Møtet ble ledet av lederen for utenriks- og forsvarskomiteen, Ine M. Eriksen Søreide.

 

Arbeids- og sosialkomiteen var innkalt for å delta under behandlingen av sak nr. 1.

Til stede var:

Fra utenriks- og forsvarskomiteen: Ine M. Eriksen Søreide, Morten Høglund, Dagfinn Høybråten, Ivar Kristiansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun, Helga Pedersen, Trygve Slagsvold Vedum, Karin S. Woldseth, Susanne Bratli, Anette Trettebergstuen og Arve Kambe.

Fra EFTA/EØS-delegasjonen: Laila Marie Reiersen, Gina Knutson Barstad, Steinar Gullvåg, Irene Johansen, Jørund Rytman og Nikolai Astrup.

Fra Arbeids- og sosialkomiteen: Karin Andersen, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Sylvi Graham, Torbjørn Røe Isaksen, Geir Pollestad og Kjell Ingolf Ropstad.

Fra regjeringen var utenriksminister Jonas Gahr Støre og arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm til stede.

Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: ekspedisjonssjef Elisabeth Walaas, underdirektør Knut Hermansen, seniorrådgiver Vilde Høvik Røberg, ekspedisjonssjef Ragnhild Nordaas og avdelingsdirektør Ola Ribe.

Videre var komitésekretær Berit Skovly og politisk rådgiver Jardar Flå til stede.

Videre var Øystein Bø, komiteens faste sekretær til stede, samt Per S. Nestande, Håvard Tvedte og Jeanette Berseth, observatører.

Dagsorden:

1.      Arbeidsministeren vil etter planen redegjøre for:

·         Vikarbyrådirektivet

Det vil bli gitt en orientering om status for regjeringens arbeid med vikarbyrådirektivet.

 

·         Håndhevingsdirektiv til utsendingsdirektivet

Som en del av oppfølgingen av Single Market Act har Kommisjonen varslet at den vil komme med et forslag til direktiv som kan sikre bedre håndhevelse av utsendingsdirektivet, og som skal følges av et forslag til regulering av forholdet mellom de fire friheter og kollektive rettigheter. Det vil bli redegjort for bakgrunnen for forslagene og prosessen så langt.

 

·         ESA-sak om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Det vil bli gjort rede for den siste utviklingen i saken.

 

·         Rådgivende uttalelse i ”verftssaken”

EFTA-domstolen har behandlet en del spørsmål knyttet til hvorvidt den norske forskriften om allmenngjøring av lønns- og arbeidsvilkår i skips- og verftsindustrien er i strid med EØS-retten. Det vil bli redegjort for EFTA-domstolen sin rådgivende uttalelse fra 23. januar.

2.         Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• Oppfølging av NOU(2012:2) ”Utenfor og innenfor – Norges avtaler med EU.”

Regjeringen oppnevnte i 2010 et forskningsbasert, bredt sammensatt offentlig utvalg for å foreta en gjennomgang av erfaringene med EØS-avtalen og øvrige avtaler med EU. Utvalget la fram sin rapport i form av en NOU 17. januar d.å. Rapporten er nå sendt på alminnelig høring med frist 6. mai d.å. Regjeringentar sikte på å fremme melding til Stortinget i løpet av inneværende år.

 

• Det Europeiske Råd 30. januar – eurokrisen og status for ny avtale om stabilitet, koordinering og styresett i Den økonomiske og monetære union.

 

Det vil bli gitt en orientering om hovedpunkt fra Det Europeiske råd med fokus på det nevnte.

 

• Situasjonen i Ungarn

På tross av innenrikspolitisk uro og internasjonal kritikk, har

statsminister Orbán gjennomført grunnlovsreformen og endring av 30 grunnleggende lover. Reformene reiser bl.a. spørsmål om demokratiets rammebetingelser, rettsstaten og ytringsfrihet. Norge vil være i tett dialog med Kommisjonen vedrørende støtteordninger til Ungarn. Innfører EU sanksjonstiltak, vil dette kunne få betydning for Norges håndtering av støtte til Ungarn gjennom EØS-midlene.

 

• Revidert kvotedirektiv

Regjeringen er fortsatt i forhandlinger med Kommisjonen om tilpasninger til det reviderte kvotedirektivet for perioden 2013-2020. Regjeringen legger opp til at de felles EU-reglene for tildeling av klimakvoter skal gjelde alle norske bedrifter. Det innebærer at også petroleumsvirksomheten i perioden 2013-2020 vil få tildelt klimakvoter etter de samme reglene som tilsvarende bedrifter i EU. Forslag til endringer i klimakvoteloven og klimakvoteforskriften for å gjennomføre direktivet er sendt på høring. Nærmere orientering om prosessen mht innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen.

3.       Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 10. februar 2012.

          Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 31. januar d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

4.       Eventuelt

Sak nr. 1

 1.      Arbeidsministeren vil etter planen redegjøre for:

 

·         Vikarbyrådirektivet

 

Det vil bli gitt en orientering om status for regjeringens arbeid med vikarbyrådirektivet.

 

·         Håndhevingsdirektiv til utsendingsdirektivet

 

Som en del av oppfølgingen av Single Market Act har Kommisjonen varslet at den vil komme med et forslag til direktiv som kan sikre bedre håndhevelse av utsendingsdirektivet, og som skal følges av et forslag til regulering av forholdet mellom de fire friheter og kollektive rettigheter. Det vil bli redegjort for bakgrunnen for forslagene og prosessen så langt.

 

·         ESA-sak om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

 

Det vil bli gjort rede for den siste utviklingen i saken.

 

·         Rådgivende uttalelse i ”verftssaken”

 

EFTA-domstolen har behandlet en del spørsmål knyttet til hvorvidt den norske forskriften om allmenngjøring av lønns- og arbeidsvilkår i skips- og verftsindustrien er i strid med EØS-retten. Det vil bli redegjort for EFTA-domstolen sin rådgivende uttalelse fra 23. januar.

 

 

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm: Tusen takk for muligheten for å informere om aktuelle EØS-saker innenfor mitt område. Jeg vil orientere om fire ulike saker, men på mange måter er disse veldig nært knyttet sammen, og de dreier seg om å sikre arbeidstakernes rettigheter.

Jeg starter med en sak som skal være godt kjent for utvalget, vikarbyrådirektivet:

Bemanningsbransjen har en rolle å spille i et velfungerende arbeidsmarked, særlig fordi det gir arbeidsgiver en mulighet til effektivt å dekke et midlertidig arbeidskraftbehov. Også gode rettigheter til permisjoner i forbindelse med fødsel, sykdom og utdanning gir behov for midlertidig arbeidskraft.

En slik rolle i arbeidsmarkedet forutsetter imidlertid at bransjen er seriøs, og at omfanget og arbeidsvilkårene ikke undergraver målene om et arbeidsmarked klart dominert av faste og direkte ansettelser, samt høy organisasjonsgrad.

EU vedtok vikarbyrådirektivet i november 2008, og fristen for å gjennomføre det var 5. desember 2011. Direktivet har flere formål. Det tar sikte på å beskytte vikaransatte og dessuten anerkjenne vikarbyrå som arbeidsgivere, samtidig som det etableres passende rammer for anvendelse av leie av arbeidskraft.

Vikarbyrådirektivet krever at det blir innført et likebehandlingsprinsipp. Arbeidstakere som blir leid ut fra et vikarbyrå, skal ha de samme lønns- og arbeidsvilkår som vedkommende ville hatt ved direkte ansettelse i innleievirksomheten.

I høringsnotatet om konsekvenser av vikarbyrådirektivet for Norge som var på alminnelig høring høsten 2010, foreslo Arbeidsdepartementet å innføre likebehandlingsprinsippet i arbeidsmiljøloven. Dette vil føre til bedre lønns- og arbeidsvilkår for mange av de vikarbyråansatte.

I høringsnotatet ble det videre lagt til grunn at de norske reglene om adgangen til å leie inn arbeidskraft kan opprettholdes, og kan begrunnes i direktivets bestemmelse om adgang til å ha slike vilkår. Dette er fortsatt Arbeidsdepartementets holdning. Flere andre land i Europa har for øvrig liknende begrensninger på adgang til innleie som oss. Dette gjelder bl.a. Frankrike, som, etter hva vi har forstått, har opprettholdt disse reglene etter implementeringen av direktivet.

Det kom for øvrig inn mange innspill i høringsrunden, og vi ser at det må gjøres mer i tilknytning til direktivet for å sikre at reglene omkring innleie av arbeidskraft følges opp og blir effektive. Arbeidsdepartementet sendte derfor rett før jul ut en tilleggshøring med forslag om tiltak som særlig skal sikre at regelverket etterleves og avklare ansvaret for arbeidstid i leieforhold. Denne høringen hadde frist 30. januar. På bakgrunn av høringsuttalelsene vil regjeringen ta stilling til saken.

Så vil jeg gå over til å si noe om nye lovgivningsinitiativer i EU på dette området:

Flere dommer fra EU-domstolen, bl.a. Viking Line- og Laval-saken har de siste årene skapt usikkerhet og vakt debatt når det gjelder hvilken adgang staten har til å stille krav til utsendte arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår, og hvilken beskyttelse de kollektive rettighetene som bl.a. streik har innenfor EU/EØS-retten. Dette reguleres bl.a. av det såkalte utsendingsdirektivet.

EU-kommisjonen har varslet at den vil komme med et forslag til en forordning som skal klargjøre forholdet mellom de fire friheter og de kollektive rettighetene.

Det har ikke vært aktuelt å åpne opp selve utsendingsdirektivet for revisjon, men kommisjonen har varslet at det også vil komme et forslag til håndhevingsdirektiv til utsendingsdirektivet.

Forslaget skal i hovedsak sikre bedre håndhevelse av de kravene medlemsstatene stiller til utenlandske foretak som skal yte tjenester i landet, med sikte på å hindre urettferdig konkurranse og sosial dumping av arbeidskraft.

Begge forslagene vil være en del av oppfølgingen av kommisjonens handlingsplan for det indre marked, Single Market Act, som ble lansert våren 2011. Forslagene er ventet innen kort tid.

Det er viktig for oss å ha et EU/EØS-rammeverk som gir mulighet til effektive sanksjoner av norske regler knyttet til lønns- og arbeidsvilkår, men som ikke legger hindringer i veien for tiltak som vi allerede har innført som en del av handlingsplanen mot sosial dumping, eller som vi vurderer å innføre. Det er også helt sentralt at vi kan bevare vårt partssystem, slik vi har det i dag. Vi vil derfor følge disse prosessene tett i tiden framover.

Så skal jeg si noe om ESA-saken om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Den saken har allerede vært et tema i Europautvalget noen ganger. Senest i møtet i 29. november i fjor gjorde utenriksministeren rede for ESAs grunngitte uttalelse i saken, vårt svar på denne og de endringene vi har gjort i forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. I den sammenheng viser jeg også til mitt skriftlige svar på spørsmål fra Dagfinn Høybråten om samme sak. Jeg går derfor ikke nærmere inn på selve innholdet i saken nå.

Vi er fortsatt i dialog med ESA om hva som skal skje videre med denne vanskelige saken. Senest i slutten av november hadde jeg møter i Brussel med både ESA, kommisjonen, partene på europeisk nivå og med flere medlemmer i EU-parlamentet om saken. Jeg vil fortsette å arbeide aktivt med å påvirke relevante EU-aktører, slik at saken forhåpentligvis kan gå i vår favør etter hvert.

Både resultatet av EUs regelverksarbeid, som jeg nettopp har omtalt, og utfallet av den såkalte verftssaken, som jeg nå skal redegjøre for ganske snart, vil kunne ha betydning for hvordan ESA velger å håndtere denne saken videre, på den måten at de vil gi ytterligere bidrag når det gjelder å trekke opp rammene for EØS-retten på dette området.

Til slutt vil jeg orientere om en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen til Borgarting lagmannsrett i den såkalte verftssaken:

I 2008 vedtok Tariffnemnda en forskrift om delvis allmenngjøring av Verkstedoverenskomsten mellom LO og NHO for skips- og verftsindustrien. En gruppe verft, støttet av NHO, har gått til sak mot staten ved Tariffnemnda, bl.a. fordi de mener at forskriften er i strid med EØS-retten. Staten vant saken i tingretten, men saksøkerne har anket.

Som en del av saksforberedelsene i ankesaken har Borgarting lagmannsrett bedt EFTA-domstolen om en såkalt prejudisiell uttalelse om en del EØS-rettslige spørsmål saken reiser, bl.a. hvilke krav medlemsstatene kan stille til utenlandske virksomheter når det gjelder arbeidstid og lønnsvilkår for utsendte arbeidstakere.

EFTA-domstolen avga sin uttalelse 23. januar i år. Staten ved Tariffnemnda fikk i hovedsak medhold når det gjaldt adgangen til å fastsette tariffavtalens bestemmelser om arbeidstid og overtid, selv om arbeidsmiljøloven har avvikende bestemmelser. Spørsmålet om man kan kreve at det betales et såkalt utenbystillegg, som er et fast kronetillegg til timelønnen, og spørsmålet om arbeidsgiver skal dekke utgifter til reise, kost og losji for arbeidstakere som må bo borte fra hjemmet, ble i hovedsak henvist til den nasjonale domstolen, men med noen føringer som gjør at spesielt spørsmålet om reise, kost og losji ikke underbygger Tariffnemndas vedtak på dette punkt.

Saken gjelder regler som er fastsatt av Tariffnemnda, og som sådan ikke først og fremst opp til meg å kommentere. Saken skal nå opp til behandling i Borgarting lagmansrett, antakelig i mars, og jeg avventer en avgjørelse derfra.

Torbjørn Røe Isaksen (H): Om vikarbyrådirektivet, som vi leser i notatene og har hørt i mediene, har Arbeiderpartiets talsmenn sagt ganske tydelig at man er tydelig på at arbeidsmiljøloven ikke må endres som følge av det. Og så ser vi at det er uenighet. En ting er NHO og Virke, men også Advokatforeningen f.eks. har en tolkning av direktivet som gjør at arbeidsmiljøloven § 14-2 ikke kan opprettholdes i sin nåværende form. Jeg lurer på om statsråden kan utdype litt - jeg har hørt at man har sagt at man ikke er skråsikker fordi det kan man aldri være – om hvorfor man i departementet er så sikker som man fremstår som i denne saken.

Et annet element her er: Er det etter departementets vurdering en forskjell basert på hva slags ansettelsesforhold de innleide vikarene har, altså hvorvidt de er i en fast ansatt stilling i vikårbyrået eller ikke?

Dagfinn Høybråten ((KrF): Jeg takker for orienteringen. Jeg har et spørsmål når det gjelder oppfølgingen av den ESA-saken om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Som statsråden viste til, spurte jeg forrige gang dette var oppe om man bevisst hadde utelatt pensjoner som en del av kravene til lønns- og arbeidsvilkår, og det har jeg fått et avklarende svar på, at dette er ikke en del av forskriftsendringene og var heller ikke en del av forskriften før endringene. Det naturlige politiske spørsmålet i forlengelsen av det er om regjeringen dermed mener at pensjonsrettigheter er tilfredsstillende ivaretatt i det regelverket vi har og som vi forsøker å få beholde?

Nikolai Astrup (H): Takk for redegjørelsen. Jeg har et spørsmål om EUs forslag til nye regler om sikkerhet offshore. Det er regler som har blitt mottatt med sterk skepsis både i fagbevegelsen og blant arbeidsgiverne offshore. Spørsmålet mitt er egentlig om statsråden vurderer disse forordningene å være EØS-relevante, og i så fall hva er regjeringens oppfatning i denne saken?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm: Først til spørsmålet fra Torbjørn Røe Isaksen: Når det gjelder grunnlaget for at jeg som arbeidsminister har vært veldig tydelig på at jeg mener at vi kan opprettholde våre regler, har det bl.a. sin begrunnelse i selve ordlyden i direktivet, som går veldig langt i forhold til veldig mange andre rettsakter ved i sin ordlyd - uten at jeg skal gå inn på detaljene igjen her - å åpne opp for at man kan ha unntak.

Videre bygger dette på en grundig juridisk vurdering, selvfølgelig i departementet selv, men også fra de juridiske organene som regjeringen har å støtte seg på. I tillegg har vi også sett at professor Stein Evju og for så vidt også LOs juridiske kontor i all hovedsak har delt de synspunktene.

Så registrerer jeg også at NHO har gitt uttrykk for et annet syn. Advokatforeningen har vel egentlig mer kommentert det spørsmålet som var ditt andre spørsmål, om det har betydning hvorvidt man er fast ansatt i vikarbyrået eller ikke. For meg blir det helt grunnleggende, som jeg støtter meg på, mer hva direktivet og hva tung juridisk ekspertise sier enn et standpunkt fra NHO, som ikke er så overraskende, heller. Jeg mener faktisk å si at her er det ikke overraskende at de vil benytte denne anledningen til å utfordre disse reglene, men jeg er bekymret hvis man skal legge avgjørende vekt på det når man skal forstå det rettslige grunnlaget for selve direktivet, som jeg fortsatt mener er veldig klart og tydelig på at vi kan opprettholde våre regler.

Så er jeg enig i at spørsmålet kan framstå noe annerledes hvis man hadde vikaransatte, som alle var fast ansatt i vikarbyråene og hadde lønn mellom oppdragene, uten at jeg her og nå vil gi en entydig vurdering av hvordan det rettslig sett står seg i forhold til de norske reglene.

Jeg mener fortsatt at vi har holdepunkter for å si at de norske reglene kan stå, men jeg er enig i at situasjonen kan være noe annerledes. Hvis man ønsker en veldig klar anbefaling fra meg, eller min vurdering av det spørsmålet, må jeg komme tilbake til det skriftlig.

Så var det spørsmål om ILO 94 og pensjonsrettigheter. Det er riktig som representanten Høybråten sier, at vi aldri har hatt pensjoner inne som en del av kravet når det gjelder at man må ha de samme pensjonsrettighetene. Pensjonsspørsmål er et stort og vanskelig spørsmål, jeg skal være åpen og ærlig og si det. Foreløpig har vi ment at man har pensjonsordninger også i privat sektor, og at de personene det her dreier seg om, også vil ha et lovmessig krav på en pensjonsrettighet gjennom den arbeidskontrakten de er en del av.

Når det gjelder spørsmålet om forordningen som dreier seg om sikkerheten på sokkelen, tror jeg vi kan være enige om det innholdsmessige her – at vi er veldig tydelige fra norsk side på at vi har et veldig høyt reguleringsnivå, et veldig godt reguleringsnivå, et reguleringsnivå som bygger på et trepartssamarbeid som har vist seg å være veldig vellykket over lang tid. Det er den norske grunnholdningen at vi mener at en regulering, og da i form av en forordning, som også innebærer at vi i prinsippet er nødt til å ta reguleringen ord for ord, som vil være med på å endre på dette, ikke vil være et gode og ikke er ønskelig. Det har vi uttalt veldig tydelig. Så vil vi komme tilbake til spørsmålet om EØS-relevans på et senere tidspunkt.

Lederen: Takk for det. Da har jeg ikke registrert flere som har spørsmål til arbeidsministeren. Det betyr at arbeids- og sosialkomiteen meget stille kan permitteres, dersom de ønsker det, men de må også gjerne bli sittende, hvis de har lyst til det.

Sak nr. 2

2.                  Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

-        Oppfølging av NOU 2012:2 Utenfor og innenfor – Norges avtaler med EU.
Regjeringen oppnevnte i 2010 et forskningsbasert, bredt sammensatt offentlig utvalg for å foreta en gjennomgang av erfaringene med EØS-avtalen og øvrige avtaler med EU. Utvalget la fram sin rapport i form av en NOU 17. januar d.å. Rapporten er nå sendt på alminnelig høring med frist 6. mai d.å. Regjeringen tar sikte på å fremme melding til Stortinget i løpet av inneværende år.

-        Det europeiske råd 30. januar – eurokrisen og status for ny avtale om stabilitet, koordinering og styresett i Den økonomiske og monetære union.
Det vil bli gitt en orientering om hovedpunkt fra Det europeiske råd med fokus på det nevnte.

-        Situasjonen i Ungarn
På tross av innenrikspolitisk uro og internasjonal kritikk, har statsminister Orbán gjennomført grunnlovsreformen og endring av 30 grunnleggende lover. Reformene reiser bl.a. spørsmål om demokratiets rammebetingelser, rettsstaten og ytringsfrihet. Norge vil være i tett dialog med kommisjonen vedrørende støtteordninger til Ungarn. Innfører EU sanksjonstiltak, vil dette kunne få betydning for Norges håndtering av støtte til Ungarn gjennom EØS-midlene.

-        Revidert kvotedirektiv
Regjeringen er fortsatt i forhandlinger med Kommisjonen om tilpasninger til det reviderte kvotedirektivet for perioden 2013–2020. Regjeringen legger opp til at de felles EU-reglene for tildeling av klimakvoter skal gjelde alle norske bedrifter. Det innebærer at også petroleumsvirksomheten i perioden 2013–2020 vil få tildelt klimakvoter etter de samme reglene som tilsvarende bedrifter i EU. Forslag til endringer i klimakvoteloven og klimakvoteforskriften for å gjennomføre direktivet er sendt på høring. Nærmere orientering om prosessen mht innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen.

Lederen: Da gir jeg ordet til utenriksminister Jonas Gahr Støre for dagsordenens punkt 2. Dersom arbeids- og sosialkomiteen forlater åstedet, gjør det stille.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Vi erfarer igjen at vi ikke klarer å holde på utgående komité når jeg kommer. Jeg tar det ikke personlig, det er en ren politisk sak.

Jeg skal gi noen korte betraktninger om noen saker som jeg mener kan være av interesse. Jeg skal ikke bruke mye tid på utredningen NOU 2012:2 Utenfor og innenfor – Norges avtaler med EU. Den blir presentert på en omfattende måte, og jeg vil i grunnen her bare si at regjeringen vil starte opp arbeidet med en stortingsmelding på bakgrunn av den meldingen – som vi vil komme til Stortinget med i løpet av høsten – hvor vi vil oppsummere NOU-en og også gjøre noen vurderinger om innretningen av norsk politikk i forhold til den. Det håper vi skal bli grunnlag for en god debatt her i huset.

Så vil jeg kort kommentere Det europeiske råds møte 30. januar. Da var det uformelt møte i Det europeiske råd, hvor presidenten van Rompuy ved starten uttalte at man i to år har arbeidet hardt for å komme over krisens høydepunkt og hatt betydelig framgang, men at man langt fra var ved veis ende. Det oppsummerer vel der man står, offentlig gjeld må ned og eurosonen må stabiliseres. Samtidig må vekst og sysselsetting sikres.

På møtet ble det klart at den såkalte finanspakken får tilslutning fra 25 av 27 medlemsland. Bare Storbritannia og Tsjekkia er ikke beredt til å undertegne ved neste toppmøte i mars. Avtalen må ratifiseres av alle land, og trer i kraft når 12 av dem har gjort det.

Finanspakten fastslår at medlemslandenes finanspolitikk er et felles anliggende, og fastlegger kommisjonens utvidede mandat til å føre tilsyn med nasjonale budsjetter. Pakten vil begrense medlemslandenes finanspolitiske frihet, spesielt med hensyn til budsjettunderskudd og gjeldshåndtering. Samtidig får EU-domstolen myndighet til å overvåke etterlevelse og sanksjonere overtredelse av pakten. Domstolen vil også påse at pakten nedfelles i de respektive medlemslands nasjonale rådgivning. Vi kan vel anta at ratifikasjonen her også kan få møte utfordringer i noen land, uten at vi skal spekulere i det, så dette kommer nok til å ta noe tid.

Møtet drøftet også vekst- og jobbstimulerende tiltak. Det erkjennes at tilstramming alene ikke vil løse problemene i eurosonen. Midlene fra EUs strukturfond skal bl.a. gå til sysselsettingstiltak i land med høyest ungdomsledighet. Dette er et viktig signal til Europas arbeidsledige, og ikke minst til de unge i Spania og Hellas, hvor omtrent halvparten er uten arbeid. Vekstfremmende tiltak skal baseres på videreutvikling av det indre marked. La meg si her at jeg hadde et møte med den danske utenriksministeren i forrige uke som en del av konsultasjonen med formannskapet. Dette er jo tema som også det danske formannskapet legger stor vekt på fra formannskapets side, fokus på sysselsetting.

Så vil jeg nevne to ord om situasjonen i Ungarn, som har vakt en del oppmerksomhet. På tross av innenrikspolitisk uro og krass internasjonal kritikk, har Ungarns statsminister Orbán benyttet sitt to tredjedels flertall til å gjennomføre grunnlovsreform og endring av 30 grunnleggende lover i Ungarn. Lovene er blitt vedtatt i høyt tempo, uten eller med minimal konsultasjon med opposisjon, eksperter og sivilt samfunn.

Den nye grunnloven kritiseres både av prosedyremessige og innholdsmessige grunner. Reformene reiser bl.a. spørsmål om demokratiets rammebetingelser, rettsstaten og ytringsfrihet. De har gitt Ungarn negativ oppmerksomhet og kritikk fra det internasjonale samfunn.

Lovendringene trådte i kraft 1. januar 2012 og har medført at EU-kommisjonen 17. januar fattet vedtak om innføring av traktatbruddsprosedyre mot Ungarn for brudd på EUs lovverk i tre tilfeller: 1) Uavhengigheten til den ungarske sentralbanken. 2) Pensjonering av dommere og statsadvokater. 3) Uavhengigheten til datatilsynsmyndigheten.

Økonomiske sanksjoner kan også bli aktuelle. EUs finansministre konkluderte 24. januar med å skjerpe reaksjonene da Ungarn ikke har gjort nok for å redusere budsjettunderskuddet. Dette åpner for å fryse overføringene til Ungarn fra neste år.

Fra norsk side er vi også urolige for de negative endringene som pågår i de demokratiske strukturene i Ungarn. Vi har tatt dette opp med min kollega, og vi har tatt det opp med ungarske regjeringsmedlemmer flere ganger i det siste året. Norge vil også være i tett dialog med kommisjonen vedrørende støtteordninger til Ungarn som – som kjent – er en del av EØS-finansieringsordningssystemet. Det vil på nåværende tidspunkt ikke være aktuelt å fryse midler til Ungarn. Men skulle EU innføre sanksjonstiltak, vil dette få betydning for Norges håndtering av støtte til Ungarn gjennom EØS-midlene, som er på 153 mill. euro for perioden 2009–2014.

Så to ord om det reviderte kvotedirektivet. Miljø- og utviklingsministeren orienterte her i utvalget i mai i fjor om det reviderte kvotedirektivet som skal gjelde fra 2013. Direktivet innebærer at tildelingen av klimakvoter vil harmoniseres på EU-nivå. Det vil være felles tildelingsregler for gratiskvoter til samme type virksomhet i alle medlemsstater.

EFTA-landene er i forhandlinger med EU om en løsning som innebærer at norske virksomheter vil få tildelt gratiskvoter etter de samme reglene som gjelder for bedrifter i EU-landene. Dette gjelder også norske petroleumsvirksomheter offshore. Tildelingen av kvoter vil ikke ha direkte virkning for CO₂-prisen petroleumssektoren står overfor, og vil dermed ikke endre incentivene sektoren har til å gjennomføre utslippsreduksjoner.

Miljøeffekten er derfor i utgangspunktet uendret. Regjeringen legger til grunn at petroleumsvirksomheten ikke skal få økonomiske lettelser som følge av kvotene, og vil komme tilbake til forslag for å ivareta dette.

Stortingsproposisjonen om Stortingets samtykke til innlemmelse av det reviderte direktivet i EØS-avtalen og et tilhørende forslag til endringer i klimakvoteloven planlegges fremmet for Stortinget i mars d.å. På dette tidspunkt vil det imidlertid ikke foreligge et vedtak om innlemmelse i EØS-komiteen. Vi kan dermed komme i den situasjon at Stortinget vedtar norske regler til gjennomføring av en rettsakt før rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen – uvanlig, men ikke uhåndterlig.

Det er imidlertid avgjørende for norsk deltakelse i det harmoniserte kvotesystemet at Stortinget behandler proposisjonen i vårsesjonen 2012. Oppstarten av kvotesystemet i 2013 er avhengig av at alle landene ferdigstiller tildelingen av vederlagsfrie kvoter i tide. For at man skal kunne ferdigstille tildelingen av vederlagsfrie kvoter til norske virksomheter i tide må både klimakvoteloven og klimakvoteforskriften endres i god til før sommeren 2012.

I et harmonisert system vil en forsinkelse på norsk side kunne føre til at etableringen av hele systemet blir forsinket.

Til sist kommisjonens forslag om ny personvernlovgivning i EU: Jeg vil nevne at Europakommisjonen 25. januar d.å. fremmet forslag til en fullstendig revisjon av personvernlovgivningen i EU. Forslaget består av en forordning og et direktiv som begge vil være relevante for Norge gjennom EØS- og Schengen-avtalen. Både for enkeltpersoner og for virksomheter er det viktig at det eksisterer en oppdatert personvernlovgivning som tar hensyn til den digitale utviklingen som har funnet sted de senere år. Vi vil fra norsk side sette oss nøye inn i forslaget, følge saken tett og medvirke i EUs behandling på alle de måter våre avtaler åpner for. Og så vil regjeringen redegjøre nærmere om saken i et senere møte.

Lederen: Takk for det. Da er det først Nikolai Astrup.

Nikolai Astrup (H): Takk leder, og takk til utenriksministeren for hans redegjørelse.

Jeg har noen punkter. Utenriksministeren var innom denne lette utredningen på 911 sider. Jeg skal ikke ta for meg den i sin helhet, men det er et par punkter jeg gjerne vil spørre utenriksministeren om.

Han har ved tidligere anledninger vært opptatt av at vi har en egeninteresse i å gjennomføre EØS-reglene på en så rask og effektiv måte som mulig. På side 97 fremgår det imidlertid at det i gjennomsnitt for miljørettsakter tar 641 dager før vi innfører dem. For tjenesterettsakter tar det 623 dager i gjennomsnitt. Det kan man hevde verken er raskt eller effektivt.

Det fremgår også, når man har sett på alle rettsakter som har vært gjennomført, at svært mange av dem tar mer enn et år, noen – faktisk mange hundre – så mye som 57 måneder før vi gjennomfører dem i norsk rett. Det er lang tid, og det er derfor fristende å spørre hva som er årsaken til at det er en såpass stor andel av sakene som det tar så lang tid å få inn i norsk rett. Jeg er selvfølgelig klar over at det kan være gode grunner til å la enkelte rettsakter få lov å ligge og modne litt før man tar dem inn, men her snakker vi altså om en vesentlig andel av de rettsakter som er relevante for Norge.

Så fremgår det også på side 737 at etter at vi innførte tiltaksloven – som den populært kalles – i 2001, har det vært sedvane at vi følger EU når det gjelder sanksjoner mot andre land. Vi har gjort det mot Burma, Hviterussland, Iran, Syria og Libya, så det har etter hvert etablert seg en slags sedvane. Så er det fristende å spørre, ettersom EU nå har varslet at de sannsynligvis vil utvide sanksjonene mot Hviterussland, hvordan det vil påvirke forhandlingene om en frihandelsavtale som Norge nå er i ferd med å gå løs på. I og for seg kunne det være interessant om dette prinsippet også vil gjelde Iran, som EU akkurat har utvidet mot. Her har vi kanskje allerede fulgt etter.

Så et kort spørsmål om Island, for jeg leste i dag at Arni Thor Sigurdsson uttalte til ABC Nyheter at de vil avvente implementering av datalagringsdirektivet til EU er ferdig med sin evaluering av direktivet og har kommet med et revidert direktiv. Det kunne vært interessant om utenriksministeren kunne kommentere det og hvilke konsekvenser det får for oss og vår implementering.

Til slutt var utenriksministeren innom EUs ulike virkemidler for å få orden i økonomien i Europa. Et av de tiltakene som EU har lagt til grunn, er sterke finanstilsyn. Dette vil få konsekvenser også for norske banker og forsikringsselskaper og andre som opererer i Europa. De vil da underlegges et tilsyn som Norge ikke er en del av og ikke er tilsluttet. I den forbindelse kunne det være interessant å høre utenriksministerens refleksjoner rundt det.

Lederen: Da er det Karin Andersen.

Karin Andersen (SV): Jeg har spørsmål angående to temaer. Det ene handler om Det europeiske råd og det som skjer der. Utenriksministeren sa at tilstramminger alene ikke vil løse krisen. Jeg tror de fleste er enig i det. Spørsmålet går jo på hvilke andre tiltak som blir diskutert, f.eks. i forhold til bank- og finanssektoren, altså at man har kontroll med de sektorene som har bidratt veldig sterkt til at krisa har oppstått, og som det er helt nødvendig å ha styring på, i tillegg til å ha styring på egne finanser, selvfølgelig. Så spørsmålet er: Diskuteres det der? Og hvilke initiativ tar Norge?

Det andre spørsmålet er knyttet til Ungarn. Det ble nevnt viktige temaer som menneskerettigheter og demokrati, men når det kommer til EUs tiltak, handler de i langt mindre grad om dette, men om litt andre ting, altså oppnevning av sentralbank og den type styringsting, som er viktige nok. Da er det mer nærliggende å spørre om hvilke initiativ Norge tar i forbindelse med deltakelse i Europarådet, som jo har demokrati og menneskerettigheter som sin hovedportefølje. Parlamentarikersida forsøker å følge dette nøye. Men det er klart at Ministerrådet vil være en veldig viktig møteplass med hensyn til menneskerettslige og demokratiske sider, og det er dit de endringene som skjer i Ungarn nå, må adresseres.

Karin S. Woldseth (FrP): Først til Ungarn: I Europarådet har man også tatt tak i Ungarn. Vi har nå Ungarn på monitoringslisten i Europarådet, noe som betyr at man følger nøye med når det gjelder demokrati og menneskerettigheter.

I tillegg har vi i dag mottatt et brev fra ungarske parlamentarikere som sier at det kanskje gikk litt fort å vedta alle disse lovene. De er nå villige til å samarbeide og gå i dialog med Venice Commission for å prøve å se på om de i hvert fall kan ivareta ytringsfriheten og de demokratiske prinsippene, som jo er en hjørnestein.

Så til datalagringsdirektivet. Der har jeg bare en liten kommentar. Datalagringsdirektivet skulle jo ha trådt i kraft 1. april. Nå er det utsatt til 1. juli, og samferdselsministeren åpner for en ytterligere utsettelse. Da kunne jeg tenke meg å spørre utenriksministeren: Er det sånn å forstå at kanskje Norge også tar til vettet og venter til man har fått den nye evalueringen av datalagringsdirektivet?

 

 

Sverre Myrli (A): Jeg har et kort spørsmål om Ungarn og EØS-midler. Det er jo store beløp det er snakk om. Bare for Ungarns del er det vel over 1 mrd. norske kroner. Utenriksministeren brukte begrepet ”frys” hvis det kan bli snakk om at EU innfører sanksjoner. Vil det si en utsettelse av de prioriteringer og de prosjekter som ligger der, eller kan det bli tale om at det skal gjennomgås på nytt, og at det kan bli andre prioriteringer enn dem som i utgangspunktet er vedtatt – altså bruken av midlene?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Datalagringsdirektivet og implementering av det har også vært løftet av to andre komitémedlemmer. Alle fikk med seg, med interesse, at Island ikke ønsket å foreta implementering i fjor høst. Nå blir det varslet at de heller ikke er modne for det nå, den 10. februar – som også står omtalt i papirene til møtet. I den islandske debatten peker man på at man ønsker å se EUs evaluering av datalagringsdirektivet. Da kan det ta relativt lang tid før man er modne på Island – eventuelt ikke er modne – til å implementere direktivet. Så det ville være veldig interessant å høre utenriksministerens vurderinger av hvordan det vil påvirke den norske planen med å implementere direktivet fra 1. juli 2012.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg tror jeg skal begynne bakfra, med datalagringsdirektivet. Jeg vil si det sånn: Fra norsk side er vi i ferd med å få på plass regler som skal gjennomføre direktivet i Norge, etter Stortingets behandling. Det arbeides med forskrift om datalagring, Post- og teletilsynet, konsesjon fra Datatilsynet og ny modell for kostnadsfordeling mellom myndigheter og tilbydere. Vi forholder oss til fristen 1. juli. Målet er at reglene skal være på plass innen den tid, og det kan selvfølgelig være behov for å justere det noe i sluttfasen, slik at bransjen får tid til å få på plass systemene.

Når det gjelder spørsmålet om kostnadsmodell, som har vært oppe, arbeider vi nå med den rapporten som har blitt utarbeidet, og som har blitt framlagt med henblikk på å ta en rask avgjørelse med hensyn til kostnadsmodell.

Island: Vel, vi får lære mer om hva Island egentlig legger opp til her. Det er slik at datalagringsdirektivet egentlig samsvarer ganske godt med den telekommunikasjonsloven Island allerede har, fra 2005. Der heter det at islandske telekommunikasjonsforetak må lagre datatrafikk i seks måneder, og at den kun kan frigis etter dom i forbindelse med politietterforskning. Det vi nå ser, er at det kan bli en ny utsettelse i komiteen, men jeg synes det er vanskelig å sitte her og trekke slutninger om hva det betyr. Jeg tror vi gjør klokt i å fortsette vårt arbeid inntil vi vet mer om hva som pågår. Det er sider ved direktivet – vern for personer osv. – som islendingene ønsker å få mer fokus på. Den tiden får de ta. Vi skal følge med på det.

Til Myrli om EØS-finansieringsmidler: Dette er et vanskelig spørsmål. De prosjektene som midlene er tenkt å støtte, er jo prosjekter som ikke er regjeringsdrevne, slik at den viktigste grunnen til å være varsom med hvordan vi utbetaler EØS-finansieringsmidler er om man på mottakersiden har kapasitet til å behandle pengene på en skikkelig måte. Så en beslutning om å stoppe utbetaling av EØS-finansieringsmidler til Ungarn på grunn av den politiske utviklingen i landet, utelukker jeg ikke kan bli en aktuell problemstilling, men det er en ganske alvorlig beslutning, som vi må diskutere grundig på de rette stedene. For det er faktisk slik at den støtten vi gir til sivilsamfunn, kanskje er ment nettopp til å sette landet i mer robust stand til å møte det de nå står oppi.

Ellers vil jeg slutte meg til det representanten Woldseth sier om Europarådet. Det som pågår der, er veldig viktig. Jeg er enig i det som ble sagt fra Karin Andersen om at Ministerrådet skal følge med. Men Karin Woldseth har også rett i at parlamentarikerne kan drive dette veldig mye, tror jeg. Det som gjør at dette nå kommer inn, med monitorering osv., er etter mye parlamentarikerinitiativ. Det er jo Europarådets styrke. Så har også jeg merket meg at Veneziakommisjonen har spilt en viktig rolle. Derfor er det viktig at den kommer til anvendelse.

I tillegg må EU vurdere utviklingen i Ungarn basert på traktatgrunnlaget. Men jeg er helt enig i at det er Europarådets styrke at det nettopp er kjernen med hensyn til de viktigste menneskerettighets- og rettsstatsforpliktelsene. Derfor er det av betydning.

Når det gjelder bank og finans og finanstilsyn – man har vært inne på det fra flere hold – er vi opptatt av at vi skal ta del i arbeidet i de nye organene. Det er det vi har brukt EØS-avtalen til. Men det er riktig, som representanten Astrup sier, at det at vi deltar på denne måten, reiser en problemstilling knyttet til overnasjonalitet. Derfor må vi tilpasse disse rettsaktene på et vis før innlemmelse i EØS-avtalen. Det har vi gjort tidligere i andre sammenhenger – og det må vi la oss inspirere av her – slik at dette er i tråd med våre konstitusjonelle forhold. Men vi arbeider med nødvendige tilpasninger med tanke på innlemmelse av rettsaktene i EØS-avtalen.

Så gleder det meg selvfølgelig at representanten Astrup – det overrasker meg ikke – har lest både side 97 og side 737. Det er bra. Det er ikke min rapport, men det er godt at den nå blir lest.

Det er en reell utfordring det representanten peker på når det gjelder tid for innlemming. Jeg synes jo det er noe av rapportens styrke at den dokumenterer en del slike forhold. Det var ment å være forskningsbaserte og solide fakta som vi kan lære av.

Målet om mest mulig samtidig iverksettelse av regelverket i det indre marked er viktig. Det er artikkel 102 i avtalen. Det gir de økonomiske aktørene forutsigbarhet. Vi har gjennomgående gode resultater å vise til her.

Så er det slik at innlemmelse av rettsaktene nødvendigvis vil finne sted en tid etter at EU har vedtatt sitt nye regelverk. Hvor langt tid etter, kan jo handle om alt fra modning til andre forhold, som representanten var inne på. Men det beror også på at vi ikke har vært med i beslutningsprosessen, og at samtidig iverksettelse sånn sett da nesten er umulig når vi skal gjøre våre vurderinger. Så et visst antall rettsakter som er vedtatt i EU, blir ikke tatt inn i EØS-avtalen med en gang. Det følger av EØS-avtalens natur. Vi har også forfatningsmessige krav i EØS-landene som må respekteres. Men jeg mener at vi må se igjennom det som fremkommer her, og at vi har et felles ansvar for å unngå unødige forpliktelser, og se nærmere på det.

EEAS påpeker at når vi har vært i EØS-komiteen, går det rimelig raskt. Men det kan ta tid før EUs vedtak kommer i komiteen, og representanten pekte på en del tidsstrekk som jo er lange, det er ingen tvil om det. EEAS mener at EFTA-siden har hovedansvaret for disse forsinkelsene, og de mener at målsettingen er mest mulig samtidig gjennomføring, og at tempoet bør økes. Jeg er uten videre enig i at vi bør ha mål om et høyt tempo, men jeg vil også si at EEAS har en litt unyansert og forenklet tilnærming når de peker entydig på EFTA-siden. Det er et åpenbart forbedringspotensial, men samtidig er deler av tidsbruken legitim, når sakene er vanskelige, og kompliserte å vurdere i forhold til EØS-relevans, i forhold til andre saker, ikke minst på området som Nikolai Astrup var opptatt av, miljø, energi og klima, der sakene henger sammen – slik at vi må se dem i sammenheng før vi kan ta den endelige beslutning.

Endelig er det sånn, hvis vi kan si det i dette rom, at etter at EEAS overtok koordineringsansvaret for EØS fra det som var kjent som DG RELEX, er det betydelige koordineringsproblemer også på EU-siden som har komplisert dette for oss. Men vi er jo egentlig ikke motparter i dette, EU-siden og EFTA-siden, og vi har nå en dialog som gjør at vi ser på disse spørsmålene med sikte på å bli bedre.

Når det gjelder Hviterussland, vil jeg bare friske opp det som er utgangspunktet her. Det vi snakker om, er en frihandelsavtale med Russland. Det er det som er vårt mål. Det startet vi med i 2009. Vi har også interesse av en avtale med Kasakhstan, på grunn av energiengasjement fra norsk side. Så, i etterkant av at vi startet disse forhandlingene, opprettet Russland en tollunion med Kasakhstan og Hviterussland. Russland anmodet da EFTA om å utvide forhandlingene til å omfatte alle tollunionslandene, og fordi vi ønsket å fortsette forhandlingene med Russland, ble forhandlingsmandatet utvidet til å omfatte hele tollunionen. Russland leder forhandlingene på vegne av tollunionen og er vår forhandlingsmotpart. Det er vår vurdering at gitt vår meget begrensede handel med Hviterussland, vil en stans i forhandlingene være en lite effektiv måte å straffe hviterussiske myndigheter på. Samtidig vil det å unnta Hviterussland fra forhandlingene gjøre det vanskelig å fortsette forhandlingene med Russland. Så er ikke dette bare Norges avgjørelse, det er også noe våre EFTA-partnere, som også her inkluderer Sveits, deltar i.

Så er det altså ikke riktig, slik Aftenposten har fremstilt det – la meg si det – at menneskerettigheter ikke har stått på agendaen noen gang i forhandlingene. Vi har under forhandlingene understreket viktigheten av at avtalen inneholder henvisninger til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø, næringslivets samfunnsansvar og antikorrupsjon, slik vi har gjort i andre sammenhenger, og det kommer vi også til å gjøre i denne.

Når det gjelder dette med tiltakslovene fra 2001, er det riktig som Nikolai Astrup sier, at det har vært, jeg vil ikke si en sedvane, men det er det instrumentet som gjør det mulig for Norge på en forenklet måte å slutte seg til EUs tiltak og sanksjoner. I min tid har det ofte vært slik at jeg har konsultert lederen i utenrikskomiteen, og nå i denne komiteen, om en oppseilende sak, og så orientert på neste møte i full komité, eller i åpent storting.

Når det gjelder Iran, er det naturlig at vi også denne gangen slutter oss til EUs sanksjoner. Jeg kommer litt inn på det i utenrikspolitisk redegjørelse neste uke. Men det er jo med begrenset entusiasme, i den grad at man kan diskutere virksomheten av sanksjonene og sanksjonenes betydning for den komplekse situasjonen.

Det er ett forhold som jeg vil legge til her, som egentlig ikke har noe med Iran å gjøre, og det er at hvis Norge skulle være det eneste landet i Europa som ikke innførte den type virkemidler, mens alle rundt oss gjør det, så kan vi, og norske finansinstitusjoner, bli hullet i gjerdet. Norge kan bli en kanal inn. Det er en tilleggsgrunn til at vi her – som med tidligere tiltak i forhold til Iran – tar sikte på å følge den europeiske beslutningen.

Lederen: Da har Nikolai Astrup tegnet seg til et oppfølgingsspørsmål.

Nikolai Astrup (H): Takk til utenriksministeren for svaret.

Når det gjelder Hviterussland, er jeg fullstendig klar over hvorfor det er slik at vi forhandler med Hviterussland, og at vår handel med det landet er begrenset, men mitt spørsmål var simpelthen: Er det mulig å sluttføre en frihandelsavtale som også omfatter Hviterussland, med de sanksjonene vi allerede er en del av, som vi inngikk i 2006, og de sanksjonene som EU har varslet at de vil skjerpe, og hvor det er sannsynlig Norge vil følge etter, med den begrunnelsen som utenriksministeren akkurat har gitt? Er det mulig å sluttføre disse frihandelsforhandlingene? Og hvilke konsekvenser får det da for det som er det egentlige målet, nemlig en avtale med Russland?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Det er jo en litt hypotetisk problemstilling, men det er ikke slik at det er umulig å innføre sanksjoner overfor et land man har en frihandelsavtale med. Det vil vel ikke stå i frihandelsavtalen at det er en umulighet. At det vil vanskeliggjøre intensjonen i frihandelsavtalen i forhold til det landet, er det ingen tvil om, men det er jo også meningen med slike sanksjoner. Men Hviterussland er jo fullt klar over at iallfall Norge – og Island, går jeg ut fra – har de sanksjonene mot dem som nå gjelder, når forhandlingene begynner, og at det også kan komme mer. Det må vi da håndtere når vi møter det.

Lederen: Takk for det.

Da er vi ferdige med sak nr. 2.

Sak nr. 3

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 10. februar 2012.

Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 31. januar d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter

Lederen: Sak nr. 3 er aktuelle rettsakter. Er det noen som har noe til det? – Gina Knutson Barstad.

Gina Knutson Barstad (SV): Takk. Bare to mindre spørsmål.

På s. 52 ser jeg at datalagringsdirektivet er lagt fram på ny. Jeg mener at vi behandlet det her i komiteen 29. november, så jeg lurte på om det var noen grunn til at det var kommet med på nytt.

Det andre punktet er mer til oppklaring. På s. 15 står det, på slutten av rettsakten, at siden den «inneholder en godkjenningsordning som medfører overføring av forvaltningsmyndighet til Kommisjonen, vil det måtte tas konstitusjonelt forbehold etter art. 103». Jeg lurer litt på hva det betyr.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Datalagringsdirektivet er trukket fra det møtet på grunn av Islands beslutning.

Kan du gjenta det andre spørsmålet?

Gina Knutson Barstad (SV): Jeg godtar et svar på et senere tidspunkt, men det står på s. 15, til rettsakt 32008 R 0282, at det må tas et konstitusjonelt forbehold etter artikkel 103 fordi rettsakten inneholder en godkjenningsordning som overfører forvaltningsmyndighet til EU-kommisjonen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg vil tilby representanten et skriftlig svar på det spørsmålet.

Lederen: Og det godtar Gina Knutson Barstad? Det er fint. Da vil det bli gitt.

Sak nr. 4

Eventuelt

 

 

 

Lederen: Er det noe til Eventuelt? Det ser det ikke ut til å være. Da er møtet hevet.

Møtet hevet kl. 17.05.