Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens leder, Ine M. Eriksen Søreide.
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og arbeids- og sosialkomiteen var innkalt for å delta.
Til stede var: Ine M. Eriksen Søreide, Svein Roald Hansen, Snorre Serigstad Valen, Lars Peder Brekk, Laila Gustavsen, Morten Høglund, Peter N. Myhre, Karin S. Woldseth, Rannveig Kvifte Andresen, Jan Tore Sanner, Susanne Bratli, Sigvald Oppebøen Hansen, Anette Trettebergstuen, Hans Frode Kielland Asmyhr, Hans Olav Syversen, Steinar Gullvåg, Kåre Simensen, Marianne Aasen, Dagrun Eriksen, Tor Bremer, Svein Gjelseth, Svein Harberg, Stine Renate Håheim, Henning Warloe, Truls Wickholm, Anne Tingelstad Wøien, Robert Eriksson, Karin Andersen, Laila Dåvøy, Sylvi Graham, Torbjørn Røe Isaksen og Per Olaf Lundteigen.
Fra regjeringen var utenriksminister Espen Barth Eide og kunnskapsminister Kristin Halvorsen til stede.
Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: Fra Utenriksdepartementet: ekspedisjonssjef Elisabeth Walaas, avdelingsdirektør Per S. Sjaastad, underdirektør Øyvind Stokke, seniorrådgiver Vilde Høvik Røberg. Fra Kunnskapsdepartementet: ekspedisjonssjef Eivind Heder, avdelingsdirektør Heidi Dybesland og seniorrådgiver Torstein Lindstad.
Videre var komitésekretærene Øystein Bø, Bengt Holmen og Alice Braadland til stede, samt observatørene Per S. Nestande og Margrethe Saxegaard. |
Dagsorden:
1. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
• EØS-rådet 26. november
Det vil bli gitt en nærmere orientering om møtet.
• ASEM-toppmøtet
Nærmere orientering om toppmøtet i Vientiane 5. – 6. november.
• Verftsaken
Saken om allmenngjøringsforskriften i skips- og verftsindustrien vil etter planen behandles i slutten av januar i Høyesterett. Nærmere orientering i saken.
• Håndhevingsdirektivet
Direktivet skal sikre bedre håndheving av Utsendingsdirektivet. Nærmere orientering i saken.
• Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter
Det er ikke kommet noen avgjørelse fra ESA i saken om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Spørsmålet er imidlertid aktuelt i forbindelse med forhandlingene i Rådet og Parlamentet om nye anskaffelsesdirektiver. Norge arbeider for å få klargjort at direktivene åpner for at alle land kan implementere ILO konvensjon nr. 94. Nærmere orientering i saken.
• Norsk formannskap i forskningsinsitusjonen EUREKA
EUREKA skal stimulere markedsorientert FoU og styrke europeisk konkurranseevne. Det er besluttet at Norge blir formannskapsland i forskningsinstitusjonen EUREKA fra 1. juli 2013 til 30. juni 2014. Nærmere orientering i saken.
• Vikarbyrådirektivet
Svar på spørsmål om hvorvidt regjeringen vurderer å innføre hjemmel i forskrift for unntak fra likebehandlingsprinsippet og i så tilfelle om en forskrift vil være klar innen 1.1.2013 når direktivet trer i kraft.
2. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 7. desember 2012.
Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 26. november d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
3. Kunnskapsministeren vil etter planen redegjøre for:
• Norges forsknings- og utdanningssamarbeid med Europa
Norges forsknings- og utdanningssamarbeid med Europa, med et spesielt fokus på de nye forsknings- og utdanningsprogrammene i EU fra 2014 – Horisont 2020 og Erasmus for alle.
4. Eventuelt
Sak nr. l
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
• EØS-rådet 26. november
Det vil bli gitt en nærmere orientering om møtet.
• ASEM-toppmøtet
Nærmere orientering om toppmøtet i Vientiane 5. – 6. november.
• Verftsaken
Saken om allmenngjøringsforskriften i skips- og verftsindustrien vil etter planen behandles i slutten av januar i Høyesterett. Nærmere orientering i saken.
• Håndhevingsdirektivet
Direktivet skal sikre bedre håndheving av Utsendingsdirektivet. Nærmere orientering i saken.
• Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter
Det er ikke kommet noen avgjørelse fra ESA i saken om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Spørsmålet er imidlertid aktuelt i forbindelse med forhandlingene i Rådet og Parlamentet om nye anskaffelsesdirektiver. Norge arbeider for å få klargjort at direktivene åpner for at alle land kan implementere ILO konvensjon nr. 94. Nærmere orientering i saken.
• Norsk formannskap i forskningsinsitusjonen EUREKA
EUREKA skal stimulere markedsorientert FoU og styrke europeisk konkurranseevne. Det er besluttet at Norge blir formannskapsland i forskningsinstitusjonen EUREKA fra 1. juli 2013 til 30. juni 2014. Nærmere orientering i saken.
• Vikarbyrådirektivet
Svar på spørsmål om hvorvidt regjeringen vurderer å innføre hjemmel i forskrift for unntak fra likebehandlingsprinsippet og i så tilfelle om en forskrift vil være klar innen 1.1.2013 når direktivet trer i kraft.
Utenriksminister Espen Barth Eide: Den 26. november ledet jeg høstens møte i EØS-rådet. Det kypriotiske EU-formannskapet var representert ved viseminister for europasaker Andreas Mavroyiannis, Island, og Liechtenstein deltok med sine utenriksministre.
Fra EØS/EFTA-siden uttrykte vi tilfredshet med EØS-samarbeidet. EØS-avtalen har vist seg å være robust og fleksibel, også etter flere traktatendringer og utvidelser av EU. Avtalen har sikret forutsigbare rammer og like konkurransevilkår i det indre markedet. Vi påpekte samtidig at økt bruk av byråer og tilsynsorganer i EU vil kunne skape utfordringer for topilarsystemet i EØS-avtalen, og i noen tilfeller også konstitusjonelle utfordringer for Norge eller EØS/EFTA-landene for øvrig.
På vegne av Norge redegjorde jeg for viktige prioriteringer i regjeringens europapolitikk, med utgangspunkt i stortingsmeldingen om EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU. Jeg understreket at EØS-avtalen ligger til grunn for norsk europapolitikk, og at regjeringen vil bruke de muligheter og det handlingsrom som ligger i EØS-avtalen for å ivareta norske interesser og påvirke hvordan norske borgere og bedrifter påvirkes av EØS-avtalen.
Også EU-siden ga uttrykk for at EØS-avtalen står seg godt, og at EØS/EFTA-landene både er en viktig del av det indre marked og gir viktige bidrag til videreutviklingen av det.
EU viste samtidig til at innlemmelse av EU-regelverk i EØS-avtalen ikke alltid skjer så raskt som ønskelig, og at dette kan utfordre homogeniteten og den rettslige forutsigbarheten i det indre marked. Fra EFTA-siden understreket vi at rettshomogenitet er en grunnpilar i EØS-avtalen, og at tiltak er gjennomført den senere tid for å styrke dette. Samtidig ligger det i EØS-avtalens struktur at innlemmelse av nye rettsakter i EØS-avtalen finner sted etter at EU har vedtatt nytt regelverk. Det vil derfor alltid være et visst antall rettsakter som er vedtatt i EU som ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen.
EU-siden uttrykte også ønske om at Norge reverserer regjeringens forslag til omlegging fra kronetoll til prosenttoll for visse landbruksvarer. Jeg viste til at de foreslåtte endringene er i overensstemmelse med forpliktelsene våre i EØS-avtalens artikkel 19 og andre internasjonale avtaler, og at det ikke er aktuelt for regjeringen å trekke tilbake forslaget. Jeg redegjorde samtidig for at statistikken viser en tydelig vekst i landbrukseksporten fra EU til Norge.
I orienteringsdebatten var temaet handel og tettere samarbeid med EUs naboland, særlig i øst. Disse landene er kommet oss nærmere med EUs utvidelser, og EU og EØS/EFTA-landene har en felles interesse i å styrke samarbeidet med dem. Ettersom vi har et felles indre marked, har initiativer for nærmere samarbeid og integrasjon betydning for alle EØS-land. EU-siden redegjorde også for kommisjonens vurderinger av alternativer for nærmere integrasjon for småstatene Andorra, San Marino og Monaco og for sin naboskapspolitikk overfor land i sør. Fra EFTA-siden påpekte vi at vi ikke anser det som naturlig at småstatene blir med i EFTA og EØS. Hovedargumentet for det er den begrensede administrative kapasitet de har for EØS-løsningen.
EU-siden oppfordret Island til raskt å medvirke til en tilfredsstillende løsning når det gjelder kvoteforhandlingene om makrell, og som kjent, det er et standpunkt som EU og Norge deler.
Så vil jeg si noen ord om ASEM-toppmøtet. Statsministeren og jeg hadde 5.–6. november gleden av å delta for første gang på det asiatisk-europeiske toppmøtet ASEM. Gjennom vår tilslutning til ASEM får Norge nå ta del i det forum hvor forholdet mellom det framtidige Asia og Europa diskuteres. Dette er viktig for Norge. Norsk tilstedeværelse og vårt engasjement i Asia er økende, og vi ser at det er tiltakende interesse for vår politikk. Den brede oppslutningen av stats- og regjeringssjefer på toppmøtet i Vientiane i Laos bekrefter ASEMs posisjon som ledende møteplass mellom Europa og Asia. Økonomiske og finansielle spørsmål, sosial og kulturelt samarbeid, regionale spørsmål og ASEMs framtid var blant temaene som ble drøftet.
Debatten viste at de asiatiske landene i dag opptrer med økt selvtillit i internasjonale spørsmål. Samtidig er avstanden stor mellom enkelte land. Et aktivt Europa vil være helt avgjørende for å sikre en balansert og positiv utvikling mellom de to regionene. Regjeringen ønsker at Norge skal spille en aktiv rolle på dette området, både innenfor en europeisk kontekst og sammen med toneangivende asiatiske land. Norge inviteres allerede med til EUs egne møter om ASEM, og vi er nå i gang med å identifisere aktuelle samarbeidsområder innen denne nye møteplassen.
Jeg vil kort orientere om status i den såkalte verftssaken, som gjelder et søksmål fra ni verft på Vestlandet, støttet av NHO og Norsk Industri, mot Staten v/Tariffnemnda. Verftenes påstand er at forskriften om delvis allmenngjøring av tariffavtalen i verftsindustrien er i strid med EØS-retten. Saksøkerne hevder at det ikke er adgang til å allmenngjøre tariffavtalens bestemmelser om lengste arbeidstid og overtid, ulempetillegget for arbeidstakere som må bo borte fra hjemmet, altså utenbystillegget, og dekning av utgifter til reise, kost og losji.
Verftene tapte saken i tingretten i 2009 og i lagmannsretten tidligere i år. Under lagmannsrettens saksforberedende behandling ble de EØS-rettslige spørsmålene i saken forelagt EFTA-domstolen for dens rådgivende uttalelse.
Verftene har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken er henvist til behandling i Høyesterett, og saken er berammet til slutten av januar 2013. De EØS-rettslige problemstillingene vil være sentrale i ankebehandlingen.
Så til ESA-sak om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
Det er også tidligere gjort rede for denne saken i Europautvalget. ESA har som kjent åpnet sak mot Norge og hevder at den norske forskriften som stiller krav til offentlige innkjøpere om å ta inn kontraktsklausuler om lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte hos leverandøren, er i strid med EØS-retten.
ESA mener for det første at forskriften ikke tilfredsstiller utsendingsdirektivets krav til klarhet med hensyn til hvilke konkrete lønns- og arbeidsvilkår som gjelder når den viser til de krav som følger av landsomfattende tariffavtale. For det andre mener ESA at forskriften ikke kan sies å ivareta hensynet til vern av arbeidstakere når den kun gjelder i offentlig sektor.
Det er gjort enkelte endringer i forskriften som regjeringen mener imøtekommer ESA på det første punktet. På det andre punktet er regjeringen uenig med ESA. Forskriften gjennomfører våre forpliktelser etter ILO-konvensjon nr. 94, og regjeringen står fast på at det må være adgang – innenfor EU/EØS-retten – til å stille særskilte krav til det offentlige for å hindre at offentlige anskaffelser bidrar til å legge press på lønns- og arbeidsvilkår.
Arbeidsdepartementet arbeider med å legge til rette for god informasjon til innkjøpere og tilbydere om kravene i forskriften. Vi er i dialog med ESA om bl.a. dette arbeidet, og ESA har ikke kommet med noen endelig avgjørelse i saken. Dersom ESA vil forfølge saken videre, vil det neste formelle skrittet være å bringe den inn for EFTA-domstolen.
Denne saken er også aktuell i forbindelse med at EU nå reviderer anskaffelsesdirektivet. Spørsmålet om arbeidsklausuler viser seg å være et vanskelig tema i forhandlingene i rådet. Regjeringen mener at det må gjøres klart i anskaffelsesdirektivet at alle medlemslandene kan gjennomføre kravene som følger av ILO-konvensjon nr. 94 i medhold av EU/EØS-retten. Det pågår her et aktivt påvirkningsarbeid overfor EU. Blant annet har statssekretæren i Arbeidsdepartementet nylig hatt møter med sentrale medlemmer i Europarlamentet om saken.
Så noen ord om forslaget til håndhevingsdirektiv til utsendingsdirektivet.
Også denne saken har vært redegjort for tidligere i utvalget. Tidligere i år la EU-kommisjonen fram et forslag til et direktiv som skal styrke håndhevelsen av utsendingsdirektivet og sikre at utsendte arbeidstakere får den beskyttelsen de har krav på etter utsendingsdirektivet.
Oppsummert inneholder forslaget regler som skal hindre misbruk og omgåelser, regler som skal styrke informasjon og samarbeid på tvers av grensene, regler om hvilke kontrollmekanismer som skal innføres nasjonalt i medlemslandene, samt forslag om solidaransvar i bygge- og anleggsbransjen og regler om gjennomføring av administrative sanksjoner og bøter på tvers av grensene.
Regjeringen støtter fullt ut EU-kommisjonens intensjon om å styrke etterlevelsen av utsendingsdirektivet gjennom et eget håndhevingsdirektiv.
Regjeringen støtter likevel ikke forslaget om en uttømmende liste over tillatte kontrollmekanismer. Forslaget, slik det foreligger fra kommisjonen, framstår etter vårt skjønn som en for restriktiv regulering av hvilke kontrollmekanismer statene kan innføre. Det kan legge bånd på mulighetene til å iverksette målrettede og effektive tiltak for å motvirke useriøsitet, uanstendige arbeidsforhold og sosial dumping. Vi ønsker en åpen liste, slik at vi sikrer oss handlingsrom til å tilpasse reglene om kontrolltiltak til det norske systemet og eventuelle framtidige behov.
Forslaget behandles nå parallelt i rådet og i parlamentet. Det er klare motsetninger mellom medlemsstatene i viktige spørsmål. Mange støtter vårt syn når det gjelder kontrollmekanismer, men utfallet er fortsatt åpent. Det er foreløpig ikke flertall for noen alternativer.
Regjeringen prioriterer denne saken høyt. Vi følger utviklingen i EU nøye, og det pågår et løpende påvirkningsarbeid mot EU, både på politisk nivå og på embetsnivå.
Så til norsk formannskap i EUREKA. Norge vil inneha formannskapet i forskningsinstitusjonen EUREKA fra 1. juli 2013 til 30. juni 2014. Ansvarlig departement er Nærings- og handelsdepartementet. Norge har hatt formannskapet én gang før, i 1993–1994.
EUREKA ble etablert i 1985 og skal stimulere markedsorientert FoU og styrke europeisk konkurranseevne. EUREKA-samarbeidet er en åpen europeisk konkurransearena som ble etablert utenom EU, og kompletterer nå EUs forskningssamarbeid ved å være mer markedsorientert. EUREKA administrerer Eurostars-programmet, som er et samarbeid mellom EUREKA og EU for forskningsintensive små og mellomstore bedrifter.
Den norske formannskapsperioden vil trolig bli innledet med en oppstartskonferanse i august 2013. Formannskapet vil avsluttes med en ministerkonferanse i juni 2014. Begge disse vil finne sted i Norge. Viktig under det norske formannskapet ventes å bli overgangen i årsskiftet 2013–2014 fra Eurostars 1, som er knyttet til EUs nåværende rammeprogram for forskning og teknologiutvikling, til Eurostars 2, som på tilsvarende vis vil bli knyttet til neste rammeprogram Horisont 2020.
Det nåværende tyrkiske formannskapet vil bli avsluttet med en parlamentarikersamling i mai eller juni 2013. Markering av at Norge overtar formannskapet, vil skje under dette arrangementet. Det forventes at en delegasjon fra Stortinget kommer til å delta sammen med representanter fra NHD og Forskningsrådet.
Til slutt om vikarbyrådirektivet.
Stortinget vedtok 12. juni i år endringer i bl.a. arbeidsmiljøloven for å gjennomføre vikarbyrådirektivet i norsk rett. Lovendringene vil tre i kraft 1. januar 2013 med unntak av reglene om såkalt solidaransvar, som trer i kraft 1. juli 2013. De nye reglene innfører et prinsipp om likebehandling av utleide fra bemanningsforetak. Utleide skal minst sikres de lønns- og arbeidsvilkår som vedkommende ville fått dersom han eller hun i stedet hadde blitt ansatt i innleievirksomheten.
Vikarbyrådirektivet åpner for å innføre unntak fra likebehandlingsprinsippet ved tariffavtale. Det var ikke synliggjort behov for slikt unntak da lovforslaget ble fremmet og vedtatt. Det er imidlertid vedtatt en forskriftshjemmel i arbeidsmiljøloven som vil gi Arbeidsdepartementet adgang til å fastsette i forskrift at reglene om likebehandling skal kunne fravikes ved tariffavtale.
Slike forskrifter er ikke fastsatt. Imidlertid vil arbeidsministeren følge situasjonen knyttet til innføring av de nye reglene nøye.
Lederen: Takk for det.
Da er det åpent for spørsmål og kommentarer. Jeg har først tegnet Jan Tore Sanner.
Jan Tore Sanner (H): La meg først takke for en omfattende redegjørelse. Jeg deler utenriksministerens syn på viktigheten av EØS-avtalen.
Jeg vil ta opp to problemstillinger. Den første knytter seg til det utenriksministeren sa om prosessen i EU knyttet til tilsyn og bankunion, hvor jeg registrerer at utenriksministeren var mer konstaterende i forhold til at dette kan by på konstitusjonelle utfordringer for Norge.
Det er vel ingen tvil om at den utviklingen vi ser internt i EU, er en ønsket utvikling og en følge av den lærdom man trakk etter finanskrisen. Når man har fått globaliserte finansmarkeder, må også politikken følge etter. Det betyr at det også bør være i Norges interesse å knytte seg så tett som mulig opp til det som nå skjer internt i EU. Så mitt første spørsmål knytter seg mer til hvilken prosess regjeringen har i forhold til å avklare omfanget av norsk deltakelse, og hvordan vi kan sikre at vi deltar så langt det lar seg gjøre.
Det andre spørsmålet knytter seg til prosenttollsaken. Det går ikke på innholdet i selve saken, men det går igjen på prosess. For jeg registrerer at det er ulikt syn mellom Norge og EU på i hvilken grad man skulle ha konsultert og hatt en dialog med EU i denne saken. Jeg kunne godt tenke meg at utenriksministeren sa noe mer om regjeringens syn på dette, og i hvilken grad man kanskje nå i ettertid erkjenner at vi ville ha stått oss på å ha en noe nærmere dialog med EU i forkant av den beslutningen.
Lederen: Takk for det.
Da er det Karin S. Woldseth.
Karin S. Woldseth (FrP): Nå tok for så vidt Jan Tore Sanner opp problemstillingen med Finanstilsynet. Det er også andre tilsyn som kan by på en og annen utfordring, bl.a. Risikorådet. Jeg lurer på hvordan utenriksministeren har tenkt å tilnærme seg dette. Det må åpenbart opp på en eller annen måte i Stortinget, for det er vanskelige saker.
Et annet spørsmål, veldig kort: Vi hørte jo på nyhetene at man utsatte langtidsbudsjettet for EU. Jeg bare lurer på om utenriksministeren har gjort seg noen tanker om konsekvensene av det, om det er noen dramatikk i det?
Lederen: Da er det Torbjørn Røe Isaksen.
Torbjørn Røe Isaksen (H): Takk for redegjørelsen.
Jeg har noen spørsmål om implementeringen av vikarbyrådirektivet. For det første la jeg merke til at utenriksministeren sa at det ikke var synliggjort behov for å benytte seg av denne unntaksmuligheten ved tariffavtaler, men så vidt jeg husker, var muligheten til det inne i høringsrunden fra departementet, men ble tatt ut etterpå. Med andre ord må det da i så fall ha vært sånn at det var synliggjort et behov, og så ble det behovet borte, og nå har det behovet kommet tilbake – hvis jeg ikke husker feil, jeg tar forbehold om det.
Spørsmålene mine gjelder to helt konkrete ting: Når vil en slik forskrift komme? Meldingene fra bl.a. norske verft og en del av dem som vil bli omfattet av vikarbyrådirektivet, som har mye innleie, er jo at reglene kan slå veldig urimelig ut, og at det kan få veldig alvorlige konsekvenser. Så spørsmålet er konkret: Når vil det komme?
Og spørsmål nr. to: Andre land, som f.eks. Sverige og Finland, har valgt forskjellige måter å implementere vikarbyrådirektivet på. Ser departementet eller regjeringen nå på noen av disse modellene for å se om det er noe Norge kan hente derfra?
Lederen: Da er det Steinar Gullvåg.
Steinar Gullvåg (A): Bare et kort spørsmål til EUREKA-samarbeidet. Kan det sies noe om hvilke erfaringer vi har hatt til nå, og i hvilken grad norske virksomheter og institusjoner har formådd å benytte seg av dette samarbeidet?
Lederen: Da tegnet også Kåre Simensen seg.
Kåre Simensen (A): Jeg har et veldig kort spørsmål: Utenriksministeren snakket om de nye lilleputtstatene, som Norge for så vidt har sagt at man ikke ønsker å ha med. Kan han utdype det, utover det at han sa at de har liten administrativ kompetanse? Er det det som er begrunnelsen for ikke å ville ha dem med?
Lederen: Da har jeg ikke registrert flere som har bedt om ordet, og jeg gir igjen ordet til utenriksministeren.
Utenriksminister Espen Barth Eide: Takk for gode spørsmål.
Til Jan Tore Sanners spørsmål vil jeg begynne med å si at jeg er helt enig i at det definitivt er positivt at EU utvikler sterkere mekanismer innenfor finanstilsynsområdet. Det er jo en interesse vi deler med EU. Veldig mye av det man da vil påse, er forhold som allerede er tilfelle i Norge, fordi vi har hatt en viss kontroll på dette selv, og det er en av grunnene til at det går bedre her enn i en del EU-land. Så slik sett deler vi EUs ambisjon her fullt ut.
Når vi likevel konstaterer visse konstitusjonelle utfordringer, er det fordi dette er et EU-organ, og i utgangspunktet er jo vårt prinsipp at nyutvikling på dette området skal respektere topilarsystemet, slik at en for EØS/EFTA-siden ideell løsning er en slags parallellstruktur innenfor EØS/EFTA -området som gjør det samme, i nært samvirke med EU. Det ser ikke nødvendigvis ut som vi får til dette, og derfor er det slik at vi nå kartlegger ulike løsningsmuligheter. Jeg kommer til å holde Europautvalget orientert om dette framover. Det er også en lang rekke følgekonsekvenser.
Men jeg understreker at i det arbeidet som vi altså kommer tilbake til, er vi jo enige om målsettingen, nemlig sterkere regulering og kontroll på dette området. Det er høyst nødvendig. Så er det altså formen på det, gitt grunnstrukturen i EØS-avtalen, som er utfordringen.
Når det så gjelder spørsmålet om prosenttoll, som vi for øvrig har fått rikelig anledning til å diskutere i Stortinget under mange gode debatter – som både hadde det som overskrift, og som hadde helt andre temaer som overskrift – vil jeg si at dette er et tiltak som kom fram i budsjettproposisjonen, og det er normalt ikke slik at man diskuterer innholdet i budsjettproposisjonen med eksterne parter i forkant. Men vi har nå en omfattende diskusjon med EU som inkluderer en klargjøring av hva det er, og hva det ikke er. Jeg understreker igjen at det at vi har lov til å gjøre dette, ikke utfordres, men standpunktet fra EU-siden er at det likevel strider mot ånden i artikkel 19. Da er vårt svar at ånden i artikkel 19 må forstås som et overordnet ønske om gradvis liberalisering på landbruksområdet. Det har vi gjort, og det kommer vi til å fortsette å gjøre.
Det er faktisk slik at Norge er et veldig åpent land for landbruksprodukter fra andre land. Vi har en betydelig andel landbruksimport til Norge, en av de høyeste i Europa – betydelig mer enn f.eks. et land som Italia, der man av åpenbare årsaker spiser mye av sin egen mat. Så inntrykket av at vi er lukket for landbruksimport, er rett og slett galt, men vi har gjort en justering på dette området som vi mener er i tråd med våre overordnede interesser, men også de føringer som gjelder fra andre land.
Jeg har også brukt anledningen til å minne om en lang rekke produkter som er helt eller nesten tollfrie i Norge, men som EU har lagt betydelig toll på fordi det er produkter som produseres i medlemsland. I struktur er Norge og EU egentlig ganske like. Vi baserer oss på importvern og subsidier både i Norge og i EU, noe de i og for seg også innrømmet var riktig.
Jeg tror i og for seg at spørsmålet fra representanten Woldseth er litt i samme bane – og dette kommer vi tilbake til. Det er viktige spørsmål. Intensjonen er å nærme oss dette, men på en måte som er bærekraftig for oss.
Til spørsmålet fra Torbjørn Røe Isaksen, om når vi får en slik forordning: Det er en løpende vurdering som arbeidsministeren gjør – når vi ser et konkret behov for det. Vi følger dette veldig nøye. Det ble lagt stor vekt på dette i meldingen vi la fram – og i diskusjonen rundt den. Det understreker hvor stor vekt vi legger på arbeidslivsområdet, ikke minst i lys av den debatten som har vært – men som jeg føler er litt på hell – om det går an å ta arbeidslivsområdet ut av EØS. Det gjør det ikke. Alternativet til det er å være enda mer tydelig, at vi både ved påvirkning og ved implementering sørger for at grunnprinsippene innenfor arbeidslivsområdet i Norge ivaretas. Vi har noen nordiske konsultasjoner om tilpasningsordninger – vi har noen lignende problemstillinger med dem som ble nevnt fra Sverige og Finland – så det vil være pågående.
Til Steinar Gullvågs spørsmål om EUREKA: Dette er nærings- og handelsministerens ansvarsområde, så jeg må i og for seg vise til ham. Mitt inntrykk er at dette har vært positivt, men jeg kan ikke utdype det mer. Det ligger også under hans konstitusjonelle ansvarsområde.
Så til slutt om lilleputtstatene: Nå har det blitt påpekt at om de skulle bli med i EFTA/EØS, vil Norge i enda større grad kunne oppleve det å være stormakt. Men på tross av det vil jeg si at jeg tror det er greit å huske på at EØS ble fremforhandlet med tolv EF-land, før det ble hetende EU, og seks – etter hvert sju – land i EFTA. Da var EFTA EFs største handelspartner. De landene vi forhandlet med, inkluderte Sverige, Finland, Østerrike og Sveits. Vi fikk en topilarmodell basert på relativ likhet, altså en betydelig mindre asymmetri enn det vi nå har. Det er relativt arbeidskrevende å være EFTA/EØS-partner, noe komiteen er godt kjent med gjennom de mange rundene vi går når det gjelder konkrete saker.
Vi har – la meg si – stilt et vennlig spørsmål ved om San Marino har et administrativt apparat som egner seg for denne typen tilknytning, eller om det er en annen tilknytningsform som er mer egnet for et land på San Marinos størrelse.
Lederen: Torbjørn Røe Isaksen får ordet.
Torbjørn Røe Isaksen (H): Takk for svaret.
Jeg vil forsøke å få en utdyping: Utenriksministeren sa at det er en løpende vurdering om man vil komme med en forskrift hvis det oppstår et konkret behov. Slik som saken er presentert, kommer det konkrete behovet idet vikarbyrådirektivet implementeres, dvs. på nyåret. Da må jo regjeringens vurdering enten være at man med vikarbyrådirektivet ikke får et sånt behov, eller at det oppstår et slikt behov for en forskrift fordi det får en del urimelige utslag som var uforutsett – i hvert fall ifølge statsministeren i Dagens Næringsliv. Altså: Om det kommer et slikt behov ved implementering, må det også være tydelig at man trenger en forskrift.
Hvis utenriksministeren kan svare på det, hadde det vært fint.
Lederen: Karin S. Woldseth – vær så god.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg bare etterlyser svaret på spørsmålet om langtidsbudsjettet.
Lederen: Jan Tore Sanner har også et spørsmål.
Jan Tore Sanner (H): Bare helt kort med tanke på vikarbyrådirektivet: Det er, som Torbjørn Røe Isaksen peker på, kommet veldig klare signaler fra norsk industri – jeg har vel også registrert noen av Fellesforbundets klubber – på dette området. Så mitt spørsmål er om man har en tett dialog også med partene i arbeidslivet i denne saken. Vi har i hvert fall registrert at det er mange synspunkter, og her burde man utnytte mulighetene for å ha en litt mer fleksibel tilpasning.
Lederen: Da har ikke flere tegnet seg. Espen Barth Eide – vær så god.
Utenriksminister Espen Barth Eide: Til representantene Sanners og Røe Isaksens spørsmål: Svaret er at dette følges løpende, og det følges løpende ikke minst av arbeidsministeren. Vi har – definitivt – en dialog med partene. Dette er et stort og viktig direktiv, og det skulle bare mangle at vi ikke har en dialog med dem som er berørt av det. Det kommer vi til å ha. Dette følges løpende, i tillegg til at det følges løpende med partene.
Men spørsmålene illustrerer på en god måte at den offentlige debatten om vikarbyrådirektivet kom i et litt underlig lys da det opprinnelig ble gitt inntrykk av at dette er noe fagbevegelsen burde være imot og arbeidsgiversiden burde være veldig for. Nå er det nok slik at de fremste problemstillingene nettopp reises fra arbeidsgiversiden, fordi man opplever at det ikke gir den fleksibilitet som man ønsker seg med tanke på et betydelig vern for likebehandling mellom vikarer og fast ansatte. Jeg vil bare si det som en refleksjon fra min side. Jeg er helt sikker på at vi får god anledning til å komme tilbake til dette framover, men dette er det jeg kan si nå.
Så til representanten Woldseth – det var ikke et forsøk på å snike meg unna spørsmålet om langtidsbudsjettet: Det er klart at det er en veldig krevende og alvorlig situasjon for EU at man ikke er enige om et budsjett. Det er et objektivt problem når man skal gjøre seg klar for å gjennomføre neste års budsjett, men det viser også noen dype splittelser mellom regioner og land i EU med tanke på hvordan prosjekter skal tas videre – og i synet på hva man skal bruke penger på. Noen vil mene at man skal legge mer vekt på f.eks. forskning og innovasjon enn på f.eks. landbruk – og briter som nå er på det sporet at det ikke skal gå mer ut enn det som kommer tilbake til Storbritannia. Så budsjettet er bare nok et eksempel på ganske dype spenninger i EU-systemet.
Desto bedre er det jo at vi får hele EU på besøk neste uke, så vi får omfattende anledning til å diskutere dette med omtrent samtlige ledere. Det vil gi betydelig økt innsikt. Så vi takker Nobelkomiteen for at den har gitt oss anledning til det.
Lederen: Da vet vi hva praten blir om rundt bordene på nobelbanketten – det blir hyggelig.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Sak nr. 2
Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 7. desember 2012.
Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 26. november d.å., samt liste
med omtale av de enkelte rettsakter.
Svein Roald Hansen (A): Blant mange av disse interessante sidene er det flere energimerkingsdirektiver, og noen av dem skriver seg helt tilbake til mai 2010.
I den felles parlamentarikerkomiteen har vi nå gjennom flere møter blitt gjort oppmerksom på at vi ikke er så flinke på implementering som vi gjerne tror. Det er et betydelig etterslep fra EU har vedtatt noe og til vi har implementert det. Det er også gått ut over det som er naturlig – en seksmånedersfrist. Dette bare som en appell til regjeringen om å få opp farta litt.
I flere av disse sakene er det åpenbart ingen politisk grunn til at de er blitt liggende. Da må det være litt manglende kapasitet – eller noe annet – som har gjort at de er blitt liggende. Det er litt dumt. Vi er tjent med at regelverket i det indre marked er likt – også for Norge.
Lederen: Ønsker utenriksminister Barth Eide å kommentere det?
Utenriksminister Espen Barth Eide: Det er ikke mye mer å si enn at det er helt riktig.
Et sentralt poeng i den tidligere omtalte meldingen er at vi nå skal gjøre en del grep for å få implementeringstiden – i de sakene som egentlig er politisk uproblematiske, som bare tar litt administrativ tid – kraftig ned. At vi klarer å rydde unna alle de andre sakene, gjør at vi også stiller sterkere når vi har saker der vi faktisk har andre interesser, der vi enten ønsker å påvirke eller søke tilpasninger i vår favør. Jeg har minnet mine kollegaer om at dette er viktig. Jeg kommer fortsatt til å ta en aktiv rolle for å sørge for at vi har færrest mulig slike saker.
Lederen: Da noterer Europautvalget mild refs fra Arbeiderpartiet til Arbeiderpartiet.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2, og utenriksministeren kan forlate åstedet.
Sak nr. 3
Kunnskapsministeren vil etter planen redegjøre for:
• Norges forsknings- og utdanningssamarbeid med Europa
Norges forsknings- og utdanningssamarbeid med Europa, med et spesielt fokus på de nye forsknings- og utdanningsprogrammene i EU fra 2014 – Horisont 2020 og Erasmus for alle.
Lederen: Da gir jeg ordet til kunnskapsministeren.
Statsråd Kristin Halvorsen: Jeg tenkte jeg skulle prøve å fatte meg i korthet, men gi et rimelig godt og oversiktlig bilde av forsknings- og utdanningssamarbeidet med Europa, særlig med vekt på de forsknings- og utdanningsprogrammene i EU som skal gjelde fra 2014 – Horisont 2020 og «Erasmus for alle».
Jeg trenger ikke å informere komiteen om hvor viktig det er for Norge å være en del av et internasjonalt forskningssamarbeid. Vi er 5 millioner mennesker, og vi kommer uansett ikke til å kunne utgjøre stort mer enn 1 pst. av verdens samlede forskningsinnsats. Dette er en del av vår strategi for å holde både høy kvalitet og ha relevans i forskningen.
Vi er godt integrert i Europa når det gjelder utdannings- og forskningssamarbeid. Det gjelder på et bredt felt – helt fra barnehagene og til forskningsmiljøene.
Selv om vi har et veldig tett samarbeid med EU og er en del av deres programmer, betyr ikke det at det ikke er andre deler av verden som er interessante for oss i forskningssammenheng. Det gjelder både USA, Kina, Brasil og India. Vi ser i utgangspunktet ikke noen motsetning her. Det kan virke som om deltakelse i europeiske forskningsprosjekter også kan være en døråpner for forskningssamarbeid ut over Europa.
I EØS-meldingen ble det understreket at forskning og utdanning er prioriterte samarbeidsområder innenfor EØS-samarbeidet – og det har det vært hele veien.
La meg så gå over til det som er agendaen framover. I 2013 avsluttes det 7. rammeprogrammet for forskning og handlingsprogrammet for livslang læring. Disse avløses av et nytt rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, og et nytt program for utdanning, fag- og yrkesopplæring, ungdom og idrett, «Erasmus for alle». Begge disse programmene skal gå i gang i 2014.
Europakommisjonens forslag til nye programmer betyr en kraftig økning i budsjettene til «Erasmus for alle» og Horisont 2020. Disse feltene har også en sentral plass i Europa 2020 – EUs tiårsplan for bærekraftig sysselsetting og vekst. Programmene skal gå over sju år, og sammenfaller dermed både med EUs langtidsbudsjett og Europa 2020s tidsperiode. Hvorvidt Norge skal være med i Horisont 2020 og «Erasmus for alle» er et spørsmål som kommer til å bli lagt fram for Stortinget, og som Stortinget så må ta stilling til.
Når EU har kommet fram til et endelig vedtak om de to programmene, vil regjeringen komme tilbake med proposisjoner om norsk deltakelse. Antagelig vil det skje i løpet av vinteren 2013 eller våren 2014.
Vi driver nå med et omfattende forberedelsesarbeid for å ha et godt grunnlag for å ta en beslutning om norsk deltakelse. Stortinget skal få et godt beslutningsgrunnlag. Vi har nedsatt en egen intern arbeidsgruppe om dette – for å gi et godt bilde for Stortinget. Jeg er imidlertid opptatt av at vi må gå nøye igjennom dette i diskusjonen – og ikke bare la dette liksom skli inn. Dette kommer til å båndlegge store deler av norske forskningsmidler framover. Vi må ta en reell beslutning om det – og dermed også si at i utgangspunktet er det ikke en selvfølge at Norge bare deltar. Jeg skal ta opp noen av de dilemmaene som vi står overfor.
Norske forskningsmiljøer har fått mye igjen for å delta i EUs rammeprogrammer, men både egne evalueringer av norsk deltakelse og EUs evalueringer av programmene peker på en del utfordringer. EUs midtveisevaluering av det 7. rammeprogrammet understreket f.eks. behovet for forenkling av administrative byrder knyttet til deltakelse. Dette er noe som norske forskere også har framhevet i stor grad, og som norske politikere og embetsverk har arbeidet veldig aktivt med overfor EU.
I tillegg sier evalueringen at kjønnsbalansen er dårlig, og at det er behov for større deltakelse fra næringslivet. Vi tar de signalene på alvor. Regjeringen har vært aktivt med på utformingen av de to nye programmene gjennom skriftlige innspill både til Europaparlamentet og Europakommisjonen og har vært på direkte møter både i Brussel og Strasbourg om dette.
Både Horisont 2020 og Erasmus for alle har en ambisiøs målsetting om radikal forenkling av deltakerreglene. Jeg håper at vi faktisk kan være med på å få redusert byråkratiet litt.
Vi har samtidig fra Norges side deltatt aktivt for å påvirke likestillingsprofilen til disse programmene. Vi skal vel ikke si at vi er helt i mål, men vi har nå fått kjønnsdimensjonen integrert som en del av Horisont 2020 og det øvrige forskningssamarbeidet.
Det neste rammeprogrammet for forsknings- og utdanningssamarbeidet har satt av nesten 40 pst. av totalbudsjettet til forskning som skal løse felles samfunnsmessige utfordringer på landbruks- og matområdet, miljø og klima, energi, transport, helse og omsorg og sikkerhet. Horisont 2020 vil antakelig bestå av tre hovedprogrammer:
- fremragende forskning
- næringsrettet forskning
- globale samfunnsutfordringer
Hvor store budsjettene for Erasmus for alle og Horisont 2020 vil være, er ikke avgjort ennå, og det betyr at vi heller ikke vet helt sikkert hva som vil være størrelsen på det norske bidraget, men jeg kan si noe om det.
Kommisjonens budsjettforslag til Horisont 2020 var på 80 mrd. euro i faste priser. Mest sannsynlig blir det noe mindre når alle medlemslandene har fått sagt sitt. Likevel er det en stor sjanse for at den norske medlemskontingenten vil øke i årene framover. På budsjettet i 2013 har vi satt av ca. 1,7 mrd. kr for å dekke kontingenten. Det er stor sannsynlighet for at den årlige kontingenten vil tippe 2 mrd. kr hvis Stortinget velger å være med i Horisont 2020. Det betyr at det vil være en hovedprioritering for norsk forskning framover, for dette er svære beløp.
Norges kontingent blir beregnet ut fra de årlige utbetalingene gjennom rammeprogrammene. Hvor stor andel av utbetalingene Norge skal betale, beregnes ut fra norsk og europeisk BNP. Hvis norsk BNP øker mer enn BNP i EU, øker den norske kontingenten. Denne kontingentmodellen følger av EØS-avtalen. I løpet av de siste årene har vår andel økt fra 2,15 til 2,68 pst. – takket være god norsk BNP-utvikling og dårlig europeisk BNP-utvikling. Dette er jo ikke noe vi skulle ønske var snudd rundt – det er ikke slik at vi ville byttet i morgen når det gjelder utviklingen av BNP – men det sier noe om at vår andel av finansieringen altså blir betydelig større. Slik vil det være så lenge vi har sterk økonomi og det står tilsvarende dårlig til i EU.
Slik det ser ut nå, vil vi få tilbake mellom 60 og 70 pst. av de midlene som vi betaler inn til EU. Det er et usikkert tall, fordi det ennå er store summer i det 7. rammeprogrammet som ikke er fordelt. Et sentralt spørsmål er hvor stor kapasitet det norske forskningssystemet har til å benytte seg av midlene fra EU. Det er tross alt begrenset hvor mange forskere en befolkning på 5 millioner mennesker kan holde seg med i den toppklassen. I tillegg er det en smertegrense et eller annet sted for balansen mellom kontingenten og hva norske miljøer får tilbake. Alt dette vil Stortinget få seg forelagt – jeg bare inviterer egentlig nå til noen av de problemstillingene vi vet kommer til å bli en del av den presentasjonen.
Vi vil selvfølgelig ha et veldig tydelig mål om å øke og styrke volumet av norsk deltakelse også eventuelt i en deltakelse i Horisont 2020. Vi har mange sterke miljøer i Norge, bl.a. på miljø- og klimaområdet, og det er mange som har brukt de mulighetene som ligger i forskningssamarbeidet med EU. Så langt i det nåværende forskningsprogrammet har det vært sendt inn over 5 000 søknader med norsk deltakelse, og av disse er nesten 1 200 innstilt for finansiering. Over 4 000 norske forskere er involvert i de prosjektene. Likevel utgjør dette om lag bare 8 pst. av norske forskere. Vi har klare forventninger om at flere miljøer orienterer seg mot internasjonalt samarbeid, og vil jobbe videre med å følge opp norske forskningsmiljøer.
I Kunnskapsdepartementet jobber vi nå med å utvikle bedre indikatorer for EU-samarbeidet, og noen av dere kjenner selvfølgelig Forskningsbarometeret, som er Kunnskapsdepartementets egen kilde til informasjon og nøkkeldata om norsk forskning. Det neste barometeret kommer etter planen i juni 2013 og vil ha internasjonalt forskningssamarbeid som et hovedtema.
Jeg skal si noen ord om det europeiske forskningsområdet ERA. Europakommisjonen har nylig levert en melding om ERA som vil bli behandlet i rådet og Europaparlamentet utover våren. Det er foreløpig ikke lagt inn bruk av rettslige virkemidler for å oppfylle ERA, men det er fem punkter det dreier seg om:
- forskningsinfrastruktur
- felles forskningsprogrammer
- felles politikk for karriereutvikling og mobilitet for forskere
- felles tilnærming til kunnskapsoverføring og immaterielle rettigheter
- internasjonalt samarbeid med land utenfor Europa
Vi deltar aktivt i utviklingen av ERA. Vi er vertskap for tre store infrastrukturprosjekter, og vi deltar i alle de ti forskningsprogrammene. Horisont 2020 vil være det viktigste virkemiddelet for å realisere ERA.
Så et par ord om de utdanningsprogrammene som vi er med i, og hvor diskusjonen går i EU nå. Vårt mål er at internasjonalisering skal gi høyere faglig kvalitet og gi relevans for elever og studenter til å møte utfordringer i et flerkulturelt og internasjonalt orientert samfunns- og arbeidsliv. I denne sammenheng er utdanningssamarbeidet veldig interessant. Kunnskapsdepartementet fikk gjennomført en undersøkelse av implementeringen av Livslang læring-programmet i Norge fra 2007 til 2009. Konklusjonene i NIFU STEPs rapport var at utdanningsprogrammet fungerte svært godt i Norge. Programmets tiltak og aktiviteter støtter opp under nasjonal politikk på ulike felt innenfor utdanningen. Videre understreket rapporten at Senter for internasjonalisering av utdanning, SIU, administrerer programmet på en måte som de fleste brukerne er tilfreds med.
Særlig innenfor grunnopplæringen er EU-programmene selve grunnlaget for overhodet å kunne drive med internasjonal virksomhet. Gjennom Comenius-samarbeidet har flere hundre norske skoler fått nye perspektiver og nye dimensjoner inn i undervisningen. Nøkkelord i tilbakemeldingene er større selvstendighet, forbedrede prestasjoner og økt motivasjon til læring. Ca. 7 300 deltakere har tatt del i Comenius-partnerskapsaktiviteter de siste fire årene.
Stadig flere norske studenter og ansatte innenfor høyere utdanning griper sjansen og fordelene i Erasmus-programmet. Ca. 5 500 studenter og over 2 000 ansatte har reist ut de siste fire årene, og nesten 14 000 studenter har kommet til Norge. Mange høyere utdanningsinstitusjoner bruker Erasmus-programmet bevisst som verktøy.
Så har jeg lyst til å gjøre oppmerksom på Leonardo da Vinci-programmet. Det er et program for utveksling av yrkesfagelever. Vi har økt deltakelse der også, fra 675 til 920, men her har vi helt opplagt noe mer å gå på. Tradisjonene for å orientere seg internasjonalt er ikke så store på dette området.
Europakommisjonens forslag til nytt utdanningsprogram, Erasmus for alle, diskuteres nå i Europaparlamentet, etter å ha vært diskutert av EUs medlemsland i rådet. Programmet skal strømlinjeformes gjennom å slå sammen sju eksisterende programmer på utdannings/opplærings- og ungdomsområdet til ett integrert program, som i tillegg skal inkludere idrett. Her er formålet å motvirke det mylderet av ulike programmer som var, og få dette til å bli et mer oversiktlig system.
Europakommisjonens foreslåtte budsjett for de sju årene er på ca. 19 mrd. euro. Antakelig blir dette også litt mindre når medlemslandene har fått sagt sitt. Det er likevel slik at den norske kontingenten vil øke i årene framover. Samtidig er det veldig viktig at det nye programmets tiltak for forenkling fungerer, for det har det absolutt potensial for å få til.
Helt til slutt har jeg bare lyst til å si at vi deltar på de uformelle utdanningsrådsmøtene i EU. Det er veldig interessant, og det er veldig mange av de felles problemstillingene som diskuteres der. Sist gang diskuterte vi bl.a. både leseopplæring og frafall i videregående opplæring. Vi har mye interesse rundt vårt program Ny GIV for å øke gjennomføringen i videregående opplæring, og også rundt lesing – særlig gutter og lesing er et internasjonalt tema.
Så har vi et samarbeid mellom Norge og Kypros, som betyr at det skal være en EU-ministerkonferanse 10. og 11. desember i Oslo, hvor temaet er IKT og utdanning. Den holdes på Holmenkollen Park Hotel, og siden ikke alle har brukt plassene sine i Rådhuset, har det også vært mulig for meg å invitere med meg EU-ministrene på utdanningsområdet til utdelingen av Nobels fredspris i Rådhuset. Så jeg er hjertelig takknemlig overfor dem som har bidratt med en tom plass i Rådhuset! EU-ministrene synes det er kjempestas, selvfølgelig.
Tor Bremer (A): No har regjeringa sett ned ei arbeidsgruppe på embetsmannsnivå til å gå gjennom ulike alternativ – eit grundig arbeid. Eg er einig i statsrådens synspunkt om at vi skal ta den nødvendige tida og gjera grundig arbeid for å få med alle alternativ som kan vera aktuelle.
Det er lagt fram ulike alternativ frå denne embetsmannsgruppa. Det har ikkje vore til politisk behandling enno, men det har kome forslag om seks ulike alternative medlemstilknytingar. Det enda til slutt opp med tre. Eg skal seia grovt sett kva vår ståstad er sjølv om me skal ta oss den nødvendige tida og den nødvendige debatten framover før me konkluderer.
Det første alternativet er å integrera ERA i EØS-avtalen. Det kunne vore freistande, for det ville ha gitt norske forskingsmiljø full tilgang til det meste av forskingsarbeidet innanfor ERA. Men det vil sannsynlegvis òg krevja ein ny avtale, ein ny runde med reforhandling av EØS-avtalen eller framforhandling av ein tilleggavtale. Det veit me av erfaring tek lang tid, slik at dei alternativa er lagde på is, fornuftig nok. Alternativa kan naturlegvis også takast opp seinare, uavhengig av medlemskap i Horisont 2020 eller ikkje.
Eg skal naturlegvis ikkje gå gjennom dei ulike alternativa, men dei tilbakemeldingane me får frå forskingsmiljøa, er veldig tydelege på at her bør me vera ambisiøse fordi det er så viktig for norske forskingsmiljø å få den tette, gode kontakten som ein har moglegheit til. Seinast i dag hadde Arbeidarpartiet sitt forskingsutval møte med unge, framståande forskarar som var heilt tydelege på at me må vera ambisiøse på dette området. Om ikkje, vil Noreg sakka akterut på forskingsområdet.
For å gå rett til det som me sannsynlegvis kjem til å konkludera med – no skal me bruka den tida som trengst, men me er ambisiøse og me ønskjer nok ei full deltaking i Horisont 2020 gjennom EØS-avtalen. Så får me nødvendigvis ta den debatten som skal gå og gjera vurderingane. Og eg gjentek: Eg forskotterar ikkje ei endeleg løysing, men me stilar høgt når det gjeld å ha høge ambisjonar om samarbeidet.
Svein Roald Hansen (A): Vi hadde møte i den felles parlamentarikerkomiteen i EØS i Brussel forrige tirsdag, og da behandlet vi en rapport om disse ulike programmene, som vi deltar i de fleste av – ikke alle, men de aller fleste. I vår resolusjon ber vi om at EFTA/EØS-statene deltar i Horisont og ERASMUS, og vi mener også det er viktig at vi deltar med nasjonale eksperter i Horisont 2020. Så jeg håper også at konklusjonen vil bli at vi deltar fullt og helt – noe annet vil være et brudd med det vi har gjort i de syv tidligere programmene.
Jeg mener å huske at i tidligere programmer har Norge faktisk fått tilbake mer enn vi har betalt inn. Det er mulig det er feil. Men her er det litt opp til miljøene å søke, slik at de har muligheter til å få i hvert fall mer tilbake enn det nå ligger an til i det nåværende program.
Lederen: Da har jeg tegnet meg sjøl til talerlista.
Jeg takker for redegjørelsen. Det er et veldig viktig arbeid som pågår i EU nå. Det er også en hovedprioritet for EU også i den situasjonen EU er i. Barroso har uttalt at det finnes ikke noen bedre forretningsidé enn å investere i unge mennesker. Det mener jeg han har helt rett i.
Kunnskapsministeren sa at hvis man skal delta fullt og helt – slik jeg tolket henne – ville det utgjøre en hovedprioritet i norsk forskningspolitikk fordi volumet er stort. Det er selvfølgelig to måter å se det på: Enten kan man øke forskningsbevilgningene og dermed blir det en mindre andel og ikke en hovedprioritet, eller så kan man selvfølgelig erkjenne at dette er så viktig at det bruker vi ressurser på.
Men som både Tor Bremer og Svein Roald Hansen var inne på, er det å ha en full deltakelse viktig både for norske forskere og norske forskningsmiljøer. Jeg vil også spørre kunnskapsministeren om hvilke eventuelle reaksjoner det har skapt i EU at man nå diskuterer en delvis deltakelse. For å sammenlikne med andre områder: Vi merker på nær sagt alle andre områder hvordan EU tilstreber homogenitet og det å ha felles både regelforståelse og deltakelse i programmer. Spesielt vil det gjelde for utenforland og vår mulighet til å kunne dra nytte av de fordelene vi får ved å delta gjennom programmene. Så jeg vil gjerne høre om hvilke reaksjoner som eventuelt har kommet.
Så til Dagrun Eriksen.
Dagrun Eriksen (KrF): Takk, leder. Jeg vil også takke for redegjørelsen.
Jeg vil nok uttrykke en liten bekymring. Statsråden sa at det kom til å båndlegge store deler av våre forskningsmidler. Det handlingsrommet som vi som nasjon trenger selv, er viktig at vi også beholder. I den grad det er sammenfallende med de tre retningslinjene som EU har på dette området, kan det vurderes. Men jeg tror nok at fra Kristelig Folkepartis side vil vi uttrykke en forsiktig bekymring over at vi mister noe av vårt nasjonale handlingsrom hvis man ser for seg de store summene som statsråden her la fram for oss.
Jeg tenker også at det likevel er det en del av i disse programmene som EU nå tar opp som vi, uavhengig av dette, også bør jobbe med. Jeg tenker spesielt på dette med å jobbe med næringslivets ekspertise på å jobbe i en global kontekst. Det å jobbe med Global Center of Expertise vil være av norsk interesse uavhengig av dette. Det hører ikke så mye hjemme i Europautvalget, men bare la meg legge det inn når vi først har en sjanse til å gi en beskjed til regjeringen.
Kristelig Folkeparti har allerede gjennom Stortingets behandling og flere ganger uttrykt at vi er bekymret over hvor stor del kontingenten utgjør allerede for forskningsandelen, og med disse summene her er det ikke grunn til å tro at den bekymringen blir mindre. Så når vi først får mulighet til å gi en tilbakemelding, er det nok det vi fra Kristelig Folkepartis side vil si.
Henning Warloe (H): Én ting er jo å se på hvilken kontingent man må betale, en annen ting er å se på verdien av det man får tilbake. Det er mulig kunnskapsministeren kan korrigere meg, men jeg mener jeg har hørt at de vurderingene som er gjort midtveis i det 7. rammeprogrammet, også i forhold til retur, har stipulert at verdien av de forskningsresultatene Norge får del i, svarer til det dobbelte av et norsk forskningsbudsjett hvert år. Jeg vet ikke helt hvordan man kommer frem til den type anslag, men de er i alle fall utvilsomt store. Dette er det vel NIFU som har gjort noen vurderinger av.
Jeg kan vanskelig se at 2 mrd. kr av det norske forskningsbudsjettet utgjør en uforholdsmessig stor andel som båndlegger totalt handlefriheten i budsjettet for øvrig. Men det er klart at det er også et moment at de prioriteringene som foretas i EUs forskningsprogrammer og i det samarbeidet vi da deltar i, har en indirekte konsekvens for de prioriteringene man for øvrig kan gjøre i Norge. Men det kan sannsynligvis være et resultat av at Norge er et land i samspill med de øvrige europeiske landene uansett om vi er med her eller ikke.
Jeg ville spørre forskningsministeren om retur. Hvis jeg forsto det riktig, er vel statusen per i dag i det 7. rammeprogrammet at Norge har en retur på anslagsvis 80 pst. Det tallet mener jeg stammer fra tidligere vurderinger. Hvis jeg nå forsto statsråden riktig, snakket hun sannsynligvis om en forventet retur på et senere tidspunkt hvis kontingenten tipper 2 mrd. kr som kunne ligge på 60-70 pst. Det er i alle fall et betydelig lavere tall enn det jeg har hørt tidligere, så jeg vil gjerne ha en avklaring på om de 60-70 pst. er det vi opererer med nå, eller om det var et fremtidig anslag. Og så er spørsmålet: Hvor skal i tilfelle smertegrensen for Norge ligge?
Så vil jeg spørre om statsråden ser for seg noen nye tiltak for å kunne øke denne returen. Her har norske myndigheter en selvstendig mulighet til f.eks. å stimulere norsk deltakelse og å gi ekstra bidrag. Det er en ordning som heter STIM-EU, som, så vidt jeg forstår, sannsynligvis er en forkortelse for EU-stimulans eller EU-stimulering.
Det andre spørsmålet er ERA. Jeg forstår det slik at det er en problemstilling om ERA skal integreres i EØS-avtalen formelt. Jeg vil bare spørre om det er klart nå på hvilken måte det i så tilfelle skal skje, og hvilke konsekvenser det har for de formaliteter som Norge da må slutte seg til og nedfelle i EØS-avtalen.
Statsråd Kristin Halvorsen: Hvis jeg bare skal komme med noen kommentarer. Dette er en sak som Stortinget får seg forelagt. Det jeg synes er riktig, er å insistere på at vi må ta diskusjonen om det finnes alternativer til å delta i Horisont 2020, som på en måte ligger i kortene at det er naturlig at vi gjør. Det er en såpass omfattende kontingent. over 2 mrd. kr hvert eneste år av våre forskningsmidler, og da må man virkelig ønske å delta. Det må være en del av vår strategi, og vi må tenke som Warloe var inne på nå, nemlig hvordan kan vi forsterke de andre virkemidlene vi har, slik at norske forskere deltar i større grad. Det er ganske varierende i hvilke programmer norske miljøer henter igjen fra EU. På noen områder henter vi mye igjen, på andre områder ikke noe særlig.
Så er det ikke slik at det går an å måle krone for krone hva slags verdi norsk forskning har av å delta i Horisont 2020. Hvis man er et forholdsvis lite norsk forskningsmiljø og deltar i programmer med store miljøer fra andre EU-land, vil verdien av det vi får igjen være større, men jeg tror ikke det er så lett å beregne nøyaktig kroneverdien av det, men det er klart at det er et betydelig større omfang.
Jeg synes jeg i litt for mange sammenhenger møter forskere som synes det er helt naturlig at vi betaler denne høye kontingenten til EU, men at de ikke orienterer seg i den retningen selv og vil mene at de forskningsutfordringene de ser, skal være i tillegg og ikke tenke strategien via EU. Så hvis vi går inn på et såpass kostbart program, må vi tenke strategi knyttet til det også, er min intensjon.
Så har vi veldig mange gode argumenter for å delta. Det er vanskelig å beregne den returen, men den er antakelig rundt 60-70 pst. nå. Og det skal veldig godt gjøres å klare å holde den returandelen når kontingenten øker så betydelig, fordi vi har noen forhold som gjør at det begrenser seg selv. 8 pst. av norske forskere deltar og dobler vi det, er det ikke all verdens, men en mye større mulighet til både å internasjonalisere norsk forskning og å være med i forskningsprogrammer som er interessante for oss, og der vi selv også henter mer igjen.
Hele denne diskusjonen vil Stortinget bli invitert til å være med i, og jeg forebereder saken på en slik måte at de reelle alternativene skal ligge der, og så vil regjeringen selvfølgelig komme med en anbefaling om det.
Når det gjelder spørsmålet om ERAs videre skjebne, er ikke jeg helt sikker på hvordan den diskusjonen går opp mot EØS-avtalen fordi ERA er ikke i seg selv en del av EØS-avtalen. Dette spørsmålet kan jeg ta med meg og sørge for at det kommer svar tilbake til komiteen på et senere tidspunkt. – Da tror jeg jeg har vært inne på de punktene som kom opp.
Lederen: Da har Henning Warloe bedt om en oppfølging.
Henning Warloe (H): Når det gjelder det siste med EØS-avtalen og ERA, mener jeg utenriksministeren i sin redegjørelse hadde en slik formulering: Regjeringen vil på et senere tidspunkt ta stilling til om ERA skal inkorporeres i EØS-avtalen. Det var egentlig derfor jeg spurte.
Et oppfølgingsspørsmål til kunnskapsministeren er: Er det slik å forstå at Stortinget får en separat sak knyttet til norsk deltakelse i Horisont 2020, altså atskilt fra forskningsmeldingen, eller vil disse to tingene være en del av den samme saken? Vil det også tidsmessig falle sammen?
Statsråd Kristin Halvorsen: Forskningsmeldingen blir lagt fram nå i løpet av våren 2013, mens spørsmålet om deltakelse til Horisont 2020 kan komme høsten 2013 eller våren 2014.
Lederen: Takk for det. Da er den saken ferdig – ingen flere har bedt om ordet.
Sak nr. 4
Eventuelt
Lederen: Er det noen som har noe til Eventuelt? – Det er det ikke.
Møtet hevet kl. 17.15.