Statsråd Victor D. Norman: Det er tre temaer jeg har lyst til å orientere litt om. Det ene er arbeidet med en ny konkurranselov i Norge og harmonisering av den i forhold til EØSreglene.

Det andre er modernisering av konkurranselovgivningen og konkurransehåndhevningen i EU, og det tredje er handlingsplanen i EU for økt yrkesmessig og geografisk mobilitet.

På det første punktet, ny konkurranselov, har Regjeringen i tråd med anbefaling fra Konkurranselovutvalget besluttet at Konkurranselovutvalget skal legge EØS-avtalens artikler 53 og 54 til grunn som modell for utarbeidelse av ny norsk konkurranselov. Dette innebærer en betydelig EØS-tilpasning av reglene ved at den nye loven vil inneholde forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av markedsmakt etter mønster av EØSavtalens artikler 53 og 54.

Når Regjeringen har besluttet å legge EØS-avtalens konkurranseregler til grunn, skyldes det ikke at vi synes at EØSreglene er spesielt ideelle – på mange måter har de svakheter. Men det at vi har en forskjellig oppbygning av konkurranselovgivningen i Norge i forhold til EØS-reglene, skaper store problemer både for konkurransemyndighetene og ikke minst for bedriftene.

Substansielt sett har vi den samme type forbud i den norske loven som man har i EØS-reglene, men de er utformet på måter som gjør det veldig vanskelig for bedriftene å orientere seg. Derfor kom Konkurranselovutvalget til at vi burde bygge opp den norske konkurranseloven på disse punktene etter EØS-mønster, og det har vi altså bedt Konkurranselovutvalget om å gjøre. Dette er spesielt viktig i forhold til den internasjonaliseringen som skjer i næringslivet. Gitt at mange bedrifter både skal forholde seg til norske regler og til EØS-reglene, er det viktig at de er bygd i hovedsak over samme lest.

Jeg har imidlertid lyst til å understreke at på ett viktig punkt følger vi ikke den linjen, og det gjelder fusjonskontroll – altså bedriftserverv. Der legger vi ikke noen føringer på lovutvalgets arbeid. Vi mener at det er viktig at vi på dette punktet kan utforme reglene på en måte som vi synes er hensiktsmessig ut fra nasjonale hensyn, og der følger vi altså ikke opplegget fra EØS-reglene. – Det var det ene jeg hadde lyst til å si litt om.

Det andre, som for så vidt er beslektet, er EU-kommisjonens forslag til ny rådsforordning om håndhevning av EF-traktatens artikler 81 og 82. Artiklene 81 og 82 i EF-traktaten er de punktene som svarer til EØS-artiklene 53 og 54, altså dem jeg nettopp omtalte i forhold til den nye norske konkurranseloven, og som gjelder forbud mot konkurransebegrensende avtaler og misbruk av dominerende stilling. Der har kommisjonen 27. september 2000 foreslått en ny rådsforordning om håndhevning av disse reglene, og forslaget er ment å avløse dagens håndhevningsregime, som innebærer en veldig sterk grad av sentralisering i Brussel når det gjelder håndhevning. De foreslåtte endringene er EØS-relevante og vil kunne få stor betydning både for EFTAs overvåkningsorgan og for konkurransemyndighetene og domstolene i EFTA-landene.

Forslagene har tre hovedformål:

- effektivisering av håndhevningen av EF-traktatens artikler 81 og 82

- bidra til mer ensartede rettslige konkurransevilkår for foretakene

- forenkle saksbehandling og byråkrati.

En vil legge størst vekt på håndhevningen, for det har direkte betydning for oss.

På bakgrunn av erfaringene med dagens regime foreslås det flere tiltak for å effektivisere håndhevningen av disse to EFartiklene. Spesielt legges det opp til desentralisert håndhevning, ved at nasjonale konkurransemyndigheter og domstoler gis kompetanse til å anvende artikkel 81 nr. 3 direkte. Derved vil ordningen som vi har med at kommisjonen kan gi dispensasjon, bortfalle. Siktemålet med dette er at nasjonale konkurransemyndigheter skal behandle saker av hovedsakelig nasjonal karakter, mens kommisjonen vil håndtere saker med betydelig grenseoverskridende effekt. I tillegg bortfaller systemet med notifikasjon og individuelle unntak. Dette innebærer at kommisjonen vil kunne bruke mer ressurser på etterforskning av mer alvorlige overtredelser av konkurransereglene, altså typisk etterforskning av karteller.

Samtidig, for å få mer ensartede konkurransevilkår, innebærer forslaget at EF-artiklene 81 og 82 gis eksklusiv anvendelse der et samarbeid eller misbruk av dominerende stilling kan påvirke handelen mellom medlemsstatene. Dette betyr at nasjonal konkurranselovgivning ikke vil være anvendelig i slike tilfeller.

Det er viktig å være klar over at hvis dette går igjennom, og det så inkorporeres i EØS-avtalen, vil det ha store konsekvenser for Norge. Det innebærer at et nytt regime for håndhevelse av EØSartiklene 53 og 54 vil bli innført, som konkret betyr at Konkurransetilsynet og norske domstoler får adgang til å anvende EØS-artikkel 53 fullt ut, samtidig som EFTAs overvåkningsorgan, ESA, gis utvidede fullmakter til etterforskning. Dette vil kreve endringer i norsk lov – utover selve implementeringen av regelverket på forskriftsbasis. For eksempel har Konkurransetilsynet i dag ikke hjemmel til å håndheve disse artiklene. Slik sett innebærer det at det flyttes myndighet på håndhevningen fra Brussel til Norge, men det innebærer altså at vi vil måtte forandre norsk lovgivning.

Dette forslaget er for tiden til behandling i Rådet. Kommisjonen tar sikte på at forordningen skal vedtas i 2002 og tre i kraft i 2003, før en eventuell utvidelse av EU. Selv om alle medlemslandene ser behovet for modernisering, er det mange av disse forslagene som er sterkt omdiskutert, særlig forslaget om at artiklene 81 og 82 kan brukes til fortrengsel for nasjonal konkurranselovgivning. Kommisjonen har derfor rett før jul fremlagt et kompromissforslag hvor det bl.a. åpnes for større grad av anvendelse av nasjonal rett.

Norske konkurransemyndigheter følger nøye denne prosessen i EU og drøfter regelmessig problemstillinger i EFTAs arbeidsgruppe for konkurransesaker. I denne sammenheng arbeides det særlig med å identifisere og utrede relevante problemstillinger i forhold til EØS-avtalen. Men dette er en viktig sak, og den vil, som sagt, kunne ha store konsekvenser for oss.

Den tredje saken jeg har lyst til å si lite grann om, krever i seg selv ikke noen beslutninger fra norsk side umiddelbart. Det gjelder EUs handlingsplan for kompetanseutvikling og mobilitet. Dette er en handlingsplan som er ledd i EU-landenes strategi for å gjøre den europeiske økonomien mer konkurransedyktig, mer sosialt rettferdig og bærekraftig – altså Lisboa-strategien. Den skal møte spesielt tre utfordringer:

- å få sterkere yrkesmessig mobilitet i Europa

- å få redusert hindrene for flytting innen og mellom EU-land

- å få bedre informasjon om jobbmuligheter i EU-området.

På det første punktet, med yrkesmessig mobilitet, er hovedvekten av tiltakene knyttet til tiltak på utdannelsessiden, og spesielt tiltak som kan bidra til harmonisering av europeisk utdannelse. Der er Norge for lengst et foregangsland, så slik sett har vi gjort veldig mye av det EU nå legger opp til, og det skulle jo i hvert fall føre til at vi vil kunne bli tettere integrert i det europeiske arbeidsmarked, i den grad norske arbeidstakere ønsker det, for å si det slik.

Når det gjelder det andre punktet, tiltak for å fremme geografisk mobilitet, legges det også der vekt på tiltak knyttet til utdanning og kompetanseheving, og fjerning av legale og administrative barrierer for mobilitet bl.a. gjennom

- strengere håndhevelse av eksisterende regler om fri bevegelse og overføring av trygderettigheter

- fortsatt arbeid med å styrke det indre marked for handel med tjenester,

- enklere regler for gjensidig godkjennelse av yrkeskvalifikasjoner,

- raskere prosedyre for godkjenning av utdanninger og kvalifikasjoner mellom land,

- sterkere fokus på språkopplæring,

- utvikling av en felles innvandringspolitikk for EU

- direktivforslag om rettigheter for tredjelandsborgere i det indre marked.

Dette er tiltak som i hovedsak – jeg hadde nær sagt dessverre – ligger utenfor arbeidsområdet til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Det er Utdannings- og forskningsdepartementet, Sosialdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet som i hovedsak er berørt av dette, men det er viktige tiltak.

Når det gjelder det tredje punktet, å gi bedre informasjon om jobbmuligheter, foreslås det etablering av et bedre elektronisk informasjonssystem om muligheter og rettigheter i det indre marked. Det er et system som skal bygge på eksisterende databaser i EU, og legge opp til tilknytning til nasjonale databaser. Det legges også opp til styrking av det europeiske samarbeidet om arbeidsformidling, og det legges vekt på informasjonskampanjer for å fremme mobilitet. På dette punktet deltar Aetat allerede i nettverket mellom de europeiske arbeidsformidlingene og er aktive bl.a. i forhold til pilotprosjekter om bedre sammenknyttinger av nasjonale informasjonssystemer og felles CV-databaser i Europa.

Vår holdning til denne handlingsplanen er at vi følger nøye med, at vi på enkelte punkter gjerne skal ha et saklig samarbeid med EU, men at vi i prinsippet ønsker å plukke de områdene som ligger nærmest opp til våre behov og våre ønsker.

– Det var vel de tre sakene jeg ønsket å orientere om.

Lederen: Takk til arbeids- og administrasjonsministeren. Da er ordet fritt.

Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg har berre ei undring, og det er at når ein då skal leggja opp til ein felles innvandringspolitikk for EU, vil det seia at vi som EØS-medlem kan tapa vår moglegheit eller vår rett til å driva ein eigen flyktning- og asylpolitikk, som vi har presisert at vi skal gjera?

Statsråd Victor D. Norman: Jeg tror, slik jeg sa, at denne handlingsplanen ikke krever noen handlinger fra vår side. Dette er en handlingsplan for EU, en serie konkrete tiltak som – så vidt jeg skjønner, men det må vel korrigeres her – ikke umiddelbart omfattes av EØS-avtalen.

Anita Apelthun Sæle (KrF): Det var greitt.

Per Sandberg (FrP): Det gjelder det siste, dette med yrkesmessig og geografisk mobilitet og bedre informasjon om jobbmuligheter i EU. Jeg lurer på hvordan Regjeringen ser det i forhold til sine egne planer om å åpne for økt arbeidsinnvandring, og hvorvidt en slik handlingsplan i EU vil dempe Regjeringens iver etter å åpne for arbeidsinnvandring utenfor EØS-området?

Statsråd Victor D. Norman: Jeg tror Regjeringens holdning når det gjelder arbeidsinnvandring, ligger fast uavhengig av hva EU gjør på dette punktet. Men samtidig er vel vår holdning at vi er del av et felles arbeidsmarked både i Norden og Europa, og vi ønsker velkommen alle tiltak som bidrar til at det felles arbeidsmarkedet kan fungere bedre.

Komiteens leder: Flere har ikke bedt om ordet, og da takker vi arbeids- og administrasjonsministeren og de to komiteene som var innkalt til denne saken.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalget tirsdag 26. februar 2002 kl. 15:15

Sak nr. 1