Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens leder Ine M. Eriksen Søreide.
Næringskomiteens medlemmer var innkalt for å delta.
Til stede var:
Ine M. Eriksen Søreide, Svein Roald Hansen, Lars Peder Brekk, Peter Skovholt Gitmark, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Ivar Kristiansen, Peter N. Myhre, Tore Nordtun, Rannveig Kvifte Andresen, Sigvald Oppebøen Hansen, Karin Yrvin, Gjermund Hagesæter, Geir-Ketil Hansen, Hans Olav Syversen, Nikolai Astrup og Laila Dåvøy.
Fra næringskomiteen: Terje Aasland, Torgeir Dahl, Arne L. Haugen, Alf Egil Holmelid, Steinar Reiten og Kåre Simensen.
Fra regjeringen var utenriksminister Espen Barth Eide og landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum til stede.
Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: ekspedisjonssjef Elisabeth Walaas, underdirektør Jan Wilhelm Grythe og seniorrådgiver Vilde Høvik Røberg, Utenriksdepartementet, og avdelingsdirektør Kristin Nummedal, avdelingsdirektør Alf Vederhus og fungerende avdelingsdirektør Cathrine Steinland, Landbruks- og matdepartementet.
Videre var komitésekretærene Øystein Bø og Bengt Holmen til stede samt observatørene Per S. Nestande, Margrethe Saxegaard, Jeanette Berseth og Håvard Tvedte.
Dagsorden:
1. Landbruks- og matministeren vil etter planen redegjøre for:
Handel med landbruksvarer
Orientering om dialogen med EU som følge av innføring av prosenttoll fra 2013 for visse toll-linjer av ost, biff og filet av storfe og lammeslakt, samt om videre prosesser i forhold til EU 1. halvår 2013.
Orientering om ny regelverkspakke fra Kommisjonen
EU er i ferd med å forberede en regelverkspakke, den såkalte 5-pakken, som vil få stor betydning for matområdet. Pakken omfatter utkast til en revidert kontrollforordning, en ny dyrehelselov, plantehelselov og lov for såvarer og vegetativt formeringsmateriale, i tillegg til nytt regelverk om finansiering (food and feed expenditure). Regelverkspakken vil legge føringer på regelverksutformingen innenfor Landbruks- og matdepartementets områder.
Plantevernmidler
Det er fastsatt nytt regelverk på plantevernmiddelområdet i EU; herunder en forordning om godkjenning av plantevernmidler og direktiv om bærekraftig bruk av pesticider. Forordningen erstatter et direktiv som er en del av EØS-avtalen, men Norge har et unntak fra dagens regelverk. Det nye regelverket er p.t. til vurdering hos EØS/EFTA-statene.
Innholdet av udeklarert hestekjøtt i matvarer
Det vil bli gitt en kort orientering om status og oppfølging i Norge.
Europeisk avtale om bærekraftig skogforvaltning
Orientering om de pågående forhandlingene om en europeisk avtale om bærekraftig skogforvaltning. På en ministerkonferanse i det skogpolitiske samarbeidet i Europa, Forest Europe, i Oslo i juni 2011, vedtok de 46 landene i samarbeidet og EU et mandat for forhandlinger om en europeisk skogavtale. Forhandlinger er i gang og det siste forhandlingsmøtet er berammet til juni 2013.
2. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
Statsministerens møter med President Van Rompuy i Det europeiske Råd, Kommisjonspresident Barroso (uke 8) og med det irske formannskapet (uke 9)
Det vil bli gitt en nærmere orientering om de nevnte møtene.
Orientering om status for EUs langtidsbudsjett - enkelte konsekvenser for Norge
Langtidsbudsjettet angir prioriteringer og maksimale årlige utgifter for EU på en lang rekke politikkområder for de neste syv årene. Norge berøres både direkte gjennom vår deltakelse i enkelte av de aktivitetene EU skal gjennomføre i neste periode, og indirekte ved at EUs prioriteringer legger grunnlaget for samarbeid og utvikling i Europa.
Kroatia og EØS-utvidelse
Kroatia vil bli medlem av EU 1. juli 2013. Kroatia har søkt om tilslutning til EØS-avtalen i henhold til EØS-avtalens artikkel 128. Nærmere orientering om EØS-utvidelsen.
Nye retningslinjer for regionalstøtte
Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte er forankret i retningslinjene for regionalstøtte. Dagens retningslinjer gjelder ut 2013. Generaldirektoratet for Konkurranse i EU-kommisjonen la 14. januar i år frem et utkast til nytt regelverk for perioden 2014-2020. Utkastet er på høring med frist for innspill 11. mars. Etter planen vil det nye regelverket vedtas mai i år. Tilsvarende regelverk vil deretter bli vedtatt av EFTAs overvåkingsorgan, ESA. Nærmere orientering om regjeringens syn i saken og videre prosess.
EUs karbonmarkedsmelding
Kommisjonens forslag til strukturelle tiltak for å styrke EUs kvotesystem er på offentlig høring med høringsfrist 28. februar.
3. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 15. mars 2013. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 28. februar d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
4. Eventuelt
Sak nr. 1
Landbruks- og matministeren vil etter planen redegjøre for:
Handel med landbruksvarer
Orientering om dialogen med EU som følge av innføring av prosenttoll fra 2013 for visse toll-linjer av ost, biff og filet av storfe og lammeslakt, samt om videre prosesser i forhold til EU 1. halvår 2013.
Orientering om ny regelverkspakke fra Kommisjonen
EU er i ferd med å forberede en regelverkspakke, den såkalte 5-pakken, som vil få stor betydning for matområdet. Pakken omfatter utkast til en revidert kontrollforordning, en ny dyrehelselov, plantehelselov og lov for såvarer og vegetativt formeringsmateriale, i tillegg til nytt regelverk om finansiering (food and feed expenditure). Regelverkspakken vil legge føringer på regelverksutformingen innenfor Landbruks- og matdepartementets områder.
Plantevernmidler
Det er fastsatt nytt regelverk på plantevernmiddelområdet i EU; herunder en forordning om godkjenning av plantevernmidler og direktiv om bærekraftig bruk av pesticider. Forordningen erstatter et direktiv som er en del av EØS-avtalen, men Norge har et unntak fra dagens regelverk. Det nye regelverket er p.t. til vurdering hos EØS/EFTA-statene.
Innholdet av udeklarert hestekjøtt i matvarer
Det vil bli gitt en kort orientering om status og oppfølging i Norge.
Europeisk avtale om bærekraftig skogforvaltning
Orientering om de pågående forhandlingene om en europeisk avtale om bærekraftig skogforvaltning. På en ministerkonferanse i det skogpolitiske samarbeidet i Europa, Forest Europe, i Oslo i juni 2011, vedtok de 46 landene i samarbeidet og EU et mandat for forhandlinger om en europeisk skogavtale. Forhandlinger er i gang og det siste forhandlingsmøtet er berammet til juni 2013.
Lederen: Da er vi klare, og det er landbruks- og matministeren som starter. Vi tar hans saker først, og så er det åpent for diskusjon og spørsmål etter det. Deretter tar vi utenriksministerens saker.
Jeg vil samtidig benytte sjansen til å ønske landbruks- og matministeren velkommen til Europautvalget – i en annen del av rommet og på en annen side av bordet enn han vanligvis har sittet. Hjertelig velkommen!
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum: Tusen takk for det, leder. Det er hyggelig å komme hit. Det er på tide også, for Landbruks- og matdepartementet er jo det departementet som har flest EØS-saker.
Først skal jeg begynne med en sak som vi kjenner godt, og det er at vi har gått over fra kronetoll til prosenttoll for til sammen seks tollinjer for storfekjøtt, lammekjøtt og faste oster.
Omleggingen har møtt reaksjoner, i litt forskjellig retning, men møtene med matindustrien og landbruket i Norge har forsikret meg om at dette har blitt tatt veldig godt imot av dem som blir berørt. Regjeringen har gitt et håndslag til næringen som skaper optimisme. Omleggingen har blitt sett på som avgjørende for vekst og inntektsutvikling både i melke- og kjøttproduksjon.
Men det har også vært kritiske røster. EU har sett på dette som en handling de ikke liker spesielt godt, og andre har gitt uttrykk for frykt for redusert mangfold i matdisken.
For det første: Omleggingen har svært liten betydning for eksisterende handel med EU. Importen av storfekjøtt med full toll fra EU utgjorde i 2012 bare 35 tonn. Dette er en marginal del av den samlede importen av storfekjøtt på 12 600 tonn, som i all hovedsak er importert med redusert toll, gjennom administrative tollnedsettelser.
Tilsvarende gjelder for lam. I 2012 ble det bare importert 20 tonn med full toll fra EU.
For faste oster var importen til full toll om lag 300 tonn i 2012. I 2013 tilpasser importørene seg omleggingen ved å importere faste oster innenfor de tollfrie importkvotene. Omleggingen vil derfor ikke medføre økt tollbelastning for osteimporten i 2013. Jeg har heller ikke registrert noen hevde at mangfoldet i ostedisken har blitt redusert etter nyttår.
For det andre: Den totale handelen med EU, også av storfe, lam og ost, økte kraftig også i 2012. EU har vært, og vil fortsatt være, vår viktigste handelspartner på landbruksvarer. Omleggingen endrer ikke dette.
For det tredje: Regjeringen mener at omleggingen til prosenttoll ikke er i strid med våre internasjonale handelspolitiske forpliktelser.
Og det viktigste: Omleggingen vil framover gi mulighet for en prisutvikling på landbruksvarer som kan følge kostnadsutviklingen ellers i samfunnet.
Regjeringen har etter budsjettframleggelsen hatt en dialog med EU-kommisjonen om prosenttoll. Landbruks- og matdepartementet og Utenriksdepartementet har redegjort for omleggingen og konsekvensene i flere møter med kommisjonen, også på ministernivå. Vi ser at det er viktig å få fram fakta om omleggingen, og opplever kommisjonen som faktaorientert i dialogen.
Av andre saker vedrørende handel med EU kan nevnes at det vil bli nye importregler for ostekvoten fra EU fra 1. januar 2014. Norge og kommisjonen vil ha et møte om dette i april. Mulig samarbeid om geografisk opprinnelsesmerking med EU vil også drøftes.
Rammene for ny gjennomgang av handelen med EU etter artikkel 19 vil også være et tema i samtaler med kommisjonen. En slik gjennomgang av handelen skal foregå i løpet av 2013/2014.
Så har jeg lyst til å redegjøre for en ny regelverkspakke på matområdet. Kommisjonen er i ferd med å utarbeide forslag til en regelverkspakke på matområdet, den såkalte 5-pakken. Dette omfatter utarbeidelse av en revidert og utvidet kontrollforordning, ny dyrehelselov, plantehelselov, lov om såvare og vegetativt formeringsmateriale, og til sist en forordning om finansiering av medlemsstatenes utgifter på matområdet.
Det forventes at denne regelverkspakken blir sendt over til rådet og Europaparlamentet i løpet av 2013.
Det pågår en helhetlig revisjon av kontrollforordningen, herunder prinsipper og bestemmelser om organisering, finansiering og gjennomføring av offentlig kontroll. Formålet er å klargjøre, forenkle og styrke forordningen med en ramme rundt offentlig kontroll gjennom hele matkjeden. Virkeområdet til kontrollforordningen vil bli utvidet til også å omfatte plantehelse og såvarer.
Etter hva vi kjenner til, vil det også bli fremmet et forslag knyttet til finansiering av offentlig kontroll. Her må vi være ekstra oppmerksomme for å sikre at forslagene ikke kommer i konflikt med prinsippene i norsk skatte- og avgiftspolitikk.
Dagens EU-lovgivning på dyrehelseområdet er foreldet, fragmentert og mangler en overordnet strategi for god dyrehelse. Målet med ny dyrehelselov er å utarbeide en overordnet lov som fastslår generelle prinsipper for alle dyreslag og alle typer dyrehold, inkludert akvatiske dyr. Forebyggende arbeid, overvåkning og beredskap skal styrkes. Dyrehelsens betydning for folkehelsen og vice versa skal tydeliggjøres. Det legges opp til tydeligere ansvarsdeling mellom myndigheter og næringsaktører. De administrative byrdene skal reduseres.
Fra norsk side har de viktigste innspillene under arbeidet vært:
- en risikobasert tilnærming for flytting av dyr og omfang av smittevern og overvåkning
- nødvendige hensyn til klimaendring og globalisering, herunder nødvendig beredskap for nye sykdommer på frammarsj
Dyrehelsen er svært god i Norge. Vi har vært opptatt av å sikre muligheten for å opprettholde vår gode dyrehelse. Fra norsk side er det derfor også spilt inn at det nye regelverket må være fleksibelt, slik at man kan ha høyere nasjonale og regionale standarder dersom det er ønskelig og nødvendig.
Når det gjelder såvarer og formeringsmateriale, vil tolv rådsdirektiver bli erstattet av én forordning. Den nye forordningen vil omfatte sortsgodkjenning og vilkår for omsetning av alle former for formeringsmateriale av planter.
Målet er å få til harmonisert implementering, redusere administrative byrder og kostnader, få konsistens med andre politikkområder som landbruk, miljø, GMO, plantevernmidler, planteforedlerrett, plantehelse og human helse/mattrygghet, samt innflytelse på internasjonale standarder.
Det utarbeides også en ny forordning om plantehelse, en plantehelselov. Plantehelseområdet er i dag ikke en del av EØS-avtalen.
I tillegg vil det bli utarbeidet en egen forordning om finansiering av medlemsstatenes kostnader innenfor matområdet. På bakgrunn av den informasjonen vi har per i dag, antar vi at den ikke vil være EØS-relevant.
Så går jeg over til et annet viktig område, plantevernmidler. Det er fastsatt nytt regelverk på plantevernmiddelområdet i EU, både en forordning om godkjenning av plantevernmidler og et direktiv om bærekraftig bruk av slike midler. Forordningen erstatter et direktiv som er en del av EØS-avtalen. Norge har imidlertid et unntak fra dette direktivet.
Vårt unntak var begrunnet i at det gamle regelverket ikke ble vurdert som faglig godt nok. Men med det nye regelverket har EU nå fått et modernisert regelverk som ivaretar helse- og miljømessige forhold på en god måte. Samtidig vil det nye regelverket antakelig bedre tilgangen på plantevernmidler til produksjoner i Norge.
Det er et påtrykk fra EU å få klarert det nye regelverket. I tillegg til forordningen og direktivet som jeg har nevnt, er det med basis i forordningen vedtatt ca. 80 rettsakter om enkeltsubstanser.
Det nye regelverket har vært på offentlig høring. De fleste, inkludert næringsorganisasjonene, er i hovedsak positive til gjennomføring i norsk rett. Mattilsynet har også anbefalt at det nye regelverket gjennomføres i Norge. Saken er nå til behandling i departementet.
Så går jeg over til en sak som dere alle helt sikkert har hørt om, og det er innholdet av udeklarert hestekjøtt i matvarer.
I flere europeiske land er det avdekket at ulike spiseferdige matvarer har inneholdt hestekjøtt, selv om merkingen har angitt at kjøttråvaren var storfekjøtt.
De aktuelle matvarene har i stor grad blitt trukket tilbake fra markedet. Det er viktig å holde fast ved at denne saken er et resultat av forfalskning og uredelighet.
Mange land blir involvert gjennom de kompliserte handelsstrømmene – fra dyreoppdrett via slakting og engrosomsetning til videreforedling og distribusjon av ferdige matvarer.
Det er enighet i EU om et samordnet kontrollprogram på fellesskapsnivå som fastsetter antall prøver de enkelte medlemsstatene skal ta, og hvordan disse skal undersøkes. ESA har vedtatt et parallelt kontrollprogram for Island og Norge, som Norge har vedtatt å gjennomføre.
Programmet skal dekke to problemstillinger, altså både DNA-tester av ferdigprodukter og testing for restmengder av ulovlige legemidler i prøver av kjøtt fra hest og esler.
Slike saker svekker folks tillit til matbransjen og myndighetene. Dette er alvorlig, og jeg opplever også at EU tar saken svært alvorlig.
Jeg forventer at Europol gjør et grundig arbeid for å komme de kriminelle nettverkene til livs.
Fra norsk side er det tatt initiativ til et nordisk samarbeid om prøveuttak. Mattilsynet vil skjerpe kontrollen i Norge for å sikre at regler og rutiner følges.
Så over til noe helt annet, nemlig en europeisk avtale om bærekraftig skogforvaltning.
Norge hadde formannskapet i det skogpolitiske samarbeidet i Europa, Forest Europe, i perioden 2008 til 2011. På en ministerkonferanse i Oslo i juni 2011 vedtok de 46 landene i samarbeidet og EU et mandat for forhandlinger om en europeisk skogavtale.
En europeisk skogavtale vil kunne styrke gjennomføringen av tiltak for bærekraftig skogforvaltning og vil gi muligheter for mer enhetlig måling, rapportering og oppfølging av disse tiltakene.
En avtale kan bidra til bedre koordinering av tiltak som berører forvaltningen av skogressursene – også gjennom samarbeid med andre sektorer og partnerskap med det sivile samfunn. En avtale kan videre gi et mer langsiktig og stabilt rammeverk for avveiningene mellom økonomiske, sosiale og miljømessige sider ved forvaltningen av skogressursene, til støtte for landene i utformingen av nasjonal skogpolitikk.
Forhandlingene pågår i en egen forhandlingskomité og koordineres av et byrå bestående av åtte medlemmer, hvorav Norge er ett. FNs ernærings- og landbruksorganisasjon, FAO, Sekretariatet for Forest Europe og European Forest Institute deltar i sekretariatet for forhandlingene. Forhandlingene forventes avsluttet i juni 2013.
Dette var mange saker på kort tid, men jeg håper jeg ga noen nye opplysninger.
Lederen: Jeg syns du klarte deg veldig bra, både med hensyn til tidsramme og tempo på talen!
Da er det åpent for spørsmål og kommentarer.
Ivar Kristiansen (H): Det var ingenting i veien med tempoet, og innholdet kan vi sikkert i betydelig grad få anledning til å komme inn på her.
Det som jeg skal si, er sikkert ikke nytt for landbruks- og matministeren, men han gir uttrykk for at handelen med landbruksvarer og overgangen fra kroner til prosent er godt mottatt. Da begynner jeg virkelig å lure på i hvilke miljøer landbruks- og matministeren til enhver tid befinner seg, for det er sannelig ikke mitt inntrykk at dette overalt blir møtt med øredøvende applaus.
Statsråden sier her at man har et felles mål, og at dette er innenfor gitte retningslinjer, og det tviler jeg ikke et sekund på at statsråden har rett i, men samtidig må det jo definitivt kollidere med andre målsettinger både i WTO- og EØS-sammenheng, der man har en norsk forpliktelse til å redusere tollbarrierer.
Komiteen var altså i Brussel for en god uke siden og møtte vår motpart, og det skal jo i rettferdighetens navn sies at statsrådens forgjenger gjorde et iherdig og heroisk forsøk på å forklare EU-parlamentarikerne denne prosentøkningen. Det var gjort et grundig forarbeid, og det var også godt presentert, men det var ikke mitt inntrykk at dette ble tatt godt imot der, for å bruke statsrådens eget uttrykk. Vi fikk derimot gjentatte ganger presisert fra EU-parlamentarikerne, og særlig fra våre naboland, at dette får konsekvenser for deres eget næringsliv, og at det også kan få politiske konsekvenser.
Jeg er klar over at departementet avviser at bl.a. ett av våre naboland vil bli rammet som følge av denne særnorske økningen med beløp opp mot 100 mill. kr. Derimot har vi rikelig erfaring fra en av våre store eksportnæringer som har sitt viktigste marked i EU og Europa, nemlig fiskerinæringen, som i omfang av eksport er flere tiltalls ganger større i tonn og i kroner enn landbruksimporten fra EU til Europa, og som definitivt betyr atskillig mer i verdi, bosetting og sysselsetting. Da er det mitt inntrykk at man spiller en slags, ikke russisk rulett, men la meg si bingo med hensyn til hva slags virkninger dette kan få.
Vi har nå et marked som preges av stagnasjon, eurokrise, finanskrise, prisnedgang osv. Det var ikke engang tilslørt, men det var utilslørt stilt spørsmål om det er like greit når Norge foretar seg denne særnorske manøveren, at EU da lager en tilsvarende forordning når det gjelder lakseeksport f.eks. Vi har tilstrekkelig erfaring med hva slags konsekvenser EUs gjennomførte tiltak tidligere på antidumping, fôrkvote, minstepris, straffetoll etc. har fått.
Jeg forventer vel ikke noe svar på om dette særnorske forsøket og gjennomføring av økning frister til noen gjentakelse, men gjør ikke reaksjonene som både regjeringen, Stortinget og andre møter fra vår motpart, noe form for inntrykk?
Nikolai Astrup (H): Det er jo ikke nødvendig å gjenta alt Ivar Kristiansen sa, men bare til dette med omleggingen fra kronetoll til prosenttoll: Statsråden fremstiller det som om det er omleggingen som er problemet. Problemet er jo økningen i samme manøver, med mange hundre prosent i det som i realiteten blir tollen for disse produktene, og som kan sies å stride mot ånden i EØS-avtalen.
Visstnok kommer denne saken opp i plenum i Europaparlamentet i april. Føler statsråden seg trygg på at det ikke vil bli iverksatt mottiltak som følge av Norges ensidige tolløkning på disse områdene? Hvilken konsekvens tror han det får for prisutviklingen på kjøtt og moden ost i Norge?
Steinar Reiten (KrF): Da saken om omlegging til prosenttoll ble behandlet i Stortinget, støttet Kristelig Folkeparti forslaget fra regjeringen, med et par viktige forbehold. Vi mente bl.a. at man skulle være mer målrettet med å fortolle varer som var i direkte konkurranse med norskproduserte varer av samme type.
Jeg lurer litt på det samme som det de to første som tok ordet her, og jeg skal spisse det litt mer. Da denne ordningen kom på plass, var det særlig fra fiskeri- og havbruksnæringen uttrykt sterkt bekymring for at man kunne få reaksjoner motsatt vei som rammet den type varer produsert i Norge. Får statsråden noen signaler om at den faren er reell?
Svein Roald Hansen (A): Takk for en grundig orientering om mange viktige saker. Jeg sporet faktisk en viss begeistring for en del av forbedringene som ligger her, det var hyggelig.
Nå synes jeg ikke vi skal repetere debatten om det som er vedtatt innført av Stortinget. Det var flere enn Ivar Kristiansen som var til stede på møtet i Brussel i forrige uke, og det var med respekt å melde to representanter, én partifelle av Ivar Kristiansen fra Sverige og én danske, som drev saken. De tilhørte ikke engang komiteen, men de tiltrer gjerne i sånne møter. Det var, så vidt jeg kan huske, ingen av de faste medlemmene i komiteen som kommenterte saken. Vi forklarte situasjonen, med ulikt engasjement i den norske delegasjonen, selvsagt, ut fra kjente partilinjer her hjemme. Det er riktig at de to nederlenderne har fått nok støtte til å få saken opp i plenum, men jeg føler meg helt trygg på at EU-systemet vil forholde seg til det regelverk som foreligger. Hvis de skulle gjøre mottiltak på fiskesiden, vil det være et brudd på regelverket.
Geir-Ketil Hansen (SV): Jeg har et spørsmål om det som det ble redegjort for når det gjelder plantevernmidler. Her framgår det at Norge har fått et unntak i regelverket fra 1994. Nå går det fram at man har fått et oppdatert og bedre regelverk i EU, og Mattilsynet og departementet foreslår at man skal gå bort fra unntaket og implementere det nye regelverket.
Men på side 5, andre avsnitt, i det vi har fått av sakspapirer, står det at substitusjon- og føre-var-prinsippene var begge argumenter for Norges nåværende unntak. Disse prinsippene er tatt med i plantevernmiddelforordningen, men ifølge EØS-notatet ligger det noe usikkerhet i hvordan disse kommer til å bli brukt. Med bakgrunn i det som står der, må jeg fra vår side bare uttrykke en viss skepsis ved at vi går bort fra det unntaket vi har fått. Jeg vil be om en nærmere redegjørelse om hvordan man ser på det at det ligger en usikkerhet med hensyn til hvordan dette føre-var-prinsippet vil bli brukt.
Lederen: Da gir jeg ordet til tidligere landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.
Lars Peder Brekk (Sp): Takk.
Jeg vil også takke for redegjørelsen. Jeg synes det er bra at vi får lagt fram denne type saker i utvalget. Det er viktig, som statsråden også understreker, for det er Landbruksdepartementet som – over mange år – har hatt flest rettsakter innenfor EØS-avtalen, og stort sett går det meget, meget godt.
Så har jeg lyst til å kommentere innlegget fra Ivar Kristiansen og Nikolai Astrup. La meg bare si at min erfaring fra internasjonale forhandlinger om handel, er at oppskriften på å tape er å legge seg så flat som det Høyre gjør i denne saken. Det er en åpenbar oppskrift på ikke å ivareta norske interesser. Det er en åpenbar oppskrift på å ødelegge for norsk næringsliv og norsk industri, og det har aldri vært praksis for noen norske regjeringer, ei heller regjeringer Høyre har vært medlem av tidligere.
La meg bare si at her har Norge gode kort på hånden. Effekten av denne tollendringen som man sutrer over, er minimal, slik landbruksministeren her redegjør for.
Så har jeg også lyst til å kommentere to andre saker. Det ene gjelder hestekjøttet, for å si det sånn. Vi kan kanskje flire litt av denne saken, men det er en særdeles alvorlig sak som går på matsikkerheten løs. Jeg er opptatt av å høre om det fra regjeringens side jobbes med å styrke muligheten til merking av matvarer, slik at den norske forbruker har bedre kontroll her. Jeg oppfatter det slik at det er et arbeid som er satt i gang i EU, og det synes jeg er et arbeid vi skal tilpasse oss EU fullt og helt på – og kanskje gå foran, hvis det er mulig. Jeg vet at det i Landbruksdepartementet jobbes med prosjekter som går på matmerking, som kanskje kunne anvendes videre framover i denne saken.
Til slutt om bærekraftig skogforvaltning. Jeg vil gi sterk støtte til det arbeidet som her foregår. Jeg har selv vært med på å dra i gang prosjektet, i den funksjonen jeg hadde tidligere. Det er en særdeles viktig jobb der den norske regjeringen har greid å få alle de europeiske landene – inklusiv EU – og Russland, som er verdens største skognasjon, til å være med på et felles arbeid der bærekraftig skogbruk skal nedfelles i en internasjonal avtale. Hvis departementet og regjeringen lykkes med det arbeidet, er det en stor, stor seier som ikke har sitt sidestykke når det gjelder regionale skogavtaler på global basis.
Laila Gustavsen (A): Man kunne kanskje ha dristet seg til å spørre landbruksministeren om hva slags dyr akvatiske dyr er, men jeg skal ikke avsløre min uvitenhet, så jeg skal ikke stille det spørsmålet. Man kunne også henspille på et drammensband med det kjente navnet Donkeyboy, og sagt at Donkeyboy og gutta har virkelig fått det til. Jeg skal ikke bruke tid på den slags, men bare si at – selvfølgelig – det er viktig at norske og andre europeiske forbrukere vet hva slags kjøtt vi spiser når vi spiser kjøtt.
Jeg tegnet meg for å stille et spørsmål om det som går på bærekraftig skogforvaltning. Det er klart at skogen er viktig for Norge, og det er en veldig viktig fornybar ressurs. Det hogges i utgangspunktet for lite skog. Altså: Norsk skog gror til dels igjen. Samtidig har vi en papirindustri som er inne i en veldig krevende fase. Det gjelder ikke bare i Norge, men selvfølgelig også i andre land som har en papirindustri.
Næringen er opptatt av at man har et blikk på hele verdikjeden, ikke bare det som går på skogforvaltningen. Jeg vet ikke i hvilken grad det er et diskusjonstema i det arbeidet som pågår rundt selve avtalen, eller om det er klimaperspektivet når det gjelder bevaring, CO2 og den biten der, som er bildet, men jeg har bare lyst til å si at skogindustrien er viktig – og å ha blikket på hele verdikjeden – og at Norge faktisk kan levere et skogprodukt som er ett av verdens beste, hvis vi f.eks. ser hva man klarer å omdanne skogen til, til tekstilfibre osv. Det er mange nye muligheter som ligger i norsk skogproduksjon. Hvis landbruksministeren har tid og mulighet til å utdype dette litt – hele verdikjeden – ville jeg satt pris på det, og i hvilken grad det er en del av diskusjonene.
Lederen: Det er fortsatt noen igjen på lista. Jeg oppfordrer alle som fra nå av får ordet, om å fatte seg litt mer i korthet, sånn at vi kommer gjennom alle sakene.
Jeg vil stille spørsmål angående reaksjoner på tollsaken fra en litt annen synsvinkel, hvis vi nå ser bort fra de eventuelle formelle reaksjonene som kan komme. Det var noe som fanget min oppmerksomhet da vi var i Brussel, og det var bl.a. europaparlamentariker Christofer Fjellner, som tilhører Moderaterna, som nevnte et aspekt som har vært lite framme i debatten til nå, og som jeg gjerne vil ha en vurdering fra landbruks- og matministeren – og for så vidt også utenriksministeren – på, nemlig: Han har som parlamentariker vært veldig aktiv med å tale Norges sak i laksesaken, som gikk for en tid tilbake. Det Norge nå gjorde – rett eller ikke – gjør at det vil sitte lenger inne for ham å tale Norges sak i en ny sammenheng. Vi har flere saker i diskusjon med EU der vi er avhengig av støtte fra parlamentarikere. De kan være fra forskjellige land og ha forskjellig partitilknytning, men vi er avhengig av dem. Vi oppfordres også – i Stortinget – til å kontakte våre europaparlamentarikere for å få dem til å tale Norges sak, siden vi selv ikke er medlem. Hvilken strategi har man for å sørge for at den kontakten opprettholdes, med de parlamentarikerne som nå føler at det Norge har gjort i tollsaken, svarer dårlig til det arbeidet de føler de selv har gjort for å tale Norges sak i andre sammenhenger?
Ivar Kristiansen (H): Jeg har bare et par kommentarer. Først ble jeg litt overrasket over representanten Svein Roald Hansens innlegg. Det var ikke bare de to tilstedeværende EU-parlamentarikerne som reagerte. Det går jeg ut fra er kjent for representanten Hansen. På lik linje med norske myndigheter har han alltid bestridd EUs tidligere sanksjoner mot norsk fiskerinæring, som vi alltid og tverrpolitisk har erklært som ugyldig. Likevel har EU rikelig erfaring med å påføre Norge sanksjoner mot norsk fiskerinæring. Det er verken vi eller Svein Roald Hansen som er dommere når EU fatter sine beslutninger på dette området. Derfor blir vi ikke mindre overrasket når vi hører at eks landbruksminister sier at Høyre legger seg flat. Vi er bekymret for norsk fiskerinæring, og om eventuelle og potensielle mottiltak kommer. Jeg tror det er relativt bred forståelse for at vi er bekymret for hva som kan dukke opp av mottiltak – på linje med hele norsk fiskerinæring.
Peter N. Myhre (FrP): Jeg var med blant dem som møtte EU i Brussel for en ukes tid siden, og jeg må nok også, som Ivar Kristiansen, si at det var ikke bare disse to under selve møtet som ga uttrykk for ganske stor grad av misnøye med den norske oppførselen i samarbeidet med EU. Det norske forholdet til EU er veldig spesielt i forhold til hvordan de aller fleste land i Europa opererer. Den ene spissformuleringen som kom i selve møtet var at slik gjør man ikke mot venner. Selv om dette ligger innenfor regelverket, oppfattes dette som en slags motstand fra norsk side mot å forsøke å videreutvikle frihandelsbestrebelsene, som faktisk også Norge har forpliktet seg til å delta i i EØS-avtalens artikkel 19.
Så kan man, som flere har gjort her, stille seg spørsmålet om dette kan få konsekvenser for fremtidige forhold som gjelder norsk fiskerieksport. Fisk er ikke den eneste eksportartikkelen som er viktig for Norge. I dag ser vi at det seiler opp en ny eksportnasjon, nemlig USA, som plutselig har et stort overskudd av skifergass, og EU kjøper villig vekk. Det kan få to konsekvenser. For det første kan det blir vanskeligere å eksportere norsk gass til EU, og for det andre kan prisene på verdensmarkedet gå ned fordi det kommer mer gass på markedet.
Den amerikanske gassen er av en miljømessig standard som er vesentlig dårligere enn den norske. Da kan man kanskje tenke seg at EU ville finne på å lage bestemte miljøkrav til gass, som ville få den konsekvensen at importen fra USA går ned og importen fra Norge går opp. Men jeg tviler på at det blant EU-parlamentarikerne i hvert fall er noen stor entusiasme for å gjennomføre slike tiltak – i hvert fall ikke hvis dette skal gjøres av ren snillhet mot norske gasseksportører.
Jeg synes det vil være fint om landbruks- og matministeren kommer tilbake mot slutten av denne sekvensen med noen betraktninger, kanskje også utenriksministeren, om hvilke konsekvenser Norges opptreden i ostespørsmålene vil kunne få, ikke bare for fisk, men også for andre eksportprodukter fra Norge
Terje Aasland (A): Jeg tror en skal prøve å ha en ryddig tilnærming til problemstillingen. Det er klart at enhver økning vil få visse reaksjoner, men samtidig tror jeg det påhviler oss et ansvar for å gi saken den rette dimensjon. Dette er en liten andel av den norske handelen med Europa. Det går selvfølgelig an å la den bli spilt større enn det den faktisk er. I en nasjonal sammenheng har det ganske stor betydning det regjeringen har gjort, og jeg vil uttrykke glede over akkurat det.
Et annet spørsmål gjelder regelverkspakken og mattrygghet – med referanse også til hestekjøttproblematikken vi har drøftet tidligere – og forholdet til matmerking. Så vidt jeg husker, uten at det ble direkte redegjort for, er det nasjonale begrensninger for hvilke krav en kan sette til matmerking. Spørsmålet er om det blir fulgt opp. Det tror jeg i så fall vil være av betydning, nettopp å kunne sette noen standarder for matmerking som gjør at folk føler en viss form for trygghet til det de skal spise.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum: Tidligere komitémedlemskollegaer – jeg gleder meg over, etter å ha vært i Europautvalget mange ganger, å merke at det området jeg selv har ansvaret for, vekker så stort engasjement! Det er ikke alltid så stort engasjement i dette utvalget, så det er et godt tegn. Dette er også noe som angår oss alle – mat er noe vi er avhengig av hver dag – så det er ikke så rart.
Jeg skal begynne med Peter N. Myhre. Jeg tillater meg å være litt uærbødig, for koblingen mellom ostetoll og sanksjoner mot norsk gass synes jeg var mildt sagt kreativ. At man drar inn eksportmulighetene for norsk gass inn i diskusjonen om prosenttoll på ost, kjøtt og lam, viser hvor langt utenfor alle proporsjoner denne saken blir dratt noen ganger. Jeg klarer nesten ikke å tro at en så dyktig tidligere kollega som Peter N. Myhre faktisk mener at denne tollendringen kan få noen konsekvenser for norsk gasseksport. Det var faktisk det som ble sagt. Jeg er helt uenig.
Så til Høyres Ivar Kristiansen, Nikolai Astrup og Ine M. Eriksen Søreide, delvis også Steinar Reitan fra Kristelig Folkeparti, som tok opp den samme problemstillingen.
Først var det spørsmål om hvem jeg møtte, ettersom denne saken ble tatt så godt i mot. Jeg har vært i 16 fylker og besøkt næringsmiddelindustrien i alle de 16 fylkene, så vidt jeg husker, og når jeg møter de menneskene som jobber i næringsmiddelindustrien i de 16 fylkene, blir dette tatt veldig godt imot. Jeg har også i disse fylkene vært innom norsk landbruk. Når man møter bønder og næringsdrivende innenfor denne delen av primærnæringen, blir dette tatt svært godt imot. Så når jeg møter de 90 000 som jobber i landbruk og næringsmiddelindustri og dem som er rundt, er det en sak som får veldig stort gehør. Jeg var også i Ivar Kristiansens valgdistrikt, på Sømna, og besøkte meieriet der. Der fikk dette stor støtte. Det er et Norvegia-meieri. Jeg anbefaler på det sterkeste å reise dit. Der er det dyktige folk, og det var stor støtte i Sør-Helgeland til denne endringen.
Jeg var også i Brussel og møtte parlamentarikere og EU-kommissær Ciolos. Blant parlamentarikerne var det stor grad av ro rundt spørsmålet. Men Ciolos hadde et annet syn på denne omleggingen enn det jeg og regjeringen har. Det er ikke så rart, heller, at det er et litt annet syn mellom et eksportrettet landbruk og det landbruket vi har, som er nasjonalt rettet. Vi har den handlefriheten vi har i forhold til EØS-avtalen. Det var det rommet vi brukte da vi gikk over fra kronetoll til prosenttoll, noe som WTO-avtalen gir oss rom til. Men at en EU-kommissær på landbruksområdet uttrykker at han er skeptisk til det, og at han er motstander av en slik omlegging, visste vi jo. EUs eksportrettede landbruk har andre interesser enn vårt nasjonale landbruk. Men vi forholder oss ryddig til det regelverket og de avtaler vi har inngått som en solid og skikkelig partner og venn. Men man har avtaler, og man bruker det rommet.
Vi bruker nå tid sammen med EU-kommisjonens folk for å informere om konsekvensene av denne omleggingen, på et faktabasert grunnlag. Da vil man se at konsekvensene er minimale, men at det betyr at vi i Norge fortsatt kan ha en utvikling av norsk landbruk fordi kronetollen, som ble fastsatt på starten av 1990-tallet, har blitt spist opp av inflasjonen, og vi trenger da et tollvern videre, slik at man skal kunne ta ut mer verdi av sine produkter når andre kostnader i samfunnet går opp. Så hvis en er for et landbruk, for en næringsindustri i hele Norge, er vi avhengig av et velfungerende tollvern.
Så til lederen, Eriksen Søreide, om nervøsiteten for at EU-parlamentarikere ikke vil støtte oss i framtiden. Hvis jeg ikke husker helt feil, var Fjellner ansatt i Unge Høyre da jeg var aktiv i Senterungdommen – jeg husker ikke helt. Jeg mener å huske at han var det, så jeg vil tro at Høyre i Norge har veldig god kontakt med han i og med at han har vært ansatt på Unge Høyre-kontoret. Jeg vil tro at selv om vi er litt uenig med tidligere kollegaer eller venner om saker, har man respekt for det fordi man har ulike interesser i ulike land, men man forholder seg ryddig og ordentlig til det regelverket man har. Det er ikke slik at jeg ikke ønsker å samarbeide med EU-parlamentarikere vi møter, selv om de har et litt annet syn enn det vi har i noen saker. Det er slik det er mellom ulike land og ulike interessegrupper. Det en åpen og ærlig sak at vi kan se litt ulikt på dette i Det norske storting. Men jeg synes det er synd at man velger å bruke taletid på å sette ulike næringer opp mot hverandre, som med fiskeri og landbruk. Det er det ingen grunn til. I dag ble også landbruket satt opp mot gassnæringen. Det var nytt. Jeg venter i spenning på hvilken næring som er den neste som blir rammet av denne tollendringen!
Flere var innom hestekjøtt og muligheter for bedre merking. Her har vi et europeisk regelverk når det gjelder matmerking. Den norske holdningen har hele tiden vært at vi ønsker mest mulig sporbarhet. Ethvert initiativ som bidrar til mer sporbarhet innenfor EØS-området vil vi støtte. Det er vår grunnholdning, og så må en selvfølgelig diskutere de ulike sakene, men det er vår grunnholdning at sporbarhet er bra, og at mest mulig informasjon til forbrukeren er av det gode.
Det er viktig å minne om at aktørene i markedet, som selger matvarer, også har et selvstendig ansvar for å ettergå sine egne produkter. Det vi har sett i denne hestekjøttsaken nå, er at det i hovedsak har vært egne merkevarer som har blitt rammet av den. En del aktører har gått helt tilbake til kilden på råvaren, mens andre bare har gått tilbake til produsenten av f.eks. lasagnen. En innkjøper i Norge kan stille krav til at vi også får vite hvor kjøttet kommer fra. Man kan på egen kjøl, dagligvarehandelen eller andre som driver med innkjøp, stille kvalitetskrav hvis man ønsker det, og la oss som forbrukere få den tilleggsinformasjonen. Vår grunnholdning er at bedre merking er av det gode. Det vil jeg tro er en grunnholdning som har bred støtte i Norge for vi har en felles holdning rundt mat. Vi er stolte alle, tror jeg, av at vi har et trygt matmarked og oversikt i Norge.
Så kom det spørsmål om plantevernmidler. Jeg merket meg den skepsisen som ble uttrykt. Jeg kan, hvis ønskelig, komme med en skriftlig, litt grundigere tilbakemelding til dem som vil ha det på dette området, for da blir det litt mer presist sett i forhold spørsmålsstillingen.
Så litt om skog. Problemstillingen som ble løftet fram, var om situasjonen for treforedlingsindustrien er en del av denne diskusjonen. Det er den ikke. Det er veldig bra at man tar opp treforedlingsindustrien, og der har vi en stor felles utfordring. Noe av utfordringen er valutakurs og helt andre ting enn det som blir regulert i en slik avtale. Der må vi jobbe aktivt i andre sammenhenger. Det er ikke noe større framtidsutsikter for Tofte om vi får til en slik avtale. Det er mer på overordnet plan.
Og «akvatisk» er det som finnes i vann.
Utenriksminister Espen Barth Eide: Siden det var en slik entusiasme for diskusjonen om toll, har jeg bare tenkt å legge til et par ting. For det første må nok også jeg skuffe de representantene som nå sitter og håper på en skikkelig straff mot Norge og norsk næringsliv. Det tror jeg ikke vi kommer til å se. Jeg vil slå fast at det er ingen i kommisjonen, ingen i Rådet og ingen i formannskapet som noen gang har snakket med oss om fisk. Det er bare her jeg hører om fisk. Hva som har skjedd på kammerset i parlamentet, skal ikke jeg uttale meg om, men i forhold til våre motparter som regjering har ikke fisk vært oppe noen gang i noen av samtalene, så den koblingen er nok mest «made in Norway», for å si det slik.
Som det har vært sagt før, WTO-regelverket hjemler helt klart dette, det er det vel heller ingen som bestrider lenger. Det er vel heller ikke lenger noen som bestrider at vi er kompatible med artikkel 19. Men jeg har i løpet av disse diskusjonene erkjent at det faktisk finnes en del mennesker i EU-systemet som ikke helt forstår at Norge ikke er med i CAP, altså den felles landbrukspolitikken. Siden vi er totalt integrert i det indre markedet på andre områder enn landbruk og fisk, har det nok i de 20 årene som har gått, blitt en slags forskyvning av bildet, slik at noen rett og slett synes å ha forvekslet Norge med et land som er en del av den felles landbrukspolitikken. Både på den og den siden av bordet her er det folk som stemte ja og nei til EU – jeg stemte f.eks. ja og agiterte sterkt for det – men vi ble altså ikke med, derfor er vi ikke med i landbrukspolitikken. Det vi har isteden, er artikkel 19, og det artikkel 19 sier, er at vi skal tilstrebe en gradvis liberalisering av handel med landbruksprodukter innen rammen av partenes respektive landbrukspolitikk. Det har vi gjort mer enn EU – vi har overoppfylt det kravet hvis man sammenligner med hva som har skjedd med EU. Økningen av landbrukseksport til Norge er større enn økningen av landbrukseksport fra Norge til EU. Så vi er faktisk i tråd også med artikkel 19. Denne isolerte beslutningen, alt annet likt, beveger ikke i den retningen, men helheten og trenden går i den retning som artikkel 19 har påpekt, som vi også har sagt i gjentatte møter med EU.
Så har både jeg og andre også minnet om at sett utenfra ligner EU og Norge ganske mye på hverandre landbrukspolitisk. Begge har beskyttelsestoll, og begge har subsidier. Vi har vi ulikt subsidienivå, men begge er strukturelt ganske like sett fra verden utenfra, og det er ingen stor overraskelse at det EU beskytter mest, er de produktene de lager selv. Det de beskytter mindre, er de produktene de ikke lager. Slik er det også i Norge. Så dette er altså en justering innenfor kjent politikk. Selv om vi på ingen måte underslår at det er flere syn på dette i EU, og at vi har fått mange spørsmål, opplever jeg at denne saken er på vei ned i Brussel, selv om den holdes varm i Norge. Det synes jeg det er riktig å minne om. Dessuten er mitt inntrykk at EU i likhet med oss følger regelverket, så det å straffe med fisk ville være, som representanten Svein Roald Hansen sa, ikke bare overraskende, men også et regelbrudd.
Gass er dekket av hovedprinsippene i det indre markedet, så det må jeg si også ville være en stor overraskelse. Jeg har såpass stor tiltro til våre nære allierte og partnere i EU at jeg tror ikke engang de har tenkt den tanken.
Lederen: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Sak nr. 2
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
Statsministerens møter med President Van Rompuy i Det europeiske Råd, Kommisjonspresident Barroso (uke 8) og med det irske formannskapet (uke 9)
Det vil bli gitt en nærmere orientering om de nevnte møtene.
Orientering om status for EUs langtidsbudsjett - enkelte konsekvenser for Norge
Langtidsbudsjettet angir prioriteringer og maksimale årlige utgifter for EU på en lang rekke politikkområder for de neste syv årene. Norge berøres både direkte gjennom vår deltakelse i enkelte av de aktivitetene EU skal gjennomføre i neste periode, og indirekte ved at EUs prioriteringer legger grunnlaget for samarbeid og utvikling i Europa.
Kroatia og EØS-utvidelse
Kroatia vil bli medlem av EU 1. juli 2013. Kroatia har søkt om tilslutning til EØS-avtalen i henhold til EØS-avtalens artikkel 128. Nærmere orientering om EØS-utvidelsen.
Nye retningslinjer for regionalstøtte
Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte er forankret i retningslinjene for regionalstøtte. Dagens retningslinjer gjelder ut 2013. Generaldirektoratet for Konkurranse i EU-kommisjonen la 14. januar i år frem et utkast til nytt regelverk for perioden 2014-2020. Utkastet er på høring med frist for innspill 11. mars. Etter planen vil det nye regelverket vedtas mai i år. Tilsvarende regelverk vil deretter bli vedtatt av EFTAs overvåkingsorgan, ESA. Nærmere orientering om regjeringens syn i saken og videre prosess.
EUs karbonmarkedsmelding
Kommisjonens forslag til strukturelle tiltak for å styrke EUs kvotesystem er på offentlig høring med høringsfrist 28. februar.
Utenriksminister Espen Barth Eide: Jeg vil innledningsvis orientere om statsministerens møte med henholdsvis Det europeiske råds president Herman Van Rompuy og Europakommisjonens president José Manuel Barroso i Brussel 22. februar. Hensikten med møtene var å følge opp den tette og nære politiske dialogen vi har med EU.
Både Van Rompuy og Barroso understreket at forholdet til Norge er nært, og at det fungerer utmerket også sett fra deres ståsted. Det var enighet om at EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU er et velfungerende rammeverk som har tjent – og fortsetter å tjene – både Norge og EU godt.
Også i dette møtet ble det anledning til å belyse spørsmålet om norske tolløkninger på enkelte oste- og kjøttyper. Statsministeren redegjorde for den norske beslutningen i tråd med de linjer vi nettopp har diskutert, og viste til at norsk import av mat fra EU har økt med 150 pst. siden 2000. Den økonomiske situasjonen i Europa ble også diskutert. Statsministeren redegjorde for norske bidrag til europeiske land som sliter med virkningene av finanskrisen. Gjennom EØS-finansieringsordningene, betydelige bidrag via IMF og ikke minst som en integrert del av det indre marked bidrar Norge til å motvirke krisen. De norske bidragene er faktisk viktige for mange europeiske land.
Behov for fornyet innsats i internasjonalt klimaarbeid samt Norges viktige rolle som energileverandør og energisamarbeidet med EU ble også diskutert.
Så noen ord om kontaktene med det irske EU-formannskapet: Irland har så langt hatt en god formannskapsperiode. Vi har hatt tett og løpende dialog. Flere uformelle ministermøter med norsk deltakelse er avviklet, og det har vært flere bilaterale besøk i Irland av statsministeren, finansministeren og justisministeren, i tillegg til mitt eget besøk i Dublin allerede 7. januar, som for øvrig var det første møtet det irske formannskapet hadde med noen.
Statsministerens besøk i Dublin 28. februar var ledd i den praksis vi har for møter med formannskapet på regjeringssjefsnivå. Besøket fulgte opp møtet de to statsministrene hadde i randen av fredsprisutdelingen i Oslo 10. desember i fjor. Samtalen bekreftet de gode forbindelsene vi har med Irland. Formannskapets innsats framover vil fortsatt være på arbeidet for å sikre ny økonomisk vekst og sysselsetting i Europa. En annen prioritert oppgave vil være å komme fram til et kompromiss med Europaparlamentet om EUs langtidsbudsjett. Statsminister Kenny ga også uttrykk for optimisme med hensyn til å få på plass et mandat for forhandlingene om handels- og investeringsavtale under det irske formannskapet.
Så litt nærmere om status for EUs langtidsbudsjett og enkelte konsekvenser for Norge: EUs statsledere ble i møtet i Det europeiske råd 7.–8. februar enige om et langtidsbudsjett for EU for perioden 2014 til 2020. Budsjettet skal også godkjennes av Europaparlamentet, som nevnt. Langtidsbudsjettet angir hovedprioriteringer og maksimale årlige utgifter for EU på en lang rekke politikkområder for de neste sju årene. Norge berøres både direkte gjennom vår deltakelse bl.a. i flere av de programmene EU skal gjennomføre i neste periode og indirekte ved at EUs prioriteringer bidrar til grunnlaget for videre samarbeid og utvikling i Europa.
For første gang ser man nå en nedgang i EUs langtidsbudsjett. Dette må ses i lys av den økonomiske situasjonen i kjølvannet av den finansielle krisen. Samtidig rettes budsjettet mer inn mot å bidra til å løfte Europa ut av krisen og å prioritere vekst, sysselsetting og konkurransekraft i tråd med Europa 2020-strategien.
Budsjettet er på 960 mrd. euro i bevilgningsforpliktelser, en nedgang på 3,5 pst. sammenlignet med inneværende langtidsbudsjett, 2007–2013. Samlet utgjør budsjettet 1,04 pst. av EU-landenes BNI. Bevilgningene til infrastruktur, forskning, innovasjon og utdanning vil øke. Budsjettrammene for EUs felles landbrukspolitikk og samhørighetspolitikken, dvs. tiltak gjennom strukturfondene, går ned. De vil imidlertid fortsatt være to av de største budsjettområdene. Minst 20 pst. av budsjettet vil gå til klimarettede tiltak. Lavere utslipp og økt ressurseffektivitet er viktige stikkord, samt økt konkurransekraft og flere grønne arbeidsplasser. Budsjettet innebærer også en satsing i forhold til inneværende budsjett på infrastruktur for energi, transport og bredbånd. Dette vil være viktig også for oss. Norge berøres også direkte gjennom en styrket satsing på forskning, innovasjon, næringsliv og utdanning fordi vi deltar i EU-programmer på disse områdene, og fordi dette er aktiviteter som er knyttet til deltakelsen i det indre marked.
Deltakelse i neste generasjons EU-programmer godkjennes av Stortinget. Norge berøres av EUs budsjett ved at styrkingen skjer på områder hvor det er norsk deltakelse i inneværende periode. Vi må derfor være forberedt på en økning i våre kontingentbidrag.
Sysselsetting av ungdom var også en av Det europeiske råds viktige prioriteringer for budsjettet. Videre øker bevilgningene noe til programmer innenfor asyl, migrasjon og EUs internasjonale engasjement sammenlignet med inneværende periode.
Budsjettet skal altså godkjennes med kvalifisert flertall av Europaparlamentet før det endelig vedtas av Rådet. Parlamentsvedtaket er forventet i løpet av våren/sommeren. Når EUs budsjettprosess er sluttført og de konkrete vedtak om programmene er fattet, kan vi treffe våre egne beslutninger om deltakelse i de aktuelle programmene.
Så vil jeg si litt om Kroatia og EØS-utvidelse. EUs tiltredelsestraktat med Kroatia ble undertegnet 9. desember 2011. Kroatia vil bli medlem av EU 1. juli 2013. Kroatia har søkt om tilslutning til EØS-avtalen i henhold til EØS-avtalens artikkel 128. Formelle forhandlinger om utvidelse av EØS med Kroatia forventes innledet om kort tid. Forhandlingene vil ventelig være konsentrert om tre områder:
- overgangsordninger og tilpasninger
- kompensasjon som følge av bortfall av frihandel med fisk med Kroatia
- finansielt bidrag til sosial og økonomisk utvikling i Kroatia
Når det gjelder handelen med landbruksprodukter, som er svært begrenset, vil eventuelle tilpasninger skje i regulære forhandlinger knyttet til artikkel 19, basis landbruksprodukter, og protokoll 3, bearbeidede landbruksprodukter, i EØS-avtalen.
Når det gjelder overgangsordninger og tilpasninger, vurderes det som hensiktsmessig at det som er fastlagt i Kroatias tiltredelsestraktat med EU, også skal tas inn i EØS-utvidelsesavtalen. Dette innebærer bl.a. at Norge gis adgang til å innføre restriksjoner på fri bevegelse av personer i inntil sju år. Ved utvidelsene i 2004 og 2007 benyttet vi muligheten til restriksjoner, men praktiserte dem liberalt og opphevet dem før sjuårsfristen gikk ut. Det vil bli foretatt en nærmere vurdering av om vi skal benytte muligheten til å innføre restriksjoner i forbindelse med utvidelsen med Kroatia.
Handelen mellom Norge og Kroatia reguleres i dag av frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Kroatia som trådte i kraft i 2002. Med enkelte unntak innebærer avtalen også frihandel med fisk og fiskeprodukter. Verdien av fiskeeksporten til Kroatia er beskjeden, med en verdi i 2012 på om lag 23 mill. kr. Nivået har vært relativt stabilt de senere år. Med utgangspunkt i dette nivået vil det være aktuelt å be om kompensasjon som følge av at Kroatia overtar EUs importvern for fisk etter tiltredelsen til EU.
Det er naturlig at Kroatia omfattes av EØS-finansieringsordningene etter landets tilslutning til EØS. EØS-finansieringsordningene til dagens mottakerland i EU utløper 30. april 2014, slik at forhandlingene vil gå på å finne et nivå på støtten til Kroatia i den gjenværende timånedersperioden. Som følge av den korte perioden det er snakk om, kan det være aktuelt å begrense antall samarbeidsområder støtten kan omfatte.
Dagens finansieringsordninger til sosial og økonomisk utjevning i EU/EØS-området utløper 30. april 2014. På samme tid utløper en rekke fiskekvoter Norge har med EU. Regjeringen har innledet et forberedende arbeid for kommende samtaler med EU knyttet til mulige løsninger for perioden etter 30. april 2014.
Så til spørsmålet om utkastet til nye retningslinjer for regionalstøtte. EU-kommisjonens retningslinjer for regionalstøtte gjelder ut 2013. Retningslinjene setter bl.a. rammer for Norges adgang til å gi differensiert arbeidsgiveravgift og virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Utkast til nye retningslinjer for 2014–2020 ble lagt fram av DG Konkurranse den 14. januar. De har satt frist til 11. mars til å kommentere utkastet.
Utkastet imøtekommer de viktigste norske interessene. Utkastet viderefører muligheten til å gi driftsstøtte i de tynnest befolkede områdene med mindre enn 8 innbyggere/km2 på landsdelnivå for å motvirke eller redusere befolkningsnedgang. I tillegg kan virkeområdet omfatte områder som grenser til disse landsdelene. Dette er avgjørende for den differensierte arbeidsgiveravgiften. Utkastet viderefører befolkningstetthetskriteriet på 12,5 innbyggere/km2 på fylkesnivå samt en viss fleksibilitet i bruken av kriteriet. Dette danner grunnlag for virkeområdet for investeringsstøtte. Samtidig legger utkastet opp til innskrenkninger i støtteintensitetene for investeringsstøtte til små og mellomstore bedrifter med 5 prosentpoeng til henholdsvis 30 og 20 pst. DG Konkurranse foreslår å fjerne muligheten for investeringsstøtte til store bedrifter i land som Norge.
Regjeringen er glad for at EU-kommisjonen legger opp til å videreføre mulighetene for Norge til å bruke differensiert arbeidsgiveravgift og investeringsstøtte i områder med lav befolkningstetthet. Regjeringen arbeider aktivt for at kriteriene for befolkningstetthet skal videreføres i det nye regelverket og har som mål å sikre et best mulig resultat for disse virkemidlene i forhandlingene med ESA. Regjeringen har forståelse for EU-landenes behov for budsjettkonsolidering, og vil jobbe for å opprettholde dagens nivå for maksimal investeringsstøtte.
Selv om hovedelementene med lav befolkningstetthet blir uendret, kan en positiv befolkningsutvikling i enkelte områder føre til at noen områder ikke lenger kvalifiserer til støtte. Da Norge fra 2004 måtte legge om den differensierte arbeidsgiveravgiften, ble det opprettet alternative virkemidler for de områdene som ble rammet. Regjeringen vil videreføre dagens kompensasjonsordninger og legger til grunn at utgangspunktet for vurdering av nivået skal være satsene før omleggingen i 2004.
EU-kommisjonen tar sikte på å vedta retningslinjene i mai. De formelle forhandlingene vil starte når ESA har vedtatt tilsvarende retningslinjer for EFTA-landene. Regjeringen legger opp til notifisering av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og virkeområdet for investeringsstøtte tidlig høst, og godkjenning fra ESA før jul med iverksetting fra 1. januar 2014 eller det tidspunkt ESA bestemmer.
Så avslutningsvis noen ord om EUs karbonmarkedsmelding. EU-kommisjonen har avgitt rapport om tilstanden i EUs kvotemarked i 2012, EUs karbonmarkedsmelding. Rapporten konkluderer med at kvotemarkedet er i ubalanse som følge av et stort overskudd av kvoter. Kvoteoverskuddet svekker kvotesystemets insentiver til omstilling og teknologiutvikling. Norge er bekymret over den lave kvoteprisen og mener kvoteoverskuddet bør håndteres ved raske tiltak. EU-kommisjonen har som et kortsiktig tiltak foreslått å utsette salg av kvoter tidlig i tredje kvoteperiode, 2013–2020. Norge har støttet dette tiltaket. Dette vil imidlertid ikke være tilstrekkelig. Norge mener i likhet med EU-kommisjonen at situasjonen i kvotemarkedet også må håndteres gjennom mer permanente tiltak.
Karbonmarkedsmeldingen skisserer ulike tiltak, bl.a. permanent sletting av kvoter, større årlig reduksjon av kvotemengde og inkludering av nye sektorer i kvotesystemet. Norge har gitt innspill til EU om norsk syn på dette. Norge foretrekker permanent sletting av kvoter. Dette er et raskt og effektivt grep for å redusere kvoteoverskuddet og dermed øke prisen. Norge er også positiv til større årlig reduksjon av samlet kvotemengde, fortrinnsvis i kombinasjon med sletting av kvoter. Gradvis reduksjon av kvotemengden kan også øke kvoteprisen på lengre sikt. Norge støtter også inkludering av nye sektorer i kvotesystemet. Dette vil kunne øke etterspørselen av kvoter og dermed øke kvoteprisen. Det er imidlertid viktig at en inkludering av nye sektorer ikke svekker insentivene til utslippsreduksjoner og teknologiutvikling i disse sektorene. Dette tiltaket vil være tidkrevende og vil neppe kunne skje i løpet av tredje kvoteperiode, som løper fra 2013 til 2020. Norge anser ikke dette som det mest aktuelle alternativet for å avhjelpe situasjonen i kvotemarkedet nå.
Geir-Ketil Hansen (SV): Jeg takker for redegjørelsen.
Når det gjelder det som går på nye retningslinjer for regionalstøtte, altså den differensierte arbeidsgiveravgiften, er jeg veldig fornøyd med den understrekingen som regjeringen her gir av at den ordningen vi har i Norge i dag, skal vi videreføre. Men det foreslås endringer. Jeg har merket meg Virkes innspill, som understreker at de endringene som nå foreslås, kan gjøre ordningen uforutsigbar, og det er uheldig. Det blir ikke sagt her, men det kan jo ligge under at EU setter i gang endringer som kan medføre at ordningen til slutt vil falle bort. Så jeg vil be om at man får et svar på hvordan man ser på muligheten for å opprettholde ordningen sånn som den er i dag, fullt ut.
Det andre ble vel ikke nevnt i redegjørelsen, men det ligger i papirene en orientering om EUs fjerde jernbanepakke, og det som ligger i den pakken, med bl.a. forslag om obligatorisk bruk av anbud ved tildeling av kontrakter om offentlige jernbanetjenester, altså en økt liberalisering av jernbanen i Europa. Jeg er også her fornøyd med at det fra norsk side markeres at vi her har behov for å beholde et nasjonalt handlingsrom når det gjelder hvordan vi skal organisere jernbanen i framtiden.
Det understrekes også fra Samferdselsdepartementets side at man ikke ønsker denne jernbanepakken innført i Norge sånn som den foreslås. Kan jeg få en kommentar på hvordan man vurderer jernbanepakken, og hva slags utfordringer vi kan få i Norge hvis den blir vedtatt sånn som den foreslås?
Nikolai Astrup (H): Jeg har noen spørsmål og kommentarer.
Først om det europeiske karbonmarkedet. Det er helt riktig som utenriksministeren påpekte, at kommisjonen har på høring en rapport som skisserer seks ulike grep som er mulig å ta for å stramme inn kvotemarkedet på sikt. Dette er mer strukturelle grep; det er altså ikke en melding. Jeg er glad for at regjeringen har benyttet sjansen til å komme med innspill på et så tidlig tidspunkt, for dette er jo forløpet til noe som skal skje senere. Det synes imidlertid å være nokså urealistisk at man klarer å gjennomføre noen grep innenfor eksisterende kvoteperiode, frem til 2020, så det er viktig for oss å spille inn hva man mener skal skje frem mot 2030 primært. Da er det i alle fall denne representantens syn at det å senke taket raskere enn det man gjør nå, med 1,74 pst. per år, er et veldig viktig virkemiddel som jeg synes regjeringen må sette all sin kraft bak at blir resultatet. Med den reduksjonstakten som kvotesystemet nå legger opp til, vil man kun oppnå 70 pst. reduksjon i utslippene i 2050, og EUs mål og Norges mål er jo i størrelsesordenen 85 pst. frem til 2050. Skal man oppnå det, må man også senke taket raskere. Det vil være meget effektivt, både for å få opp kvoteprisen på sikt, og for å få faktiske utslippsreduksjoner.
Så håper jeg at regjeringen er klar og tydelig på at man avviser punkt 6, som kommisjonen har foreslått, der man politisk forsøker å styre prisen på utslipp gjennom å innføre ulike prismekanismer i tillegg til dem som er innebygget i kvotesystemet fra før. Det tror jeg vil være meget uheldig. Dette var kanskje ikke så mye et spørsmål, men det var en oppfordring.
Jeg har også spørsmål, og det går på EØS-utvidelsen og Kroatia. Er det slik at regjeringen har håp om at man vil komme i mål med arbeidet med disse forhandlingene samtidig som EU, slik at man kan foreta utvidelsen samtidig som EU?
Så snakket utenriksministeren om at ett av forhandlingspunktene er overgangsordninger for arbeidsrettigheter. Er det slik å forstå at utenriksministeren mener Norge skal benytte seg av dem fullt ut overfor Kroatia? Jeg mener utenriksministeren sa syv år, men er det ikke fem år som er det handlingsrommet vi har? Det var det vi brukte overfor Romania og Bulgaria. Det er fint hvis utenriksministeren kan bekrefte om det er fem eller syv år, og om det er vår mening at vi også i tilfellet Kroatia bør bruke det fullt ut, eller om man kan se på en kortere overgangsperiode eller ingen overgangsperiode.
Så er det også kommet et nytt kosmetikkdirektiv. Jeg er ikke så veldig opptatt av det i det daglige, men der går EU innenfor en rekke stoffer inn for et mindre strengt regelverk enn det Norge har i dag. Det gjelder særlig CMR-stoffer, bl.a. parabener, som har vært mye omtalt i pressen. Kan Norge på noen måte opprettholde vårt strenge regelverk på det området, og har utenriksministeren i så fall foretatt seg noe for å få det til?
Så til kapitalkrav og avlønning. Der kommer det også et direktiv – og det vil være EØS-relevant – hvor man skal begrense bonus til fastlønnens størrelse innenfor finansnæringen. Det vil jo få ganske store konsekvenser for norsk finansnæring der lønnen stort sett er lav og bonusen høy. Har regjeringen gjort en vurdering av konsekvensene dette kan få for norsk finansnæring?
Så det siste punktet. Det foregår nå en dragkamp innenfor EU-systemet om fangst og lagring av CO2 mellom ulike DG-er, for å være litt presis. Vil Norge engasjere seg for å sikre at CCS-arbeidet ikke stanser opp i Europa, for verdien av det CCS-arbeidet vi gjør, er også avhengig av at det skjer noe på området andre steder enn i Norge.
Det var mine korte, små spørsmål!
Lederen: Hvis det er dette som heter å fatte seg i korthet, da har vi lært det!
Da er det Peter N. Myhre, og vi setter strek under hans spørsmål.
Peter N. Myhre (FrP): Jeg skal ikke være så veldig mye lengre!
Jeg merker med at når det gjelder det europeiske karbonmarkedet, er det mye av dette som høres veldig flott ut. Jeg ser imidlertid i dag et intervju med EUs klimakommissær Connie Hedegaard, som sier at – og det er litt av det jeg var inne på tidligere i dag – billig amerikansk kull skviser mer miljøvennlig norsk gass ut av det europeiske markedet.
Forklaringen på det er altså den kolossale økningen i produksjon av skifergass i USA som gjør at kull blir billigere. Skifergass overtar en større og større del av den amerikanske kraftproduksjonen, og store kullprodusenter ser nå mot Europa og selger kull veldig billig, og konkurrerer altså ut norske gasseksportører.
I den sammenhengen hevdes det i en artikkel i The Economist at enkelte EU-land har økt sin kullbaserte kraftproduksjon med rundt 50 pst. i løpet av de siste årene. Så når jeg er opptatt av dette, er det altså ikke fordi vi, kanskje i motsetning til landbruksministeren, kan se for oss at her kan det komme til å skje ting som får konsekvenser for Norge. Her har det allerede skjedd ting som har fått store konsekvenser for Norge. Vi må være opptatt av dette, for olje og gass er vårt viktigste eksportprodukt.
Så jeg har lyst til å spørre utenriksministeren om dette, og ett konkret spørsmål er om utenriksministeren føler seg trygg på at det er samsvar mellom operative CO2-kvoter og CO2-utslipp, altså virkelige CO2-utslipp. Det er mye som kan tyde på at det ikke er det.
Det andre er en, skal vi si, henstilling til utenriksministeren og gjelder de store endringene vi nå ser på verdensmarkedet for fossilt brennstoff. Hvilke konsekvenser kan det få, hvilke konsekvenser har det allerede fått, og hvordan har regjeringen tenkt å håndtere disse spørsmålene i årene fremover?
Alf Egil Holmelid (SV): Eg skal prøve å vere kort.
Ministeren var inne på karbonmarknaden, og det er jo eit kjent fenomen at karbonmarknaden i augneblinken ikkje fungerer i nærleiken av det han var tenkt. Så eg er glad for at ministeren seier at vår posisjon er å vere offensiv når det gjeld sletting av kvotar. Men eg kunne tenkje meg å be om ei vurdering av kva moglegheiter han ser for at karbonmarknaden i EU kan få ein funksjon i dei næraste åra.
Gjermund Hagesæter (FrP): Det eg har lyst til å få utdjupa litt nærare, er den omlegginga som går på differensiert arbeidsgivaravgift. No er jo differensiert arbeidsgivaravgift ei ordning som har hatt brei politisk støtte, og det er klart at når det blir varsla ei endring, skapar det ein del usikkerheit.
Så blei det nemnt at befolkningstettleik låg inne i dette, og det er jo eit godt utgangspunkt. Det er mange kommunar som i dag har kome inn under ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift, som har ein veldig stor tettleik. Det gjeld bl.a. Utsira og Fedje, som har stor befolkningstettleik, men på grunn av at dei er øyer som ligg langt ute i havgapet, vil dei altså ha ein del utfordringar som kommunar med den same befolkningstettleiken som ligg på fastlandet, ikkje har.
Mitt spørsmål er om det blir endringar i forhold til det, eller om ein framleis vil få gjennomslag og forståing for at øyer som ligg for seg sjølv, i enkelte tilfelle må bli omfatta av dette, sjølv om befolkningstettleiken då overstig dei grensene som det blei vist til her.
Utenriksminister Espen Barth Eide: Først til Geir-Ketil Hansen – til spørsmålet om differensiert arbeidsgiveravgift: Som sagt opplever jeg at det som legges fram nå, gjør at vi kan videreføre det meste av dagens politikk. Som antydet kan det være mindre justeringer, men det bør skape forutsigbarhet på mellomlang sikt. Men det er klart at vi fortsatt må følge dette i det lange løp.
Og – for å ta spørsmålet til representanten Hagesæter: Jeg får nesten komme tilbake til om det er en særlig politikk for øyer. Det er altså slik at det er fylkesnivå, ikke kommunenivå, som gjelder – og en øy bør helst ligge i riktig fylke. Det er befolkningstettheten i fylket som vil avgjøre dette. Det er også noen regler for tilstøtende områder. Opplevelsen per nå er at dette vil tillate oss – i all hovedsak – å videreføre det systemet vi har, og også de kompensasjonsordningene vi har. Men jeg er enig i at dette er noe man skal følge med på videre.
Så må jeg minne om at det er ikke bare nedsider med befolkningsøkning. Det er ofte slik at en befolkningsøkning er en produkt av at det går bra i et område. Her er det ulike hensyn som må veies mot hverandre, men dette skal vi ta på alvor.
Til spørsmålet om fjerde jernbanepakke: Jeg vil bare bekrefte det som har blitt sagt. Vi arbeider for at det i regelverket gis mulighet for nasjonalt handlingsrom, for fleksibilitet og gode overgangsordninger. Dette var bl.a. oppe da samferdselsminister Arnstad diskuterte dette i EU for kort tid siden.
Så var det en lang rekke spørsmål fra representanten Astrup. Første delen tror jeg var kommentarer, og her må jeg egentlig bare si meg enig. Dette er det viktig at vi har et tydelig trykk på. Jeg vil takke for støtten til at vi spiller inn tidlig – dette er viktige spørsmål for oss. Et sentralt poeng i europapolitikken er jo å være tidlig på banen og markere norske synspunkter. Så det slutter jeg meg til.
Til de mer konkrete spørsmålene: Overgangsordningen er altså på sju år. Det er på ingen måte sagt at vi skal bruke den. Som nevnt var vi liberale sist og hadde en kortere overgangsordning enn vi kunne ha hatt, men det må regjeringen rett og slett komme tilbake til.
Hovedinntrykket har vært at utvidelsen av EØS har vært svært bra for Norge. Det har gitt enkel tilgang på arbeidskraft som Norge har bruk for, og er egentlig en viktig del av at det har gått bra i Norge. Men jeg ønsker ikke å forskuttere hva regjeringens beslutning blir når det gjelder akkurat Kroatia.
Jeg har, i likhet med Astrup, heller ikke studert kosmetikkdirektivet i stor detalj, men jeg forstår at det er et ønske om at vi skal kunne holde en høyere standard enn EU. Det er jo et formål som er sentralt og nært for oss. Vi ønsker å ha et handlingsrom og bruke det handlingsrommet bl.a. til å ta høyde for helse-, miljø- og sikkerhetsspørsmål, så det vil jeg definitivt se nærmere på og komme tilbake til. Noe mer tror jeg ikke at jeg er i stand til å si om kosmetikkdirektivet akkurat nå, men det er selvfølgelig et veldig viktig spørsmål.
Dette med kapitalkrav, avkastning og begrensninger på bonus er, som man vil forstå, en naturlig del av arbeidet med å rydde opp etter finanskrisen og er en tilnærming fra EUs side som jeg må si at jeg har stor sympati for. Jeg tror det vil være stor forståelse blant befolkningene i EU-landene at man legger visse begrensninger på hva folk i finansnæringen kan unne seg av bonuser. Men det er såpass ferskt at jeg kan si at regjeringen har ikke gjennomgått en grunnleggende analyse av hva dette betyr for oss. Det må vi også komme tilbake til. Det er veldig kort tid siden vi ble kjent med hvordan dette vedtaket ble utformet.
Igjen til spørsmålet om CCS og samordning: Det er et godt og viktig spørsmål – og det er en riktig utfordring. Dette var tema – med det samme tilslaget – da Ola Borten Moe møtte Connie Hedegaard i Brussel nylig.
Så litt til Peter N. Myhre: Jeg har lyst til å si at på dette punktet er vi helt enige. Det jeg sa i sted, var at jeg tror ikke den økte importen av kull er en del av straffetiltakene mot ostetoll. Men at billig amerikansk kull bytter ut norsk gass, er et helt reelt fenomen. Vi må være klar over at i forbindelse med energi skjer det både ventede og uventede ting i Europa, og en av dem er at det nå plutselig er en kraftig økning i bruken av kull – også i Tyskland, som nå raskest mulig skal utfase atomkraften. I forhold til klima er jo kull et betydelig dårligere alternativ enn atomkraft. Det er vel andre argumenter som har gjort at Tyskland har valgt å utfase atomkraften.
Dette er en sak vi jobber veldig mye med, og det er et tema i alle relevante samtaler vi har. Statsminister Stoltenberg snakket grundig med Merkel om norsk gass. Jeg har snakket med Westerwelle om norsk gass til Tyskland. Vi snakker om det i våre samtaler med EU-kommisjonen. Vi er svært opptatt av at man fra EUs side skal se på Norge som en stor og stabil leverandør ikke minst av gass – i det hele tatt av energi. Vi er rett og slett en energistormakt. Jeg snakket en del om dette i den utenrikspolitiske redegjørelsen her om dagen. Det står meget høyt på vår agenda, og det kommer det fortsatt til å gjøre. Jeg mener det er helt rimelig at vi i framtiden kommer mer inn på de overordnede konsekvensene av en betydelig utvikling i USA – som da spiller inn også på Europa.
Det norske synet er naturligvis at et Europa som ønsker å gå mer og mer mot det fornybare og være mer og mer klimavennlig, ikke bør velge kull, men velge fornybar energi pluss gass. Gass er en utmerket bro, men er også en del av den framtidige, permanente energimiksen. For å si det på den måten: Norske næringsinteresser er godt forent med norske klimapolitiske interesser – og jo mer landene respekterer dem, jo mer behov blir det for å importere norsk gass. Så her kommer to gode ting sammen.
Da tror jeg at jeg har vært gjennom alle spørsmålene.
Lederen: Nikolai Astrup har bedt om et oppfølgingsspørsmål.
Nikolai Astrup (H): Det var et spørsmål du ikke svarte på, nemlig utvidelsen av EØS, om den vil sammenfalle med utvidelsen av EU når det gjelder Kroatia.
Utenriksminister Espen Barth Eide: Takk for påminnelsen – jeg fikk den samme av min rådgiver her.
Vårt mål er at dette skal skje simultant – samme dag – 1. juli 2013, og det arbeider vi for. Jeg har allerede – før jul – snakket med min kroatiske kollega. Dette er altså et arbeid som er i gang med det formålet. Når det gjelder framtidig EU-utvidelse – når det måtte bli – er det et viktig mål at vi prøver å få EØS-utvidelsen til å skje samtidig. Det er mange fordeler med det framfor å komme litt på etterskudd.
Lederen: Takk for det.
Sak nr. 3
Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 15. mars 2013. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 28. februar d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
Lederen: Er det noen som har noe til rettsaktene? – Det ser det ikke ut til å være.
Sak nr. 4
Eventuelt
Lederen: Her er det ingen som har meldt inn noe, men jeg vil bare minne om at neste møte i Europautvalget er satt opp 2. mai. Vi er klar over at det er en litt inneklemt dag, men det er nødvendig å ha møte da på grunn av møte i EØS-komiteen 3. mai.
Da møtet ble satt opp, var det også satt opp stortingsmøte. Det ser det ikke ut til å bli, men det kan jo bli endret igjen. Men, bare så alle er klar over det, vi har lagt møtet til tidlig på morgenen, slik at folk skal kunne dra tidlig. Vi i Høyre har også landsmøte, og vi begynner arrangementene allerede på torsdagen.
Da er alle klar over det og har fått en påminnelse om at det er møte 2. mai.
Lars Peder Brekk (Sp): Til denne saken: La meg bare få uttrykke en liten bekymring. Når vi får et slikt møte på en møtefri dag på Stortinget, er det litt mer komplisert for dem som reiser landet rundt, å komme seg hjem enn det er for dem som bor i Oslo eller i nærheten av Oslo. Noen ganger har vi sett at det har vært litt for lettvint å plassere møter på disse tidspunktene, så jeg ber om at man er oppmerksom på denne problemstillingen videre framover.
Lederen: For raskt å respondere på det: Det er vi, men det er stadig vanskeligere å finne møtetidspunkter og møtedager som både skal klaffe for Stortinget, for komiteen, for statsråden og i tillegg, særlig i denne sammenheng, med EØS-komiteens møter. Dermed blir det av og til litt dårlige løsninger, sånn som denne gangen. Men det er såpass lang tid til møtet at hvis det er nødvendig å sette det noe senere på dagen, om det er til hjelp for representanten Brekk eller andre, tar vi gjerne en dialog på det.
Møtet hevet kl. 17.40.