Leiaren: Eg gjev då ordet til næringsministeren.

Statsråd Dag Terje Andersen: For min del skulle det ikke være behov for noe hemmelighold av den redegjørelsen som blir gitt. Jeg takker for muligheten til å gi denne redegjørelsen som jeg oppfatter at har sin bakgrunn bl.a. i spørsmål i den muntlige spørretimen sist jeg var der, for 14 dager tilbake, der det ble uttrykt ønske om å få en orientering om status og framdrift i forhold til tjenestedirektivet og behandlingen av det.

I og med at Regjeringen fremdeles ikke har lagt fram noe forslag, ligger det i sakens natur at ikke alle spørsmål er avklart, og blir det mange oppfølgingsspørsmål, ber jeg om forståelse for det. Hadde alle svar vært klare, ville saken vært framlagt til Stortinget på ordinær måte. Men jeg takker for denne muligheten til å si noe kort om hvordan vi jobber med saken, i hovedsak om det og litt om substans.

Jeg tar utgangspunkt i Europaparlamentets og rådets direktiv om tjenester i det indre markedet som ble vedtatt den 12. desember 2006. Prosessen har vært lang og omfattende før direktivet ble vedtatt. Norge har deltatt aktivt i den prosessen og gitt flere innspill til EUs institusjoner. Det vedtatte forslaget avviker vesentlig fra det opprinnelige forslaget fra Kommisjonen på en rekke viktige punkter.

Retten til å tilby tjenester over landegrensene og å etablere seg i et annet EØS-land følger allerede av EF-traktaten og EØS-avtalen. Disse grunnleggende prinsippene er Norge altså allerede forpliktet til å følge.

Tjenestedirektivet innebærer i stor grad en samling og stadfesting av EF-domstolens og EFTA-domstolens praksis om innholdet av disse rettighetene. Målet med direktivet er å gjøre det enklere å bruke rettighetene i praksis.

Direktivet stiller krav til samarbeid mellom medlemsstatene. Det er nytt. I dag kan f.eks. ikke norske myndigheter ta for gitt at en får bistand fra andre land når en trenger det. Medlemsstatene må også gjennomgå og forenkle regelverket og prosedyrer for etablering og midlertidig tjenesteyting for å sørge for at det ikke inneholder hindringer som er forbudt etter EØS-avtalen. Det kan f.eks. være krav om at en tjenesteyter skal ha en bestemt nasjonalitet for å kunne etablere seg i et land.

Direktivet krever også at informasjon om etableringsadgang og fri bevegelse av tjenester gjøres elektronisk tilgjengelig for tjenesteytere i et kontaktpunkt. Hvis en vil drive restaurant, skal en f.eks. kunne søke om serveringsbevilling elektronisk. Regjeringen la i januar i år fram en handlingsplan for elektroniske tjenester til næringslivet. Altinn tilbyr i dag næringsdrivende å forholde seg til myndighetene elektronisk på en rekke områder.

Flere tjenester er underveis i prosessen unntatt fra tjenestedirektivet. Det gjelder bl.a. helsetjenester og sosiale tjenester. Direktivet berører ikke strafferettslige regler, arbeidsrett eller offentlige tjenester som ikke har et økonomisk tilsnitt. I tillegg er en rekke tjenester regulert gjennom egen sektorlovgivning.

Unntakene fra tjenestedirektivet er omfattende. Det vi står igjen med som reguleres av direktivet, er tjenester som forretningsrådgivning, arkitekttjenester, sertifisering, testing, tjenester innenfor turisme, bygg- og anlegg og bilutleie.

Når det gjelder helsetjenester, foreslo fagkomiteen i Europaparlamentet 10. mai i år at parlamentet burde oppfordre Europakommisjonen til å legge fram et eget forslag om regulering av helsetjenester. To representanter i fagkomiteen foreslo at Kommisjonen bør vurdere om helsetjenester skal tas inn i tjenestedirektivet igjen. Dette ble sist nedstemt 23. mai, men parlamentet besluttet å be Kommisjonen om å finne det nødvendige verktøy for å kodifisere gjeldende rett når det gjelder helsetjenester. Helse- og omsorgsministeren følger den utviklingen nøye.

Etter vedtakelsen av tjenestedirektivet sendte Nærings- og handelsdepartementet direktivet ut på bred høring med høringsfrist 22. februar i år. Vi har mottatt 102 høringssvar. Flere høringsuttalelser kom fra ulike deler av samme organisasjon, f.eks. flere lokallag av en organisasjon eller et parti. Når det tas hensyn til det, mottok departementet svar fra 68 forskjellige institusjoner.

Arbeidsgiverorganisasjonene er positive til direktivet. De mener imidlertid at direktivet ikke vil gi det økonomiske løftet som var tilsiktet, fordi det ble gjort mange endringer i forhold til det opprinnelige forslaget. De er likevel fornøyde med at EU og medlemslandene kom fram til et kompromiss.

Flere arbeidstakerorganisasjoner stiller spørsmål ved om direktivet fører til økt sosial dumping. Lønns- og arbeidsvilkår berøres ikke av tjenestedirektivet. Det framgår av direktivteksten. Det ble også presisert av kommissær for det indre markedet, McCreevy, under voteringen i Europaparlamentet. Regjeringen er opptatt av å bekjempe sosial dumping og har lagt fram en handlingsplan for å motvirke sosial dumping. 4. mai i år la vi fram ytterligere forslag til konkrete tiltak for å følge opp handlingsplanen.

Disse tiltakene anses ikke å være i strid med tjenestedirektivet.

Både arbeidstakerorganisasjoner, interesseorganisasjoner og politiske partier er bekymret for om tjenestedirektivet kan ha en uheldig innvirkning på organiseringen av offentlige tjenester og føre til økt liberalisering av de tjenestene. Direktivet kommer til anvendelse på offentlige tjenester som er konkurranseutsatte, det vil si tjenester av allmenn økonomisk interesse. Et eksempel kan være renovasjonstjenester, dersom en medlemsstat har valgt å konkurranseutsette disse tjenestene. Det er bare reglene om etableringsretten som gjelder for disse tjenestene, og ikke reglene om midlertidig tjenesteyting. Det betyr at tjenesteyteren, dersom han ønsker det, skal kunne søke elektronisk via kontaktpunktet om nødvendige tillatelser for å yte tjenesten. Vilkårene for å få de nødvendige tillatelsene skal være objektive og ikke-diskriminerende. Det siste er opplagt i Norge, men ikke nødvendigvis i alle europeiske land. Når tjenesteyteren er etablert i et land, må han følge reglene i det landet. Slik er det også i dag.

Tjenestedirektivet omfatter ikke offentlige tjenester som ikke er konkurranseutsatte. Medlemsstatene står fritt til å bestemme hvilke offentlige tjenester de vil konkurranseutsette, og hvordan de skal organiseres eller finansieres. Tjenestedirektivet berører ikke statens eller kommunenes adgang til å bestemme om tjenester skal re-kommunaliseres.

Flere høringsinstanser har reist spørsmål om hva slags tilsyn med tjenesteytere som kan videreføres med tjenestedirektivet. På samme måten som i dag vil norske myndigheter føre tilsyn med bestemmelser som kan anvendes overfor utenlandske tjenesteytere. Dersom tjenesteytere fra andre land etablerer seg i Norge, fører norske myndigheter tilsyn med dem på samme måte som med norske tjenesteytere. Tjenestedirektivet gir også medlemslandenes myndigheter plikt til å samarbeide, noe de i dag ikke har. For eksempel dersom en tysk snekker tilbyr tjenester midlertidig i Norge, kan norske myndigheter få informasjon fra tyske myndigheter om hvorvidt snekkeren har oppfylt tyske regler om etablering. Motsatt er det norske myndigheter som skal føre tilsyn med at norske tjenesteytere overholder norske regler om etablering, regnskap og lignende o.l., dersom norske tjenesteytere tilbyr tjenester i utlandet.

Nærings- og handelsdepartementet har mottatt få innspill om regelendringer som må gjennomføres som følge av tjenestedirektivet, dersom det implementeres i Norge.

Regjeringen er opptatt av et best mulig beslutningsgrunnlag. Vi gjennomgår høringsuttalelsene og vurderer innspillene som er kommet fra høringsinstansene. De spørsmålene tjenestedirektivet reiser, vil bli analysert punkt for punkt. Vi vurderer også om det er behov for lov- eller forskriftsendringer, som ikke er framkommet så langt i prosessen. Vurderingene skjer i nært samarbeid mellom alle berørte departementer.

Når Regjeringen har gjennomført disse omfattende vurderingene, vil det tas endelig stilling til innlemming av direktivet i EØS-avtalen og implementering i norsk rett.

Leiaren: Takk skal du ha.

Då er det ope for spørsmål og kommentarar.

Finn Martin Vallersnes (H): Beklager at jeg kom for sent, men møtet pågikk lenge i Lagtinget for en gangs skyld – kryss i taket. Så jeg beklager at jeg gikk glipp av noe av redegjørelsen.

Jeg sier takk for redegjørelsen. Vi har ventet på å få den, og den var kjærkommen.

Jeg har lyst til ganske kort å resymere at vi ser så langt ut fra det vi har arbeidet med direktivet, at det er en del utfordringer, og det er en del fordeler. Men vi synes fordelene og mulighetene langt oppveier ulempene. Vi mener direktivet sikrer fri tjenestehandel i Europa, sammen med beskyttelse av sosiale rettigheter. Vi er for så vidt fornøyd med at man under behandlingen i EU har droppet det såkalte opprinnelseslandsprinsippet, men sikringen sosialt ser vi ved å se dette direktivet i sammenheng med utstasjoneringsdirektivet. I helhet synes vi det gir en god forsikring.

Vi imøteser den videre behandlingen i departementet og avslutning på saken.

Marit Nybakk (A): Fra Arbeiderpartiet takker vi for en veldig grundig redegjørelse fra næringsministeren, som vi på nåværende tidspunkt tar til etterretning. Vi har selvfølgelig tillit til at Regjeringen har en prosess og en handlemåte som gjør at vi kommer ut som best mulig vi kan. Vi ser også at det er behov for tid. Så vi takker for redegjørelsen og ser fram til at det jobbes videre med tjenestedirektivet på best mulig måte.

Lars Peder Brekk (Sp): Også jeg vil på vegne av vårt parti takke for redegjørelsen, og vi tar den også til etterretning på nåværende tidspunkt.

Vi ser at det er saker som fortsatt må avklares, og det ble det også lagt vekt på av statsråden som redegjorde for at Regjeringen er inne i den prosessen. Jeg har lyst til å understreke at det fra mitt parti og andres parti er uttrykt stor interesse for denne saken, og det er ikke til å legge skjul på at det er mange som mener at direktivet på enkelte områder er problematisk. De områdene som her ble omtalt av statsråden, bl.a. sosial dumping, er et av de områdene der det vanligvis er spørsmål om samfunnsmessige oppgaver i offentlig sektor bl.a.

Det vi er opptatt av, er at vi får en grundig konsekvensutredning av de forholdene som det her settes spørsmålstegn ved, og at en etter det får lagt fram det forslaget som Regjeringen kommer fram til. Vi ser fram til det. Men vi er opptatt av at det skal skje en grundig gjennomgang av det i det videre.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil òg takke for ei god utgreiing.

Dette er eit direktiv som det har vore ganske mykje fokusering på, både under prosessen og etter vedtaket. Det har vore mange spekulasjonar og synsing omkring korleis det ville slå ut i forhold til arbeidstakarar osv. Derfor er det veldig positivt at ein etter eit vidare arbeid med dette får ei konsekvensutgreiing, slik at ein får mest mogleg fakta på bordet. Då trur eg nok at dei fleste vil sjå at dette er eit fornuftig direktiv. Vi trur vel òg at dette openbert er eit direktiv som går i rett retning.

Som det blei sagt, følgjer i utgangspunktet mykje av dette av EØS-avtalen, men i praksis har det vore ein del hindringar, som forhåpentleg fell bort med dette direktivet, slik at ein får ein betre tenesteflyt over landegrensene.

Næringsministeren nemnde bilutleige spesifikt. Eg fekk ikkje heilt med meg kva som blei sagt. Så vidt eg forstår, gjeld også tenestedirektivet for bilutleige, og då er spørsmålet: Kva konsekvensar vil dette gi? Fører det med seg at ein f.eks. kan leige ein bil i Sverige og køyre han i Noreg? Kva vil dette ha å seie for flyten av desse tenestene over landegrensene?

Ågot Valle (SV): Jeg vil også takke for utredninga. Som næringsministeren sa, har det vært stort engasjement rundt denne saken, og det er mange som har kommet med innspill.

Jeg er veldig glad for at næringsministeren så tydelig sa at man her måtte ha et best mulig beslutningsgrunnlag, ikke minst fordi den beslutningen man kommer fram til, skal ha størst mulig legitimitet, slik at man er sikker på at beslutningene tas på riktig grunnlag. Det har jeg full tillit til at Regjeringa gjør.

Vi ser også fram til å få en grundig konsekvensutredning på grunnlag av de spørsmålene som er stilt underveis. Så takk for redegjørelsen.

Statsråd Dag Terje Andersen: Når det gjelder bilutleie, er ikke jeg kjent med at det i dag skulle være noe problem å leie bil i Sverige og bruke den til kjøring i Norge. Når jeg nevnte bilutleie, var det, slik representanten Hagesæter hadde oppfattet, ett eksempel på de tjenester som ikke var unntatt fra direktivet, i den sekvensen der jeg snakket om de mange tjenester som faktisk ikke omfattes av direktivet. Så det er riktig oppfattet.

Ellers har flere av representantene vært inne på at det har vært mye oppmerksomhet om saken, og understreket behovet for en grundig saksbehandling. Det har vært en gjennomgangsmelodi i de kommentarene som har kommet. Det er ingen grunn til å legge skjul på at vi i denne saken – enkelte har ønsket å framstille det i media som en hasteprosess – hele tiden vært åpne for, til tross for at denne saken har vært på høring flere ganger tidligere i prosessen, at det blir en spesielt grundig høring i denne sammenhengen.

Representantene er sikkert kjent med at det mest vanlige – jeg sier det mest vanlige, for det er en del unntak – er at direktiver behandles på den måten at vi innen åtte uker erklærer at vi anser direktivet for å være relevant og akseptabelt, og deretter starter vi prosessen. Det spesielle med den prosessen vi legger opp til nå, er at vi går mye lenger i retning av å se på og analysere framtidige behov for lov- og forskriftsendringer som eventuelt følger av direktivene, enn det som er vanlig i behandling av EØS-direktiver, nettopp på grunn av den oppmerksomheten som denne saken har hatt. Vi skal være sikre på at vi har en grundig behandling av konkrete spørsmål som kommer i høringsrunden.

Ellers er det normale at når vi har varslet de øvrige EØS-landene om at vi er klare til å anta et direktiv, med forbehold om Stortingets godkjenning, har vi seks måneder på oss til å få Stortingets godkjenning, og parallelt med det begynner vi arbeidet med lovendringsforslag. Denne gangen vil selvfølgelig eventuelle lovendringer bli foretatt med nødvendig lovlig høringsfrist, når den tid kommer. Men vi går altså lenger i å skaffe oss innsyn i behovet for lov- og forskriftsendringer enn det som er vanlig, nettopp for å ha en grundig prosess. Jeg oppfatter det slik at i hvert fall de representanter som har hatt ordet her, synes det er riktig at vi gjør det så grundig og på den måten.

Leiaren: Då seier me takk til næringsministeren og går vidare til punkt 2. Før me gjer det, kan me òg permittera næringskomiteens medlemmer og næringsministeren.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalet torsdag 31. mai 2007 kl. 16:45

Sak nr. 1