Lederen: Da gir jeg ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Først noen ord om barnematdirektivet. Som man vil huske, informerte jeg EØS-utvalget 8. mai om at kommisjonen ikke fant EFTA/EØS-landenes utkast til EØSkomitebeslutning tilfredsstillende verken hva gjelder substans eller form.

I utkastet til beslutning hadde vi anmodet om å få opprettholde nasjonal praksis inntil kommisjonen, som følge av ny kunnskap, hadde vurdert behovet for endringer av barnematdirektivet. Norske myndigheters betenkeligheter gjelder først og fremst adgangen til beriking av barnemat med vitaminer og mineraler.

Vi overleverte i forrige uke et svar til kommisjonen der vi opprettholder og forsvarer det norske standpunktet. I svaret framheves det spesielt at en innlemmelse av barnematdirektivet i EØS-avtalen vil innebære at norsk kostholdsveiledning til spebarn vil måtte endres, og at dette vil innebære en mindre ensartet og mer komplisert veiledning. Jeg vil informere Stortingets EØS-utvalg fortløpende om den videre utvikling i saken.

Så om «Novel Foods»-regelverket. I forrige uke overleverte EFTA/EØS-landene et utkast til EØS-komitebeslutning vedrørende regler om godkjenning bl.a. av genmodifiserte næringsmidler – den såkalte «Novel Foods»-forordningen – til kommisjonen. Som kjent har kommisjonen i lengre tid etterspurt EFTA/EØS-landenes posisjon hva gjelder dette regelverket. På bakgrunn av at EU er i ferd med å revidere sitt regelverk på området, ber vi om å få videreføre det norske regelverk i påvente av at EUs nye regelverk er på plass.

Jeg vet ikke, leder, om jeg skal si litt om ESAs «resultattavle» nå i forbindelse med dette innlegget, eller om jeg skal vente til Eventuelt.

Lederen: Jeg syns vi kan ta det nå.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Som kjent utarbeider EFTAs overvåkingsorgan en halvårlig «resultattavle» over EFTA/EØSlandenes gjennomføring av EØS-direktiver i nasjonal rett. Dette gjelder altså direktiver som allerede er innlemmet i EØS-avtalen. Kommisjonen utarbeider en tilsvarende resultattavle for EUs medlemsland som også inkluderer informasjon om EFTA/EØS-landene.

Dette ble publisert den 28. mai. Det framkommer som kjent at Norge kommer svært dårlig ut sammenlignet med andre EØS-land. Vi er nå på en 17. plass av 18 EØS-land. Det er kun Hellas som er dårligere. Island er på 16. plass og Liechtenstein på 4. Ved de to foregående målingene var vi på henholdsvis 14. og 13. plass. Det er særlig på det veterinære området at Norge ligger etter.

Norges etterslep i gjennomføringen av direktivene er meget beklagelig, i første rekke fordi manglende gjennomføring innvirker på rettsensartetheten i EØS-området og dermed på norske bedrifters konkurransesituasjon. Men den er også beklagelig sett i forhold til våre relasjoner generelt med EU.

Jeg tok derfor umiddelbart initiativ til iverksetting av en kontrollog oppfølgingsprosedyre som jeg regner med i vesentlig grad vil bedre gjennomføringstakten av nye direktiver. Jeg har også tatt initiativ til å få fortgang i arbeidet med å gjennomføre i nasjonal rett de i alt 66 direktiver som i henhold til ESA allerede er innlemmet i EØS-avtalen.

De prosedyrene som er lagt opp, er som følger:

Utenriksdepartementet vil bli holdt direkte informert av ESA når det kommer varsel om at frister for gjennomføring nærmer seg. Vi tar da kontakt med fagdepartementene. Dette vil vanligvis være to-tre måneder før gjennomføringsfristen for det enkelte direktiv utløper, og anmoder da å få bekreftet at fristen vil bli overholdt. I de tilfeller hvor det ansvarlige departement ikke endelig kan bekrefte dette, vil saken etter planen bli tatt opp på første regjeringskonferanse hvor fagstatsråden er til stede. Ved behov gjentas denne prosedyre.

Ovenstående prosedyre vil ikke løse problemene med de direktivene som utestår nå. For at flest mulig av disse direktivene skal være gjennomført i god tid før det nye storting kommer sammen, sendte Utenriksdepartementet 7. juni brev til departementsråden i de berørte fagdepartementer. I brevet er det vist til en oversikt over de direktiver under det enkelte departements ansvarsområde som overhodet ikke er gjennomført, og over de direktiver som ESA anser som delvis gjennomført. Det bes om tilbakemelding innen 15. juni d.å. De saker som ikke kan bekreftes gjennomført innen medio august d.å., behandles på regjeringskonferanse.

Målet med disse nye prosedyrene er selvsagt at det blir tilfredsstillende resultat for Norges del på ESAs neste «resultattavle», som har noteringsfrist medio oktober.

Jeg har bare lyst til å si at dette er svært beklagelig. Vi har jobbet fra Utenriksdepartementet særlig med å få fram de direktivene som er politisk sensitive, og som hadde ligget lenge. Det har vi da klart, men vi har ikke vært oppmerksom på den tregheten som har vært i hele systemet, og jeg vet ikke om man også kan si motvilje mange steder mot å gjøre det som vi egentlig er forpliktet til å gjøre. Det er beklagelig at vi oppdaget det for sent, men nå har vi altså satt i gang helt andre prosedyrer for å få fortgang i det. Dette er i Norges interesser. Vi har forpliktelser. Vi får en rettighet til å komme inn på det indre marked, men vi har samtidig en forpliktelse til å gjennomføre det regelverket som der er.

Så litt om EØS-rådsmøtet 25. juni. Det er det viktigste formelle samarbeidsorgan på ministernivå, som holdes to ganger i året. Det franske formannskapet hadde på møtet 19. september 2000 lagt opp til et møteformat som var noe mer fleksibelt enn hva som har vært tilfellet tidligere. Fra EU-siden møter nå formannskapet, det innkommende formannskap og EU-kommissæren med ansvar for EØS, Chris Patten. Møtet er blitt tredelt med en politisk dialog, et formelt EØS-rådsmøte, og en uformell orienteringsdebatt. Møteformen var avgjort mer effektiv i forhold til tidligere møter, og det samme møteformatet vil bli brukt i forbindelse med møtet 25. juni i år.

På norsk side legger vi vekt på at det skal være mulig å få til substansielle politiske drøftelser på møtene. Vi ønsker spesielt å drøfte den nordlige dimensjon/forholdet til Russland. Dette vil være viktig fordi EUs toppmøte i Gøteborg vil vedta en handlingsplan for den nordlige dimensjon.

Under den formelle delen av EØS-rådets møte er det lagt opp til en utveksling av synspunkter vedrørende en rekke utestående saker som blir drøftet i forskjellige formelle fora innenfor EØS-samarbeidet. Videre vil det være diskusjoner om utvidelsen av EU og de konsekvenser dette vil ha for EØS-avtalen. Her er vi særlig opptatt av at vi kommer tidsnok i gang med søknadene fra de nye medlemsland for deltakelse i EØSavtalen, slik at vi får en samtidig tiltredelse av kandidatlandene både til EU og EØS. Det krever parallelle forberedelser og ratifikasjon. EU-siden synes foreløpig ikke å dele vår holdning når det gjelder hasteaspektet, så dette vil vi ta opp med dem. Andre tema for drøftelse vil være oppfølging av Stockholm-toppmøtet når det gjelder sysselsetting, økonomisk reform og sosial utjevning.

For øvrig vil EFTA/EØS-landene og EU-siden diskutere miljø og bærekraftig utvikling, som er et sentralt tema på EU-toppmøtet i Gøteborg noen dager i forveien. Jeg skal selv delta på dette møtet 25. juni.

Så noen ord om spørsmålet om eksport av kontantstøtten, som jeg kommenterte på møtet 8. mai. Forordning EØF nr. 1408/71, den såkalte trygdeforordningen, skiller mellom familieytelser, som utbetales etter hvor en arbeidstaker faktisk arbeider, og sosialytelser, som i utgangspunktet er avhengig av hvor den trygdede bor. Dersom den trygdede bor i et annet land enn familien, skal familieytelser normalt eksporteres. Det er imidlertid mulig å oppnå unntak fra denne hovedregelen.

I Ot.prp. nr. 56 for 1997-98, om kontantstøtte, statsbudsjettet for inneværende år og i St.meld. nr. 43 for 2000-2001, som evaluerer kontantstøtten, defineres kontantstøtten som en familieytelse. Stortinget informeres i disse dokumentene om at det arbeides med sikte på å få unntak fra regelen om eksport.

Kontantstøtte er i sin karakter og i sin utforming ikke en ytelse som det er naturlig å eksportere, idet den er et alternativ til offentlig støttet barnehageplass i Norge. Statstilskudd til barnehager eksporteres som kjent ikke.

Norge tok allerede i 1998 opp eksportabilitetspørsmålet med kommisjonen, og vi mottok svar først 17. mai d.å. Uten noen dyptgående begrunnelse avviste kommisjonen den norske anmodningen og slår fast at kontantstøtten skal være gjenstand for eksport. Regjeringen har forelagt saken for regjeringsadvokaten med anmodning om en vurdering av grunnlaget for avslaget og en tilråding med hensyn til den videre oppfølgingen.

Barne- og familiedepartementet mottok forleden regjeringsadvokatens uttalelse. Regjeringen vil nå foreta en samlet vurdering og legge opp den videre strategien. Det vil være naturlig å orientere Stortinget i forbindelse med fremleggelsen av forslag til statsbudsjett for neste år. Barne- og familiedepartementet er nå i ferd med å vurdere henvendelsene fra EFTA overvåkningsorgan og Sivilombudsmannen i saken.

Til slutt om patentdirektivet. Vi er kjent med at Nederland gikk til sak i oktober 1998 for EF-domstolen med krav om at dette ble kjent ugyldig, fordi det er vedtatt med feil hjemmel. Nederland har også anført direktivets forhold til Biodiversitetskonvensjonen.

Generaladvokaten ved EF-domstolen avgav i dag en rådgivende uttalelse i saken om patentdirektivets gyldighet. Generaladvokaten anbefaler at Nederland ikke gis medhold i sitt annullasjonssøksmål, ettersom det ikke finnes å være rettslig grunnlag for å annullere direktivet. Generaladvokaten uttrykker imidlertid en viss sympati for Nederlands søksmål, som han anser å være delvis fremmet som følge av en generell bekymring for at uansvarlig bioteknologisk forskning kan få etisk uakseptable følger.

Generaladvokaten påpeker imidlertid at direktivet omhandler patentering av bioteknologiske oppfinnelser, og ikke bruken. De etiske kriteriene for patentering er ikke uttømmende definert i direktivet, noe som gjør at fremtidig utvikling vil kunne bli tatt hensyn til.

Det påpekes videre at det er viktig å regulere i nasjonal lovgivning bruken av bioteknologiske oppfinnelser, og sikre at direktivets etiske grenser for patentering gjennomføres og overholdes. Generaladvokaten bekrefter i sin uttalelse Norges adgang til å intervenere i saken.

Generaladvokatens uttalelser er ikke bindende for EF-domstolen, og det er således ikke mulig på det nåværende tidspunkt å si noe om det endelige utfallet av saken.

Lederen: Takk, utenriksminister.

Når det gjelder den siste saken, patentdirektivet, er det selvfølgelig for tidlig å si om dette vil ha betydning for resultatet i EFdomstolen. Det vil vel influere på et vis – det gir iallfall argumenter til kommisjonen. Men jeg går ut fra at vi blir orientert når det er en utvikling i saken, for dette er fra norsk synspunkt en veldig viktig sak. Jeg håper at det fremdeles skal være mulig å unngå de uheldige virkninger av implementeringen av patentdirektivet, samtidig som, som generaladvokaten også påpeker, det er viktige sider ved patentering innenfor næringsmiddelindustri og bioteknologiske oppfinnelser som er positive. Så det er viktige forhold som reguleres i direktivet, men det er altså de uheldige og vanskelige avveiningene som gjør at det uttrykkes norsk skepsis til dette. Men jeg er glad for den måten Regjeringen har taklet dette på, og håper at en følger opp slik som en har gjort, og at en kommer tilbake til utvalget når en har synspunkter på dette.

Jeg vil også kort kommentere implementeringen av de ulike direktivene i EØS-avtalen. EØS-avtalen er for Norge en veldig viktig avtale – etter at vi behandlet Europa-meldingen, er det en samlet vurdering. For at denne avtalen skal fungere, er det viktig at alle bestemmelsene implementeres så raskt og effektivt som overhodet mulig. Der er jeg helt enig med utenriksministeren, og jeg tror at det er en samlet vurdering at EØS-avtalen i de aller fleste tilfellene er positiv for Norge. Det er altså ikke slik at Norge er et land som skulle ha så spesielle interesser at det som resten av Europa – eller rettere sagt, resten av EØSområdet – skulle bestemme seg for, uten videre skulle være til ulempe for oss. Men noen slike konflikter har vi. Ett eksempel på det er patentdirektivet, der et flertall ønsker en annen løsning.

Når en ser på i hvilken retning det går med implementeringen, er det grunn til bekymring. Nå var komiteen i Brussel og fikk vite at 1999 var Norge på en 7. plass, så gikk vi ned til 13. og 14. plass – og nå er vi nede på 17. plass. Jeg er ikke sikker på om utenriksministeren har en rett forståelse av hvorfor det er blitt slik, når han sier at det skyldes treghet eller motvilje. Jeg tror for min del at jeg vil legge til grunn en annen forståelse, nemlig at det er manglende prioritering og oppmerksomhet på viktigheten av å følge dette opp. Det er mange ting som krever oppmerksomhet i departementene, og en har vel kanskje kommet i skade for å tenke at de rent innenrikspolitiske, høyt belyste, sakene må gå foran, og så har implementeringen av EØS-bestemmelser og direktiver kommet lenger ned på prioriteringslisten.

Uansett er det utenriksministerens ansvar å påse at prosedyren med implementering av direktivene går så raskt og effektivt som mulig. Dette er en uakseptabel posisjon som det må gjøres noe med.

Jeg er fornøyd med de signalene som utenriksministeren gav gjennom Aftenposten, nemlig at han ville ta tak i problemene. Men jeg stusset over hans formuleringer, for det virket som om han skjøv byråkrati og embetsverk foran seg for å forklare tingenes tilstand. Jeg håper det var en måte å bli sitert på som utenriksministeren ikke kjente seg igjen i, for det er selvfølgelig ikke en akseptabel forklaring. Det er utenriksministeren som har det overordnede ansvar i Regjeringen for å påse at de bestemmelser som Det norske storting vedtar, blir implementert så raskt som overhodet mulig. Dette gjentas jo både i dette utvalget og i den parlamentariske delegasjonen som Stortinget har til EØS-området.

Jeg håper derfor at vi vil se et positivt resultat, og en kan være forvisset om at Stortinget og EØS-utvalget vil støtte utenriksministeren i alle de tiltak han måtte treffe for å få en endring på en manglende oppmerksomhet i departementene til å implementere dette.

Siri Frost Sterri (H): Jeg har et spørsmål til akkurat det siste, om vår dårlige rangering, som i og for seg kom litt overraskende. Jeg merket meg at også utenriksministeren sa at det kom overraskende, og at dette selvfølgelig er svært uheldig.

Dette har vi jo vært borti tidligere. Da vi lå på 13. plass, og så på 14. plass, var vi slett ikke fornøyd med det heller. Vi hadde en runde på det da.

Det jeg lurer på, ut fra det utenriksministeren nå sier, om at Regjeringen har iverksatt tiltak, er: Har man ingen kontrollmekanismer som gjør at man oppdager slikt underveis? På meg virker det litt underlig at man egentlig er helt prisgitt ESAs rankingsliste før man skjønner hvor man befinner seg i løypa. Vil man iverksette noen tiltak som gjør at vi fra norsk side faktisk kan vite at ikke ting hoper seg opp?

Morten Lund (Sp): Jeg vil spørre om når vi kan forvente at det kommer en endelig avgjørelse i Norge, forutsatt at EU holder på sin posisjon når det gjelder barnemat, når det gjelder eksport av kontantstøtte og patentdirektivet?

Lars Sponheim (V): For det første synes jeg også at de grep som utenriksministeren har varslet om å få opp farten på saksbehandlingen av de kurante EØS-direktivene er viktig. Det er fagstatsrådene som må ha dette in top of mind og sørge for at dette blir gjort fort nok. Jeg forstår at utenriksministeren nå har iverksatt tiltak for å få til det.

Så vil jeg gjerne få gi uttrykk for støtte til å ha en fast hånd i spørsmålet om barnematdirektivet. Jeg er også opptatt av det – som jeg har gitt uttrykk for her tidligere – på grunn av den særnorske situasjonen. Vi har et kosthold for spedbarn som er veldig basert på ferdigkjøpt mat, og vi er så langt mot nord at vi har spesielle vitaminbehov, ikke minst hos spedbarn. Summen av dette er at det er ganske skummelt om ikke vi ikke får respekt for at vi er i en spesielle situasjon. Så jeg vil gi sterk støtte til Regjeringen til å stå veldig hardt på og ivareta spedbarns interesser i den videre behandlingen.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Først til resultatene og det komiteens leder sier. Det ikke bare merker jeg meg, men jeg er helt enig. Det er selvfølgelig Regjeringens fullstendige politiske ansvar å sørge for at dette blir bedre, og vi må ta på oss ansvaret for at det er så dårlig som det er. Uansett forklaring, som Stortinget i og for seg ikke trenger å bry seg om, man kan bare spørre meg som utenriksminister om hvorfor dette er som det er. Men jeg er nødt til å tenke gjennom forklaringer for å gjøre dette bedre, og det har egentlig veldig lite med politikk å gjøre, men med en rekke andre prosedyrer og byråkratisk treghet – og nok også litt motvilje, vil jeg si. Noen departementer er vanskeligere enn andre når det gjelder å tilpasse seg EØS-regelverket.

Det kan man ikke kom bort fra. Men det er et politisk ansvar for at dette skal være annerledes enn det det er. Bare så det er gjort helt klart. Vi har i grunnen ikke noen annen måte å gå fram på nå enn å legge opp til en mye tettere rapportering, slik jeg redegjorde for. Vi blir informert av ESA når det kommer varsel om at fristen for gjennomføring nærmer seg, og så tar vi da kontakt med fagdepartementet, to til tre måneder før, for å spørre om hvordan dette nå ligger an, slik at vi kan gripe inn før fristen utløper. Det skulle ikke være nødvendig. Det skulle være selvsagt for en departementsråd å følge dette opp. Men når det ikke er selvsagt, må vi faktisk ta faktisk hånd i hanke og fra Utenriksdepartementets side sørge for at det blir kontroll med det.

Til Siri Frost Sterri: Det er et godt spørsmål – om det kom overraskende. For meg er det overraskende å se at det er nødvendig å ha den type rutiner for noe som egentlig skulle være selvsagt. Men jeg må bare igjen beklage at det er slik som det er.

Til Morten Lund: Når det gjelder avgjørelsen i disse direktivsakene, patentdirektivet, vil saken gå sin gang for EF-domstolen. Vi har nå fått generaladvokatens syn, som er hans syn, og som selvfølgelig teller. Som Steensnæs sa, det er klart at det er gode argumenter for kommisjonen, men på den andre siden er det sider i hans innlegg som også kan brukes for det motsatte. Vi vil fullt ut kjempe for det som er vårt syn i implementeringen, og vi vil selvfølgelig informere utvalget fortløpende om utviklingen i saken.

Når det gjelder eksport av kontantstøtte, må vi se nøye gjennom det som nå er kommet, og uttalelsen fra regjeringsadvokaten. Der er det spørsmål om man skal kjøre en sak på det. Det må vi ha litt tid på å tenke gjennom, ut fra det som er skrevet. Derfor kan jeg heller ikke svare noe særlig på tidsperspektivet i det.

Når det gjelder barnemat, venter vi nå på svar. Jeg kan ikke si noe mer nøyaktig om hvilken tid det vil ta.

Vidar Kleppe (uavh): Det er alltid interessant å høre på utenriksministeren. Han sa det var treghet i enkelte departement. Kunne han være litt mer konkret der?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er vanligvis i veterinærspørsmålene, som ligger under Landbruksdepartementet. Det er det absolutt vanskeligste. Der er det veldig mange små detaljspørsmål som har trukket oss ned, som jeg ikke kan se i det hele tatt er noe kontroversielt politisk, som likevel fører til denne situasjonen.

Lederen: Da takker vi komiteen, og så er det to minutter til neste møte i den utvidede, for dem som er berørt av det.

Møtet hevet kl. 16.30.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalget torsdag 14. juni 2001 kl. 15:15

Sak nr. 3