Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg hadde gleden av å møte noen av komiteens medlemmer under et møte i Europaparlamentet, der EØS-parlamentarikere møtte europaparlamentarikere den 10. oktober. Jeg vil gjerne benytte denne anledning til å kommentere hovedpunktene som ble drøftet i det møtet, for det kan ha politisk og prinsipiell interesse.

Som utvalget er kjent med, er det flere stemmer i Europa som nå tar til orde for at et metningspunkt er nådd hva angår utvidelse av EU. Elmar Brok, formann i Europaparlamentets utenrikskomite, har tidligere lansert begrepet ”EØS Pluss” – uvisst hvor han har det fra – som et alternativ til å tilby nye kandidat- og partnerland fullt medlemskap. Han brakte temaet på banen også på møtet 10. oktober. Jeg benyttet anledningen til å minne om de særskilte omstendigheter rundt EØSavtalens tilblivelse og om de forutsetninger som da gjaldt. Mye har endret seg siden den gang. En viktig forutsetning for at avtalen har fungert så bra som den har, er at regelverksutviklingen innen EØS/EFTA-landene har vært og er veldig lik den i EUs medlemsland.

Jeg minnet om at kravene til EØS/EFTA-land for så vidt gjelder kapasitet for gjennomføring av regelverk og evne til tilpasning til EUs indre marked, er like strenge som de som gjelder for EUs medlemsland, og viste til at EØS-avtalen som ”venteromsmekanisme” ble avvist allerede på slutten av 1990-tallet. Jeg mener også derfor at det ikke er gitt at EØS-avtalen er en god avtale for typen Ukraina eller land som har store tilpasningsutfordringer.

Jeg minnet Europaparlamentet på at det ikke pågår en medlemskapsdebatt i Norge. Regjeringens europapolitikk føres innenfor rammene av EØS-avtalen, Schengen-samarbeidet og vårt samarbeid i ESDP.

En viktig del av norsk europapolitikk er å trekke EUs oppmerksomhet nordover, og jeg understreket at vi ønsker å jobbe sammen med europeiske partnere for å løse de utfordringer og muligheter som eksisterer i nord. Jeg benyttet samtidig anledningen til å rose det finske EU-formannskapet for å ha satt nordområdene på dagsordenen, bl.a. gjennom deres arbeid med EUs nordlige dimensjon.

På spørsmål om forholdet til Russland pekte jeg på at det har vært fred mellom Norge og Russland i 1 000 år, og at vi har lang erfaring med – og legger stor vekt på – å utvikle ulike former for samarbeid. Jeg viste særlig til betydningen av Barentssamarbeidet. Jeg la samtidig ikke skjul på at Russland kan være en krevende partner, særlig på miljøsiden, men også andre områder. Jeg la til at det er viktig at europeiske bedrifter og europeisk teknologi kan bidra i utviklingen av potensialene i Barentshavet på en miljømessig forsvarlig måte.

La meg så nevne noen andre saker. Norsk innspill til EUs grønnbok om energi har vi hatt oppe i utvalget tidligere. Olje- og energiministeren orienterte utvalget om Grønnboken om en europeisk strategi for bærekraftig, konkurransedyktig og sikker energi på utvalgets møte 3. april i år. Norske kommentarer til Grønnboken ble overlevert til kommisjonen ved kommissær Piebalgs den 22. september. I våre kommentarer legges det særlig vekt på vårt utgangspunkt som stor energiprodusent og leverandør av petroleum til det europeiske markedet. Det bemerkes at en del hovedpoeng i Grønnboken allerede er fulgt opp og forsterket rent politisk gjennom konklusjoner fra EUs energiministre 14. mars, samt Det europeiske råds vårtoppmøte 23. og 24. mars og deres møte 15. og 16. juni.

Sentrale elementer i de norske kommentarene er:

- Vi noterer at EU vil respektere landenes suverenitet over primære energiressurser og valg av energimiks.

- Vedrørende det indre energimarkedet påpekes at det er viktig at eksisterende lovgivning gjennomføres på en korrekt måte og samtidig i hele EØS-området. Det konstateres at det ennå er rom for forbedringer i premissene for et fungerende marked. I denne forbindelse nevnes bl.a. behovet for rimelig tilgang til nedstrøms infrastruktur og redusert kjøperkonsentrasjon. Videre må skattlegging/subsidiering av energikilder baseres på deres miljøegenskaper. I tillegg understrekes at langsiktige gasskontrakter fortsatt vil være viktig for å sikre store investeringer i gassproduksjonen, noe som vil være et viktig element for å sikre energiforsyningen i Europa.

- Norge støtter en styrket utvikling av energieffektivisering og fornybar energi, herunder biodrivstoff, og at slike tiltak er nødvendige tillegg til utviklingen av petroleumsvirksomheten i området. Vi ser for oss et viktig partnerskap med EU innenfor området fangst og lagring av CO2, og at utviklingen av en strategisk europeisk teknologiplan på energiområdet også bør omfatte forskning/utvikling innenfor petroleumsområdet.

- Når det gjelder utviklingen av petroleumsressurser i nordområdet, vises det til Regjeringens helhetlige forvaltningsplan for Barentshavet, hvor ressursforvaltningen er basert på en integrert økosystembasert tilnærming.

- Vi konkluderer med at Grønnboken dekker mange saker hvor det er enighet mellom kommisjonen og Norge, og at det er vårt syn at Grønnboken er et godt utgangspunkt for videre diskusjoner om energiutfordringene i Europa.

De norske kommentarene til Grønnboken er tilgjengelige på Oljeog energidepartementets hjemmeside. Det er også overlevert felles EØS/EFTA-kommentarer til Grønnboken til kommisjonen. Disse kommentarene går spesifikt på de deler av Grønnboken som har relevans for EØS-samarbeidet, og som kan danne grunnlag for ny EU-lovgivning, politikkutforming og programaktiviteter. I kommentarene støttes bl.a. Grønnbokens grunnholdning om at det fortsatt skal være opp til det enkelte medlemsland å bestemme hvilke energiformer man ønsker å satse på.

På forrige utvalgsmøte ble det reist spørsmål om når oppfølgingstiltak fra Grønnboken kan komme. Det er blitt anslått at en oppfølgende tiltaksplan, såkalt EU Strategic Energy Review, vil komme primo 2007. Vi vil arbeide for å skape forståelse for våre syn og vurderinger i arbeidet med disse tiltakene gjennom den løpende energidialogen som føres mellom energiekspertene i Olje- og energidepartementet og kommisjonen.

Så har vi spørsmålet om transitt av animalske produkter til Russland via EU. På forrige møte i EØS-utvalget redegjorde jeg for problemer som kunne oppstå i forbindelse med eksport av animalske produkter – kjøtt og fisk, for å si det forståelig – til Russland som følge av russiske krav til dokumentasjon som skal følge slike produkter. Den delen som var relatert til indre markedsspørsmål, nemlig hvorvidt russerne var villig til å behandle Norge på lik linje med EU-land, er nå inntil videre løst etter et møte i Moskva mellom Mattilsynet og den russiske veterinærtjenesten. Riktignok er ikke russerne villige til å koble Norges deltakelse i EUs indre marked til denne saken. Det man imidlertid ble enige om, er at de produkter man sender landeveien gjennom EU-land, skal være plombert. Så lenge denne plomberingen ikke er brutt, slipper trailerne inn i Russland uten det spesielle veterinærsertifikatet, CVED, som kreves av tredjeland i forhold til en avtale mellom EU og Russland.

Dette innebærer i praksis at norsk eksport behandles på samme måte som eksport fra EU-land når det gjelder dette sertifikatet. De øvrige aspektene ved denne saken – krav til formularer som ikke kan forfalskes, kvalitetssjekk av anlegg og varer m.v. av russiske inspektører – behandles bilateralt og i forståelse med næringsorganisasjonene. En rekke lakseslakterier har meldt seg interessert i å bli inspisert. Russiske veterinærmyndigheter har gjennomført to inspeksjonsrunder som omfatter elleve bedrifter, hvorav åtte nå er godkjent. Russerne har også nylig meddelt at de er klare til å sende en russisk inspektør på et tre måneders opphold i Norge for å kontrollere kvaliteten på anlegg og fisk.

Ved å etterkomme kravene fra russerne så langt har vi klart å opprettholde fortsatt eksport av villfanget fisk samt en begrenset adgang for oppdrettsfisk til det russiske markedet. Norge er det første landet som har blitt møtt med slike krav på sjømatområdet. Flere EU-land, herunder Danmark, har imidlertid møtt lignende krav i forhold til eksport av kjøtt. Danske myndigheter har inngått en rammeavtale om fast stasjonerte russiske veterinærer som kontrollerer eksport av dansk kjøtt, mens næringen sørger for kontorsted og utgiftsdekning. Det er lignende arrangementer for andre EU-land.

Så vil jeg omtale pakkemøtet med ESA, som er planlagt den 15. og 16. november. Det vil da finne sted et såkalt pakkemøte med ESA i Oslo. I år er det 12. gang det arrangeres et slikt møte for å drøfte ulike problemstillinger knyttet til gjennomføringen av EØS-regelverket i norsk rett. Som vanlig ønsker ESA å gjennomgå en lang rekke saker med berørte norske myndigheter, og det er selvfølgelig i norsk interesse at saker ESA arbeider med, blir best mulig belyst. Disse årlige møtene har en uformell karakter og gir god anledning til oppklarende samtaler og til å fremme norske synspunkter overfor ESA.

Jeg vil gjerne nevne noen få av de sakene som står på dagsordenen. Pakkemøtet dreier seg naturlig nok ikke om norske saker som behandles ved EFTA-domstolen, så som saken om spillemaskinmonopolet eller hjemfallsordningen. Men her er noen saker:

1. ESA ønsker å diskutere tre saker som gjelder bompenger for tunge lastebiler. Sakene gjelder spørsmålet om bompenger bare kan oppkreves av brukerne av de aktuelle veistrekninger som nyter godt av den konkrete bompengefinansiering.

2. ESA har også satt den norske bibliotekvederlagsordningen på dagsordenen. Vederlagsordningen gjelder utlån av eksemplar av åndsverk fra bibliotek, hvor ESA mener at ordningen diskriminerer mellom norske forfattere og forfattere fra andre EØS-land, og dermed kan være i strid med ikkediskrimineringsprinsippet i EØS-avtalen.

3. ESA har mottatt klage over at Vinmonopolet anvender urimelige avgifter når det spesialimporterer alkohol på vegne av kunder. ESA ønsker flere opplysninger om kalkulasjonsmetode, og om kunden kan velge annen transport enn den Vinmonopolet normalt bruker.

4. ESA har satt på dagsordenen den norske notifikasjonen av utkast til forskrift om forbud mot bruk av den bromerte flammehemmeren deka-BDE. Notifikasjonen – som er en form for høring av utkast til forskrifter i henhold til direktivet om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter – ble sendt ESA i april 2005. Forskriftsutkastet er fortsatt til vurdering.

Så vil jeg omtale EUs maritime politikk og den konferansen som ble avholdt 5. og 6. oktober. EUs grønnbok om maritim politikk ble lansert i juni og er nå gjenstand for en 13 måneders konsultasjonsrunde. Jeg orienterte også om arbeidet med Grønnboken på EØS-utvalgets møte 19. januar i år.

Grønnboken er et høringsdokument, og konsultasjonsprosessen vil avgjøre hvilke konkrete tiltak den vil munne ut i. Grønnboken har sitt utspring i Lisboa-prosessen og har som mål å legge grunnen for en helhetlig og økologisk bærekraftig maritim politikk som sikrer sysselsetting og fremmer økonomisk virksomhet i næringer knyttet til sjøen.

Grønnboken er omfattet av betydelig interesse både i Europa og her hjemme. Det sies i Europa at aldri før har kystregionene hatt en slik anledning til å fokusere på sine interesser. EU anser Norge som en viktig partner på det maritime området. Dette understrekes gjentatte ganger både av medlemsland og av kommisjonen. 5. og 6. oktober ble det arrangert en sentral maritim konferanse i Oslo. ”Maritime Industries Forum” arrangeres av de europeiske maritime næringer hvert annet år, og det er første gang Norge er vertsland.

Maritimt Forum stod for arrangementet, med bistand fra Nærings- og handelsdepartementet. Årets konferanse var viet Grønnboken. Statsministeren åpnet konferansen. Fra kommisjonen møtte visepresident Günther Verheugen og kommissær Joe Borg, som er ansvarlig for arbeidet med Grønnboken.

Fra Regjeringens side ser vi arbeidet med Grønnboken som et sentralt element i europapolitikken. Vi ønsker å bruke konsultasjonsperioden godt, og foruten samtaler med kommisjonen og medlemslandene arbeides det aktivt med et skriftlig innspill til Grønnboken. Mange av Grønnbokens sentrale problemstillinger er sektorovergripende, og arbeidet med et innspill skjer i tett samarbeid mellom de berørte departementer. Arbeidet koordineres av Utenriksdepartementet.

Det tyske formannskapet vil holde en viktig konferanse om Grønnboken i mai neste år. Vi tror at denne konferansen vil legge føringer for utfallet av grønnbokprosessen. For å sikre oss størst påvirkningsmulighet tar vi sikte på å framlegge det norske innspillet i god tid før konferansen, dvs. innen utgangen av mars.

Siste sak: deltakelse i et Europeisk år for like muligheter. Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 771/2006/EF om et Europeisk år for like muligheter for alle i 2007 er omtalt på kommentert liste og vil etter planen bli innlemmet i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte 27. oktober.

EU vil markere 2007 som det europeiske år for like muligheter for alle. Prosjektet består av to hoveddeler: fellesskapstiltak og nasjonale tiltak. Begge består av ulike møter, arrangementer, kampanjer o.l. Året knytter seg til virksomhet som vi allerede er med i, bl.a. gjennom deltakelsen i EUs antidiskrimineringsprogram, som omfatter diskriminering på grunnlag av etnisk opprinnelse i hele samfunnslivet og diskriminering innen arbeidslivet på grunnlag av alder, funksjonshemning, etnisk opprinnelse, tro/livssyn og seksuell legning. Vi har lovgivning om dette tilsvarende EU-lovgivningen – diskrimineringsloven og ikke-diskrimineringsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Likestilling mellom kjønnene skal dessuten prege hele virksomheten. Stortinget vedtok i 2003 enstemmig at vi skulle delta i dette programmet.

Norge har fra programmet fått støtte til to store bevisstgjøringsprosjekter. I 2005 samlet vi frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter til drøfting om hvordan vi kan motarbeide diskriminering i Norge. I år har Likestillings- og diskrimineringsombudet gjennomført ”Aldersdiskrimineringsuka”. Neste år vil vi fokusere spesielt på etnisk diskriminering. Også dette vil bli gjennomført av Likestillings- og diskrimineringsombudet. EUs arbeid mot diskriminering gir et positivt bidrag til utviklingen av det europeiske samfunn. I vårt arbeid har vi praktisk nytte både av faktakunnskap og kunnskap om arbeidsformer som EU framskaffer.

Arbeid mot diskriminering er en lang prosess. Vi ønsker å gi vårt bidrag ved å delta i EUs programmer. Markeringen av 2007 som et likebehandlingsår er ett lite tiltak – vår kontingent er 1,5 mill. kr. Men vi kobler det sammen med Likestillings- og diskrimineringsombudets aktiviteter og annet arbeid mot diskriminering. Vi tror derfor vi får mer ut av deltakelsen enn det beløpet skulle tilsi. EUs langsiktige arbeid mot diskriminering vil bli gjennomført i PROGRESS, et nytt stort program for sysselsetting og sosial solidaritet. Dette er nå under sluttbehandling i EU. Også her er EFTA/EØS-landene invitert til å delta.

Leiaren: Takk til utanriksministeren! Ver så god, Øyvind Vaksdal!

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker utenriksministeren for en grundig redegjørelse. Vi har i et tidligere møte fått opplyst at Regjeringen arbeider opp mot ESA med hensyn til et nytt industrikraftregime. Jeg registrerte at på ”pakkemøtet” med ESA var ikke det et tema, hvis jeg forstod utenriksministeren riktig. Betyr det at den saken nå har funnet sin løsning?

Ingebrigt Sørfonn (KrF): Eg vil òg takka for grundig og god informasjon. Eg har eit spørsmål til EU si grønbok om energi. No er det kanskje, med den energisituasjonen me har i Noreg, ikkje det mest aktuelle å snakka om eksport av norsk vasskraft. Likevel veit me at Europa sine termiske verk og norsk vasskraft kan supplera kvarandre. Me hadde jo det som me i si tid kalla utvekslingsavtaler, nemleg at når Europa trong meir kraft, var det, istadenfor å byggja ut meir kol og gass, snakk om å importera norsk vasskraft, og så kunne me stengja ned våre vasskraftverk på natta og faktisk få importera på natta kraft frå kontinentet. Er dette tankar som framleis gjer seg gjeldande, og er det nemnt noko om dette i EU si grønbok?

Marit Nybakk (A): Først takk for en grundig redegjørelse, og ros til utenriksministeren for å gå så vidt skikkelig inn i en del saker på hvert eneste møte i EØS-utvalget. Jeg tror det er klokt, og veldig informativt for utvalgets medlemmer. Vi har behandlet Grønnboken om energi flere ganger, og det har også vært tatt opp her om man på et eller annet tidspunkt burde ha en redegjørelse i Stortinget om EUs energipolitikk. Jeg vil spørre om utenriksministeren eller Utenriksdepartementet har vurdert det, eller om Regjeringen har vurdert det.

Så har jeg et helt konkret spørsmål knyttet til Grønnboken, eller kanskje først og fremst til den debatten som nå går i kjølvannet av at Grønnboken er laget, og bakgrunnen for at den ble laget. Det er at man har fått en ny diskusjon i Europa om kjernekraftverk. Er det slik at de som har vært aktive for kjernekraft, nå er på frammarsj? Jeg tenker spesielt på Finland og Storbritannia.

Finn Martin Vallersnes (H): Takk til utenriksministeren for nok en fyldig og interessant redegjørelse. Jeg har bare et lite spørsmål knyttet opp til Grønnboken på maritim sektor. Maritime clustere inneholder jo så mange ting, og et beslektet område der jeg også vet det er et samarbeid mellom Norge og EU, er sjøsikkerhet og overvåkning til sjøs. Jeg kjenner til at Norge er direkte involvert i et samarbeid hvor en bl.a. legger de norske ordningene til grunn for fremtidig overvåkning av det man kan kalle EU-havet. Det blir kanskje litt spesielt å spørre om dette, men kjenner utenriksministeren til at det i forbindelse med Grønnboken på maritim sektor også nærmer seg felles løsninger på overvåkningssystemene til sjøs, og er det noe håp om at Norge kan få en rolle vis-à-vis Europa i den sammenheng?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Til Vaksdal: Jeg tror det skyldes at det ikke er kommet langt nok til at det er et tema for et pakkemøte. Men hvis representanten ønsker det, kan vi bringe på det rene hvor det ligger i forhold til utarbeidelse på vår side, notifikasjon og prosess. Er det ønskelig?

Øyvind Vaksdal (FrP): Ja.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Da noterer vi oss det.

Til Sørfonn: Jeg føler meg egentlig ikke beredt til å svare på det spørsmålet. Det er fortsatt slik at det er ganske tett utveksling i det nordiske og pr. definisjon europeiske nettet. Om disse utvekslingsavtalene fortsatt består som en del av kraftregimene, vet jeg ikke, men at hele kraftregimet mellom de nordiske land, og, som sagt, dermed Europa, er tanker som fortsatt gjør seg meget sterkt gjeldende, er jo tilfellet, jf. de problemene vi har hatt gjennom kabelbruddet fra Danmark i alle disse månedene.

Representanten Nybakk tar opp et helt sentralt spørsmål, for jeg kunne jo her også ha utviklet videre dette møtet i Lahti nå i helgen med president Putin til stede og hele det europeiske bildet på energisiden, som jo har store strategiske, politiske og sikkerhetspolitiske sider ved seg også. Det er en interessant tanke å ha en redegjørelse om det, men det er jo en redegjørelse til etterretning, holdt jeg på å si, for noe som skjer i Europa som får betydning for oss, men som jo ikke har en direkte kobling til lovgivning eller den type ting. Men hvis Stortinget anmoder om å få den type redegjørelse for å få et oppdatert bilde slik Regjeringen vurderer det, synes jeg det måtte være en interessant utfordring.

Utenriksdepartementet har jo nå lagt vekt på å styrke sin egen kompetanse på energi, også for å kunne trekke de europa- og utenrikspolitiske konklusjonene av det som nå faktisk skjer utover den rene forsyningssikkerhet. Ja, det er en ny diskusjon om kjernekraft. Det er helt åpenbart.

Når det gjelder britene, er det riktig, finnene har besluttet å bygge sin fjerde, er det vel, reaktor. Jeg husker samtalen med El Baradei i Oslo i desember i fjor, der han sa at verdens kjernekraft til elektrisitetsproduksjon i dag utgjør om lag 15 pst. – potensialet er 30 pst. Det er klart at med det bildet vi nå har av forsyningssikkerhet, ønsket om å spre forsynerne, altså diversifisering, er kjernekraft på framdrift, ikke som en overordnet europeisk plan, men som et nasjonalt anliggende.

Til Vallersnes, på sjøsikkerhet. Så vidt vi vet, ligger det i Grønnboken tanker om samordnet virksomhet på dette området, på samarbeid og overvåkning. Men jeg kan ikke på stående fot si hvor langt det går – det er jo en teknologisk dimensjon på overvåkningen, neste trinn er fartøybiten, kystvakt osv. Men at det er et nært samarbeid, og at det er omtalt i Grønnboken, kan jeg svare ja på. Jeg kan finne ut mer om det, men jeg har ikke mer detaljert kunnskap om det.

Leiaren: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalet måndag 23. oktober 2006 kl. 15:15

Sak nr. 2