Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens leder, Ine M. Eriksen Søreide.
Energi- og miljøkomiteens medlemmer var innkalt for å delta.
Til stede var:
Ine M. Eriksen Søreide, Svein Roald Hansen, Lars Peder Brekk, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Ivar Kristiansen, Karin S. Woldseth, Rannveig Kvifte Andresen, Jan Tore Sanner, Karin Yrvin, Gjermund Hagesæter, Steinar Gullvåg og Kåre Simensen.
Fra energi- og miljøkomiteen: Erling Sande, Bendiks H. Arnesen og Tor-Arne Strøm.
Fra regjeringen var olje- og energiminister Ola Borten Moe og utenriksminister Espen Barth Eide til stede.
Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: ekspedisjonssjef Odd S. Haraldsen og avdelingsingeniør Trond Ulven Ingvaldsen, Olje- og energidepartementet, ekspedisjonssjef Elisabeth Walaas, avdelingsdirektør Per S. Sjaastad, politisk rådgiver Ingrid Johansen Aune og seniorrådgiver Vilde Høvik Røberg, alle Utenriksdepartementet.
Videre var Øystein Bø, komiteens faste sekretær, til stede.
Observatører: Per S. Nestande, Maria Ekelund, Jeanette Berseth og Håvard Tvedte.
Dagsorden:
1. Olje- og energiministeren vil etter planen redegjøre for:
· Aktuelle EØS-saker
Det vil bli gitt en nærmere orientering om den tredje energimarkedspakke, gjennomføring av fornybardirektivet og aktuelle energieffektivitetsdirektiv- og forordninger.
· Aktuelle saker til behandling i Rådet og Europaparlamentet
Det vil bli gitt en nærmere orientering om energiinfrastrukturordningen og meddelelsen om fornybar energi.
2. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
· Kypros sitt formannskap
Det vil bli gitt en nærmere orientering i saken.
· ESA-sak om kjøpsbetingede konkurranser
Norge mottok 13. juni 2012 åpningsbrev fra ESA vedrørende norske regler for kjøpsbetingede konkurranser. ESA anfører i brevet at det norske forbudet mot kjøpsbetingede konkurranser i markedsføringsloven § 18 er i strid med direktivet om urimelig handelspraksis. Nærmere orientering om regjeringens syn i saken.
· Barnetrygdsaken for EFTA-domstolen
ESA har 19. juni 2012 stevnet Norge inn for EFTA-domstolen i en sak om barnetrygd. ESA mener at norsk praksis ved behandlingen av søknader om barnetrygd ikke oppfyller våre forpliktelser etter trygdeforordningen som er innlemmet i EØS-avtalen. Norge har i de tidligere stadiene av saken meddelt ESA at vi mener at Norges praksis ikke er i strid med forordningen. Dette synet ble fastholdt i vårt tilsvar til EFTA-domstolen.
· Åpningsbrev fra ESA om havbruksregelverket
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har i åpningsbrev 11. juli d.å anført at EØS-avtalen får anvendelse på regler som setter begrensinger for hvor mye av den nasjonale konsesjonsbiomassen av laksefisk én aktør kan kontrollere. ESA gir videre uttrykk for at disse reglene er i strid med EØS-avtalens regler om etablering. Svarfrist for Norge er satt til 11. oktober i år.
· Norges tilslutning til den innledende driftsfasen av det europeiske jordobservasjonsprogrammet Global Monitoring for Environment and Security
GMES er Europas store jordobservasjonsprogram for miljøovervåking, klimaovervåking og samfunnssikkerhet. EØS-komiteen fattet 13. juli i år beslutning, med forbehold om Stortingets samtykke, om å ta den innledende driftsfasen av GMES inn i EØS-avtalen. Dette innebærer at Norge slutter seg til programmet for årene 2012 og 2013. Det vil bli fremmet Prop. S. om nevnte i løpet av høsten 2012.
· Toll/Artikkel 19
Regjeringen har i forslag til statsbudsjett for 2013 besluttet å foreslå for Stortinget at det foretas en omlegging fra kronetoll til prosenttoll på import av visse landbruksvarer (faste oster, storfekjøtt og lammekjøtt). EØS-avtalen fastlegger et felles mål om gjensidig fordelaktig liberalisering av handelen med landbruksprodukter innenfor rammen av partenes respektive landbrukspolitikk. Nærmere orientering i saken.
· Kvoteforhandlingene for makrell mellom EU, Island, Færøyene og Norge
Ministermøtet i London 3.september mellom Kommissær Damanaki og fiskeriministrene fra hhv. Norge, Island og Færøyene vedr. fordeling av makrellbestanden, endte uten resultat. Nærmere orientering i saken.
3. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 26. oktober 2012. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 11 d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
4. Eventuelt.
Lederen: Riktig god morgen! Da er vi klare til å starte møtet i Europautvalget.
Sak nr. 1
1. Olje- og energiministeren vil etter planen redegjøre for:
· Aktuelle EØS-saker
Det vil bli gitt en nærmere orientering om den tredje energimarkedspakke, gjennomføring av fornybardirektivet og aktuelle energieffektivitetsdirektiv- og forordninger.
· Aktuelle saker til behandling i Rådet og Europaparlamentet
Det vil bli gitt en nærmere orientering om energiinfrastrukturordningen og meddelelsen om fornybar energi.
Statsråd Ola Borten Moe: Diskusjonene rundt energipolitikken i EU har i løpet av de fem–seks siste årene blitt intensivert. Dette har resultert i at vi har fått noe større utfordringer på EØS-området.
Vi har lagt merke til at EUs energiministre og EUs statsledere gjennom Det europeiske råd har engasjert seg i mer overordnede energipolitiske spørsmål.
Fra norsk side følger vi utviklingen innenfor EU/EØS på energiområdet ut fra to ståsteder:
For det første er Norge en viktig leverandør av energi og handelspartner med EU når det gjelder både naturgass, elektrisitet og olje. Vi er en integrert del av EUs marked og det regionale nordiske elmarkedet. Jeg har en god dialog med energikommissæren i EU-kommisjonen om energispørsmål, og vi har kontinuerlig kontakt på embetsnivå.
For det andre er Norge gjennom EØS-avtalen forpliktet til å ta inn i avtalen relevant lovgivning på energiområdet. Vi vet at strategiske initiativ og overordnede vedtak i neste omgang kan lede til at nye forslag til konkrete direktiv og forordninger blir gjenstand for forhandlinger i EU-systemet. Jeg legger til grunn at det er en stor fordel at vi er tidlig ute når det gjelder å påvirke EU-prosesser og arbeid med ny EU-lovgivning.
På energiområdet har vi en rekke utfordringer i det pågående EØS-samarbeidet. Arbeidsmengden og kompleksiteten har dermed økt.
For det første har volumet av rettsakter økt på energisiden.
For det andre har EU fra toppnivå utvist en mye sterkere interesse for energipolitikk. Dette har skjedd fra omkring 2007. Det er også hovedgrunnen til at antall rettsakter har økt. Det er blitt et hardere press på EUs statsledere og energiansvarlige ministre med hensyn til å komme opp med løsninger på EUs utfordringer på energiområdet.
For det tredje har man forsøkt å integrere ulike elementer i en mer samlet energipolitikk. EU har integrert ulike mål som forsyningssikkerhet, konkurransekraft/effektive markeder og klima/miljø.
For det fjerde har EUs forsøk på å koordinere mål og midler i energipolitikken blitt reflektert i Lisboa-traktatens artikkel 194.
Dette har samlet sett gjort det mer utfordrende først å vurdere EØS-relevans og dernest handlingsrommet i EØS-tilpasninger innenfor hver enkelt rettsakt.
I vårt EØS-arbeid og i EUs pågående arbeid med konkrete saksfelt kan vi merke oss følgende, og jeg starter med noen ord om den tredje energimarkedspakken. Arbeidet med det indre energimarkedet fortsetter. Norge har innlemmet både den første og den andre energimarkedspakken i EØS-avtalen. EU vedtok i 2009 et omfattende nytt regelverk med fem ulike rettsakter. Den tredje energimarkedspakken inneholder direktiver om felles regler for elektrisitets- og gassmarkedene, forordninger om grensehandel for elektrisitet og naturgass og en forordning om etablering av et nytt byrå for samarbeid mellom energiregulatorer i EU, det såkalte ACER.
I byrået ACER vil NVE som norsk regulator delta. Det er presedens i EØS for å delta i byråer, men uten stemmerett. ACER, med hovedsete i Ljubljana, vil primært arbeide med forslag til å forbedre energimarkedets funksjonsmåte. Påvirkning i tidligfasen i dette arbeidet krever at vi deltar som EØS-land. NVE har allerede i fasen før EØS-vedtak deltatt i arbeidsprosessene i ACER.
Gjennom grensehandelsforordningene er det også etablert et nytt formelt forum gjennom European Network for Transmission System Operators, ENTSO. Her vil Statnett være kvalifisert til å delta. På gass-siden er Gassco ikke kvalifisert til å delta i ENTSO som en TSO. Men nå har jo gass en noe mindre rolle i det norske energiforsyningssystemet enn i mange andre land.
Fra Olje- og energidepartementets side har innholdet i den tredje pakken vært på ekstern høring med berørte parter i Norge fram mot vedtak i EU.
Gjennom den tredje energimarkedspakken er det bygd opp en ny vedtaksprosedyre for framtidige juridisk bindende bestemmelser som involverer både ACER og ENTSO, og hvor endelig vedtak skjer i komitologi. Nytt juridisk bindende EØS-relevant regelverk vil være kreve særskilte vedtak i EØS og påfølgende gjennomføring i norsk rett.
Jeg forventer at den tredje energimarkedspakken vil kunne innlemmes i EØS-avtalen i løpet av de nærmeste månedene. Vi har hatt samtaler med kommisjonen i hele prosessen, fra forslaget ble fremmet til det ble vedtatt i 2009. Nå drøfter vi med DG Energy hvordan den tredje energimarkedspakken skal innlemmes i EØS-avtalen.
Hvilke konkrete tekster det legges opp til, vil legges fram gjennom samtykkeproposisjon om innlemming av den tredje pakken i EØS. Et sentralt forhold som må reguleres nærmere, gjelder formen på norsk deltakelse i EU-byrået ACER. I visse tilfeller kan byrået fatte vedtak dersom to lands regulatormyndigheter ikke blir enige om eksempelvis vilkårene for handel over en utenlandsforbindelse. En slik myndighet kan reise visse konstitusjonelle spørsmål, men det vil igjen bero på hvilke EØS-tilpasninger EU kan gå med på som ivaretar alle konstitusjonelle hensyn. Departementet er for tiden i dialog med representanter fra kommisjonen om disse spørsmålene, og det er for tidlig å si noe mer om dette nå.
Når et endelig vedtak foreligger i EØS-komiteen, vil det være et krav om gjennomføring innen en seks måneders periode. Jeg vil arbeide for en videre prosess der innlemmelse av pakken i EØS-avtalen også ledsages av høringsnotat og lovproposisjon om nødvendige tilpasninger i energiloven. Departementet arbeider nå med utformingen av et slikt høringsnotat.
EUs ambisjon er nå å fullføre det indre energimarkedet i 2014. Den tredje pakken innebærer en sterkere integrasjon i samarbeidet mellom europeiske energiregulatorer i et nytt byrå og mellom systemoperatørene i ENTSO. Norge har en sterk interesse av at energimarkedene fungerer effektivt både på elektrisitet og på naturgass.
Så om fornybardirektivet. Innenfor fornybar energi skjer det en løpende oppfølging av det vedtatte fornybardirektivet. Fornybardirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i desember 2011, og Norge har utarbeidet en egen handlingsplan under direktivet. Perspektivet i fornybardirektivet er 2020. Jeg er fornøyd med den løsningen som er oppnådd for fornybardirektivet. En fornybarandel på 67,5 pst. er på den ene siden en balansert løsning, men på den andre siden er det den klart høyeste fornybarandelen i Europa.
I EØS-vedtaket framkommer det at Norge har naturgitte forutsetninger med en stor vannkraftproduksjon og en høy andel fornybar energi i basisåret. Norge har i oppfølgingen av fornybardirektivet avlevert en handlingsplan til EFTAs overvåkingsorgan ESA i juni i år. Vi har også sendt denne planen underhånden til kommisjonen.
Det norsk-svenske sertifikatmarkedet er et godt praktisk eksempel på anvendelse av en samarbeidsmekanisme under direktivet.
Kommisjonen har gjennom en meddelelse om fornybar energi fra juni 2012 tatt initiativ til en ny diskusjon om mulige strategier mot 2030 og 2050. Det er en diskusjon som nå pågår mellom EUs energiministre, som ennå ikke har konkludert politisk. Fra norsk side er vi gjennom vår energipolitiske dialog med EU og gjennom EUs uformelle energiministermøter blitt invitert med i disse diskusjonene, senest ved det uformelle energiministermøtet i Nicosia. Mitt inntrykk er at EU-landene selv ønsker å vurdere hvordan fornybardirektivet vil virke før en starter justeringer av direktiv og politikk som sikter mot 2030. Av de spørsmål som har vært drøftet i den meddelelsen, er hvor mange parallelle må EU skal ha som styrer energi- og klimapolitikken. Men det er som kjent kommisjonen som har initiativrett i EU, slik at vi må følge utfallet av drøftelser av nye meddelelser og forslag.
Så om energieffektivisering. Norge har utviklet et godt samarbeid med EU på energieffektiviseringsområdet. Vi har siden 1990-tallet deltatt i programsamarbeid på området, og vi har gjennomført direktiver og forordninger med relevans for det indre markedet.
Programsamarbeidet går over i en ny fase når programmet Intelligent Energy Europe blir en del av et større program – Horizon 2020.
Innen økodesign og energimerking er det en stor aktivitet fra EUs side. To nye rammedirektiver for økodesign og energimerking skal sikre at de mest energieffektive produktene skal sirkulere i det indre markedet, økodesigndirektivet, og at produktene skal være merket slik at forbrukerne kan se hvor energieffektive produktene er, energimerkedirektivet. Utvidelsen av økodesign- og energimerkedirektivene innebærer at disse nå kan omfatte detaljerte forordinger for energirelaterte produkter. Før gjaldt dette primært husholdningsapparater og enkelte andre energiforbrukende produkter. Nå ser vi at volumet med nye rettsakter har økt.
Vi har også i forbindelse med arbeidet med forberedelser til nytt regelverk møtt særlige utfordringer som følge av at vi bruker elektrisitet til oppvarming, bl.a. varmtvannsberedere. Jeg omtalte dette i mitt brev til Stortinget den 22. mai i år.
Vi har fulgt opp dette på ulike måter, bl.a. gjennom vår deltakelse ved NVE i EUs komiteer. Vi har også sendt brev til generaldirektøren i DG Energy for å uttrykke at dette ikke må få negative konsekvenser som følge av energisituasjonen i enkeltland. Behandling av ny rettsakt har blitt utsatt i EU-systemet, og vi har nå forstått at det ikke ligger et forslag til vedtak i såkalt komitologi. Økodesigndirektivet – rammedirektivet – vil tre i kraft den 1. november i EØS. Energimerkedirektivet er i prosess mot EØS-komiteen.
Under det danske formannskapet i juni 2012 ble det politisk enighet om et nytt direktiv for å fremme energieffektivisering. Det ble endelig vedtatt denne måneden. Direktivet legger opp til en viss grad av fleksibilitet når det gjelder valg av virkemidler ut fra nasjonalt ståsted og forutsetninger. Vi vil nå foreta en grundig vurdering av EØS-relevansen og gjennomgå substansen i direktivet på vanlig vis.
Så noen ord om forslag til energiinfrastrukturforordning. EU-kommisjonen har foreslått å styrke samarbeidet i EU innen energiinfrastruktur. Dette er basert på erkjennelsen av at infrastruktur og nettverk mellom land er nødvendig for å få markedet til å fungere gjennom økt handel. En foreslått forordning legger opp til en prosedyre for å velge ut prosjekter av felles europeisk interesse innen såkalte prioriterte korridorer og utvalgte temaer.
Når en endelig forordning er vedtatt i EU i 2012/2013, vil vi se på alle sidene ved dette i forhold til EØS. Norge inviteres på midlertidig basis til de regionale gruppene som allerede er etablert. Den tilnærming som velges, synes å være en «bottom up»-tilnærming ved utvelgelse av «projects of common interest», dvs. at de regionale gruppene blir sentrale i vedtaksprosedyren.
Norge har blitt invitert til uformelle samtaler på ministernivå for å drøfte framdriften i dette forslaget, som på Kypros i september.
Min forståelse er at det under det kypriotiske formannskapet vil bli en politisk løsning i Rådet og Europaparlamentet i forhold til forslaget. Vi vil studere det ferdige forslaget inngående når det foreligger. I mellomtiden er det positivt at DG Energy inviterer våre eksperter til de regionale møtene.
Så til forslag til forordning om offshore sikkerhet. Regjeringen besluttet i vår at EUs forslag til regler om sikkerhet i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen ikke skal anses som EØS-relevant. Dette er meddelt kommisjonen.
Norges begrunnelse er særlig at den nye lovgivningen selv sier, enten den vedtas som direktiv eller forordning, at den primært vil få anvendelse på kontinentalsokkelen. EØS-avtalen gjelder ikke her. Forslaget er heller ikke saklig knyttet opp til det indre markedet, som er kjernen i EØS-avtalen.
Fra norsk side er det også viktig at sikkerhet i petroleumsvirksomheten ikke er noe som kan vedtas.
Regler om sikkerhet må bygges på nasjonal erfaring, nasjonale behov og karakteristika. Innholdet i forslaget til ny sikkerhetslovgivning i EU er på flere viktige punkter forskjellig fra det sikkerhetsregimet som er etablert i Norge over en periode på 40 år. Blant annet er det uklart om ansvaret for sikkerhet i petroleumsvirksomheten kan tilligge flere personer som operatør, mens det i Norge kun er operatøren som etter en utvinningstillatelse/tillatelse til anlegg og drift har det overordnede ansvaret for sikkerhet.
Det synes også som om den nye lovgivningen innebærer større involvering av myndighetene – med derav følgende ansvarsoverføring til myndighetene – enn det norske myndigheter har i forhold til sikkerhetsregelverket i Norge.
Jeg har gått gjennom våre ståsteder i forhold til EU og EØS på energiområdet. Vi har flere nye utfordringer som følge av at EU har trappet opp energipolitiske initiativ. Som det framgår, er det en rekke saker i prosess både i EU og i EØS. Fra Olje- og energidepartementets side er det sentralt å følge disse prosessene tett og få til gode EØS-løsninger der det er nødvendig.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg vil takke statsråden for redegjørelsen.
Jeg har spørsmål angående den tredje energipakken. ACER er jo et byrå som kan ta bindende beslutninger. Vi hørte for så vidt at statsråden også var inne på det, at det kan bli noen konstitusjonelle utfordringer for Norge og Grunnloven. Jeg leser også i bakgrunnsdokumentene våre at myndighetsoverføringene er unntatt offentlighet, og at stortingsbiblioteket dermed ikke fikk de nødvendige papirene.
Jeg har tre spørsmål i forbindelse med det. Spørsmål 1: Hvorfor er myndighetsoverføringen unntatt offentlighet? Spørsmål 2: Hvor sannsynlig er det at EU tar hensyn til at myndighetsoverføringen kommer i konflikt med Grunnloven? Spørsmål 3: Kommer denne myndighetsoverføringen opp i Stortinget?
Ivar Kristiansen (H): La meg få starte litt med fornybardirektivet. Jeg vil også takke statsråden for en grundig og god redegjørelse. Dette blir på mange måter en slags forventningsorientering om status og sluttoppgjør i 2020.
Jeg er enig i de konklusjonene som statsråden kommer med, at vi kanskje når målet på 67,5 pst. Men er vi ikke i disse tider på mange måter i et skjæringstidspunkt, hvor vi ser at konsumet i Norge øker dramatisk i forhold til våre EU-partnere? Vi har en ganske mye større vekst i Norge enn andre sammenlignbare nasjoner. Er det ikke ting som tyder på at man kan risikere at produksjonen av ny fornybar energi, på grunn av fremtidsprisbildet, stanser opp, også ut fra det forhold at sertifikatavtalen, som statsråden selv understreker er den viktigste stimulatoren, har en sluttdato i 2020?
Det andre går selvfølgelig på det som Karin S. Woldseth tar opp. Dette er jo et ganske spesielt forhold. Jeg tviler ikke på at dette kan ha veldig positive virkninger også for nasjonen Norge. Men dette vil særlig for statens instrument, NVE, få betydelig virkning på den måten at institusjonen ikke blir politisk styrt. Det behøver ikke å bety – jeg bare gjentar det – at institusjonen går til grunne av den grunn. Det ene er å være prisregulator, og det andre er at sånne vitale spørsmål som bygging av utenlandskabler, ikke lenger blir omfattet politisk behandling. Jeg ser det politiske poenget med at den politiske styringen blir – for å si det mildt – redusert, og brukerstyringen blir redusert. Når man i statsbudsjettet for 2013 – og det er neppe EU-relevant – sørger for å ta bort brukerrepresentasjonen og styrerepresentasjonen i Statnett, slår det meg at det nesten kan minne om en slags førtidstilpasning av direktivet. Det er jo sikkert ikke sånn ment.
Men et konkret spørsmål: Hva gjør regjeringen overfor EU for å få en tilpasning og en påvirkning når man binder seg opp i ACER-medlemskapet?
Kåre Simensen (A): Jeg har spørsmål om det som går på energiinfrastruktur, og den debatten vi har i nord om bl.a. gassinfrastruktur. Vil det bli påvirket av det som EU diskuterer om energiinfrastruktur – altså debattene om rør i nord? Har det betydning, og hva slags involvering har de selskapenes beslutning på den debatten som pågår nede i Europa? Vi kjenner til at det har vært en stor debatt, og nå er dette på vent. Jeg ser også at man fra EUs side har lagt ut listen over foreslåtte prioriterte strøm-, gass- og oljeprosjekter. Er det som foregår i nord en del av det EU har øynene på? Og i så tilfelle: På hvilken måte har man påvirkning med tanke på det som skjer der?
Lederen: Da gir jeg ordet til olje- og energiministeren.
Statsråd Ola Borten Moe: Takk for det. Da begynner jeg med det siste først.
I Norge er transporten av gass fra de ulike gassfeltene og til markedet et kommersielt opplegg som ikke vil bli omfattet av EUs forordninger her. Slik jeg opplever det, er det innrettet mot en gasstransmisjon på land i Europa som kan sammenlignes med vårt transmisjonsnett på strøm. Det er altså en helt annen bruk av gass i Europa enn det man har i Norge.
Så til Ivar Kristiansen. Jeg vurderer at våre strømmarkeder nå er i en rimelig balanse. Nå har vi hatt en værsituasjon, kombinasjonen av mye nedbør og milde vintre, som har gjort at fyllingsgraden i magasinene er svært god. Vi lykkes likevel med å øke produksjonen av fornybar energi, og det er ingenting som tilsier at vi ikke skal nå de målene som vi har satt oss innen den tidsfristen som vi har satt, altså 2020. Jeg tror personlig det er uhyrlig viktig å holde fast på 2020, som også et enstemmig storting har gjort. Å begynne å skape usikkerhet om det ute i markedet og blant investorer vil være kontraproduktivt hvis man ønsker å få på plass nødvendige investeringer. Så 2020 står fast.
Når det gjelder utenlandskabler, er det ikke sånn at vedtaksmyndighet/konsesjonsmyndighet for bygging av utenlandskabler på noe sett og vis vil bli flyttet. Det er og vil fremdeles være en myndighet som tilligger staten, og dermed også være inn under politisk kontroll. Det er snakk om spørsmål knyttet til eventuelle tvistemålsløsninger og tariffering.
Så til Karin S. Woldseths spørsmål – og for så vidt også det siste spørsmålet til Ivar Kristiansen – som går på ACER. Når det gjelder innsynsbegjæringen på det som vi har bedt om med tanke på Grunnloven, som stortingsbiblioteket har bedt om, er det vår vurdering at hensynet til norsk posisjon i samtalene med EU om EØS-tilpasningene tilsier at dette dokumentet unntas offentlighet. Altså rett og slett for å bygge opp under og forsvare norsk forhandlingsposisjon. Så vil Stortinget få saken til behandling på ordinært vis, selvsagt, og da vil vi kunne komme tilbake til alle disse spørsmålene. Men som jeg sa i innlegget mitt: Vi er nå i en kontinuerlig prosess med kommisjonen og EU på dette for å finne praktiske ordninger som ivaretar våre interesser, og som selvsagt ikke utfordrer Grunnloven på noe vis. Når det er ferdig, vil denne saken bli forelagt Stortinget på ordinært vis.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg har spørsmål om – når saken kommer til Stortinget, og når vi er blitt medlem av ACER – i hvilken rekkefølge dette vil skje. Fremforhandler man noen avtaler og dermed blir medlem, og så kommer saken til Stortinget som en slags orienteringssak, som et direktiv eller som en energipakke, eller er det sånn at Stortinget får et ord i saken før man eventuelt blir medlem?
Statsråd Ola Borten Moe: Med et ørlite forbehold: Det vil være sånn at Stortinget får framlagt denne proposisjonen før medlemskapet blir inngått. Det er den rekkefølgen vi legger opp til.
Lederen: Takk for det.
Da er alle spørsmål besvart, og energi- og miljøkomiteen kan permitteres, dersom de ønsker det – stille og rolig. Olje- og energiministeren kan også få permisjon fra Europautvalget.
Sak nr. 2
2. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
· Kypros sitt formannskap
Det vil bli gitt en nærmere orientering i saken.
· ESA-sak om kjøpsbetingede konkurranser
Norge mottok 13. juni 2012 åpningsbrev fra ESA vedrørende norske regler for kjøpsbetingede konkurranser. ESA anfører i brevet at det norske forbudet mot kjøpsbetingede konkurranser i markedsføringsloven § 18 er i strid med direktivet om urimelig handelspraksis. Nærmere orientering om regjeringens syn i saken.
· Barnetrygdsaken for EFTA-domstolen
ESA har 19. juni 2012 stevnet Norge inn for EFTA-domstolen i en sak om barnetrygd. ESA mener at norsk praksis ved behandlingen av søknader om barnetrygd ikke oppfyller våre forpliktelser etter trygdeforordningen som er innlemmet i EØS-avtalen. Norge har i de tidligere stadiene av saken meddelt ESA at vi mener at Norges praksis ikke er i strid med forordningen. Dette synet ble fastholdt i vårt tilsvar til EFTA-domstolen.
· Åpningsbrev fra ESA om havbruksregelverket
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har i åpningsbrev 11. juli d.å anført at EØS-avtalen får anvendelse på regler som setter begrensinger for hvor mye av den nasjonale konsesjonsbiomassen av laksefisk én aktør kan kontrollere. ESA gir videre uttrykk for at disse reglene er i strid med EØS-avtalens regler om etablering. Svarfrist for Norge er satt til 11. oktober i år.
· Norges tilslutning til den innledende driftsfasen av det europeiske jordobservasjonsprogrammet Global Monitoring for Environment and Security
GMES er Europas store jordobservasjonsprogram for miljøovervåking, klimaovervåking og samfunnssikkerhet. EØS-komiteen fattet 13. juli i år beslutning, med forbehold om Stortingets samtykke, om å ta den innledende driftsfasen av GMES inn i EØS-avtalen. Dette innebærer at Norge slutter seg til programmet for årene 2012 og 2013. Det vil bli fremmet Prop. S. om nevnte i løpet av høsten 2012.
· Toll/Artikkel 19
Regjeringen har i forslag til statsbudsjett for 2013 besluttet å foreslå for Stortinget at det foretas en omlegging fra kronetoll til prosenttoll på import av visse landbruksvarer (faste oster, storfekjøtt og lammekjøtt). EØS-avtalen fastlegger et felles mål om gjensidig fordelaktig liberalisering av handelen med landbruksprodukter innenfor rammen av partenes respektive landbrukspolitikk. Nærmere orientering i saken.
· Kvoteforhandlingene for makrell mellom EU, Island, Færøyene og Norge
Ministermøtet i London 3.september mellom Kommissær Damanaki og fiskeriministrene fra hhv. Norge, Island og Færøyene vedr. fordeling av makrellbestanden, endte uten resultat. Nærmere orientering i saken.
Lederen: Da gir jeg ordet til utenriksminister Espen Barth Eide.
Utenriksminister Espen Barth Eide: La meg først kort nevne at regjeringen 12. oktober – altså forrige fredag – framla en melding til Stortinget om EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU.
Formålet med meldingen er å bidra til en god og kunnskapsbasert forvaltning av vårt avtaleverk med EU. Meldingen framhever at regjeringen vil bruke de muligheter og det handlingsrom som til enhver tid foreligger for å ivareta norske interesser på en best mulig måte. Meldingen gjør rede for sentrale politikkområder i vårt forhold til EU og viktige virkemidler for å sikre en god forvaltning basert på kunnskap, åpenhet, dialog og involvering. Det er ikke minst et fokus på tidliginvolvering og tydelige prioriteringer, og vi sier at vi kommer til å ha et særlig fokus inn mot utviklingen av regelverk på arbeidslivsområdet. Jeg ser fram til behandlingen av meldingen her i Stortinget.
Så til Kypros sitt formannskap i EU. Kypros er nå over halvveis i sitt EU-formannskap. Det er første gang kypriotene har formannskapsrollen. Det er en stor utfordring for et lite medlemsland – ikke minst i lys av at landet selv er hardt rammet av finanskrisen, og parallelt med sitt formannskap har måttet håndtere forhandlinger med kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet om en finansiell støttepakke. Kypros har i lys av dette all grunn til å være fornøyd med hvordan formannskapet så langt har forløpt.
Overskriften for formannskapet er ambisiøst: «Towards a Better Europe». Konkrete prioriteringer er bl.a. EUs langtidsbudsjett 2014–2020, utvikling av et nytt rammeverk for økonomisk styring i EU, etablering av et felles europeisk asylsystem, og utvikling av en ny maritim strategi. Alt dette er spørsmål av stor interesse for Norge, og vi følger derfor formannskapets arbeid tett. På norsk side har vi nær kontakt med formannskapet, som har lagt godt til rette for norsk deltakelse på uformelle ministerrådsmøter, øvrige høynivåmøter og møter på embetsnivå.
Jeg vil også framheve de gode kontaktene med formannskapet på parlamentarisk nivå: Norge har fått fast observatørstatus i EUs nye parlamentarikerkonferanse for utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Stortinget deltok som kjent på det konstituerende møtet på Kypros i september og på COSAC-møtet i oktober.
La meg også nevne at Kypros i egenskap av å være formannskap, men også på grunn av sin geografiske plassering, følger situasjonen i Syria nært og spiller en viktig rolle i det internasjonale samfunnets forberedelser ved en eventuell masseevakuering eller flyktningstrøm fra området. Også på dette feltet har Norge et utmerket og operativt samarbeid med det kypriotiske formannskapet.
La meg knytte noen ord til spørsmålet om toll og artikkel 19. Regjeringen har i forbindelse med budsjettet for 2013 foreslått for Stortinget at det foretas en omlegging fra kronetoll til prosenttoll på import av visse landbruksprodukter, dvs. faste oster, storfekjøtt og lammekjøtt. Når det gjelder faste oster, vil i alt 14 faste oster bli tatt ut av de to tollinjene som forslaget omfatter og bli lagt i en egen tollinje som vil beholde dagens kronetoll.
Formålet med endringene er å styrke importvernet som en sentral del av vår landbrukspolitikk og en forutsetning for jordbruket i Norge uten at vareutvalg og konkurranse reduseres i større grad. Det er regjeringens vurdering at tiltaket på kort sikt vil ha begrenset betydning for vareutvalg og priser i norske butikker. Omleggingen vil etter regjeringens vurdering også ha begrenset økonomisk betydning for EU. Endringene er innenfor våre internasjonale forpliktelser i WTO.
EØS-avtalen fastlegger et felles mål om gjensidig fordelaktig liberalisering av handel med landbruksprodukter innenfor rammen av partenes respektive landbrukspolitikk. Disse bestemmelsene har Norge fulgt opp og vil fortsette å følge opp. EUs eksport av landbruksprodukter til Norge har økt med om lag 150 pst. siden år 2000, mens vår eksport har økt med 45 pst. Nye liberaliserende tiltak under artikkel 19 ble gjennomført med virkning fra 1. januar i år. I dag kommer nær 70 pst. av vår samlede import av landbruksprodukter fra EU.
Vi kommuniserte til EU at vi så fort budsjettet var framlagt, var rede til å forklare nærmere bakgrunnen for forslaget. Et teknisk ekspertmøte ble avholdt mellom Norge og EU i Brussel i går. Rapportene fra det møtet er at Norge ga en grundig og omfattende redegjørelse for omleggingen fra kronetoll til prosenttoll. Fra norsk side ble det anført at omleggingen var i samsvar med norske avtalemessige forpliktelser, inkludert EØS-avtalen, samt at omleggingen ikke ville ha nevneverdig økonomisk betydning for EU på kort og mellomlang sikt. Det ble også orientert om reklassifiseringen av planten hortensia, som det også har vært oppmerksomhet rundt. Kommisjonen mottok dette, anførte at dette kunne være i strid med intensjonene i EØS-avtalens artikkel 19, men sa at de ville komme tilbake til dette senere, og at det kunne være behov for et nytt teknisk møte. Det var et møte som foregikk i en god og udramatisk tone.
Når det gjelder lammekjøtt, har det ikke vært registrert import av dette til full toll de siste årene, verken fra EU eller andre land. For storfekjøtt har importen fra EU med full toll vært minimal de siste årene – 20 tonn i 2011. For disse produktene vil omleggingen således ikke ha nevneverdige økonomiske konsekvenser for EU.
Så til noen ESA-saker.
Først til ESA-sak om kjøpsbetingede konkurranser. Norge mottok 13. juni 2012 åpningsbrev fra ESA vedrørende norske regler for kjøpsbetingede konkurranser. Denne bestemmelsen har som formål å hindre at utlodninger, konkurranser og liknende skal virke som salgsfremmende tiltak ved at forbrukernes deltakelse er avhengig av kjøp eller motytelse. ESA anfører i brevet at det norske forbudet mot kjøpsbetingede konkurranser i markedsføringsloven § 18 er i strid med direktivet om urimelig handelspraksis.
Regjeringen har i svaret til ESA fastholdt at det norske forbudet mot kjøpsbetingede konkurranser ikke er i strid med direktivet om urimelig handelspraksis.
Så til barnetrygdsaken for EFTA-domstolen. ESA har 19. juni 2012 stevnet Norge inn for EFTA-domstolen i en sak om barnetrygd. ESA mener at norsk praksis ved behandlingen av søknader om barnetrygd ikke oppfyller våre forpliktelser etter trygdeforordningen som er innlemmet i EØS-avtalen. Norge har i de tidligere stadiene av saken meddelt ESA at vi mener at Norges praksis ikke er i strid med forordningen. Dette synet ble fastholdt i vårt tilsvar.
Norge utbetaler barnetrygd for barn av arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som i henhold til trygdeforordningen er medlem av folketrygden. Etter barnetrygdloven er det et vilkår for rett til barnetrygd at søker har barnet boende fast hos seg. Dette gjelder både der begge foreldrene bor i Norge og der en forelder bor i Norge og den andre i en EØS-stat. Dersom foreldrene er gift eller samboere, anses barnet for å bo fast hos begge foreldrene selv om en forelder tilbringer mye tid borte fra resten av familien, f.eks. for å jobbe i Norge. I slike tilfeller foreligger det altså rett til barnetrygd fra Norge. Dersom foreldrene ikke er gift eller samboere og barnet bor fast hos forelderen som bor i utlandet, gis det ikke barnetrygd fra Norge.
Etter ESAs syn oppstiller trygdeforordningene et krav om at Norge i slike tilfeller må vurdere om barnet hovedsakelige forsørges av forelderen som arbeider i Norge.
Etter regjeringens syn er norsk lov og praksis i overensstemmelse med trygdeforordningens krav. Trygdeforordningen krever ikke harmonisering av trygdeytelser på tvers av EØS-statene. Den skaper ikke nye trygderettigheter så lenge nasjonal praksis er i samsvar med regelverket. Den norske praksisen er etter vårt syn ikke til hinder for fri bevegelighet av arbeidstakere. Praksisen innebærer heller ikke forskjellsbehandling av norske borgere og EØS-borgere i samme situasjon. Dersom en norsk forelder ikke har barnet boende hos seg, vil heller ikke han eller hun ha krav på barnetrygd. Dessuten bygger ESAs syn på rettspraksis som ikke uten videre er overførbar til vår sak.
Det tredje er ESA-sak om eierskapsbegrensninger i havbruksnæringen. ESA har innledet en traktatbruddsprosedyre mot Norge om eierskapsreguleringer i havbruksnæringen. Bakgrunnen er en klage til ESA fra Marine Harvest. I klagen blir det hevdet at den norske eierkontrollen i havbruksnæringen strider mot EØS-regler. Siden høsten 2010 har Norge hatt både skriftlig og muntlig kontakt med ESA om saken, deriblant også møte med overvåkingsorganets høyeste nivå, ESA-kollegiet i Brussel.
Vi har argumentert med at det er fornuftig å ha regler for eierskap i havbruksnæringen i Norge, og at reglene ikke er i strid med EØS-avtalen. Reglene om eierskap er et av våre virkemidler for å opprettholde bosetting, sysselsetting og verdiskaping langs hele kysten samt fordele fordelene ved bruk av allmennhetens sjøarealer. Fiskeri- og kystdepartementet mottok et åpningsbrev fra ESA 11. juli, og svarte ESA innen fristen 11. oktober. Vi avventer nå ESAs videre oppfølging.
Så om norsk tilslutning til jordobservasjonsprogrammet GMES. EØS-komiteen vedtok 13. juli 2012 at den innledende driftsfasen av EUs jordobservasjonsprogram Global Monitoring for Environment and Security, GMES, skal tas inn i EØS-avtalen. Vedtaket ble gjort med forbehold om Stortingets samtykke og innebærer at Norge deltar i programmet i 2012 og 2013. Stortinget ble forelagt saken i Prop. 4 S for 2012–2013 12. oktober.
GMES er EUs program for jordobservasjon og informasjonstjenester for miljøovervåking og samfunnssikkerhet. Programmet vil omfatte en rekke satellitter, bakkebaserte måleinstrumenter og varslingstjenester. Det skal gi observasjoner og bearbeidet informasjon innenfor hovedområdene klimaendringer, havovervåking, areal- og vegetasjonskartlegging, luftkvalitet, nødhjelp og samfunnssikkerhet. GMES er en banebrytende satsing som vil sikre forskere, myndigheter og næringsliv omfattende og langsiktig tilgang til jordobservasjonstjenester av høy kvalitet.
GMES vil også bli en viktig datakilde for nasjonale satsinger som BarentsWatch, og et konkret virkemiddel for norsk nordområdepolitikk. Når GMES er fullt operativt, vil det bidra til effektiv myndighetsutøvelse knyttet til bl.a. suverenitetshevdelse, miljø- og ressursforvaltning, havovervåking, søk og redning og overvåking av ras og skred. Dette vil kunne styrke norsk nordområdeforvaltning gjennom å gi økt kunnskap og operativ overvåkningskapasitet innenfor iskartlegging, oljesølsovervåking, fiskerioppsyn og polar værvarsling.
Kostnadene ved deltakelsen i den innledende driftsfasen av GMES er anslått til 29 mill. kr, som vil måtte utbetales i 2013.
Så til slutt vil jeg si noen ord om en gjenganger i dette utvalget, nemlig kvoteforhandlingene for makrell mellom EU, Island, Færøyene og Norge. Fram til og med 2009 ble makrellbestanden i Nordøst-Atlanteren forvaltet gjennom en trepartsavtale mellom Færøyene, Norge og EU. Fra 2008/2009 har makrellens vandringsmønster endret seg, og ført til at noe av makrellen befinner seg i Islands økonomiske sone i 2–3 sommermåneder.
Verken Norge eller EU bestrider Islands og Færøyenes rett til en andel av makrellbestanden, eller rett til å fiske i egen økonomisk sone. Uenigheten består i hvor stor andel Island og Færøyene har rett til. Begge har hittil gitt seg selv overdrevent store fiskekvoter og krever betydelig høyere andeler enn det de biologiske forhold tilsier. Et sentralt prinsipp som benyttes ved fordeling av fiskebestander, er sonetilhørighet. Sonetilhørighet er en bestands utbredelse i et lands farvann gjennom hele året. Dette kriteriet er grunnlaget for forvaltning av en rekke bestander i Nordøst-Atlanteren. Island har for øvrig heller ikke noe historisk fiske å vise til. I tillegg krever de å få fiske en betydelig del av sin makrellkvote i EUs og Norges farvann. Makrellbestanden er, til tross for overfisket, i god forfatning.
Møtet i London 3. september mellom EU-kommissær Damanaki, fiskeri- og kystminister Berg-Hansen og fiskeriministrene fra henholdsvis Island og Færøyene endte som kjent uten resultat. Norge har strukket seg svært langt for å få en løsning på denne konflikten, men våre motparter viste ingen tegn til bevegelse.
Etter det resultatløse forhandlingsmøtet uttrykte fiskerikommissær Damanaki og fiskeri- og kystminister Berg-Hansen stor skuffelse over at det ikke ble et resultat samt at Norge og EU vil fortsette å arbeide nært sammen om saken og bruke alle nødvendige virkemidler.
EU har vedtatt en forordning om tiltak mot land som tillater ikke-bærekraftig fiske av bestander av felles interesse. Forordningen legger opp til at kommisjonen kan beslutte om, og eventuelt hvilke, tiltak som skal innføres i det enkelte tilfellet. Det er viktig at eventuell tiltak utformes i tråd med EUs internasjonale forpliktelser.
Som kjent har Norge allerede innført tiltak mot Island og Færøyene. Vi har i dag et landingsforbud for makrell fra islandske og færøyske fartøy. Fra regjeringens side følger vi nøye utviklingen i EU på dette området.
Makrellforhandlingene gjenopptas 22.–24. oktober. Norge er opptatt av en forhandlingsløsning i makrellkonflikten. Det er vår klare prioritering, og vi har nær kontakt med EU i dette spørsmålet.
Lederen: Takk for det. Da er det først Karin S. Woldseth.
Karin S. Woldseth (FrP): Takk leder. Først vil jeg takke utenriksministeren for en veldig god redegjørelse – veldig mange saker og mange saker å ta tak i. Først vil jeg si at det er betryggende at vi lar barnetrygdsaken gå videre, og at vi får en avklaring. Jeg synes regjeringen har handlet helt rett.
Så et spørsmål om GMES: Det var Kongsberg som vant saken, og de laster ned data på Svalbard. Nå har komiteen nettopp vært på Svalbard, og jeg lurer på om samfunnssikkerhetsaspektet kommer i noen som helst konflikt med Svalbard-traktaten.
Så til det som kanskje ikke er noen bombe – toll og artikkel 14: Vi har sett at det har vært ganske kraftige reaksjoner, spesielt fra våre naboland – både Sverige og Danmark har reagert voldsomt på prosenttollen. Jeg lurer på hva dette gjør med samarbeidet. Vi har jo en klar satsing på det nordiske samarbeidet, og jeg lurer på om dette kan forringe dette på noen måte. En annen ting er vel at det sikkert vil bli enda mer harryhandel når varene stadig blir billigere på andre siden av grensen.
Jeg lurer også på om utenriksministeren har noen tanker rundt forbrukeraspektet ved dette. Selv om man kan bagatellisere det og si at det ikke er snakk om mange ostesorter osv., gjør det likevel noe med forbrukeraspektet her. Det blir på en måte så proteksjonistisk at fri flyt av varer ikke lenger er fri flyt av varer.
Jan Tore Sanner (H): Dette blir litt i forlengelsen av det siste, og det blir vel nesten mer en kommentar enn et spørsmål. Vi får jo rikelig anledning til å komme tilbake og diskutere europameldingen, men jeg vil likevel gi uttrykk for at vi har en bekymring knyttet til summen av saker hvor Norge nå velger en konfrontasjonslinje i forhold til EU.
Det første gjelder postdirektivet, som fremstår som en ganske meningsløs konfrontasjon og uenighet med EU. Det andre er tollsaken, hvor jeg registrerer at utenriksministeren sier at formålet er å styrke importvernet. Samtidig sier han at konsekvensen vil være begrenset. Begge deler kan ikke være riktig. Det er vel også derfor EU har understreket at regjeringens forslag kan være i strid med artikkel 19.
I tillegg gir diskusjonen i LO grunn til bekymring. Vi har også registrert at to av tre regjeringspartier nå har varslet omkamp om EØS-avtalen dersom det skulle bli et rød-grønt flertall etter neste valg.
Jeg er klar over at disse problemstillingene kanskje egner seg bedre i diskusjonen rundt europameldingen, men jeg vil likevel varsle at jeg mener at summen av dette bør vekke bekymring hos utenriksministeren.
Det som da blir mitt spørsmål, knytter seg til statsrådenes deltakelse på møter i Brussel. Det har tidligere vært flere oppslag knyttet til at statsrådene har uteblitt fra møter. Mitt spørsmål knytter seg da til i hvilken grad man nå sørger for norsk tilstedeværelse i alle de møter hvor vi har anledning til å møte, slik at vi sørger for at regjeringens argumenter når frem, og at man forsøker å dempe de kontroversene som må være med EU.
Lederen: Da har jeg også et par spørsmål, men først en kommentar til det utenriksministeren sa om den parlamentariske deltakelsen på EU-møter, nå senest på Kypros. Vi deltok både på det konstituerende møtet, som utenriksministeren helt riktig sier, når det gjelder den parlamentariske kontrollen med utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikken i EU, og vi deltok også på COSAC-møtet tidligere denne uka. Men jeg vil bare nevne i denne forsamling at presidentskapet nå har fattet en beslutning om å nedsette en fast delegasjon til deltakelse på møtene som gjelder kontroll med utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikken. I tillegg ønsker man fra presidentskapets side å bruke den budsjettposten som tidligere gikk til deltakelse på møter i VEU, til deltakelser også i de fora og i COSAC-møtene, som er Europa-komiteene. Et tredje poeng å nevne er at man også åpner for å bruke det budsjettet til deltakelse på andre møter fagkomiteer blir invitert til – det skjer jo fra tid til annen. Det er et ønske fra Stortinget om å delta mer og ha muligheten til å delta mer, og derfor er det positive signaler.
Så to spørsmål – det ene knytter seg til importvernet. Jeg deler fullt ut de poengene som Jan Tore Sanner kommer med som en helhet, men jeg vil gripe fatt i det utenriksministeren sa om at dette vil ha en begrenset betydning på kort sikt for vareutvalg og pris. Hva vil de mellomlange og langsiktige konsekvensene være?
Spørsmål 2: Utenriksministeren sa også at dette ikke vil resultere i konsekvenser for Europa på kort og mellomlang sikt. Hva vil de langsiktige konsekvensene være dersom Norge og flere land enn Norge iverksetter samme type tiltak under artikkel 19?
Så har jeg et spørsmål knyttet til en sak som går i Europaparlamentet, egentlig i to av komiteene. Som utenriksministeren er kjent med, har det blitt lagt fram en rapport eller et forslag fra kommisjonen knyttet til bl.a. olje- og gassvirksomhet i Arktis, og så vidt vi er kjent med, har særlig en av komiteene i Europaparlamentet – det er to som behandler det, men særlig den ene, den som bl.a. omhandler matsikkerhet – gått inn for å foreslå et moratorium på olje- og gassaktivitet i Arktis. Dette er noe som jeg tok opp på det møtet presidenten hadde med den finske presidenten i forrige uke, for å uttrykke en bekymring for at dette er noe som potensielt kan ramme Norge. Jeg ville bare høre hva som er status i den saken nå i den behandlingen som ligger i Europaparlamentet.
Ivar Kristiansen (H): Først til kvoteforhandlingene for makrell: Jeg vet ikke i hvilken grad dette er utenriksministerens virkelige hjemmebane, men jeg tar sjansen likevel på å spørre. Jan Tore Sanner brukte begrepet ”konfrontasjon”. Når det gjelder forholdet til Island og den islandske retorikken i disse spørsmålene, er man bekymret for at en fortsatt utvikling med mangel på avtaler vil bidra til å svekke det islandsk-norske forhold og øke betydningen av det uregulerte makrellfisket, med de konsekvensene dette får? Utenriksministeren viste jo selv til et overuttak på sannsynligvis 300 000 tonn, samtidig som han konkluderte med at makrellbestanden fortsatt er i god forfatning. Det leder meg til spørsmål nr. 2. En samstemt norsk fangstnæring slår fast at anbefalingene fra ICES, som regjeringen henter sine råd fra, er av en slik karakter at man tar ut altfor lite av bestanden. Henter man inn noen norske anbefalinger når det gjelder den totale anbefaling som angår uttak av makrell? Det er jo godt kjent hva slags konsekvenser det har for øvrige fiskeslag hvis uttaket og mangel på balanse i økosystemet får lov til å utvikle seg. Men det primære var forholdet til Island. Dette må ikke oppfattes som noe forsøk på å støtte Island i deres agering, men det må uansett være problematisk å være i en situasjon med en dårlig dialog på dette området med Island.
Det andre jeg vil peke på, går på komiteens Svalbard-reise for ca. en måned siden og er indirekte knyttet til GMES. Vi ser hvordan kinesernes interesse og aktivitet ikke minst i Ny-Ålesund har et ganske betydelig økt omfang. Det andre vi ble informert om, var deres interesse for å utvikle seg på fjellet rundt de aktiviteter som EISCAT opererer med – dette er jo bakkebasert utstyr og instrumentering i et ganske betydelig omfang. Er denne økende aktiviteten uproblematisk for Norge og for UD?
Svein Roald Hansen (A): I forhold til det som Jan Tore Sanner kaller en «konfrontasjonslinje», vil jeg advare litt mot å bruke den type karakteristikker. Av det vi fikk redegjort for på energisiden, vil vi se at det er en hel del ting der hvor man kan gjøre reguleringer og komme med forslag som kanskje ikke helt er tilpasset et land som skiller seg fra de andre landene, med så mye fornybar energi osv., og jeg tror at på andre områder kan vi oppleve at vi er nødt til å ivareta norske interesser gjennom tilpasninger når vi implementerer direktiver. Jeg tror det er en utvikling vi skal se på som mer normal i stedet for å dramatisere det.
Så bare kort: Jeg deltok på COSAC-møtet mandag og tirsdag, og den helt gjennomgående tonen i det møtet fra medlemslandenes parlamenter er en veldig bred støtte til det arbeidet som gjøres når det gjelder å forsterke samarbeidet. Mer Europa er overskriften – bankunion, hele pakka som foreslås, har bred støtte. Det var i grunnen bare én tydelig stemme – og det var Mr. Cash fra Storbritannia – som ville ha mindre Europa. Men bortsett fra det var det gjennomgående, også på det som skjer på energisiden, så det er interessant i en situasjon hvor veldig mange land sliter.
I forhold til makrell var Island også representert på møtet som kandidatland, og der brukte de innlegget sitt til å gi beskjed om at det ble ansett som meget uvennlig fra EU-kommisjonens side at de antydet restriksjoner på grunn av at de har tatt seg til rette på makrellen. Så de er ikke beskjedne og mangler ikke selvtillit der borte.
Lars Peder Brekk (Sp): Først vil jeg også takke for en god redegjørelse fra utenriksministeren – en grundig og bra redegjørelse på flere områder.
Det første jeg har lyst til å nevne, er diskusjonen rundt eierskapsbegrensninger i havbruksnæringen, altså denne klagen fra Marine Harvest via ESA som går på at et 25 pst. eierskapsnivå er et hinder for deres mulighet til utvikling. Jeg vil gjøre oppmerksom på at den 25 pst.-begrensningen er majoritetseierandel, og vi vet at Marine Harvest også eier mye på minoritetsandeler rundt om i landet i oppdrettsnæringen. Slik sett vil jeg bare gi full støtte til den argumentasjonen som er gitt av utenriksministeren og fiskeriministeren i forhold til at vi mener at denne begrensningen må være helt adekvat og riktig. Det gjelder ikke å gi etter på det området etter min mening, for i så fall vil det kunne påvirke strukturen og utviklingsmulighetene for små og mellomstore havbruksbedrifter langs Norges kyst. Så det er en viktig sak, jeg vil bare understreke det.
Når det gjelder toll, har vi jo hatt en lang diskusjon om det. Jeg er veldig glad også for å høre det utenriksministeren redegjør om fra de tekniske møtene som har vært nå nettopp i Brussel. Det er ikke overraskende i det hele tatt at man nå demper ned aggresjonen, for å si det sånn, fra EUs side, og ikke minst at også svenskene og danskene antakelig får en liten smekk på fingrene i det systemet, for det har hele tiden vært lagt vekt på at de endringer som er foreslått av regjeringen, skal være innenfor eksisterende regelverk, innenfor eksisterende handlingsrom i EØS-avtale og WTO-avtale. La meg bare understreke at artikkel 19-avtalen, som ble endret gjennom forhandlinger før dette året og iverksatt fra 1. januar i år, jo innebærer en
betydelig liberalisering, en betydelig økning i kvoter mv., som gjør at den argumentasjonen som kommer fram, ikke henger på greip etter min mening.
Så kan vi diskutere om det er fornuftig eller ikke med konfrontasjoner – det begrepet brukes her. La meg bare si enkelt og greit at det å være snill pike i slike handelspolitiske diskusjoner lønner seg ikke. Det gjelder å ivareta norske interesser når vi jobber med det, på samme måte som EU ivaretar EUs interesser – enkelt og greit.
Helt til slutt vil jeg også understreke at makrellforhandlingene er viktige, og la meg der påpeke når det gjelder bekymringen for konfrontasjoner med EU, at her er Norge og EU på samme banehalvdel. Her er det Norge og EU som samarbeider, og her innfører jo EU restriksjoner etter en slags modell Norge før har brukt for å prøve å påvirke Island og Færøyenes brudd på forhandlinger. Så jeg er veldig fornøyd med den jobben som gjøres i regjeringen og av Fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Utenriksdepartementet på disse områdene.
Laila Gustavsen (A): Helt til slutt – kanskje – et par ord om det kypriotiske formannskapet. Det er veldig spennende å se hva som kan komme ut av det. Jeg vet ikke om det er EØS-midlene eller om det er iherdig og godt arbeid – sannsynligvis en kombinasjon – som gjør at vi har fått en såpass sterk posisjon fra norsk side, og som jeg synes er veldig, veldig spennende. Det er viktig å understreke at da kan vi kanskje benytte sjansen til å bruke den innflytelse på en offensiv måte.
Når man reiser i Europa og snakker med folk som kommer fra ulike europeiske land, er jo finanskrisen selvfølgelig det som står høyest oppe på agendaen. Det er 25 millioner arbeidsledige mennesker. I Hellas er det nå snakk om å innføre seksdagersuke. Det er jo noe som kategorisk avvises, men det viser noe av forskjellen mellom Norge, som nå legger opp til en lønnsvekst på rundt 4 pst., og situasjonen i sør som er veldig, veldig krevende. Vi ser også at borgere fra Spania og søreuropeiske land kommer til Norge i fortvilelse, bor på gata eller sover inne på Oslo S – og er i stor nød. Det er mennesker som ikke har mulighet til f.eks. å kjøpe medisiner. Det er forferdelig å se. Det er viktig at vi bruker den innflytelsen vi har, til å sette de sosialpolitiske og velferdspolitiske spørsmålene og fattigdomsbekjempelse på dagsordenen, og ikke minst dette med arbeidstakerrettigheter.
Som europavennlig sosialdemokrat er det klart at jeg noen ganger synes det er fortvilende å måtte forholde meg til en del av det liberalistiske tankegodset som flertallet i Europaparlamentet står for. Det er jo selvfølgelig en del av den politiske debatten, med arbeidstakerrettigheter og helse-, miljø- og sikkerhetsrettigheter under press, som en konsekvens av den vanskelige økonomiske situasjonen.
Jeg har bare lyst til å adressere dette som en viktig problemstilling, der Norge kan bidra på en god måte og være et eksempel på at velferdsstat og krise henger sammen. Det er ingen som vinner hvis Europa de neste åtte–ti årene blir en del av verden som har løsarbeidersamfunnet som kjennetegn. Jeg vil bare adressere det som en del av problemstillingene som det er viktig å ivareta fra norsk side under det kypriotiske formannskapet – og for så vidt også framover.
Svein Roald Hansen (A): Bare til noe jeg glemte, siden Laila Gustavsen minnet om EØS-midlene: Da vi var på Kypros på tirsdag, hadde vi et lite arrangement i et hus som er renovert med norske midler, og som ligger i sonen mellom det gresk-kypriotiske området og det tyrkisk-kypriotiske området. Det er et «house of cooperation», hvor man bl.a. har basketballag med barn fra begge sider. Siden UD og Næringsdepartementet har inngått avtale med Fotballforbundet, var representanter for Fotballforbundet der og hadde en liten markering. Jan Åge Fjørtoft og Henning Berg spilte basketball med disse ungdommene. Det ble en veldig fin tilstelning.
Lederen: Det er et spørsmål som jeg gjerne vil få stilt.
Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum besvarte for litt siden et spørsmål fra representanten Torgeir Trældal om konsekvenser av tollvern. Da mente statsråden at det ikke ville få konsekvenser for annen norsk eksport fordi det innenfor EØS-regelverket ikke er rom for at en avtalepartner endrer betingelsene for handel. Men så vidt jeg kan se, er jo det Norge gjør, en ensidig handling – det å endre betingelsene for handel. Sånn oppfattes det også av generaldirektøren hos EUs landbrukskommissær, som har sendt et brev til både Utenriksdepartementet og Landbruksdepartementet med nettopp den bekymringen at det er et ensidig tiltak fra norsk side. Jeg vil gjerne ha en kommentar fra utenriksministeren på det.
Da tror jeg han har fått relativt mange spørsmål å besvare. Det er bare å sette i gang – vær så god.
Utenriksminister Espen Barth Eide: Takk, leder.
Takk for mange og gode spørsmål. Jeg tror jeg samler svarene om det de fleste har vært opptatt av, nemlig toll/artikkel 19 først, og så tar jeg de andre spørsmålene suksessivt etterpå.
Beskrivelsen av at det har vært kraftige reaksjoner på dette, stemmer i den forstand at det har vært kraftige reaksjoner i Norge. Det har vært ganske avdempede reaksjoner utenfor Norge. Representanten Brekk har helt rett i at de også er avtagende i intensitet, ettersom man har sett nærmere på hva dette er. Jeg var i en debatt med den danske handelsministeren, som jo faktisk sa direkte på radio at Norge neppe har gjort noe de ikke har lov til innenfor avtaleverket. Jeg tror egentlig vi står ganske støtt på at dette er tiltak som er innenfor det regelverket som gjelder, definitivt til WTO, men også i EØS-sammenheng, hvor det jo er et handlingsrom.
Jeg vil si til Jan Tore Sanner: Vi er enige om én ting – vi stemte begge ja til EU. Så vidt jeg har skjønt på representanten Sanner, og vet om meg selv, vil vi gjøre det om igjen hvis det mot formodning skulle dukke opp en ny folkeavstemning. Men forskjellen er at jeg ikke av den grunn mener at vi skal stå med lua i hånda og ta alt som dukker opp fra EU. Jeg mener at innenfor EØS-avtalen er det et betydelig rom for å utøve politikk både ved påvirkning av standpunkter i forkant og ved tilpasning og måten vi knytter oss til.
Så er det et faktum at Norge ikke er med i den felles landbrukspolitikken. Det kan være en av grunnene til at vi tapte i 1994. Vi har altså en annen type integrasjon på landbruksområdet enn på de andre delene av det indre markedet, bl.a. uttrykt gjennom artikkel 19, som jo først og fremst er en intensjonserklæring. Som andre representanter har sagt, har det vært en betydelig liberalisering, også i nyere tid, og handelen med landbruksprodukter fra EU til Norge har gått kraftig opp, altså eksporten fra EU har gått mye mer opp enn eksporten fra Norge til EU. Så det overordnede bildet er at vi lever opp til de forpliktelsene – og så handler vi innenfor dette rommet.
Det bør heller ikke komme som noen overraskelse at for å kunne ha et landbruk i Norge, driver vi både med subsidier og med importvern. Det oppsto ikke i forrige uke, det har vært tilfelle i ganske mange år. Det er noe vi deler med EU. Som en venn og tilhenger av EU, vil jeg si at det er ikke først og fremst når det gjelder liberalisering av landbruksområdet jeg ville søke fellesskap med EU, for det er en av verdens mest proteksjonistiske blokker også på det feltet, sett fra land utenfor, noe den danske handelsministeren nylig erkjente i en debatt med meg i et norsk radioprogram. Her er det snakk om å utnytte det handlingsrommet vi har, for å ivareta norske interesser. Danske ministre ivaretar danske bønders interesser, det har jeg respekt for. Norge ivaretar norske bønders interesser, det mener jeg også det bør være forståelse for. At dette skulle forsure vårt forhold til EU generelt tror jeg rett og slett ingenting på, for dette er den type forhold man har til land.
Så er det slik at Norge – uten sammenligning – er det landet i verden som er mest med i EU uten å være med i EU. Den nylig framlagte Europautredningen bekreftet det med glans. Dette forholdet har fortsatt også de siste syv årene – uten tvil. Vi jobber systematisk for å bli stadig tettere integrert i EU-området, men så sier vi samtidig at det skal være rom for å utnytte handlingsrommet. Det er det vi gjør – og varsler at vi kan komme til å gjøre mer av det. Det gjør vi for å styrke EØS-avtalen, ikke for å undergrave den, for vi mener det er riktig å utnytte de mulighetene som ligger der.
Når det gjelder flere av spørsmålene, bl.a. fra representanten Woldseth, utvalgets leder og representanten Sanner, om konsekvenser, er ikke vår påstand at det ikke blir noen konsekvenser, men at det blir begrensende konsekvenser både for forbrukere og for EU. Når det gjelder EU-siden, er det jo en tollfri kvote på 7 200 tonn, og det er først etter at den er oppfylt, at tollsatsene utløses. Så om dette er en tilstramning eller liberalisering, er egentlig avhengig av hvilket volum som blir eksportert, og hvor stor interesse det er for nettopp de ostene som dette da angår. Jeg gjorde rede for at det var enda mindre konsekvenser for kjøtt-tiltakene.
Så er det heldigvis slik at vi i avtalen har fora for å diskutere dette. Vi har EØS-komiteen. Vi har hatt møte på teknisk nivå. Det var et godt møte i går. Og vi kommer til å ha nye møter. Så kan EU-siden velge å ta dette opp i politiske fora på et senere tidspunkt. Det vil da være opp til dem.
Når det gjelder f.eks. postdirektivet, som ble nevnt, ligger ballen nå på EUs banehalvdel. Vi har ikke hørt mer fra dem på en tid og avventer utspill fra deres side.
Så til andre spørsmål. Karin S. Woldseth spurte om GMES og Svalbard-traktaten. Det er et viktig spørsmål som jeg er glad for blir stilt, for vi skal alltid ha det i bakhodet. Mitt syn er at det her ikke vil bli noen konflikt fordi dette ikke dreier seg om militære data. Militære data blir ikke lastet ned på Svalbard, men andre steder – også i Norge, men ikke på Svalbard. De dataene vi her snakker om, er innenfor samfunnssikkerhet og beredskap, og ikke i strid med Svalbard-traktaten, slik vi ser det.
På spørsmålet fra Sanner om statsråder i EU, så fører vi lister over det, og vi kan egentlig ikke se annet enn at det er en ganske jevn deltakelse. Men det er et generelt riktig poeng at det er viktig å være til stede i prosessen på solid politisk nivå, og det framkommer også av meldingen.
Til Ine M. Eriksen Søreides spørsmål om olje og gass i Arktis og arbeidet i parlamentet: Det har vært – særlig før, men også litt nå – noen tendenser til, med norske øyne, litt underlige utspill i komiteer i parlamentet, men når det gjelder diskusjonen med kommisjonen, føler vi at vi nå har kommet inn på et godt spor i forståelsen av at havretten gjelder. Det er viktig at alle som har kontakter inn – og det gjelder ikke minst dere – også bruker dem til å forklare hva norsk politikk er på dette området. Jeg er ikke bekymret, men jeg mener det er riktig å følge med i det slik at det ikke blir en utvikling á la det vi så for noen år siden.
Ivar Kristiansen stilte noen spørsmål om makrell og Island. Jeg vil igjen si at det er ingen tvil om, og det framkommer vel tydelig av mitt innlegg, at makrell er den vanskeligste saken i vårt forhold til Island. Men vi har et mye bredere forhold til Island enn det som gjelder makrell, og det generelle forholdet til Island er nært og godt på en rekke andre utenrikspolitiske områder. Det er mulig å være uenig om én ting og enig om mange andre ting samtidig.
Så er det et viktig poeng det som Lars Peder Brekk minnet om, at her står jo vi solid sammen med EU. Og det var faktisk et poeng i mitt opprinnelige innlegg at vi oppfordrer EU til bare å treffe mottiltak som er i tråd med det internasjonale regelverk som gjelder, som jo, selv om vi er uenige med Island, ønsker en viss skjerming mot de mest ekstreme tiltakene den veien.
Når det gjelder viktige spørsmål om Kina, er det et tema vi følger nøye med på. Det er viktig å være klar over hva Kina gjør i nord. «Snødragen», den kinesiske isbryteren, har vært på besøk, og vi har en aktivitet på Svalbard som er både legal og velkommen. Men vi følger med i Kina. Det er et tema som vi kanskje kan diskutere i enda større bredde i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen, hvor jo representanten Kristiansen også sitter.
Så til kommentarene fra Svein Roald Hansen. Jeg er veldig enig i at dette er en tid hvor det er viktig å fokusere mer på Europa. Grunnstemningen blant alle de jeg føler noe politisk fellesskap med i Europa, er at tiden er inne til å styrke, ikke svekke samarbeidet, og styrke, ikke svekke institusjonene. EU er på et balansepunkt hvor man enten kan gå framover eller bakover, og konsekvensene av å gå bakover i integrasjonen vil være svært negative.
Jeg tror dette er nok en krise som EU kommer over. Det er en dyp krise, men det er ikke enden på veien, men en hump i veien på vei mot et mer effektivt samarbeid.
Jeg er også veldig enig i Laila Gustavsens poenger om betydningen av å skjerme grunnprinsippene i arbeidslivet. Det er ingen tvil om at de nordiske velferdsstatene står seg betydelig bedre enn omtrent alle andre land i dagens EU, og da bør man jo ikke begynne med å gå bort fra de prinsippene som har gjort at dette fungerer godt.
Laila Gustavsen var også innom EØS-midlene. Jeg vil bare si at vi nå har brukt flere titalls milliarder kroner akkumulert på EØS-tiltak i EU-land og i østlige medlemsland og tidligere søkerland. Det har hatt en betydelig innvirkning i den forstand at vi har kunnet styre disse midlene mot ting vi har vært særlig opptatt av, i forståelse med medlemslandene, herunder sivil samfunnsbygging, minoritetsvern og en rekke viktige ting. Det er faktisk slik at noen av de største bevilgningene på det området i dagens Øst-Europa kommer fra Norge. Det er veldig viktig i en tid da demokratiet er under press. Så det tror jeg vi kan være veldig stolte av, og det er viktig og riktig å videreføre, og jeg er glad for at det også ble nevnt.
Jeg vil ellers bare slutte meg til det som ble sagt av Lars Peder Brekk om havbruksnæringen.
Lederen: Karin S. Woldseth har et kort spørsmål.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg ba egentlig utenriksministeren om noen betraktninger rundt det nordiske samarbeidet. Vi leser i mediene i dag at Sverige nå sier at de vil miste 700 arbeidsplasser på grunn av vedtaket, så jeg bare lurer på om utenriksministeren har noen tanker rundt det.
Utenriksminister Espen Barth Eide: Det nordiske samarbeidet har aldri vært så godt som nå. Det er en enorm dynamikk og et driv i det, både når det gjelder det tradisjonelt utenrikspolitiske samarbeidet og det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet. Jeg tror ikke på noen som helst måte at det vil bli undergravd av dette.
At det er uenigheter i handelspolitikken, har vi levd med før. Det er ingen nyhet. Vi er ikke med i EUs indre marked på landbruksområdet, men vi har en del tilpasningsavtaler. Vi hadde i sin tid lange runder om protokoll 3 og den industrielle delen av landbrukspolitikken med Sverige. Da var vi dypt uenige med Sverige, men vi var enige om alt mulig annet. Nå har vi en nyanseforskjell når det gjelder spørsmålet om toll.
Jeg tror egentlig svaret er at så lenge vi holder oss innenfor reglene, altså så lenge våre handlinger er innenfor de reglene som gjelder, vil det heller ikke være mulig å treffe mottiltak utenfor reglene. Da kan bare mottiltak treffes innenfor reglene, og vi kan ikke se at vi kommer til å bli svært utsatt. 700 tapte arbeidsplasser i Sverige tror jeg er et utspill med et betydelig politisk tilsnitt i en spent situasjon.
Jeg må også få lov å nevne at da min statssekretær var i Brussel i forrige uke og møtte en del parlamentarikere som mente mye om dette, var all den argumentasjonen de satt med i hendene, hentet fra Norge. Så det har også vært en viss tilbøyelighet til å inspirere EU til å reise dette spørsmålet, og det kan jo alle reflektere rundt hensiktsmessigheten av!
Lederen: Jeg tror vel for så vidt ikke at EU ikke hadde kommet på dette på egen hånd selv om de hadde blitt inspirert, men likevel!
Sak nr. 3
Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 26. oktober 2012. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 11 d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
Lederen: Ingen har bedt om ordet til sak nr. 3.
Sak nr. 4
Eventuelt
Lederen: Ingen har bedt om ordet til sak nr. 4.
Møtet hevet kl. 09.50.