Møtet ble ledet av lederen for utenriks- og forsvarskomiteen, Ine M. Eriksen Søreide.

 

Transport- og kommunikasjonskomiteen var innkalt for å delta under behandlingen av sak nr. 1.

Til stede var:

Fra utenriks- og forsvarskomiteen: Ine M. Eriksen Søreide, Svein Roald Hansen, Peter Gitmark, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Morten Høglund, Dagfinn Høybråten, Ivar Kristiansen, Helga Pedersen, Karin S. Woldseth, Susanne Bratli, Sigvald Oppebøen Hansen, Gjermund Hagesæter, Steinar Gullvåg, Irene Johansen og Nikolai Astrup.

Fra transport- og kommunikasjonskomiteen: Knut Arild Hareide, Anne Marit Bjørnflaten, Øyvind Halleraker, Åshild Karoline Haugland, Gorm Kjernli, Hallgeir H. Langeland, Lars Myraune, Janne Sjelmo Nordås, Magne Rommetveit, Ingjerd Schou, Arne Sortevik og Tone Merete Sønsterud.

Fra regjeringen var utenriksminister Jonas Gahr Støre og samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa til stede.

Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: ekspedisjonssjef Elisabeth Walaas, underdirektør Knut Hermansen, rådgiver Vilde Høvik Røberg, fungerende departementstråd Ottar Ostnes, avdelingsdirektør Ola Brattegard og underdirektør Ingeborg Kjærnli.

Videre var Øystein Bø, komiteens faste sekretær til stede, samt Per S. Nestande, Øyvind Søtvik Rekstad og Jeanette Berseth, observatører.

Dagsorden:

1.      Samferdselsministeren vil etter planen redegjøre for:

·        Postdirektivet

Status for oppfølging av saken.

 

• Revisjon av datalagringsdirektivet

Stortinget vedtok 4. april 2011 at datalagringsdirektivet skal innlemmes i EØS-avtalen. I EU arbeides det for tiden med en revisjon av direktivet. Norge medvirker i dette arbeidet med sikte på å bidra til at det reviderte direktivet ivaretar en god balanse mellom personvern, kriminalitetsbekjempelse og hensynet til konkurransen innenfor elektronisk kommunikasjon.

• Eurovignettdirektivet

Eurovignettdirektivet fra 2006 om avgifter på tunge lastebiler er ikke innlemmet i EØS-avtalen. Samferdselsdepartementet er i dialog med Kommisjonen om ”rabatt-spørsmålet”, dvs. direktivets bestemmelser om at rabatter ikke må overstige 13 % av ordinær takst. En revisjon av eurovignettdirektivet ble nylig vedtatt i Rådet. Det reviderte direktivet antas i hovedsak å være i overensstemmelse med norske interesser.

• Hvitboken om fremtidens transportpolitikk

Hvitboken ble fremlagt av Kommisjonen i mars 2011. Norsk kommentar ble oversendt EU i juni. Det blir fremover viktig å følge med på de konkrete regelverksforslag som varsles i Hvitboken. Videre er trafikksikkerhet et område der vi fra norsk side har mye å bidra med overfor EU.

• Omarbeiding av jernbanepakke 1

Forslaget fra Kommisjonen om omarbeiding av jernbanepakke 1 ble lagt frem 17. september 2010. Samferdselsdepartementet har spilt inn norske posisjoner til Kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet. Behandlingen av forslaget i EU-systemet virker å gå i retning av norske interesser.

• Luftfart: Single European Sky II, herunder norsk deltakelse i NEFAB (North European Functional Airspace
  Block)

Lovgivningspakken SES II trådte i kraft i EU i 2009 og vurderes nå for innlemmelse i EØS-avtalen. Lovgivningspakken vil etter planen legges frem for Stortinget i vårsesjonen 2012. Dette er en omfattende sak som berører ulike deler av luftfartsregelverket. Et viktig element for Norge er opprettelsen av funksjonelle luftromsblokker, der Norge deltar i NEFAB-samarbeidet.

2.         Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

·           Euro-/finanskrisen

EU har tatt en rekke grep for etter hvert bedre etterlevelse av stabilitets- og    vekstpakten. Tiltak mot makroøkonomiske ubalanser, den såkalte ”sixpack”, ble 28. september godkjent av Europaparlamentet. ECOFIN gav sin tilslutning til opplegget 4. ds. Det vil bli gitt en nærmere orientering om sentrale finanspolitiske beslutninger i EU i kjølvannet av krisen.

 

·        ESA-saker på trygdeområdet (barnetrygdsaken og dagpengesaken)

ESA har kommet med grunngitte uttalelser i to saker som angår det norske trygdesystemet. Den ene saken gjelder dagpenger. ESA mener arbeidskravet for overføring av rett til dagpenger er i strid med EØS-avtalens og trygdeforordningens likebehandlingsprinsipp. Den andre saken gjelder eksport av barnetrygd. Etter ESAs syn oppstiller trygdeforordningen et krav om at Norge må utbetale barnetrygd dersom barnet hovedsaklig forsørges av forelderen som arbeider i Norge. Det vil bli gitt en orientering om regjeringens holdning og status i sakene.

 

·        Kommisjonens forslag om adgang til gjeninnføring av grensekontroll

Kommisjonen la 16. september frem et forslag til endringer i adgangen til midlertidig gjeninnføring av grensekontroll for Schengenlandene. Forslaget inkluderer både gjeninnføring av grensekontroll i tilfeller hvor medlemsland ikke makter å opprettholde tilfredsstillende yttergrensekontroll, og gjeninnføring av grensekontroll av andre sikkerhetsmessige årsaker. Det nye i forslaget er at beslutningsmyndighet foreslås overført fra medlemslandene til Kommisjonen. Orientering om regjeringens holdning og videre arbeid i prosessen.

·        Oppstart av Schengens visuminformasjonssystem VIS 11. oktober d.å.

VIS ble utarbeidet som følge av terrorangrepet i New York 11. september 2001,hvoretter EU etter grundige utredninger besluttet at man skulle opprette et felles europeisk visum-informasjonssystem. VIS er et felles datasystem for Schengenlandene, der opplysninger om visumsøker skal lagres i en sentral database. Nærmere orientering om oppstart av VIS 11. oktober.

• Direktivet om audiovisuelle medietjenester – alkoholreklame

Ved inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 fikk Norge og de andre EFTA-statene et unntak fra bestemmelsene i det daværende TV-direktivet knyttet til alkoholreklame. Unntaket ble sist reforhandlet i 2000, og gir Norge mulighet til å forby alkoholreklame i såkalte rettede sendinger. Redegjørelse om status i saken.

3.       Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 21. oktober 2011.

          Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 11. oktober d.å.,

          samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

4.              Eventuelt

Sak nr. 1

1.      Samferdselsministeren vil etter planen redegjøre for:

 

·        Postdirektivet

Status for oppfølging av saken.

 

• Revisjon av datalagringsdirektivet

Stortinget vedtok 4. april 2011 at datalagringsdirektivet skal innlemmes i EØS-avtalen. I EU arbeides det for tiden med en revisjon av direktivet. Norge medvirker i dette arbeidet med sikte på å bidra til at det reviderte direktivet ivaretar en god balanse mellom personvern, kriminalitetsbekjempelse og hensynet til konkurransen innenfor elektronisk kommunikasjon.

 

• Eurovignettdirektivet

Eurovignettdirektivet fra 2006 om avgifter på tunge lastebiler er ikke innlemmet i EØS-avtalen. Samferdselsdepartementet er i dialog med Kommisjonen om ”rabatt-spørsmålet”, dvs. direktivets bestemmelser om at rabatter ikke må overstige 13 % av ordinær takst. En revisjon av eurovignettdirektivet ble nylig vedtatt i Rådet. Det reviderte direktivet antas i hovedsak å være i overensstemmelse med norske interesser.

 

• Hvitboken om fremtidens transportpolitikk

Hvitboken ble fremlagt av Kommisjonen i mars 2011. Norsk kommentar ble oversendt EU i juni. Det blir fremover viktig å følge med på de konkrete regelverksforslag som varsles i Hvitboken. Videre er trafikksikkerhet et område der vi fra norsk side har mye å bidra med overfor EU.

 

• Omarbeiding av jernbanepakke 1

Forslaget fra Kommisjonen om omarbeiding av jernbanepakke 1 ble lagt frem 17. september 2010. Samferdselsdepartementet har spilt inn norske posisjoner til Kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet. Behandlingen av forslaget i EU-systemet virker å gå i retning av norske interesser.

 

• Luftfart: Single European Sky II, herunder norsk deltakelse i NEFAB (North European Functional Airspace
  Block)

Lovgivningspakken SES II trådte i kraft i EU i 2009 og vurderes nå for innlemmelse i EØS-avtalen. Lovgivningspakken vil etter planen legges frem for Stortinget i vårsesjonen 2012. Dette er en omfattende sak som berører ulike deler av luftfartsregelverket. Et viktig element for Norge er opprettelsen av funksjonelle luftromsblokker, der Norge deltar i NEFAB-samarbeidet.

 

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Då skal eg fyrst få takka for moglegheita til å informera om aktuelle saker på området mitt, og eg nemner i tur og orden seks forskjellige tema.

Aller fyrst status i ei sak som utvalet kjenner godt, nemleg postdirektivet. Gode posttenester er vesentleg for å oppretthalda busetjing og næringsverksemd i heile landet. Regjeringa sitt mål for postpolitikken er at dei samfunnpålagde oppgåvene Posten utfører, skal oppretthaldast. I EØS-rådet 23. mai la utanriksministeren fram for EU at det er gode grunnar til ikkje å ta inn det tredje postdirektivet i EØS-avtalen. Som utanriksministeren orienterte om i siste møtet i utvalet, vil saka no bli handtert etter prosedyrene i EØS-avtalen.

Det har fram til no vore to uformelle møte på embetsmannsnivå med EU-sida om kva som ligg i Noregs motstand mot å innføra direktivet. Dei postfaglege sidene ved saka er godt opplyste. Det vidare arbeidet må no forankrast i regjeringa. Det vil skje med det aller fyrste.

Så til det andre temaet. Det er òg ei sak som utvalet har vore oppteke av, nemleg datalagring. Stortinget vedtok 4. april 2011 at datalagringsdirektivet skal innlemmast i EØS-avtalen. Ein tek sikte på at lovendringane som gjennomfører direktivet i norsk rett, vil ta til å gjelda 1. juli 2012. Arbeidet i Justisdepartementet med politiregisterlova har vorte noko forseinka. Det kjem av hendinga 22. juli.

I EU blir det for tida arbeidd med ein revisjon av direktivet. Det er for tidleg å seia noko sikkert om resultatet av revisjonsarbeidet. Vi må venta på at eit forslag til revidert direktiv blir føreslått av kommisjonen. Dette vil truleg skje fyrste halvår 2012. Eg vil då koma tilbake til saka.

Hovudtemaet i revisjonen er bl.a. å harmonisera lagringstida si lengd mellom medlemslanda, felles reglar for kompensasjon av kostnader for lagringsplikt, klargjera føremålet med lagring, samt ei ny vurdering av personvernomsyn i direktivet. Sjølve prinsippet om datalagring står ved lag.

Ekspertar frå Samferdselsdepartementet følgjer utviklinga nøye og medverkar i revisjonsarbeidet. Siktemålet er å bidra til at det reviderte direktivet tek vare på dei omsyna som vi frå norsk side har vore opptekne av når det gjeld datalagring. Det vil seia å ha ein god balanse mellom personvern, kriminalitetsbekjemping og omsynet til konkurransen innanfor elektronisk kommunikasjon.

Så til ei sak der det er ein pågåande dialog med kommisjonen, nemleg eurovignettdirektivet. Eurovignettdirektivet frå 2006 om avgifter på tunge lastebilar er ikkje innlemma i EØS-avtalen. Samferdselsdepartementet er i ein pågåande dialog med kommisjonen om rabattspørsmålet, altså direktivet sine reglar om at rabattar ikkje må overstiga 13 pst. av ordinær takst.

Eg har godt håp om å oppnå ei god løysing for Noreg. Departementet har lagt fram eit detaljert bakgrunnsmateriale utarbeidd av Transportøkonomisk institutt. Bakgrunnmaterialet viser at internasjonal trafikk er låg på mesteparten av TEN-T-vegane. Dette verkar det som om kommisjonen har forståing for.

Kommisjonen har skissert eit forslag til løysing, som vi no har til vurdering. Dette vil danna utgangspunktet for eit norsk utkast til tilpassingstekst til direktivet.

I det nye eurovignettdirektivet, som nyleg vart vedteken av Rådet, er verkeområdet utvida til å omfatta motorvegar òg utanom TEN-T. For Noreg gjeld dette i praksis berre rv. 2 Kongsvinger-Kløfta etter kvart som den blir bygd ut. Her blir rabattane 10 pst., slik det er føresett i bompengeproposisjonen for Kongsvinger-Slomarka. Bortsett frå rabattgrensen antek ein at det nye direktivet fortrinnsvis vil vera i samsvar med norske interesser.

Kommisjonen skal i oktober leggja fram forslag til nye retningsliner for TEN-T i form av ei ny rettsakt. Retningslinene vil bl.a. innehalda kriterium for vegar som kan inngå i nettet. Vi er i dialog med kommisjonen om omfanget av TEN-T-vegar i Noreg, og vil ta endeleg stilling til dette i samband med implementeringa av rettsakta i EØS-avtalen, etter at ho er vedteke i EU. Behandlinga i EU kan ein forventa vil ta minst eitt år etter framlegginga.

Så til det fjerde temaet. Det er Kvitboka om framtidas transportpolitikk, som vart lagt fram av kommisjonen i mars 2011. Samferdselsdepartementet oversendte i juni ein norsk kommentar på Kvitboka til EU-institusjonane.

Kvitboka inneheld ei rekkje forslag til ny politikk på transportområdet, som vil bli utvikla i åra som kjem. Departementet vil følgja denne utviklinga nøye, og koma tilbake med nasjonale posisjonar når konkrete regelverksforslag ligg føre.

Eg har motteke ei tilbakemelding frå tranportkommissær Kallas på den norske kommentaren, der han takka for eit klart og konstruktivt norsk innspel og opna for å halda fram med dialogen i den vidare oppfølginga av Kvitboka.

Eit av områda i Kvitboka som Noreg er spesielt oppteken av, er trafikktryggleik. Vi støttar EUs mål for trafikktryggleik. Det er positivt at det i Kvitboka no blir fokusert på nullvisjonen, som vi i Noreg har hatt i mange år. Vi støttar òg initiativet i Kvitboka om å utvikla felles definisjonar for skader. Slike definisjonar er viktige for å kunne laga nøyaktige statistikkar, samt for å måla effektiviteten av trafikktryggleikstiltaka.

Den norske tiltaksplanen for trafikktryggleik er oversendt EU-kommisjonen og parlamentet, og vi har motteke tilbakemelding om at han er eit godt eksempel for EU-medlemslanda i deira prosess med å utvikla nasjonale trafikktryggleiksstrategiar.

Så til jernbaneområdet: Kommisjonen la i september 2010 fram forslag til omarbeiding av jernbanepakke 1. Føremålet er å få ein fungerande indre marknad som skal medverka til å auka konkurranseevna for gods- og passasjertransport. For Noreg er det mest problematiske forslaget forslaget om å inngå kontrakt mellom infrastrukturforvaltar og kompetent organ (Samferdselsdepartementet) for minst fem år. Kontraktsfesting passar ikkje inn i den norske forvaltingsmodellen med årlege løyvingar over statsbudsjettet.

Noreg har arbeidd aktivt overfor EU-organa og spelt inn norske posisjonar med forlag til endringar til både Rådet, EU-parlamentet og kommisjonen, slik at Noreg skal kunne behalda dagens forvaltingsmodell.

Forslaget vart drøfta på tranportsrådsmøtet i juni 2011, og der vart det oppnådd politisk einigheit. Einigheita inneber bl.a. at det er teke omsyn til den forvaltingsmodellen som Noreg og fleire andre land har i dag, slik at han skal kunne oppretthaldast. Forslaget går no til vidare behandling i parlamentet og Rådet, og det danske EU-formannsskapet vil arbeida vidare med saka våren 2012. Eg vil følgja den vidare utviklinga i saka nøye og vurdera ytterlegare innspel frå norsk side om nødvendig.

Lat meg avslutta med luftfartsområdet: Dei sentrale måla i den andre lovgjevingspakka om det felles europeiske luftrommet, den såkalla Single European Sky pakke II dreiar seg om betring av flytryggleiken, auka kapasitet og mindre forseinkingar i flytrafikken, lågare avgifter og betre miljøprofil for luftfarten. EU har vedteke såkalla felles europeiske ytingsmål for desse dimensjonane som dei europeiske statane skal oppnå samla sett. Det skjer ved at det blir utarbeidd nasjonale ytingsplanar, der det blir beskrive korleis statane skal bidra til måloppnåinga.

Eit verktøy som skal bidra til å oppnå av desse måla er såkalla funksjonelle luftromsblokker. Det inneber grenseoverskridande samarbeid om bruken av luftrommet over fleire land, og det er eit krav i regelverket at slike blokker skal vera oppretta innan 4. desember 2012. Det blir føreset tett samarbeid om organiseringa av flysikringsverksemda mellom landa som deltek i ei luftromsblokk. På sikt vil det bli utarbeidd felles ytingsplanar for luftromsblokkene. Noreg samarbeider no med Estland, Latvia og Finland om oppretting av ei luftromsblokk, kalt NEFAB, North European Functional Airspace Block.

Då NEFAB-samarbeidet vart starta opp i 2008 var òg Danmark, Sverige og Island med, men desse landa har undervegs avgjort å trekkja seg ut av samarbeidet. Det er beklageleg. Eit samarbeid som samla alle sju statane ville vore det beste for alle partar. Men eg håpar og trur at vi vil finna saman igjen på eit seinare tidspunkt. Noreg har vald å halda fram samarbeidet om NEFAB med sikte på å gå med i denne luftromsblokka når ho blir oppretta i 2012. Samtidig vil vi sørgja for at behovet for samarbeid mellom NEFAB-statane og Danmark og Sverige, blir teke vare på gjennom eigne avtaler. Det opplever eg er eit gjensidig ynske.

Det blir sett på som svært viktig for norske interesser å vera med i den sentrale delen av Single European Sky II-regimet frå starten. Pakka er enno ikkje teke inn i norsk rett. Når ho blir teke inn i EØS-avtalen vil Noreg har behov for tilpassingar. Det viktigaste for oss er å sikra føremålstenlege to-pilar-løysingar. Det forhandlar vi om no. Island si involvering er òg eit vanskeleg punkt, som det tek tid å finna ei løysing på.

Lat meg så seia at det blir førebudd ei sak til Stortinget om innlemming av Single European Sky pakke II. Ho vil mest sannsynleg bli lagt fram våren 2012. Etablering av den nordisk-baltiske luftromsblokka vil etter planen òg bli lagt fram for Stortinget som ei eiga sak i løpet av våren 2012, men framdrifta i begge desse sakene avheng i større eller mindre grad av forhandlingane mellom EØS-partnaren vår Island og EU.

Heilt til slutt kan eg nemna eit eksempel på at det går an å vinna fram i EU-systemet. I samband med gjennomføringa av nytt EU-regelverk på området flyrutekjøp, fekk vi etter lange forhandlingar aksept for lengre kontraktsperiodar for kjøp av flyruter. Det inneber at det frå juli 2011 er mogeleg å inngå kontraktar for fem år i dei fire nordlegaste fylka og for fire år i resten av landet. Det bidreg til å styrkja konkurransen om rutene.

Lederen: Da har jeg så langt notert ett spørsmål fra komiteen, det er fra Karin S. Woldseth, og så kan eventuelt andre tegne seg. – Unnskyld, Dagfinn Høybråten har bedt om ordet.

 

 

Dagfinn Høybråten (KrF): Bare et spørsmål til dagsordenen: Jeg har et ønske om å stille et spørsmål under Eventuelt, om en sak som i og for seg ligger under transportkomiteens ansvarsområde, men ikke under statsrådens ansvarsområde. Det gjelder disse skriveriene som har vært i avisene om sikkerhetstiltak rundt havner og ferjeleier. Jeg vet ikke om det er mulig for utenriksministeren å kommentere det, hvis ikke kan vi sikkert komme tilbake til det. Men det har vært en ganske betydelig oppmerksomhet rundt dette, og jeg vil gjerne vite hvor saken står.

 

 

Lederen: Da melder vi det inn som en sak til Eventuelt.

 

 

 

Dagfinn Høybråten (KrF): Etter at transportkomiteen har gått, som har ansvaret for den?

 

 

 

Lederen: Dersom det ikke er flere saker under Eventuelt – det har vi ikke registrert i forkant – kan vi flytte punktet Eventuelt fram til før transportkomiteen forlater åstedet. – Da er det Karin S. Woldseth, vær så god!

 

 

Karin S. Woldseth (FrP): Takk for orienteringen, den var grei.

Jeg har et spørsmål om revisjonen av datalagringsdirektivet. Jeg skal ikke ta debatten på nytt, men jeg må allikevel få lov til å spørre samferdselsministeren om hvorfor man, når man først utsetter ikrafttredelsen her i Norge, ikke venter til man faktisk har det reviderte direktivet i EU. For det problematiserer jo flere elementer, denne revisjonen, som vi også ser av de dokumentene vi har fått, bl.a. personvernet, og jeg kunne godt tenke meg å høre hva som er argumentasjonen for at dette direktivet skal tre i kraft før vi vet det endelige utfallet, hvorvidt personvernet skal tas mer hensyn til, hvorvidt barn og unge skal tas mer hensyn til – de ulike elementene her?

 

 

Ingjerd Schou (H): Jeg har også et spørsmål til statsråden i forhold til datalagringsdirektivet og det jeg forstod på orienteringen om at Justisdepartementet har varslet at de er noe forsinket i arbeidet med politiregisterloven. Er det slik å forstå at det vil gå lengre tid i forhold til implementering av datalagringsdirektivet som følge av det, og også knyttet opp mot dette som går på revisjon av direktivet i EU? Så spørsmålet mitt er egentlig til oppfølgingen av den avtalen som ligger til grunn med hensyn til behandlingen 4. april i år, nemlig hvordan statsråden har tenkt å involvere Stortinget i arbeidet med selve implementeringen, i henhold til det som går på revisjon i forhold til EU osv.

 

 

Øyvind Halleraker (H): Det gjaldt eurovignettdirektivet. Der er statsråden veldig opptatt av rabatter, og det høres ut som om hele eurovignettdirektivet handler om en rabattordning. Det gjør det selvfølgelig ikke. Direktivet handler i det alt vesentlige om å få kanalisert eksterne kostnader til transport, innenfor veiavgifter og infrastrukturavgifter, og muligheten for å differensiere avgifter og bruke dette direktivet som et virkemiddel til å gjøre transport mer bærekraftig. Det får vi høre veldig lite om hver gang regjeringen snakker om dette direktivet. Derfor lurer jeg på: Når får vi en bredere orientering om hva dette direktivet egentlig dreier seg om? Nå har jeg fått fatt i det, for det var lagt ut på journalen på fredag, og det er et veldig interessant og et veldig godt miljømessig transporttiltak for Europa. Jeg synes det er litt rart at den dimensjonen aldri kommer fram, det er kun denne ene passusen om 13 pst. rabatt. Og til overmål står det om denne 13 pst.-rabatten:

”13 pst. af den infrastrukturafgift, der betales af tilsvarende køretøjer, som ikke er berettigede til rabat eller nedsættelse”.

Så det gjelder jo ikke for Norge i det hele tatt. Ingen diskrimineres jo i Norge i rabattsystemer, selv ikke utenlandske trailere. De kan jo kjøpe akkurat de samme brikkene og de samme kortene. Så jeg skjønner ikke denne fokusen. Er det rett og slett en annen agenda her? Det er kanskje et retorisk spørsmål, men likevel.

 

 

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Fyrst til datalagringsdirektivet. Kvifor ikkje utsetja enda lenger? Så vidt eg hugsar, var jo spørsmålet om innlemming, altså tidspunktet, òg eit tema i samband med Stortinget si behandling av denne saka. Det er jo det som ligg til grunn for at vi ikkje har drøfta det på nytt igjen, altså høvet til EU si framdrift her, men vi held orden på vår eiga, og der er det jo slik at politiregisterlova er ein sentral premiss i høvet til direktivet og difor vil ha betydning for når vi kan følgja vidare opp.

 

Så var det spørsmålet frå Ingjerd Schou, og det blir då delvis det same, slik eg oppfattar det, at politiregisterlova er ein viktig føresetnad og difor har betydning i høve til tidspunkt for implementering. Når det gjeld oppfølging overfor Stortinget etter den avtalen som er inngått, skal Stortinget involverast. Så langt er det altså det å melda at politiregisterlova er forseinka. Vi skal koma tilbake til involvering av Stortinget etter den avtalen som er inngått.

 

Så var det kanskje nokre som følte seg litt urolege her i høve til orienteringa om at ekspertar frå Samferdselsdepartementet følgjer denne saka nøye i Brussel og bidreg i revisjonsarbeidet. Lat meg då for ordens skuld understreka at vi held oss til dei vedtaka som er gjorde her, men det er jo vi i Samferdselsdepartementet som har ekomlova.

 

Så til Øyvind Halleraker: Slik eg oppfatta direktivet frå 2006, var rabatt heilt klårt eit viktig spørsmål for Noreg, og det er jo difor vi òg har hatt omfattande dialog med EU på det. Så er miljøkostnader ein del av det nye direktivet som nettopp er vedteke, og eg skal få lov til å sjå noko nærmare på det som no ligg i Øyvind Halleraker sitt spørsmål og koma tilbake med eit svar til Stortinget på det. Men lat meg understreka her og no at det er ikkje nokon annan agenda enn det som er formidla.

 

 

Lederen: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Da foreslår jeg at vi, i tråd med det vi sa i stad, tar sak nr. 4, Eventuelt, nå, før transportkomiteen og samferdselsministeren får forlate åstedet.

Sak nr. 4

Eventuelt

 

 

Lederen: Jeg oppfatter det slik at Dagfinn Høybråten for så vidt har stilt spørsmålet, eller ønsker han å stille det igjen? – Vær så god, Høybråten!

 

 

Dagfinn Høybråten (KrF): Hvis jeg kort kan utdype bakgrunnen for det: Det er altså NRKs distriktskontor i mitt heimfylke som for kort tid tilbake meldte at ESA ikke godtar den norske gjennomføringen av EUs havnesikringsdirektiv, og at det vil bli krav om terrorgjerder og kontroll på flere ferjekaier, avhengig av størrelse og hvor de ligger, og min gode kollega på benken, som sitter rett overfor meg her, uttalte at konsekvensene vil være store utgifter og flere avgrensninger til å bevege seg fritt. Han får støtte fra førsteamanuensis Kruke ved Universitetet i Stavanger. Jeg lurer på om dette medfører riktighet, og om regjeringen foretar seg noe annet enn bare å tilpasse seg dette.

 

 

Lederen: Jeg vet ikke om utenriksministeren eller samferdselsministeren ønsker å begynne å svare. – Gahr Støre, vær så god!

 

 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Vi vil komme tilbake

med et svar på det. Jeg er ikke i stand til på stående fot å gi et fyllestgjørende svar på det viktige spørsmålet.

 

 

Ivar Kristiansen (H): Dette er jo et punkt som står referert på dagsordenen i dag – vel, altså som et vedlegg i informasjonspakken til møtet i Europautvalget tirsdag 18. oktober. Det er, så vidt jeg vet, i dag. Så jeg er litt overrasket over at man ikke kan svare på dette spørsmålet, for dette får – hvis det opprinnelige opplegg blir gjennomført, hvor ESA har valgt ikke å godkjenne den norske gjennomføringen – som konsekvens nedlegging av en rekke havner i Norge, både hurtigbåt, ferje, og for Hurtigruten som sådan og indirekte den norske stat vil det i tillegg få betydelige konsekvenser.

 

 

Svein Roald Hansen (A): Jeg hadde nær sagt til dagsordenen, for ordens skyld: Her virker det som om informasjonstjenesten på Stortinget er blitt så god at vi ligger litt foran regjeringen. Vi må nesten forholde oss til dagsordenen for møtet, så her tror jeg vi må finne en måte å sørge for at også regjeringssiden er informert om hvilken informasjonspakke vi får fra Stortinget – hvis vi skal forholde oss til den i disse møtene.

 

 

Lederen: Det er for så vidt riktig som både representanten Kristiansen og representanten Hansen sier, at dette ligger altså ikke i dagsordenen, men det ligger i den informasjonspakken som kommer fra Stortinget til dette møtet i Europautvalget. Jeg forstår det dit hen at utenriksministeren ønsker å komme tilbake til saken på neste møte i Europautvalget. Det ser ut til at det kan aksepteres også av spørsmålsstilleren, Dagfinn Høybråten, og da foreslår jeg at vi gjør det på den måten. – Da er det ikke registrert flere saker under Eventuelt, og da kan vi dimittere samferdselsministeren og transport- og kommunikasjonskomiteen.

Sak nr. 2

 

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

 

·           Euro-/finanskrisen

EU har tatt en rekke grep for etter hvert bedre etterlevelse av stabilitets- og vekstpakten. Tiltak mot makroøkonomiske ubalanser, den såkalte ”sixpack”, ble 28. september godkjent av Europaparlamentet. ECOFIN gav sin tilslutning til opplegget 4. ds. Det vil bli gitt en nærmere orientering om sentrale finanspolitiske beslutninger i EU i kjølvannet av krisen.

 

·        ESA-saker på trygdeområdet (barnetrygdsaken og dagpengesaken)

ESA har kommet med grunngitte uttalelser i to saker som angår det norske trygdesystemet. Den ene saken gjelder dagpenger. ESA mener arbeidskravet for overføring av rett til dagpenger er i strid med EØS-avtalens og trygdeforordningens likebehandlingsprinsipp. Den andre saken gjelder eksport av barnetrygd. Etter ESAs syn oppstiller trygdeforordningen et krav om at Norge må utbetale barnetrygd dersom barnet hovedsaklig forsørges av forelderen som arbeider i Norge. Det vil bli gitt en orientering om regjeringens holdning og status i sakene.

 

·        Kommisjonens forslag om adgang til gjeninnføring av grensekontroll

Kommisjonen la 16. september frem et forslag til endringer i adgangen til midlertidig gjeninnføring av grensekontroll for Schengenlandene. Forslaget inkluderer både gjeninnføring av grensekontroll i tilfeller hvor medlemsland ikke makter å opprettholde tilfredsstillende yttergrensekontroll, og gjeninnføring av grensekontroll av andre sikkerhetsmessige årsaker. Det nye i forslaget er at beslutningsmyndighet foreslås overført fra medlemslandene til Kommisjonen. Orientering om regjeringens holdning og videre arbeid i prosessen.

 

 

·        Oppstart av Schengens visuminformasjonssystem VIS 11. oktober d.å.

VIS ble utarbeidet som følge av terrorangrepet i New York 11. september 2001,hvoretter EU etter grundige utredninger besluttet at man skulle opprette et felles europeisk visum-informasjonssystem. VIS er et felles datasystem for Schengenlandene, der opplysninger om visumsøker skal lagres i en sentral database. Nærmere orientering om oppstart av VIS 11. oktober.

 

• Direktivet om audiovisuelle medietjenester – alkoholreklame

Ved inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 fikk Norge og de andre EFTA-statene et unntak fra bestemmelsene i det daværende TV-direktivet knyttet til alkoholreklame. Unntaket ble sist reforhandlet i 2000, og gir Norge mulighet til å forby alkoholreklame i såkalte rettede sendinger. Redegjørelse om status i saken.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Når det gjelder euro- og finanskrisen, er det jo slik at ethvert innlegg må suppleres av det bredere nyhetsbildet i Europa, som jeg går ut fra at mange følger med på. Men jeg vil forsøke å gi noen elementer av det som nå utspiller seg, fordi de økonomiske problemene vedvarer, og det er dramatiske ting som skjer i EU og eurosonen. 

EU tar skritt av både kortsiktig og langsiktig art for å stabilisere situasjonen. På lang sikt er det snakk om tiltak som sikrer bedre etterlevelse av forutsetningene for den europeiske valutaunionen, samlet i en pakke med seks forslag til rettsakter som nå er vedtatt i rådet, den såkalte six-pack. De seks områdene er:

1.                  Strengere overvåking av at medlemslandene overholder begrensninger for underskuddsbudsjettering

2.                  Pålegg om justering ved avvik

3.                  Sanksjonering ved straffedepositum ved manglende etterkommelse

4.                  Budsjetterings- og regnskapsregler for statene – også med sikte på økt åpenhet

5.                  Tidlig avdekking av uforholdsmessig, nasjonal kostnadsutvikling

6.                  Opplegg for korrigeringstiltak ved makroøkonomisk ubalanse – og sanksjonering ved manglende etterlevelse.

I tillegg har akutte likviditetsvansker, særlig for den greske staten, nødvendiggjort kortsiktige tiltak. Etter hvert som problemene har vokst i omfang, har eurogruppen fastslått at også rammene for de etablerte krisefinansieringsmekanismene må utvides. Samtlige eurolands parlamenter har gitt sin tilslutning til vedtakene fra 21. juli 2011: Utlånskapasiteten er høynet samtidig som lånevilkårene er myket opp, slik at landene vil kunne låne over en lengre periode, og til en rente som bare er marginalt høyere enn den midlertidige krisefinansieringsmekanismens innlånsrente. Videre vil både den midlertidige mekanismen og den permanente krisefinansieringsmekanismen få utvidede og mer fleksible mandater for mer effektivt å bidra til stabilisering.

I tillegg ble det forutsatt at privat sektor, på frivillig basis, skulle delta i tiltak som innebar 21 pst. nedskrivning av fordringene på Hellas. 21. juli-pakken ble positivt mottatt i markedene da den kom, men i ettertid ser det ut til at tiltakene ikke er tilstrekkelige. Det er en slags dynamikk av for lite og for sent, og politikken henger etter økonomien og markedene. I det siste tysk-franske toppmøtet ble det enighet om at ytterligere tiltak, særlig for å stabilisere bankvesenet, er nødvendig. Kommisjonspresident Barroso skisserte forrige uke et fempunkts «veikart» med sikte på raskere løsninger for gjeldstyngede land, styrket robusthet i det europeiske banksystemet og på sikt en åpning for virkemidler som krever traktatendringer, bl.a. felleseuropeiske obligasjoner. Alt dette står det mye strid om. Kommisjonen har også foreslått en finanstransaksjonsskatt. Kommisjonen uttaler at den fortsatt vil arbeide for global enighet om en finansiell transaksjonsskatt og ønsker å se en slik skatt innført både på europeisk nivå og globalt. Det er likevel uklart hvordan kommisjonens forslag relaterer seg til en internasjonal valutaavgift, som drøftes bl.a. i FNs rådgivningsgruppe for klimafinansiering. Regjeringen vil følge utviklingen av det videre arbeidet i EU med kommisjonens forslag. Jeg kan også nevne at regjeringen i oppfølgingen av finanskriseutvalget utreder mulige utforminger og konsekvenser av henholdsvis en aktivitetsskatt og en stabilitetsavgift for finanssektoren.

Så er det jo alt det som skjer i de enkelte land når det gjelder syn på de ulike mekanismene, som jeg ikke går inn på her, men som vi kanskje kan ta hvis det skulle være interesse for diskusjonen. Men mye spenning knytter seg nå til det europeiske rådsmøtet den 23. oktober, og selvfølgelig til G20-møtet i Cannes tidlig i november.

Så til noen ESA-saker på trygdeområdet.

EFTAs overvåkingsorgan, ESA, kom før sommeren med grunngitte uttalelser i to saker som angår det norske trygdesystemet.

Den første saken gjelder dagpenger. I Norge har vi et alminnelig vilkår om minsteinntekt for å få rett til dagpenger. I tillegg er det et vilkår for overføring av rettigheter til dagpenger fra andre EØS-land at søker må ha arbeidet full tid i Norge i minst åtte uker innenfor en periode på tolv uker. Arbeidet må videre være påbegynt innen tolv uker etter at søkeren kom til landet. Dette arbeidskravet gjelder ikke for dem som har opparbeidet rett til dagpenger gjennom tilstrekkelig arbeidsinntekt i Norge. ESA mener arbeidskravet er i strid med EØS-avtalens og trygdeforordningens likebehandlingsprinsipp.

Regjeringen har besluttet å ta ESAs syn til følge, og arbeidskravet vil derfor oppheves. Regjeringen vil imidlertid følge utviklingen nøye, og legger opp til kartlegging og dokumentasjon av eventuelt misbruk av dagpengeordningen. Regjeringen vil også se på de generelle vilkårene for rett til dagpenger og medlemskapsbestemmelsene i folketrygdloven.

La meg si at vi her også har skulet til hva andre EU-land i tilsvarende situasjoner har erfart med dette regelverket, for ikke å være for urolige for at dette skulle medføre omfattende misbruk. Vi har ikke kunnet registrere det i andre land, men vi vil følge situasjonen svært nøye når vi nå gjør disse tilpasningene.

Den andre saken gjelder eksport av barnetrygd. Norge utbetaler barnetrygd for barn av arbeidstakere og næringsdrivende som er medlem av folketrygden. Etter barnetrygdloven er det imidlertid et vilkår for rett til barnetrygd at søker har barnet boende fast hos seg. Dette innebærer at dersom foreldrene er separert, og barnet bor fast hos forelderen som bor i en annen EØS-stat, gis det ikke barnetrygd fra Norge. Etter EFTAs syn oppstiller trygdeforordningen et krav om at Norge må utbetale barnetrygd dersom barnet hovedsakelig forsørges av forelderen som arbeider i Norge, selv om barnet er fast bosatt i en annen EØS-stat.

Regjeringen har besluttet at man skal forfølge denne saken videre. Etter vårt syn er norsk lov og praksis i overensstemmelse med trygdeforordningens krav, og dette ble fastholdt i svaret på ESAs grunngitte uttalelse.

Så til kommisjonens forslag vedrørende adgang til gjeninnføring av grensekontroll. Kommisjonen la 16. september fram et forslag til endringer i adgangen til midlertidig gjeninnføring av grensekontroll for Schengen-landene. Kommisjonens forslag inkluderer både gjeninnføring av grensekontroll i tilfeller hvor medlemsland ikke makter å opprettholde tilfredsstillende yttergrensekontroll, og gjeninnføring av grensekontroll av andre sikkerhetsmessige årsaker.

Det grunnleggende nye i forslaget er at beslutningsmyndighet foreslås overført fra medlemslandene til kommisjonen. Også i uforutsette tilfeller som berører indre sikkerhet, vil man ifølge kommisjonens forslag måtte innhente kommisjonens samtykke dersom grensekontroll skal gjeninnføres for mer enn fem dager. Norges holdning, som bl.a. ble uttrykt av justisministeren på justisrådsmøtet i Brussel 22. september, er at vurderinger av indre sikkerhet må gjøres av de ulike lands nasjonale sikkerhetsmyndigheter, og at dette derfor bør fortsette som i dag.

For Norge som assosiert land slår forslaget dessuten ekstra uheldig ut siden vi ikke har stemmerett i den prosedyren som er foreslått benyttet for å treffe beslutninger i Brussel. Regjeringen vil fortsette å fremme norsk syn i den videre prosessen, og det skal tillegges at lignende synspunkter er fremført av et stort antall medlemsland.

Så til oppstart av Schengens visuminformasjonssystem, VIS. Norge ble 11. oktober tilkoblet det nyetablerte Schengens visuminformasjonssystem, VIS. Det er våre utenriksstasjoner i Rabat, Kairo og Alger som er omfattet av VIS i første omgang. Når systemet er testet og funnet kvalifisert, skal det rulles ut videre til Midtøsten og deretter til Gulf-regionen, inkludert Afghanistan. VIS skal gradvis rulles ut verden over i løpet av to–tre år. På øvrige stasjoner foregår visumprosessen på vanlig måte inntil videre.

VIS skal bl.a. effektivisere visumprosessen, forenkle bekjempelse av forfalskning, lette kontrollen ved Schengens yttergrense og bidra til å lette identifikasjonen av personer som ikke fyller vilkårene for innreise eller opphold på territoriet. Ikke minst vil VIS være nyttig for identifisering av asylsøkere. Schengen-landene gis, innenfor nærmere angitte rammer, tilgang til informasjon i databasen i forbindelse med behandling av visumsøknader, grensekontroll og identifisering. Også Schengen-landenes politimyndigheter med ansvar for å forebygge, etterforske og oppklare terrorhandlinger eller annen alvorlig kriminalitet, og Europol, kan gis tilgang på nærmere angitte vilkår.

Oppstarten har så langt vært vellykket.

Til sist vil jeg nevne noe vi har vært innom flere ganger, nemlig direktivet om audiovisuelle medietjenester, alkoholreklame. Jeg viser her til helse- og omsorgsministerens grundige redegjørelse i komiteen 16. september. Jeg vil bare kort poengtere at det har vært utført et omfattende norsk arbeid for å få aksept for at vi kunne videreføre et unntak fra direktivet om audiovisuelle medietjenester som gjør det mulig å stanse alkoholreklame i rettede sendinger fra andre EØS-land, dvs. de som videresendes i norske kabel-tv-nett. Det er viktig her å skille mellom inntrykket av at det nå blir full adgang til å sende reklame i norske nett, til at det faktisk gjelder denne kabel-tv-dimensjonen.

Vi har ikke fått gjennomslag. Det må vi konstatere. Vårt nasjonale forbud mot alkoholreklame kan beholdes, men etter direktivet kan vi ikke stanse reklameinnslag fra tv-kanaler under andre lands jurisdiksjon. Direktivet gir her anvisning om at problemet med særskilt rettede sendinger bør forsøkes løst bilateralt ved bruk av en formalisert konsultasjonsprosedyre. Vi anser således at arbeidet overfor EU er uttømt. Saken er nå til vurdering, og Stortinget vil bli holdt orientert om den konklusjonen regjeringen snarlig vil treffe i denne saken.

Så vil jeg helt til sist, for å spe på med lektyre til representantene, minne om at Lisboa-traktaten nå er ferdig oversatt, for dem som har ventet på det, og tilgjengelig elektronisk på Europaportalen, publisert i går. Europautvalgets medlemmer vil i tillegg, som en hyggelig hilsen fra regjeringen, snarlig få et eksemplar av traktaten i norsk oversettelse.

Lederen: Det var da voldsomt!

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Ja, det er ganske voldsomt, jeg må innrømme det!

Lederen: Da har jeg foreløpig tegnet tre stykker til oppfølgingsspørsmål. Den første er Karin S. Woldseth.

Karin S. Woldseth (FrP): Takk, leder, og takk for orienteringen.

Jeg har et spørsmål om ESA-saker, og det gjelder dagpengesaken og barnetrygdsaken, egentlig sett under ett.

Når det gjelder dagpengesaken: I hvert fall i den informasjonspakken vi har fått, står det at EU-arbeidskraft i norske bedrifter er på sitt høyeste for tiden. Det får naturlig nok også konsekvenser for det ESA nå sier om at barn når hovedforsørger arbeider i Norge, skal ha rett på barnetrygd. Jeg lurer rett og slett på om utenriksministeren har tenkt seg noen måter å komme unna dette på hvis EFTA-domstolen, selv om vi nå forfølger saken, dømmer oss – om det finnes muligheter for lovendringer, at man f.eks. kan si at barnet må være bosatt i riket. Det er jo en mulighet vi har. Har utenriksministeren tenkt noe om det? For dette er noe folk der ute er veldig opptatt av, og synes er veldig urimelig: at deres skattepenger skal gå til Polen, eller Romania eller hvor det måtte være. Derfor hadde det vært fint om vi hadde kommet på en løsning før EFTA-domstolen gjorde det.

Nikolai Astrup (H): Utenriksministeren redegjorde på en utmerket måte for de ulike tiltak som EU nå vurderer for å møte euro- og finanskrisen, men sa kanskje ikke så mye om hva Norges holdning er til de ulike tiltakene – om vi har noen holdning – både de som har direkte konsekvenser for oss, og de som har mer indirekte konsekvenser. Jeg ber utenriksministeren kanskje spesielt kommentere hva Norges holdning er til en eventuell finanstransaksjonsskatt, som vi vel må anta vil gjelde også i Norge.

Dagfinn Høybråten (KrF): Jeg har flere ting, så jeg skal prøve å fatte meg i korthet.

I likhet med siste taler er også jeg opptatt av regjeringens holdning til og aktive arbeid med spørsmålet om finanstransaksjonsskatt, og den sammenheng det jo har med andre initiativ, som utenriksministeren påpekte, i FN-sammenheng, f.eks. UNITAID osv.

Det er nå bevegelse internasjonalt når det gjelder en slik beskatning, men bevegelsen går i mange retninger, og finanskrisens imperativ gjør vel at sannsynligheten for at dette ender opp som en beskatning av fiskal art og ikke knyttet til klima eller utvikling, slik som flere av initiativene er ment å skulle gjøre, er betydelig. I forlengelsen av det som det ble spurt om her, er jeg ute etter om regjeringen har noe syn på dette: om regjeringens holdning er en øremerket skatt, eller om det er slik at man støtter en fiskal tilnærming til dette.

Så er jeg helt enig i at man ikke gir seg når det gjelder barnetrygden. Man burde heller ikke ha gitt seg når det gjaldt arbeidskravet ved dagpengeordningen, etter min mening, men jeg skjønner at det har man valgt å droppe.

Når det gjelder direktivet om audiovisuelle tjenester, oppfatter jeg utenriksministerens korte redegjørelse på det punktet som en statusrapport, og vil da bare gjenta fra vår side at vi mener det er veldig viktig at regjeringen foretar grundige analyser av de omkringliggende konsekvenser for Norges vedkommende av å gjennomføre direktivet, ikke minst sett hen til konsekvensene i Sverige, og til de klare krav som er varslet om en undergraving av resten av reklameforbudet – ikke bare denne lille delen, men resten av reklameforbudet. Og det ville jo være en mye større konsekvens enn akkurat disse sendingene som er rettet mot Norge.

Jeg vet at utenriksministeren ikke er i tvil om dette, men jeg gjentar at han også har Kristelig Folkepartis støtte for å uttømme alle tilgjengelige muligheter for å stoppe dette i Norge. Og jeg ser at jeg også har støtte fra flere av regjeringspartiene.

 

 

 

Lederen: Takk for det. Da gir jeg ordet til utenriksministeren for å svare på disse spørsmålene, og så er det tre til på lista etterpå.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Når det gjelder representanten Woldseths spørsmål, er det et veldig godt spørsmål. Det peker jo på en illustrerende side ved såkalt velferdsmigrasjon, som er et fenomen ikke bare Norge erfarer, men som oppstår i landområder der mennesker med ulik opprinnelse reiser rundt og arbeider. Representanten har rett i at det er et høyt antall EU-borgere på norsk jord. Jeg vil legge til at vi skal være glad for det, fordi de gjør oppgaver som er helt avgjørende for at norsk økonomi går rundt. Men da reiser disse spørsmålene seg.

Det er belyst i Brochmann-utvalget, som er meget omfattende når det gjelder å illustrere disse problemstillingene. Jeg skal være litt varsom med å gå inn på hva vi gjør med det i de enkelte sakene. Det kan hende at dette kunne være en anledning for arbeidsministeren til å komme på et senere møte for å reflektere litt rundt dette. Det er klart at vi ser på disse spørsmålene. Hvis vi skulle komme i en situasjon der ESA tar denne saken til doms – hvilket de har anledning til å gjøre, de kan la saken ligge, de kan velge å gjøre det – så kan dette bli satt på spissen. Da må vi også se på hvilket handlingsrom vi har.

Når vi nå går med på dette med dagpengene, er det fordi vi antar at det vil ha en begrenset konsekvens. Vi skal overvåke det meget nøye. Hvis det skulle få en utilsiktet konsekvens, må vi også se på det. Men det reiser en del spørsmål som er utenfor mitt fagområde, siden spørsmålet er stilt rundt de velferdsytelsene som gis. Gis de i form av tjenester, kan man ikke ta dem med seg. Gis de i form av penger, er de altså flyttbare. Av de spørsmål som reiser seg, er om ytelsene må være mer stedbundne, slik at man ikke kan ta dem med seg, hvis det viser seg å være et problem. Vi følger dette meget nøye. Så jeg tilbyr at arbeidsministeren kanskje kan komme og kaste lys over dette, hvis det er interesse for det.

Til Astrup: Det er sånn at det for det første kreves enstemmighet i EU for å innføre en slik avgift. Jeg vet i hvert fall om ett land – sikkert flere – der det vil sitte uhyre langt inne å vedta noe slikt. Uten å ha spurt direkte: Jeg tror at hos den britiske regjering, under nesten hvilken som helst farge, vil det sitte langt inne å innføre transaksjoner på det som er Londons fremste eksportvare, finansmarkedene. Men la gå at kommisjonens president har satt det på dagsordenen. Så vidt vi kan se, er det ingen øremerking til høvelige formål – så som uhjelp, miljø, klima – i det forslaget.

Vi har gjennom den lederrollen statsministeren og statssekretær Lund har spilt med å se på finansieringsordninger knyttet til klima – det pågår forhandlinger om det i disse dager i Durban – vært åpne for å se på det som én mekanisme. Så vi er åpne i forhold til det. Men det vi har sett fra Barroso, gir oss ikke grunn til å konkludere her foreløpig. Dette kommer nok til å bli diskutert i flere sammenhenger.

De vurderte i EU om de skulle se på aktivitetsskatt på finanssektoren, skatt på finansielle transaksjoner, og konsentrerte seg til slutt om det. Såkalt aktivitetsskatt er foreløpig nedprioritert.

Når det gjelder det andre som ligger i spørsmålet til Astrup: Hvordan ser vi på de forslagene som nå fremmes? Vi følger jo dette meget nøye. Jeg vil jo mene at det for Norge er viktig at vi er koblet på det som blir etablert av alleuropeiske mekanismer, så som banksoliditet, tilsynsmyndigheter, det som er en forlengelse av at et marked fungerer enhetlig. Utover det har landenes banksystem veldig ulik helsetilstand. Temaet ”sikring av europeiske banker” er jo gjennomgående en av krisens mest akutte situasjoner. Så vidt jeg forstår norske finansmyndigheter, er ikke den situasjonen så prekær i Norge. Men som det har vært belyst i de senere dagene, kan selv veldig solide norske banker få en utfordring hvis vi får en situasjon som minner om 2008, nemlig innlån til bankene. Det må vi også følge meget nøye. Men det vil jo stort sett handle om hvilke nasjonale virkemidler vi har for å møte en slik situasjon.

For øvrig er det ikke forventet at land utenfor eurosonen deltar i eurolandenes egne mekanismer, selv om jeg forstår at de siste tyske forslagene går langt i retning av å tette det hullet som eurokonstruksjonen lot stå åpent, nemlig sentralbankdimensjon og mye sterkere finansielle virkemidler, der tyskerne ønsker å ha alle EU-landene med i diskusjonen. Men det vil jo være et euroforslag. Vi vil følge dette nøye. Ellers har vi, som finansministeren har snakket om her før, lagt vekt på at vi spiller vår rolle gjennom vårt IMF-medlemskap, hvor vi også har fylt på. Det spiller jo faktisk en viss rolle.

Så merker jeg meg det som Høybråten sier. Vi har vært helt trygge på at Kristelig Folkeparti har støttet den linjen vi har ført, de innleggene vi har holdt, de brevene vi har skrevet, og den støyen vi har laget.

Holdningen om å si nei til alkoholreklame, husker iallfall jeg godt var en veldig viktig sak i 1994 da EØS-avtalen ble vedtatt. Så har vi opplevd at teknologien har hatt en utvikling som egentlig ikke har rokket ved det forbudet, men som har skapt nye betingelser. Det er en sak der det er viktig å være prinsipiell, men det er ikke så lett å være prinsipiell når vi ser på realitetene. Vi kan i dag i en norsk bladkiosk kjøpe internasjonale tidsskrifter med alkoholreklame. Det er altså alkoholreklame tilgjengelig i det norske mediemarkedet. Vi får også denne utfordringen gjennom satellitter og kabel. Men på den store satellitthimmelen er det folk med store pakker på 60–70 kanaler, og der finnes det også mange kanaler med tilgjengelig alkoholreklame, fra utenfor EØS også. Jeg vil bare si det på denne måten: Jeg vil ikke uten videre si at det betyr at det vil true det fundamentale forholdet, forbudet mot alkoholreklame i Norge innenfor norsk jurisdiksjon. Men her har vi å gjøre med en sak som oppstår i en annen jurisdiksjon, nemlig i tilfelle Storbritannia. Det er situasjonen. Men jeg ser jo at dette egentlig bare er starten på et langt ordskifte i Europa om alkohol, tiltak for å begrense omsetning av alkohol, reklamens betydning for omsetning og tilgjengelighet, osv. Og der kan Høybråten være trygg på at vi kommer til å være helt på linje, tror jeg.

 

 

Lederen: Så er det Ivar Kristiansen, og vi setter strek for nye spørsmål under hans innlegg.

Ivar Kristiansen (H): Det går på utenriksministerens orientering om grensekontroll og endring av Schengen-lovgivning og forslag om å overføre myndighet fra medlemslandene til kommisjonen.

Jeg slutter meg helt og fullt til det som utenriksministeren har redegjort for. Det er en oppfølging som regjeringen foretar her. Vi ser at bakgrunnen sannsynligvis, selv om Norge ikke har noen form for innflytelse i dette systemet, i noen grad er foranlediget av situasjonen i Romania og Bulgaria. Også det handler om praktisering av grensekontroll.

Jeg tar opp dette på bakgrunn av et besøk med Stortingets arktiske komité i Kirkenes og Murmansk for en god måned siden. Da ble den norske praktiseringen av grensekontrollen tatt opp. Alle vet at utenriksministeren har vært en stor pådriver for å åpne grensen mot vår største utfordring, nemlig Russland, og det har blitt oppnådd betydelige resultater. Likevel fremkommer det fra flere institusjoner i Sør-Varanger-området at man har en for streng norsk grensepassering og kontrollmekanisme. Man illustrerer dette med å vise til at det finske systemet er mye enklere, billigere og smidigere enn det norske, og som eksempelvis resulterer i at antall russere som passerer finskegrensen, har en dobbelt så stor utvikling sammenlignet med forholdet Russland–Norge. Man viser til at det dermed gir et potensielt tapt utbytte for denne regionen. Det ble tydelig henvist til at man oppfatter at Utlendingsdirektoratet er et hinder i dette systemet.

Jeg vil gjerne at utenriksministeren kommenterer det jeg sier her, med bakgrunn i den informasjon vi fikk i Kirkenes og Murmansk.

 

 

Steinar Gullvåg (A): Jeg har bare behov for å komme med et par bemerkninger om dagpenger og like rettigheter for opptjening av dagpenger.

Det er nå en gang sånn at med rettigheter så følger det også plikter. Det er visse forutsetninger for at man skal kunne opparbeide rettigheter til dagpenger også i Norge, både for norske borgere og for utenlandske borgere. En av forutsetningene er f.eks. medlemskap i folketrygden, og at man har hatt inntekt over tid i det landet man arbeider, altså i Norge. Det synes jeg er bra. Det betyr at det er fordelaktig for utenlandske arbeidstakere å ha en norsk arbeidsgiver, betale norsk skatt, norske avgifter og opparbeide norske rettigheter på alle mulige måter. Det er ikke det store problemet i norsk arbeidsliv. Det store problemet i norsk arbeidsliv er dem som ikke har disse rettighetene. Det er mange av dem, og det er den store utfordringen, som vi med et fellesbegrep kan kalle ”sosial dumping”.

 

 

Svein Roald Hansen (A): Når det gjelder barnetrygd og eksport av velferdsgoder, må vi i hvert fall passe på i forhold til kravet om at de skal bo i riket, at vi ikke kutter av barnetrygden for norske statsborgere som bor i utlandet og har med seg barna sine. Det er også et hensyn å ta.

Det andre er at når vi tenker på eksport av velferdsgoder, må vi ikke glemme at et stigende antall nordmenn deler av året, eller hele året, bor i sydligere land og nyter godt av f.eks. gratis legebesøk i Spania. Dette går alle veier. Jeg mener at en del av den store fordelen ved det indre markedsprosjektet, er at man har den tryggheten at man blir behandlet som landets borgere når man er der, enten som arbeidstaker, student – eller pensjonist for den saks skyld.

Når det gjelder finanstransaksjonsskatten, var lederen og jeg til stede på møtet i Warszawa der dette ble diskutert. Jeg tror vi kan si til utenriksministeren at det var atskillig flere enn ett land som signaliserte liten vilje til å gå inn for det. Hvis det var noen land som kunne gå inn for det, så skulle pengene i hvert fall ikke gå til EU-kassa, men til egen statskasse. Så det er nok et langt lerret å bleke.

Lederen: Da gir jeg ordet til utenriksministeren igjen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: I omvendt rekkefølge: Jeg slutter meg til alt som Svein Roald Hansen sier. Og til Steinar Gullvåg: Det er viktige påminnelser.

Når det gjelder grensepasseringer, er det helt riktig det Ivar Kristiansen sier, at den debatten går i Sør-Varanger. Jeg bruker ofte disse tallene: I 1990 var det 2 000–3 000 grensepasseringer over Storskog. Jeg tror at da jeg overtok det ansvaret jeg har nå, i 2005, lå tallet på 120 000–130 000, så lå det på 150 000. Prognosene for 2011 er på 190 000. Med pomorvisum, grenseboerbevis og noen andre lettelser kan man lett få prognoser opp mot 300 000, kanskje 400 000. Det er ikke skremmetall. Det er en realistisk utvikling av å ta opp igjen et mønster som samsvarer med aktiviteter og mennesker i regionen.

Vi ser nå veldig detaljert på den finske praksisen. Finnene har f.eks. ikke krav om invitasjon. Jeg er litt var på å si at fordi finnene ikke har det, så opphever vi det. Jeg vil gjerne ha det vurdert. Jeg tror ikke det er riktig å si at UDI på en måte er hinderet som man bare automatisk peker på. Jeg ønsker å få det litt grundigere vurdert av et bredere sett myndighetsaktører før vi gjør det.

At vi kanskje kan være lite grann mer omstendelig enn finnene, behøver ikke være en konklusjon på at vi må endre på noe. Men det kan være det. Nå har finnene den desidert største trafikken, særlig fra konsulatet sitt i St. Petersburg. Det er et paradoks som russerne presser på, og som utenriksminister Lavrov gjorde med meg for en uke siden, at en situasjon der man innvilger 98–99 pst. av søknadene, pleier normalt å bety at man opphever kravet. Det skulle isolert sett tale for visumfrihet. Nå er det veldig gode grunner til at vi ikke innfører det med Russland som et hele, når vi ser at Russland er mer enn akkurat Murmansk-regionen. Men det betyr at det ikke er tvil om at vi ønsker å arbeide for lettelser. Vi har gjort det.  Vi kommer til å fortsette med det. Vi ønsker å gjøre det basert på kunnskap, ikke sette i gang noe som vi ikke har oversikt over. I det inngår også å se på om vi skal følge finnene. Det har vi til vurdering. Det som det kommer til å føre til, er et ytterligere press på grensestasjonen.

Jeg vil si her – uten å forskuttere noe – at vi i dette statsbudsjettet har en del midler til å kunne utbedre noe. Det er en grensestasjon som er moderne og fin, men dimensjonert for mye mindre trafikk enn det som nå avtegner seg. Det er også et spørsmål.

Så helt til sist: Når det gjelder dette med grensekontroll og Schengen, sa representanten Kristiansen at Norge har ikke noen form for innflytelse. Det er jeg ikke enig i. Justisministeren har bl.a. vist gjennom sin aktive oppfølging av vårt Schengen-medlemskap at Norge har innflytelse – han har til og med ledet arbeidet som formannskap. Når det gjelder den beslutningsmyndigheten som generelt skal overdras til kommisjonen, gjennom dette famøse komitologiinstituttet de har, altså en mekanisme, vil det fortsatt være slik at et medlemsland kan stenge grensene om noe uforutsett oppstår, altså som ikke er planlagt, og da inntil fem dager. Så vi har en innflytelse, men akkurat dette de nå foreslår, er vi ubekvemme med gjøres på denne måten, for det gir oss litt mindre innflytelse enn vi bør ha.

 

 

Lederen: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Sak nr. 3

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 21. oktober 2011

 

 

 

Lederen: Ingen har bedt om ordet.

 

Sak nr. 4, Eventuelt, har vi vært igjennom. Da kan vi heve møtet – nærmest på slaget en time etter at vi satte det.

 

 

 

Møtet hevet kl. 17.05.