Statsråd Helen Bjørnøy: Jeg vil innledningsvis orientere om to saker. Det ene er norsk tilknytning til EUs klimakvotesystem, og det andre er REACH – EUs nye kjemikalieregelverk.

Jeg vil gi uttrykk for glede over den muligheten jeg har nå til å orientere og konsultere Stortinget om status i arbeidet som gjøres for å legge til rette for at EUs kvotedirektiv kan innlemmes i EØS-avtalen.

Jeg er kjent med at utenriksministeren tidligere har redegjort i dette utvalget for våre mål og framdriften, senest den 25. april 2006. Regjeringen har videre redegjort for sin vurdering av kvotedirektivet i tilknytning til forslag om lov om endringer i kvoteloven m.m., Ot.prp. nr. 66 for 2006-2007.

Kvotedirektivet angir bestemmelsene som er knyttet til det europeiske kvotehandelssystem for klimagassutslipp – på fagsjargong betegnet som ETS eller Emissions Trading System. Jeg vil videre i min redegjørelse bruke ETS som betegnelse. Hovedmålet med kvotehandelssystemet er å muliggjøre handel med utslippskvoter for at reduksjon av klimagassutslipp skal kunne skje på en kostnadseffektiv måte. Som dere er godt kjent med, er det Regjeringens mål at direktivet innlemmes i EØS-avtalen. Vi ser deltakelse i ETS som et viktig virkemiddel til å bidra til at norske bedrifter gis incitamenter til å redusere sine utslipp innenfor egen virksomhet, og samtidig bidra til at utslippsreduserende prosjekter også gjennomføres i andre land.

En beslutning om innlemmelse krever enighet mellom EØS/EFTA-landene på den ene siden og EU på den andre. Det har foregått viktige avklaringer de siste månedene med hensyn til hvorledes innlemming av direktivet kan finne sted, både mellom EFTA-landene og mellom EFTA-landene og EU. Norge har i all hovedsak oppnådd enighet med Island og Liechtenstein om hvorledes tilpasningen skal finne sted. Det har vært et sentralt mål å skape sikkerhet for at vår deltakelse i ETS ikke vil legge føringer på gjennomføringen av våre Kyoto-forpliktelser ut over de som følger av kvotesystemet i seg selv. Dette er det nå bred enighet om. ETS vil ikke legge føringer på hvorledes staten Norge gjennomfører sine forpliktelser. Staten vil stå fritt til å kjøpe de kvotene vi vil trenge for å oppfylle utslippsforpliktelsen under Kyotoprotokollen og målet om 10 pst. overoppfyllelse.

Det har også vært viktige avklaringer som har funnet sted omkring institusjonelle spørsmål. EØS-avtalen har et topilarsystem, og vi har sammen med Island og Liechtenstein ønsket å bevare dette også i forhold til ETS. Konkret innebærer det at det nå legges til grunn at EFTAs overvåkningsorgan ESA vil fatte beslutninger omkring det enkelte EFTA-lands nasjonale allokeringsplan for klimakvoter. ESA vil i all hovedsak legge de samme vurderinger til grunn for godkjenning som det kommisjonen har gjort i sin vurdering av medlemslandenes nasjonale allokeringsplaner.

Som vist til i proposisjonen vil norske virksomheter som står for om lag 40 pst. av norske klimagassutslipp være omfattet av ETS. Disse bedriftene vil få tildelt utslippskvoter vederlagsfritt, eller kunne kjøpe slike kvoter av den norske stat eller av andre selgere. Norske bedrifter ser deltakelse i et slikt kvotehandelssystem som viktig for bl.a. å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av utslipp. Næringslivet er selvfølgelig også opptatt av å ha tilnærmet lik adgang til å delta i kvotesystemet som sine konkurrenter i EU-landene.

For Regjeringen har det vært et mål at vi gjennom vår deltakelse i ETS skal bidra til at kvotehandelssystemet er effektivt med hensyn til å redusere utslipp. Vi har ambisiøse klimamål – og det er viktig at vi også gjennom vår deltakelse i ETS synliggjør dette. Vi har i samtaler med kommisjonen lagt stor vekt på å forsikre om at det vil ligge til grunn for Norges allokeringsplan. Vi vil ikke bidra til at prisen i ETS går ned. Det må imidlertid understrekes at vår innvirkning på systemet som sådan isolert sett vil bli marginal. EU-landenes samlede utslipp årlig i kommende periode, altså 2008-2012, ventes å ligge på om lag 2 milliarder tonn CO2 innenfor kvotesystemet. Til sammenligning ventes utslippene fra kvotepliktige norske bedrifter å ligge på om lag 21–23 millioner tonn årlig, slik det er redegjort for i proposisjonen. Med andre ord utgjør utslippene fra norske virksomheter om lag 1 pst. av markedet.

Betydningen av vårt bidrag til systemet vil først og fremst komme gjennom den presedens rammene for vår deltakelse setter for andre ikke-EU-land som vurderer å slutte seg til kvotehandelssystemet. Land som Canada og Japan – ja sågar delstaten California – er i dialog med kommisjonen om mulig deltakelse.

Regjeringen har i lys av denne erkjennelsen funnet at det vil være riktig for også oss å sette et tak på bedriftenes adgang til å importere utslippstillatelser inn i kvotehandelssystemet gjennom de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene. I EU er det anledning til å bruke kvoter som stammer fra utslippsreduserende prosjekter i utviklingsland under Den grønne utviklingsmekanismen – CDM – og Felles gjennomføring. Hvert land må imidlertid sette et tak som begrenser denne bruken. Bruk av CDM er viktig for å bidra til overføring av teknologi og finansielle ressurser og som et incentiv til investering i utslippsreduserende prosjekter i utviklingsland. Det er også grunnen til at EU har gitt en mulighet til bruk av slike kvoter også i ETS. Men Regjeringen har kommet til den erkjennelse at en ubegrenset adgang til bruk av slike mekanismer, særlig ut fra en presedensvinkling – vil kunne bidra til å undergrave integriteten i ETS. Ubegrenset adgang ville bl.a. i prinsippet bidratt til å trekke kvoteprisen i ETS ned, og at det blir gjort færre tiltak i Europa. I tillegg kommer at EUs medlemsland vanskelig vil kunne akseptere at bedrifter i Norge gis en større mulighet til å bruke mekanismer enn det deres egne bedrifter kan.

I Ot.prp. nr. 66 varslet vi at vi vil legge til grunn at en mindre andel av våre totalkvoter vil være gratis enn i EU-landene, og at vi vil arbeide for at gratiskvoter avvikles innen ETS etter 2012. Dette er ikke problematisk i de drøftingene som pågår.

Jeg er optimistisk i forhold til å nå enighet om vilkårene for innlemming av kvotedirektivet i EØS-avtalen. Kun mindre spørsmål gjenstår omkring tilpasningsteksten som skal vedtas av EØS-komiteen. Når komiteens beslutning er fattet, vil Norge legge fram en nasjonal allokeringsplan til godkjenning av ESA. Regjeringen har som mål at vår plan skal være så ambisiøs at det ikke vil være tvil om at den vil bli godkjent.

Flere land i EU har vist vilje til å sette stramme tak for hvor mange kvoter de totalt kan tildele sine bedrifter – såkalt samlet kvotemengde. Spania har eksempelvis satt en samlet kvotemengde som ligger nesten 20 pst. under det utslippsnivået de spanske kvotepliktige bedriftene hadde i 2005. Dette er et land med sterk økonomisk vekst – noe som ofte går hånd i hånd med økende utslipp. Storbritannia har også lagt til grunn en samlet kvotemengde for perioden som er 10–12 pst. under bedriftenes faktiske utslipp i 2005.

Jeg ber om forståelse for at jeg her i dag ikke ønsker å spesifisere hvor mange kvoter Norge vil bringe inn i markedet gjennom størrelsen på samlet kvotemengde og taket for bruk av CDM/JI. Det er imidlertid viktig for meg å allerede signalisere her at Regjeringen tar sikte på ambisiøse klimamål – også i denne sammenheng.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at utålmodigheten har vært stor i mange leirer med hensyn til å få på plass innlemmelsen av kvotedirektivet i EØS-avtalene. De kvotepliktige bedriftene har etterlyst forutsigbare rammer for sin videre virksomhet, og miljøorganisasjoner har understreket at det er viktig at vi gjennom ETS er med på å sette stramme rammer for klimagassutslipp.

Flere forhold har bidratt til at det har tatt tid. Jeg synes ikke det er et poeng å dvele ved disse, men nøyer meg med å si at både behovet for enighet på EFTA-siden og med kommisjonen omkring det institusjonelle har vært krevende og er en vesentlig årsak til at dette har tatt tid.

Som sagt har jeg god tro på at det vil la seg gjøre å oppnå enighet i løpet av meget kort tid. Jeg vil imidlertid understreke at selv etter at en slik enighet er oppnådd, vil det ta noe tid før formell innlemming av kvotedirektivet finner sted, grunnet de enkelte parters godkjenningsprosedyrer.

Så om EUs nye kjemikalieregelverk – REACH.

EUs nye kjemikalieregelverk, REACH, ble vedtatt i EU 18. desember i fjor, og trådte i kraft i EU 1. juni i år. REACH skal sikre en styrket forvaltning av kjemikalier i Europa og bidra til at det oppnås bedre beskyttelse for helse og miljø.

Det finnes i dag titusener av stoffer i utallige stoffblandinger og faste produkter. De fleste av disse stoffene har ikke vært testet for grunnleggende helse- og miljøfare. Risikoen er dermed stort sett ukjent. Det tidligere systemet for vurdering av stoffer viste seg som lite effektivt. Kun et mindre antall stoffer ble evaluert samtidig som næringslivet ikke hadde et klart ansvar for å bevise at kjemikaliene de benytter, var trygge.

Gjennom REACH får man et nytt og omfattende system for registrering og evaluering av kjemikalier som markedsføres i EØS-området. Om lag 30 000 stoffer vil være omfattet av REACH. Registreringen skal sikre grunnleggende kunnskap om kjemikaliers helse- og miljøvirkninger. Informasjon om flere stoffer vil bli tilgjengelig for både myndigheter, allmennheten og næringslivet. Dette vil bidra til at utfasing av de mest helse- og miljøskadelige stoffene vil bli mer effektiv enn dagens system.

REACH legger bevisbyrden på industrien for å vise at produktene er trygge. Næringslivet må dokumentere at kjemiske produkter som anvendes er trygge for helse og miljø, noe de hittil ikke har måttet gjøre. Industrien må vurdere de kjemikalier de ønsker å markedsføre og foreslå og sette i verk sikkerhetstiltak ved bruk. Informasjonen om kjemikaliene skal spres gjennom hele forsyningskjeden, fra produsenter til importører, distributører og nedstrømsbrukere.

Reguleringen av de farligste stoffene, både de mest helsefarlige og miljøgiftene, blir nå strengere gjennom den nye autorisasjonsordningen. REACH er en klar forbedring av forvaltningen av kjemikalier globalt, og vil bidra til at importerte kjemiske produkter fra andre deler av verden blir underlagt langt strengere krav enn i dag.

Norge hadde ønsket et enda mer ambisiøst regelverk. Alt i alt vil REACH-regelverket gi bedre beskyttelse av helse og miljø enn dagens regelverk. SFTs reviderte konsekvensvurdering viser at gevinsten ved REACH er langt høyere enn kostnadene. Gevinsten kommer fordi REACH vil bidra til langt mer informasjon om helse- og miljørisiko fra kjemikalier og gjøre det mulig for brukere å beskytte seg eller velge bort farlige kjemikalier. Videre vil godkjenningsordningen for de farligste stoffene og hjemlene om bruksbegrensninger over tid sikre et bedre beskyttelsesnivå.

Det nye kjemikaliebyrået ECHA er sentralt i gjennomføringen av REACH. Norge har allerede felles regler med EU på kjemikalieområdet gjennom EØS-avtalen, og endringene som følge av REACH berører oss derfor direkte.

Jeg skal nevne noen hovedtrekk i REACH:

1. Næringslivet selv skal registrere kjemiske stoffer til det nye kjemikaliebyrået, med informasjon om helse og miljøegenskaper, forventede bruksområder samt en enkelt risikovurdering.

2. Kjemiske stoffer som brukes i store mengder, skal evalueres nærmere. Myndighetene kan også prioritere stoffer for dette. Dette er noe også norske myndigheter tar sikte på å bidra aktivt til under REACH.

3. Bruk av de aller farligste stoffene krever en egen godkjenning, eller autorisasjon, på fellesskapsnivå. Både de mest helseskadelige og mest miljøskadelige er omfattet av ordningen.

4. Restriksjoner etter mønster av dagens system, dvs. forbud mot enkelte bruksområder eller totalforbud av enkelte stoffer, vil også være mulig under REACH.

5. Det er opprettet et nytt kjemikaliebyrå som har en sentral rolle i gjennomføringen av REACH. Kjemikaliebyrået skal ha det administrative ansvaret og bistå med tekniske og vitenskapelige råd i forbindelse med gjennomføringen av REACH.

Norge har under utviklingen av REACH-regelverket vært svært aktiv og levert inn mange innspill og kommentarer. Norge kunne ha ønsket at regelverket på enkelte punkter hadde vært enda strengere, særlig gjelder dette krav til data om stoffer som omsettes i lave volumer.

Samtidig ble det endelige resultatet mer ambisiøst på vår hovedsak om strengere regulering av de aller farligste stoffene – de såkalte miljøgiftene.

Norges synspunkter er blitt forelagt i både brev og på møter med aktuelle personer i EU-systemet. Det har også vært jevnlig kontakt mellom myndighetene og berørte parter/industrien om REACH. REACH-regelverket ble sendt på nasjonal høring av Statens forurensningstilsyn i slutten av mai. Det er Statens forurensningstilsyn som vil være den ansvarlige myndighet for REACH i Norge.

Regjeringen vil at REACH innlemmes så raskt som mulig i EØS-avtalen. EØS-komiteens beslutning vil bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke.

Regjeringen har vurdert behov for tilpasninger i EØS-avtalen og har konkludert med at det ikke vil være behov for tilpasninger utover tilpasninger som sikrer Norge tilstrekkelig innflytelse og deltakelse under REACH. Dette innebærer bl.a. at Norge må få delta i ulike komiteer som er opprettet under kjemikaliebyrået. Det legges til grunn at nasjonale regler vil kunne videreføres.

EFTA-landene arbeider med et forslag til tilpasningstekst som kan sendes kommisjonen for behandling i EU. Diskusjonen på EFTA-siden har særlig vært knyttet til ulike vurderinger av hva som er ønskelige og mulige institusjonelle løsninger for autorisasjonsordningen under REACH.

Vi vet at norsk industri er svært opptatt av rask innlemmelse av REACH i EØS-avtalen, og at en forsinkelse kan ha vesentlige økonomiske konsekvenser. Det er likevel ikke mulig i dag å love noen konkret tid for innlemmelse i EØS-avtalen, da dette også avhenger av de to andre EFTA-landene og EU. Vi skal imidlertid gjøre vårt ytterste for at dette skal gå så raskt som mulig.

Leiaren: Takk til miljøvernministeren. Då opnar me for spørsmål og kommentarar. – Ver så god, Erna Solberg.

Erna Solberg (H): Jeg vil få lov til å reise spørsmålet om når man regner med at vi kan implementere selve kvotedirektivet, altså selve kvotehandelssystemet, i Norge. Er det slik at man nå tror at dette kan igangsettes fra nyttår, eller kommer norske bedrifter til å måtte komme senere inn i systemet?

Så har jeg forståelse for at når dette skal være offentlig, vil man ikke si hva posisjonen er når det gjelder nivået på hvor mye man kan ta inn av CDM-mekanismer i kvotesystemet, men jeg synes jo kanskje at dette utvalget må vite hva den norske regjeringen faktisk sier i disse møtene. Hvis ikke skjønner jeg ikke hvorfor vi sitter her, for å være helt ærlig. Det er dette utvalgets jobb å kontrollere og vite hva dere faktisk forhandler på, så da vil jeg gjerne vite det, for i det hele tatt å ha noen slags formening om størrelsen, selv om ikke det nødvendigvis trenger å være offentlig etter dette møtet.

Så har jeg lyst til å spørre om det er mulig å få en redegjørelse om en annen sak fra miljøvernministeren. Det er hvordan man håndterer statsstøtteregelverket og rensing av CO2, som jo er en viktig sak, og på hvilken måte den prosessen går.

Ågot Valle (SV): Jeg vil takke miljøvernministeren for en grundig og interessant redegjørelse og si at jeg er veldig godt fornøyd med at Regjeringa har vært såpass aktiv i to viktige spørsmål for miljø og klima. Jeg vil spesielt kommentere REACH-regelverket. Det som jo er bra, som kom fram i redegjørelsen her, er jo at her får man nå et regime som er betydelig bedre i EU enn det som en har i dag, altså mye strengere, og at en får en type system som både sikrer offentlighet rundt disse farlige stoffene, og som gjør at det går an å få en type debatt rundt det, og at forbrukerne blir gjort oppmerksom på innholdet i de varene.

De som har fulgt med på dette en stund, er jo klar over at det forslaget som kommisjonen kom med, var utvannet i forhold til det opprinnelige forslaget, men at både Europaparlamentet og land som Norge har spilt en meget aktiv rolle her for å få fram dette regelverket som ligger her nå.

Det som er bra, er at vi får beholde våre regler der de er strengere pr. i dag. Så er det klart at det er usikkerhet rundt nye stoffer, hva skjer med dem, men jeg forutsetter at Regjeringa og Norge spiller den aktive rollen også framover, fordi det er viktig at det er enkeltland som går foran på et slikt område som dette. Og det kan vi altså gjøre fordi det er økt internasjonal oppmerksomhet og debatt rundt dette. Men jeg er meget godt fornøyd med den jobben Regjeringa har gjort.

Marit Nybakk (A): Jeg vil også gi ros til Regjeringen for håndteringen av begge disse direktivene og også takke, på samme måte som Ågot Valle, for en veldig grundig redegjørelse.

Når det gjelder kvotedirektivet, er selvfølgelig Arbeiderpartiet enig i at det innlemmes i EØS-avtalen, og ser på det som svært viktig. Jeg har også registrert at det er gjort et arbeid som betyr at det er ESA som er vår godkjenningsinstans, men at kommisjonen naturligvis skal få innsyn. Jeg vil gi ros til Norge og de øvrige EFTA-landene for den beslutningen.

Jeg skjønner også at det legges fram en nasjonal plan for godkjenning for ESA så raskt som mulig. Jeg tror det bør gjøres snart.

Når det gjelder REACH, forstår jeg statsråden dit hen at dette er en klar forbedring av forvaltningen av kjemikalier. Jeg tror til og med at statsråden brukte ordet ”globalt”. Det understreker hvor viktig REACH er, at det betyr en registrering og evaluering av farlige kjemikalier, og at det gir oss grunnleggende kunnskaper om farlige kjemiske stoffer. Jeg tror det ble nevnt ca. 30 000 kjemikalier. Det betyr at dette er et veldig omfattende direktiv som kommer til å bety veldig mye, og at det også er slik at bruk av de aller farligste stoffene kreves godkjenning på fellesskapsnivå, og at man legger bevisbyrden på bedriftene.

Arbeiderpartiet mener det er viktig at dette innlemmes i EØS-avtalen, og jeg vil også som Ågot Valle understreke at det er gjort en ganske god jobb fra Regjeringens side når det gjelder REACH.

Alf Ivar Samuelsen (Sp): I likhet med dem som har hatt ordet før meg, vil jeg fra Senterpartiets side si at vi registrerer positivt at Regjeringen har vært uhyre aktiv i sitt arbeid med disse to sakene. Spesielt vil jeg kommentere det med REACH, der vi har oppnådd resultater og medvirket til et resultat som er langt bedre enn det vi kunne tro vi var i stand til å få.

Jeg registrerer også med tilfredshet at vi kan beholde eksisterende regelverk, og jeg håper at vi kan også få forståelse for at det i gitte situasjoner, når en ønsker å forsterke nasjonalt regelverk, kan være aksept for det. Det vil tjene miljøet, og det vil tjene det enkelte individ. Senterpartiet er meget tilfreds med det arbeidet som er gjort.

Så et lite sidesprang fra min side: Vi sitter igjen og behandler EØS-saker etter gammel modell. Jeg må få lov til å gi uttrykk for at det i alle fall hos oss er en viss utålmodighet med Presidentskapet, og jeg håper at Presidentskapet snarest griper fatt i det vedtaket som er gjort i Stortinget, og at vi kan komme over på ny modell.

Leiaren: Me får i fellesskap gjera det me kan for å påverka våre representantar i det skapet.

Gjermund Hagesæter (FrP): Takk for utgreiinga frå miljøvernministeren.

Eg saknar i grunnen ein ting når det gjeld denne utgreiinga. Det er ein større analyse av korleis dette vil slå ut for norske bedrifter. Noreg er jo eit lite land, og vi har ein veldig open økonomi. Dermed er det veldig viktig at vi ikkje opprettar strengare rammevilkår på desse områda i Noreg enn ein har i våre konkurrentland. Det kan i verste fall medføre at vi får utflagging av bedrifter til andre land, noko som ingen vil vere tente med. Norske arbeidstakarar vil ikkje vere tente med det, og heller ikkje miljøet vil vere tent med det.

Mitt spørsmål gjeld jo då først og fremst dette kvotedirektivet, slik ein har lagt det opp her i Noreg. Kan ein seie sikkert at dette ikkje vil medføre at norske bedrifter får dårlegare rammevilkår på dette området enn våre konkurrentar, spesielt i EØS-området? Det gjeld då alle sektorar.

Ein annan ting er det som går på kvotedirektivet, kva for konsekvensar det vil få i forhold til straumprisen i Noreg. Eg antek at Regjeringa har lagt opp til forskjellige scenarier og har analysar for korleis dette kan slå ut på straumprisen generelt i Noreg. Kunne ein seie noko om det? Eg er klar over at Regjeringa og miljøvernministeren ikkje kan anslå dette nøyaktig, men eg antek at ein har nokre intervall og anslag som kan vere greie å formidle.

Laila Dåvøy (KrF): Jeg vil takke miljøvernministeren for redegjørelsen.

Først et par ord om dette nye kjemikalieregelverket REACH. Jeg forstår det slik at Regjeringen egentlig hadde ønsket å være enda mer restriktiv eller mer ambisiøs, men man kom så langt som man kom. Jeg tror det ble et veldig viktig direktiv. Det som er mitt ønske, er iallfall at den norske regjeringen vil være aktiv i dette arbeidet og sørge hele veien for god dokumentasjon og evaluering og på mange måter kreve innsyn og god tilbakemeldinger. Jeg tror at hvis det er noe vi virkelig kan forvente oss framover, er enda mer allergier, kanskje enda mer problemer innenfor helse. Det gjelder både barn, voksne og eldre. Så dette er et kjempeviktig direktiv, og derfor håper jeg iallfall at det legges et godt norsk regime og arbeides aktivt i denne saken gjennom EØS.

Det andre er at vi har store ambisjoner også i vårt parti når det gjelder klimakvoter. Vi ønsker veldig sterkt at Norge ikke skal kunne kjøpe seg fri. Jeg skal ikke si noe mer om det. Dette er jo kjent. Jeg synes også det er litt leit at vi ikke kan få vite mer, både når det gjelder CDM-mekanismene i dag, og statsråden kan heller ikke si noe mer om kvotemengder ennå. Så vidt jeg vet, skal det være et møte i Nordisk Råd i november der klima, kvotehandel, klimapolitikk generelt, vil bli et tema.

Spørsmålet mitt er egentlig om det foreligger noe mer, for f.eks. vår leder som er leder i Nordisk Råd, og som har tatt et initiativ til et mye sterkere samarbeid innad i Norden, men også ut internasjonalt, altså faktisk en mye sterkere klimastemme. Vil det være mulig fra statsrådens side å si noe om man vet mer på det tidspunktet, som gjør at man kan bringe inn noe nytt i Nordisk Råd fra Norges side?

Erna Solberg (H): Jeg vil bare konstatere at det gikk mye bedre med REACH enn det noen trodde på forhånd, og at EU fungerte mye bedre som organisasjon enn det enkelte trodde. Det er selvfølgelig gledelig for oss som tror at EU faktisk fungerer bedre enn mange tror.

Men jeg har et oppfølgingsspørsmål på den andre saken, nemlig: Er det noe i disse forhandlingene som gjør at Regjeringen mener den må komme tilbake til Stortinget i forhold til den loven som er vedtatt, eller er alt innenfor selve loven?

Eirin Faldet (A): Takk for informasjonen. Det var veldig interessant å høre.

Jeg har et kort spørsmål. Det går på informasjon. Er det lagt noen plan for å informere norske bedrifter om disse direktivene?

Leiaren: Då gjev eg ordet til miljøvernministeren.

Statsråd Helen Bjørnøy: Jeg tar først ulike spørsmål knyttet til kvotene.

Det er slik at vi implementerer direktivet nå i loven, altså knyttet til kvoteproposisjonen og forskrifter. Vi regner altså med at norske bedrifter blir en del av systemet på lik fot med bedrifter i EU fra 2008-2012. Så til det første spørsmålet fra Erna Solberg går vi ut fra at de norske bedriftene blir en del av systemet fra 1. januar på linje med bedriftene i EU.

Når det gjelder forholdet til kommisjonen og ESA, er det slik at vi forhandler ikke med EU-kommisjonen om tall. Det er tilpasningsteksten som er forhandlinger med EU-kommisjonen. Det er ESA som skal godkjenne tildelingssplan og tallene senere. Det har vært et viktig prinsipp å holde fast på de to forskjellige rollene i forhold til EU-kommisjonen og ESA. Derfor er det ikke tall og allokeringsplan vi forhandler om nå, men tilpasningsteksten.

Så om alt er innenfor loven. I kvoteproposisjonen sa vi at det med CDM, taket på CDM og Joint Implementation, var et utestående spørsmål. Så har vi, som jeg sa i redegjørelsen nå, sagt at Regjeringen ser at det er hensiktsmessig å ha et slikt tak uten at vi konkretiserer det i prosent. Men det vil altså være innenfor det som ligger i det som har vært behandlet av Stortinget tidligere.

Så fikk jeg et spørsmål knyttet til kontrakten, altså litt utenfor, men jeg tar det i denne sammenhengen, knyttet til CO2 og Mongstad-prosjektet som jeg regner med var det Erna Solberg henviste til. Der må jeg bare få be om at Regjeringen må komme tilbake til komiteen med en mer detaljert orientering om det, som olje- og energiministeren nå holder på å jobbe med.

Så var det kvoter og strømpriser. Det er slik at Norge er uansett knyttet til det europeiske elektrisitetssystemet og også vil være en del av det. Dette kan bety noen øre pr. kilowattime på strømprisen, men det er usikkert hvor mye det vil bety.

Når det gjelder bedriftene, hvordan dette slår ut for norske bedrifter, har de et sterkt ønske om å knytte seg til EUs kvotesystem. Det vil være en visst antall prosent av norske bedrifter som vil bli en del av kvotesystemet, og vil på den måten bidra til å få like vilkår med EU-land.

Det tror jeg var spørsmålene.

Leiaren: Det var også eit spørsmål frå Faldet om informasjon til bedriftene.

Statsråd Helen Bjørnøy: Ja, vi har en veldig nær kontakt med bedriftene som er berørt av REACH, og vi har en jevnlig dialog med bedriftene knyttet til REACH. Der er det litt på samme måten, at bedriftene har et sterkt ønske om å få det samme regelverket som EU. Så det har vi nær kontakt med dem om.

Leiaren: Då kan me gå vidare til neste sak.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalet måndag 24. september 2007 kl. 11

Sak nr. 1