Stortinget.no

Møtet ble ledet av utvalgets leder, Anniken Huitfeldt.

Helse- og omsorgskomiteen, justiskomiteen og næringskomiteen var invitert til å delta.

Til stede var: Anniken Huitfeldt, Øyvind Halleraker, Elin Rodum Agdestein, Thore Vestby, Svein Roald Hansen, Trond Helleland, Liv Signe Navarsete, Christian Tybring-Gjedde, Ingalill Olsen og Gry-Anette Rekanes Amundsen.

Fra EFTA/EØS-delegasjonen: Marianne Aasen, Gunnar Gundersen, Jørund Rytman og Ove Bernt Trellevik.

Fra helse- og omsorgskomiteen: Kjersti Toppe, Torgeir Micaelsen, Olaug V. Bollestad, Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Tone Wilhelmsen Trøen, Morten Wold og Ingjerd Thon Hagaseth samt komitésekretær Kirsten Gjemdal.

Fra næringskomiteen: Geir Pollestad, Frank Bakke-Jensen, Pål Farstad, Line Henriette Hjemdal og Odd Omland samt komitésekretær Marit Halleraker.

Fra regjeringen møtte statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU Vidar Helgesen og helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Følgende embets- og tjenestemenn fikk adgang til møtet: Fra Utenriksdepartementet: statssekretær Ingvild Stub, politisk rådgiver Benedicte Staalesen, ekspedisjonssjef Helge Skaara, avdelingsdirektør Per S. Sjaastad, underdirektør Ingrid Norstein og rådgiver Gro Dahle. Fra Helse- og omsorgsdepartementet: seniorrådgiver Sverre Berg Lutnæs, seniorrådgiver Per Thomas Thomassen og seniorrådgiver Maren Ringstad Widme.

Videre var komiteens sekretærer, Dag Stangnes og Rune Skjerve, til stede.

Som observatører deltok Margrethe Saxegaard, Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Vibeke Greni.

Dagsorden:

1. Helseministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

• Helseberedskap
  Siste status på helseberedskapsområdet og arbeidet i Helsesikkerhetskomiteen.
• Antibiotikaresistens
  Status, tiltak og behov for videre arbeid mot antibiotikaresistens.
• Privatimport av alkoholholdig drikk – åpningsbrev fra ESA
  ESA sendte 18. juni 2014 åpningsbrev til Norge fordi de mener at separasjonskravet ved privatimport av alkoholholdig drikk er i strid med EØS-avtalen.
• Nytt regelverk for veterinære legemidler og medisinfôr
  EU-kommisjonen vedtok 8. september 2014 utkast til nytt regelverk for veterinære legemidler og medisinfôr. I forslaget om veterinære legemidler legges det vekt på sentralisering av godkjenning av legemidler.
• Kort om status for følgende saker: tobakksproduktdirektivet, regelverket om genmodifiserte organismer (GMO), matinformasjonsforordningen, EUs regelverk om ny mat (novel foods).

         2. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 6. februar 2015.

• EUs rådskonklusjoner av 16. desember 2014 om samarbeidet i EØS og det bilaterale samarbeidet med Norge
  Det vil bli gitt en kort orientering. Konklusjonene bekrefter at samarbeidet mellom EU og Norge er nært og meget godt.
• Arbeidsprogrammet for Latvias formannskap i EU
  Det vil bli gitt en kort orientering.
• Kommisjonens arbeidsprogram
  Det vil bli gitt en kort orientering.
• Forhandlingene om nye EØS-midler
  Det vil bli gitt en kort oppdatering om status.
• EØS-avtalens artikkel 19 om handel med landbruksvarer
  Det vil bli gitt en kort oppdatering om status.
• Statsministerens og statsråd Helgesens møter i Brussel 20./21. januar
  Statsminister Erna Solberg og statsråd Vidar Helgesen møtte president for Europaparlamentet Martin Schulz, Kommisjonspresident Jean Claude Juncker og president for Det europeiske råd Donald Tusk 21. januar. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft og statsråd Vidar Helgesen møtte klimakommissær Cañete 20. januar. Temaer for samtalene var blant annet situasjonen etter terrorangrepene i Paris, den økonomiske utviklingen i Europa, nordområdene, klima og energi.
• Uformelt justisministermøte 29. og 30. januar
  Tema for møtet er blant annet terrorhandlingene i Paris

          4. Eventuelt

Sak nr. 1

Helseministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

• Helseberedskap
  Siste status på helseberedskapsområdet og arbeidet i Helsesikkerhetskomiteen.
• Antibiotikaresistens
  Status, tiltak og behov for videre arbeid mot antibiotikaresistens.
• Privatimport av alkoholholdig drikk – åpningsbrev fra ESA
  ESA sendte 18. juni 2014 åpningsbrev til Norge fordi de mener at separasjonskravet ved privatimport av alkoholholdig drikk er i strid med EØS-avtalen.
• Nytt regelverk for veterinære legemidler og medisinfôr
  EU-kommisjonen vedtok 8. september 2014 utkast til nytt regelverk for veterinære legemidler og medisinfôr. I forslaget om veterinære legemidler legges det vekt på sentralisering av godkjenning av legemidler.
• Kort om status for følgende saker: tobakksproduktdirektivet, regelverket om genmodifiserte organismer (GMO), matinformasjonsforordningen, EUs regelverk om ny mat (novel foods).

Statsråd Bent Høie: Takk for invitasjonen og for at jeg får anledning til å informere om aktuelle saker på mitt område.

Jeg starter med saken om helseberedskap. Helsetrusler er i økende grad internasjonale av natur – senest det siste året har trusselen om ebola i høy grad synliggjort dette. Internasjonalt samarbeid om helsekriser er derfor en integrert del av norsk helseberedskap, og EU-landene er blant Norges viktigste samarbeidspartnere.

EU-landene har i en årrekke samarbeidet på helseberedskapsområdet. Felles varslingssystemer er opprettet for rask informasjonsdeling mellom smittevernmyndighetene i Europa. EUs helsesikkerhetskomité, med representanter fra alle EU-land, fikk formell status i 2013. EFTA/EØS-landene har observatørstatus i komiteen. I tillegg deltar Norge i arbeidet til Det europeiske smittevernbyrået i Stockholm, hvor vi også er representert i styret.

Influensapandemien i 2009–2010, askeskyen på Island i 2011 og E. coli-utbruddet i 2011 er eksempler på helsetrusler der det har vært viktig med koordinering av nasjonale beredskaps- og kommunikasjonstiltak i EØS-området. Også tiltak i forbindelse med ebolaepidemien i Vest-Afrika har vært behandlet i Helsesikkerhetskomiteen.

Observatørrollen til tross: For alle praktiske formål lyttes Norge til på lik linje med de øvrige medlemmene av Helsesikkerhetskomiteen. Den er en svært viktig informasjonskanal for norske helsemyndigheter, og gir oss mulighet til å spørre om assistanse i situasjoner der nasjonale ressurser ikke er tilstrekkelig til å håndtere en helsetrussel.

Gjennom Helsesikkerhetskomiteen har Norge også kunnet yte konkrete bidrag til andre medlemsland, som hjelp med tuberkulin til Hellas og motgift mot metanolforgiftning i Tsjekkia. I forbindelse med ebolautbruddet har EU-koordineringen gjort landene i stand til raskt å melde inn behov og tilgjengelige ressurser til bl.a. behandling av ebolasmittet helsepersonell.

Så til antibiotikaresistens: Antibiotikaresistens er et annet område regjeringen følger nøye. I dag er antibiotikaresistens et raskt voksende problem i verden og utgjør en alvorlig trussel mot global helse. Verdens helseorganisasjon slo i 2012 fast at dette er en av de tre største helsetruslene verden står overfor. Framveksten av antibiotikaresistens kommer samtidig med en nedgang i utviklingen av nye antimikrobielle legemidler. Vi står derfor overfor en risiko for en framtid uten effektive antibiotika, der infeksjoner som i dag regnes som ufarlige, igjen kan bli et alvorlig helseproblem og en hyppig dødsårsak.

Utfordringene med antibiotikaresistens er globale og tverrsektorielle og må møtes gjennom internasjonalt samarbeid innenfor mange ulike sektorer: folkehelse, dyrehelse, mat og miljø. Verdens helseorganisasjon, Verdens dyrehelseorganisasjon og FNs organisasjon for ernæring er i ferd med å utarbeide en global handlingsplan mot antimikrobiell resistens.

Regjeringen har nylig vedtatt at det skal utarbeides en nasjonal strategi mot antibiotikaresistens første halvår i 2015. De fire departementene Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er nå i gang, og det er en naturlig del av arbeidet å se til hva andre land har gjort. Storbritannia og Sverige er blant de landene som har en offensiv politikk på området, og som vi derfor ønsker å sammenligne oss med.

Det blir også lagt stor vekt på hensynet til forebygging av antimikrobiell resistens når EU nå utvikler nye regelverk om mattrygghet, dyrehelse og bruk av legemidler til dyr. Disse regelverkene ligger innenfor EØS-avtalens virkeområde og vil bli gjennomført i norsk rett etter innlemmelse i EØS-avtalen. Jeg vil komme tilbake til noe av dette senere.

Det er behov for mer forskning for å forstå hvorfor og hvordan antibiotikaresistens utvikles og spres og hvilke internasjonale reguleringer som er nødvendig for å hindre videre framvekst og spredning. EU vil her ha en nøkkelrolle. I EU-sammenheng er flere store initiativ allerede på gang og vi deltar i større eller mindre grad i disse. Globalt er det flere presserende oppgaver i arbeidet med antibiotikaresisten som bør få høy prioritet i de kommende år. Norge har en pådriverrolle overfor EU. Dette omfatter bl.a. et system for global overvåkning, utvikling av nye legemidler og vaksiner.

Så til saken om privatimport av alkoholholdig drikk. Fram til 2009 var det forbudt for privatpersoner å importere alkohol fra utlandet. Dette forbudet ble opphevet fordi ESA i sin dialog med departementet mente at forbudet var i strid med EØS-avtalen. Løsningen ble å gi privatpersoner mulighet til å kjøpe alkohol i utlandet, men under forutsetning av at varen fraktes hjem av andre enn selger. Dette kravet kalles separasjonskravet.

ESA har nå åpnet sak mot Norge da de mener separasjonskravet er en ulovlig handelshindring og derfor i strid med EØS-avtalen. Departementet har svart ESA at kravet ikke er i strid med EØS-avtalen. Separasjonskravet sikrer at det ikke opprettes nye salgskanaler i Norge i strid med monopolets enerett til omsetning av alkoholholdig drikk. Erfaringene fra nabolandene våre Finland og Sverige viser at dette kravet er viktig. Finland har etablert et separasjonskrav etter dårlige erfaringer med privatimport av alkohol og Sverige vurderer det samme.

Saken ligger nå hos ESA for videre oppfølging. Finland har en sak i EU-domstolen når det gjelder separasjonskravet med tilsvarende monopolordning som Norge. Vi håper at ESA nå avventer videre steg i saken mot Norge til det rettslige spørsmålet i den finske saken har blitt avgjort.

Så til saken om nytt regelverk for veterinære legemidler. Kommisjonen har foreslått nytt regelverk for veterinære legemidler og medisinfôr. Forslaget er godt mottatt i Norge, men har fått blandet mottagelse i EU. Vi regner med at det vil kunne ta to–tre år før dette forslaget er endelig vedtatt. Formålet med forslaget er å bidra til økt beskyttelse av menneskers og dyrs helse og begrense utviklingen av antibiotikaresistens.

Forslaget inneholder en rekke tiltak for å regulere antibiotikabruken i legemidler som advarselsmerking på pakninger, at dokumentasjon for risikoen for antibiotikaresistens skal vedlegges søknaden, forbeholde bruken av visse typer antibiotika til mennesker og reseptplikt.

Vi har imidlertid noen innvendinger mot deler av forslaget når det gjelder prosedyre for godkjenning av legemidler.

I dagens system involveres alle landene i prosessen med å godkjenne nye legemidler. Ett land har ansvar for å utrede søknaden, mens de andre landene mottar søknaden der all dokumentasjon om legemiddelets kvalitet, sikkerhet og effekt ligger. De siste årene har vi sett at EU har vært en pådriver for mer sentralisering i godkjenningen av legemidler gjennom EUs legemiddelbyrå og kommisjonen. Det nye forslaget vil føre til at landene kun mottar evalueringen som ble gjort av utrederlandet med forslag til pakningsinformasjon. Dette vil føre til at enkeltlands innflytelse minker og vil begrense muligheten til å vurdere evalueringen.

Med et svært mangfoldig EØS med ulike kulturer, ulikt klima og ulik fauna gir dette grunn til bekymring. For Norge er laks en meget viktig og tallrik dyreart. Utredes søknaden av et land med liten kjennskap til laks, oppdrett av laks og norsk klima, kan viktige problemstillinger overses og føre til at legemidler blir godkjent uten at norske legemiddelmyndigheter har særlige muligheter til å gi innspill i prosessen.

Jeg vil også nevne at legemidler til mennesker var et tema på EUs uformelle helseministermøte i Milano i september. Fokuset var den gang på tilgjengelighet av legemidler på det europeiske markedet. Dette viser at legemidler er et svært aktuelt tema i EU. Dette er et område som jeg ønsker å følge nøye.

Så til en del andre saker: tobakksproduktdirektivet, regelverk om GMO, matinformasjonsordningen og forordningen om ny mat. Dette er noen andre regelverksområder på mitt felt som jeg vil gå inn på.

Tobakksproduktdirektivet er et av dem. Formålet med direktivet er å innføre strengere reguleringer av hvordan tobakksprodukter kan produseres, presenteres og selges. Fristen for å gjennomføre direktivet i EU er mai 2016. Departementet tar sikte på å sende forslag til regelendringer på høring våren 2015.

Det andre er regelverket om genmodifisert mat og fôr som er i prosess for innlemmelse i EØS-avtalen. Vi forutsetter tilpasningstekster som sikrer at norske myndigheter kan avgjøre om genmodifisert produkt skal være godkjent i Norge, og at vi kan ta hensyn til norsk lovgivning utover helse- og miljørisiko. Regelverket gjelder godkjenning, merking og sporbarhet av næringsmidler og fôrvarer som består av, inneholder eller er produsert på grunnlag av GMO.

Det tredje er matinformasjonsforordningen. Forordningen ble gjennomført i norsk rett i fjor og innfører krav som skal gi forbrukerne bedre informasjon om hva mat- og drikkevarer inneholder. I tillegg åpner den opp for innføring av frivillige, supplerende merkeordninger som den nordiske merkeordningen Nøkkelhullet.

Det siste regelverket jeg vil nevne, er ny mat, dvs. matvarer som ikke var på det europeiske markedet før 1997. Forordningen om ny mat vil sannsynligvis bli behandlet i EØS-komiteen våren 2015. Genmodifiserte matvarer var tidligere inkludert i dette regelverket, men dette er nå tatt ut i et eget regelverk for GMO, som nevnt ovenfor. EFTA-landene har bedt om tilpasninger som gjør det mulig å etablere en nasjonal godkjenningsordning.

EU har også i lengre tid arbeidet med en ny forordning om ny mat som fastsetter bestemmelser om godkjenning, merking, bruk og overvåking. Kommisjonen fremmet opprinnelig et forslag i 2008, som ble forkastet av Europaparlamentet på grunn av uenigheter om bruken av klonede dyr. Det nye forslaget som ble fremmet i 2013, omfatter ikke kloning eller produkter av klonede dyr og er derfor betraktelig mindre kontroversielt enn det forrige. Det er forventet at den nye forordningen om ny mat vil kunne tre i kraft i EU i 2017. Vi følger nøye med på arbeidet, og bruk av klonede dyr er ikke med i den nye forordningen.

Til slutt vil jeg informere om at jeg reiser til Brussel 23. februar, der jeg skal møte helse- og mattrygghetskommisær Andriukaitis, parlamentariker og ESAs president. I disse møtene planlegger jeg bl.a. å ta opp de sakene jeg har informert om i dag.

Lederen: Da sier jeg tusen takk til helseministeren. Er det noen som ønsker ordet?

Odd Omland (A): Jeg tenker på det du sa om antibiotikaresistens, og jeg forsto at man skal legge fram en strategi i løpet av første halvår. Vi har til behandling i komiteen et forslag til en handlingsplan. Vil denne strategien også innbefatte en handlingsplan?

Statsråd Bent Høie: Vi ser det som naturlig å følge opp strategien med handlingsplaner på de ulike områdene, så det vil være neste steg etter at vi har fått strategien på plass i løpet av våren.

Lederen: Da er det ikke inntegnet flere innlegg og jeg sier tusen takk til helseministeren. Da kan helsekomiteen godt forlate møtet uten at det blir sett ublidt på, men dere kan gjerne bli sittende hvis dere synes det er hyggelig å være her.

Sak nr. 2

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 6. februar 2015.

Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 28. januar d.å.,

samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

Lederen: Er det noen som har kommentarer eller spørsmål til disse? – Det er det ikke.

Sak nr. 3

EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

• EUs rådskonklusjoner av 16. desember 2014 om samarbeidet i EØS og det bilaterale samarbeidet med Norge

Det vil bli gitt en kort orientering. Konklusjonene bekrefter at samarbeidet mellom EU og Norge er nært og meget godt.

• Arbeidsprogrammet for Latvias formannskap i EU

Det vil bli gitt en kort orientering.

• Kommisjonens arbeidsprogram

Det vil bli gitt en kort orientering.

• Forhandlingene om nye EØS-midler
  Det vil bli gitt en kort oppdatering om status.

• EØS-avtalens artikkel 19 om handel med landbruksvarer
  Det vil bli gitt en kort oppdatering om status.

• Statsministerens og statsråd Helgesens møter i Brussel 20./21. januar

Statsminister Erna Solberg og statsråd Vidar Helgesen møtte president for Europaparlamentet Martin Schulz, Kommisjonspresident Jean Claude Juncker og president for Det europeiske råd Donald Tusk 21. januar. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft og statsråd Vidar Helgesen møtte klimakommissær Cañete 20. januar. Temaer for samtalene var blant annet situasjonen etter terrorangrepene i Paris, den økonomiske utviklingen i Europa, nordområdene, klima og energi.

• Uformelt justisministermøte 29. og 30. januar

Tema for møtet er blant annet terrorhandlingene i Paris

Lederen: Da går vi til sak nr. 3. Her vil EØS- og EU-ministeren redegjøre for oss. Vær så god!

Statsråd Vidar Helgesen: Takk, leder.

Jeg vil først knytte noen kommentarer til EUs rådskonklusjoner av 16. desember 2014, om samarbeidet i EØS og det bilaterale samarbeidet med Norge.

Annethvert år vedtar EUs råd konklusjoner om samarbeidet med EFTA-landene. Rådskonklusjonene fra 16. desember er gjennomgående positive for Norges vedkommende. Generelt ble samarbeidet med og forholdet til ikke-medlemmer i Vest-Europa beskrevet som utmerket og forholdet mellom EU og Norge som nært og stabilt. Det er en vurdering vi deler. Rådet fremhever de meget nære bånd innenfor utenriks- og sikkerhetspolitikken. Dette er et samarbeid som vi også fra norsk side ønsker å videreutvikle. På energiområdet understrekes det at Norge er en pålitelig partner, og rådet erkjenner fullt ut betydningen av energisamarbeidet mellom Norge og EU for energisikkerheten i Europa. Vi ønsker et nært samarbeid på energiområdet med EU og EU-landene. Rådet gjentar også sin interesse i styrket samarbeid om Arktis.

Når det gjelder EØS-avtalen, understrekes avtalens nøkkelrolle i styrkingen av handelsrelasjonene og det økonomiske samarbeidet mellom EU og EØS/EFTA-landene de siste 20 årene. Det pekes på at EØS-samarbeidet gjennomgående fungerer godt. EØS/EFTA-landenes deltakelse i EUs programmer fremheves også.

Rådet uttrykker bekymring for etterslepet i EØS-samarbeidet og understreker behovet for fornyet innsats. Vi er enige med rådet i at en felles innsats for å sikre et felles regelverk og mest mulig like konkurransevilkår i hele EØS-området bør styrkes. Det gir også norsk næringsliv den forutsigbarhet og de stabile rammebetingelser som er nødvendig for vekst, verdiskaping og sysselsetting, ikke minst i en fremtid hvor Norge går inn i en fase med omstilling og behov for et bredere næringsgrunnlag. Det er foretatt grep for å få redusert etterslepet. For en betydelig del av det utestående regelverket er vi i en diskusjonsfase mellom EU- og EFTA-siden eller venter på at behandlingen på EU-siden skal bli ferdig.

Juncker-kommisjonen har lagt frem kommisjonens arbeidsprogram med ti prioriterte politikkområder. Disse skal være retningsgivende for politikk- og regelverksutviklingen i EU i årene som kommer, og bidra til å legge grunnlaget for «en ny start for Europa». Det er et sterkt overordnet fokus på vekst og sysselsetting. Det er dette kommisjonen kommer til å bli målt på ved endt mandatperiode.

Prioriteringene følges opp gjennom 23 konkrete initiativer i kommisjonens arbeidsprogram for 2015. Av særlig relevans for vekst og sysselsetting kan jeg spesielt nevne følgende ni initiativ:

• investeringsplanen, EFSI
• utvikling av et digitalt indre marked
• styrket arbeidsmarked, særlig for langtidsledige og ungdomsledige
• midtveisgjennomgang av Europa 2020-strategien
• en indre markedsstrategi for varer og tjenester
• energiunion
• arbeidsmobilitetspakke
• kapitalmarkedsunion
• luftfartspakke

På justisområdet planlegger kommisjonen å legge frem forslag til en europeisk sikkerhetsagenda, hvor man vil ta for seg felleseuropeiske tiltak mot sentrale trusler som grenseoverskridende kriminalitet, cyber-sikkerhet, radikalisering og terrorisme. Det vil også bli fremlagt forslag til en egen handlingsplan for migrasjon, som vil søke å balansere behovet for en lovlig migrasjonspolitikk med håndfaste tiltak mot ulovlig migrasjon og ulike former for menneskehandel.

EUs naboskapspolitikk vil også stå sentralt på prioriteringslisten i året som kommer. Det gjelder ikke minst i forhold til det østlige partnerskap og situasjonen i Ukraina spesielt.

Utover dette preges programmet også av Junckers fokus på regelforenkling. Programerklæringen er at EU skal bli «bedre på de store tingene og gjøre mindre av de små». Følgelig inneholder programmet kun 23 nye initiativer, mens 76 lovgivningsforslag trekkes tilbake.

Kommisjonens politiske retningslinjer og hvordan de anvendes i utformingen av politikk og tiltak i EU, vil også være med på å forme rammebetingelsene for norsk verdiskaping og sysselsetting. Regjeringen har igangsatt et arbeid med å identifisere konkrete områder hvor Norge har vesentlige interesser å ivareta, og hvor vi har særlig kunnskap og ekspertise å bidra med. Målsettingen er å spille norske vurderinger og synspunkter inn i EU-prosesser på et tidspunkt hvor det fortsatt er mulig å bidra i premissleggingen. Det gjelder ikke minst i arbeidet med den digitale agendaen. Det er en tett koordinering mellom berørte departementer for å sikre at vi fanger opp hele bredden og alle elementene i Norges interesser. Jeg vil i samarbeid med ansvarlige statsråder holde utvalget løpende orientert om dette arbeidet, og det vil også inngå i regjeringens arbeidsprogram for EU- og EØS-saker for 2015.

Det nye formannskapet i EU, Latvia, har naturlig nok også valgt å fokusere på vekst, sysselsetting og konkurranseevne i programmet for sin seks måneder lange formannskapsperiode, som startet i januar. Denne perioden vil bli preget av forholdet til den nye kommisjonen og de nye initiativene fra den kanten.

I tråd med signalene fra den nye kommisjonen vil det også bli lagt vekt på regelforenkling, og at nytt regelverk faktisk bidrar til effektivisering og økt konkurranseevne. Kommisjonens forslag til rammeverk for etablering av en energiunion vil også bli fulgt tett fra formannskapets side, hvor man legger vekt på en energipolitikk bygd på solidaritet, tillit og sikkerhet.

Et annet hovedtema for latvierne vil være utformingen av det digitale indre marked og utviklingen av et digitalt samfunn. Personvern og databeskyttelse er viktige komponenter i dette, og latvierne vil arbeide for å oppnå enighet om nye regler på dette området. Det vil også bli gjennomført diskusjoner omkring kommisjonens strategi for utformingen av et digitalt fellesmarked. Til sist vil det latviske formannskapet arbeide videre med digitaliseringen av EU, hvor målsettingen må være at både nasjonal og europeisk administrasjon legger opp til et digitalt førstevalg.

Situasjonen i Ukraina og forholdet til Russland står naturlig nok også høyt på dagsordenen. Latvia vil ha fokus på utviklingen av EUs naboskapspolitikk, bl.a. gjennom avholdelse av et østlig partnerskap-toppmøte i Riga. Det vil også bli lagt vekt på å følge kommisjonens arbeid med å fremforhandle en transatlantisk investeringsavtale, TTIP, og den generelle utviklingen av det transatlantiske forholdet.

La meg så si litt om forhandlingene om nye EØS-midler, og jeg ber om at dette unntas offentlighet.

Forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for sjømat er fortsatt kjennetegnet av at partene står langt fra hverandre. Møteaktiviteten og kontakten har imidlertid tatt seg noe opp de siste ukene. Det har kommet uformelle signaler fra EU på arbeidsnivå som kan tolkes som en mulig oppmykning av kravet om en egen mekanisme for å bekjempe ungdomsledighet også i EU-land som i henhold til etablerte vilkår ikke kvalifiserer for bidrag fra EØS-midlene. Dette må anses som positive signaler, og vi får håpe at det etter hvert kan gi grunnlag for mer substansielle forhandlinger om våre fremtidige bidrag.

Når det gjelder de parallelle forhandlingene om markedsadgang for sjømat, ser vi tegn til noe mer dynamikk i drøftelsene på arbeidsnivå.

Det er fastlagt nytt formelt møte på forhandlingsledernivå i morgen, 5. februar – det første møtet på dette nivået på relativt lenge.

Vi startet også i går forhandlinger med EU om handel med landbruksvarer, de såkalte artikkel 19-forhandlingene. Første møte fant altså sted i går, i Oslo. Forut for møtet hadde Utenriksdepartementet og Landbruks- og matdepartementet konsultasjoner på politisk nivå med norske aktører på landbruksområdet. Det ble ikke lagt frem konkrete krav fra EUs side på møtet. Partene hadde en informasjonsutveksling om respektive prioriteringer for forhandlingene og de generelle politiske rammene dette vil skje innenfor. Likeledes ble utviklingen i handelen mellom EU og Norge gjennomgått. Det ble ikke avtalt ny møtedato. EU-kommisjonen vil komme tilbake med forslag når deres interne prosess er kommet lenger. Vi forventer at EU da vil være mer konkrete i sine krav. Regjeringen vil deretter starte sitt arbeid med å utforme en norsk posisjon. Regjeringen vil konsultere Stortinget under forhandlingsprosessen.

Statsministeren møtte presidenten i Europaparlamentet, Martin Schulz, kommisjonspresident Juncker og presidenten for Det europeiske råd, Donald Tusk, i Brussel 21. januar. Jeg ledsaget statsministeren på møtene og kan konstatere stor vilje til samarbeid med Norge i EUs nye lederskap.

Situasjonen etter terrorangrepene i Paris var naturlig nok et hovedtema i alle samtaler. Som EØS- og Schengen-medlem vil Norge berøres av tiltak på europeisk nivå. Noen tiltak foregår også utenfor rammene av EØS og Schengen. Regjeringen vil føre en tett dialog med EU om politikkutviklingen på dette området i tiden som kommer, og vurdere hvordan Norge kan knytte seg til initiativer som styrker borgernes sikkerhet og frihet.

Den økonomiske utviklingen, bare få dager før valget i Hellas, sto også på dagsordenen. Selv om den greske økonomien utgjør en liten del av eurosonen, vil utviklingen i landet kunne få ringvirkninger også i andre land. Det er fremdeles uklart hvilken innvirkning Den europeiske sentralbankens vedtak om kjøp av statsobligasjoner vil få for situasjonen i de kriserammede landene.

Vi hadde også en god dialog om nordområdene og om klima- og energipolitikken, både hva gjelder oppkjøringen til klimakonferansen i Paris i desember og forbindelsen mellom utviklingen i nordområdene og klimaendringer. EU har som kjent vedtatt et ambisiøst utslippsmål for 2030, og regjeringen er i sluttfasen av arbeidet med å fastsette norske mål. Jeg kan legge til at i denne sammenhengen hadde klima- og miljøministeren og jeg et nyttig møte med klima- og energikommissær Arias Cañete den 20. januar. Hovedformålet med møtet var å sondere EUs holdning til en eventuell avtale om felles oppfyllelse mellom EU og Norge av klimaforpliktelsen for 2030. Vi fikk et klart svar om at dette vil være mulig.

Det avholdes om noen minutter en pressekonferanse om regjeringens forslag til klimamål for Norge. Regjeringen foreslår en utslippsforpliktelse på minst 40 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990. Vi starter nå en dialog med EU om samarbeid om utslippskutt. Regjeringen tar sikte på at Norge skal slutte seg til EUs klimarammeverk, slik at det blir en felles oppfyllelse av klimamålene i Norge og EU i henhold til klimakonvensjonens bestemmelser. Dette innebærer at reduksjon i norske klimagassutslipp foretas enten i Norge eller i EU. Vi er en del av EUs kvotemarked for våre utslipp i industri- og petroleumssektoren. Nå tar vi også sikte på å samarbeide om utslippsreduksjoner for transport, bygg og de andre områdene i ikke-kvotepliktig sektor.

Ved å gå sammen med EU vil vi bli en del av en felles europeisk omstillingsprosess mot et lavutslippssamfunn. Det legger til rette for en mer effektiv klimapolitikk samt mer forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår for norsk næringsliv. Det er viktig for å gi norske bedrifter likeverdige vilkår som europeiske konkurrenter når vi nå akselererer det grønne skiftet. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft vil komme tilbake til Stortinget i løpet av kort tid med en stortingsmelding om en ny klimaforpliktelse for Norge langs disse linjer.

Regjeringen har som kjent lagt stor vekt på å fremme norske synspunkter på EUs politikkutforming på klima- og energifeltet. I statsministerens samtaler i Brussel ble denne deltakelsen i EUs diskusjon berømmet av EU-institusjonenes ledere. Våre innspill er ønsket og blir lyttet til. Det uttrykkes et klart og uoppfordret ønske om intensivert dialog og partnerskap med oss. Oppmerksomheten om Norge som en helt sentral energileverandør og konstruktiv deltaker i utviklingen av det indre marked er allerede tydelig å spore hos EUs nye ledere. Det gir oss mulighet til gjennom konstruktiv deltakelse å ivareta vitale norske interesser i samarbeidet med EU i klima- og energipolitikken.

Forrige uke var det uformelt justis- og innenriksministermøte i Riga hvor justisministeren deltok. Hovedtema for møtet var antiradikalisering og kontraterror. De grusomme terrorangrepene i Paris var naturlig nok et bakteppe for diskusjonene. Temaer som ble diskutert, var forebygging av radikalisering, særlig radikalisering på nettet, forbedret informasjonsdeling mellom medlemsstatene og mellom medlemsstatene og Europol, bedre kunnskap om reiserutene til terrorister og bedre kontroll med våpen.

De fleste mente at bedre overvåking av Internett var nødvendig, både for å kunne fjerne ulovlig innhold og også for å kunne komme med motinnlegg. Fra norsk side pekte justisministeren på at radikalisering på nettet var viktig å bekjempe, men at radikalisering også skjer på andre måter.

Det var enighet om at informasjonsdelingen må bli bedre. Europol ser en stor økning i mottatt informasjon om organisert kriminalitet, men ikke tilsvarende økning når det gjelder terrorisme. Norge er faktisk ett av få land som deler informasjon om terrorisme med Europol.

EU er i ferd med å utvikle et regelverk for innsamling og utveksling av passasjeropplysninger, PNR. Dette arbeidet har stått stille en stund på grunn av uenighet med parlamentet om det nye personvernregelverket. Alle parter var nå enige om at man skal sette fart i PNR-forhandlingene. Dette regelverket er ikke verken EØS- eller Schengen-relevant og vil dermed ikke gjelde for Norge. I og med at regelverket vil gjelde for flygninger til og fra Norge, vil regelverket likevel få stor betydning for oss. Justisministeren uttalte derfor at vi vil vurdere å be om en tilknytningsavtale når regelverket er ferdig behandlet i EU. Det fremkom for øvrig at en rekke land var i ferd med å innføre nasjonale PNR-systemer.

Justisministrene diskuterte også personvern og det nye personvernregelverket som er under utvikling. Kommisjonen påpekte særlig sammenhengen mellom personvern og informasjonsutveksling ved at det ble enklere å utveksle opplysninger når man visste at opplysningene ble behandlet forsvarlig.

For øvrig påpekte flere, inkludert justisministeren, at det er viktig at EU nå handler. Man må vise i praksis at Schengen-systemet er løsningen og ikke en del av problemet.

Antiradikalisering og antiterror står også på agendaen for EU-toppmøtet 12. februar.

Lederen: Da sier jeg tusen takk til statsråd Helgesen.

Geir Pollestad er den første på talerlisten – vær så god.

Geir Pollestad (Sp): Jeg har noen spørsmål om artikkel 19. For det første var det litt uklart om det også er omfattet av det som ikke er offentlig – bare for å få avklart om det gjelder kun fisk og EØS-midler, eller om det også gjelder artikkel 19.

Så er mitt spørsmål: Har det fra EUs eller fra norsk side i forhandlingene blitt gjort koblinger mellom fisk og landbruk? Det er mitt første spørsmål.

Mitt andre spørsmål gjelder det at artikkel 19-forhandlingene skal skje innenfor rammen av partenes respektive landbrukspolitikk. Da vil jeg ha bekreftet at regjeringen legger til grunn det som er Stortingets vedtatte landbrukspolitikk, ikke det som er regjeringens ønskede landbrukspolitikk.

Svein Roald Hansen (A): Takk for brede orienteringer.

Jeg har tre spørsmål. Det ene er i tilknytning til forhandlingene om markedsadgang for sjømat. Den nåværende avtalen har utløpt. Hva er status for de tollfrie kvotene, sånn som de ligger i denne avtalen? Forlenges de, eller er vi nå i en situasjon hvor de ikke lenger eksisterer inntil vi har fått en ny avtale på plass?

Det andre er om regjeringen i disse forhandlingene legger inn TTIP-perspektivet, som altså innebærer at norsk sjømat vil få betydelig konkurranse fra amerikansk side når TTIP måtte tre i kraft.

Det tredje gjelder klima. Regjeringen foreslår at vi skal slutte oss til EUs rammeverk og ha en felles oppfyllelse. Nå får vi kanskje mer detaljert informasjon om det i stortingsmeldingen, men kan statsråden nå si noe om hva det innebærer? Innebærer det for eksempel at vi – på samme måte som vi nå har implementert fornybardirektivet – kan få forpliktelser som innebærer at vi må legge ressurser inn i områder som kanskje er mindre kostnadseffektive, enn om vi sto friere? Det å utvikle fornybar i Norge er ikke den billigste måten å få mer fornybar på, når vi har så stor fornybarandel allerede. Det er spørsmålet. Det høres i utgangspunktet fornuftig ut at vi har en felles måloppfyllelse, men det kan jo legge noen rammer for hva vi må gjøre hjemme, som kanskje er mindre kostnadseffektive enn om vi hadde stått helt fritt.

Elin Rodum Agdestein (H): Jeg vil takke for en god orientering.

Jeg registrerer at vi er inne i en periode med stor aktivitet mellom Norge og EU på mange områder. Vi hadde også en delegasjon fra Stortinget som hadde et ukesopphold og fikk orienteringer om viktige saker, bl.a. det som har med klimaspørsmål å gjøre. Det er det jeg skal knytte mitt første spørsmål til.

Statsråden nevnte jo regjeringens pressekonferanse nå med ambisiøse utslippskutt, bl.a. som en del av det og det grønne skiftet, skiftet til grønn økonomi. EU-kommisjonen har også lagt fram fem dimensjoner, som det kalles så langt, på energisiden, hvor tre av dem er klimarettet, og handlingsplanen er ventet å komme i løpet av februar i år. Hvordan ser statsråden på prosessen nå framover med å samkjøre Norges og EUs felles klimamål, og kan man trekke noen erfaringer fra Islands prosess fram mot en avtale med EU på dette området?

Så var det også et spørsmål når det gjelder sanksjoner og Russland- og Ukraina-spørsmålet. Man ble enig om å forlenge den svartelistingen av enkeltpersoner med seks måneder og så komme tilbake i løpet av en uke med flere navn, eventuelt vurdere ytterligere sanksjoner innen utgangen av mars. Så langt har EU-landene stått sammen om dette, og Norge har stått bak, og det er vel også en nøkkel til å lykkes, slik at de sanksjonene har den ønskede effekten.

Så har det vært valg i Hellas. Det er en veldig spesiell koalisjon der nå med ytre venstre og ytre høyre sammen. Begge de partiene er jo EU-kritiske partier. De er også til dels NATO-kritiske partier. Særlig statsministerens parti har en spesiell holdning til Russland.

Utviklingen i Ungarn er litt inne i det samme sporet, og en kan også se tendenser til det faktisk i andre land i EU, i Spania, hvor det har vært demonstrasjoner. Kan statsråden gi en vurdering av hvordan man ser på situasjonen etter valget i Hellas når det gjelder samholdet i EU, hvordan man stiller seg bak sanksjonene, om oppslutningen om den økonomiske politikken og i neste runde sanksjoner mot Russland?

Øyvind Halleraker (H): Takk for gode orienteringer.

Mandag var jeg på et møte i Riga med komitélederne i EU, og det var særlig det siste temaet som Agdestein tok opp, som var i fokus, pluss energispørsmål. Nå skal det jo være et energiministermøte i slutten av februar, fikk vi vite, og når det gjelder denne energiunionen som man jo arbeider med, kan statsråden si litt om hvordan fremdriften er der? Vi er litt bekymret for denne gassinnkjøpsordningen hvis den fortsatt sirkulerer som en mulighet for hva som kan komme. På hvilken måte er Norge med i diskusjonen?

Liv Signe Navarsete (Sp): Takk for orienteringa.

Eg har to spørsmål: På møtet i komiteen i oktober sa statsråden at Noreg har ikkje gitt noko signal i samband med TTIP-forhandlingane og den ISDS-klausulen som det er forhandla om, investor–stat tvisteløysinga, som eg veit har vekt store diskusjonar i EU. Blant anna har våre naboland ei haldning, mens mange andre land har ei anna. Dei har sendt brev frå våre naboland om at dei ønskjer dei med. Har Noreg no gitt nokon signal til EU om vårt syn i høve den stat–investor tvisteløysinga som ligg føre, eller har ein framleis ikkje noko syn på det frå norsk side i samtalane med EU? Kanskje kan statsråden seie noko meir om korleis dei avtalane går, med TTIP, om ein har noko meir informasjon om korleis utviklinga er når det gjeld den avtalen?

Det andre spørsmålet gjeld Schengen. Det har vore eit justisministermøte der statsråd Anundsen var med. Vart det då diskutert innskrenkingar eller meir kontroll av grensene innanfor Schengen? Det var løfta som eit tiltak etter terrorhandlinga i Paris, og så har det vore litt stille om det etterpå. Var det eit tema som var løfta, og kva syn hadde i så fall Noreg på det?

Line Henriette Hjemdal (KrF): Jeg har to spørsmål.

Hvordan vil regjeringens ønske om å innføre et nasjonalt tiggeforbud påvirke innretningen av EØS-midlene, jf. dagens oppslag i Aftenposten.

Mitt andre spørsmål går på artikkel 19-forhandlingene, om det kom overraskende at EU på gårsdagens møte ikke presenterte sine krav og hvilke tanker statsråden har om at EU vil komme tilbake når de er ferdig med sine interne prosesser? Hvor lang tid kan disse interne prosessene pågå?

Lederen: Da har jeg tegnet meg selv til slutt.

Det var veldig mange gode spørsmål – nesten grunnlag for en ny redegjørelse. Jeg skal konsentrere meg om et mer begrenset område, og det gjelder luftfarten som statsråden var inne på. Hva vil være norsk holdning når det gjelder å utvikle et felles europeisk regelverk som er sterkere på dette området? Vi ser at en del flyselskaper systematisk shopper det regelverket som er mest liberalt og gir dårligst beskyttelse både når det gjelder arbeidstakerrettigheter og andre ting. Hva vil være norsk holdning på dette området?

Statsråd Vidar Helgesen: Takk for gode spørsmål. La meg starte med artikkel 19 og spørsmålene fra Geir Pollestad og Line Henriette Hjemdal.

For det første når det gjelder spørsmålet om koblinger – det gjør vi ikke. Det skjer en parallellitet mellom forhandlingene om EØS-midlene og forhandlingene om markedsadgang for fisk, men vi kobler ikke fisk og landbruk. Men, som jeg har vært veldig åpen om i ulike sammenhenger, fra EU-siden, i ulike formater, gjøres det. Det gjelder særlig på nasjonalt nivå. Vi har så vidt jeg vet verken i forhandlingene om EØS-midler eller i åpningsforhandlingene om artikkel 19 møtt den koblingen, men de var da heller ikke særlig konkrete. Akkurat denne biten må unntas offentlighet. I forhandlingene om EØS-midlene og markedsadgang for fisk ble ostetollen tidlig brakt opp fra EU-siden, så det kobles fra den siden. Vi har separate forhandlingsløp for artikkel 19-forhandlingene og for forhandlingene om fisk og EØS-midler, og det fastholder vi.

Norges forhandlingsposisjon i artikkel 19-forhandlingene er preget av at vi ikke har offensive interesser. Vi har overhodet ikke offensive interesser. Det betyr selvsagt at vår linje må være å holde skansen. Planen vår var å utforme et mandat etter første forhandlingsmøte under den forutsetning at vi fikk krav på bordet fra EU. Det har vi ennå ikke fått, og derfor avventer vi til neste forhandlingsmøte før vi starter arbeidet med mandatet.

Det jeg nå sier kan være offentlig. Det jeg sa i redegjørelsen er for øvrig også offentlig – det er ikke noen grunn til å hemmeligholde.

La meg si at i utformingen av mandatet vil vi selvsagt basere oss på hva som er norsk landbrukspolitikk, som definert i Stortinget. Men det er også slik at internasjonale forhandlinger er internasjonale forhandlinger hvor man må gi og ta, men mandatet vårt i forhandlingene vil selvsagt preges av nasjonal landbrukspolitikk. Og vi vil, som sagt, konsultere Stortinget underveis. Jeg vil bare nevne i den sammenheng at så vidt vi har kunnet bringe på det rene, ble Stortingets europautvalg under de forrige artikkel 19-forhandlingene under den forrige regjeringen informert to ganger – én gang som en kort orientering om Europakommisjonens syn på forhandlingene i desember 2008, og så som en lengre redegjørelse om det oppnådde forhandlingsresultatet etter at forhandlingene var avsluttet i mars 2010.

Ble vi så overrasket? Ja, vi ble overrasket da vi forsto at EU ikke kom til å komme med konkrete krav. Hva skyldes det? Det skyldes at EUs forhandlere ennå ikke er ferdig med å sammenstille alle de mange kravene som er kommet fra ulike medlemsland. Det er grunnen til at de ikke presenterte krav. Disse kravene er fortsatt gjenstand for drøftelser mellom medlemslandene, og det ble antydet at de vil trenge ytterligere to møter i Rådet for å bli ferdig med den prosessen på EU-siden.

Jeg vil også presisere, ettersom det har vært noe spørsmål i andre sammenhenger om dette, at vi i diskusjonene i møtet i går la vekt på den store økningen i import fra EU som har funnet sted de siste årene.

Så til spørsmål fra Svein Roald Hansen om sjømat. De tollfrie kvotene er nå ikke-eksisterende. Avtalen opphørte siste april i fjor, og da opphørte også disse kvotene. I forhandlingene nå er dette et viktig incentiv. Vi har sondert mulighetene for å få videreført disse kvotene, men det har vist seg vanskelig.

TTIP-perspektivet er også et viktig bakteppe for markedsadgangsforhandlingene fordi vi potensielt vil møte store utfordringer for fiske- og sjømatnæringen med en TTIP-avtale. Jo mer vi kan oppnå med EU på sjømatområdet før den tid, desto bedre vil det være.

Når jeg nå er inne på TTIP, vil jeg si som svar på spørsmålet om norsk syn på ISDS: Også overfor Stortinget har jeg gitt uttrykk for at vi ikke har prinsipielle motforestillinger mot ISDS, og at vi selv jobber med en standardavtale, et opplegg for dette, på norsk side, men at det er utformingen av ISDS som er det avgjørende. Det synet har vi også gitt uttrykk for overfor EU-partnere.

Når det gjelder TTIP-prosessen, går den tregt. Før jul var det både fra USA og EU håp om at 2015 ville bli året for sterk fremdrift. De siste signalene vi har fra amerikansk side er at det er vanskeligheter med å få den nødvendige Trade Promotion Authority i Kongressen, og at derfor vil TTIP ikke kunne bevege seg veldig raskt – i hvert fall ikke i første halvår. Også med utgangspunkt i at Trans-Pacific Partnership, Stillehavsavtalen, er først i køen fra amerikansk side.

Så til spørsmålet fra Svein Roald Hansen om klima og felles oppfyllelse og hva det innebærer. Det vil innebære at vi går i gang med forhandlinger med EU-kommisjonen om en separat, bilateral avtale om norsk tilslutning til og felles oppfyllelse med EU om klimamålene. Det er viktig for oss at dette ikke er snakk om at det skal bli en del av EØS-avtalen, og det vil derfor ikke ha noen effekt for energipolitikken utover det som ligger i EØS-avtalen og utover det som eventuelt vil følge av denne bilaterale avtalen. I EU er klima og energi sammenkoblet, men vi legger til grunn at vår felles oppfyllelse med EU vil bidra til mer, heller enn mindre. kostnadseffektive løsninger, bl.a. ved at vi kan oppfylle i EU-land, hvor fornybarandelen er vesentlig lavere enn i Norge. Enkeltelementene i dette – hvor stor fleksibiliteten vil være, gjenstår å se. Det vil bero, ikke bare på våre forhandlinger, men også på forhandlingene som nå pågår i EU. Noe jeg ser på som veldig interessant med det løpet vi legger opp til, er at det vil gi Norge et inngrep med prosessene på dette feltet som vi ikke ville hatt hvis vi ikke gikk inn i slike forhandlinger. Det gir et bedre grunnlag for påvirkning. Og, som nevnt, på klima- og energiområdet er mottakeligheten for norske innspill betydelig.

Det var også et spørsmål fra Elin Rodum Agdestein om dette. Nå har jeg sagt hva som er prosessen fremover. Om den islandske avtalen vil ha stor betydning, tror jeg nok ikke. Den viser at det er mulig for land utenfor EU å bli en del av den felles oppfyllelsen. Det er uklart/tvilsomt om Island vil velge det for 2030, men Island er jo i en helt annen situasjonen både energipolitisk og som aktør i de internasjonale klimaforhandlingene. Derfor er ikke relevansen så veldig stor for Norge.

Så til sanksjonene, Hellas og EU. Det er åpenbart for tidlig å si hvor de pågående forhandlingene mellom Hellas, EU og IMF vil lande. Og når det gjelder det vi har sett av signalgivning fra Hellas i utenriks- og sikkerhetspolitikken, er det også for tidlig å si om det vil være noe som fester seg. Men at dette er noe som har blitt lagt merke til og som vekker undring og til dels bekymring i ulike kretser, er det vel liten tvil om.

Øyvind Halleraker var inne på energiunionen og arbeidet med den. I samtalen som statsministeren hadde med Juncker, var dette et nøkkeltema. Både Juncker og kommissær Arias Cañete var i møtene med oss veldig opptatt av at Norges syn på energiunonen var veldig viktig, og at de ville ha en nær konsultasjon med oss. Førstkommende fredag skal det være et møte om energiunionen i Riga, hvor olje- og energiminister Tord Lien deltar, og hvor både klima- og energikommissær Arias Cañete og visepresidenten for energiunionen deltar. Det er åpenbart fortsatt et ønske om å etablere – om ikke en gassinnkjøpsmekanisme så en samordning for å styrke EUs forhandlingsposisjon ved gassinnkjøp. Men det er også blitt klargjort fra kommisjonen at dette ikke må gjøres på en måte som strider mot grunnleggende konkurranseprinsipper. Det er et godt tegn for Norge. Vi ligger tett på denne dialogen.

Så til spørsmålet om Schengen. Det er riktig at grensekontroll ved Schengens indre grenser ble et tema etter Paris-hendelsen. Det har så blitt mindre sentralt som tema. Det er flere andre ting vi anser som viktigere, deriblant etterretningssamarbeid, som også er et tema. Det er også slik at det i ekstraordinære situasjoner finnes muligheter innenfor Schengen-regelverket og ut fra presserende nasjonale hensyn, bl.a. sikkerhetshensyn, til å innføre den typen tiltak. Dette ble gjort i Norge sist sommer. Jeg unntar dette siste fra offentlighet for det tilfellet at det ikke skal ut.

Så til spørsmålet om nasjonalt tiggerforbud og konsekvenser for EØS-midlene fra Line Henriette Hjemdal. Vi har i Romania styrket innsatsen for rombefolkningen gjennom en omdisponering i midlene siste måned. Men det er et resultat av at andre prosjekter i Romania ikke har vist seg gjennomføringsdyktige, og har ikke noe med vår nasjonale debatt å gjøre. Nå skal vi få forhandlingene med EU om totaliteten i midlene ferdig først, og så skal vi gå inn i bilaterale forhandlinger i de enkelte landene om tiltak og programmer. Det vi legger til grunn, er at vi vil videreføre innsats for rombefolkningen, men at vi må se klarere koblinger mellom sosiale, økonomiske tiltak og politiske prosesser. For dette er fundamentalt sett et spørsmål om politikk, om rettigheter og om muligheter for romfolk til å oppnå likebehandling med andre borgere. Derfor må vi legge stor vekt på en politisk dialog. Den må skje mellom Norge og de mottakerlandene hvor dette er tema, men det må også skje på europeisk nivå. Vi har bl.a. hatt diskusjoner i nordisk krets om dette, ettersom dette nå bl.a. i Sverige er et mer brennbart tema enn det har vært tidligere.

Så til Anniken Huitfeldts spørsmål om luftfarten. Jeg minner om at samferdselsministeren veldig tidlig i denne regjeringens tid tok et initiativ overfor EU om hvorvidt det var grunnlag for å utvikle mer felles politikk og regelverk på området for arbeidstakerbeskyttelse i luftfarten. Under den forrige kommisjonen og den forrige transportkommissæren var det ikke betydelig mottakelighet for dette, men vi gjør nå et nytt forsøk med en ny kommissær, som angivelig har en noe mindre liberalistisk innstilling til tilværelsen. Prinsipielt er vi ikke bare åpne for den tenkningen, men vi agerer. – Nå håper jeg at jeg har dekket alle spørsmålene.

Lederen: Tusen takk.

Sak nr. 4

Eventuelt

Lederen: Under Eventuelt er det meldt inn en sak. Svein Roald Hansen – vær så god.

Svein Roald Hansen (A): Det gjelder spørsmål om finanstilsynsdirektivpakken, for å bruke det uttrykket. Det ble varslet at man nå har blitt enig med EU om den institusjonelle biten, slik at man beholder topilarsystemet. Det ble varslet at det skulle komme en sak til Stortinget i løpet av våren, men jeg kan ikke se at den står på listen over saker regjeringen har meldt inn til Stortinget denne våren. Spørsmålet er om det betyr at det er forsinkelser ute og går?

Statsråd Vidar Helgesen: Ja, jeg kan bekrefte at det er forsinkelser ute og går. Det betyr ikke at det er utelukket at den kan komme til Stortinget denne våren, men det betyr at vi heller ikke kan være sikre på det, for saken ligger altså i komiteen. Det er et ytterst omfattende og krevende teknisk og juridisk arbeid å få enkelthetene på plass. Det betyr ikke at det er problemer av politisk art, for enigheten om modellen ligger der nå. Men det er et tungt og omfattende arbeid.

Lederen: Er det flere som har saker under Eventuelt? – Det er det ikke.

Møtet hevet kl. 09.25.