Møtet ble ledet av lederen for utenriks- og forsvarskomiteen, Ine M. Eriksen Søreide.
Finanskomiteen var innkalt for å delta under behandlingen av sak nr. 1.
Til stede var:
Fra utenriks- og forsvarskomiteen: Ine M. Eriksen Søreide, Peter Gitmark, Eva Kristin Hansen, Morten Høglund, Dagfinn Høybråten, Ivar Kristiansen, Peter N. Myhre, Tore Nordtun, Trygve Slagsvold Vedum, Sonja Mandt, Sigvald Oppebøen Hansen, Hadia Tajik, Torstein Rudihagen, Hans Frode Kielland Asmyhr og Gjermund Hagesæter
Fra EFTA/EØS-delegasjonen: Jan Tore Sanner, Gina Knutson Barstad og Laila Dåvøy.
Fra finanskomiteen: Ketil Solvik-Olsen, Lars Egeland, Gunvor Eldegard, Arve Kambe, Gerd Janne Kristoffersen, Per Olaf Lundteigen, Torfinn Opheim og Hans Olav Syversen.
Fra regjeringen var utenriksminister Jonas Gahr Støre og finansminister Sigbjørn Johnsen til stede.
Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: ekspedisjonssjef Elisabeth Walaas, avdelingsdirektør Per S. Sjaastad, rådgiver Vilde Høvik Røberg, avdelingsdirektør Halvor Hvideberg, avdelingsdirektør Øystein Løining, statssekretær Morten Søberg og underdirektør Alexander Behringer.
Videre var Øystein Bø, komiteens faste sekretær, til stede.
Dagsorden:
1. Finansministeren vil etter planen redegjøre for:
· Endringer i innskuddsgarantidirektivet:
Det vil bli gitt en oppdatering av status for Regjeringens arbeid for å beholde den norske innskuddsgarantiordningen. Det vil bli redegjort for prosessen som nå pågår overfor Rådet, Parlamentet og Kommisjonen, herunder om Europaparlamentets forslag til ny artikkel 5.3a, som vil tillate Norge å beholde gjeldende dekningsnivå.
- Kapitalkrav/CRD IV
EU-kommisjonen la 20. juli 2011 frem sitt forslag til gjennomføring av Basel III-standardene for banker i EU-området, også kalt CRD IV. Forslaget innebærer at EUs gjeldende kapitalkravsdirektiver erstattes av: (1) en forordning med krav til institusjonenes soliditet og likviditetsstyring mv., og (2) et nytt direktiv som regulerer adgangen til å drive virksomhet som kredittinstitusjon og verdipapirforetak. Det vil bli gitt en orientering om norske synspunkter på hovedinnholdet i Kommisjonens forslag, samt om viktigheten av å beholde et nasjonalt handlingsrom ved fastsetting av regelverk som bidrar til solide banker.
· Ny europeisk tilsynsstruktur
Fra 1. januar 2011 er det i EU etablert et nytt europeisk tilsynssystem med formål å styrke tilsynet med hele den europeiske finanssektoren og bedre forutsetningene for finansiell stabilitet. I det nye systemet er det opprettet et nytt organ for overvåkning av systemrisiko og dessuten tre uavhengige europeiske tilsynsmyndigheter som skal drive tilsyn innenfor nærmere definerte områder. Det er nå etablert en dialog med EU-siden om vilkårene for gjennomføring i EØS-avtalen av de rettsaktene som til sammen etablerer det nye tilsynssystemet. Det vil bli gitt en oversikt over hovedinnholdet i det nye systemet, herunder over hvilke overnasjonale kompetanser de nye tilsynsmyndighetene er gitt. Det vil også bli gitt en oversikt over konstitusjonelle sider ved en innlemmelse i EØS-avtalen, og over status i dialogen med EU-siden.
· Krisen i euroområdet:
Problemene i euroområdet kom særlig til syne gjennom første halvår i 2010 med betydelig uro i de finansielle markedene. Krisen har tydeliggjort svakhetene i det institusjonelle rammeverket rundt koordineringen av den økonomiske politikken i EU. Det vil bli redegjort nærmere for utfordringene for eurolandene og eurosamarbeidet.
2. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
· Møtet i EØS-rådet 15. november
Det vil bli gitt en kort orientering om hovedpunkter fra møtet.
· EØS-midlene (2009-2014)
Orientering om erfaringene fra forrige runde med EØS-midler (2004-2009) og status for MoU-forhandlingene (2009-2014).
· Norske bidrag til Task Force for Greece
EU-kommisjonen opprettet ekspertgruppen Task Force for Greece i juli, i samarbeid med greske myndigheter. Kommisjonen har oppfordret Norge om å bidra, som eneste land utenfor EU. Orientering om dialogen med greske myndigheter og ekspertgruppen om norske bidrag.
· ESA-sak om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter
ESA åpnet i 2009 formell sak mot Norge der de hevder at krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med EØS-avtalen. 29. juni d.å. ga ESA en grunngitt uttalelse i saken, og Norge besvarte ESA ved brev 15. november. Orientering om regjeringens svar til ESA og syn i saken.
· Vannscooter-saken (ESA-sak).
For å unngå støy og forurensning samt skader på dyre- og planteliv, er vannscooterbruk i utgangspunktet forbudt i Norge. Kommunene kan dispensere fra dette forbudet såfremt ikke hensynet til miljø eller sikkerhet tilsier noe annet. ESA har åpnet traktatbruddprosedyre mot Norge, med påstand om at forbudet utgjør en ulovlig importrestriksjon. Orientering om regjeringens syn i saken.
· Norsk deltalelse i Scengen IT-byrået
Saken dreier seg om norsk deltakelse i EUs nye IT-byrå, som skal forvalte og videreutvikle IT-systemene knyttet til Schengen-samarbeidet. Rettsakten er vedtatt i EU, og vi skal på norsk side ta stilling til om den kan godtas. Det skal forhandles frem avtaler med de assosierte landene om de nærmere vilkår for deltakelsen, herunder stemmerett. Regjeringen vil ta stilling til rettsakten etter enighet med EU om innholdet i en slik avtale. Nærmere orientering om saken.
3. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 2.desember 2011. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 22. november
d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
4. Eventuelt
Sak nr. 1
Finansministeren vil etter planen redegjøre for:
· Endringer i innskuddsgarantidirektivet:
Det vil bli gitt en oppdatering av status for Regjeringens arbeid for å beholde den norske innskuddsgarantiordningen. Det vil bli redegjort for prosessen som nå pågår overfor Rådet, Parlamentet og Kommisjonen, herunder om Europaparlamentets forslag til ny artikkel 5.3a, som vil tillate Norge å beholde gjeldende dekningsnivå.
- Kapitalkrav/CRD IV
EU-kommisjonen la 20. juli 2011 frem sitt forslag til gjennomføring av Basel III-standardene for banker i EU-området, også kalt CRD IV. Forslaget innebærer at EUs gjeldende kapitalkravsdirektiver erstattes av: (1) en forordning med krav til institusjonenes soliditet og likviditetsstyring mv., og (2) et nytt direktiv som regulerer adgangen til å drive virksomhet som kredittinstitusjon og verdipapirforetak. Det vil bli gitt en orientering om norske synspunkter på hovedinnholdet i Kommisjonens forslag, samt om viktigheten av å beholde et nasjonalt handlingsrom ved fastsetting av regelverk som bidrar til solide banker.
· Ny europeisk tilsynsstruktur
Fra 1. januar 2011 er det i EU etablert et nytt europeisk tilsynssystem med formål å styrke tilsynet med hele den europeiske finanssektoren og bedre forutsetningene for finansiell stabilitet. I det nye systemet er det opprettet et nytt organ for overvåkning av systemrisiko og dessuten tre uavhengige europeiske tilsynsmyndigheter som skal drive tilsyn innenfor nærmere definerte områder. Det er nå etablert en dialog med EU-siden om vilkårene for gjennomføring i EØS-avtalen av de rettsaktene som til sammen etablerer det nye tilsynssystemet. Det vil bli gitt en oversikt over hovedinnholdet i det nye systemet, herunder over hvilke overnasjonale kompetanser de nye tilsynsmyndighetene er gitt. Det vil også bli gitt en oversikt over konstitusjonelle sider ved en innlemmelse i EØS-avtalen, og over status i dialogen med EU-siden.
· Krisen i euroområdet:
Problemene i euroområdet kom særlig til syne gjennom første halvår i 2010 med betydelig uro i de finansielle markedene. Krisen har tydeliggjort svakhetene i det institusjonelle rammeverket rundt koordineringen av den økonomiske politikken i EU. Det vil bli redegjort nærmere for utfordringene for eurolandene og eurosamarbeidet.
Statsråd Sigbjørn Johnsen: Jeg skal ikke prate så mye om situasjonen i Europa, fordi det var et tema både i debatten etter utenriksministerens redegjørelse og i finansdebatten, så jeg skal ikke bruke mye tid på den økonomiske situasjonen nå, men bare oppdatere litt når det gjelder det som har skjedd siden sist.
Det er ingen tvil om at situasjonen i euroområdet er vanskelig og alvorlig. Det som særlig gir grunn til bekymring nå, er situasjonen i Italia og Spania. Begge disse landene har en statsgjeld som er langt større enn det som er utlånskapasiteten i krisefondet, EFSF.
Hvis vi kommer i en situasjon der verken Italia eller Spania klarer å betjene gjelden sin, kan konsekvensene bli store for den finansielle stabiliteten i Europa, og det kan også slå over til andre deler av verden. Det vil også kunne få konsekvenser for eurosamarbeidet. Det vil kunne gjøre det vanskeligere å få veksten opp igjen. Usikkerheten om den videre utviklingen er ganske stor, slik vi nå ser det.
I går la OECD fram sitt halvårlige økonomiske utsyn, og der understreker OECD denne usikkerheten. Det de ser for seg i et hovedscenario, er at veksten i euroområdet neste år vil bli tilnærmet lik null. Det er klart at det anslaget de også gir, forutsetter at en gjennomfører tiltak i eurolandene, slik at tilliten kommer fort tilbake. Ifølge OECD vil en ytterligere tilspissing av statsgjeldskrisen føre til et dypt tilbakeslag i euroområdet, og som jeg sa i stad, med store virkninger for verdensøkonomien og enda høyere arbeidsledighet.
Jeg har den siste tiden hatt møter både med mine nordiske kollegaer og kollegaer ute i Europa, der situasjonen i Europa har vært et viktig tema. Det er klart at de er preget av den dype tillitskrisen vi nå ser, og de utfordringer som EU og eurolandene står overfor.
Det vi har sett gjennom krisen, er at en har synliggjort svakheter i det internasjonale rammeverket, for å bruke det uttrykket, rundt samordningen av den økonomiske politikken i EU. En har etablert en midlertidig krisefinansieringsordning, og en har besluttet å gjøre den permanent. Tiltak for styrket økonomisk samordning er besluttet, og ytterligere tiltak blir diskutert. I tillegg til håndteringen av den aktuelle krisen er også slike endringer, som binder det enkelte euroland til en finanspolitisk moderasjon, viktige for å gjenvinne tilliten.
Norge har klart seg bra, men det er ingen tvil om at vi også er berørt og blir berørt av det som nå skjer i Europa, først og fremst i eksportindustrien, men også i banker og finansinstitusjoner i Norge.
I dag kom Norges Bank med sin rapport om finansiell stabilitet, der de sier at situasjonen i penge- og kredittmarkedet er anstrengt. Derfor følger vi utviklingen nøye sammen med Norges Bank og Finanstilsynet. Vi har høy beredskap, og vi vil handle raskt dersom det blir krevd. Hvilke tiltak som er aktuelle, vil avhenge av situasjonen.
Så langt om situasjonen i Europa, men jeg vil nok en gang henvise til finansdebatten, og utenriksdebatten vi hadde forrige tirsdag.
Så vil jeg si litt om kapitalkrav og det som på fagspråket heter CRD IV. Det vi ser, er at det er en gjensidig avhengighet mellom finansøkonomien og realøkonomien – det er skjebnefellesskap som vi nå ser utfolde seg særlig i flere enkeltland i Europa. Det som er viktig, er at en nå ønsker å redusere risikoen i finanssektoren ved å fremme soliditet, likviditet og en god atferd gjennom styring, offentlig regulering og myndighetstilsyn. Noe av poenget med det er at regulering og tilsyn skal bidra til at husholdninger og bedrifter får større tillit til finansinstitusjonene og finansielle markeder, slik at de kan utøve virksomheten sin.
I tillegg må bankene få større oversikt over egen risiko, og de må ta større ansvar for kundenes interesser, og myndighetene må skjerpe reguleringen og forbedre tilsynet. Det er et omfattende internasjonalt samarbeid om dette gjennom de såkalte Basel III-standarder, som gir strengere krav til hvor høy kjernekapitalen skal være og kvaliteten på den.
I Europa er det særlig EU-kommisjonen som arbeider med nye regler. Kommisjonen har lagt fram et forslag som innebærer at det gjeldende kapitalkravsdirektivet blir erstattet av en forordning med krav til soliditet og likviditetsstyring, og et nytt direktiv som regulerer adgangen til å drive virksomhet som kredittinstitusjon og verdipapirforetak. Dette blir nå behandlet i EU-parlamentet og i EUs råd.
Det er en pågående diskusjon i EU, der det er ulike oppfatninger av om en skal ha en maksimums- eller minimumsharmonisering av kapitaldekningskrav. Maksimum betyr at da kan ingen gå utover det taket, minimum betyr at det kan være handlingsrom for nasjonale tilpasninger – tilsvarende det vi ser i diskusjonen om innskuddsgarantiordningen, som jeg kommer til om litt.
Det er også en diskusjon om kapitalkrav knyttet opp mot boliglån, fordi det ofte er interne regler i de enkelte bankene, altså at en bruker interne beregningsmetoder. Det har vist seg at kravet til ansvarlig kapital knyttet til pantesikrede boliglån, er lavere enn tidligere. Det er særlig knyttet til de bankene som bruker såkalte interne beregningsmetoder.
Vi ser også at det er en sterk økning i boligprisene i Norge. Vi har litt erfaring fra tidligere med at ofte kan boligbobler, hvis en bruker det uttrykket, slå over i større kriser, slik vi opplevde i Norge tidlig på 1990-tallet, og vi opplevde det også for så vidt i forbindelse med finanskrisen i 2008 og situasjonen i Lehman Brothers.
I mai i år møtte jeg finansminister Borg i Sverige. Der diskuterte vi et mulig samarbeid på nordisk plan om styrking av kapitalkravene. Det vi da vurderer er om det er aktuelt med et nordisk samarbeid om strengere kapitalkrav for store og systemviktige banker, som bl.a. benytter interne metoder for å beregne kapitalkrav på boliglån.
På finansministermøtet i København 1. november i år ble vi enige om å sette ned en nordisk arbeidsgruppe på høyt nivå som skal vurdere mulig samarbeid og informasjon mellom de ulike nordiske land når det gjelder ulike deler av innføringen av CRD IV. Dette er et arbeid vi prioriterer høyt.
Så har dere sikkert lagt merke til at svenske myndigheter forrige fredag varslet om nye krav til kapital for de fire største bankene i Sverige. De bygger på Basel III-standardene, som skal gjennomføres i bl.a. EU fra 2013. Det som også er sagt fra svensk side, er at de med sitt opplegg har tatt et veldig klart standpunkt til at kapitalkravreglene, slik de nå diskuteres i EU, skal være et minimumskrav og ikke et fullharmoniseringskrav. Dette er et syn jeg støtter. Jeg vil bare vise til at vi i Norge heller ikke har lagt oss på EUs minstekrav når det gjelder regulering på finansmarkedsområdet, men utnytter handlingsfriheten i EU-direktivene. Hensynet til finansiell stabilitet tilsier at det vil være viktig å styrke kapitalkravene også framover.
Så noen ord om innskuddsgarantiordningen. Jeg orienterte Europautvalget om denne saken for snart et år siden, i fjor høst, om at Europa-kommisjonen den 12. juli i fjor la fram et forslag til et nytt revidert direktiv om innskuddsgarantiordninger. Nå pågår det såkalte trilogforhandlinger mellom Rådet, parlamentet og kommisjonen. Jeg går ikke i detalj om innholdet her, for det burde være rimelig kjent. Men det arbeidet vi gjør bl.a. i forhold til EU-systemet og mine kollegaer ute i Europa, er også en jobb som har full oppslutning i Stortinget, bl.a. slik det kom til uttrykk da Stortinget behandlet finansmarkedsmeldingen for 2010.
Det som også har skjedd siden sist, er at finanskomiteen, ECON-komiteen, i Europaparlamentet har lagt inn forslag til en bestemmelse i artikkel 5.3 a i direktivet. Det har fått en utforming som vil tillate at Norge beholder det nåværende dekningsnivået kombinert med et vilkår om at et høyere dekningsnivå enn 100 000 euro kun skal kunne tilbys innskytere som er bosatt i Norge, og at utenlandske banker som opererer i Norge gjennom filial, skal kunne bli medlem av den norske garantiordningen gjennom det vi kaller en topping up-garanti, slik det er i dag. Dette er en løsning som effektivt vil forhindre konkurransevridninger. Med andre ord – vi har fått god uttelling på det politiske arbeidet i forhold til Europaparlamentet. Jeg har også lyst til å rette en takk til flere her som har gjort et påvirkningsarbeid i så måte. Vi arbeider nå for at dette skal bli en del av det endelige direktivet, og vi har fått støtte til det fra våre nordiske naboer Sverige, Danmark og Finland, og Tyskland har også lovet oss støtte.
Kommisjonen går imot et varig unntak for Norge, og at en slik bestemmelse blir tatt inn i artikkel 5.3 a. Planen var at denne saken skulle bli ferdigbehandlet i løpet av det polske formannskapet, som går ut 31. desember, men de har vært opptatt av mange andre ting i tillegg, slik at det nå er sannsynlig at denne saken sklir over til det danske formannskapet, som har formannskapet fra 1. januar til 1. juli neste år.
Til slutt vil jeg si litt om europeisk tilsynsstruktur. Den er basert på en todeling. Den ene delen består av det vi kaller et systemrisikoråd, European Systemic Risk Board, som skal ha ansvaret for det som på fagspråket heter makroovervåking, dvs. overvåking av systemrisiko i hele finansmarkedet. Dette rådet har ingen kompetanse til å treffe beslutninger som er bindende for medlemslandene.
Den andre delen av systemet består av tre tilsynsmyndigheter som skal drive tilsyn på det vi kaller mikronivå, tilsyn med enkeltinstitusjoner.
Når det gjelder det nye systemrisikorådet, vil EØS- og EFTA-landene kunne delta på såkalt adhocbasis, men vi har ikke adgang til å være til stede når enkeltselskap eller enkelte medlemsland blir diskutert. Vi har ønsket oss en noe videre adgang til å delta i informasjonsutvikling og påvirkning i Risikorådets arbeid. Bredere deltakelse i Risikorådet ville også være bedre i tråd med den generelle strukturen i EØS-samarbeidet.
Når det gjelder de tre andre organene, på mikronivå, har vi fått signaler fra kommisjonen om at EØS/EFTA-landene er tiltenkt en permanent observatørplass, men begrenset, slik at vi heller ikke her kan delta i diskusjoner av enkeltinstitusjoner med mindre vi har direkte interesse i saken. Jeg synes det er en tilfredsstillende måte å få delta på, og det vil være i samsvar med praksis når det gjelder deltakelsen til EØS/EFTA-landene i forløperne til de tre tilsynsmyndighetene.
Et spørsmål som dukker opp i den sammenheng, er altså at når det gjelder de tre mikrotilsynsorganene, vil de på avgrensede områder ha fått kompetanse til å treffe vedtak som binder såkalte rettssubjekter i EUs medlemsland. Her viste jeg i fjor til en betenkning som lovavdelingen i Justisdepartementet skulle gå gjennom, og det de sier, i en vurdering fra desember i fjor, er at dette gir tilsynsmyndighetene ”en forholdsvis vid kompetanse til å pålegge den enkelte finansinstitusjon å foreta handlinger for å oppfylle forpliktelser etter EU-lovgivningen”. Slik overnasjonal kompetanse som er tillagt et annet EU-organ enn kommisjonen, er relativt nytt, og det er utfordrende selvsagt for EØS/EFTA-landene og strukturen i EØS-avtalen. I henhold til Grunnloven kan Norge ikke underkaste norske rettssubjekter kompetanse fra et overnasjonalt organ vi ikke er medlem av. Derfor er det behov for en tilpasningstekst i forbindelse med en eventuell innlemmelse av tilsynsforordningen i EØS-avtalen som 1) sikrer observatørstatus i de nye tilsynsmyndighetene og 2) som presiserer at norske rettssubjekter ikke er underlagt tilsynsmyndighetenes kompetanse til å treffe bindende vedtak.
Det som nå skjer, er at norske myndigheter sammen med Island og Liechtenstein forhandler med EU-siden om en innlemmelse av tilsynsforordningene i EØS-avtalen som ivaretar de hensynene jeg akkurat har nevnt. Under forhandlingene har det kommet fram at EU-siden står fast på at EØS/EFTA-landene ikke skal ha noe større deltakelse i det nye systemet enn det som følger av forordningene. Når det gjelder de mer konstitusjonelle forholdene ved en innlemmelse av tilsynsforordningene i EØS-avtalen, erkjenner EU-siden at EØS/EFTA-landene, gitt den deltakelsen de har fått, ikke uten nødvendige tilpasninger kan underlegge seg de nye tilsynsmyndighetenes vedtakskompetanser, som det heter i Brussel-språket. Det forhandles nå om utforming av slike tilpasninger for å ivareta hensynet til Grunnloven.
Gjermund Hagesæter (FrP): Takk for ei interessant utgreiing frå finansministeren. Det første som blei teke opp, var den økonomiske situasjonen i Europa, og det er ingen tvil om at det er ein alvorleg situasjon, både for dei landa dette gjeld og for Noreg, altså at dette er ein situasjon som kan påverke og vil påverke Noreg på fleire måtar. Ein ting er sjølvsagt at marknaden kan bli redusert slik at eksportindustrien og arbeidsplassar der kan forsvinne. Ein annan ting er at vi har eit oljefond som har investert i statsobligasjonar i desse landa, og moglegvis også framleis driv og investerer eller kjøper statsobligasjonar. Spørsmålet mitt er kva som er planen framover når det gjeld kjøp av statsobligasjonar i Spania og Italia og desse utsette landa. Dersom vi får ein slik situasjon som finansministeren her skisserte, at dei store, tunge landa som Spania og Italia ikkje er i stand til å betale gjelda si, kva for potensielt tap snakkar vi då om for oljefondet?
Peter N. Myhre (FrP): Jeg vil også tilbake til det første temaet finansministeren var inne på, og gjeldssituasjonen. Vi har nå lenge vært kjent med at statsgjelden spesielt til mange av de latineuropeiske landene, søreuropeiske landene, er faretruende høy. Men så viser det seg jo at Tyskland og Frankrike er ikke så mye dårligere, og at også de to landene har statsgjeld i størrelsesorden 80–90 pst. av bruttonasjonalproduktet. Når vi snakker om 80–90 pst. av Tysklands og Frankrikes bruttonasjonalprodukt, begynner det å bli penger av det. Mitt spørsmål er hvorledes finansministeren vurderer det forholdet at Tyskland og Frankrike nå låner penger for å kunne fylle inn i de ordningene som er under utvikling, og hvilke konsekvenser dette kan få.
Jan Tore Sanner (H): Finansministeren startet med å si at en del av disse problemstillingene har vi drøftet tidligere i forbindelse med redegjørelsen, så bare noen få merknader fra min side – og ett spørsmål. Jeg tar spørsmålet først. Det knytter seg til den kontakten som nå er både mellom Norges Bank og ECB og de andre nasjonale bankene i Europa, og også på politisk plan, om finansministeren kan si noe om den kontakten som nå er for både å oppdatere seg og vurdere felles aksjon hvis det er nødvendig.
Når det gjelder den europeiske tilsynsstrukturen, mener jeg det er svært viktige instrumenter som der er etablert, og jeg er enig med finansministeren i at det er viktig at Norge får en bedre involvering enn det som nå ligger i kortene i forhold til Risikorådet. Min holdning er at det ikke er tilfredsstillende at vi kun skal kunne delta på adhocbasis. Dette er et svært viktig organ for informasjonsutveksling, også med tanke på den kunnskap man da får om risikoanalyser i forhold til institusjoner.
Når det gjelder mikronivå, er jeg enig i de vurderingene som gis – så tett kontakt som mulig – men det må selvsagt tas hensyn til de begrensninger som ligger i vår egen grunnlov.
Jeg er litt i tvil også om hvordan finansministeren vurderer innskuddsgarantidirektivet. Jeg takker for takken – vi har tatt kontakt med våre partikontakter i EPP og forsøkt å påvirke den veien. Jeg tror det er en viktig lærdom at vi har tett kontakt med Europaparlamentet – Europaparlamentet har fått en betydelig viktigere rolle nå – og jeg håper at det har vært med på å påvirke. Samtidig kommer det signaler fra andre deler av EU om at man ikke er villig til å komme Norge i møte. Jeg er glad for det som nå sies om både Tyskland og våre naboland, men kunne godt tenke meg at finansministeren ga noen flere vurderinger av i hvilken grad han har håp om at vi faktisk kan klare å nå frem.
Statsråd Sigbjørn Johnsen: Da skal jeg ta det i kronologisk rekkefølge.
Når det gjelder statsobligasjoner og aksjer, er det slik at en har en overordnet retningslinje for fordelingen av investeringer i ulike investeringsunivers, som det heter på fagspråket, altså Europa, Amerika og Asia, og så er det innenfor det også en fordeling i investeringer, altså i aksjer og obligasjoner. For pensjonsfondet overordnet sett skal det investeres 60 pst. i aksjer – det er hele verden – inntil 40 pst. i obligasjoner, men også etter hvert i inntil 5 pst. i eiendom, og det skal da gå på bekostning av obligasjonsandelen, slik at den skal ned til 35 pst. Det er det overordnede. Så la pensjonsfondet fram rapporten for tredje kvartal for ikke lenge siden, og det er jo slik i dag at pensjonsfondet har en betydelig handlefrihet innenfor en felles valuta og på en måte gjør en vekting av sine investeringer i henhold til en referanseindeks som de har. Der kom det jo fram at de nå er undervektet, bl.a. i Italia, Spania, Portugal, og at det har skjedd en betydelig bevegelse i sammensetningen av den europeiske obligasjonsporteføljen innenfor de retningslinjer pensjonsfondet jobber etter. Så er det også grunn til å understreke at det er mange land i Europa som gjør det bra, og hvor det er relativt sett stor sikkerhet forbundet med å investere i statsobligasjoner, men den daglige forvaltningen her er det Norges Bank som håndterer.
Så spørres det om planen framover: Det vi har sagt, og som vi sa i årsmeldingen for 2010 som ble lagt fram i april, er at vi over tid vil skifte vekting mellom Europa og andre deler av verden i tråd med at det har skjedd en utvikling der framvoksende økonomier og andre økonomier utenfor Europa har fått større posisjon. Vi jobber med den saken, og vi varslet også at det kunne være aktuelt å gå noe raskere fram for å tilpasse porteføljen til bl.a. ønsket fra Norges Bank. Så her er det to muligheter – en må ta dette opp med Stortinget, for det er viktig at dette også forankres i Stortinget, for det vil være en bevegelse av stor betydning – enten ta det opp i forbindelse med årsmeldingen for 2011, som kommer på våren neste år, eller å ta det tidligere. Jeg vil holde kontakt med Stortinget dersom det blir aktuelt å sette i verk tiltak tidligere.
Det å kvantifisere noe tap er vanskelig, men det er slik for pensjonsfondet at de bokfører obligasjoner til markedsverdien, og det betyr f. eks. at for greske statsobligasjoner hadde allerede nedgangen i verdien på obligasjonene gitt seg utslag i regnskapene for pensjonsfondet.
Så spør Peter N. Myhre om spredning. Ja, det er noe av den faren som ligger der, at det en ser i Spania og Italia, kan spre seg til andre land, og først og fremst vil det gi seg utslag i at de andre landene får et påslag på statsobligasjonsrenta si. Nå er nok Tyskland rimelig solid, det er en stor økonomi med mange bein å stå på, men det er klart at det er usikkerhet omkring disse spørsmålene.
Det som også dukker opp i diskusjonen som er viktig, er rollen til Den europeiske sentralbanken, som nå er under diskusjon i euroområdet, og om Den europeiske sentralbanken skal spille en større rolle f. eks. gjennom støttekjøp av obligasjoner. Sentralbankene i USA og Japan f.eks. har jo gjort det, kjøpt obligasjoner i stor skala. En diskuterer også euroobligasjoner og krisefondet og det som kalles mer ukonvensjonelle virkemidler. Men det som er viktig, og som også for så vidt kommer fram i OECDs rapport, som ble lagt fram i går, er at en nå er avhengig av gode politiske beslutninger bl.a. i euroområdet for å styrke tilliten. Men spredningseffekten er der, selv om det er usikkert å si noe om hvor stor og sterk den vil bli.
Jan Tore Sanner spør om kontakter. Norges Bank og Finanstilsynet har jevnlig kontakt med sine likesinnede i Europa. Vi i Finansdepartementet er i løpende kontakt med Norges Bank og Finanstilsynet for å få de siste oppdateringer. Vi følger godt med på politisk nivå i form av at vi har kontakt, vår delegasjon i Brussel er aktiv i så måte. Jeg hadde planlagt en reise for å besøke det som nå er min tidligere kollega i Italia i slutten av denne uken. Det ble det av naturlige årsaker ikke noe av, men jeg planlegger å reise både til Italia, Spania og Portugal rett over nyttår, og jeg ser også at finanskomiteen har tilsvarende planer. Så det er viktig at vi både hver for oss og i fellesskap oppdaterer oss på det som skjer ved å møte våre kollegaer direkte.
Når det gjelder innskuddsgarantidirektivet og innskuddsgarantiordningen, synes jeg at vi har fått bra backing, men det er usikkert om utfallet. Det er vanskelig å spå noe om det nå, og det kan jo, når en ser på forslaget som ligger der fra finanskomiteen i Europaparlamentet og den litt steile holdningen som kommisjonen har, se ut som om det også kan være grunnlag for en interessant diskusjon innad i EU-systemet, og jeg vil ikke utelukke at det også kan bli et tema framover. Men det er usikkert å spå noe om utfallet, og vi må være forberedt på at det kan gå begge veier.
Så vil jeg si til slutt at den diskusjonen vi nå har om kapitaldirektivet, er interessant. Der er det to syn i EU: De som mener at det bør være et maksimumsdirektiv, at ingen skal kunne gå over dette taket. Min svenske kollega, som gikk ut sist fredag, mener bl.a. at det bør være et minimumskrav. Tilsvarende har det også blitt gitt uttrykk for fra engelsk side. Det er en interessant kobling mellom de to. Det kan godt hende at det som nå skjer i diskusjonen om kapitaldekning, også kan gjøre at det har visse overslag mot diskusjonen om innskuddsgarantiordningen. Men den store forskjellen er jo at den første saken gjelder EU bredt, mens den andre saken for så vidt gjelder Norge isolert sett.
Jeg skal jobbe aktivt videre. Jeg takker også for den støtten jeg får fra alle andre her, men utfallet er usikkert. Det kan gå begge veier.
Lederen: Takk for det.
Jeg har ikke registrert at flere ønsker ordet. Det betyr at finansministeren, dersom han ønsker det, kan forlate åstedet. Det kan også finanskomiteen, men det må de gjøre stille og rolig.
Sak nr. 2
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
· Møtet i EØS-rådet 15. november
Det vil bli gitt en kort orientering om hovedpunkter fra møtet.
· EØS-midlene (2009-2014)
Orientering om erfaringene fra forrige runde med EØS-midler (2004-2009) og status for MoU-forhandlingene (2009-2014).
· Norske bidrag til Task Force for Greece
EU-kommisjonen opprettet ekspertgruppen Task Force for Greece i juli, i samarbeid med greske myndigheter. Kommisjonen har oppfordret Norge om å bidra, som eneste land utenfor EU. Orientering om dialogen med greske myndigheter og ekspertgruppen om norske bidrag.
· ESA-sak om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter
ESA åpnet i 2009 formell sak mot Norge der de hevder at krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med EØS-avtalen. 29. juni d.å. ga ESA en grunngitt uttalelse i saken, og Norge besvarte ESA ved brev 15. november. Orientering om regjeringens svar til ESA og syn i saken.
· Vannscooter-saken (ESA-sak).
For å unngå støy og forurensning samt skader på dyre- og planteliv, er vannscooterbruk i utgangspunktet forbudt i Norge. Kommunene kan dispensere fra dette forbudet såfremt ikke hensynet til miljø eller sikkerhet tilsier noe annet. ESA har åpnet traktatbruddprosedyre mot Norge, med påstand om at forbudet utgjør en ulovlig importrestriksjon. Orientering om regjeringens syn i saken.
· Norsk deltalelse i Schengen IT-byrået
Saken dreier seg om norsk deltakelse i EUs nye IT-byrå, som skal forvalte og videreutvikle IT-systemene knyttet til Schengen-samarbeidet. Rettsakten er vedtatt i EU, og vi skal på norsk side ta stilling til om den kan godtas. Det skal forhandles frem avtaler med de assosierte landene om de nærmere vilkår for deltakelsen, herunder stemmerett. Regjeringen vil ta stilling til rettsakten etter enighet med EU om innholdet i en slik avtale. Nærmere orientering om saken.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Første sak gjelder EØS-rådsmøtet 15. november, men i tråd med åpenhet hadde vi en diskusjon om dette i salen etter min redegjørelse. Så jeg gjentar ikke det her nå, annet enn å si at hovedinntrykket fra det møtet er at midt oppe i en usikker tid, fungerer EØS-avtalen godt. Begge parter vurderer det slik, og det synes jeg er viktig å ha med.
Jeg sa også litt om EØS-midlene i min redegjørelse og i debatten vi hadde i salen, og hvordan vi forsøker å lære av perioden 2004–2009. Vi får sluttrapporter for prosjektene og evaluerer dem. Vi jobber videre med å styrke mål og resultatstyring for perioden 2009–2014, i tråd med Stortingets anbefalinger.
Vi har lagt veldig vekt på det bilaterale aspektet, at det kan komme norske deltakere med. Jeg vil fremheve nyvinningen som er fondet for anstendig arbeid og trepartssamarbeid, som er på rundt 64 mill. kr og skal forvaltes etter avtale med NHD av Innovasjon Norge, i samarbeid med partene i arbeidslivet. Det tror jeg er et viktig forum i en del land hvor arbeidstakeres rettigheter nå er satt under press. Tøffe budsjettkutt skaper en kløft mellom innbyggere, forventninger og statens evne til å møte dem. Da tror vi at det at det er ressurser til å stimulere den type dialog, er et viktig bidrag.
Vi har nå undertegnet rammeavtale med 12 av 15 mottakerland. Portugal, Kypros og Romania gjenstår. Romania er et komplisert land, det er stort land og en stor mottaker med mange utfordringer når det gjelder gjennomføring og mottakerkapasitet. Der er vi neppe ferdig før inn i februar, men da er vi trolig også ferdig med alt.
Så har jo situasjonen i Hellas vært spesielt krevende. Det gjelder absorberingen av støtte. Vi måtte stoppe utbetalingen til Hellas på et tidspunkt, og kunne ta den opp igjen da situasjonen bedret seg.
Jeg orienterer her om det som vi så vidt var inne på i salen også, at Norge gjennom sine erfaringer med EØS-finansieringsmidlene til Hellas har fått en del nyttige erfaringer med det greske statsapparatet her. EU-kommisjonen har bedt Norge delta i det som kalles Task Force Greece, som er støtteopplegget for de reformene Hellas skal gjennomføre. Der er skatteinnkreving et område, som man jo er gode på i Norge, som vi alle vet. Skatteetaten deltar i ekspertgruppen sammen med Tyskland, Nederland, Frankrike, Østerrike og Spania.
Administrativ reform er også et område som peker seg ut, og våre fagdepartementer og underliggende etater ser på hvordan vi kan dele norsk ekspertise og erfaringer også her.
Så er det en sak som jeg orienterte om 16. september i år. Det gjelder lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
ESA åpnet i 2009 formell sak mot Norge. De hevder at krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med EØS-avtalen. 29. juni i år ga ESA en grunngitt uttalelse i saken, og Norge besvarte ESA i brev av 15. november.
I svaret understreker Regjeringen at vi ønsker å beholde forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, fordi den er et sentralt redskap i innsatsen mot sosial dumping. Regjeringen mener at offentlige oppdragsgivere ikke skal bidra til at lønns- og arbeidsvilkår presses når det offentlige holder anbudskonferanser. I tillegg gjennomfører forskriften ILO-konvensjon nr. 94, og regjeringen ønsker ikke å svekke det vernet som ligger i denne konvensjonen. Regjeringen viser herunder til at Europaparlamentet 25. oktober vedtok en resolusjon hvor det bes om at en henvisning til ILO 94 tas inn i EUs innkjøpsdirektiver for å klargjøre at medlemsstatene kan følge ILO 94 uten at dette strider mot de ulike innkjøpsdirektivene.
Samtidig er det viktig for regjeringen at det norske systemet der partene i hovedsak har ansvar for lønnsdannelsen, ivaretas.
Vi har foretatt visse endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter for å gjøre den klarere og mer målrettet, bl.a. følger det nå av forskriften at det er minstenivået i landsomfattende tariffavtaler som skal legges til grunn ved beregning av lønns- og arbeidsvilkår, og at det er kravene i allmenngjøringsforskrifter som skal følges der slike gjelder. Det er nå også konkretisert hvilke typer lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde, nemlig vilkår knyttet til lønn, arbeidstid, kompensasjon for reise, kost og losji. Regjeringen har ikke gjort noen endringer i forskriftens hovedinnhold. Det understrekes at Arbeidstilsynet har en veiledningsplikt med hensyn til å informere om lønns- arbeidsvilkår og hvilke tariffavtaler som gjelder.
Så til noe helt annet, nemlig vannscootersaken. Der er det slik at for å unngå støy og forurensing samt skader på dyre- og planteliv, er vannscooterbruk i utgangspunktet forbudt i Norge. Kommunene kan etter søknad eller eget initiativ gjennom forskrift dispensere fra dette forbudet såfremt ikke hensynet til miljø eller sikkerhet tilsier noe annet.
ESA har åpnet traktatbruddprosedyre mot Norge, med påstand om at forbudet utgjør en ulovlig importrestriksjon. ESA mener at det norske regelverket bør speilvendes, dvs. at det i utgangspunktet skal være tillatt å bruke vannscooter, men at slikt bruk kan forbys i områder der bruken kommer i konflikt med miljø- og sikkerhetshensyn. ESA er også kritisk til det nåværende søknadssystemet.
Regjeringen legger vekt på at EU-domstolen i flere dommer har uttalt at det må være opp til hver stat å velge sitt beskyttelsesnivå når det gjelder miljø og sikkerhet. De norske restriksjonene for bruk av vannscooter er begrunnet i disse hensynene, og Norge har bevisst valgt et høyt beskyttelsesnivå for sikkerhet og miljø. Det er derfor etter Regjeringens syn både hensiktsmessig og nødvendig med et generelt forbud, men med mulighet for dispensasjon. Så vi står på det standpunktet.
Det er imidlertid uklart nøyaktig hvor grensen mellom lovlige og ulovlige restriksjoner etter EØS-avtalen går. Det vil nå bli vedtatt en forskrift som legger opp til en forenklet søknadsordning, samt at kommunene som hovedregel må åpne for vannscooterbruk i de deler av de omsøkte områder der det ikke er legitime miljø- eller sikkerhetshensyn. Fordi store områder langs kysten har betydelige naturverdier og viktige miljø- og sikkerhetshensyn som må ivaretas, innføres det et kystnært belte der kommunene ikke har hjemmel til å åpne for bruk av vannscooter. Det er regjeringens vurdering at en slik regulering er i overensstemmelse med EØS-avtalen. Så får vi se.
Så til slutt norsk deltakelse i EUs nye IT-byrå. EUs nye IT-byrå skal forvalte og videreutvikle IT-systemene knyttet til Schengen-samarbeidet. Rettsakten er vedtatt i EU, og vi skal på norsk side ta stilling til om den kan godtas.
Etter vår Schengen-avtale skal EU underrettes om vår godtakelse, eventuelt med forbehold om Stortingets samtykke, innen 30 dager fra vedtak. I henhold til forordningen om IT-byrået skal det forhandles fram avtaler med de assosierte landene om nærmere vilkår for deltakelsen, herunder stemmerett.
Siden innholdet i denne avtalen vil være viktig for Norges deltakelse i IT-byrået, mener regjeringen at man på norsk side ikke kan ta stilling til om rettsakten kan godtas før det er enighet med EU om innholdet i avtalen.
Vi venter nå på at EU internt skal bli enig om et forhandlingsmandat. Forhandlinger vil ventelig først komme i gang under det danske formannskapet 1. halvår neste år.
Regjeringen og Stortinget har tidligere behandlet rettsaktene om opprettelse av EUs grensekontrollbyrå FRONTEX og EUs yttergrensefond på denne måten. I disse sakene underrettet vi også EU-institusjonene om at vi ikke kunne ta stilling til forordningen før etter at vi hadde ferdigforhandlet avtalen som rettsakten viser til. Stortingets samtykke, dersom det skulle være nødvendig, kan heller ikke innhentes før innholdet i avtalen er klart.
Regjeringen vil derfor underrette EU om at man ikke kan ta stilling til godtakelse før innholdet i avtalen som fastlegger de nærmere vilkår for vår deltakelse, er kjent.
Lederen: Takk for det. Da er det Dagfinn Høybråten.
Dagfinn Høybråten (KrF): Det var et spørsmål til ESA-saken om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
Jeg har registrert at det har vært reaksjoner fra arbeidstakersiden i Norge på at man har utelatt pensjoner som en del av det som man stiller krav om i denne forskriften, og at det da etter kritikernes syn åpnes for dumping av pensjonsvilkår i forbindelse med offentlige anbudsutlysninger. Jeg vil gjerne høre utenriksministerens kommentar til det, og særlig hvorvidt dette er en endring i forskriften, eller om det er en kritikk som også rammet den forrige forskriften.
Lederen: Da har jeg ikke registrert at flere har bedt om ordet, så jeg gir ordet til utenriksministeren.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Det må jeg gå grundigere inn i for å kunne gi et godt svar på, men det skal jeg gjøre og komme tilbake med på egnet måte.
Lederen: Takk for det. Er det da andre som har spørsmål? – Det er det ikke. Da kan vi gå til sak nr. 3, Aktuelle rettsakter.
Sak nr. 3
Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 2. desember 2011
Lederen: Jan Tore Sanner har tegnet seg.
Jan Tore Sanner (H): Bare ganske kort. Det gjelder fornybardirektivet. Jeg ser at det ikke kommer i EØS-komiteen 2. desember, i neste møte, men at det er antydet en skriftlig prosedyre i desember. Så jeg lurer på om utenriksministeren kan si noe om formalitetene rundt denne skriftlige prosedyren, og hvilket tidsaspekt man her ser for seg. For vi får en del innspill fra ulike aktører som mener at denne usikkerheten rundt implementeringen er problematisk, og som da ønsker å få større klarhet i dette.
Gina Knutson Barstad (SV): Det gjelder rettsakten om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet.
I juli var det en stor helikopterulykke i Hardanger som utløste en diskusjon om hvorvidt Norge skulle innføre strengere regler eller innskjerpede regler for sikkerhetstiltak i sivil luftfart. Det jeg lurer på, er om dette direktivet er et såkalt minimumsdirektiv – om det vil være mulig for Norge å ha strengere regler enn EU, eller om det ikke vil være det.
Lederen: Takk for det. Da har jeg ikke registrert flere, og jeg gir igjen ordet til utenriksministeren.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Takk leder.
Når det gjelder spørsmålet fra Sanner, skal jeg bare gjengi det som er oppgitt fra fagdepartementet. Det er at når det gjelder dette direktivet, vil Stortingets forhåndssamtykke bli innhentet før innlemmelse i EØS-avtalen, med referanse til Prop. S 4 for 2011–2012. Proposisjonen er til behandling i energi- og miljøkomiteen og skal behandles 12. desember. Deretter vil vi etter planen legge fram en kongelig resolusjon 16. desember. Dermed kan vi ta rettsakten ved skriftlig prosedyre i løpet av desember, gitt Stortingets samtykke, hvis det er innvilget. Da bør vi kunne informere alle aktører som er interessert i dette, at vi slik sett kommer à jour i løpet av desember.
Når det gjelder spørsmålet om flysikkerhet, er dette direktivet ikke et minimumsdirektiv, det er et såkalt totalharmoniseringsregelverk. I det ligger det at statene ikke kan avvike nasjonale regler på dette området. Nå er det en veldig grundig prosess som utarbeider det som er europeiske regler. Reglene er basert på eksisterende standarder fra Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart og felleseuropeisk luftfartsregelverk utarbeidet gjennom relevante organer. Disse reglene er tatt inn i norsk rett i sin helhet. De kommende felleseuropeiske reglene inneholder dermed krav til et meget høyt sikkerhetsnivå, mener fagmyndighetene for sivil luftfart – inkludert helikopter.
Samtidig reiser det seg et spørsmål her når det gjelder norsk helikoptertransport som går til og fra sokkelen, og det knytter seg til EØS-avtalens virkeområde. Den gjelder ikke for kontinentalsokkelen. Men likevel er det altså ikke ønskelig å utelukke at Norge etter en hensiktsmessighetsvurdering ved gjennomføringslovgivningen kan gi regelen anvendelse for flygninger til og fra kontinentalsokkelen. Det er rimelig at det er et helhetlig regelverk som gjelder for helikoptrene.
Så er det slik at hvis vi etter at Statens havarikommisjon har vurdert den saken som representanten nevner, kommer til at man ønsker endringer i regelverket, to piloter osv., må denne tilrådingen rettes til Det europeiske flysikkerhetsbyrået, EASA, som er tillagt kompetansen med hensyn til å utvikle regelverk på dette området. Så må de vurdere tilrådingen og eventuelt sette i gang en regelverksprosess for å sikre det felleseuropeiske regelverket.
La meg bare si til slutt at det finnes en spesiell klausul som handler om et åpenbart og akutt sikkerhetshull. I den grad man kan påvise det, er det en sikkerhetsklausul som gjør at man kan innføre et unntak. Men det er jo da i helt spesielle tilfeller.
Lederen: Takk for det.
Er det noen andre som har noe til rettsaktene? – Det er det ikke.
Sak nr. 4
Eventuelt
Lederen: Er det noen som har noe til Eventuelt? – Det ser jeg heller ikke. Da er møtet hevet.
Møtet hevet kl. 17.02.