Møte i Europautvalget fredag den 15. november 2013 kl. 13.30

Et ekstraordinært møte i Stortingets europautvalg ble avholdt fredag 15. november kl. 13.30. Formålet med møtet var å orientere Stortinget om saker som Norge vil informere EU-siden om på møtet i EØS-rådet i Brussel tirsdag 19. november 2013.

Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens leder, Anniken Huitfeldt.

Til stede var: Elin Rodum Agdestein, Svein Roald Hansen, Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen, Christian Tybring-Gjedde, Nikolai Astrup, Jørund Rytman og Marianne Aasen.

Fra regjeringen møtte statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU, Vidar Helgesen.

Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: Elisabeth Walaas, Utenriksdepartementet, Per Sjaastad, Utenriksdepartementet, Turi Bakke, Utenriksdepartementet og Benedicte Staalesen, Utenriksdepartementet.

Videre var komiteens sekretær, Bengt Holmen, til stede.

Som observatører deltok Margrethe Saxegaard, Jeannette Berseth og Erik Eriksen.

Dagsorden:

Statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU vil orientere om følgende saker:

-                     EUs tredje postdirektiv

-                     Legemidler og pediatri

-                     Tollregimet for ost og kjøtt

 

Lederen: Da ønsker jeg velkommen til møte i Europautvalget. Det er europaminister Vidar Helgesen som har innkalt til møtet, så jeg gir ordet til ham.

 

 

 

Statsråd Vidar Helgesen: La meg først få takke for tilrettelegging på meget kort varsel av dette møtet i Europautvalget. Bakgrunnen er at det halvårlige møtet i EØS-rådet finner sted tirsdag til uken, den 19. november, og at regjeringen i går ferdigstilte norske posisjoner.

Som utvalget er kjent med, er EØS-rådet det øverste organ i EØS-samarbeidet. Møtene i EØS-rådet gir mulighet til å diskutere EØS-samarbeidet i bred forstand samt mer konkrete EU/EØS-saker. EU-siden er representert ved det sittende formannskapet, som dette halvåret er Litauen, og i tillegg deltar representanter fra EUs utenrikstjeneste, kommisjonen og EU-land.

Mitt hovedbudskap i EØS-rådet vil være at EØS-avtalen gjennomgående fungerer godt og etter intensjonen, ved at den gir næringslivet i alle EØS-landene like konkurransevilkår og nødvendig forutsigbarhet. Dette er igjen meget viktig for verdiskaping og arbeidsplasser i Norge.

Jeg vil i EØS-rådet også informere EU om regjeringens holdning i noen konkrete enkeltsaker hvor regjeringen har en annen holdning enn Stoltenberg II-regjeringen. Jeg vil spesielt trekke fram tre saker:

-                     tredje postdirektiv

-                     legemidler og pediatri

-                     tollregimet for ost og kjøtt

Først om EUs tredje postdirektiv: Direktivet fullfører den gradvise liberaliseringen av postmarkedet som har funnet sted i EU-området, og som Norge har vært med på gjennom innlemmelse av første og andre postdirektiv i EØS-avtalen. Tredje postdirektiv innebærer at også formidling av mindre postsendinger under 50 gram skal være gjenstand for konkurranse. Regjeringen Stoltenberg II reserverte seg mot en innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen. Dette ble formidlet til EU av daværende utenriksminister Gahr Støre på møtet i EØS-rådet den 23. mai 2011.

Direktivet avskaffer postselskapenes enerett til å befordre brev under 50 gram og til en pris under to og en halv ganger grunntaksten, som tilsvarer porto for et 20-grams brev. Direktivet setter krav om minst fem dagers postomdeling per uke og åpner for at man kan fortsette ordningen med enhetsporto.

Regjeringen ønsker å innføre fri konkurranse innenfor post- og pakketjenester. Vi har derfor besluttet å oppheve reservasjonen mot EUs tredje postdirektiv.

Vi ønsker å la Posten få økt handlingsrom for bedre å kunne tilpasse seg økt konkurranse og endrede brukerbehov. Vi ønsker å være del av et europeisk marked for posttjenester der Posten kan få delta fullt ut. Samtidig skal vi fortsatt sørge for et godt og likeverdig posttilbud over hele landet.

Ettersom reservasjonen mot postdirektivet ble framsatt på et møte i EØS-rådet, er det naturlig at reservasjonen trekkes tilbake i samme organ. Jeg vil derfor informere EU i EØS-rådet 19. november om at Norge er rede til å innlemme EUs tredje postdirektiv i EØS-avtalen.

Tredje postdirektiv er ikke politisk klarert av Island. Innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen vil først kunne skje når slik klarering foreligger. Regjeringen har imidlertid igangsatt arbeidet med en ny postlov for å oppheve Postens enerett for brev under 50 gram. Regjeringen vil videreføre enhetsporto for enkeltsendinger over hele landet. Lovforslaget vil bli forelagt Stortinget uavhengig av når EØS-komiteen fatter vedtak om innlemmelse av postdirektivet i EØS-avtalen.

Så til legemidler og den såkalte pediatriforordningen: Bakgrunnen er at legemidler som omsettes i EU, må ha markedsføringstillatelse før de kan tilbys på markedet. Dette regelverket er inntatt i EØS-avtalen. Tillatelse gis enten gjennom en nasjonal eller en sentral godkjenningsprosedyre. I den sentrale prosedyren gis tillatelse av kommisjonen etter anbefaling fra Det europeiske legemiddelbyrå, EMA. I EØS/EFTA-landene er det de nasjonale legemiddelmyndigheter som gir den formelle godkjenningen.

I 2006 vedtok EU et eget regelverk om legemidler til barn, pediatriforordningen. Formålet er å sikre bedre dokumentasjon av effekt og sikkerhet når det gjelder legemidler til barn, og å sikre økt tilgjengelighet av legemidler spesielt beregnet på barn. Regjeringen mener dette er meget positivt. Tidligere har legemidlene stort sett vært testet på voksne og ikke vært godkjent til bruk på barn. I Meld. St. 10 for 2012–2013 God kvalitet – trygge tjenester er det anslått at 45 til 60 pst. av all bruk innenfor barnemedisin og opp mot 90 pst. av bruk på for tidlig fødte barn skjer utenfor legemidlets godkjente bruksområde. Pediatriforordningen krever at legemidlene testes og godkjennes også til bruk på barn. Dette er viktig fordi barn i mange tilfeller har en annen effekt av legemidlet enn voksne. Utvikling av legemidler til barn reduserer risikoen for feilmedisinering.

Drøftelse om innlemmelse av pediatriforordningen i EØS-avtalen har tatt svært lang tid, og det er tidligere ikke konkludert på norsk side.

Saken berører spørsmålet om bøteleggingskompetanse. EUs posisjon er at EFTAs overvåkingsorgan, ESA, må gis myndighet til å bøtelegge foretak med hovedsete i et EØS/EFTA-land ved brudd på vilkårene i en sentralt godkjent markedsføringstillatelse, både når det gjelder barnemedisin, jf. pediatriforordningen, og legemidler mer generelt, jf. prosedyreforordningen. Hensikten er å speile EUs eget system og sikre et mest mulig rettslig homogent indre marked. Dette vil innebære at ESA gis myndighet til å gi bøter til norske rettssubjekter.

Statens legemiddelverk vil fortsatt ha myndighet til å vedta pålegg om retting, tilbakekalle tillatelser og gi tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, da ESAs myndighet vil være et tillegg til, og ikke en erstatning for, nasjonal overvåking og håndhevelse.

Det er ikke faglige innvendinger mot at bøteleggingskompetansen overføres til ESA i den foreliggende sak. Uansett vil Norge måtte følge kommisjonens praksis for at forutsetningene for samarbeidet på legemiddelområdet skal være ivaretatt. Overføring av myndighet til ESA vil etter alt å dømme ikke få betydning for tilgangen til godkjente legemidler i Norge eller for norsk legemiddelindustri.

Økt overføring av håndhevings- og bøteleggingsmyndighet til kommisjonen er en del av utviklingen av det indre marked de senere år. Hensikten er å sikre effektiv og ensartet overvåking og håndhevelse av det felles regelverket. Når kommisjonen har slik myndighet overfor EU-landene, er EUs utgangspunkt at tilsvarende myndighet må legges til ESA overfor EØS/EFTA-landene.

Regjeringen legger vekt på å forvalte EØS-samarbeidet på en måte som sikrer mest mulig fullverdig deltakelse i det indre marked, slik at EØS-avtalen gir norsk næringsliv likeverdige konkurransevilkår. Regjeringen har i samsvar med dette besluttet at pediatriforordningen kan innlemmes i EØS-avtalen samt at EFTAs overvåkingsorgan, ESA, kan gis myndighet til å bøtelegge foretak som bryter med vilkårene for markedsføring av legemidler, da dette er innenfor Grunnlovens rammer og grunnprinsippene i EØS-avtalen. Stortingets samtykke vil bli innhentet etter Grunnloven 26 annet ledd.

Den siste saken jeg ønsker å orientere om, er tollregimet for ost og kjøtt. Som kjent foretok regjeringen Stoltenberg II fra 1. januar 2013 en omlegging fra mengdetoll, kroner per kilo, til prosenttoll ved import av biffer og fileter av storfe, lammekjøtt og faste oster. Det ble gitt unntak for enkelte ostetyper som ikke er direkte konkurrenter til norske volumprodukter. Nåværende regjeringspartier var imot denne omleggingen.

Importvern er viktig for lønnsomheten i norsk landbruk, men hensynet til norske forbrukere og norsk matvareindustri tilsier at tollmurene bør reduseres. Regjeringen mener at norsk landbruksproduksjon tåler konkurranse på kvalitet fra andre land. Nye internasjonale handelsavtaler i framtiden kan dessuten gjøre det nødvendig med større omlegginger av jordbrukspolitikken.

Omleggingen i tollregimet for ost og kjøtt er blitt kraftig kritisert av EU og en rekke av EUs medlemsland, som oppfatter tiltaket som proteksjonistisk. Reaksjonene har ikke minst vært sterke hos våre nærmeste naboland, som også er Norges viktigste støttespillere i andre sammenhenger.

For det første anfører EU at tiltaket strider mot intensjonene i EØS-avtalens artikkel 19, som er en gradvis liberalisering av handelen med basis landbruksprodukter. For det andre vises det til at omleggingen strider mot bestemmelsen i den seneste artikkel 19-avtalen, som trådte i kraft 1. januar 2012, hvor det heter at ”partene skal sikre at de fordelene de gir hverandre ikke settes i fare av andre restriktive tiltak på import”.

Saken er tatt opp av EU på høyt politisk nivå med Norge en rekke ganger under Stoltenberg II-regjeringen. EUs landbrukskommissær har i brev datert 23. oktober i år til landbruks- og matministeren gitt uttrykk for at forholdet mellom EU og Norge er anstrengt som følge av endringene i det norske tollregimet, og uttrykker håp om at tiltakene vil bli reversert ved første anledning. EUs råd har i sin siste rapport om EØS-samarbeidet i klare ordelag bedt Norge reversere omleggingen. Videre vedtok Europaparlamentet med stort flertall den 4. juli en resolusjon med sterk kritikk av de norske endringene av tollregimet. Samlet viser dette den betydelige politiske vekt EU tillegger denne saken.

Regjeringen har som målsetting å endre det foreliggende tollregimet for ost og kjøtt. Det er imidlertid behov for noe tid til å vurdere den foreliggende situasjon før forslag til endringer i dagens system legges fram. Dette vil jeg meddele EU i EØS-rådets møte 19. november, samt at Norge fortsatt vil følge opp de forpliktelser som ligger i EØS-avtalens artikkel 19 og avtalene utgått av denne.

Lederen: Da åpner jeg for kommentarer. Det er Svein Roald Hansen først – vær så god!

Svein Roald Hansen (A): Når det gjelder EUs tredje postdirektiv, er vel regjeringen også kjent med bakgrunnen for at det ikke har blitt implementert, så her kan ikke vi gi vår velsignelse til det endrede standpunkt – uten at det vel gjør så sterkt inntrykk!

Når det gjelder legemidler og pediatri, legger man bøteleggingskompetansen til ESA. Det er, som statsråden sier, helt i tråd med både Grunnloven og topilarsystemet. Men det innebærer allikevel noe nytt at man nå for første gang utvider ESAs ansvarsområde. Det har sikkert vært vurdert tidligere. Jeg har for så vidt ingen grunnleggende innvendinger mot det, men to spørsmål.

Det ene er: Vil dette også bli et løp som kan løse noe annet? Vi var inne på Aker sist, og vi har finanstilsynene, hvor man kan tenke seg det samme løpet. Det betyr i så fall en ganske omfattende utvidelse av ESAs ansvarsområde. Det er det ene.

Det andre er: Er Island og Liechtenstein innforstått med dette? Vi skal på vårt møte i EFTA-parlamentarikerkomiteen gi en uttalelse om ESAs budsjett for kommende år. Det pleier å være enklere for oss enn for våre to partnerland å si ja til et økt budsjett, for å si det sånn. Er dette klarert med våre to partnere?

Når det gjelder tollregimet for ost og kjøtt, tar jeg det som en orientering om noe som vil komme. Jeg mener at det er god grunn til å stå opp mot EUs holdning eller påstand om at dette ikke er i tråd med intensjonene i avtalen. Hvis man ser på tallene, har importen økt mye kraftigere til Norge enn eksporten fra Norge etter de ulike forhandlingene som vi har hatt etter artikkel 19. Jeg stusser også over tidspunktet for å signalisere dette, fordi det kommer nye artikkel 19-forhandlinger. Det er dumt eventuelt å gi fra seg disse kortene i god tid før disse forhandlingene. Jeg må si jeg er virkelig forundret over regjeringens standpunkt på dette punktet.

 

 

 

Kåre Simensen (A): Jeg har ingen kommentarer. Det overlater jeg til Svein Roald Hansen og lederen å gi. Men jeg har et spørsmål om postdirektivet sett i forhold til den frie konkurransen. Regjeringen sier at den vil beholde lik porto over hele landet. Det er kanskje et banalt spørsmål, men i mitt hode, i en konkurranseverden, vil jeg tro at portoen kanskje også vil bli utfordret med et sånt utgangspunkt. Så jeg vil gjerne ha en kommentar til det.

 

 

 

Lederen: Jeg har noen kommentarer til prosessen her. Vi hadde et langt møte i Europautvalget den 4. november, som det var innkalt til i god tid, hvor det var få substansielle drøftinger, men drøftinger av mer overordnet karakter. Der hadde alle partier anledning til å komme, det var varslet i god tid.

Slik jeg ser disse sakene, er dette saker som er av prinsipiell karakter, hvor det ikke hadde vært nødvendig å hasteinnkalle til et møte, men det hadde vært naturlig at dette hadde vært tatt opp på det forrige møtet.

Når man får to muligheter til å ha et møte på en møtefri dag, på fredag eller mandag, er det svært vanskelig for de partiene som er mindre på Stortinget, å møte. Det ser vi også på representasjonen her i dag, at de partiene som har mindre representasjon, ikke kan møte. Og mange av disse sakene som nå står på dagsordenen, er veldig viktige for dem. Så dersom europaministeren har til hensikt å involvere Stortinget i større grad i beslutninger og få til mer grundige drøftinger av denne typen saker med Stortinget, synes ikke jeg dette er noen god start.

En del av disse forslagene kan vi ikke støtte, og jeg må be om at denne typen drøftinger gjøres på en annen måte enn slik det gjøres i denne sammenheng.

 

 

 

Nikolai Astrup (H): Jeg vil først få lov til å uttrykke full støtte til substansen i det europaministeren tar opp. Vi har fra vår side lenge påpekt at reservasjonen mot postdirektivet ikke gir noen særlig mening, all den tid de forholdene, som bl.a. Arbeiderpartiet og andre har vært opptatt av, ikke strider mot direktivet. Vi har full adgang til å ha lik porto i hele landet. Vi har full adgang til å ha postombæring så mange dager i uken vi måtte ønske. Direktivet sier sågar at man skal ha postombæring minimum fem dager i uken i Norge, så den bekymringen er det ingen grunn til må ha for dem som ønsker å reservere seg mot direktivet. Og da er vi kommet ned til kjernen i spørsmålet, som er om staten skal ha monopol på ombæring av brev som veier mindre enn 50 gram, og som er i ferd med å bli erstattet av e-post. Det er kjernen i saken. Det er ingen grunn til å sette forholdet til Europa på noen form for prøve for å forsvare dette prinsippet og monopolet, som uansett står for fall som følge av den teknologiske utviklingen.

Når det gjelder ostetollen, er vi også fornøyd med at europaministeren er så klar og tydelig som han er i disse spørsmålene, og ser frem til den videre oppfølgingen av dette.

Når det gjelder innkallingen til møtet, skal ikke jeg legge meg opp i det. Men vi er veldig fornøyd med at vi blir konsultert i forkant av at regjeringen inntar disse posisjonene. Det har ikke alltid vært tilfellet. Det er selvfølgelig uheldig at møtet blir innkalt på kort varsel, men desto viktigere at vi sitter her vi som faktisk er her, og får den orienteringen vi får, og får anledning til å gå i direkte dialog med statsråden før møtet i EØS-komiteen.

 

 

 

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Jeg skal ikke gjenta det som allerede er blitt sagt av min sidemann her, men vi er også glad for å få denne orienteringen, og støtter regjeringens synspunkter i disse sakene.

Jeg har også lyst til å si til tidspunktet for innkallingen, at det gjorde også at Kristian Norheim ikke kunne delta – det har han også rapportert inn på e-post. Så vi synes det er litt uheldig å få så kort varsel. Jeg føler jeg er her 24 timer i døgnet, så det er greit for meg, men ikke for alle!

 

 

 

Lederen: Er det andre som ønsker ordet? – Det er det ikke, og da gir jeg ordet til statsråden.

 

 

 

Statsråd Vidar Helgesen: La meg først si at jeg har forståelse for lederens og andre representanters syn på uheldige aspekter ved prosessen, og vil understreke at det ikke er min hensikt å gjøre det til en vane å be om hasteinnkalling. Jeg ønsker å ha grundige og gode prosesser også med Stortinget. Nå var vi i en situasjon relativt kort tid etter regjeringens tiltredelse, hvor vi hadde ferdigstilt regjeringens syn før et møte i saker, hvor synspunktene er relativt velkjente.

La meg så takke for innleggene og synspunktene og besvare de to konkrete spørsmålene. Spørsmålet fra Hansen var knyttet til pediatriforordningen, om dette kan tenkes å bli en utvikling i de kommende år. Det vi vet, er at i de senere årene har økt overføring av håndhevings- og bøteleggingskompetanse til kommisjonen vært en utvikling i det indre marked med det siktemål å få en mer ensartet og effektiv overvåking og håndheving. EUs holdning er at når kommisjonen har den type myndighet overfor EU-statene, må tilsvarende kompetanse legges til ESA overfor EFTA-statene.

Nå er det i utgangspunktet bare på konkurranseområdet at EØS-avtalen gir ESA eksplisitt myndighet til å fatte vedtak med direkte virkning for foretak. I tillegg fikk ESA i 2012 begrenset bøteleggingskompetanse på luftfartsområdet. Men EØS-avtalen og Stortingets forutsetninger for godkjennelse av avtalen i 1993 kan ikke sies å utelukke begrenset myndighetsoverføring på andre områder så lenge Norge aksepterer dette i det enkelte tilfellet. Det vil være en vurdering fra sak til sak.

Pediatriforordningen er for øvrig klarert av Liechtenstein, men ennå ikke av Island.

Når det gjelder postdirektivet og spørsmålet om lik porto, er direktivet ikke til hinder for fortsatt bruk av enhetsporto. Vårt standpunkt er at vi vil videreføre enhetsporto for enkeltsendinger over hele landet.

Lederen: Er det flere som har spørsmål eller kommentarer? Svein Roald Hansen – vær så god!

 

 

 

Svein Roald Hansen: Bare litt om å legge bøteleggingskompetansen til ESA. Som sagt, det har vi ingen prinsipielle innvendinger mot. Men det finnes en annen måte å bruke ESA på, og det er å få EU til å akseptere at det nasjonale instrumentet får den kompetansen i Norge, og at ESA overvåker at det nasjonale instrumentet gjør dette på en anstendig måte, for å si det sånn. Jeg bare nevner at det kan være en annen måte å sørge for at vi oppfyller forpliktelsene våre på, i tråd med topilarsystemet og Grunnloven.

 

 

 

Lederen: Da tror jeg vi tar europaministerens redegjørelse til orientering, men jeg vil også understreke at han ikke kan regne med videre støtte fra alle partier på Stortinget for disse standpunktene. Det må jeg kunne si framgår av den diskusjonen vi har hatt, og på bakgrunn av at det er en del partier som ikke har kunnet møte her i dag.

Møtet hevet kl. 13.55.


Sist oppdatert: 14.01.2014 11:57