Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg skal gå gjennom noen saker som jeg mener det er riktig å informere komiteen om. Det første punktet er om det portugisiske formannskapets prioriteringer.

Portugal overtar formannskapet i EU den 1.juli i år etter Tyskland. Selv om Tyskland, Portugal og Slovenia har en felles formannskapsplattform for en 18 måneders periode, er vektleggingen noe ulik mellom de enkelte formannskapslandene. For Norge er det viktig å ha en nær dialog med det påtroppende formannskapslandet for å gjøre oppmerksom på saker av særlig betydning for oss. Statsminister Stoltenberg besøkte Lisboa for samtaler med president Silva og statsminister Sócrates 21. mai, og jeg tar sikte på samtaler med min motpart i Lisboa i slutten av juli.

Portugal har varslet at det øverst på deres agenda vil stå en videreføring av arbeidet med en ny revidert traktat på grunnlag av toppmøtet i juni. Det vil også bli lagt vekt på oppfølging av vedtakene fra toppmøtet i mars i år med hensyn til energi og klima, der det trolig vil bli Portugals ansvar å gjennomføre forhandlinger om byrdefordelingen mellom medlemslandene.

Videre har Portugal på det utenrikspolitiske området varslet at de særlig vil rette søkelyset på EUs forhold til Sør – særlig Afrika – men også til Brasil. Det er snakk om å ha et EU–Afrika-møte på slutten av høsten. Det er også snakk om et eget uformelt toppmøte med Brasil, som skal avholdes 4. juli. Den portugisiske statsminister tok initiativ til at den norske statsminister skulle bli invitert til å delta på middagen med president Lula, hvilket Stoltenberg har takket ja til.

Portugals havområder utgjør rundt 50 pst. av EUs økonomiske sone, og EUs maritime politikk er således en annen naturlig hovedprioritering for portugiserne. I EØS-utvalget 24. april redegjorde jeg utførlig for det norske innspillet til EUs grønnbok om maritim politikk, som ble overlevert til kommisjonen 2. april. De nasjonale høringsuttalelsene i EU om Grønnboken skal leveres innen sommeren, og kommisjonen forventes å komme med en uttalelse 10. oktober. Fordi dette er et område som er av stor viktighet også for oss, vil dette bli ett av de temaene vi vil fokusere mye på i vår kontakt med det portugisiske formannskapet.

Lisboastrategien, med vekt på konkurransekraft, teknologi og sysselsetting, vil bli videreført under det portugisiske formannskapet. Denne prosessen har også en viktig nasjonal dimensjon ettersom regjeringen Sócrates har startet et omfattende reformarbeid for å revitalisere den portugisiske økonomien.

Vi har god dialog med Portugal, og vi er blitt invitert til å fremme de ønsker vi har med hensyn til deltakelse på uformelle ministermøter. Det foregår en løpende besøksutveksling hvor vi som nevnt understreker norske mål. Statssekretær Stubholt gjennomførte et besøk i Lisboa 16. – 17. april i år. Samferdselsminister Navarsete skal ha samtaler 27. juni. Det arbeides også med å få til møte for justisministeren før sommeren og for fiskeriministeren til høsten.

En annen sak gjelder tilknytning til ”Open Skies”-avtalen mellom EU og USA. Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av EUs indre marked på luftfartens område. Derfor ha EUs samarbeid med tredjeland om luftfartsspørsmål betydning for oss.

Forhandlinger mellom EU og USA om en transatlantisk luftfartsavtale ble innledet på det transatlantiske toppmøtet i 2003, og etter elleve forhandlingsrunder ble en avtale parafert den 2. mars i år og undertegnet av partene i Washington den 30. april 2007. Luftfartsavtalen vil tre i kraft midlertidig den 30. mars 2008, i påvente av ratifisering av alle parter, inkludert alle EUs medlemsland. Avtalen er beregnet å omfatte 60 pst. av flytrafikken i verden.

Avtalen har som målsetting ”å arbeide for å maksimere nytten for forbrukere, flyselskap, arbeidere og lokalsamfunn på begge sider av Atlanteren, ved å utvide denne avtalen til også å omfatte tredjeland”.

Fra norsk side er det et ønske å kunne tilslutte seg denne luftfartsavtalen, bl.a. fordi norsk luftfartspolitikk går ut på å tilpasse seg den luftfartspolitiske utviklingen i Europa, dels for å sikre fortsatt SAS-samarbeid ved å opprettholde like rammevilkår for luftfarten i alle de tre skandinaviske land, og dels for å gi norske flyselskap like konkurransevilkår med hva som gjelder for deres danske, svenske og øvrige europeiske konkurrenter.

En norsk tilslutning til avtalen vil igjen likestille de skandinaviske landene på dette området. En ”Open Skies”-avtale med USA vil gi oss utstrakte trafikkrettigheter med fri prisfastsetting og kapasitetsinnsats.

Luftfartsavtalen mellom EU og USA omfatter også bestemmelser for utviklingen av en felles opptreden i internasjonale organisasjoner og i forholdet til tredjeland. Den omfatter også teknisk samarbeid for å forhindre klimaendringer. Videre omfatter avtalen en regulatorisk harmonisering, spesielt med tanke på konkurranse, statsstøtte og sikkerhetsarbeid. Det siste er en avgjørende betingelse for at transatlantiske passasjerer i fremtiden fortsatt skal slippe med bare én sikkerhetskontroll. Det kan vel alle se på som et fremskritt.

EU anslår at denne avtalen vil danne grunnlaget for opprettelsen av inntil 80 000 nye arbeidsplasser fordelt likelig i EU og USA, og at den skjerpede konkurransen vil føre til lavere billettpriser for forretningslivet og private. EU så i utgangspunktet for seg at avtalen med USA skulle bli noe i likhet med en utvidelse av det indre marked på luftfartens område til også å inkludere USA. I første omgang har ikke USA vært rede til å inngå en slik omfattende avtale, men begge parter er enige om at den inngåtte avtalen bare er et første steg, og at partene skal komme sammen ikke senere enn mai måned 2008 for å starte forhandlingene om en andre og siste fase. Som nevnt innledningsvis vil Norge søke å tilslutte seg avtalen så snart som mulig, og vi vil også nøye følge utviklingen i forhandlingene mot en fase to. Vi er rede til å innlede drøftelser, men vi er avhengige av at EU-siden innleder prosessen.

Så tredje sak: Laval- og Viking Line-saken – arbeids- og lønnsforhold for utsendte arbeidstakere. I desembermøtet orienterte jeg om tre saker for EF-domstolen som er viktige for kampen mot sosial dumping ved tjenesteyting over landegrensene. Kampen mot sosial dumping står sentralt i Regjeringens politikk, og Norge avholdt innlegg i alle sakene.

Onsdag i forrige uke kom Generaladvokaten med sin innstilling til avgjørelse i EF-domstolen i to av sakene, hvor fagforeningenes rolle står særlig sentralt. Det gjelder den såkalte Laval-saken, eller Växholm-saken, og Viking Line-saken, som begge omhandler fagforeningers adgang til å benytte seg av kollektiv arbeidskamp mot sosial dumping.

I Laval-saken aksjonerte svensk fagbevegelse mot et latvisk selskap som betalte sine arbeidstakere latviske lønninger for bygningsoppdrag i Sverige. Her uttaler Generaladvokaten at fagforeninger kan benytte kollektiv arbeidskamp når dette er begrunnet i formål av allmenn interesse og er forholdsmessig, for å framtvinge lønnsnivå fastsatt i en kollektiv avtale i vertslandet.

Viking Line-saken gjaldt kollektiv arbeidskamp for å hindre at en virksomhet foretar en utflagging av skip – i dette tilfellet ferje – innenfor EU-fellesskapet i den hensikt å senke virksomhetens lønnskostnader. Generaladvokaten innstiller på at slik arbeidskamp er i samsvar med EF-retten, såfremt dette ikke har som virkning at arbeidsmarkedet oppdeles langs nasjonale grenser eller forhindrer en virksomhet som er utflagget i å yte tjenester i en annen medlemsstat.

Innstillingene fra Generaladvokaten i de to sakene er i tråd med norsk holdning. De er blitt godt mottatt av både norsk og europeisk fagbevegelse. Det er likevel grunn til å understreke at innstillingen ikke er det samme som en dom, selv om slike innstillinger følges av EF-domstolen i rundt 80 pst. av sakene. Endelig avgjørelse ventes i løpet av neste halvår.

Jeg vil også nevne et nytt forslag til direktiv som 16. mai ble framlagt av kommissær Frattini. Forslaget legger opp til straffetiltak for arbeidsgivere som benytter seg av ulovlig arbeidskraft, og har som mål å sørge for likelydende regler og effektiv gjennomføring på europeisk nivå. Regjeringen vil vurdere hvilken betydning dette initiativet vil kunne få for Norge.

Så har jeg en ny sak, kraftregimer i Spania og Frankrike. Dette er oppfølging av spørsmål som ble stilt til meg på forrige møte. På forrige møtet i EØS-utvalget, 24. april, stilte representanten Tor-Arne Strøm spørsmål om hvorvidt man i Frankrike og Spania har fått på plass kraftregimer som utfordrer EU-systemet.

Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett omtalt ordninger for kraftintensiv industri i utvalgte EU-land. Det framgår at Regjeringen ikke har funnet holdepunkter for påstander om at EU har gitt medlemsstatene et utvidet handlingsrom til å utforme ordninger for den kraftintensive industrien som innebærer nye subsidier. I denne sammenheng er ordningene i Spania og Frankrike undersøkt, noe jeg vil utdype i det følgende.

I Spania kjøper de fleste kraftforbrukerne, herunder kraftintensive bedrifter, kraft på regulerte tariffer. Dette er en ordning Spania har hatt siden 1997, som en overgangsordning inntil et liberalisert marked er innført. Ordningen skulle vært utfaset i 2007, men har blitt forlenget til 2010.

Kommisjonen åpnet 25. januar en formell undersøkelse av denne ordningen for å finne ut om den innebærer ulovlig statsstøtte, bl.a. til bedrifter i kraftkrevende industri.

Generelt arbeider kommisjonen for å få innført kraftmarked i alle EUs medlemsland i tråd med elmarkedsdirektivet.

Når det gjelder Frankrike, har kraftintensive bedrifter gått sammen for å opprette et innkjøpskonsortium, som kalles Exeltium. Konsortiet ble dannet etter at det i 2006 ble gjort tilføyelser i lovverket som tilrettela for opprettelse av et slikt konsortium.

Konsortiet gjennomførte sommeren 2006 en anbudsrunde blant europeiske kraftselskaper for kjøp av langsiktige kraftkontrakter. Tre leverandører leverte tilbud. 3. april i år tegnet konsortiet en slik kontrakt med det delvis statlig eide Electricité de France.

Informasjon fra pressen tyder på at avtaleprisen mellom konsortiet og EdF er på 30–32 øre/kWh, noe som tilsvarte markedspris i Frankrike på dette tidspunktet. Avtalen dekker kun drøyt halvparten av volumet konsortiet etterspurte, dvs. omtrent 15 TWh/år. Imidlertid sikrer avtalen bedriftene en langsiktig tilgang på kraft.

I Frankrike har EdF 90 pst. av kraftproduksjonen og leverer 75 pst. av kraftforbruket til de bedriftene som har valgt å operere i det liberaliserte markedet. Konsortiet danner slik sett en konkurransemessig motvekt mot en sterkt dominerende aktør på selgersiden.

Ordningen og opprettelsen av konsortiet er ikke notifisert, men det må forventes at kommisjonen kjenner til ordningen. Ordningen er godkjent av franske konkurransemyndigheter, og avtalen med EdF skal presenteres for relevante europeiske konkurransemyndigheter.

Så til artikkel 19-forhandlinger – det er også oppfølging av et spørsmål på forrige møte. Representanten Per-Kristian Foss reiste spørsmål i forrige møte om hvorvidt det er planer om nye forhandlinger med EU etter EØS-avtalens artikkel 19 om liberalisering av handelen med basis landbruksvarer. En ny artikkel 19-runde ble formelt igangsatt i mai i fjor. Hittil er to innledende møter avholdt. Neste møte er berammet til 28. juni.

Forhandlingene kan bli vanskelige, og vi ser for oss til dels betydelige krav fra EU om norske tollettelser. Det er imidlertid klart at også utviklingen i WTO-forhandlingene i Doha-runden vil ha betydning for progresjonen i artikkel 19-forhandlingene. Jeg vil komme tilbake for å redegjøre for status når reelle forhandlinger kommer i gang, dvs. etter møtet vi har hatt den 28. juni, og hva som eventuelt måtte skje på Doha-rundefronten.

Så vil jeg kort omtale EFTAs ministermøte 28. juni i år. Det halvårlige ministermøte vil finne sted da i Vaduz, Liechtenstein. Nærings- og handelsministeren vil delta fra norsk side. Liechtenstein vil med dette overlate formannskapet i EFTA til Norge for høsten 2007.

Hovedpunktene på dagsordenen er

- forholdet EFTA-landene seg imellom og EFTAs forhold til tredjeland, herunder status for pågående frihandelsforhandlinger

- forholdet til EU, herunder EØS-avtalen samt det bilaterale forholdet mellom EU og Sveits

Når det gjelder EFTAs forhold til tredjeland, vil sentrale samtaletemaer være ønske om og mulighet for frihandelsavtaleforhandlinger med Russland samt status for EFTAs dialog med India, Sveits’ bilaterale forhandlinger med Japan og henholdsvis Norges og Islands bilaterale prosess med Kina.

I tillegg til møtet ministrene imellom er det satt av en og en halv times møte med henholdsvis EFTAs parlamentarikerkomite og konsultative komite. Begge komiteer ønsker å drøfte så vel tredjelandsforhold som sentrale temaer i EØS-sammenheng.

Så har vi pågående MoU-drøftelser med Bulgaria og Romania. Dette skjer selvfølgelig under forutsetning om Stortingets tilslutning til proposisjonen 12. juni, da den er planlagt å komme opp her. Som redegjort for i mitt innlegg i utvalget forrige måned, skal Norge som en del av EØS-utvidelsen med Bulgaria og Romania bidra med ca. 1,1 milliarder kr til økonomisk og sosial utvikling i de to landene fram til 30. april 2009.

Det er nå innledet drøftelser om nærmere operasjonalisering – i form av rammeavtaler, MoU – av både EØS-ordningen og de bilaterale samarbeidsprogrammene for de to land. Man håper å kunne sluttføre disse drøftelsene slik at MoU-ene med begge land kan undertegnes umiddelbart etter at EØS-utvidelsesavtalen trer i kraft. Drøftelsene har kommet lengst med Romania, og har vært åpne og konstruktive. Nye drøftelser er planlagt med begge land i juni.

På grunn av ordningenes korte varighet for Bulgaria og Romania vil innsatsen bli konsentrert om noen færre områder enn det som er tilfellet for dagens mottakerland. Fra norsk side er det foreslått at det under EØS-ordningen fokuseres på miljø, helse og barn, utvikling av menneskelige ressurser samt opprettelse av et NGO-fond. For de bilaterale programmene drøftes nærmere prioriteringer innenfor hovedområdene for programmene, dvs. klima, energi og bærekraftig produksjon samt helseområdet i

Romania og Schengen-relaterte tiltak i Bulgaria. Det legges opp til at de bilaterale programmene administreres av Innovasjon Norge.

Et sentralt punkt fra norsk side i drøftelsene vil være å sikre solide bestemmelser knyttet til overvåking, revisjon og kontroll av ordningene.

Så vil jeg bare avslutningsvis omtale EFTA-domstolens avgjørelse i Ladbrokes-saken 30. mai 2007.

I går kom EFTA-domstolen med en rådgivende uttalelse til Oslo Tingrett i en viktig sak som det britiske spilleselskapet Ladbrokes anla mot staten med påstand om at

Norsk Tipping og Rikstotos tradisjonelle monopoler strider mot EØS-avtalen.

Dommen er en klar seier for Norge og for en fortsatt forsvarlig norsk pengespillpolitikk. EFTA-domstolen bekrefter at det er adgang for Norge til å opprettholde og videreføre

den tradisjonelle modellen med regulering av pengespill gjennom restriktive enerettsordninger – Norsk Tipping og Rikstoto – under offentlig styring og kontroll.

Dommen gir et godt rettslig grunnlag for fortsatt å stå imot de rettslige og politiske krav om økt privatisering og kommersialisering av gambling som utenlandske pengespilloperatører i de senere år har reist, med Ladbrokes i spissen.

Dommen er klart i vår favør, selv om den stiller en del krav som norsk lovgivning må oppfylle for å kunne aksepteres, herunder krav til at enerettene må være ”nødvendige”. Dette er krav som staten mener at dagens regelverk oppfyller, men det vil nok bety at saken får noen ekstra runder i det norske rettssystemet. Det vil fortsatt være meget viktig å føre og synliggjøre en sammenhengende og systematisk og moderat pengespillpolitikk.

Avgjørelsen vil sikkert bli lagt merke til i utlandet, og vi regner med at den vil bli positivt mottatt der. Norge fikk støtte fra ti stater i saken, og det har utvilsomt gjort inntrykk på EFTA-domstolen at man står overfor en felleseuropeisk problemstilling. Slik sett viser saken betydningen av en aktiv europapolitikk også i de rettslige domstolsprosessene for EFTA-domstolen og EF-domstolen.

Så vil jeg, leder, hvis jeg får lov, si at jeg skal ha en redegjørelse den 4. juni om europapolitiske/EØS-politiske spørsmål. Jeg har valgt å gjøre det slik at jeg kommer til å gi en ganske bred omtale av utviklingstrekk i EU. Vi har ikke mye anledning til å diskutere den typen ting. Man kan ha en tolkningsdebatt. Det heter i komiteens innstilling om europapolitikken: ”EU/EØS-saker”. Jeg føler at dette har vært ”saker”. Det har vi et forum for, men jeg prøver å bredde det noe.

Så har Presidentskapet lagt debatten umiddelbart etterpå. For å gjøre det etter mitt skjønn litt enklere for representantene, har jeg tenkt å sende over på morgenen en side med kulepunkter om hva som er mine hovedpunkter, som kanskje kan gi en pekepinn om hvilke temaer jeg kommer inn på.

Jeg går ut fra at Presidentskapet kanskje ved senere redegjørelser legger debatten noe tid etter redegjørelsen. Så ikke den 4. juni. Jeg håper at dette kan være hjelp. Redegjørelsen er kl. 12, så hvis jeg sørger for at det iallfall søndag kveld er sendt over på nett en side med disposisjon og punkter, håper jeg det kan være til hjelp.

Leiaren: Takk skal du ha, og takk for den serviceinnstillinga.

Me har no den utfordringa at det ringjer til avstemming, men på den anna side er det berre ein person som har bedt om ordet. Eg legg ikkje noko som helst vinn på å greia

dette, men spørsmålet er om Erna Solberg trur det innafor den tida som er igjen, er mogleg både å fremsetja spørsmål og å få eit fornuftig svar. Dersom ikkje, trur eg me må ta pause.

Erna Solberg (H): Jeg tror kanskje det kan gå.

Jeg har bare noen få kommentarer til redegjørelsen. Jeg vil gjerne vite litt om artikkel 19-forhandlingene. En ting er at vi regner med at det kommer forslag og krav fra EU-siden. Spørsmålet er om vi også har offensive krav i forhold til dette, og hvilke offensive krav vi i så fall måtte ha, pluss at det bør være noen ting vi etter hvert kan gi. Jeg må få lov å si det. Vi har nå holdt på en stund – jeg satt i den forrige regjeringen, så jeg vet noe om dette. Vi har holdt på en stund og sagt at på grunn av Doha-runden skal vi ikke gi noe i disse forhandlingene. Men det betyr at vi sitter igjen med noen litt rare reguleringer, f.eks. på durumhvete, som blir høyt tollbelagt inn til Norge, men som i praksis stort sett bare forhindrer pastaproduksjon i vårt land. Hvis noen vil sjekke det, vil man bli klar over at her kan det bli vanskeligere og vanskeligere. Det er en del ting vi burde gi.

Det er ett tema som i og for seg er en utfordring fortsatt, og som var tema for en interpellasjon fra hr. Vallersnes før jul. Det går bl.a. på spørsmålet om videreutvikling av frihandelsavtaler uten å få løst dette voldgiftspørsmålet som Norge har i forhold til Grunnloven. Mitt mest presserende spørsmål er bare: Hvor står nå den saken å få avklart om Norge kan binde seg opp til internasjonale voldgifter også for innbyggerne i dette landet?

Leiaren: Er det mogleg å få eit veldig kort svar?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Ja, jeg kan gi et kort svar på det.

Det er ikke veldig mange offensive krav vi har i artikkel 19. Jeg må konsultere landbruksministeren i forberedelsene til det. Men nå har jeg hatt noen ganske intensive WTO-timer i dag, bl.a. med den sveitsiske handelsministeren, som har vært på besøk i Norge. Det vi kan stå overfor der av krav og utfordringer, er av et sånt omfang at vi skal holde oss fast i svingene i forhold til artikkel 19, som skjer parallelt. Egentlig skulle vi ikke ha artikkel 19-forhandlinger før Doha var ferdig. Men i og med at Doha har trukket ut, har vi begynt med det formelt.

Durumhvete skal jeg sjekke opp. Jeg må også sjekke opp om status på dette med voldgift og frihandelsavtalene.

Leiaren: Takk skal du ha.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalet torsdag 31. mai 2007 kl. 16:45

Sak nr. 2