Leiaren: Då gjev eg ordet til nærings- og handelsministeren – ver så god.

Statsråd Odd Eriksen: La meg først få lov til å si litt om status og prosessen vider når det gjelder EUs forslag til et direktiv om tjenester. Så vil jeg avslutningsvis si litt om EUs Lisboa-strategi og hva vi gjør på dette området.

Først om tjenestedirektivet. Europakommisjonens forslag til et direktiv om tjenester ble lagt fram i januar 2004. Nærings- og handelsdepartementet sendte utkastet ut på en bred høring våren 2004. Det ble også i den forbindelse sendt kommentarer til EU, og det har vært flere møter med partene i arbeidslivet. Direktivet skal bidra til å fjerne ulovlige hindringer for fri flyt av tjenester og å sikre fri etablering for tjenesteytere. Det indre markedet for tjenester vil da i større grad kunne fungere som forutsatt i EØSavtalen. Tillit mellom medlemslandene skal sikres ved å forbedre samarbeidet mellom myndighetene.

Ifølge en utredning laget av NUPI vil tjenestedirektivet kunne føre til at norsk eksport og import øker med om lag 10 pst. Man forventer at eksporten øker noe mer enn importen.

Direktivet gjelder i utgangspunktet alle kommersielle tjenester. Finansielle tjenester, elektronisk kommunikasjon og de fleste transporttjenester er allerede regulert i egne direktiver. Tjenestedirektivet gjelder derfor ikke for disse tjenestene som referert.

Direktivforslaget ble behandlet av Europaparlamentets komite for indre marked og forbrukersaker, IMCO, som det kalles, den 22. november 2005. Prosessen har gått i riktig retning i forhold til det som er denne regjeringens ambisjoner, og som er nedfelt i Soria Moriaerklæringen.

Det går nå enda tydeligere fram av utkastet at lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere ikke skal reguleres av tjenestedirektivet, samtidig som det åpnes for at vertslandet skal kunne føre tilsyn med utøvelsen av disse tjenestene.

Lønns- og arbeidsforhold for utsendte arbeidstakere reguleres av utsendingsdirektivet som hjemler lovregulering av nasjonale l ønns- og arbeidsvilkår. I Norge har vi lov om allmenngjøring av tariffavtaler som medfører at tariffavtaler som er allmenngjorte, gjelder for arbeidstakere som kommer fra andre land.

Parlamentet skal etter planen behandle direktivet i plenum den 14. og 15. februar. Det foregår nå reelle diskusjoner i Parlamentet. Det er ikke gitt at komiteens innstilling vil være bestemmende for hva som blir resultatet av denne behandlingen. Jeg vil derfor sammen med resten av Regjeringen sende norske kommentarer som støtter den retningen som direktivet nå ser ut til å ta.

Rådet har bedt kommisjonen om å lage et nytt utkast til parlamentsbehandlingen. Ifølge samtaler som vår ambassadør Oda Sletnes har hatt med kommisjonens president, Barroso, vil dette blir klart før EU-toppmøtet som vil finne stedet i mars.

Det østerrikske formannskapet arbeider nå for å få politisk enighet om utkastet innen juni. Et direktiv vil da kunne vedtas i løpet av høsten 2006.

Jeg legger vekt på å holde nær kontakt med både EUformannskapet, Europaparlamentet, Europakommisjonen og de nordiske EU-landene for å følge prosessen så tett som mulig. Det vil bli vurdert løpende å gi norske innspill også i den videre prosessen for derigjennom å ivareta norske interesser på en best mulig måte. Så avslutningsvis til Lisboa-strategien.

I 2005 valgte EU å legge mer vekt på vekst og sysselsetting i Lisboa-strategien. Medlemslandene har også utarbeidet egne programmer for å vise hvordan de ønsker å oppnå disse resultatene. EU er Norges viktigste handelspartner. 81 pst. av vår eksport går til EU, og 69 pst. av vår import kommer fra EU. Økt vekst og sysselsetting i EU er ikke bare viktig for EU selv, men vil også være positiv for norsk økonomi fordi eksportmarkedene vokser og importen blir billigere.

Norge følger med på hvordan EU arbeider videre med Lisboastrategien. Nærings- og handelsdepartementet vil i løpet av januar legge fram en rapport som presenterer Lisboa-strategien i et norsk perspektiv.

Rapporten vil presentere hvordan Norge gjør det på de strukturindikatorene EU bruker for å evaluere framdriften med Lisboastrategien.

Rapporten vil vise at Norge gjør det godt med hensyn til velstandsnivå, arbeidsproduktivitet og sysselsetting, når vi sammenlikner oss med andre land i Europa.

Siv Jensen (FrP): Jeg vil først bare si at jeg synes redegjørelsene var gode. Vi er enig i de vurderinger som er gjort, både i forhold til nordområdedimensjonen og betydningen av å fokusere på energi og maritim politikk. Vi er selvsagt helt enig i Regjeringens posisjon når det gjelder laksesaken. Det var et veldig klart og tydelig signal i forhold til eventuelt å bringe dette inn for WTO.

Vi er også av den oppfatning at en generelt nedsatt arbeidsgiveravgift er et bedre virkemiddel enn regional støtte. Det er således bra hvis man kan finne en måte å løse dette på. Så det er ingen innvendinger fra vår side til redegjørelsene.

Ågot Valle (SV): Jeg vil også takke for gode redegjørelser. Jeg vil gi uttrykk for at det arbeides godt når det gjelder den differensierte arbeidsgiveravgiften. Jeg har et spørsmål som gjelder tjenestedirektivet. Som vi alle vet, er det store diskusjoner i EU-systemet, og sosial dumping er jo nettopp noe av det som diskuteres. Det riktig, som næringsministeren sa, at for utsendte arbeidstakere er det vertslandets lønns- og arbeidsregler som gjelder. Men jeg vil gjerne ha oppklart noe, for fra dem som jeg vet har jobbet en god del med dette spørsmålet, blir det hevdet at når det gjelder mer permanent arbeid – utestasjoneringsdirektivet gjelder jo midlertidig arbeid –vil det være tjenestedirektivet med opprinnelseslandsreglene som gjelder. Jeg vil gjerne at næringsministeren klarer opp i den lille forvirringen som har oppstått her.

Jan Tore Sanner (H): Jeg vil også takke for gode redegjørelser.

Når det gjelder laksesaken, vil jeg bare understreke viktigheten av at man opprettholder det politiske trykket, slik jeg oppfatter at Regjeringen også legger opp til når man varsler at dette kan bli en WTO-sak. Her er det viktig at man jobber på bred front, for det har jo vist seg tidligere at vi også har noen allierte i EU i denne saken.

Jeg vil også knytte en liten kommentar til brevet fra utenriksministeren til Erna Solberg, som også utenriksministeren kommenterte i sin redegjørelse. Det gjelder ESAs avslag på notifikasjon av regionalt differensierte avgiftssatser. Der er vi også enig med utenriksministeren i at det ikke er noe grunnlag for å gå videre med den saken. Men jeg vil bare minne om at dette var en sak som det var et betydelig politisk press på i forrige periode, i hvert fall fra deler av opposisjonen. Men vi har ingen merknader til at man nå velger å legge den saken til side.

Derimot vil jeg spørre utenriksministeren om den videre oppfølgingen når det gjelder retningslinjene for regional støtte. Det virker som man har lagt opp til en god prosess i forhold til ESA, og at man vil legge et betydelig press på å få til en så god løsning som mulig for Distrikts-Norge. Spørsmålet mitt knytter seg til dialogen med Stortinget og Stortingets organer, for dette er en sak der det også vil være nyttig å ha en forankring i Stortinget. Så spørsmålet mitt gjelder geografi og avgiftssatser. Hvordan vil man legge opp en dialog og prosess med Stortinget?

Marit Nybakk (A): Jeg vil også berømme redegjørelsene, som jeg synes var veldig gode, og vi slutter oss selvfølgelig til Regjeringens arbeid.

Når det gjelder arbeidet med tjenestedirektivet, er det positivt at det ser ut til å gå i riktig retning – sakte, med sikkert – også i forhold til Soria Moria-erklæringen, som jo er viktig, sett fra Arbeiderpartiets side i denne sammenheng.

Jeg merket meg at utenriksministeren har hatt møte med Østerrike. Jeg vil spørre om han kan si noe mer om hvorvidt Østerrike under sitt formannskap kan bidra i positiv retning når det gjelder å få et tjenestedirektiv som balanserer, som han sa, mellom konkurranse på den ene siden og det å sikre velferd på den andre siden.

Når det gjelder laksesaken, registrerte jeg at det ble sagt at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget og redegjøre for hvordan man går videre med den saken. Det er vi selvfølgelig veldig fornøyd med.

Så synes jeg det er spennende at vi fikk en kort redegjørelse om Lisboa-strategien. Jeg slutter meg til det nærings- og handelsministeren sa om betydningen av vekst, av industriutvikling, næringsutvikling og forskning i EU, og at man kommer videre med Lisboa. Jeg synes det er spennende at Regjeringen har grepet fatt i det.

Finn Martin Vallersnes (H): Jeg vil også takke for redegjørelsene, som var informative.

Vi har i et brev til statsministeren den 6. desember reist en del spørsmål vedrørende reservasjonsretten. Vi fikk svar den 21. desember, som klargjorde en del ting. Det er imidlertid en del forhold som vi fortsatt mener er uklare, og stiller spørsmål om hvordan man vil håndtere dem. Det gjelder for det første hvilken prosedyre man eventuelt vil følge i en slik reservasjonssak i forhold til Stortinget, og ikke minst også i forhold til de to andre landene i EØS. Statsministeren refererte i sitt brev av 21. desember til at dersom partene ikke blir enige, skal den berørte delen av EØSavtalen betraktes som midlertidig satt ut av kraft, med mindre EØS11 komiteen bestemmer noe annet. Vi skulle gjerne hatt en utdypning av man egentlig legger i ”den berørte delen av EØS-avtalen”. Hva er det juridiske omfanget av det? Gjelder det f.eks. all bevegelse av frie tjenester? Vil det også få konsekvenser for de to andre landene i EØS?

Jeg la imidlertid merke til at statsråden ikke nevnte reservasjonsmuligheten i sitt innlegg. Kan vi ta det som et uttrykk for at det er såpass avklart hvilke konsekvenser dette direktivet får for Norge, at det nå er en omforent holdning i Regjeringen om at reservasjonsretten neppe vil bli brukt i denne saken?

Odd Einar Dørum (V): Jeg synes det var avklarende og tydelige orienteringer vi fikk, også på de punkter man vil komme tilbake til.

Jeg har et spørsmål som kanskje ligger langt utenfor orienteringene, men som utenriksministeren kom inn på i to sammenhenger. Den ene er samtalen med den østerrikske utenriksministeren, der nettopp Regjeringens perspektiv på den strategiske betydningen av nordområdene var tema. Den andre sammenhengen gjelder EU og maritim strategi. Mitt stikkord er havrett. Norge har jo en tradisjon, men vi kan vel neppe leve på tradisjonen fra 1970-tallet, selv om den jobben var god. Jeg vil gjerne, om mulig, høre utenriksministerens refleksjoner på hvor langt EU har kommet i sitt havrettsarbeid. Jeg oppfatter at det er av betydelig strategisk interesse for Norge.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg vil også takke for gode redegjørelser.

Jeg har et spørsmål om tjenestedirektivet. Jeg kunne godt ha tenkt meg en utdypning av hva Regjeringen oppfatter som skille mellom kommersielle tjenester og velferd, for det vil åpenbart være en del gråsoner i forhold til hva som er kommersielle tjenester. Det er jo åpenbart også politisk uenighet om hva som bør være kommersielle områder. Vi har jo vann, strøm, helse skole, kringkasting, post osv., hvor det er en del diskusjoner, så jeg kan godt tenke meg å høre litt mer om det.

Jon Lilletun (KrF): Eg vil òg takke for to gode utgreiingar. Eg har ingen innvendingar til konklusjonane eller arbeidsmåtane som ein legg opp til framover.

Men eg har ei gnagande uro i forhold til laksesaka. Det går ikkje på Regjeringas handtering, men det går på realitetane i saka. Ein ser litt for ofte at det er ganske mange produsentar og eksportørar som påstår at dei ikkje å ha gjort noko galt, men så viser det seg at Mattilsynet finn ting, og det skjer på andre område òg. Føler Regjeringa seg trygg på, når ein gjev saka topp prioritet, at ho er god nok når det gjeld skuldingane og realitetane i skuldingane? Eg håper jo at det er slik at den kjensla som kjem i oss alle når vi høyrer skuldingane, anten det gjeld det eine eller det andre, gjev oss ein ryggmargsrefleks som seier at her er folk urimelege. Difor håper eg at svaret er at saka er god, men i eit internt møte vil eg gjerne høyre Regjeringas vurdering av akkurat den biten. Det er òg på bakgrunn av at det er næringa sjølv som har ført forhandlingane det siste halve året.

Ola Borten Moe (Sp): Jeg skal også begynne med å takke for to gode redegjørelser. Spørsmålet mitt går til nærings- og handelsministeren og går på tjenestedirektivet. Der har det jo spesielt vært fokus på lønns- og arbeidsvilkår og mulighetene for sosial dumping. Hvis det nå er slik at det er norske lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde, og at det er vi som skal kontrollere at det blir overholdt, spør jeg ganske enkelt: Hva er det som vil være de store forskjellene fra det som er dagens situasjon og dagens regelverk?

Børge Brende (H): Først vil jeg si at jeg synes det er positivt at man har fått til en enighet mellom Island, Norge og Liechtenstein om en felles opptreden når det gjelder gen- og bioteknologilovgivningen og GMO, som utenriksministeren var inne på. Jeg har et spørsmål til utenriksministeren knyttet til dette med den norske gen- og bioteknologiloven, som inneholder tre formål som også utenriksministeren nevnte i sin redegjørelse, bl.a. bærekraft og samfunnsnytte. Hvordan ser utenriksministeren på mulighetene for at vi skal få varige unntak, slik at vi kan videreføre den lovgivningen vi har på dette området? Hvis vi ikke får det, er da Regjeringen innstilt på å foreta endringer i gen- og bioteknologiloven?

Jeg har et par spørsmål til nærings- og handelsministeren også.

Jeg synes det er positivt at nærings- og handelsministeren nå understreker at tjenestedirektivet kan gi muligheter for Norge, for det er faktisk slik at vi har en ganske omfattende servicesektor, og at det også kan åpne nye markeder for oss. Det synes jeg er positivt. Så to konkrete spørsmål knyttet til tjenestedirektivet slik det nå foreligger etter at det passerte parlamentet i november: Er det slik at direktivet slik det ble vedtatt av et flertall i parlamentet, nå har imøtekommet de norske synspunktene når det gjelder helsetjenester, eller er det slik at direktivet slik det nå foreligger, vil åpne også for fri konkurranse når det gjelder helsetjenester, slik at man, hvis man er autorisert i et EU-land, vil kunne levere helsetjenester i Norge? Det er et viktig spørsmål, som også den forrige regjeringen var opptatt av. Så er det dette med utsendingsdirektivet kontra tjenestedirektivet: Hvilke endringer vil en gjennomføring av tjenestedirektivet, slik det nå ligger fra parlamentet, innebære av endringer i forhold til hvordan utsendingsdirektivet i dag fungerer?

Det siste spørsmålet til næringsministeren er knyttet til Lisboastrategien. Jeg synes det er fint at vi fikk en redegjørelse knyttet til det, og det er jo også et initiativ som er tatt for å gjøre vår region mer konkurransedyktig. Hvis jeg har forstått det riktig, er det slik at man også skal melde tilbake til EU-kommisjonen hvor man står i forhold til innovasjon og nyskaping og entreprenørskap. Er det slik at Norge har tenkt å lage en slik redegjørelse om hvor vi står, og vil vi i Norge, altså Stortinget, få oss forelagt en status knyttet til dette, slik jeg har forstått at en har gjort i en god del andre land? Er det slik at man er forpliktet til det siste også i EU?

Lars Peder Brekk (Sp): Jeg vil også takke for de to innledningene. Jeg har først en kommentar til det som nevnes om nordområdene og EUs maritime politikk. Jeg er veldig glad for at det fokuseres så sterkt på den saken, og at en er tidlig inne i prosessen. Jeg tror det er særdeles viktig for oss at vi har mulighet til å påvirke, som det her legges opp til.

Det jeg tenkte å spørre om og har en kommentar til, er laksesaken. For det første har jeg lyst til å nevne som en kommentar til Lilletun at jeg er enig når det gjelder bekymring for alle saker som kommer opp, men vi må passe oss for å blande Mattilsynet, altså interne forhold i Norge, og dumpingsaken. Men når det gjelder dumpingsaken, går spørsmålet mitt til utenriksministeren på hvordan en takler den overgangen som utenriksministeren antydet har vært et problem, iallfall tolker jeg det slik at næringen selv nå en periode på sett og vis har overtatt føringen selv, og så må vi tilbake til at departement og myndigheter gjør den jobben. Jeg synes det er særdeles viktig at næringen er med på det, for jeg tror det var litt uheldig at næringen gjorde det den gjorde i sin tid, og så gjelder det å få det på et spor som er fornuftig framover. Kan utenriksministeren kommentere akkurat det forholdet til laksenæringen i Norge, sett i relasjon til behovet for å ha en samlet opptreden i forhold til EU, næringen og fra myndighetenes side?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg takker for at dere takker for redegjørelsene! Det var gode spørsmål og kommentarer, jeg skal ta dem som jeg oppfatter var til meg.

Først til Jan Tore Sanner. Det er selvsagt at det må være en nær dialog med Stortinget når det gjelder å lage det nye regimet på differensiert arbeidsgiveravgift. Geografi og satser er ikke mitt ansvarsområde, men jeg går ut fra at kommunal- og regionalministeren og også finansministeren vil ha dialog med Stortinget i arbeidet med den innretningen.

Kan Østerrike bidra i positiv retning? Vel, dette var ikke noe tema i samtaler med dem der, men jeg opplever at Østerrike er et likesinnet land for oss, har mange av de samme mekanismene som vi har, i styret av sitt eget land. I maritim politikk er de ikke så pådrivere, men de har forståelse for de synspunktene vi har.

Når det gjelder dette med reservasjonsretten, som Vallersnes poengterte, er det kommet et skriftlig spørsmål til meg fra Erna Solberg – spørsmål til noen av de svarene statsministeren gav – som jeg har sendt svar på i dag. Det er riktig at jeg ikke nevnte reservasjonsretten, men jeg har den holdningen at når vi er midt i et løp, og når vi har hendene fulle med å påvirke dette direktivet i en prosess, mot det østerrikske formannskapet, vi bruker kontakter via arbeidslivets parter, vi arbeider i Brussel, er ikke det tiden for å bruke kreftene på reservasjonsretten. Reservasjonsrettproblematikk oppstår i en senere fase hva gjelder det politiske arbeidet. Så skal vi selvfølgelig svare Stortinget godt på spørsmål rundt den mekanismen som reservasjonsretten er, og jeg har altså gitt et svar på dette som jeg kanskje kan få omdele til utvalget, om det er interesse for det, hvor vi går litt mer inn på de ulike seksjonene av EØS-avtalen og hva som er antatt å bli berørt som områder dersom noen deler skal unntas fra avtalen. Det kan vi se på.

Til Dørum: Når det gjelder havrett, er havrettsproblematikk ikke noen del av deres maritime politikk, og jeg oppfatter at det i og for seg ikke er noen nye initiativ på havrettssiden. Det interessante etter mitt skjønn som nå foregår når det gjelder havrett, er arbeidet med kontinentalsoklene aller øverst, hvor en nordpol i endring åpner nye muligheter for å vurdere hvor langt disse soklene går. Vi arbeider ut fra at vår sokkel går ubrutt fra Norge og opp i polarbassenget, og sett fra et norsk perspektiv er vel dette den delen av havretten i dag som det er mest interessant å følge. Det foregår foreløpig på rettslig ekspertisenivå og er ikke brakt opp på noe politisk nivå, men dette er en utvikling med store muligheter, men også store håndteringsutfordringer, for Norge. Til Lilletun – en gnagende uro. Jeg er enig i at når vi eventuelt skal gå til et såpass alvorlig skritt som å gå til WTO med en slik sak og fronte det, er det viktig at vi føler oss trygge på den saken vi fronter. Da vil jeg komme med to kommentarer. Jeg har iallfall ikke i mitt departement, og vi har heller ikke i systemet vårt, et overvåkningssystem som gjør at vi garanterer hver eneste transaksjon som skjer i den næringen. Men jeg føler meg gjennomgående trygg på at alle disse årene med oppdrett, samlet omsetning og salg gir oss innsikt i å kunne vite de store størrelsene, at denne handelen foregår på rettmessig vis. Der den ikke skulle gjøre det, må man ha mekanismer for å ta tak i det. Det er klart at det vi nå ser mønsteret av – vi har en dumpingsak i USA, som holder norsk laks utenfor der, vi får nå en dumpingsak i Europa, og vi har en veterinærsak mot Russland – understreker utfordringen for et land av vår størrelse; med en stor, fersk naturressurs, hvor vi er i en veldig kraftig vekst, så blir altså disse virkemidlene tatt i bruk. Det er jo et tema i WTO å styrke antidumpingreglementet, men der er det en slags stillingskrig mellom slike som oss, som ønsker større vern mot antidumping, og USA, EU og en rekke andre land, som holder fast på stort handlingsrom til å bruke antidumping, ikke primært mot den type produkter vi har her, men primært mot det de mener er dumpede produkter fra utviklingsland.

Det jeg ikke sa i mitt innlegg, men som blir viktig nå, er at hvis vi går til et slikt skritt – jeg minner om at næringen møtes i kveld, og jeg har grunn til å tro at de da vil kunne konkludere med at de vil be myndighetene gjøre dette – tenker iallfall jeg at før vi gjør det, må vi få en type forsikring fra næringen om at de er rede til å stå ved et slikt løp.

Jeg har stor grad av sympati med hva den tidligere regjeringen må ha opplevd på vårparten i fjor, hvor man var i et løp og det plutselig falt sammen – ikke på grunn av myndighetene, som jeg mener gjorde en skikkelig jobb, men fordi næringen beveget seg. Og jeg tror vi bare må ha i bakhodet her at EU-kommisjonen nok er dyktig til å spille denne næringen ut mot hverandre. Det er ett norsk selskap som ikke rammes av antidumpingtiltakene, om det er en symbolsak, eller hvordan det er. Men vi skal ikke se bort fra at en næring med så stor omsetning og så stor inntjeningsevne når prisene er gode, nok er villig til å være med på litt av hvert. Og det å bryte ut av en forståelse man har med myndighetene – et sånt løp i WTO kan ta opp mot to år, kanskje mer. Det er heller ikke slik at den ender med et endelig vedtak som feller en dom, men den åpner for en ny type konsultasjoner innenfor en WTO-ramme, og hvor vår vurdering er at vi har – som juristene vil si – en prosedurabel sak, altså at det er mulig å føre den. Jeg tror det er det samme som den tidligere regjering gjorde. Det betyr at det burde gi rom for i løpet av konsultasjonene å få til ordninger som kan være fordelaktige i forhold til det regimet som er nå. Jeg sier det fordi det er en del ting som skal på plass her før vi kan gå det løpet. Tilfeldighetene vil jo ha det slik at statsministeren skal møte Barroso på mandag i Brussel, og det er klart at vi vil ønske å bruke de mulighetene til dialog til å få fram om EU er rede til å gjøre noe mer før vi går til et slikt skritt.

Når det gjelder Børge Brendes spørsmål om de norske varige unntakene, har vi spilt våre synspunkter over til EU. De ligger der nå til vurdering, og jeg har ikke egentlig grunnlag for å gå inn i noen refleksjon over endringer i eksisterende norsk lovgivning på det tidspunktet vi snakker nå. Jeg føler meg ikke trygg nok til å gi en god vurdering av det.

Forslagene våre ligger der, og vi venter på å få en dialog om det. Så var det Brekk til sist, når det gjelder laks og overgang fra næringen til myndighetene. Nei, det er jo akkurat i den fasen vi er. Jeg opplevde i hvert fall da jeg fikk signalene for noen dager siden, at næringen kunne komme til nå å si at deres løp var brakt til en ende, EU har vedtatt sin minstepris, nå må myndighetene overta. Så kan ikke det første myndighetene gjør da etter i grunnen å ha vært av den prosessen i nesten ett år, være å klaske en WTO-sak rett på bordet. Vi må gjenoppta dialogen og i hvert fall være enige om at vi snakker om det samme. Jeg hadde en ganske lang samtale med Peter Mandelson om dette for to dager siden, hvor vi begynte samtalen om det, og den samtalen understreket for meg at vi er ikke helt på bølgelengde med hva som er akkurat virkelighetsoppfatningen. Så det kommer vi til å gå en runde til med. EUambassadøren vil gjøre det, og statsministeren får anledning til å gjøre det.

Jeg vil bare si til slutt, leder, at jeg har nå egentlig spilt med ganske åpne kort i forhold til hva som er avveiningene, og jeg håper at det er respekt for at noe av dette er litt sånn strategisk avveining på vegne av en stor og viktig norsk næring. Så jeg håper det blir behandlet med diskresjon der vi står nå.

Leiaren: Ja, det jo er eit lukka møte.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Her er det lukket, men -

Statsråd Odd Eriksen: Først takk for til dels kompliserte spørsmål. Jeg skal prøve å svare etter beste evne. Først til representanten Børge Brende, som stiller det jeg oppfattet som to og et halvt spørsmål eller noe sånt. Først til Lisboa-strategien. Svaret er ja, vi arbeider aktivt for å formidle norsk situasjon i forhold til Lisboa-strategien og det som kalles strukturindikatorene. Vi har spesielt god kontakt mot kommisjonen, men også mot medlemsland som har særskilt interesse for oss, som Sverige, Finland, Tyskland og Danmark.

Jeg viste til innledningsvis noen indikatorer vi har gjort det godt på. Det er noen indikatorer vi gjør det mindre godt på, som jeg antar Børge Brende er godt kjent med, og det gjelder nettopp innenfor området forskning/innovasjon. Det er jo nokså komplisert, men det har sannsynligvis stor grad av sammenheng med strukturer, de næringsstrukturene som vi har i Norge, med små bedrifter, og det er bedrifter som ikke er spesielt forskningsintensive. Og det tredje: Vi har liten grad av hovedkontor i landet, og det bidrar ofte til at forskningsinnsatsen ikke er på topp, for å si det sånn.

Så stilte Børge Brende også spørsmål om helsetjenester. Helsetjenester er jo tatt ut av tjenestedirektivet. Det er også slik at tjenestedirektivet ikke vil ha implikasjoner i forhold til utsendingsdirektivet.

Så til spørsmålet fra Borten Moe om forskjellen på dagens regler og tjenestedirektivet. Forskjellen er at direktivet har flere tilsynsmekanismer, som vi kaller det, og pålegg om administrativt samarbeid mellom landene, mens EØS-avtalen ikke har det.

Så oppfattet jeg Ingvild Vaggen Malviks spørsmål om kommersielle tjenester. Kort fortalt er vel forholdet at vi anser kommersielle tjenester for å være konkurranseutsatt, mens velferd ikke er det. Det er vel for så vidt det som er overskriften på det vi jobber ut fra.

Ågot Valle stilte spørsmål om forholdet mellom midlertidig tilsatte og fast tilsatte og utsendingsdirektivet, opprinnelsesprinsippet og tjenestedirektivet. Svaret på spørsmålet er kort og godt nei. Vi anser at midlertidig tilsatte er omfattet av utsendingsdirektivet, og når det gjelder fast tilsatte, omfattes de av vertslandets regler.

Jan Tore Sanner (H): Bare ganske kort. Jeg har forståelse for at deler av mitt spørsmål, det som gjaldt differensiert arbeidsgiveravgift, falt utenfor utenriksministerens ansvarsområde. Men bare for å være helt tydelig på det: Vi legger til grunn at Regjeringen vil være åpne i forhold til sine posisjoner overfor Stortinget, og at det også blir en dialog i forkant av de avgjørende prosessene i forhold til ESA.

Jon Lilletun (KrF): Eg skal vere veldig kort. Eg vil berre takke utanriksministeren for svaret med dei avvegingane og refleksjonane som han gjorde. Eg synest det både verka trygt og var klargjerande og viste òg kompleksiteten i saka. Eg er glad for at utanriksministeren legg opp til den type kommunikasjon med eit organ som EØS-utvalet. Då er det opp til oss òg å syte for at vi ikkje misbruker det, slik at det vert eit problem i dei forhandlingane som skal vere, der sjølvsagt strategiske overlegningar ikkje skal lekkjast herifrå. Eg vil berre gje uttrykk for det.

Børge Brende (H): Det er bare en liten oppfølging også av det spørsmålet som Valle stilte, og som jeg også var inne på, i forhold til rangordningen av utsendingsdirektivet og tjenestedirektivet, som næringsministeren var inne på. Jeg hang ikke helt med på det siste svaret til næringsministeren knyttet til det. Sa næringsministeren at hvis du er midlertidig ansatt, skal du forholde deg til tjenestedirektivet? Hvis du er fast ansatt, er det slik at det er tjenestedirektivet som gjelder? Eller var det omvendt? Det kan godt hende. Men kan vi få en oppklaring av det?

Statsråd Odd Eriksen: Nå var jeg noe upresis, fordi jeg brukte begrepet ”fast tilsatte”. De som har permanent virksomhet i vertslandet, omfattes da av vertslandets regler. De som har midlertidig virksomhet, omfattes av utsendingsdirektivet. Utsendingsdirektivet er implementert i norsk lov gjennom arbeidsmiljøloven og håndteres med de arbeidsvilkårene derav følger.

Børge Brende (H): Er det da slik å forstå på det som næringsog handelsministeren nå sier, at når det gjelder de som får et midlertidig oppdrag, skal de forholde seg til tjenestedirektivet, slik at de da kan operere med den autorisasjon og med de lønns- og arbeidsvilkår som de har i sitt hjemland?

Statsråd Odd Eriksen: Tjenestedirektivet gjelder jo overhodet ikke lønnsvilkår som sådan. Det som gjelder for midlertidig tilsatte som omfattes av utsendingsdirektivet, er jo hjemlet i arbeidsmiljøloven. Den inneholder ikke lønnsbestemmelser. Den omfattes av reglene knyttet til lov om allmenngjøring av tariffavtaler. Så der har du et regelsett som er knyttet til det.

Leiaren: Då kan ikkje eg sjå at det er fleire som har bedt om ordet under sak nr. 1, og då takkar me næringskomiteen.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalet torsdag 19. januar 2006 kl. 15:15

Sak nr.1