Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Som lederen selv sa, er det flere tunge saker som må redegjøres for her. Men først noen ord om det faktum at vi i inneværende halvår har formannskapet i både EFTA og EØS. Ut fra den betydning vi mener sakene har i EØSsamarbeidet akkurat nå, har vi valgt, i tillegg til den overordnede målsetting om å ivareta og utnytte EØS-avtalen fullt ut, å sette søkelyset på følgende saker: EFTA-deltakelsen i EUs komiteer, den nasjonale gjennomføringen av EUs rettsakter, en parallell utvidelse av EU og EØS samt styrket tilknytning til den såkalte Lisboa-prosessen om økonomisk og sosial reform, miljø og bærekraftig utvikling. Vi vil også arbeide aktivt for å sikre deltakelse i EUs matvarebyrå samt i byråene for flysikkerhet og sjøsikkerhet, som er foreslått opprettet.

Når det gjelder EØS-rådets møter 25. juni og 9. oktober, vil jeg vise til at på møtet i utvalget 14. juni i år nevnte jeg hva som stod på dagsordenen for EØS-rådets møtet 25. juni. På nytt ble vi minnet om de områder der EU nå forventer framgang fra EFTA/EØS-siden, nemlig barnemat, Novel Foods og patentdirektivet. Men i etterkant vil jeg særlig fremheve én sak fra dette møtet, nemlig kommissær Pattens understrekning av hvor viktig det er å opprettholde rettslig ensartethet i EØS. Han koblet EFTA/EØS-landenes evne og vilje til å vedta og gjennomføre EØS-regelverket med vårt ønske om bl.a. å delta i de europeiske byråene på områdene matvaresikkerhet, sjøsikkerhet og flysikkerhet. Med andre ord – økt deltakelse vil være avhengig av vår evne til å oppfylle allerede eksisterende forpliktelser.

Høstens møte i EØS-rådet med det belgiske formannskapet holdes allerede 9. oktober i Luxembourg. På dagsordenen står bl.a. de sakene Norge har prioritert i sitt EØS-formannskap – drøftelse av EØS-avtalens virkemåte, nasjonal gjennomføring/rettslig ensartethet, deltakelse i komiteer samt EU/EØS-utvidelsen. I møtets politiske dialog vil temaene bl.a. bli Sentral-Afrika – definert som de store sjøer – og ESDP. Som følge av terroristanslagene mot USA 11. september vil vi som første punkt på dagsordenen under den politiske dialog drøfte ”Kamp mot terrorisme”. Det belgiske formannskapet har inkludert kamp mot terrorisme horisontalt i EU, og det er derfor naturlig at denne saken drøftes også innenfor rammen av EØS-samarbeidet.

Når det gjelder gjennomføring av nytt regelverk som er vedtatt i EØS-komiteen, har Norge dessverre i mange år ligget etter. Men på den siste resultattavlen som EFTAs overvåkningsorgan utarbeider hvert halvår, falt Norge ned fra en 14. plass til en 17. plass blant de 18 EU- og EFTA/EØS-landene. En slik dårlig plassering er ikke akseptabel. Når et direktiv ikke er gjennomført, oppstår det en handelshindring.

Statsministeren og jeg iverksatte derfor umiddelbart tiltak med sikte på å få rettet opp denne situasjonen. Vi har tatt opp de aktuelle sakene med hvert enkelt departement og gjennom en aktiv opprydningsaksjon sørget for at mellom 50 og 60 av de 66 direktivene som var på ESAs liste ved siste korsvei, vil bli gjennomført innen 22. oktober, som er ESAs frist for utarbeidelsen av neste resultattavle. Videre har vi utarbeidet et nytt ”overvåkningssystem” i statsadministrasjonen med klare rutiner for varsling av frister. Vi har nå et system på plass som skulle fange opp sakene og sørge for at de blir raskt håndtert. I Utenriksdepartementet er en ekstra stilling på høyt nivå avsatt spesielt til dette formålet. I tillegg har vi holdt et ESA-seminar i Utenriksdepartementet – med ca. 80 deltakere fra de fleste departementer – der vi gjennomgikk prosedyrene for å effektivisere gjennomføringsarbeidet. På det årlige såkalte pakkemøtet med ESA, der representanter for ESA og fagdepartementene sammen drøfter utestående ESA-saker, som i år holdes 25.-26. september, vil også enkelte av disse sakene bli tatt opp. Ved begge anledninger drøftes så vel samarbeidet med ESA som konkrete tiltak som vil kunne effektivisere gjennomføringsarbeidet. Vi må konstatere at det i de aller fleste tilfellene dreier seg om enkle og håndterbare problemer, og at den dårlige plasseringen er et resultat av at dette arbeidet ikke har hatt tilstrekkelig oppmerksomhet.

Så noen ord om GFU. EØS-komiteen vil så snart det er praktisk mulig for EU, ta beslutning om å innlemme gassmarkedsdirektivet i EØS-avtalen. Beslutningen vil for vår del måtte tas med forbehold om Stortingets samtykke. Saken vil bli fremmet for Stortinget i løpet av høsten. For øvrig viser jeg til olje- og energiministerens redegjørelse for utvalget 14. juni.

Ved samme anledning orienterte olje- og energiministeren om at Regjeringen i mai besluttet at Gassforhandlingsutvalget skulle innstille sin virksomhet i forhold til EØS-området fra 1. juni d.å. GFU vil etter Regjeringens plan bli formelt nedlagt fra 1. januar 2002. Også dette spørsmål vil bli framlagt for Stortinget.

Kommisjonen utferdiget i juni et klageskrift – en såkalt SO, Statement of Objections – mot Statoil og Norsk Hydro for påståtte brudd på konkurransereglene i forbindelse med salg av gass til kontinentet gjennom GFU. Senere fikk også de øvrige gassproduserende selskaper på norsk sokkel tilsvarende klageskrifter.

Ifølge kommisjonen var Gassforhandlingsutvalget et ulovlig eksportkartell. Dersom selskapene kjennes skyldige, kan resultatet i verste fall bli bøter på flere milliarder kroner samt krav om å rette opp følgene av den påståtte regelstridige atferd. Dette kan innebære at inngåtte avtaler må reforhandles, noe som også kan ha betydelige økonomiske konsekvenser.

Det er selskapene som er adressater for kommisjonens klageskrifter, ikke norske myndigheter. Norske myndigheter er således ikke part i disse sakene. Klageskriftet er imidlertid rettet mot alle gassalg fra norsk kontinentalsokkel fra 1989 og fram til klageskriftet ble avgitt, og således også indirekte mot det norske ressursforvaltningssystem som GFU har representert. Norske myndigheter har derfor en betydelig interesse i saken. Vårt syn er at ressursforvaltningssystemet for gass er i overensstemmelse med den eksklusive rett ressursstaten har til ressursforvaltning som følge av de folkerettslige suverene rettigheter til petroleumsressursene på kontinentalsokkelen.

Regjeringen har diskutert spørsmålet om myndighetenes engasjement i saken. Som en oppfølging av konklusjonene fra Regjeringens drøfting gav olje- og energiministeren 6. ds. i et brev til kommisjonen uttrykk for at norske myndigheter anser seg berørt og ønsker å redegjøre for sitt syn på saken som interessert tredjepart i den høring som forventes å finne sted i konkurransesaken mot selskapene. Han gav i brevet også uttrykk for at GFU-systemet etter norsk oppfatning var myndighetspålagt, og at lisenshaverne på norsk sokkel ikke kunne unndra seg det.

Regjeringen har også besluttet å ta sikte på at spørsmålet om GFU i forhold til EØS-avtalen bringes inn for EØS-komiteen fra norsk side, enten på uformell basis eller i medhold av avtalens tvisteløsningsbestemmelser. Siktemålet er at saken bringes opp i EØS komiteens møte 28. september. Vår EU-ambassadør har i disse dager konsultasjoner i Brussel med sikte på å kartlegge hvordan kommisjonen tenker i saken. Disse konsultasjonene har gitt grunnlag for videre oppfølging fra norske myndigheters side. De møter som hittil har funnet sted, har etterlatt det inntrykk at man ikke først og fremst er ute etter å ramme norske selskaper med bøter. Det man er opptatt av, er også fremtidige ordninger, dvs. at liberaliseringen av det norske systemet for salg av gass er reell. Her har Norge og kommisjonen sammenfallende tilnærming. Selskapene vil etter nedleggelsen av GFU selge gassen individuelt. Et generelt angrep på bestående kontrakter inngått av GFU i sin tid, vil imidlertid måtte imøtegås aktivt. For øvrig er kommisjonen innstilt på å la norske myndigheter få delta som interessert tredjepart i en høring som er planlagt 11.-14. desember. Vi vil også forberede oss på å ta i bruk de virkemidler EØS-avtalen gir oss.

GFU-saken er vanskelig og representerer en betydelig utfordring for norske myndigheter. Jeg vil anbefale at vi fortsetter den oppfølging fra myndighetenes side som Regjeringen har besluttet. Det innebærer at man fra norsk side i første omgang tar saken opp i EØS-komiteen den 28. september, på uformell basis. EØS-utvalget vil bli holdt løpende orientert om utviklingen

Så er det et annet forhold, nemlig om mulig erstatningskrav etter EØS-avtalens hoveddel. Jeg har tidligere redegjort i Stortingets EØSutvalg for den såkalte Finnanger-saken. I den saken var det spørsmål om staten kunne bli erstatningsansvarlig fordi en enkeltperson ikke fikk erstatning etter bilulykke, mens hun ville ha fått erstatning dersom EØSdirektivet hadde vært korrekt gjennomført i norsk rett.

EFTA-domstolen hadde allerede tidligere, i en islandsk sak – Sveinbjørnsdottir-saken – fastslått at Norge, Island og Liechtenstein, på visse vilkår, kunne bli erstatningsansvarlige overfor enkeltpersoner dersom de led tap på grunn av feil eller forsinket gjennomføring av direktiver. Staten valgte derfor i Finnanger-saken å akseptere at staten kunne bli erstatningsansvarlig, men å prosedere på at de nærmere vilkårene ikke var til stede. Denne saken verserer nå for Oslo byrett.

Det har nå kommet en ny sak for EFTA-domstolen. En islandsk alkoholimportør har gått til sak mot den islandske stat for Herredsretten i Reykjavik og krever erstatning for tapt fortjeneste fordi det i perioden 1994-1995 var forbudt å importere alkohol for alle andre enn det islandske alkoholmonopolet.

Herredsretten i Reykjavik har bedt EFTA-domstolen om en rådgivende uttalese. EFTA-domstolen er bedt om å uttale seg om hvorvidt det islandske importmonopolet på alkohol fra EØS-avtalens ikrafttredelse 1. januar 1994 til monopolet ble opphevet 30. november 1995 var i strid med EØS-avtalens artikkel 11 og 16, og om den islandske stat i så fall er erstatningsansvarlig overfor dem som ikke fikk importere alkohol i denne perioden.

I en rådgivende uttalelse i Restamark-saken fra 16. desember 1994 fant EFTA-domstolen at et finsk alkoholimportmonopol var i strid med EØS-avtalen. Norge valgte på denne bakgrunn å oppheve det norske alkoholimportmonopolet med virkning fra 1. januar 1996. Den nye islandske saken for EFTA-domstolen reiser prinsipielle spørsmål om EØS-avtalen medfører at staten kan bli erstatningsansvarlig overfor private parter dersom nasjonale regler er i strid med bestemmelsene i EØS-avtalens hoveddel, og berører indirekte også spørsmålet om EØSavtalens hoveddels virkning i nasjonal rett. Dette er et annet spørsmål enn i Sveinbjørnsdottir-saken, som gjaldt feil eller forsinket gjennomføring av direktiver.

Så til hovedlinjene i det norske innlegget for EFTA-domstolen. For det første må jeg opplyse at fristen for Norge til å gi innlegg i saken var 3. september. Vi besluttet å sende et innlegg på grunn av sakens prinsipielle viktighet. Målet med innlegget er å sikre at staten i minst mulig grad kan bli erstatningsansvarlig etter EØS-avtalen, og at spørsmålet om erstatningsansvar i størst mulig grad overlates til nasjonal rett.

Regjeringen har først og fremst hevdet at det ikke gjelder et erstatningsansvar etter EØS-avtalen. Dette er begrunnet i forskjellen mellom EF-traktaten og EØS-avtalen. Erstatningsprinsippet som EFTAdomstolen oppstilte i Sveinbjørnsdottir-saken, kan i prinsippet få store konsekvenser for Norge av økonomisk karakter og har også konstitusjonelt betenkelige sider. Avgjørelsen er ikke særlig godt begrunnet. Etter Regjeringens syn bør Norge benytte anledningen til å få EFTA-domstolen til å vurdere problemstillingen på nytt. I det norske innlegget argumenteres det derfor for at EFTA-statene ikke kan bli erstatningsansvarlige etter EØS-avtalen for brudd på EØS-rettslige forpliktelser. Regjeringen har tidligere gått inn for ikke å imøtegå Sveinbjørnsdottir-avgjørelsen i en sak for norske domstoler – altså Finnanger-saken. Det er mindre følsomt å argumentere mot avgjørelsen overfor EFTA-domstolen selv. Det hender at domstoler endrer standpunkt. Og det kan være vel så enkelt å argumentere for at EØSavtalen ikke oppstiller noe erstatningsprinsipp, som for at erstatningsprinsippet bare gjelder ved brudd på plikten til å gjennomføre direktiver, og ikke ved brudd på EØS-avtalens hoveddel.

Vi har videre påpekt at den nasjonale gjennomføring av protokoll 35, om gjennomføringen av EØS-regler, medfører at EØS-avtalens hoveddel er gitt som nasjonal lov med forrang fremfor andre lover. De bestemmelser som er klare nok, og som tilsikter å gi individene rettigheter, kan derfor allerede nå bli påberopt for nasjonale domstoler. Dette bør være tilstrekkelig for å ivareta individets rettigheter etter EØS avtalen. Spørsmålet om eventuell erstatning bør derfor løses på samme måte som ved andre nasjonale regelkonflikter – og etter nasjonal rett. Subsidiært har vi hevdet at erstatningsprinsippet etter Sveinbjørnsdottir-saken bare gjelder for direktiver, ikke for EØS-avtalens hoveddel.

Vi må imidlertid være forberedt på at EFTA-domstolen vil forsøke å sikre at individets muligheter til å få sine rettigheter etter EØS blir like effektive som etter EF-traktaten. Dette kan medføre at EFTAdomstolen vil statuere et erstatningsansvar for brudd på EØS-avtalens hoveddel på linje med det ansvar den allerede har statuert ved manglende eller gal gjennomføring av direktiver. Vi har derfor – som en subsidiær drøftelse – argumentert for at vilkårene for et eventuelt erstatningsansvar utformes slik at staten i minst mulig grad kan bli holdt erstatningsansvarlig for brudd på EØS-avtalen. Regjeringen har i innlegget konsentrert seg om de prinsipielle spørsmålene knyttet til statenes mulige erstatningsansvar. Vi har ikke uttalt oss konkret om det islandske importmonopolet.

Da vi inngikk EØS-avtalen, var det ingen som tenkte at avtalen skulle innebære et erstatningsansvar for staten overfor borgerne dersom en lov eller et enkeltvedtak ikke var helt i tråd med avtalen. Innen EU var dette en nyvinning som ble utviklet av EF-domstolen fra 1991 og fremover. I EU har dette sammenheng med at avtalebestemmelsene, forordninger og også enkelte direktivbestemmelser har såkalt «direkte virkning» og kan påberopes av borgerne for nasjonale domstoler.

Ved EFTA-domstolens rådgivende uttalelse i Sveinbjørnsdottirsaken fra 10. desember 1998 endret dette seg for EFTA-statene. EFTAdomstolen statuerte da et erstatningsansvar for manglende eller feil gjennomføring av direktiver. Dersom EFTA-domstolen statuerer et erstatningsansvar for EFTA-statene også hvor en lov eller et vedtak strider mot hoveddelen av EØS-avtalen, vil situasjonen bli tilnærmelsesvis den samme som i EU. Riktignok vil EØS-avtalen ikke i seg selv ha direkte virkning i Norge, men EØS-loven vår innebærer i praksis stort sett det samme – slik at et slikt erstatningsansvar vil kunne påberopes for norske domstoler.

De økonomiske konsekvenser av en uheldig uttalelse fra EFTAdomstolen kan ikke kvantifiseres på forhånd, da det er meget vanskelig å overskue alle de forhold som EØS-avtalen berører. Alle sakene ESA kjører mot oss, gir oss imidlertid en liten pekepinn. Uansett må det antas at konsekvensene vil være større enn konsekvensene av Sveinbjørnsdottir-saken, som var begrenset til direktiver.

Så noen ord om barnematdirektivet/Novel Foods-forordningen. Norske myndigheter overleverte i juni i år kommentarer til kommisjonens svar på vår anmodning om opprettholdelse av nasjonalt regelverk med hensyn til barnematdirektivet. I våre kommentarer ble det fremhevet at en innlemmelse av barnematdirektivet i EØS-avtalen vil innebære at norsk kostholdsveiledning vil måtte endres, og at dette vil bety en mer komplisert veiledning. Kommisjonen har stilt seg meget avvisende til våre innvendinger og uttaler at de finner det vanskelig å akseptere at norske spedbarns behov skulle avvike så merkbart fra situasjonen i de øvrige nordiske EU-medlemsland. Kommisjonen slår fast at god informasjon og veiledning hva gjelder norske barns kosthold, vil løse problemet. De norske bestemmelsene anses av kommisjonen som tekniske handelshindringer. Saken er derfor til videre vurdering i Regjeringen. Med hensyn til Novel Foods-forordningen har vi uformelle drøftelser med kommisjonen om de delene av forordningen som er problematiske for Norge. Jeg vil informere Stortingets EØS-utvalg fortløpende om den videre utvikling i disse sakene.

Så om eksport av kontantstøtten. Jeg orienterte EØS-utvalget på møtet 14. juni om at norske myndigheter var i ferd med å vurdere henvendelsen fra ESA om utbetaling av kontantstøtten til personer omfattet av norsk trygdelovgivning, men bosatt i andre EØS-land enn Norge. Norske myndigheter underrettet 26. juni i år ESA om at vi vil avvente EF-domstolens dom i den saken som kommisjonen har reist mot Finland, før vi tar endelig stilling til ESAs henvendelse til norske myndigheter. Den finske «hemvårdsstønad» har mange likhetstrekk med kontantstøtten, og det er derfor ønskelig å kunne ta i betraktning EFdomstolens vurdering av det rettslige grunnlaget for eksport av denne type støtte. Nå avventes ESAs reaksjon på vårt brev.

Jeg vil også benytte anledningen til å orientere om en annen sak som ESA har reist mot norske myndigheter. Saken gjelder post-doktorstillinger øremerket for kvinner ved Universitetet i Oslo. ESA sendte åpningsbrev 6. juni i år. Der hevdet ESA at de bestemmelser Universitetet i Oslo har om øremerking av post-doktor-stillinger, er i strid med EUs likestillingsdirektiv. Direktivet gir adgang til å iverksette tiltak for å fremme like muligheter for kvinner og menn, men fastslår at prinsippet om likebehandling innebærer at vilkårene ikke skal føre til noen form for forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Regjeringen har fastholdt overfor ESA at øremerking av stillinger for kvinner ved Universitetet i Oslo ikke er i strid med EØS-avtalen. Dette ble formidlet til ESA 10. september i år. Også her avventes ESAs reaksjon.

Så om protokoll 3. Protokoll 3 til EØS-avtalen omfatter handel med bearbeidede landbruksvarer. Varene i protokollen er underlagt EØSavtalens generelle bestemmelser om fri bevegelse av varer, men avtalepartene kan anvende toll for å utjevne prisforskjeller på basis av landbruksvarer som inngår i ferdigvaren. Under EØS-forhandlingene ble protokoll 3 ikke sluttført. Forhandlingene ble tatt opp igjen i januar 1999. Jeg kan nå informere om at EU- og EFTA/EØS-landene, etter elleve år med forhandlinger, nå har kommet til enighet med kommisjonen om en avtale.

Forhandlingsresultatet innebærer en viss utvidelse av vareomfanget og et generelt kutt i tollsatsene på 3 pst. i forhold til dagens handelsregime for bearbeidede landbruksvarer. For enkelte produkter som margarin, müsli, barnemat, syltetøy og supper er tollreduksjonen noe større enn de generelle 3 pst. I en egen erklæring forplikter i tillegg avtalepartene seg til, med unntak for visse produkter, å avvikle eventuell industribeskyttelse i tollsatsene innen 1. juli 2004. Forhandlingsløsningen skal nå til intern behandling på EU-siden. Det tas sikte på å vedta en EØS-komitebeslutning 9. november d.å. med ikrafttredelse 1. januar 2002. Dette er imidlertid avhengig av at de respektive parter får gjennomført de nasjonale prosedyrer som er nødvendige i denne sammenheng. Fordi endringene krever tollvedtak etter Grunnloven § 75a, vil beslutningen for Norges del bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke. Stortingsproposisjon om innhenting av samtykke, og budsjettproposisjon om tollvedtak, vil etter planen bli fremmet i løpet av høsten.

La meg tilføye at selv om dette er en sak mellom Norge og EU, har den også mye å gjøre med vårt forhold til Sverige. Protokoll 3 er et av de få gnisningspunkter i et ellers godt naboskap. Jeg er svært glad for at vi nå, gjennom gjensidig velvilje, har fått ryddet denne saken av veien. Helt til slutt vil jeg få knytte en kommentar til et spørsmål fra representanten Hallgeir Langeland på EØS-utvalgets møte 14. juni i år. Spørsmålet gjaldt patent- og EURATOM-direktivet og norsk aktivitet i den sammenheng i forbindelse med sjette handlingsprogram for miljø. Verken patent- eller EURATOM-direktivet er tema i forbindelse med handlingsprogrammet. Det er derfor ikke naturlig for norske myndigheter å ta opp disse sakene.

Når det gjelder patentdirektivet, venter vi en avgjørelse i domstolen i løpet av oktober. Som kjent har Norge ønsket å få klarlagt om dette direktivet er i samsvar med FNs biodiversitetskonvensjon eller ikke. Regjeringen har sagt at dersom det viser seg at det er i samsvar med Biodiversitetskonvensjonen, vil vi fremme forslag om at det gjennomføres i norsk lov. Jeg er klar over at partier i Stortinget har uttalt seg slik om dette, bl.a. her i komiteen, at det er umulig å støtte for dem.

Samtidig har jeg konstatert at det er et flertall som ser på dette som så avgjørende for norsk industriutvikling at man vil gjennomføre det, og på den bakgrunn er det den innstillingen Regjeringen fortsetter å ha. Men vi avventer altså avgjørelsen i domstolen på dette spørsmålet. Hvis det skulle vise seg at det ikke er i samsvar med Biodiversitetskonvensjonen, vil selvfølgelig direktivet falle vekk, og da er det en ny situasjon.

Lederen: Er det noen som har spørsmål?

Jan Petersen (H): Det er bare et mindre spørsmål. Utenriksministeren nevnte innledningsvis at kommissær Patten hadde knyttet bl.a. barnematdirektivet og, så vidt jeg skjønte, også patentdirektivet til spørsmålet om mulig deltakelse i en del organer som jeg skjønner Norge har interesse av å delta i. Kunne utenriksministeren si litt mer om hvor viktige disse organene måtte være for oss?

Carl I. Hagen (Frp): Det er flere steder hvor utenriksministeren snakket om norsk deltakelse. Jeg går ut fra at man ikke gjør dette automatisk. Det bør være noen spesifikke norske behov som gjør deltakelse veldig påkrevd, for det kunne være en fordel å spare litt ressurser fra tid til annen. Det er ikke nødvendig at vi skal være med på absolutt alt som foregår i EU. Det er relativt kloke og godt utdannede mennesker i andre land også. Jeg bare advarer mot den tankegangen at hvis noe som helst skjer i et eller annet utvalg i EU, skal Norge på død og liv være med. Jeg syns det bør være når det er i norsk interesse spesielt, og ikke bare basert på slike betraktninger. Det var bare en meningsytring når jeg hører helt vedvarende dette om norsk deltakelse.

Så er det nevnt at kamp mot terroren skal tas opp ganske kraftig. Jeg håper vi også da så snart som mulig – det skal være et annet møte i den utvidede – får vite hva som skjer med en del av de konvensjoner mot terror som Norge ikke hittil har ratifisert, og en del andre problemstillinger om norsk – la oss si – oppfølging i praksis. Det skjer en del i Danmark, med innskjerping av en del regler. Jeg håper at vi snart nå får vite litt om konsekvensene for forhold i Norge og norsk politikk mot terror av det som nå har skjedd. Det kan kanskje ikke skje i dette møte, men jeg vil bare varsle at jeg håper at vi snart får vite noe mer om det.

Så var det til dette med oppfølging av direktivene. Det er også noe som jeg har tatt opp et par ganger tidligere i dette forum. Jeg er glad for at det nå begynner å skje noe på regjeringshold. Jeg vil gjerne ha en vurdering: Er stortingsbehandlingen av enkelte av disse direktivene noe som også gjør at vi kommer langt ned på denne listen, slik at også Stortinget må lage et eller annet overvåkingssystem for å påse at det ikke unødvendig brukes måneder på relativt enkle vedtak her i huset? Jeg vil utfordre utenriksministeren på om han kan si noe om det – han kan ikke gjøre det uten å få spørsmål om det. Er Stortinget også et forsinkende ledd når det gjelder å få iverksatt disse direktivene?

Når det gjelder GFU, vil jeg veldig sterkt anbefale at vi fastholder at dette er noe myndighetene har krevd, slik også utenriksministeren sa. Det er klart det er uhyrlig å gå til erstatningssøksmål mot oljeselskaper hvis de har gjennomført salg av norsk gass etter direktiver fra norske myndigheter. Det blir en sånn Kafka-situasjon. Så her vi vil veldig sterkt si at dette er ikke selskapenes sak, det er myndighetene man må gå på.

Jeg syns selskapene bør avvise dette fullstendig og si at det er norske myndigheter som er rette vedkommende: Det er ikke vi som har laget GFU, det er norske myndigheter som har gitt oss instruks om dette, vi har ikke fått lov til å selge vår egen gass. Det er myndighetenes ansvar, og det er også myndighetene som må betale bøtene. Det bør forsterkes som bare det.

Og så bør vi selvsagt etterkomme ønskene fra ESA når det gjelder dette med øremerkede stillinger for kvinner på universitetene. Jeg vil bare si at det er en dum tanke de har innført.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg har tre spørsmål. Når det gjelder barnematdirektivet, var kommentarene fra norsk side negative til det foreliggende direktivutkast. Svaret tilbake er at de har liten forståelse for de norske innvendingene og mener at god informasjon er tilstrekkelig. Kan utenriksministeren utdype hvilke punkter dette går på? Og hvis Norge skal etterkomme anmodningene – jeg skjønner at de er til vurdering i Regjeringen nå – om å nøye seg med en forsterket informasjon, hvordan tenker han seg i så fall det som et alternativ?

Når det gjelder protokoll 3 og den avtalen det nå er oppnådd enighet om, med forbehold om godkjennelse i Stortinget, kan det sies noe mer om vurderingene av dette på landbrukshold i Norge – for jeg regner med at de på en eller annen måte har vært inne i en konsultasjon her – og om hvordan dette vurderes i forhold til markedsbalanse og andre spørsmål i Norge?

Så til slutt: Når det gjelder patentdirektivet, forstår jeg at Regjeringen nokså reservasjonsløst har tatt det standpunkt at en fremmer forslag om implementering i Norge hvis Nederland ikke når fram med sitt saksforelegg ved domstolen. Nå er det jo flere EU-land som foreløpig ikke har implementert dette. Så vidt jeg vet er det bare fire av medlemslandene som så langt har gjort det, og det er betydelige innvendinger i flere land enn i Nederland. Noen jobber så vidt jeg vet – bl.a. Tyskland, hvis jeg ikke tar helt feil – med en tilleggslovgivning i disse spørsmål, som i praksis kommer til å begrense implementeringens konsekvenser noe på områder hvor de har betydelige innvendinger.

Er dette en form som da i tilfelle vurderes på norsk hold, eller vil man bare reservasjonsløst si ja og amen til den fulle implementering uten å videreproblematisere det?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Når det gjelder Jan Petersens spørsmål om Pattens utsagn om direktivene og muligheten for å være med i disse byråene som jeg snakket om, er det for det første helt klart at hvis vi ønsker det, kan vi ikke samtidig fortsette å være sinker når det gjelder gjennomføring av direktiver. Det er også helt klart at en del av de direktivene som jeg her har nevnt – jeg vil spesielt peke på barnematdirektivet og patentdirektivet – går rett inn i EUs konkurranseideologi. Det er grunnen til at jeg gjentatte ganger har sagt at her må vi virkelig tenke oss nøye om. For hvis vi reserverer oss på felter som går rett inn i dette, og som er avgjørende for spørsmål om konkurransevridning, handelshindringer osv., da kan vi virkelig få problemer med EØS-avtalen. Det har vært min vurdering hele tiden, og derfor har vi jobbet så aktivt med det. Men de byråene som jeg snakket om, er viktige for Norge. EUs matvarebyrå går jo på hele spørsmålet om matvaresikkerhet, og det halve året vi har bak oss, viser hvor viktig det er.

Flysikkerhet er plutselig blitt øverst på dagsordenen i alle land. Jeg anser det for å være viktig at Norge er med i en koordinert politikk på dette området – og ikke minst på et tredje område, som er sjøsikkerhet, der vi har spesifikke interesser. Det vil si at dette dreier seg om både spesifikke interesser som Norge har som sjøfartsnasjon, og det dreier seg om at vi har de samme interessene for å få koordinerte aksjoner og koordinert politikk i forhold til viktige områder som opptar mennesker, nemlig behovet for å få trygg mat og behovet for å kunne reise sikkert. Så det er veldig viktig for oss å kunne være med på disse områdene.

Da har jeg for så vidt også svart på Hagens første spørsmål. Her har vi altså etter min oppfatning spesifikke interesser. Det ville være svært uheldig hvis vi ikke kunne være med i det arbeidet som EU nå skal drive, f.eks. når det gjelder sjøsikkerhet.

Når det gjelder dette med terror og det som Carl I. Hagen tok opp, kommer jeg tilbake til det på fredag, så det skal jeg gjerne svare på da. Spørsmålet om stortingsbehandlingen er årsak til sen gjennomføring av direktivene, kan jeg svare kontant nei på. Det er ikke i Stortinget det ligger. Ellers var jeg helt klar for det du sa om GFU.

Angående barnematdirektivet, gjelder det tilsetning av vitaminene A og B, der vi altså har andre regler for tilsetninger enn det andre land har. Det har sammenheng med at det norske kostholdet er litt annerledes når det gjelder barnemat, enn andre land. Derfor har vi prosedert overfor det direktivet. Jeg kan ikke si noe mer om det nå, bortsett fra at vi veldig hurtig kommer til å måtte ta en avgjørelse. Og som jeg sier, dette går direkte i kjernen av det indre markedet, fordi man fra EU-siden mener at de norske bestemmelsene veldig lett kan brukes som handelshindring, at man altså opprettholder regler som kan stenge andre lands produkter ute.

Da kommer vi rett inn i selve kjernen av det indre marked, der vi fullt ut har fått adgang til det indre marked, og der vi har forpliktet oss til at det skal gå den samme veien mot oss. Det er liksom kjernen i EØS-avtalen. Derfor har det vært en så viktig og vanskelig sak for Regjeringen.

Når det gjelder protokoll 3, er det klart at det er skepsis i deler av landbruket til det som vi her kommer med. Det vil være behov for visse omstillinger, men vi mener at det kan håndteres. Også her tror jeg at vi før eller siden vil måtte komme til en avgjørelse, noe vi er forpliktet til i henhold til den protokollen som altså ble inngått den gang EØS-avtalen ble inngått.

Når det gjelder patentdirektivet, så er det riktig at flere land ikke har gjennomført det. Kommisjonen har nå iverksatt tiltak overfor alle disse landene, og det er klart at flere land vil fortsette med å ha innvendinger, men jeg tror at det likevel vil bli gjennomført. Så kan man selvfølgelig jobbe for å endre direktivet. Men jeg tror ikke det er mulig å motsette seg en gjennomføring av det.

Carl I. Hagen (Frp): Bare en kort bemerkning.

Utenriksministeren sier nå meget fortjenstfullt at barnematdirektivet og patentdirektivet går inn i kjernen av regelverket for det indre marked. Tenk om Regjeringen hadde greid å konkludere for et halvt år siden, slik at vi hadde godkjent det før den 10. september! Det hadde vært enkelt og greit, i og med at man har gitt uttrykk for det hele tiden.

Lederen: Det var en kommentar, ikke et spørsmål.

Carl I. Hagen (Frp): Det var en kommentar, ja.

Lederen: Da er det verken flere spørsmål eller kommentarer.

Bare for ordens skyld: Den foreløpige planen for neste møte i denne komiteen er den 6. november kl. 15.15.

Møtet hevet kl. 15.10.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalget onsdag 19. september 2001 kl. 14

Sak nr. 3