Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg skal, slik vi har gjort ved tidligere anledninger, få lov til å ta opp noen saker som vi anser kan være av interesse for utvalget. Jeg vil begynne med en kort omtale av Nasjonalt Europaforum, som hadde sitt første møte nylig. Vi ser jo på dette med å bidra til en bred debatt om europeiske utfordringer som en viktig del av europapolitikken. Derfor varslet vi i St.meld. nr. 23 for 2005-2006 etableringen av et Nasjonalt Europaforum, som skal være en arena for dialog og debatt om europeiske utfordringer og muligheter. Målet er å utveksle kunnskap, erfaringer og synspunkter på viktige problemstillinger med relevans for Norge.

14. november hadde vi det første møtet, og to meget aktuelle tema stod på dagsordenen: energi og migrasjon. Med bred deltakelse fra det norske samfunn ble Nasjonalt Europaforum etter min vurdering et møtested for gode og nyanserte meningsutvekslinger. Jeg mener at debatten som fant sted, var bred og nyansert. Tilbakemeldinger fra en rekke deltakere tyder også på dette.

Blant deltakerne var parlamentarikere, representanter for partier på Stortinget, arbeidslivets parter, regionale og lokale myndigheter, forskere, frivillige organisasjoner, inkludert Nei til EU og Europabevegelsen, og representanter for trossamfunn. Møtet var åpent. Også media og andre interesserte hadde anledning til å følge debattene.

Jeg tar sikte på at Nasjonalt Europaforum skal bli avholdt årlig og gjerne på forskjellige steder i landet fra gang til gang, og med til dels ulik sammensetning. Jeg vil også søke samarbeid med og medarrangører i miljøer med særlig kunnskap om og interesse for aktuelle tema fra år til år. Jeg ser det som ønskelig at temaene som drøftes, er aktuelle og brede.

Det er viktig at vi i Norge har en aktiv dialog om de temaene som står øverst på den europeiske politiske agenda. Et tema som avtegner seg for framtidig diskusjon, er klimaendringene og Europas innsats for å håndtere disse. Jeg har merket meg at migrasjon og klima ble trukket fram som sentrale utfordringer av Finlands president, Tarja Halonen, da hun var i Oslo i forrige uke, og klima ble trukket fram som sentralt tema under OSSEs ministermøte i Brussel i går. Dette er jo nytt, at det kommer opp i slike sammenhenger. Videre bør vi vurdere et fokus på primærnæringenes rolle og utvikling, i et europeisk perspektiv, men også i lys av WTO-forhandlingene.

Et annet aktuelt tema er EUs politiske utvikling av regionene både for by og land. I vårt faste møte med regionale myndigheter og Sametinget ble denne ideen møtt med positiv interesse. Men la meg si at her er det åpent for innspill fra alle deltakende, også selvfølgelig fra de politiske partiene.

Så til det mer jordnære: Vi hadde pakkemøte med ESA 15. og 16. november. Det er også perspektivrikt, alt avhengig av smak. Siktemålet med disse møtene er å drøfte enkelte problemstillinger knyttet til gjennomføringen av EØS-regelverket i norsk rett.

I tillegg til den løpende kontakten mellom ESA og norske myndigheter er det mitt inntrykk at slike møter gir god anledning til å fremme norske synspunkter og innspill på et tidlig stadium i ESAs saksforberedelser. Erfaring viser at det er viktig å ha en god dialog med ESA i den tidlige fasen av saksgangen. Vi er derfor i ferd med å se på ulike tiltak som kan styrke denne dialogen. Vi vil også etablere et eget system for tidlig varsling av saker. Regjeringens arbeid for bedre koordinering mellom departementene vil også bidra til dette.

Så har vi saken om EØS-avtalen og hjemfallsretten. Regjeringen har som målsetting å sikre et sterkt offentlig eierskap til våre vannkraftressurser og sørge for styring og kontroll med denne viktige fornybare energiressursen. Hjemfallsinstituttet står derfor sentralt for å oppnå Regjeringens mål og gir på sikt staten den hele og fulle styringsrett over vannfallene.

ESA reiste den 31. juli i år sak mot Norge for EFTA-domstolen. ESA angriper ikke retten til å ha et hjemfallsinstitutt, slik jeg har orientert om her tidligere, men mener at ordningen er utformet på en måte som er i strid med EØS-avtalen. I dag er norske offentlige eiere ikke pålagt hjemfall. Alle andre, dvs. private eiere uansett nasjonalitet og alle utenlandske offentlige eiere, blir pålagt hjemfall. Dette mener ESA innebærer en forskjellsbehandling i strid med EØS-avtalens bestemmelser om fri etableringsrett og fri bevegelighet for kapital.

Det norske tilsvaret kom 27. oktober. Her forsvarte vi den norske holdningen, som er at hjemfallsinstituttet regulerer utnyttelsen av en sentral naturressurs, og at dette ikke reguleres av EØS-retten. Norske myndigheter anførte også at reglene om hjemfall faller utenfor EØSavtalen etter artikkel 125, som fastslår at avtalen ikke berører avtalepartenes regler om eiendomsrett. I innlegget pekes det på at reglene ikke innebærer noen diskriminering, og at særreglene for norske offentlige eiere uansett kan begrunnes i legitime hensyn. Her viser vi særlig til at i motsetning til andre eiere fra EØS-området kan de offentlige norske eierne pålegges særskilte forpliktelser av allmenne hensyn gjennom instrukser fra staten til de offentlige eierne.

ESA har nå en frist til januar med å kommentere Norges tilsvar. Deretter får Norge en ny mulighet til å kommentere ESAs innspill. Muntlig høring i EFTA-domstolen er fastsatt til 14. mars 2007. Dom i saken kan ventes før sommerferien.

Så har vi gevinstautomatsaken. Det har nå gått over tre år siden Stortinget vedtok lovendringene som skulle gi staten enerett til automatdrift gjennom Norsk Tipping. Jeg finner ikke grunn til å gå gjennom alle de ulike fasene i saken, som nå befinner seg for EFTAdomstolen.

Imidlertid vil jeg nevne at Høyesterett utsatte sin behandling av saken etter at ESA varslet søksmål for EFTA-domstolen i november i fjor. ESA sendte sitt søksmål 10. mars, mens staten sendte sitt forsvarsskrift til EFTA-domstolen 18. mai i år. ESA har gått til sak på et område som er svært omstridt også i EU. Regjeringen mener at ESAs tolkning av EØS-avtalen vil kunne åpne for en betydelig liberalisering av pengespillsektoren i EØS-området.

Andre lands holdninger kom til uttrykk da ikke bare Island og kommisjonen kom med innlegg i saken, men også EU-landene Belgia, Nederland, Hellas, Portugal, Sverige, Ungarn, Finland og Frankrike. Bortsett fra kommisjonen gav alle de andre sterk støtte til Norge. Saken ble behandlet i rettsmøte i EFTA-domstolen 8. november. Det ventes dom i løpet av første halvår 2007.

Så til saken om krav om botid for studiestøtte fra Lånekassen. Gjennom Lånekassen mottar studenter stønad i form av stipendier og lån som skal gjøre det mulig å ta godkjent utdanning i utlandet. Regjeringen ser positivt på at norske studenter skal ha denne muligheten for å studere i utlandet. Dette gir en større bredde i studietilbud enn det Norge alene kan tilby, og det fører også til at det knyttes positive yrkesmessige og kulturelle bånd som vi som nasjon har fordel av.

Den norske ordningen for studiefinansiering ligner på ordningene i de andre nordiske land. Sammenlignet med situasjonen i det øvrige EØS-området har Norden svært gode ordninger, særlig med hensyn til å studere ved utenlandske læresteder. Alle de nordiske land har krav om botid i hjemlandet for studenter som ønsker å studere med lån og stipend i utlandet. Island krever også botid for studenter som ønsker lån og stipend ved studier innenlands.

ESA har nylig pålagt Island å fjerne botidskravet i sin studiefinansieringslov, fordi de mener at dette er i strid med EØSavtalen. ESA har også tatt innledende skritt mot Norge med samme krav i forhold til studier i utlandet. Kommisjonen har ikke tatt noen tilsvarende skritt mot de nordiske EU-medlemsland.

Fjerning av botidskrav for studenter vil åpne for at f.eks. barn av arbeidstakere fra Polen vil kunne studere i hjemlandet med norsk lån og stipend uten noen egen tilknytning til Norge. Bare stipendbeløpet vil jo tilsvare en normal polsk lønnsinntekt. På sikt vil fjerning av botidskravet kunne føre til en undergraving av den nordiske studiefinansieringsmodellen. Tilsvarende bekymringer gjør seg også gjeldende i EU-land utenfor Norden, f.eks. Nederland og Tyskland.

Regjeringen vil derfor arbeide aktivt for å forsvare dagens ordning, for å sikre at de enkelte EØS-land fortsatt kan ha bærekraftige ordninger begrenset til studenter som selv har tilknytning til landet. Dette har vi klart gitt uttrykk for i uformelle samtaler med kollegiet i ESA den 16. november i år.

Så til overgangsregler for enkepensjon i Statens Pensjonskasse. I møte i utvalget den 28. november i fjor – det er en gjenganger, en sak vi kjenner fra før – informerte jeg om at ESA hadde tatt opp en overgangsordning for enkepensjon i Statens Pensjonskasse. I 1976 fikk man samme regler for enker og enkemenn. Samtidig ble det fastsatt en overgangsregel om at man ikke kan kreve samordning av pensjon for enker etter en arbeidstaker med medlemskap fra før 1. oktober 1976.

ESA mener at dette en forskjellsbehandling av kvinner og menn i strid med EØS-avtalens bestemmelser om likebehandling av kvinnelige og mannlige arbeidstakere, og har i en grunngitt uttalelse pålagt Norge å oppheve forskjellsbehandlingen med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 1994, da EØS-forpliktelsene trådte i kraft.

I brev av 8. mars 2006 svarte Norge at man var innstilt på å endre lov om Statens Pensjonskasse slik at enkemenn gis tilsvarende rettigheter som enker, men kun for tjenestetid opptjent etter 1. januar 2006. Samtidig la Regjeringen til grunn at dersom ESA anlegger sak mot Norge for EFTA-domstolen, vil Norge forsvare sitt prinsipale standpunkt om at overgangsordningen ikke er i strid med EØS-avtalen, og at lov om Statens Pensjonskasse ikke endres.

ESA har nå varslet at de innen kort tid vil sende ut pressemelding om at man har besluttet å ta ut stevning i saken med krav om at ordningen oppheves eller endres med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 1994. Det er med andre ord neppe siste gang vi møter denne saken.

Så til EØS-rådets møte 12. desember. Høstens EØS-rådsmøte avholdes i Brussel 12. desember. EØS-rådet er det eneste formelle samarbeidsorganet på ministernivå innenfor EØS-samarbeidet. Da Norge har EØS-formannskapet dette halvåret, vil jeg lede møtet. Fra EU-siden vil vi møte den såkalte troikaen, dvs. det finske formannskapet, det påtroppende tyske formannskapet og kommisjonen. Høyrepresentant Solana eller hans stedfortreder deltar vanligvis også.

Dette er en god anledning til å drøfte hvordan EØS-samarbeidet utvikler seg og ta opp enkeltsaker. Vi skal også ha en orienteringsdebatt hvor temaet denne gangen er status for WTO-forhandlingene, et tema som for øvrig vil bli gjenstand for en interpellasjonsdebatt her i Stortinget den 19. desember. Selv om formatet er formelt, er dette samtidig en viktig arena for å fremme norske synspunkter på saker av viktighet for Norge.

Like viktig er den mer uformelle delen av møtet – den såkalte politiske dialogen – hvor vi drøfter utenrikspolitiske saker på dagsordenen. Temaene denne gangen vil være spørsmål om Darfur/Sudan, hvor jeg vil innlede, situasjonen i Libanon samt Kosovospørsmålet.

Så til tjenestedirektivet. Det har i den senere tid vært fokus i den norske offentlige debatt på EUs forslag til tjenestedirektiv. Som det vil være kjent, vedtok Europaparlamentet direktivet 15. november, og det forventes at Rådet vil foreta endelig vedtak i løpet av desember. Jeg vil benytte anledningen til å minne om at dette ikke er det samme direktivet som i sin tid ble foreslått i 2004.

Tjenestesektoren står for om lag 70 pst. av EU-landenes bruttonasjonalprodukt. Formålet med direktivet er å bygge ned handelshindringer og gjøre det lettere for tjenesteytere å etablere seg i og yte tjenester i andre EU-land. Dette skal styrke integreringen i EU, bedre sysselsetting og sosial utjevning og fremme en balansert og bærekraftig økonomisk og sosial vekst i Europa. Innvendingene mot det opprinnelige direktivet har vært mange, herunder uro for at kampen mot sosial dumping skulle bli vanskeligere og at vi i større grad enn politisk ønskelig ville måtte privatisere sentrale deler av offentlige tjenester.

Den teksten som nå vedtas, har vært gjenstand for bred og omfattende behandling i EUs organer. Regjeringen har i tråd med Soria Moria-erklæringen særlig arbeidet for at tjenestedirektivet ikke skal føre til sosial dumping. Regjeringen har arbeidet aktivt for å påvirke innholdet i og utformingen av tjenestedirektivet. Norge – ved den forrige regjeringen – sendte kommentarer til EU i november 2004, og i januar og mai 2006, basert på innspill fra de offentlige høringene vi har gjennomført, sendte denne regjeringen sine merknader.

Det har vært et hovedmål, som sagt, å unngå at direktivet ville medføre sosial dumping og reduserte standarder for helse, miljø, sikkerhet og lokaldemokrati samtidig som en reduserer unødvendige og uberettigede handelsbarrierer. Regjeringen har merket seg at de fleste av våre bekymringer er ivaretatt i prosessen. Det nåværende utkastet er en forbedring i forhold til det første. Dette gjelder særlig unntakene for miljøhensyn og presiseringer av at arbeidsretten og retten til å inngå kollektive avtaler ikke blir påvirket i direktivet.

Kommisjonens forslag til tjenestedirektiv har vært omstridt, men er nå revidert i nært samarbeid med europeisk fagbevegelse – ETUC, der LO og YS er med. Fagbevegelsen og myndighetene i våre nordiske naboland – både Danmark, Sverige, Finland og Island – har uttalt at de er godt fornøyd med den utforming direktivet nå har fått. Uoffisiell norsk oversettelse ligger på Nærings- og handelsdepartementets nettsider.

Vi vet at dette direktivet er omfattet av betydelig interesse – av positive forventninger, men også bekymringer. Regjeringen er derfor opptatt av et best mulig beslutningsgrunnlag. Nærings- og handelsdepartementet vil sende direktive på en ny bred høring, straks det er vedtatt i EU. Regjeringen legger opp til en bred, åpen prosess for å få gjort en grundig kartlegging av hvilke lov- og forskriftsendringer som vil være nødvendige som følge av tjenestedirektivet, med nødvendige høringer for å gjennomgå hvilke konsekvenser tjenestedirektivet vil kunne få for Norge. Vi er opptatt av forståelsen av direktivets bestemmelser.

I EU er fristen for gjennomføring tre år fra direktivet blir vedtatt – ventelig januar 2010, det blir altså da fristen utgår. Samme frist vil gjelde for EØS/EFTA-landene. Regjeringen vil snart ta en beslutning om hvor lenge en slik prosess og høring vil vare, og vi vil da komme tilbake med det tidspunktet.

Så vil jeg komme tilbake til et spørsmål som representanten Vaksdal har tatt opp tidligere, om nytt industrikraftregime. Han stilte et spørsmål på forrige møte om status for arbeidet med nytt industrikraftregime og forholdet til ESA. Regjeringen har hatt uformelle samtaler med ESA om disse spørsmålene, men jeg må konstatere at konkrete forslag til ordninger ikke har vært diskutert. Det skyldes i stor grad at ESA ikke har vært forberedt på det.

Den kraftintensive industrien, inklusiv treforedlingsindustrien, har i dag dekket deler av sitt kraftbehov gjennom langsiktige kontrakter og leieavtaler med Statkraft på myndighetsbestemte vilkår. Kontraktene løper i hovedsak ut i perioden fram til og med 2011. En betydelig del av kontraktene som fases ut, er erstattet av langsiktige kommersielle avtaler.

De siste årene har markedsprisene på kraft i Norge vært på et høyere nivå enn tidligere, men likevel fortsatt lavere enn på kontinentet, hvor prisene også har økt. En av mange grunner er handelen med utslippsrettigheter for CO2 i Europa. Denne situasjonen er en utfordring for den kraftintensive industrien som konkurrerer i et globalt marked. Det pågår for tiden en diskusjon i EU om hvordan kraftintensiv industris konkurranseevne skal styrkes.

Det er et mål for Regjeringen å sikre norsk industri forutsigbare rammebetingelser, som kan legge til rette for langsiktig industriell aktivitet. Regjeringen har en aktiv holdning til dette arbeidet i tråd med Soria Moria-erklæringen.

Den negative virkningen av betydelig økte kraftpriser på industriens konkurranseevne er ikke et særnorsk, men et europeisk problem. Regjeringen arbeider nå med å klarlegge handlingsrommet for ordninger for den kraftintensive industrien, herunder treforedlingsindustrien, innenfor rammen av EØS-avtalen. Dette er et omfattende arbeid hvor det bl.a. må ses hen til utviklingen i EU sentralt og i de ulike EU-landene. Det er nødvendig fortsatt å bruke noe tid på å avklare hvilket handlingsrom vi har i dette arbeidet. Regjeringen erkjenner at arbeidet er krevende, og at EØS-avtalen i betydelig grad innskrenker handlingsrommet for særnorske tiltak.

Så til sist la meg knytte noen kommentarer til saker som nå er for EF-domstolen, der vi har gitt kommentarer, som er knyttet til arbeids- og lønnsforhold for utsendte arbeidstakere.

I vår målsetting om en aktiv europapolitikk inngår også målsettingen om å påvirke avgjørelser fra EF-domstolen som kan ha betydning for EØS-avtalen. Regjeringen har derfor benyttet seg av adgangen til å gi innlegg for EF-domstolen i tre saker som har betydning for tolkningen av arbeids- og lønnsforhold knyttet til tjenesteyting med utsendte arbeidstakere. Jeg skal kort nevne hva disse sakene går ut på.

Den første omtales som Vaxholm- eller Laval-saken. Dette er en svensk sak, hvor EF-domstolen skal avgjøre om det er i samsvar med EFrettens bestemmelser om fri bevegelighet av tjenester å overlate til arbeidslivets parter å sørge for at tariffavtaler anvendes med virkning for utsendte arbeidstakere. Dette er en måte å sikre lønns- og arbeidsvilkår på for utsendte arbeidstakere som avviker fra det som gjelder i Norge, men både hensynet til kampen mot sosial dumping og retten til arbeidskamp ble framhevet som legitime hensyn i det norske innlegget. Muntlig høring i saken holdes 19. januar 2007.

Den andre saken kalles Viking Line-saken, og gjelder adgangen til arbeidskamp i forbindelse med utflagging. Det finske sjømannsforbundet krever at en ferje mellom Finland og Estland fortsatt skal ha finske arbeids- og lønnsvilkår etter utflagging til Estland. Spørsmålet EF-domstolen skal ta stilling til, er om arbeidskamp med dette formål strider mot EF-rettens bestemmelser om fri bevegelighet av tjenester.

Selv om Norge tradisjonelt er en sterk forsvarer av flaggstatprinsippet, har Regjeringen i denne saken lagt avgjørende vekt på adgangen til å forhandle og inngå arbeidsavtaler og adgangen til å iverksette arbeidskamp. Dette er rettigheter som er beskyttet i en rekke internasjonale konvensjoner. Det norske innlegget støtter derfor arbeidstakernes rettigheter, og er i tråd med vårt innlegg i Laval-saken. Muntlig høring i saken avholdes 10. januar 2007.

Den tredje saken, hvor det er besluttet at Norge skal gi innlegg, kalles Dirk Rüffert-saken. Den gjelder en tysk delstatslov som krever at offentlige myndigheter bare kan inngå byggekontrakter med virksomheter som lønner arbeidstakere etter stedets tariffavtaler. Bestemmelsen tilsvarer langt på vei kravene i ILO-konvensjon 94, som Norge og ni EU-land er parter i. Regjeringen vil ta til orde for at såkalte arbeidsklausuler i offentlige kontrakter, slik som den tyske, er et viktig virkemiddel for å beskytte arbeidstakernes rettigheter og bekjempe sosial dumping, og at medlemsstatene må ha stor grad av frihet både når det gjelder valg av virkemidler og hvilket beskyttelsesnivå man ønsker å legge seg på. Vi vil også argumentere med at statens anbudsverk ikke skal undergrave de avtaler arbeidslivets parter er blitt enige om. Dette er i tråd med Regjeringens målsetting om å utvide virkeområdet for ILOkonvensjonen, slik at den ikke bare omfatter statens virksomhet, men også norsk kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Fristen for å komme med skriftlige innlegg er 8. desember 2007.

Dagfinn Høybråten (KrF): Jeg takker for en interessant og grundig redegjørelse med mange svært viktige saker, også politisk viktige saker. Jeg skal ikke berøre annet enn to.

For det første når det gjelder industrikraftregimet – og det er mer en kommentar – er jeg overrasket over, med den høye profil Regjeringen har hatt på denne saken og ikke minst olje- og energiministeren utad, at man ikke er kommet lenger enn man er ifølge denne redegjørelsen, og at man ikke har diskutert konkrete forslag til ordninger og løsninger med ESA. Jeg bare konstaterer at jeg tror forventningene og inntrykket som er skapt utad gjennom uttalelser fra olje- og energiministeren, nok er litt annerledes enn det som det tydeligvis er dekning for.

Det andre – og der er mine spørsmål – er knyttet til tjenestedirektivet. Utenriksministeren sa at man ville ha en bred høring, og man var i gang med en kartlegging av hvilke endringer som var nødvendige i norsk lovgivning og regelverk for øvrig som følge av direktivet slik det nå ligger. Det er bra. Men et kjernepunkt i debatten har vært bekymringen for at et mer kompromiss- og rammepreget direktiv åpner for en hel serie av nye fortolkninger som til syvende og sist domstolen vil måtte forholde seg til. Hvis Regjeringen skulle gjøre en skikkelig konsekvensanalyse av dette direktivet med tanke på Norge, må man også inn i den problemstillingen. Det er selvfølgelig komplisert, men spørsmålet er: Gjør Regjeringen en konsekvensanalyse også i forhold til det tolkningsrommet som et mer rammepreget direktiv gir, og den usikkerhet om konsekvenser som det da skaper?

Og så et kort og enkelt spørsmål: Kristelig Folkeparti har sendt en anmodning til Regjeringen om å komme med en redegjørelse i åpent storting om arbeidet med tjenestedirektivet. Vil Regjeringen etterkomme den?

Finn Martin Vallersnes (H): Det var en lang og innholdsrik redegjørelse, med mange interessante temaer. Jeg skal bare knytte noen få kommentarer til tjenestedirektivet.

Nå sa utenriksministeren selv at det blir mottatt gjennomgående positivt i de nærmeste EU-landene, de vi har som naboer. Det har vært interessant å følge med også fra vårt ståsted på den debatten som har gått i andre EØS-land – jeg tenker da særlig på Island, hvor inntrykket er at debatten har vært mer preget av hvilke muligheter dette åpner for Island, enn av hvilke problemer det stiller dem overfor. Når det nå refereres til at Regjeringen vil lage en konsekvensanalyse om hva som er konsekvensene for Norge, håper jeg utenriksministeren kan bekrefte at det er en analyse som ikke bare tar for seg problemene, men også vil illustrere hvilke muligheter som ligger i dette for Norge.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg vil også takke utenriksministeren for en grundig redegjørelse, men jeg deler absolutt Dagfinn Høybråtens betraktninger rundt kraftregimet og et nytt opplegg der. For her har Regjeringen hatt en veldig høy sigarføring.

Et stort flertall i Stortinget påla regjeringen – for så vidt en annen regjering, men vedtaket står fortsatt – allerede i mai 2005 at det skulle utredes i den hensikt å etablere et nytt industrikraftregime. Her har det skjedd veldig lite. Dette i tillegg til at også hjemfallssaken trekker ut i tid – den har norske myndigheter hatt helt siden 20. februar 2002, da ESA kom med sin ”Reasoned Opinion” – og at vi nå ganske sent valgte å ta en konflikt der, styrker også usikkerheten for norske industribedrifter.

Jeg har ikke noe spørsmål, men jeg vil minne Regjeringen om at det er en rekke norske industribedrifter i dag som er inne i en fase hvor de vurderer nyinvesteringer. Utfallet av disse to sakene er veldig avgjørende for om dette vil bli et positivt resultat.

Vidar Bjørnstad (A): Jeg vil også takke for en grundig redegjørelse. Det må vel nesten kalles et ”pakkemøte” dette også!

Jeg vil bare si først til diskusjonen om Europa-spørsmålet at det var positivt å høre oppfatninger rundt Nasjonalt Europaforum, at en faktisk kan samle deltakere om temaer som er viktige, uavhengig av hvilket ståsted en har i forhold til medlemskapsspørsmålet og ja eller nei. Så det skal bli interessant å følge videre.

Så bare en kommentar til gevinstautomatsaken. En får ofte inntrykk av at Norge har interesser i forhold til et stort system ute. Men utenriksministeren redegjorde bl.a. for at vi faktisk har stor støtte for vårt syn i en rekke EU-land, og det er jo interessant i forhold til Regjeringens ønske generelt om å gå inn og påvirke utviklingen av rettsregler også i EU-systemet utenfor de formelle linjer. Utenriksministeren nevnte her bl.a. at det er viktig å påvirke også utviklingen av regelverket i EU ved å gi til kjenne norske synspunkter knyttet til norske standarder når det gjelder arbeids- og lønnsvilkår, i innlegg for domstolen.

Så til tjenestedirektivet. Jeg er enig i at en bør ha en grundig og offentlig debatt om det, og bør bruke såpass tid at en får gått skikkelig inn i de ulike vurderingene av hvilke konsekvenser det vil ha. I den diskusjonen som har vært ganske nylig, synes jeg det har vært mye misforståelser ute og gått om hva dette har innebåret. Jeg tror at desto grundigere gjennomgang av dette, desto bedre, og at en rett og slett får involvert alle de interesser som føler seg berørt av tjenestedirektivet. Jeg vil bare gjenta det jeg oppfatter at utenriksministeren sier, at det selvsagt er av interesse for Norge å bli med i et tjenestemarked som står for mesteparten av sysselsettingsveksten i framtiden, men få et tjenestedirektiv som ivaretar spørsmålet om å unngå sosial dumping. Jeg har forstått redegjørelsen slik at hovedinteressene fra norsk side synes å være ivaretatt gjennom det direktivforslaget som nå blir vedtatt i desember. Men selvsagt ligger det en del på det som Dagfinn Høybråten var inne på. Det er en del tolkninger som også europeisk fagbevegelse kunne ha tenkt seg var litt klarere, men en synes allikevel ut fra helheten at det er et bra resultat.

Jeg vil bare gjenta at jeg tror det er viktig at vi rett og slett tar en skikkelig prosess på dette og får involvert de interesser som vil bli berørt.

Fung. leder: Jeg har tre kommentarer. Det første er jo at pakkemøter i desember vanligvis er noe annet enn dette. – Det var på siden!

Jeg har lyst til å gi min støtte til Dagfinn Høybråtens innlegg når det gjelder tjenestedirektivet. Jeg tror det hadde vært sunt og godt å få en offentlig redegjørelse. Jeg skjønner at det kan være vanskelig hvis Regjeringen ikke er ferdig med å trekke sine konklusjoner. På den andre siden tror jeg at det hadde gjort noe for den norske debatten om vi ikke utsatte det i det uendelige, men at et såpass stort og viktig tema som dette også blir diskutert utenfor de offentlige rommene i Stortinget, også sett fra Stortingets side. Jeg vil be om at Regjeringen vurderer dette.

Så er det spørsmål knyttet til krav om botid for å få støttelån i Lånekassen, som sannsynligvis er en av de virkelig større utfordringene til en norsk velferdsordning. Jeg har et spørsmål om nettopp ESAs aggressivitet på en del områder der andre EU-land har tilsvarende ordninger. Det er nesten så jeg føler at man av og til er mer aggressiv i forhold til å ta opp ordninger på Island og i Norge, fordi man har kommet langt ned i bunken over saker man vil rydde opp i. Jeg skal ikke være så frekk å si at det er ting man ikke fikk gjort da man jobbet i Finansdepartementet hjemme, men av og til får jeg følelsen av at man går langt inn i en del av disse gamle sakene.

Jeg må stille spørsmål om det er mulig for oss å stoppe dette på andre måter enn gjennom dialog med ESA, altså i forhold til et engasjement internt i EU, overfor EU direkte, slik at man kan sette opp klarere grensevern, noe som faktisk nasjonale myndigheter har rett til å gjøre. Det går rett inn i den diskusjonen som går på spørsmålet: Hvor attraktive blir vi av andre grunner enn arbeidsmarkedet vårt for at folk kommer hit for å jobbe? Med fri bevegelse av personer er denne type ordninger en ordning som bidrar til å gjøre Norge betydelig mer attraktivt hvis vi er nødt til å eksportere også denne ordningen.

Så må jeg få lov til å si at jeg er enig med Vaksdal i at det er meget spesielt at vi får en redegjørelse nå som sier at et kraftverksregime er skutt langt ut i tid, når Stortinget tidligere, tror jeg, er informert om at den skulle komme før. Det har iallfall vært snakk om at den skulle komme før jul. Regjeringen gikk selv ut i forbindelse med nedleggingen av Elkem Bjølvefossen og bad norske næringsdrivende om å vente til jul, for før jul ville denne saken komme til Stortinget. Hvis man i Elkems ledelse hadde trodd på Regjeringen, noe de åpenbart ikke gjorde, hadde man nå måttet fortelle at dette var feil, og at man kanskje hadde holdt et lokalsamfunn for narr med den type synspunkter. Dette var selvfølgelig et hett tema under den forrige regjeringen, mellom opposisjonen og posisjonen i Stortinget. Men jeg synes egentlig at Stortinget nå kan forlange å få en tempoplan for når denne saken kommer til Stortinget, ikke minst fordi man i den offentlige debatten fortsatt gir andre signaler enn det vi får her.

Svein Roald Hansen (A): Det er bare to ting. Jeg kan som deltaker i Nasjonalt Europaforum bekrefte utenriksministerens inntrykk av at det ble opplevd som nyttig. Jeg tror at det også var en ny opplevelse for mange å kunne sitte i fire timer – var det vel vi holdt på – å forholde seg til tema, uten det vanlige bakteppet som er når man diskuterer denne type spørsmål, og skal argumentere for et ja eller nei til noe som for tiden ikke er brennaktuelt. Det er bedre om det går kortere tid enn ett år til neste møte enn lengre, slik at man kan ta vare på det som der ble skapt av muligheter.

Når det gjelder tjenestedirektivet, vil jeg bare i forlengelse av det Vidar Bjørnstad sa, si at jeg tror det er bra med en åpen prosess som kan bidra til å fjerne den ubegrunnede uro som debatten tyder på eksisterer der ute. Men vi må samtidig være klar over at det er en viss interesse rundt Norge også. Vi var på møte i EFTA-parlamentarikerkomiteen i Genève på fredag. Der ble det fra islendingenes side stilt spørsmål om debatten i Norge med – jeg tror jeg vil kalle det – litt forundret interesse. Det er andre land som er litt opptatt av hvor vi til syvende og sist ender når det gjelder direktivet.

Fung. leder: Ikke uten grunn, siden EØS-reservasjonen ikke bare dreier seg om Norge.

Odd Einar Dørum (V): Jeg har to korte merknader. Det ene er at jeg vil støtte at tjenestedirektivet kommer fram på en åpen måte til Stortinget. Venstre har den oppfatning at meget da vil kunne avmystifiseres. Vi har også den oppfatningen at direktivet vil kunne gi fordeler for Norge, noe man har bedt om en kartlegging av i forbindelse med en konsekvensutredning.

Det andre er at jeg vil benytte sjansen siden utenriksministeren tidligere snakket om Europaforumet. Jeg vil be utenriksministeren tenke over i hvilken sammenheng han nå skal adressere de svært autoritære trekk som vi ser i den russiske føderasjonen – britiske The Economist har stilt spørsmål om vi begynner å se halvfascistiske trekk – og også gjøre en analyse av på hvilken ublu måte man bruker energipolitikken når det passer seg. Jeg skal ikke si det på en annen måte, men jeg synes det begynner å bli litt beklemmende at det er temaer man nesten ikke kan ta opp uten å ha følelsen av at man blir voldsomt politisk ukorrekt. Det må finnes reflekterende og intelligente måter å resonnere over dette på, slik at det kommer på bordet. Vi må iallfall kunne være så frie rundt norske politiske organer, som man f. eks. er regelmessig i ukentlige kommentarer i The Economist, som er et dannet internasjonalt tidsskrift, med evne til å se internasjonale relasjoner, og som klarer å trekke grensen mellom det å stå nær, se på positive trekk og samtidig være tydelig på andre. Dette siste er mer en refleksjon til utenriksministeren.

Hvis han ikke har lyst til å kommentere det, eller finner rom til å kommentere det, får det bare være et visittkort som sendes nå som det nærmer seg jul, slik at det kan være til ettertanke på nyåret. Men jeg støtter som sagt åpenhet i forhold til tjenestedirektivet. Det må ikke bli slik at noen av oss sitter med følelsen av at problemene ikke er der ute, men her inne – for å si det på den måten. Jeg tror at hvis problemene er inne i Regjeringen, tror jeg det vil være til fordel for alle om de kommer ut. Jeg tror at det er med på å skape en trygghet rundt mange forhold, som alle er tjent med.

Marit Nybakk (A): Når det gjelder det tema som Dørum tar opp om Russland, har utenrikskomiteen budsjettdebatt i morgen. I innstillingen er det også merknader om Russland, så der vil det også være mulighet til både å ta opp temaet og eventuelt be om å få svar fra utenriksministeren. Jeg bad om ordet for i og for seg å følge opp noe av det som Erna Solberg sa. Det er med utgangspunkt i bopliktsaken for studiefinansiering.

Når det vitterlig er slik at EU selv, altså kommisjonen, ikke har tatt opp spørsmålet om å fjerne boplikten for sine medlemsland, bør man stille spørsmålet om hvorvidt ESA er i ferd med å bli mer katolsk enn paven. Så blir utfordringen: Hva gjør vi med det? Er det i det hele tatt noe vi kan gjøre med det? Jeg synes det er interessant og vil bare ha spilt inn det helt på slutten av denne debatten.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg setter veldig pris på disse kommentarene. Jeg er glad for at innlegget gir gode tilbakemeldinger, som er nyttige for meg og for Regjeringen. Jeg skal forsøke å kommentere dem.

Når det gjelder industrikraftregimet, vil jeg bare si at jeg er ikke rette fagminister til å gi et uttømmende svar. Jeg vil bare kommentere kort angående forholdet til ESA. Jeg kan berette at det har vært lite diskusjon om det. Det har ligget på begge sider, så vidt jeg har forstått. Jeg svarer for Regjeringen, men det er vanskelig for meg å svare i detalj for en annen statsråds løpende arbeid. Jeg vil bare be om forståelse for det.

Tjenestedirektivet har mange vært inne på. Jeg vil bare være litt presis når det gjelder det å kartlegge konsekvensene. Det vi skal gjøre, er å kartlegge lov- og forskriftsendringer som følger av det direktivet. Jeg tror at det å kartlegge konsekvensene av et slikt direktiv, som påvirker en stor del av økonomien, nesten er umulig. Det går bare på begrepsbruken.

Spørsmålet om hvor mye tid vi skal bruke, er et ganske viktig tema. Vi skal selvfølgelig bruke tid slik at vi får belyst det, slik at alle føler seg informert, og slik at alle berørte parter der ute i samfunnet og i Stortinget kan få stilt spørsmål og få opplysninger. Jeg tror ikke vi er tjent med å gjøre dette til en veldig lang prosess. Jeg er kjent med at man i departementene har fulgt denne prosessen løpende, under den forrige regjeringen og under nåværende regjering. Analysene ligger der. Jeg merker meg at LOs rettsavdeling har gjort sine vurderinger. NHO har gjort sine vurderinger. LO og YS har vært med gjennom det europeiske samarbeidet som de er en del av. Hvis vi gir inntrykk av at vi må begynne med dette helt fra bunnen av og vil trenge mange måneder, tror jeg vi vanskeliggjør en sak som for mange er krevende. Vi skal ta oss den tid vi trenger, men min holdning vil iallfall være at det å gjøre denne saken eksepsjonelt annerledes enn andre saker, vil være et feilspor.

Så er det spørsmål om domstolenes rolle, som Høybråten var inne på. Her er det litt tvil og tro. Det er riktig at direktiver ikke er tekster som automatisk skal innføres i lov. Hvert land må vurdere hvilke lov- og forskriftsendringer som følger av direktivets tekst og retning. Dermed åpner det for at domstolen kan komme inn og vurdere om den forskriftsendringen eller den lovendringen man foretok, er tro må direktivets bokstav. Enkelte har hevdet at det vil bli mye domstolsmat som følge av tjenestedirektivet, fordi direktivet i seg selv ikke gir lovtekster. Det må landene selv gi. Andre har hevdet at det blir mindre domstolsmat, fordi dette direktivet klargjør et område der EU alltid har hatt et mål om felles regler, nemlig tjenesteområdet. Vi husker hvitboken om det indre marked på 1980-tallet, som innførte en lang rekke forslag i forbindelse med innføring av de såkalte fire friheter. Handel med tjenester har jo vært et tema i EU siden EU ble opprettet. Det hevdes også at mange av de spørsmålene som i dag havner i domstolen og i kommisjonen om tolkning, fordi det er uklart hva tjenestesektoren egentlig representerer, vil bli hjulpet av dette direktivet. Som flere representanter har vært inne på, er tjenestesektoren i dag viktig i økonomien. Det var den ikke på 1950-, 1960- og 1970-tallet, slik at dette direktivet gir en retningslinje som vil gjøre domstolene mindre sentrale. Jeg er enig med Vallersnes i at mulighetene vi har, også må fram i denne vurderingen.

Jeg merker meg det som er sagt om industrikraftregimet. Jeg henviser til olje- og energiministeren. Når det gjelder hjemfall, kan jeg ikke se at vi har vært sene der. Der har vi kommet i en konflikt med ESA. Da tar visse prosedyrer over. Det løpet har vi valgt å følge helt i mål. Så får vi ta konsekvensen når den tid kommer.

Når det gjelder spilleautomatsaken, er det riktig som Bjørnstad sa, at vi har støtte fra flere hold internt i EU. Jeg har ment i lengre tid, også før jeg kom i denne jobben – jeg hadde tidligere en viss befatning med spilleautomater som fenomen – at denne saken ikke er avgjort før domstolen har sagt sitt. At det går helt ned. Det er vel det også Høyesterett har gjort, ved å tre til side for å få dette uttømt i domstolsorganene. Det blir en veldig interessant sak.

Når det gjelder en offentlig redegjørelse om tjenestedirektivet, har jeg merket meg det. Vi får komme tilbake, slik at vi kan se på i hvilken form det kan gjøres. Hvis Stortinget ønsker det, er det klart at Regjeringen vil komme med en redegjørelse. Det er næringsministeren som er ansvarlig statsråd. Men det er jo flere statsråder som er berørt. Jeg skal ta det med.

Når det gjelder Lånekassen, er jeg enig i de bekymringene som kommer fram her. Men jeg vil også legge til, litt underhånden, at det er vårt samlede inntrykk at ESA ikke kommer til å gå lengre enn kommisjonen i denne saken.

Så har det vært en løpende frustrasjon hos mange når det gjelder ESAs iver. Jeg skal ikke gjøre lederens observasjoner til mine, men det er klart at det er et poeng. Man får den opplevelsen. Jeg tror at det iallfall er viktig for Norge å ha dialog med kommisjonen, slik at vi i hvert fall har kunnskap om parallelliteten, for ESA skal sikre likheten i rettsanvendelse. Det er meningen med den konstruksjonen.

Så til Dørum. Når det gjelder tjenestedirektivet, har jeg tatt det med meg. Så var det et visittkort om de autoritære trekk i den russiske føderasjonen. Jeg snakker gjerne om det. Det var ikke en naturlig sak å ta opp her, men siden representanten spør, kan jeg si at jeg i går under OSSEs ministermøte fra norsk side tok klart til orde for tre ting. Det ene var Georgias rett til å velge sin egen vei i Europa uten utenlandsk innblanding og Moldovas rett til suverenitet over eget territorium og fravær av tropper fra andre land. Vi snakker da bare om ett annet land.

Samtidig valgte Norge, bl.a. etter innspill fra parlamentarikere, å støtte Kasakhstans kandidatur til å lede OSSE i 2009. Der er vi faktisk enige med Russland, mens bl.a. amerikanere og briter holder igjen og mener at det burde være i 2011 og ikke i 2009. Vi mener, i likhet med veldig mange land, at det vil være trygt for Kasakhstan i demokratisk retning.

Jeg kan også si at jeg hadde en samtale med den russiske utenriksministeren i går der jeg tok opp de ubehagelige nyhetene som nå kommer. Jeg gjorde det på den måten at jeg spurte ham om hvordan han synes det var å måtte reise rundt å måtte svare på disse spørsmålene, og at det ligger døde mennesker igjen i portoppganger og i andre byer. Det var ingen,tror jeg, behagelig opplevelse. Han svarte da ved å henvise til at det pågikk rettsprosesser. Det er vel ikke et unaturlig svar å gi. Men vi tar det opp. Det kommer vi fortsatt til å gjøre. Det blir kanskje også anledning i morgen, som representanten Nybakk sa.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalget tirsdag 5. desember 2006 kl. 16.15

Sak nr. 2