me treng ikkje vente på eit EU-byrå. Noreg kan gjere vedtak på eigen kjøl. Me kan auke talet på flyktningar dersom me vil. Me treng ikkje vente på EU i den samanhengen. Det er behov for at Noreg gjer meir. Eg vil gjerne høyre statsråden sine tankar om det. Må Noreg vente på ei fordeling frå EU, eller kan ikkje Noreg og regjeringa rett og slett ta initiativ til å gjere vedtak på eigen kjøl?

Så til ei sak som ikkje vart nemnd frå statsråden, og det er artikkel 19-forhandlingane. I dokumenta me har fått før møtet, var det også opplysningar om at det skal ha vore avtalt eit møte 23. september. Det hadde vore greitt å få høyre litt meir om det. Eit konkret spørsmål er om regjeringa vil forankre mandatet i Stortinget før dei forhandlingane når ein kjem så langt at EU har kome med eit krav. Det er vel det ein har venta på til no, at EU skal bli einig om sitt krav til desse forhandlingane.

Til slutt om EU sitt energitilsyn: Det var heller ikkje nemnt, men det stod litt om det i dokumenta til møtet. Korleis ser statsråden på den endringa som no skjer i EU, der ein styrkjer mandatet til energitilsynet utover det som ein har hatt kjennskap til tidlegare? Kva implikasjonar vil det få for Noreg si eventuelle tilknyting til EU sitt energitilsyn?

Statsråd Vidar Helgesen: Takk for en rekke viktige spørsmålet.

Først når det gjelder EØS-midlene, legger vi stor vekt på i kommende periode at – for å stjele et kjent uttrykk – vi vil bruke de store pengene på de store spørsmålene, og det er derfor vi bl.a. har skjerpet inn og redusert antall prioriterte sektorer fra ti til fem. Så vil vi ha hovedprioriteringer, som jeg refererte til, som utgangspunkt for forhandlingene med mottakerlandene. Men det er jo slik at disse midlene skal det forhandles om, og det er slik at et poeng med disse midlene er å styrke forvaltning også i samarbeidslandene, slik at det ikke er rene norske midler. Det er med unntak for disse regionalmidlene som vil ligge under administrasjon fra norsk side i hovedsak.

Når det gjelder spørsmålet om kontroll og administrasjon, ligger administrasjonsprosenten av disse midlene på mellom 7 og 9 pst.

Til spørsmålet om flyktningsituasjonen: Ja, Norge kan øke innsatsen selv, og Syria-forliket er for så vidt et uttrykk for at man på norsk side bestemte seg for å øke innsatsen når det gjaldt kvoteflyktninger. Så bestemte vi at det var en innsats som vi meldte inn til EUs frivillige gjenbosettingsinitiativ, og det er et eksempel på den prioriteten Norge legger på kvoteflyktninger. Det er det ikke mange som gjør.

Så er vi av den oppfatning at den utfordringen som Norge står overfor, også er en del av en europeisk utfordring, og at det er umulig å løse dette uten gjennom et felles europeisk løft. Det er derfor vi legger stor vekt på samordning og å delta i både diskusjonene, utformingen av modeller og i gjennomføringen av felles beslutninger.

For det tredje artikkel 19-forhandlingene: Det er riktig at andre forhandlingsrunde finner sted i dag. Vi forventer nå – i motsetning til første forhandlingsrunde – at EU faktisk legger sine krav på bordet. Det vil danne grunnlaget for en videre vurdering fra vår side om norske forhandlingsmandat og prosessen videre, og vi vil holde Stortinget orientert i prosessen.

Når det så gjelder energibyrået ACER, er det viktig at man ser for seg, som en del av arbeidet med energiunionen, at dette byråets rolle skal styrkes. Det gjør det desto viktigere for Norges del at vi får full deltakelse uten stemmerett. Det er det målet vi arbeider mot. Det er en fortsatt krevende forhandlingsprosess.

Karin Andersen (SV): Først har jeg lyst til å si at SV har også i Stortinget ønsket at Norge skulle ta et initiativ til felles løsninger på europeisk nivå. Vi så allerede i fjor høst et behov for å gå inn og reforhandle Dublin-avtalen, for det var veldig lett å se at dette ville bryte sammen fordi land slutter bl.a. å registrere når tilstrømmingen blir stor og reglene er som de er. Så vi er veldig glad for at det nå skjer noe på dette området, og vi ser at det er behov for både økt innsats på europeisk nivå og bedre samarbeid der, men også at Norge sjølsagt bør ta en større andel og ta sin andel av asylsøkerne i Europa.

Det jeg har et spørsmål om, er i hvilken grad denne prosessen som foregår i EU, er koblet opp mot FN og UNHCR og det arbeidet som gjøres der med behovet for å plassere kvoteflyktninger. Det er klart at dette henger sammen, men det er to ulike mekanismer og to ulike regelverk og beslutningssystemer. Det er viktig fordi disse EU-landene – alle, så vidt jeg vet – har anerkjent og ratifisert FN-konvensjonen om flyktninger. Det leder da til denne delen av det man jobber med nå, som handler om grensekontroll og om de tiltakene man skal sette i gang nå for å redusere tilstrømmingen. Det ene som jeg ser med bekymring på, er det som skjer når man via ekstreme tiltak, sånn som bygging av murer, i realiteten kan hindre mennesker fra å søke asyl, hvilket de har rett til etter flyktningkonvensjonen. Hva har Norge sagt om dette? Er FN, UNHCR koblet inn i arbeidet med disse ulike tiltakene i ulike land, slik at man ikke etablerer tiltak som kan hindre en grunnleggende menneskerettighet. Statsråden sa at ruter er blokkert – her flytter man seg fordi ruter blir blokkert.

Det kan ha sammenheng med at denne grensekontrollen blir ekstrem og hindrer mennesker i å søke asyl, men det handler også om at noen land ikke ønsker at flyktningene skal registrere seg i landet fordi de da får ansvar, selvfølgelig, så dette kan være to ulike ting. Men for å si det sånn: Jeg vil minne om noe jeg har sagt her en gang før, nemlig at vi har vel de fleste av oss sett disse videofilmene fra de spanske enklavene i Marokko der asylsøkere faktisk blir slått bevisstløse og dratt over grensen igjen for å hindre dem i å kunne søke asyl. De strømningene vi ser nå, er ganske mørkebrune mange steder, og det gjør at frykten for at det her nå etableres regimer og mekanismer, hindrer folk som faktisk er krigsflyktninger, i å søke asyl og komme seg i trygghet.

Spørsmålet er, når man nå jobber med felles ordninger, om man da også ser på det som FNs høykommissær har bedt om i ganske lang tid, nemlig at man etablerer ordninger der man kan søke asyl uten å komme til et land, for på en måte å hindre menneskesmugling og disse livsfarlige rutene via mekanismer som gjør at flyktningene faktisk kan søke fra et annet sted. Det gjør meg litt urolig når man nå snakker om f.eks. bording av båter som det er flyktninger i. Det høres ut som man da setter inn ganske alvorlige og farefulle tiltak mot ruter der veldig sårbare mennesker er, altså at man risikerer å ramme dem som selv er rammet av menneskesmuglere eller annen type kriminalitet.

Så har jeg et spørsmål til sjølve dokumentet. Det er mulig det er en feil her, men det er litt knyttet til det jeg sa om flyktningkonvensjonen, for det står på side 7 i dette notatet at Danmark har opplyst at landet vil ta imot 1 000 asylsøkere. Er det da å forstå at det er ut fra denne kvoten man nå forsøker å forhandle, om relokalisering? For det kan jo ikke være sånn at Danmark på forhånd bestemmer hvor mange flyktninger som skal få asyl i et land, når de i realiteten har sluttet seg til og ratifisert FN-konvensjonen.

Så til slutt EØS-midlene: Er det noen oversikt nå over konkret fordeling i prosent av disse midlene? Og vil det også nå bli gitt en redegjørelse av hvordan disse pengene vi har bevilget til minoriteter, f.eks. romfolk, er anvendt, og hvordan myndighetene i mottakerlandene har politikk som helhet på det, sånn at de ikke med den ene hånden gjør det motsatte av det vi bidrar til med den andre hånden, for å si det sånn? Takk.

Statsråd Vidar Helgesen: Takk for en rekke viktige spørsmål.

La meg først si at det er tett dialog mellom EU og høykommissæren for flyktninger i denne prosessen. Når det gjelder muligheten for at EU-landene skal ta flere kvoteflyktninger, så er jo det en av FNs prioriteringer, men den nåværende situasjonen dreier seg primært for EU-landene om å håndtere asylsituasjonen. Men et av forslagene som diskuteres rundt sikre oppholdssteder i nærområdene, har bl.a. den motivasjonen at det vil muliggjøre et uttak av kvoteflyktninger før folk legger ut på reise. Men dette er ett element i en bredere diskusjon. Norsk posisjon er at kvoteflyktninger, som er de mest sårbare, bør prioriteres, men det er ikke mange land som har en like klar prioritering av kvoteflyktninger som det vi har fra norsk side.

Når det gjelder situasjonen rundt Schengens yttergrense, er det jo slik at det har vært mye oppmerksomhet bl.a. om Ungarn. Ungarn har ikke bare en rett, men en plikt til å opprettholde ytre grensekontroll fordi de har en Schengen-yttergrense. Det er i prinsippet f.eks. ikke rettsstridig å opprette mottaksleirer ved grensen for å kunne håndtere situasjonen, men tiltak som effektivt undergraver asylretten, vil selvsagt være i strid med flyktningkonvensjonen. Så for å si det sånn: Om folk drar andre steder fordi ventetiden er lang, er ikke det nødvendigvis et konvensjonsbrudd, men om man effektivt undergraver asylretten, er det konvensjonsstridig.

Det er klart at tiltak mot menneskesmuglere er et felt med store dilemmaer, og det gjelder også bording av båter. Men det er også slik at tiltak mot menneskesmugling er ytterst viktig for å få kontroll på denne situasjonen og for å motvirke all den menneskelige lidelsen som følger med.

Når det gjelder spørsmålet om Danmark, så refererte vel det seg til et stortingsbakgrunnspapir, men når det gjelder Danmark, så har de unntak på dette området. Derfor vil de ikke være bundet av EU-vedtak, men de har i forkant tilbudt at de vil – på frivillig basis – ta 1 000 til relokalisering.

Til det siste spørsmålet rundt EØS-midlene: Det ligger meg på hjertet at tiltak for å styrke minoriteters rettigheter, ikke minst tiltak for å styrke romfolks rettigheter, ikke må lappe på feilslått politikk, men må komme i tillegg til det som er aller viktigst, nemlig at man har en nasjonal politikk som respekterer romfolks rettigheter. Det var et av budskapene mine til kommissær Jourová i går, at det er vel og bra at vi anvender penger på dette, men det kan aldri erstatte en skikkelig nasjonal politikk på dette området, og det blir et tema også i de videre forhandlingene.

Fung. leder: Ja. Da har Solhjell, Tybring-Gjedde og Hansen tegnet seg. Jeg foreslår at vi setter strek etter Solhjells innlegg. Vi har passert klokken 10.

Bård Vegar Solhjell, vær så god.

Bård Vegar Solhjell (SV): Takk for ei god utgreiing. Det var positive nyheiter i går at Noreg vil delta i den midlertidige relokaliseringsmekanismen eller ansvarsfordelinga.

Eg har nokre spørsmål – først eit par spørsmål om flyktningsituasjonen. Eit av problema som vi står oppe i nå, ein av grunnane til at så mange har mista livet over Middelhavet, er jo at det ikkje finst lovlege vegar til Europa, men ekstremt mange menneske i ein desperat situasjon som gjer at dei vil prøve ein ulovleg veg. Har det vore eit tema i dei europeiske samtalene som er nå, og har Noreg f.eks. teke initiativ til at ein skal utrede sånne type lovlege vegar? Det kunne vere alt frå humanitære visum til moglegheita til å søkje på EU- eller Schengen-ambassader, som eg ser at andre land har føreslått, eller leirar av forskjellig slag der ein kan søkje.

Så spørsmål nummer to: I europeiske media er Tyrkia og Tyrkias rolle vorten eit ganske stort tema, og det vert skrive ein del om at Tyrkia bevisst har endra politikk, det vil seie at dei bevisst har opna grensene – i motsetning til før, då dei tilbydde beskyttelse, har dei opna opp og aktivt bidrege til ei ny rute over dei greske øyene. Kunne statsråden seie noko om diskusjonen om det og om det vert gjort noko frå EUs side nå overfor Tyrkia på det området?

Så til klima og arbeidet mot toppmøtet nå. Først eit spørsmål: Eg veit ikkje i kva grad statsråden er inne i det eller har eit inntrykk av det, men frå EUs side har ein i mange år nå hatt ein naturlig leiar for sånne europeiske posisjonar i den tidlegare klimakommissæren, som spelte ei veldig viktig rolle i dei globale klimaforhandlingane, og som gjorde at land som elles sjølve kunne tenkje seg å spele den mest framtredande rolla, var villige til å akseptere at det var ein EU-kommissær som var den reelle leiaren av dei progressive kreftene. Eg har eit litt meir diffust inntrykk av korleis det fungerer i dag, og eg lurer på om statsråden kunne seie noko om korleis det fungerer. Klarar europeiske land like godt no å koordinere seg før Paris? Kven er dei leiande av dei progressive der, mot Paris-forhandlingane, som vert veldig sentrale?

Så til slutt berre nærmast ei kort oppfordring eller eit synspunkt: Mitt inntrykk nå er at det mot Paris kan vere finansiering som vil vere det aller vanskelegaste temaet. Eg er fullt klar over at Noreg bidreg med ein del finansiering i utgangspunktet, men eg nemner det likevel, fordi det er eit tema der vi har moglegheit til å bidra endå tyngre framover, og der alle rike utsleppsland vil verte forventa å gjere det. Så eg vil leggje igjen på vegner av SV at eg håpar at regjeringa tek det til seg og allereie er i gang med å jobbe med nye initiativ på finansiering.

Fung. leder: Her var det både spørsmål og oppfordringer. Karin Andersen tegnet seg. Hun får ordet til slutt.

Da får Statsråd Helgesen ordet, vær så god.

Statsråd Vidar Helgesen: Takk for gode spørsmål.

Når det gjelder spørsmålet om lovlige veier inn, så er det flere land som har tatt opp behovet for det. Det er klart at det finnes lovlige veier inn, det finnes kvoteflyktningssystemet, som altfor få bruker, og det finnes muligheter for arbeidsmigrasjon til Europa – det er veldig mange som migrerer til Europa for å få arbeid på lovlig måte. I den situasjonen vi står i nå, er diskusjonen om sikre oppholdssteder i nærområdene et tema, bl.a. fordi det kan være et utgangspunkt for å ha et større uttak av kvoteflyktninger for å hindre at man legger ut på en farefull ferd.

Vi skal også være klar over at samtidig som det skjer tragedier på Middelhavet, skjer det antagelig store tragedier også i Sahara, det er bare det at der er det ikke medier. Det er indikasjoner på at det skjer like mye der, og da er jo spørsmålet: Hvor lager man disse sikre oppholdsstedene? Dette er kompliserte spørsmål.

Spørsmålet om humanitære visa eller mulighet til å søke asyl på EU-ambassader og Schengen-ambassader i nærområdene er ikke noe stort tema i diskusjonen så langt. Det vil jo ha mer vidtrekkende konsekvenser, som man kanskje vil diskutere, men ikke i den nåværende situasjonen, hvor det er det akutte som preger diskusjonen.

Når det gjelder Tyrkias rolle, skal jeg ikke spekulere i tyrkisk politikk, men det er helt åpenbart at EU legger stor vekt på nær kontakt med Tyrkia i denne sammenhengen. President Tusk var nylig i Tyrkia for diskusjoner nettopp om dette temaet.

Så til klimaspørsmålene. Lederskapet: Det er klart Frankrike har et naturlig lederskap gitt at de skal være vertskap for konferansen. EU – uavhengig av persongalleriet – har i kraft av sin størrelse og i kraft av sin ambisiøse politikk her et lederskap, og jeg er ikke i tvil om kommissær Cañetes dedikasjon til dette prosjektet. Så er det jo slik at innenfor EU er det den gruppen som gjerne møtes under Green Growth Group-formatet, hvor Norge er deltagende, som er de mest fremoverlente europeiske landene, og de har stor innflytelse også på EUs linje her.

Det er også riktig at finansiering kommer til å bli et nøkkeltema. Norge gjør mye. Vi må jo hele tiden vurdere om og hva vi kan gjøre mer, men det er også interessant at det legges stor vekt på – ikke minst fra fransk side – å mobilisere privat sektor i oppfyllelsen av klimamålene. Det er en linje vi også støtter, fordi man kommer mye lenger hvis man klarer å kombinere offentlige og private midler i finansieringen av tiltak.

Fung. leder: Takk skal du ha.

Christian Tybring-Gjedde, vær så god.

Christian Tybring-Gjedde (Frp): Takk for det.

Jeg har et par observasjoner og så noen spørsmål. For det første har jeg lyst til å understreke at det å ønske å begrense asyltilstrømningen til ulike land, er verken brunt eller noen annen farge på politikken, men et helt legitimt politisk standpunkt å ha, og som også en del europeiske land har, basert på erfaringer de har gjort seg for å fungere både verdimessig og kulturelt. Jeg håper vi kan legge bort den typen retorikk hvis vi skal drive en seriøs debatt.

Nå er det slik at 80 000 skal fordeles blant EU-land. Jeg antar at dette er mennesker som ikke får permanent opphold, men som får midlertidig opphold. Det er jo slik at 70 pst. av de som har flyktet, er unge, sterke, friske menn, mens kvinner og barn stort sett i stor grad har blitt værende igjen i områder som det angivelig skal være utrygt å være i. Hvis noen skal bygge opp Syria igjen, må det jo være disse unge, sterke, friske mennene, ellers vet jeg ikke hvem det skal være – kanskje amerikanere eller nordmenn – så jeg håper at det er det som er utgangspunktet også for EUs diskusjoner.

Det er videre langt flere som har flyktet til Europa, reist til Europa, emigrert til Europa eller kommet seg over Middelhavet og andre veier enn de 180 000 som det refereres til, eller de 80 000 som nå skal relokaliseres – det er hundretusener flere. Disse er tydeligvis ikke en del av diskusjonen her nå, men det er jo underlig at det bare er EU og Europa som skal ta ansvar for dette. Flyktningkonvensjonen er signert – som det ble nevnt tidligere – av flere land. Disse har ikke kommet på banen. Man har rike land i Midtøsten – Saudi-Arabia, UAE, Kuwait, Bahrain, osv. – som ikke har tatt imot en eneste flyktning. Det virker som det ikke er et tema i det hele tatt. De fungerer som normale samarbeidsland uavhengig av hva som skjer i Europa. Det er stort sett Vesten, inkludert USA; som er ganske langt unna, og Australia, av alle steder, som skal ta mye av denne belastningen, og det synes jeg er en underlig måte å diskutere på.

Så er det også sånn at det har vært land som har gitt sterke signaler – også politikere i Norge – om at man kan ta imot langt flere. Det er klart at når man gir den typen signaler, så kommer det langt flere. Det er jo helt selvfølgelig. Hvis man lever i fattigdom og får høre at man er hjertelig velkommen til å komme til rike Europa, så prøver man å reise dit. Jeg håper at folk og politikere i hele Europa tar det innover seg, og at man slutter med den typen retorikk, for det gjør det bare enda vanskeligere å løse de oppgavene man har.

Så har jeg en kommentar: At EU har trumfet gjennom et vedtak mot medlemslandenes interesser og beslutning, ser jeg som veldig skremmende. Ikke minst har sosialister i Norge vært veldig opptatt av at man skulle beholde sin nasjonale suverenitet, men jeg hører ikke noen sosialister som nå er skeptiske til denne gangen å ha mistet sin nasjonale suverenitet.

Mitt siste spørsmål/kommentar er det samme som Solhjell var inne på, nemlig å bygge opp asylmottak utenfor Schengen. Man ser at det er andre områder som ikke er trygge, men jeg har lansert, og også diskutert med justisministeren, å etablere asylmottak på greske øyer. Det er bare vinn-vinn-situasjoner i dette. Disse øyene er til salgs, EU har oppfordret Hellas til å selge øyer. Det er mulig å gjøre det på denne måten, Hellas trenger pengene, det kunne være FN-styrt. FN har heller ikke vært på banen i disse spørsmålene, og det synes jeg er veldig underlig. Hvis vi skal ha en global organisasjon, bør den komme på banen akkurat nå, når det er en global utfordring.

Så bare en observasjon til slutt: Jeg registrerer at Senterpartiet er veldig ivrig etter å få langt flere flyktninger til Norge nå. Det er ikke de signalene som man får ute, men jeg registrerer at Navarsete har gitt uttrykk for det. Det er greit å ta med seg.

Fung. leder: Ja, takk skal du ha. I parentes bemerket vil jeg minne om at dette er et konsultasjonsorgan, og at vi tar debatter i andre fora.

Vær så god, statsråd Vidar Helgesen.

Statsråd Vidar Helgesen: Takk for innlegget.

Det var jo mer synspunkter enn spørsmål, men la meg bare knytte et par kommentarer til det. Det er helt riktig at relokaliseringsmekanismen ikke dekker det antallet asylsøkere som har kommet til Europa, men den er ment å skulle avlaste Hellas og Italia nå, så det vil være til betydelig hjelp for dem. Men dette er ikke alt. Det har kanskje vært uforholdsmessig mye oppmerksomhet om akkurat denne mekanismen innenfor en helhet av tiltak som nå diskuteres i EU.

Fra regjeringens side er vi enige i at det er andre land andre steder, f.eks. i nærområdene, som kan gjøre mer. Vi skal heller ikke glemme at land som Libanon, Jordan og Tyrkia har et betydelig større antall og en betydelig større andel flyktninger enn det europeiske land har. Dertil er det også viktig at når det gjelder fattigdom, er det mulig at all dekningen av antallet som kommer til Europa nå, vil føre til at flere, også økonomiske migranter, folk som flykter fra fattigdom, vil komme til Europa. Men de vil altså ikke i utgangspunktet ha beskyttelsesbehov. Det er viktig å sondre mellom dem som har og ikke har beskyttelsesbehov – det kan være rike mennesker, men hvis de flykter fra konflikt, så har de beskyttelsesbehov, mens fattige mennesker som ikke flykter fra konflikt, vil ikke ha beskyttelsesbehov.

Så til slutt, som jeg var inne på i svaret til Agdestein: Det er klart at det er en interessant, viktig og utfordrende dynamikk i EU nå knyttet til at det ble et flertallsvedtak på dette følsomme temaet i går, men det er altså en del av EUs system at de fatter flertallsvedtak, og medlemsstatene er klar over det når de blir med.

Fung. leder: Takk skal du ha.

Da får Svein Roald Hansen ordet, vær så god.

Svein Roald Hansen (A): Ja, takk. Det er et av svarene statsråden ga til Navarsete som jeg lurer på om jeg oppfattet riktig eller ikke. Han viste til Syria-forliket om at Norge tar 8 000 kvoteflyktninger. Så sa han, slik jeg hørte det, at det er meldt inn i EUs relokaliseringsinitiativ. Betyr det at regjeringen tenker seg at det vi frivillig skal være med på når det gjelder relokalisering av de 120 000, skal tas av kvoten på 8 000 kvoteflyktninger?

Statsråd Vidar Helgesen: Takk for den muligheten til å oppklare en misforståelse. Det vi gjorde med Syria-forliket og de kvoteflyktningene, var å melde dem inn til EUs gjenbosettingsandel i den frivillige løsningen man ble enig om i juni, og det er de 20 000 som var til gjenbosetting, og så var det en relokaliseringsandel der på 40 000 som vi ikke meldte noen inn på. Så vi har så langt ikke vært med i noen EU-relokaliseringsmekanisme, men den nye, som vil være de 40 000 pluss 120 000, har vi nå sagt at vi kommer til å delta i på frivillig basis. Men det vil være ut over kvoteflyktningene som var meldt inn til gjenbosettingsprogrammet.

Fung. leder: Da var det oppklart. Da har jeg Karin Andersen til slutt.

Karin Andersen (SV):Ja, det var et spørsmål som jeg ikke fikk svar på, og det er: Vil Stortinget få noen oversikt over hvordan midlene som er brukt til minoriteter, spesielt til rombefolkningen, faktisk er benyttet? For det er veldig mye diskusjon om de faktisk blir brukt, hva slags tiltak det er, og hvordan dette her fungerer.

Statsråd Vidar Helgesen: Vi utgir jo rapporter om bruken av EØS-midlene, og det er også betydelige mengder informasjon tilgjengelig på Utenriksdepartementets hjemmesider og fra fondsforvalteren i så måte. Jeg må få lov til å komme tilbake til spørsmålet om vi kan og bør gjøre noe særskilt når det gjelder midlene knyttet til romfolk. Jeg forstår definitivt motivasjonen for spørsmålet.

Christian Tybring-Gjedde (Frp): Jeg har også et spørsmål jeg ikke fikk svar på.

Fung. leder: Enda et spørsmål man ikke har fått svar på? Kom igjen.

Christian Tybring-Gjedde (Frp): Det var dette med disse 80 000, om de da får midlertidig opphold, slik at de kan reise tilbake når det er trygt i Syria og bygge opp sitt eget land, om det er det som er utgangspunktet.

Statsråd Vidar Helgesen: Ja, så vidt jeg kjenner til, ligger det ikke noen forpliktelse her til permanent opphold, men til håndtering av asylsøknader og opphold i tråd med flyktningkonvensjonen.

Fung. leder: Da var visst alle spørsmål besvart. Da er vi på sak nr. 4, som er Eventuelt.

Sak nr. 4

Eventuelt

Fung. leder: Jeg har ikke registrert noen som ønsker ordet til Eventuelt. Da er møtet hevet.

Møtet hevet kl. 10.23.