Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens leder, Ine M. Eriksen Søreide
Til stede var: Ine M. Eriksen Søreide, Svein Roald Hansen, Peter Skovholt Gitmark, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Morten Høglund, Helga Pedersen, Trygve Slagsvold Vedum, Karin S. Woldseth, Jan Tore Sanner, Gina Knutson Barstad, Else-May Botten, Erna Solberg, Hans Olav Syversen, Jørund Rytman, Laila Dåvøy, Tore Hagebakken, Are Helseth og Per Arne Olsen.
Fra regjeringen var utenriksminister Jonas Gahr Støre og helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til stede.
Følgende embetsmenn fikk tilgang til møtet: ekspedisjonssjef Elisabeth Walaas, Utenriksdepartementet, avdelingsdirektør Per Strand Sjaastad, Utenriksdepartementet, rådgiver Vilde Høvik Røberg, Utenriksdepartementet, avdelingsdirektør Anne Louise Valle, Helse- og omsorgsdepartementet, seniorrådgiver Maren Ringstad Widme, Helse- og omsorgsdepartementet, rådgiver Hege Haneborg Rønholt, Helse- og omsorgsdepartementet.
Videre var Øystein Bø, komiteens faste sekretær, til stede.
Som observatører møtte Per S. Nestande, Øyvind Søtvik Rekstad, Jeannette Berseth og Grete Karin Granholt.
Dagsorden:
1. Helse- og omsorgsministeren vil etter planen redegjøre for:
Pasientrettighetsdirektivet
Direktivet gir regler om når en pasient skal få tilbakebetalt utgifter til helsehjelp som pasienten har valgt å få utført i et annet EU/EØS-land. Den nye refusjonsordningen for helsehjelp i andre EØS-land, som ble innført i Norge fra årsskiftet, ivaretar langt på vei direktivets regler om refusjon.
Evaluering av direktivet om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
Europakommisjonen publiserte 7. januar i år en offentlig høring om direktivet om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Europakommisjonen har lagt til grunn en bred offentlig høringsrunde. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt innspill via Kunnskapsdepartementet på en rekke sentrale områder.
Merking av næringsmidler – ny forordning om matinformasjon til forbrukere
EUs nye forordning om matinformasjon innfører krav om obligatorisk merking av næringsinnhold for matvarer til forbruker. Ny forordning skal erstatte gjeldende lovgivning på området.
AMT-direktivet (tidligere tv-direktivet) – alkoholreklame
Ved inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 fikk Norge og de andre EFTA-statene et unntak fra bestemmelsene i det daværende tv-direktivet knyttet til alkoholreklame. Unntaket ble sist reforhandlet i 2000, og gir Norge mulighet til å forby alkoholreklame i såkalte rettede sendinger. Regjeringen vil redegjøre for arbeidet med det reviderte direktivet.
2. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
Euro-/finanskrisen
Eurokrisen har vart i 1½ år uten at det er noen endelig løsning i sikte. Forholdet tar en stor del av fokuset i EU-samarbeidet. Sitasjonen preges av stor usikkerhet. Dette kan også berøre Norge.
EØS-midlene (2009–2014) – status MoU-forhandlingene
Det er nå undertegnet rammeavtaler med 8 av de 15 mottakerland (Latvia, Litauen, Slovakia, Slovenia, Polen, Estland, Bulgaria, Tsjekkia).
Fornybardirektivet
Et formelt utkast til EØS-beslutning fra EFTA-landene ble oversendt til EU 19. juli. I utkastet legges det fram et norsk mål på 67,5 pst. i 2020. Regjeringen tar sikte på å legge fram en Prop. S i forbindelse med EØS-vedtaket.
Petroleumsloven
I desember 2009 sendte ESA et åpningsbrev til Norge. Etter forhandlinger med ESA om omformuleringer av § 10-2 i petroleumsloven for å bringe ordlyden bedre i samsvar med praksis kom man til enighet om den ordlyden som ble oversendt som lovforslag til Stortinget 15. april 2011 (Prop. L 102). Stortinget vedtok den nye bestemmelsen i petroleumsloven 15. juni.
Postdirektivet
Etter EØS-rådets møte 23. mai hvor utenriksministeren informerte EU-siden om norsk holdning i saken har det vært uformelle konsultasjoner mellom Norge og EU-siden.
Innskuddsgarantidirektivet
Direktivet gir innskyterne dårligere sikkerhet enn den norske innskuddsgarantiordningen. Regjeringen legger stor vekt på å kunne videreføre vår ordning også etter at vi har tatt direktivet inn i EØS-avtalen.
Hurtigrutesaken – stevning for EFTA-domstolen
ESA fattet 29. juni vedtak om at tilleggsavtalen mellom staten ved Samferdselsdepartementet og Hurtigruten, inngått for å unngå bortfall av transporttilbudet på strekningen Bergen–Kirkenes, er statsstøtte i strid med EØS-avtalen. ESA krever at norske myndigheter sørger for at Hurtigruten tilbakebetaler eventuell ulovlig støtte.
Grunngitt uttalelse i ESA-saken om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter
ESA åpnet i 2009 formell sak mot Norge der de hevder at krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med EØS-avtalen. 29. juni ga ESA en grunngitt uttalelse i saken. Kravene til lønns- og arbeidsvilkår fremgår av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. ESA hevder at forskriften er i strid med EØS-avtalen. Redegjørelse om den videre prosess.
3. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 30. september 2011. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet datert 9. september d.å. samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
4. Eventuelt
Lederen: Da ber jeg Europautvalgets medlemmer om å innta plassene. Vi har litt stramt tidsskjema i dag, så vi får være raske.
Sak nr. 1
Helse- og omsorgsministeren vil etter planen redegjøre for:
Pasientrettighetsdirektivet
Direktivet gir regler om når en pasient skal få tilbakebetalt utgifter til helsehjelp som pasienten har valgt å få utført i et annet EU/EØS-land. Den nye refusjonsordningen for helsehjelp i andre EØS-land, som ble innført i Norge fra årsskiftet, ivaretar langt på vei direktivets regler om refusjon.
Evaluering av direktivet om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
Europakommisjonen publiserte 7. januar i år en offentlig høring om direktivet om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Europakommisjonen har lagt til grunn en bred offentlig høringsrunde. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt innspill via Kunnskapsdepartementet på en rekke sentrale områder.
Merking av næringsmidler – ny forordning om matinformasjon til forbrukere
EUs nye forordning om matinformasjon innfører krav om obligatorisk merking av næringsinnhold for matvarer til forbruker. Ny forordning skal erstatte gjeldende lovgivning på området.
AMT-direktivet (tidligere tv-direktivet) – alkoholreklame
Ved inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 fikk Norge og de andre EFTA-statene et unntak fra bestemmelsene i det daværende tv-direktivet knyttet til alkoholreklame. Unntaket ble sist reforhandlet i 2000, og gir Norge mulighet til å forby alkoholreklame i såkalte rettede sendinger. Regjeringen vil redegjøre for arbeidet med det reviderte direktivet.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg takker først for muligheten til at jeg får informere om aktuelle saker på mitt område.
I utvalgsmøtet 19. mai omtalte utenriksministeren EUs forordninger om genmodifisert mat og fôr, legemiddelpakken, organdirektivet, pasientrettighetsdirektivet og aktuelle tobakkssaker. Det er ikke noe nytt i disse sakene, med unntak av saken om synlig oppstilling av tobakksvarer.
Som utenriksministeren også nevnte, ble Norge i mars 2010 saksøkt av tobakksprodusenten Philip Morris, som hevder at det norske forbudet mot synlig oppstilling av tobakksvarer er i strid med EØS-reglene, noe norske myndigheter er uenig i. Oslo tingrett har derfor innhentet en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen om tolkningen av EØS-retten.
Uttalelsen ble lagt frem 12. september. EFTA-domstolen fant at forbudet mot synlig oppstilling av tobakksvarer kan innebærer en restriksjon på import av tobakksprodukter, men at det er opp til den nasjonale domstolen å avgjøre dette. De uttalte videre at det er den nasjonale domstolen som skal avgjøre om folkehelsemålet om redusert tobakksbruk kan oppnås gjennom mindre inngripende tiltak enn et oppstillingsforbud. Saken skal behandles i sin helhet i Oslo tingrett i desember. Det er derfor for tidlige å si noe om hvordan uttalelsen vil påvirke saken, men vi kan ikke se at det er noe der som endrer vårt syn om at oppstillingsforbudet er lovlig.
Under FN-møtet om ikke-smittsomme sykdommer i New York neste uke har jeg invitert fem andre land, som har erfaring med tobakksindustriens bruk av rettsapparatet for å stanse effektive tobakkstiltak, til et lunsjmøte. Jeg mener det er viktig at vi utveksler erfaringer og bistår hverandre i slike saker, og blant dem er Storbritannia.
Så til pasientrettighetsdirektivet. Europautvalget er orientert om pasientrettighetsdirektivet i tidligere møter, og i brev av juni i år. Direktivet ble vedtatt i EU i april, og det skal gjennomføres innen 30 måneder. Direktivet er i hovedsak en regelfesting av pasientrettigheter som EU-domstolen har slått fast. Dette er et resultat av reglene om fri bevegelighet av tjenester i EU-traktaten og EØS-avtalen. Målet er å skape større rettslig klarhet og forutsigbarhet for pasientene.
Direktivet er begrenset til å gjelde helsehjelp som det enkelte medlemsland hadde bekostet eller gitt stønad til, dersom helsehjelpen var mottatt i medlemslandet. Det betyr at behandling som ikke bekostes av det offentlige i Norge, som f.eks. enkelte kosmetiske behandlinger, ikke vil bli dekket dersom pasienten får utført behandlingen i utlandet. Direktivet griper ikke inn i hvordan det enkelte land organiserer sin helsehjelp, eller hvilken helsehjelp det enkelte land velger å bekoste eller yte stønad til, noe vi fra regjeringens side har vært særlig opptatt av.
Ved årsskiftet innførte Norge en ny refusjonsordning for helsehjelp i andre EØS-land. Ordningen ivaretar langt på vei direktivets regler om refusjon. Ordningen gjelder ikke for tjenester som kan defineres som sykehusbehandling.
Dersom pasientene må vente lenger på sykehusbehandling enn det som er medisinsk forsvarlig, vil de, etter direktivet, ha rett til refusjon for behandling i utlandet. Det er anledning til å etablere en ordning med forhåndsgodkjenning for slik refusjon. En søknad om refusjon kan avslås dersom pasienten kan motta helsehjelpen i hjemlandet innen medisinsk forsvarlig tid.
Vi har allerede et regelverk for forhåndsgodkjenning knyttet til fristbrudd for pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp etter pasientrettighetsloven § 2-1. Vi vurderer om det er behov for endringer i vårt regelverk som følge av direktivet. Dette gjelder særlig pasienter som ikke faller inn under dagens ordning med fristbrudd, men som likevel får dekket behandling ved norske sykehus.
Helse- og omsorgsdepartementet er i dialog med de nordiske landene om gjennomføring av direktivet. Departementet er til stede i kommisjonens gruppe som arbeider med dette. Jeg vil komme tilbake med en nærmere redegjørelse når konsekvenser av direktivet er endelig utredet.
Så til yrkeskvalifikasjoner. Kunnskapsdepartementet har hovedansvaret for å følge opp og forvalte yrkeskvalifikasjonsdirektivet i Norge. Samtidig berører direktivet Helse- og omsorgsdepartementet, siden helsefagyrkene er den største gruppen som reguleres av direktivet.
Direktivet har gitt bedre flyt i arbeidskraften, men det er fortsatt forbedringspunkter for å skape større mobilitet blant yrkesaktive i Europa. Kommisjonen har besluttet å revidere direktivet, bl.a. slik at prosedyrene for godkjenning blir enklere å forstå for søkerne. Direktivet med en grønnbok med endringsforslag er sendt på høring. Saken har skapt stor interesse og stort engasjement i EU.
Et av endringsforslagene er å innføre et digitalt profesjonskort for helsepersonell. Kortet skal inneholde relevant informasjon om kortholderens kvalifikasjoner, slik at godkjenningsprosedyrene blir enklere både for arbeidssøker og godkjenningsmyndigheter. Målet er å stimulere til økt mobilitet av helsepersonell. Prosjektet vil være tidkrevende og utfordrende å få på plass, men departementet stiller seg positiv til forslaget.
Et annet forslag er å innføre bedre mekanismer for å varsle om autorisasjonsstatus for helsepersonell mellom europeiske land. Slike systemer er svært viktig for pasientsikkerheten. Det kan være en utfordring at reaksjonssystemer, regelverk og organisering er svært forskjellig i ulike EØS-land. Helse- og omsorgsdepartementet stiller seg positiv til forslaget i første omgang. Vi har foreslått at kommisjonen bør vurdere å legge inn informasjon om autorisasjonsstatus i et eventuelt digitalt profesjonskort.
Høringsinnspill til grønnboken med endringsforslag skal leveres innen 20. september. Helse- og omsorgsdepartementet har meldt inn at en forenkling vil være positivt, men understreker at eventuelle endringer må vurderes opp mot pasientsikkerhet og de funksjoner ulike grupper helsepersonell har i ulike land. Kommisjonen planlegger at et konkret forslag til et revidert direktiv skal være klart innen utgangen av dette året.
Så til merking av næringsmidler. Våren 2008 foreslo kommisjonen betydelige endringer i regelverket om merking av mat og drikke. Begrunnelsen er at informasjon om næringsmidler bør være enklest mulig tilgjengelig for forbrukerne når de handler. Merking kan gjøre det lettere å sette sammen et sunt kosthold og bidra til å motvirke fedme og kostholdsrelaterte sykdommer.
Næringsmiddelindustrien skal også dra nytte av et enklere regelverk, samtidig som det vil bli krav om å oppgi mer omfattende informasjon om maten som selges. Forslaget har vært svært omstridt fordi det kan bety økte kostnader for næringsdrivende. Etter nesten fire års debatt og mer enn 3 000 endringsforslag ble forordningen vedtatt i parlamentet 6. juli i år. Forordningen skal stadfestes i rådet, antakelig i løpet av høsten 2011.
Norge har arbeidet aktivt for å påvirke EUs arbeid med å oppdatere regelverket om merking av mat og drikke. Jeg vil særlig fremheve den nye bestemmelsen om at det når blir obligatorisk å oppgi hvilke næringsstoffer mat og drikkevarer inneholder. Drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 pst. alkohol, unntas fra disse kravene. Kommisjonen skal etter hvert vurdere om det likevel bør innføres krav om ingrediensmerking for alkoholholdige næringsmidler.
Gjeldende regler om obligatorisk opprinnelsesmerking blir utvidet. Det blir nå obligatorisk å informere om hvor kjøtt fra okse, svin, får, geit og fugl kommer fra.
Så til AMT-direktivet – det er litt mange saker her, men det er kanskje greit at jeg bare går igjennom dem.
Som kjent har Norge gjort sitt ytterste for å få til et fortsatt og utvidet unntak fra AMT-direktivet når det gjelder alkoholreklame i sendinger rettet mot Norge. Målet var at vi fortsatt kunne forby slik reklame. Vi har nå fått skriftlig tilbakemelding fra EU om dette punktet i direktiv om audiovisuelle medietjenester. Kommissær Kroes inntar her samme standpunkt som EU har gitt uttrykk for i møter og samtaler, altså at Norge ikke kan få videreført og utvidet unntaket. I brevet understreker kommissæren at et felles digitalt marked er en viktig del av EØS-avtalen, og at et varig unntak fra direktivet ville medføre diskriminering av EU-stater som ikke vil kunne forsvares. Videre viser Kroes til at direktivet har fått nye og bedre mekanismer til å møte våre bekymringer, som vi for øvrig deler med mange andre EØS-land.
I brevet fastslås det at det norske alkoholreklameforbudet ikke er i strid med direktivet når det gjelder kringkastere som er omfattet av norsk domsmyndighet. Direktivet tillater et land å opprettholde eller innføre strengere regler enn direktivet oppstiller overfor tilbydere av medietjenester som er underlagt det aktuelle landets domsmyndighet.
Dessverre har vi ikke nådd frem overfor EU med våre synspunkter. Jeg har diskutert saken med kommissær Dalli og skrevet brev til en rekke kommissærer om saken. Fornyings- og administrasjonsministeren har tatt opp saken med kommissær Kroes, og utenriksministeren har tatt saken opp i EØS-rådet. Saken har også vært oppe på politisk nivå i andre sammenhenger, og det har vært forhandlinger på ekspertnivå. Tilbakemeldingen fra EU har vært entydig: Norge kan ikke få et unntak som ingen av medlemslandene har fått.
Direktivet oppstiller noen begrensninger på alkoholreklame, og noen minstekrav til hvordan slik reklame kan utformes. Reklamen kan ikke være rettet mot mindreårige, den kan ikke gi inntrykk av at alkohol bidrar til sosial suksess, og den kan ikke kobles til kjøring. Det er positivt at EU oppstiller slike minstekrav, selv om vi mener at dette ikke er tilstrekkelig.
Jeg vil understreke at vi i all hovedsak kan og vil opprettholde det nasjonale reklameforbudet uendret. Flere land, f.eks. Frankrike, har opprettholdt et strengt regelverk innenfor direktivets rammer. Etter direktivet vil vi imidlertid ikke kunne pålegge selskaper som sender fra utlandet, å utydeliggjøre alkoholreklame på norske skjermer, slik vi kan i dag. TV3 er et eksempel på et selskap som dermed ville kunne sende alkoholreklame.
Men direktivet inneholder noen muligheter for å forsøke å begrense og hindre slik reklame. Det finnes en konsultasjonsprosedyre hvor man kan forsøke å finne en løsning ved å ta direkte kontakt med myndighetene i avsenderlandet. Etter en slik henvendelse skal myndighetene i avsenderlandet kontakte kringkasteren. Videre åpner direktivet for å reagere på forsøk på direkte omgåelse av regelverket, gitt at man følger prosedyrene i direktivet.
Vi vil nå vurdere svaret fra kommisjonen, handlingsrommet som ligger i direktivet og de muligheter for konsultasjoner og reaksjoner som direktivet oppstiller.
Lederen: Da gir vi først ordet til Erna Solberg.
Erna Solberg (H): Det var bare et konkret spørsmål knyttet til pasientrettighetsdirektivet om hva som er lagt inn i direktivforslaget om hvem som bestemmer, hva som er medisinsk forsvarlig.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Som statsråden redegjør for, er det helt tydelig at man har gjort et omfattende arbeid i forhold til å ivareta norsk alkoholpolitikk. Jeg vil bare på vegne av Senterpartiet få understreke en gang til hvor viktig denne saken blir sett på som. Norsk alkoholpolitikk handler om pris og avgift, tilgjengelighet, holdningsskapende arbeid, og ikke minst det reklameforbudet vi har. Vi fra vår side frykter hvilke videre konsekvenser en slik åpning vil få i forhold til andre medier, hvis vi først åpner for rettede sendinger fra Storbritannia. Jeg er iallfall glad for at statsråden her signaliserer at en ikke har noen intensjon om å gi opp, og at en vil gå nye runder og gjøre nye vurderinger på hvordan man kan gå fram for å klare å opprettholde en av pilarene i norsk alkoholpolitikk.
Laila Dåvøy (KrF): Det er flott at regjeringen har jobbet aktivt med dette direktivet mot reklame for alkohol i tv. Det er jeg veldig glad for. Samtidig vil jeg innstendig anmode om at vi ikke gir opp ennå, og jeg er glad for at regjeringen skal jobbe videre med det. Men jeg føler likevel at helseministeren kanskje sier at vi innenfor direktivet skal finne noen løsninger.
Sverige har fått en ordning, som nevnt, med England. Samtidig strømmer alkoholreklamen inn i Sverige – alkoholprodusentene har betalt mellom 300 og 400 mill. kr bare i 2010, og det har vært en fordobling på et år. Sverige kan klage i dag, like fullt ser vi at alkoholreklamen er veldig sterkt fremme der.
Hvis jeg har forstått det riktig, har Frankrike ikke implementert direktivet. Statsråden brukte et litt annet uttrykk om at de innenfor rammen av direktivet hadde funnet en løsning. Jeg har fått høre at de ikke har implementert det, og at de dermed har et forbud. Jeg vet ikke hvorvidt det er riktig.
Så regner jeg med – det er egentlig også et spørsmål – at siden dette er innlemmet i EØS-avtalen, kan vel EU uansett ikke ensidig fjerne dette uten at Norge samtykker på en eller annen måte. Så vi er vel i og for seg ikke pålagt å gjøre dette, vil jeg tro. Hvor sterkt står vi når det er en del av EØS-avtalen? Det er mulig at det er reservasjonsretten som i så fall må brukes, og da har mitt parti vært veldig klare på at vi synes at saken er såpass alvorlig at vi ønsker å gjøre det.
Så over til merking. Jeg skal ikke si så veldig mye om det, men bare et hjertesukk ettersom alderen tar meg og synet svekkes: Jeg klarer ikke å lese det som står i innholdsfortegnelsen på veldig mange av disse produktene. Hvis det hadde vært mulig å legge ut et forstørrelsesglass i alle hyllene – slik at vi kan få lest det, det er det som er viktigst – hadde det vært fint.
Lederen: Vi får se hva regjeringen kan gjøre med den siste forespørselen – vi får se hva budsjettet bringer.
Else-May Botten (A): I forhold til det siste her tror jeg kanskje at det er en del ting vi ikke trenger å se – det er kanskje også et ønske.
Jeg har et spørsmål til pasientrettighetsdirektivet, og det er litt teknisk i forhold til hvordan pasienten skal forholde seg til regelverket når det gjelder å få dekket reiser, saksbehandlingstid, og om pasientene har egne ønsker om hvor de vil reise. Blir det vektlagt i saksbehandlingen?
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg har bare lyst til å stille helse- og omsorgsministeren spørsmål om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Hun var selv inne på digitale profesjonskort. Jeg har på noen reiser rundt i Europa opplevd at folk har blitt syke på flyet, hvor helsepersonell legitimerer seg med dette lille kortet. Når jeg spør her i Norge om man har et kort som man alltid skal gå med, har de ikke det. Jeg kunne tenke meg å spørre helse- og omsorgsministeren om det kan være noe å innføre i Norge for å legitimere at man faktisk er helsepersonell og kan bidra ute til førstehjelp eller hjertestarter, eller hva det måtte være.
Lederen: Da har jeg ikke registrert flere som har bedt om ordet, så da gir jeg ordet til statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Når det gjelder pasientrettighetsdirektivet og hva som er medisinsk forsvarlig tid, har vi det som er gjort individuelt for den enkelte i forhold til fristbrudd – så vi har en ordning på dette. Som jeg også sa, vil vi samarbeide, vi vil se på hvordan forholdet er mellom de nordiske land. Men det er ikke tvil om at dette er en sak vi ser på, for medisinsk forsvarlig tid kan jo dreie seg om flere enn de sykdommene eller diagnosene man får individuelle rettigheter for. Dette er noe som vi jobber med og vil jobbe videre med i departementet.
Når det gjelder representanten Slagsvold Vedums spørsmål om alkoholreklameforbudet, har vi virkelig gjort det vi har kunnet – opplever jeg – med å prøve å opprettholde reklameforbudet. Vi har ikke oppnådd å få gjennomslag for det som særordning. EU sier at konsultasjonsmekanismen gjør at dette skal være bedre enn den tilstanden som er i dag. Frankrike har, etter det vi vet, implementert direktivet. Men her må man forsøke å inngå bilaterale konsultasjonsavtaler, f.eks. for vårt vedkommende vil det være aktuelt med Storbritannia. Men nå er dette veldig nytt, vi har nettopp fått dette brevet. Vi vil både gå inn og se hvordan Sverige forholder seg til dette og også hva Frankrike gjør.
Det er ikke tvil om at dette er en sak som er veldig viktig for Norge. En grunnpilar i vår strenge alkoholpolitikk er nettopp at vi har et strengt reklameforbud, og jeg er opptatt av det. Realiteten er at vi ikke klarer dette fra andre land, f.eks. kan vi oppleve at det kan komme alkoholreklame fra land utenfor EU. Men vi er veldig opptatt av dette, og derfor jobber vi også videre med det, og vi vil gå inn i det og se hvilke konsekvenser dette har og gjøre vurderinger i forhold til det.
Så til representanten Dåvøy. Jeg kan jo foreslå et lite forstørrelsesglass i vesken. Jeg ser veldig godt problemet, men jeg tror at for en del matvarer vil det bli veldig mye hvis skriften skulle bli veldig stor. Men det er absolutt noen grenser for det også.
Jeg vet ikke om jeg helt oppfattet representanten Else-May Bottens spørsmål når det gjaldt pasientrettighetsdirektivet. Jeg vet ikke om jeg kan be om at spørsmålet blir stilt på nytt.
Lederen: Det kan du – vær så god.
Else-May Botten (A): Når man viser til at det nå er flere som kan få behandling i andre land, lurte jeg på om det blir noen endringer i forhold til å få betalt reiser til behandlingsstedet, og saksbehandlingstiden for i det hele tatt å få det. Altså: Hvor lang tid tar det fra man tar kontakt med legen og til dette blir vurdert, om det er noen endringer der? Og så spurte jeg om det i denne saksbehandlingen blir vektlagt at pasienten har egne ønsker om å bli sendt til et bestemt sted eller land.
Lederen: Da ble spørsmålet klargjort.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Når det gjelder dette med reise, må jeg komme tilbake til det. Jeg kan ikke svare deg på det. Hvis man utsettes for fristbrudd, kan man reise. Hvis man har overgått fristen i hjemlandet og det ikke er noen som kan gi en denne operasjonen her, kan man reise til utlandet. Da får man kostnadene dekket. Det gjelder sykehusopphold. Men pasientrettighetsdirektivet gjelder jo også annen type behandling, f.eks. fysioterapi hvis man oppholder seg i utlandet. Men den type behandling er jo bare aktuelt hvis du er i utlandet og oppholder deg der.
Når det gjelder dette med tiden, er det litt det samme svaret som til Erna Solberg: Når det gjelder hva som er forsvarlig tid, må vi gå inn i det begrepet. Vi har et begrep som dreier seg om fristbrudd, legen setter en diagnose og sier at med din diagnose kan du bare vente i 20 dager. Hvis fristen er ute, slår alle disse mekanismene inn for å få refusjon til behandling andre steder.
Når det gjelder sykehusopphold, er det en begrensning i direktivet som dreier seg om at hvis man kan få behandlingen i hjemlandet, kan man ikke reise rundt i Europa og ønske seg den beste behandlingen. Man får det også til den kostnaden som er hjemme.
Det er legene som må sette fristene for når man må behandles. Det er et system vi har, og vi kommer ikke bort fra det. Men vi kan lage nasjonale veiledere på hvordan dette skal håndteres. Jeg ser at vi må forbedre vårt regelverk når det gjelder forsvarlig behandlingstid.
Så til godkjenning av helsekvalifikasjoner. Ja, hvis det kommer et slikt europeisk kort, er det selvfølgelig aktuelt også for vårt helsepersonell å være med på den ordningen. Det som gjør dette krevende, er at kvalifikasjonene eller innholdet i utdanningene kanskje er forskjellige i ulike land – det er de, og det er det som gjør dette litt krevende. Når det dreier seg om autorisasjonsstatus, som har vært et veldig viktig poeng for oss fordi vi opplever at det kan komme helsepersonell som har anmerkninger fra sitt nasjonale helsetilsyn som vi ønsker å vite om, er det klart at det har konsekvenser i forhold til lovverket. Det ser vi bare når vi skal innføre et nordisk system. Men dette er en ordning som vi egentlig har gått veldig inn for, og som vil gjøre det lettere å reise fra sted til sted. Det vil også gjøre det lettere for oss å vite hvilke kvalifikasjoner i detalj en person har.
Lederen: Da har Hans Olav Syversen bedt om ordet til et lite spørsmål. Han er den siste i denne bolken som får ordet.
Hans Olav Syversen (KrF): Bare for å få det helt klart forstår jeg statsråden dit hen at Norge nå aksepterer det nye direktivet og vil arbeide innenfor rammen av det. Med andre ord: Det er andre direktiv som det er viktigere å nedlegge et veto mot, enn dette.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: For å si det slik har dette unntaket vært veldig viktig for oss. Det at vi kan beholde et forbud mot reklame for alkohol og tobakk er veldig viktig for regjeringen. Derfor har vi også jobbet så hardt for å få et unntak.
Så har vi nå fått et brev, det har kommet nokså nylig, hvor det sies at vi ikke får noe unntak som ikke andre EU-land har fått. Det gjør at vi må gå inn i dette og se på det, for det er jo realitetene i dette som er det viktige for Norge. Det er realitetene i at vi unngår mest mulig reklame. Hvordan vil vi unngå det mest mulig – ved å si nei til et direktiv? Nei, det er saken som har vært viktig. Nå vil vi jobbe videre og se hvordan vi kan komme best mulig ut av denne saken, og så får vi ta alle andre diskusjoner i forhold til det.
Hans Olav Syversen (KrF): Så det er ikke konkludert?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Nei.
Erna Solberg (H): Dette er direkte til det spørsmålet: Gitt at det skulle nedlegges veto mot direktivet, hvilken mulighet har man da for å stoppe TV3s sendinger eller reklame?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det er et veldig godt spørsmål. Det er det som egentlig er litt av problemet. Og da kan det være mer fornuftig å gå i en bilateral konsultasjonsordning med Storbritannia og prøve å få TV3 til å unngå reklame. Det kan vi gjøre når vi har kontroll på stasjonene. Hele den digitale verden har noen konsekvenser som vi ikke liker, men vi er opptatt av selve saken og vil derfor gjøre alt vi kan for å unngå reklame. Og det er det som er det viktige.
Lederen: Takk for det.
Da er både helseministeren og medlemmene av helse- og omsorgskomiteen fri til å forlate møtet dersom de ønsker det, men de må også gjerne bli sittende til neste bolk.
Sak nr. 2
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
Euro-/finanskrisen
Eurokrisen har vart i 1½ år uten at det er noen endelig løsning i sikte. Forholdet tar en stor del av fokuset i EU-samarbeidet. Sitasjonen preges av stor usikkerhet. Dette kan også berøre Norge.
EØS-midlene (2009–2014) – status MoU-forhandlingene
Det er nå undertegnet rammeavtaler med 8 av de 15 mottakerland (Latvia, Litauen, Slovakia, Slovenia, Polen, Estland, Bulgaria, Tsjekkia).
Fornybardirektivet
Et formelt utkast til EØS-beslutning fra EFTA-landene ble oversendt til EU 19. juli. I utkastet legges det fram et norsk mål på 67,5 pst. i 2020. Regjeringen tar sikte på å legge fram en Prop. S i forbindelse med EØS-vedtaket.
Petroleumsloven
I desember 2009 sendte ESA et åpningsbrev til Norge. Etter forhandlinger med ESA om omformuleringer av § 10-2 i petroleumsloven for å bringe ordlyden bedre i samsvar med praksis kom man til enighet om den ordlyden som ble oversendt som lovforslag til Stortinget 15. april 2011 (Prop. L 102). Stortinget vedtok den nye bestemmelsen i petroleumsloven 15. juni.
Postdirektivet
Etter EØS-rådets møte 23. mai hvor utenriksministeren informerte EU-siden om norsk holdning i saken har det vært uformelle konsultasjoner mellom Norge og EU-siden.
Innskuddsgarantidirektivet
Direktivet gir innskyterne dårligere sikkerhet enn den norske innskuddsgarantiordningen. Regjeringen legger stor vekt på å kunne videreføre vår ordning også etter at vi har tatt direktivet inn i EØS-avtalen.
Hurtigrutesaken – stevning for EFTA-domstolen
ESA fattet 29. juni vedtak om at tilleggsavtalen mellom staten ved Samferdselsdepartementet og Hurtigruten, inngått for å unngå bortfall av transporttilbudet på strekningen Bergen–Kirkenes, er statsstøtte i strid med EØS-avtalen. ESA krever at norske myndigheter sørger for at Hurtigruten tilbakebetaler eventuell ulovlig støtte.
Grunngitt uttalelse i ESA-saken om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter
ESA åpnet i 2009 formell sak mot Norge der de hevder at krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med EØS-avtalen. 29. juni ga ESA en grunngitt uttalelse i saken. Kravene til lønns- og arbeidsvilkår fremgår av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. ESA hevder at forskriften er i strid med EØS-avtalen. Redegjørelse om den videre prosess.
Lederen: Da gir jeg ordet til utenriksminister Jonas Gahr Støre.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Mitt første punkt gjelder euro- og finanskrisen. Det skal ikke bli noen uttømmende vurdering av det, men jeg vil allikevel begynne med å si at denne saken er øverst på EUs dagsorden i disse dager. Flere av eurolandene sliter med å gjennomføre vedtatte krisepakker. Den greske regjeringen lanserer nå ytterligere innstrammingstiltak, men det er usikkert om de er tilstrekkelige til å utløse utbetaling av neste transje i IMF/EU-programmet. Konsekvensene av det er antatt å være dramatiske i forhold til den greske statens mulighet til å betale sine forpliktelser.
Finland satte i gang en vanskelig debatt med sitt krav om sikkerhet for bistanden til Hellas, altså materiell motsikkerhet til lånet som skulle gis. Dette bidro til at markedet sendte renten på greske statsobligasjoner ytterligere i været. Den europeiske sentralbanken har funnet å måtte utvide sine støttekjøp av statsobligasjoner til å gjelde også Spania og Italia, på tross av motstand bl.a. fra den tyske sentralbanken. Den tyske forfatningsdomstolen avsa nylig dom om at Tysklands støtte til Hellas ikke er i strid med tysk grunnlov, men innskjerpet at parlamentet må involveres sterkere i beslutningene om støtte. Også i Italia er det usikkerhet omkring viljen og evnen til å gjennomføre upopulære tiltak, mens innstrammingsvedtak i stor grad settes ut i livet i tråd med planene både i Portugal og Irland.
Spørsmålet om innføring av felles statsobligasjoner, såkalte eurobonds, vil ventelig komme opp igjen, men andre modeller for kriseløsning kan også være aktuelle. Vellykkede løsninger er under enhver omstendighet avhengig av befolkningens tillit til det politiske systemet for at viljen til å dra sammen skal mobiliseres, slik vi bl.a. så det på Island. Samtidig må vi erkjenne at de sydlige EU-landene har vært spesielt hardt rammet av skjerpede internasjonale konkurranseforhold i tillegg. Det er derfor langvarige utfordringer landene nå står overfor.
Norge merker allerede enkelte virkninger av denne uroen, særlig i form av stigende kronekurs. Om krisen skulle tilspisse seg, vil kanskje de viktigste virkningene for norsk økonomi komme gjennom virkningen på verdensøkonomien og prisen på petroleum og andre råvarer som vi selger – i tillegg til situasjonen i våre europeiske markeder og den nevnte valutakursen.
Når det gjelder EØS-midlene, som vi har diskutert her før, gir de oss en stor mulighet for tettere samarbeid med 15 av EUs medlemsland. Rammeavtaler er nå undertegnet med åtte mottakerland: Latvia, Litauen, Slovakia, Slovenia, Polen, Estland, Bulgaria og Tsjekkia. Vi vil i nær fremtid undertegne en avtale med Hellas, der fokus vil være på situasjonen for asylsøkere. For Ungarn vil hovedprioriteringene være grønn innovasjon, forskning, utsatte barn og unge og helse. Innen utgangen av året forventer vi i tillegg å ha undertegnet avtaler med Malta, Kypros, Portugal, Spania og Romania.
Et særtrekk for alle avtalene er samarbeidet med og støtten til sivilt samfunn. Gjennom et tettere samarbeid med Europarådet og Transparency International ønsker vi å oppnå økt fokus på arbeidet med rasisme, justissektoren, korrupsjon og romfolket.
Så til fornybardirektivet. Formålet med dette direktivet er å øke andelen fornybar energi i EU fra 8,5 til 20 pst. av EUs energiforbruk i 2020. Et formelt utkast til EØS-komitébeslutning ble oversendt EU fra EFTA-sekretariatet 19. juli. I dette utkastet legges det fram et norsk mål på 67,5 pst. i 2020, en økning i fornybarandelen for vår del på 9,5 prosentpoeng fra 2005. Denne økningen er på linje med økningen i våre naboland. Det legges videre opp til at Norge aksepterer et mål om en fornybarandel i transportsektoren på 10 pst. innen 2020.
Den formelle behandlingen i EU av EØS-komitébeslutningen kan forventes å ta inntil et halvt år. Et vedtak i EØS-komiteen kan derfor ikke forventes før sent denne høsten. Regjeringen tar sikte på å legge fram en samtykkeproposisjon for Stortinget i forbindelse med EØS-komitébeslutningen.
Så til postdirektivet. På EØS-rådets møte 23. mai ga jeg uttrykk for norsk holdning i saken, som jeg også har gjort her i komiteen. Regjeringen er opptatt av gode og likeverdige posttjenester i hele landet og mener at postdirektivet er lite egnet til å sikre dette. Jeg viser for øvrig til min orientering i saken 19. mai i Stortingets europautvalg og EU/EØS-redegjørelsen i Stortinget samme dag. Etter dette har det vært uformelle konsultasjoner mellom Norge og EU-siden, senest et teknisk møte i går, 15. september. Formålet med disse konsultasjonene har vært å nærmere redegjøre for norsk holdning i saken samt klargjøre enkelte faktuelle forhold. Vi vil nå vurdere om det er grunnlag for å videreføre de uformelle samtalene. Og for å si det sånn: Det er for tidlig nå å si om og eventuelt når EU vil utløse prosedyrene etter EØS-avtalens artikkel 102, men vi har en grei prosedyremessig dialog om disse spørsmålene.
Så til innskuddsdirektivet. Det har vært utført et omfattende arbeid for å bevare den norske innskuddsgarantiordningen, som vi også har redegjort for her før. Finansministeren har tatt saken opp med kommisjonen, EUs medlemsland og Europaparlamentet. I direktivforslaget som nå er til behandling, skal dekningsnivået fullharmoniseres til 100 000 euro. Parlamentet har i sin innstilling fra mai dette år tatt inn en bestemmelse som vil gjøre at Norge kan beholde gjeldende dekningsnivå. ECOFIN-rådet har imidlertid ikke inntatt noen tilsvarende bestemmelse i sin felles tilnærming til direktivforslaget. Denne uken, 14. september, ble det innledet trilogforhandlinger mellom kommisjonen, rådet og parlamentet med sikte på å komme fram til et kompromiss. Det norske kravet er et av elementene i forhandlingene.
Så noen ord om petroleumsloven. ESA foretok sommeren 2009 en ny gjennomgang av petroleumsloven i forhold til EUs konsesjonsdirektiv om tildeling og bruk av utvinningstillatelser. Direktivet fikk anvendelse for Norge fra 1. september 1995, og gjennomføringen av direktivet ble den gang akseptert av ESA. Ved sin fornyede gjennomgang kom ESA til at lovens § 10-2 om rettighetshavers organisasjon i Norge og bruk av baser syntes formulert på en måte som kunne være i strid med Norges forpliktelser under EØS-avtalen. Saken gjelder særlig forholdet til EØS-avtalens bestemmelser om fri etableringsrett og rett til å yte tjenester i Norge samt prinsippet om ikke-diskriminering på grunnlag av nasjonalitet. Norge ble derfor bedt om å redegjøre for praksis i henhold til § 10-2. Dette ble gjort høsten 2009, og ESA kom tilbake og indikerte at praksis etter bestemmelsen syntes å være forenlig med Norges forpliktelser under EØS-avtalen, men at ordlyden ikke var det. Vi er da følgelig mest opptatt av praksis – men likevel.
I desember 2009 sendte ESA et åpningsbrev til Norge og påpekte at ordlyden i § 10-2 måtte endres dersom en ønsket å unngå stevning for EFTA-domstolen. I løpet av høsten 2010/vinteren 2011 hadde vi forhandlinger med ESA om mulige omformuleringer av § 10-2 for å bringe ordlyden bedre i samsvar med praksis. En kom til enighet om den ordlyden som ble oversendt som lovforslag til Stortinget 15. april 2011, Prop. 102 L. Den nye bestemmelsen reflekterer det som har vært, og fortsatt skal være, praksis etter bestemmelsen.
Stortinget vedtok den nye bestemmelsen i petroleumsloven 15. juni. Loven ble sanksjonert den 24. juni og trådte i kraft samme dag. ESA er informert om dette og er tilfreds med løsningen saken har fått. Alle er glade!
Så hurtigrutesaken, og det er da ikke den dagsaktuelle. Det gjelder følgende: ESA fattet 29. juni 2011 vedtak om at tilleggsavtalen mellom staten, ved Samferdselsdepartementet, og Hurtigruten, inngått for å unngå bortfall av transporttilbudet på strekningen Bergen–Kirkenes, er statsstøtte i strid med EØS-avtalen i den grad den innebærer overkompensasjon for den offentlige tjenesten på strekningen. ESA krever at norske myndigheter sørger for at Hurtigruten tilbakebetaler eventuell ulovlig støtte. Dette gjelder altså ikke den siste avtalen, men en tidligere avtale.
ESAs vedtak angir ikke hvilket beløp som eventuelt utgjør statsstøtte, eller hvordan beløpet skal beregnes. Staten mener at tilleggsavtalen ikke innebærer overkompensasjon for det offentlige tjenestekjøpet på strekningen, og at støtten ikke er i strid med EØS-avtalen. Staten mener også at det hefter prosessuelle feil ved ESAs vedtak. På denne bakgrunn besluttet regjeringen 25. august å ta ut stevning i saken. Stevningen ble sendt EFTA-domstolen mandag 29. august i år.
Så grunngitt uttalelse i ESA-saken om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
ESA åpnet i 2009 formell sak mot Norge der de hevder at krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med EØS-avtalen. 29. juni 2011 ga ESA en grunngitt uttalelse i saken. Kravene til lønns- og arbeidsvilkår framgår av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, som trådte i kraft 1. mars 2008. Forskriften pålegger alle offentlige oppdragsgivere i Norge å kreve at ansatte hos leverandører og underleverandører som direkte medvirker til å oppfylle kontrakter over en viss verdi, har lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Forskriften er basert på ILO-konvensjon nr. 94 om arbeidsklausuler i offentlige kontrakter, som Norge ratifiserte i 1996.
ESA hevder at forskriften er i strid med utsendingsdirektivet og EØS-avtalens artikkel 36 om fri bevegelighet for tjenester. ESA mener bl.a. at krav som stilles til lønns- og arbeidsvilkår, må gjelde både for offentlig og privat sektor.
Regjeringen anser det som ønskelig å opprettholde forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Forskriften er et sentralt virkemiddel for å hindre sosial dumping, og regjeringen mener det må være anledning for det offentlige å gå foran i dette arbeidet. Det vektlegges også at forskriften implementerer ILO-konvensjon nr. 94, og at det ikke er ønskelig å svekke det vern som ligger i denne konvensjonen.
Regjeringen vurderer nå på hvilken måte ESAs uttalelse skal følges opp innen fristen 14. oktober i år. Regjeringen har åpnet for at det vil kunne foretas enkelte justeringer i forskriften for å gjøre den klarere og mer målrettet. Forslag til ny forskrift ble sendt ut på høring 30. juni 2010, og innspillene er til vurdering.
Til sist Schengens visuminformasjonssystem: Jeg vil nevne at Schengens visuminformasjonssystem etter flere forsinkelser nå ser ut til å kunne starte opp fra 11. oktober. Dette systemet er et felles datasystem for Schengen-landene, der opplysninger om visumsøker lagres i en sentral database. Vi vil komme tilbake med nærmere redegjørelse for dette i oktober.
Lederen: Takk for det.
Da er det først Jan Tore Sanner som har tegnet seg til spørsmål.
Jan Tore Sanner (H): Jeg takker for en grundig redegjørelse.
Det er ikke så mye vi verken kan si eller gjøre i forhold til eurokrisen, annet enn å ta til etterretning at det er en betydelig utfordring også for oss.
Jeg vil bare be utenriksministeren bekrefte at det utspillet som kom fra en SV-representant i finanskomiteen i begynnelsen av denne uken, ikke er regjeringens politikk. Det var et oppslag i Dagens Næringsliv der en SV-representant varslet at man burde vurdere å knytte den norske kronen opp mot euroen, slik Sveits har gjort, der det ble satt et tak på hvor sterk valutaen skal være. Jeg vil bare be utenriksministeren bekrefte at regjeringen ikke har noen planer om det.
Så til postdirektivet. Utenriksministeren viser til at det har vært uformelle samtaler. Mitt spørsmål er om det har fremkommet noe i de samtalene som tilsier at det ikke er mulig for Norge å opprettholde de punktene som var viktige for Arbeiderpartiet, nemlig å kunne ha seksdagers postomdeling og det å sikre lik enhetsporto.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg har et spørsmål om innskuddsgarantidirektivet. Det går på at jeg synes det som står her i det vi har fått, er veldig uklart. Jeg greier ikke helt å få tak hvor vi er i forhold til dette.
Jeg hørte utenriksministeren si at Norges grenser er en del av forhandlingene 14. september. Jeg vet også at det skal være en ny forhandling rundt 20. september. Men sånn som det står her, kan man få inntrykk av at vi faktisk ønsker å implementere dette direktivet i EØS-avtalen før vi har fått en avklaring på om vi får unntak. Jeg kunne gjerne tenke meg å høre hva utenriksministeren mener om det.
Morten Høglund (FrP): Mitt spørsmål går også på postdirektivet og mye av det samme som Sanner var inne på. Det kunne vel, da utenriksministeren kommenterte dette, høres ut som om det ikke var så stort håp om å få til en forhandlingsløsning angående postdirektivet, og at man nå nærmest satt og ventet på EUs reaksjon på et veto, mens vi altså tidligere – før sommeren – i hvert fall fra norsk side hadde visse forhåpninger om at en forhandlingsløsning kunne være mulig. Kan dette kommenteres?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Først til Sanner: En uttalelse fra en stortingsrepresentant kan ikke automatisk tolkes som regjeringens politikk. Det er en del av diskusjonen om den situasjonen man er i på et veldig krevende valutaområde, der ett land har gjort det. Men jeg kan bekrefte at regjeringen ikke har tatt noen beslutning i den retningen. Det har heller ikke vært diskutert, og det er p.t. Norges Bank som forsvarer den norske kronen etter de retningslinjer som banken har.
Når det gjelder postdirektivet – både til Sanner og Høglund – er det slik at det ikke er Arbeiderpartiets to punkter vi som regjering forsvarer. Det er flere elementer vi har pekt på, som vi anser å være kompliserte. Sanner nevnte to av dem. Det gjelder også faglige rettigheter og postansattes vilkår. Vi har lagt vekt på at Norges topografi og demografi er en helhet vi må vurdere i en slik sammenheng. Så her er det regjeringens posisjon, ikke et enkelt parti.
I det møtet vi hadde i juni, og i det møte vi hadde i går, vil jeg si at det framkom lite nytt, men vi har brukt tiden til å forklare mer inngående hva vi anser å være norske forhold som er spesielle, knyttet til demografi, geografiske forhold og Postens rolle i det oppsettet. Vi har ikke til nå fått noe fra EU som indikerer at de bekymringene vi ser, er ivaretatt slik situasjonen nå er. Men nå må vi vurdere det vi har fått høre fra EU, og det de har fått høre fra oss, før det konkluderes om veien videre. Men det jeg mener er riktig i henhold til de forpliktelsene vi har, er at dette skjer på en måte som er åpen og transparent, og at vi holder hverandre orientert. Det er det vi tar sikte på å gjøre også framover.
Til Karin Woldseth: Jeg går jeg ut fra at det hun refererer til, er de interne papirene, som ikke jeg har sett, og som er forberedt her i Stortinget. Det vi vel opplever, for å sette det i litt større sammenheng, er at det å få til endringer i en direktivtekst som er gjennomarbeidet av kommisjonens tjenester på veien til å bli et direktiv, er veldig vanskelig. Dette er en sak hvor vi er møtt med en stor forståelse i mange kretser – Europaparlamentet, kommissæren selv, Barnier – men det er vanskelig å få dette nedfelt juridisk. Jeg kan ikke berette om annet enn at vi ikke har noen løsning på denne saken. Finansministeren er veldig aktivt inne i dette i forskjellige dialoger. Og det som igjen er utfordringen, er at vi mener at den beste løsningen for oss ville være at direktivet ble revidert, slik at vårt forhold var omtalt i direktivet. Sekundært må vi eventuelt se på en unntaksbestemmelse som blir nedfelt i EØS-organene.
Lederen: Flere har ikke bedt om ordet.
Sak nr. 3
Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 30. september 2011. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 9. september d.å. samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
Lederen: Er det noen som har noe til rettsaktene?
Gina Knutson Barstad(SV): Jeg har et spørsmål angående rettsakt R0216 om fellesregler for sivil luftfart og byrå for luftsikkerhet. Spørsmålet er om det kan svekke opplæringen av amatørflygere, og om det er greit at Norge innfører strengere regler enn det som det er lagt opp til i direktivet for amatørflygersertifikat.
Lederen: Det synes jeg var et svært relevant spørsmål. Når man er interessert i sånt, må jeg si at jeg synes det er et relevant spørsmål. – Da gir jeg ordet til utenriksministeren.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Vi er veldig opptatt av situasjonen for amatørflygere, og at de får best mulig opplæring. Jeg skal bringe på det rene det representanten spør om å komme tilbake med et godt begrunnet svar.
Lederen: Takk for det.
Sak nr. 4
Eventuelt
Lederen: Ingen har bedt om ordet.
Da kan vi heve møtet.
Møtet hevet kl. 14.50