Lederen: Da har jeg lyst til først å takke for at Utenriksdepartementet nå har gjennomført det ønske som komiteen har gitt uttrykk for. Jeg syns iallfall personlig at det ble mye lettere nå å sortere i direktiver og bestemmelser som påkalte politisk interesse, i forhold til direktiver som ikke gjorde det. Det er tidsbesparende, for det er såpass mye ”teknikaliteter” i disse direktivene at all hjelp som vi kan få til å sortere mellom det vesentlige og det mindre vesentlige – jeg skal ikke si uvesentlige – er velkomment.

Vær så god, utenriksministeren.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Først vil jeg kort redegjøre for de sakene som jeg kommenterte på møtet den 2. oktober, nemlig gassmarkedsdirektivet, tilsetningsstoffdirektivene og patentdirektivet.

For gassmarkedsdirektivet ble utkast til EØS-komitebeslutning overlevert kommisjonen 26. oktober i år. I utkastet anmodes det om en overgangsperiode på tre år, dvs. fram til 10. august 2003, for Norges vedkommende. Dette innebærer at vi nå har framlagt en formell posisjon i samsvar med de prosedyrene som gjelder for EØS-samarbeidet. Mens vi tidligere har hatt en dialog med kommisjonen, går vi nå inn i en fase hvor anmodningen om en overgangsordning vil bli forelagt rådet, dvs. medlemslandene.

På EØS-komiteens møte 27. oktober i år ble det fra kommisjonens side gitt uttrykk for at utkastet ville bli behandlet raskt på EU-siden. De forestående drøftingene om overgangsperioden vil neppe bli enkle. Kommisjonen har kjørt en prinsipiell linje overfor medlemslandene om ikke å innvilge overgangsordninger, og synes i utgangspunktet å være innstilt på en lignende holdning overfor Norge. Stortingsproposisjonen om tilsetningsstoffdirektivene vil bli framlagt i meget nær framtid.

Vedrørende patentdirektivet besluttet Regjeringen i juni i år å opprette en embetsverksgruppe for å vurdere om det finnes muligheter for tiltak som – i forbindelse med en eventuell innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen – kan imøtekomme de hovedinnvendingene som er reist mot direktivet i nasjonal og internasjonal sammenheng.

Embetsverksgruppen har nylig avsluttet sitt arbeid. Rapporten fra gruppen gir en redegjørelse for sakens bakgrunn, hovedinnvendingene som har vært reist mot direktivet, og drøfter mulige tiltak som kan imøtekomme disse innvendingene. Jeg vil komme tilbake til denne saken så snart Regjeringen har behandlet rapporten.

Så når det gjelder dokument 8-vedtaket om større åpenhet og innflytelse i EØS-arbeidets beslutningsprosesser og anmodningen om en årlig melding om arbeidet med EØS-saker, vil jeg si:

Regjeringen er rede til å drøfte spørsmålet om større åpenhet og innflytelse i EØS-arbeidet. Vi vil nå vurdere hvilke konkrete tiltak det er hensiktsmessig å iverksette til oppfølging av dokument 8-vedtaket.

Regjeringen er videre positiv til å fremme en årlig melding til Stortinget om EØS-arbeidet. Jeg vil imidlertid understreke at Stortinget allerede mottar omfattende informasjon om EØS-rettsakter. Fagstatsrådenes redegjørelser for utvalget, som den vi har fått fra barne- og familieministeren i dag, bidrar i tillegg med omfattende og helhetlig informasjon om spesielle fagområder. Det er derfor behov for å foreta en grundig vurdering av hvordan en slik melding skal legges opp for at den skal tilføre EØS-arbeidet ny verdi og bidra til at forståelsen, åpenheten og den brede deltakelsen i EØS-arbeidet styrkes.

Så vil jeg si noen ord om denne månedens kommenterte liste. Ingen rettsakt krever denne måneden forbehold om Stortingets samtykke. Som det framgår, har vi lagt til et avsnitt om ”Sakkyndige instansers merknader” i oppfølging av den anmodning som kom på møtet 24. oktober. Jeg syns det er fint å høre at komiteens leder er fornøyd med det som der er gjort, og det vil vi selvfølgelig følge opp videre på de neste møtene.

Carl I. Hagen (Frp): Bare et spørsmål når det gjelder gassdirektivet, som vi har bedt om tre års overgangsperiode på. Når man er kjent med kommisjonens relativt steile holdning, går jeg ut fra at Regjeringen har forberedt seg på at vi eventuelt ikke får en overgangsordning, slik at vi i tilfelle er rede til å implementere det og iverksette det på det tidspunkt som blir sluttresultatet, og at man ikke har tatt det motsatte utgangspunkt, nemlig at man får tre år, og så plutselig får man et sjokk over natten når man implementerer det. Vi går ut fra at man har forberedt seg på den eventualitet at vi ikke får noen overgangsperiode.

Lederen: For min del har jeg bare lyst til å si at jeg synes formen på utenriksministerens redegjørelse er relevant og grei nå, særlig sett på bakgrunn av den sorteringen og hjelpen en får når det gjelder sakkyndige instansers merknader. Også dette at en får oppdatert sentrale direktiv, som har vært debattert her i komiteen, og som er gjenstand for betydelig offentlig oppmerksomhet som del av samfunnsdebatten, er nyttig. Jeg er også fornøyd med at en har gått nærmere inn i patentdirektivet og nedsatt en ekspertgruppe av embetsmenn til å vurdere alternative løsninger i tråd med det som har vært både Norges posisjon og har betydelig engasjement bl.a. fra Tysklands side. Jeg har lyst til bare å spørre, er det mulig å få tilstilt dette dokumentet? Det kan være interessant å bli gjort kjent med de vurderinger som denne embetsmannsgruppen har gjort seg i dette arbeidet.

Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg er enig i at det er en forbedring å få avsnittet ”Sakkyndige instansers merknader”, men det ville være enda nyttigere om en også kunne bli gjort oppmerksom på når de forskjellige sakkyndige instansene kommer opp med innsigelser. Det synes jeg ikke går noe særlig klart fram – jeg skal komme litt tilbake til en helt konkret sak etterpå hvor det fins i hvert fall en betenkning, men hvor det ikke går fram av sakspapirene.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Vi skal se på om det går an å forbedre det ytterligere i tråd med det som Lisbet Rugtvedt tok opp.

Når det gjelder Hagens spørsmål, er det helt klart at vi har selvfølgelig tenkt på begge muligheter, men da kommer en inn i hele feltet – den mer generelle olje- og gasspolitikken – f.eks. hva vi gjør nå med Statoils framtid og SDØE og alt dette, som henger ganske nøye sammen med hvilken strategi Norge skal velge i tilfelle – eller når – gassmarkedet i Europa liberaliseres. Det vil skje uansett, men det er klart at hvis vi ikke får noen overgangsperiode i det hele tatt, vil den saken bli ytterligere viktig å få beslutninger på, vil jeg si. Det er en del andre ting også som da må vurderes. Vi arbeider i det lengste for å få overgangstid, men som jeg sa, er nok ikke det helt enkelt, i og med at man har lagt seg på en veldig restriktiv linje overfor medlemslandene, og da er det klart at det ikke er så enkelt for et ikke-medlemsland å få overgangsperiode.

Men samtidig er jo vi i en særstilling i forhold til de andre medlemslandene på dette området. Når det gjelder embetsmannsgruppens rapport, ligger det an til at den blir offentliggjort, og at den selvfølgelig kan tilstilles alle.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg tror det må være en misforståelse, for eierforholdene i Statoil og SDØE berører jo ikke gassdirektivet i utgangspunktet. Så jeg vil bare anmode Regjeringen om i hvert fall å vurdere problemstillingen om hva som bør klargjøres i tilfelle vi ikke får noen overgangsordning, slik at vi ikke får kjempeproblemer fordi dette gjennomføres uten at vi har vært forberedt på det. Det er bare en anmodning til Regjeringen.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det gjør vi selvfølgelig, men den tyngste biten av det, hvis vi skal se på hvilke strategier Norge skal følge, er tross alt hvordan vi innretter vår olje- og gasspolitikk i det tilfelle – for å si det her – at GFU skulle falle bort. Det kan lett bli konsekvensen av gassmarkedsdirektivet, og da er vi nødt til å se hvordan vi som nasjon fortsatt skal kunne ha en tyngde på det europeiske gassmarkedet. Det er derfor jeg sier at den generelle innretningen på olje- og gasspolitikken vil være veldig viktig. Men det er klart at det er mange andre ting som må klargjøres også.

Lisbet Rugtvedt (SV): Det dreier seg om den saken som står på side 9, om telekommunikasjonstjenester. Fra SVs side synes ikke vi den saken ser helt uproblematisk ut. Vi har sett på det som Datatilsynet har levert, hvor de sier at de er noe betenkt, i hvert fall når det gjelder ”trygge havner”-prinsippet. De sier også i det brevet at det er alminnelig kjent at EU-parlamentet og arbeidsgruppen har stilt seg kritisk til dette arrangementet, som de sier. Så det kunne vært interessant om EØSutvalget hadde fått seg forelagt noen av de betenkninger og kritikken. Jeg vet ikke om det lar seg gjøre å utsette saken og kunne se nærmere på den kritikken.

Det andre, et mer konkret spørsmål, går på side 10, øverste avsnitt. Der står det noe om konsekvensene hvis Norge eventuelt skulle reservere seg:

”Konsekvensen av å reservere seg vil være at andre EØSstater er forpliktet til å innskrenke eller forby fri utveksling av personopplysninger til Norge.”

Det kunne vært interessant å vite hvor disse forpliktelsene til innskrenkning er nedfelt, og det ville også vært interessant å få en kommentar på at strengere personvernhensyn i Norge vil gjøre det vanskeligere for EØS-stater å ha fri utveksling av informasjon med Norge. Det virker ikke helt klart for meg at det skulle være vanskeligere å utveksle informasjon med Norge dersom vi er strenge.

Lederen: For det første har jeg for min del merket meg konklusjonen, og jeg går selvfølgelig ut fra at utenriksministeren kan bekrefte at dette er dekkende:

”Justisdepartementet og Datatilsynet er likevel av den oppfatning at Norge ikke bør reservere seg mot tiltaket.”

Jeg ser at dette er det mest, skal vi si, interessante direktivet i forhold til politisk oppmerksomhet. Men selv om det kan være forhold her som kan være problematiske, har jeg merket meg denne formuleringen og konklusjonen også til Datatilsynet. Endelig har jeg bare lyst til å spørre om det går an å eksemplifisere litt hva slags tilfeller det er som utløser personopplysningsutveksling her. Er det helt generelt, eller er det visse formål som en kan peke på her? Det er jo pass og visa – det er opplagte ting – og er det kriminalitet som kommer inn i bildet, skjønner en også at den type opplysninger må kunne videreformidles.

Men hvilke andre typer saker vil være aktuelle for personopplysninger? Går det bare an å få eksemplifisert, for at en kan få et inntrykk av hva dette egentlig dreier seg om i praksis?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: På stående fot er ikke jeg i stand til å si om det er noe mer enn det Steensnæs nå sa. Men det er iallfall det som han kom inn på, og det er helt korrekt, som Steensnæs også sa nå, at man fra Justisdepartementets og Datatilsynets side har funnet dette akseptabelt. Grunnen til at konsekvensene av å reservere seg er at andre EØS-land innskrenker eller forbyr utveksling til Norge, er at vi har tredjelands forpliktelser, som vi også krever å håndheve. Det er en gjensidighet i dette, som vi ikke kan regne med blir opphevet ensidig av oss.

Men det er klart at her er det viktige ting å ta vare på, så jeg mener at det er ikke helt opplagt. Det er viktig å stille spørsmål rundt alle disse tingene, men vi har funnet at alt i alt er det mer positivt for Norge å være med i det enn å reservere seg og da bli utestengt fra den utveksling av informasjon som finnes. Men derfor er det veldig viktig at vi har et uavhengig datatilsyn som kan gå inn i dette. Det er også da gjort, og de har jo ikke funnet grunn til å sette foten ned. Hadde de gjort det, mener jeg at saken hadde vært av en helt annen karakter.

Lederen: Det går vel også an å føye til det som står lenger ned, at det fratar ikke Datatilsynet ”mulighet til å gripe inn og stanse eller begrense overføringen”. Så en har en slags sikkerhetsmekanisme i bakhånd dersom en ser at det utvikler seg på en måte som er i strid med norsk praktisering av slik håndtering av personopplysninger, slik jeg oppfatter departementet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalget torsdag 16. november 2000 kl. 15:15

Sak nr. 2