Statsråd Siri Bjerke: I Europameldingen varsler Regjeringen en gjennomgang av måten interesseorganisasjonene og andre berørte miljøer trekkes inn i det forberedende EØS-arbeidet og rutinene for å gjøre informasjonen mer tilgjengelig. Behandlingen av Europameldingen i Stortinget viste at det er bred enighet om å styrke innsyn og kunnskap om saker som har relevans for norske borgere, næringsliv, organisasjoner og media.

På miljøområdet har vi allerede utviklet god kontakt med eksterne aktører i EU-/EØS-arbeidet. En utfordring er likevel å finne fram til viktig informasjon i rett tid. Departementet arbeider derfor nå med å gjøre informasjonen om EU-/EØS-prosessene lettere tilgjengelig for folk flest gjennom en egen EØS ”miljøknapp” på Internett. Dette vil også gjøre det lettere for eksterne aktører å komme på banen tidlig i prosessene.

Det er flere norske organisasjoner som er medlem av paraplyorganisasjoner i EU og har god tilgang på informasjon og samarbeidspartnere i EU-systemet. Vi er derfor opptatt av å etablere et gjensidig informasjonsutvekslingssystem hvor informasjonen flyter begge veier.

En ytterligere styrking av kontakten med eksterne aktører kan bidra til mer aktivitet blant norske organisasjoner i disse prosessene og dermed mer fokus på viktige miljøsaker for Norge. Økt deltakelse i EUEØS- prosesser fra norske organisasjoners side vil også gjøre deres mulighet for engasjement på EU-nivå bedre, som igjen vil øke muligheten for norsk innflytelse på EUs miljøpolitikk.

En viktig endring i EUs beslutningsstruktur på miljøområdet kom gjennom Amsterdamtraktaten, med Europaparlamentets økte innflytelse. Den såkalte medbestemmelsesprosedyren og forliksprosedyren har gitt Europaparlamentet en sterk posisjon i utformingen av EUs miljøpolitikk. I dag brukes medbestemmelsesprosedyren på de fleste miljøreglene. Ved uenighet tas forliksprosedyren i bruk, og hvis det ikke lykkes å oppnå enighet mellom rådet og Europaparlamentet, faller forslaget.

Denne nye rollen for parlamentet fører til at det ofte blir omkamper på sakene. Norge er med i ekspertgruppene under kommisjonen og har derfor gode muligheter til å komme med innspill til kommisjonens forslag. Men mye kan skje i dialogen mellom rådet og parlamentet. Dette gjør det nødvendig å drøfte hvordan vi fra norsk side kan komme i inngrep med parlamentets arbeid på miljøområdet. I miljøkomiteene i medlemslandenes parlamenter diskuterer man nå bl.a. ulike tiltak for å styrke kontakten med miljøkomiteen i Europaparlamentet.

Jeg vil gjerne ha tett kontakt med Stortingets EØSparlamentarikere, slik at vi i tiden framover kan orientere hverandre om arbeidet med miljøspørsmål av betydning for Norge. Miljøverndepartementet vil for egen del benytte seg av den åpenhet som gjør seg gjeldende i EU-parlamentets saksbehandling for å fremme norske synspunkter i spørsmål av særlig betydning for Norge.

Så til noen av de sakene som står høyt på EUs miljødagsorden for tiden. Det er EU-kommisjonens forslag til 6. miljøhandlingsprogram som det særlig har vært arbeidet med fra det svenske formannskapets side. Programmet har fått tittelen ”Our Future, Our Choice”, og skal gjelde i perioden 2001-2010. Programmet har fire hovedsatsingsområder:

- Klimapolitikken

- Helse og miljø

- Biologisk mangfold

- Bærekraftig ressursforvaltning og avfallsproblematikk

Kommisjonen presenterer i programmet fem ulike veier for å oppnå resultater på disse områdene.

- Det er videre satsing på gjennomføring av det regelverk som allerede er vedtatt. Kommisjonen har laget en egen strategi, ”name, fame and shame”. Tanken er å synliggjøre både de flinke og de som ikke gjør jobben sin.

- Det er også en strategi for å integrere miljøpolitikk i andre politikkområder.

- Man må få markedet til å arbeide for miljøet gjennom å få til mer miljøvennlig produksjon og forbruk. Integrert produktpolitikk vil også være et sentralt virkemiddel.

- Forbrukernes makt skal styrkes ved bedre miljøinformasjon og ved å skape miljøbevisste forbrukere, og en skal fremme bedre arealplanlegging.

Det har kommet en del kritikk av programmet både fra miljø, både fra miljøministrene i EU, fra Europaparlamentet og fra organisasjonene. Kritikken går på mangel på klare målsettinger og indikatorer, som vil gjøre det vanskelig å vurdere oppfølgingen. Europaparlamentet har påpekt at programmet mangler ambisjoner når det gjelder energi, transport og landbruk, og at miljøkonsekvensene av EUutvidelsen ikke er tatt på alvor i programmet.

Norge gav i en tidlig fase innspill til kommisjonens arbeid med det 6. miljøhandlingsprogrammet, hvor vi pekte på mange av de samme svakhetene jeg nettopp omtalte. Vi har også understreket betydningen av god tilgang til miljøinformasjon i befolkningen for å øke kunnskapen og bevisstheten om miljøproblemer.

Programmet har også vært på bred høring i Norge. Høringen viste at det er bred støtte for programmets valg av overordnede strategier som viser at man ser helheten i miljøutfordringene. Det ses som positivt at man søker å dreie produksjons- og forbruksmønsteret mot en mer bærekraftig utvikling, og at en satser på økt kunnskap i befolkningen om miljøproblemene for å skape mer miljøbevisste forbrukere. Et tema som flere av høringsinstansene har vært opptatt av, er virkemiddelbruk i miljøpolitikken og behovet for å evaluere nytten av ulike virkemidler.

Manglende fokus på lokal innsats på klimaområdet og lite oppmerksomhet på forebyggende tiltak på området natur og biodiversitet blir også påpekt som en svakhet. Satsing på helse og miljø blir sett på som svært positivt. Et problem som påpekes, er mangelen på kunnskap om farlige stoffer, og at målene i programmet er så upresise at de vil ha liten effekt på den videre satsingen på dette området.

På miljørådsmøtet i EU 7. juni ble handlingsprogrammet vedtatt oversendt parlamentet. Rådet bad kommisjonen om å følge opp programmet med konkrete forslag til tiltak på områdene luftkvalitet, pesticider, arealutnyttelse, ressursforvaltning, bymiljø, maritimt miljø og avfallshåndtering.

Det 6. miljøhandlingsprogrammet vil være et viktig bidrag til toppmøtet i Gøteborg som starter i morgen, hvor man bl.a. skal diskutere EUs strategi for bærekraftig utvikling.

Strategien for bærekraftig utvikling som ble behandlet på EUs miljørådsmøte 7. – 8. juni, står øverst på agendaen på toppmøtet som nå pågår i Gøteborg. Strategien vil være EUs bidrag til Verdenstoppmøtet for bærekraftig utvikling i 2002 i Johannesburg, Sør-Afrika. Den strategien har en tidshorisont på 20-25 år, og hovedelementene der er:

- Fattigdom og sosial ekskludering

- Helsespørsmål

- Demografisk utvikling – herunder aldring

- Klimaendringer og renere energi

- Forringelse av naturressurser

- Mobilitet, inkludert arealbruk

EUs prioriterte områder her stemmer godt overens med Regjeringens prioriteringer – bl.a. viser jeg til de meldingene vi har lagt fram, om friluftsliv og biodiversitet, og den stortingsmeldingen vi kommer til å legge fram, om klimapolitikken. En bærekraftig transportutvikling er videre en forutsetning for å nå viktige målsettinger på helse- og miljøområdet.

Norge har deltatt aktivt i utarbeidelsen av den nordiske strategien for bærekraftig utvikling, som ble behandlet i Stortinget 1. mars, og er i gang med den nasjonale strategien som skal framlegges på Johannesburgkonferansen fra vår side. Det vil være en samlet framstilling av norsk politikk for bærekraftig utvikling, basert bl.a. på Langtidsprogrammet for 2002-2005, de sektorvise miljøhandlingsprogrammer og stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand. Hensikten er å gi en samlet presentasjon av norsk politikk for bærekraftig utvikling. Arbeidet med den strategien skal også ses i sammenheng med prosjektet ”styring av markedskreftene”, som Regjeringen har igangsatt. Den strategien skal ferdigstilles i april 2002.

Så litt om kjemikaliearbeidet. En stor del av de kjemikaliene som tilføres Norge, enten via langtransport eller via produkter, kommer fra EU-området. EU har forbedret regelverket, bl.a. på merking, batterier, asbest, som har redusert Norges behov for tilpasningsordninger i EØSavtalen på dette punktet. Men fortsatt har Norge overgangsregler for enkelte stoffer, bl.a. lim, maling og flere andre, og vi ser det derfor som viktig at kjemikalieområdet står sentralt i satsingen på helse og miljø i det 6. miljøhandlingsprogrammet til EU.

En hvitbok om EUs strategi for den fremtidige kjemikaliepolitikken ble lagt fram av kommisjonen tidligere i år. Det politiske mål er beskyttelse av helse og miljø, opprettholde og forbedre konkurranseevnen til EUs kjemiske industri og sikre et harmonisert regelverk på dette området. Mangelen på kunnskap om kjemikalienes helse- og miljøvirkninger er den helt sentrale utfordringen på dette området, og det legges stor vekt på dette i strategien.

Mange av EU-landene har foreslått at næringslivet skal ha ansvaret for å bevise at et stoff ikke er skadelig. Bevisbyrden foreslås altså i strategien flyttet fra myndighetene til næringslivet. I dag er det myndighetene som har bevisbyrden for å vise at et stoff medfører risiko for helse og miljø. Økt bruk av føre var-prinsippet og substitusjonsprinsippet er også viktige elementer i den strategien. EU-kommisjonen skal etter planen legge fram første utkast til nytt regelverk allerede i slutten av 2001.

Regjeringen er positiv til hvitboken. Vi har arbeidet aktivt for å få et høyt beskyttelsesnivå i EUs framtidige kjemikaliepolitikk. Blant annet har vi vært opptatt av speilvenningsprinsippet, altså at bevisbyrden skal flyttes fra myndighetene til industrien. Vi er også spesielt glad for at den fokus strategien har hatt på den fundamentale kunnskapsmangelen som finnes på kjemikalieområdet.

Konklusjonene fra miljørådsmøtet i forrige uke gir klare signaler til kommisjonen om å styrke kjemikalielovgivningen i miljøvennlig retning. Dette er i tråd med norske synspunkter.

EU vedtok i mars i år et nytt regelverk om utsetting av genmodifiserte organismer – GMO. Det nye direktivet er ment å øke effektiviteten og åpenheten i beslutningsprosesser på dette feltet og samtidig sikre et høyt beskyttelsesnivå for mennesker og miljø.

Direktivet fremmer bl.a. en harmonisering av risikovurderinger, som også er blitt strengere samt innfører et overvåkingssystem for genmodifiserte organismer. Det åpnes også opp for en vurdering av etiske hensyn. Norge har gjennom EØS-avtalen en tilpasning under det gamle direktivet. Vi arbeider nå med å finne løsninger for å videreføre eksisterende unntak for å sikre et fortsatt strengt godkjenningsregime for GMO.

Flere EU-land har vært misfornøyd med det nye direktivet og ønsker derfor ikke å godkjenne nye GMO før kommisjonen har lagt fram tilstrekkelige regler for merking og sporbarhet samt erstatningsregler. Sporbarhet innebærer å kunne identifisere et produkt hele veien, fra produksjonssted til ferdig produkt, og å sikre tilstrekkelig informasjon til alle brukere i produksjonskjeden, slik at sluttbruker, f.eks. konsument, kan velge eller velge bort GMO-produkter. Vi avventer nå et forslag til regulering av sporbarhet og merking av genmodifiserte organismer samt sporbarhet av mat og fôr avledet av genmodifiserte organismer. Forslaget ventes i disse dager.

Norge har bidratt aktivt til EUs arbeid på dette feltet på ekspertnivå, bl.a. i forbindelse med Cartagena-protokollen under Biodiversitetskonvensjonen, og utviklingen har gått i retning av norske interesser bl.a. når det gjelder merking av genmodifiserte produkter. I Norge arbeides det med å fastsette merkeregler for næringsmidler og næringsmiddelingredienser som inneholder GMO, samt levende GMO. For næringsmidler skal merkekravene skjerpes i forhold til dagens retningslinjer. Reglene vil i størst mulig grad søkes harmonisert med EUs ventede forslag og merkearbeidet under Cartagena-protokollen.

I tilknytning til klimaforhandlingene har Norge de siste årene deltatt i samarbeid innenfor den såkalte Umbrellagruppen. Med vår geografiske og politiske nærhet til EU og vår tilknytning til Umbrellagruppen har Norge hatt et godt utgangspunkt for å fremme konstruktive forslag til løsninger som kan bringe forhandlingene videre. Norge har søkt å spille en konstruktiv rolle i å få partene nærmere hverandre, bl.a. i spørsmålet om hvordan en implementerer kravet i Kyoto-protokollen om at bruk av Kyoto-mekanismene skal være et supplement til nasjonale tiltak.

Vi legger generelt stor vekt på en nær dialog med EU ved formannskapet, kommisjonen og en rekke medlemsland om klimapolitiske spørsmål. Fra norsk side har vi for øvrig store interesse av å ta del i drøftingene om klimamotiverte tiltak og virkemidler som gjennomføres eller er under planlegging i EU. Blant annet har vi gitt innspill til og følger nøye med på drøftingene om et system for handel med utslippskvoter i europeisk kontekst, der EU-kommisjonen ønsker at dette systemet også skal omfatte EØS-land. Dette er spørsmål Regjeringen vil komme tilbake til i den klimameldingen vi skal legge fram i den nærmeste framtid.

Lederen: Ja, takk. Spørsmål, kommentarer?

Siri Frost Sterri, vær så god.

Siri Frost Sterri (A): Jeg har bare lyst til å stille et spørsmål knyttet til første del av redegjørelsen, som i og for seg ikke går inn på de ulike tiltak vi holder på med i EU. Men jeg merket meg jo den tilbakemeldingen på behandlingen av Europameldingen i Stortinget – det fikk vi for øvrig også bekreftet da utenrikskomiteen nå var i Brussel – at her er man i full gang med også å følge opp kravet i innstillingen. Det er bra.

Men statsråden nevnte bl.a. at Norge var representert i flere av ekspertgruppene, og som ministeren sa, derved kom vi tidlig i inngrep i disse sakene. Spørsmålet mitt er nettopp knyttet til vår representasjon i ekspertgruppene, og siden det nå var miljøvernministeren som nevnte det, så benytter jeg den anledningen til å ta det opp. Hvordan oppnevnes norske representanter i ekspertgruppene? Fra hvilke miljøer innenfor statsrådens område kommer de som er i ekspertgruppene? Hvordan sørger departementet for å holde kontakten med representanter i ekspertgruppene for å sikre seg at det er norske interesser som ivaretas, og at man ikke er der på egenhånd?

Morten Lund (Sp): Det var til GMO-direktivet, som var nevnt. Det har vært fremmet forslag i Stortinget om en tenkepause når det gjelder forbud mot omsetning og bruk av genmodifiserte organismer som har ikke fått flertall. Etter hvert har det blitt konstatert i media at det er flertall for å ha en tenkepause. Det er ikke kommet noe forslag om det, men i morgen skal vi behandle et slikt forslag, og spørsmålet er: Går det an, innenfor rammen av det direktivet som ligger, å ha en norsk bestemmelse om et omsetningsforbud i et visst antall år?

Hallgeir H. Langeland (SV): Først til dette med informasjon. Kunne miljøvernministeren vera litt meir konkret i forhold til det ein gjer? Miljørørsla har jo snakka om f.eks. å etablera eit kontor og etablera eit hus. Kva konkret gjer miljøvernministeren i forhold til norske miljøorganisasjonar for å sikra at informasjonen ikkje berre blir ord, men at det blir ein del praktiske konsekvensar i forhold til forbetringar av informasjonsrutinane? Det var det eine spørsmålet.

Det andre spørsmålet går på handlingsprogram. Eg lurte på om miljøvernministeren kunne seia noko om norsk aktivitet knytt til den saka som går på patentdirektivet, og om ho kunne seia noko om norsk aktivitet i forhold til EURATOM, altså dette med atomavfall, som blir ei problematisk sak sett med norske miljøauge.

Så var miljøvernministeren til slutt inne på klimaforhandlingane. Eg har sjølv mange gonger utfordra miljøvernministeren i forhold til at ein skal vera medlem av ei paraplygruppe. Når USA ikkje lenger godtar Kyoto-mekanismen, er det ikkje då naturleg å styrkja samarbeidet med EU i den saka i klimaforhandlingane?

Det siste eg vil spørja om, var om miljøvernministeren kunne seia noko om GMO, som også Morten Lund var inne på.

Lederen: Før jeg gir ordet til neste vil jeg gjerne høre om det er flere som ønsker å si noe. Vi har et møte kl. 16.30 også – bare for å gjøre oppmerksom på det, men vi skal selvfølgelig gi ordet til alle som ønsker det. Er det flere enn de jeg har tegnet inn, som ønsker ordet til denne saken før det svares? Det er Hilde Frafjord Johnson og Per-Kristian Foss.

– Jeg kan ikke se det. Da setter vi strek.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg synes redegjørelsen fra statsråden var grei på en lang rekke områder. Jeg har to oppfølgingsspørsmål. Det ene er delvis blitt spurt om av andre. Det gjelder utsetting av genmodifiserte organismer når det nå er et nytt direktiv på gang. Miljøvernministeren redegjorde litt for innholdet, men det var ikke helt klart for meg hvorvidt en også innholdsmessig når det gjelder dette direktivet, vil se for seg en liberalisering eller en mer restriktiv linje. Hun sa riktignok at en vurdering av etiske hensyn, økt effektivitet i åpenheten i beslutningsprosessene og et overvåkningssystem ville komme inn, men det ble ikke sagt noe særlig om retningslinjene for betingelsene for utsetting. Her har jo Norge en mer restriktiv lovgivning enn de aller fleste land, og da er det viktig for oss å vite om EU vil påføre Norge en annen praksis enn den vi har i dag. Det var det første spørsmålet.

Så var det klimaspørsmålet. I og med det sammenbruddet man hadde i forhandlingene i Haag, og det som nå har skjedd i mellomtiden med USAs holdning, så vil jeg anta at behovet for en dialog mellom paraplygruppen og EU-gruppen i Bonn i den kommende forhandlingsrunden vil bli desto større og desto sterkere. Kunne miljøvernministeren si noe mer om en kan se for seg at Norge der vil innta en rolle der man løper litt imellom og forsøker å bidra til enighet, og om de møtene som nå har vært i forkant, tyder på en bevegelse i retning av muligheten for enighet?

Per-Kristian Foss (H): Bare et konkret spørsmål til det siste temaet som statsråden var inne på, Kyoto-mekanismene. Hun nevnte ikke spesielt at de nordiske ministerne hadde forpliktet seg til å prøve ut mekanismene noe tidligere i det nordiske området og i Østersjøområdet. Det kunne kanskje være verdt å ta med på listen hvis det fortsatt er slik, og det har jeg oppfattet det som, at det er aktuell politikk at 2005 fortsatt er et mulig iverksettelsesår.

Statsråd Siri Bjerke: Til det første spørsmålet om rekruttering av folk til ekspertgruppene: Det er på vårt område et aktivt arbeid for å rekruttere så bredt som mulig innen fagmiljøer, og det arbeides også med å holde nær kontakt med disse. En mer detaljert oppfølging av dette kan vi også gjerne komme tilbake til, men vi har jo et stort antall eksperter som gjør en veldig god jobb i flere av komiteene på miljøområdet. Det ser jeg på som en viktig del av det å sette oss i stand til å påvirke miljøarbeidet i EU, og derfor ser vi med stor viktighet på det arbeidet.

Til spørsmålet fra Morten Lund og delvis Hilde Frafjord Johnson om GMO, så redegjorde jeg for direktivet slik vi nå ser på dette fra norsk side, og slik det oppfattes i EU. Men jeg sa også at vi nå holder nær kontakt med EU med sikte på hvordan vi kan følge opp det som har vært de norske innfallsvinklene i dette arbeidet, bl.a. etiske hensyn. Så her er vi i en dialog med EU. Den er på ingen måte avsluttet. Det arbeidet må vi følge opp i tiden som kommer.

Videre til spørsmålet om moratorium for genmodifisert mat, som har vært fremmet i Stortinget. Det ligger jo til oppfølging i Regjeringen, og vi vil komme med en vurdering og oppfølging av det forslaget. Vi arbeider med det for tiden, også i lys av den oppfølgingen vi har hatt med EU, med sikte på å videreføre den norske linjen på dette området med en veldig klar føre var-holdning.

Til Langelands spørsmål om miljøbevegelsen og informasjon. Det vi gjør fra Miljøverndepartementets side, og det jeg som miljøvernminister gjør, er at jeg holder en tett kontakt med miljøorganisasjonene i ulike spørsmål, bl.a. i deres europapolitikkspørsmål. Vi informerer hverandre gjensidig, og vi har også noen muligheter til å gi dem økonomisk støtte. Jeg tror den dialogen bare blir viktigere framover, ettersom det stadig er flere aktører også på EU-siden som kommer til å ha stor betydning for utvikling av miljøpolitikken. Jeg opplever et samarbeid med miljøorganisasjonene på den måten. Men de må selvfølgelig selv få velge på hvilken måte de vil organisere seg inn mot det europeiske arbeidet.

Så var det spørsmålet om patentdirektivet. Jeg forstår det slik at utenriksministeren kommer til å komme inn på det i sin redegjørelse etterpå, så det avstår jeg fra å kommentere i denne sammenhengen.

Men noen kommentarer til klimaspørsmålene til slutt. Ja, jeg ser det helt opplagt slik at Norge bør styrke samarbeidet med EU på klimaområdet i tiden som kommer, og vi har også styrket samarbeidet med EU i det året som har gått, fordi forhandlingene har vært av en slik karakter at det har vært veldig naturlig. Det har kommet til uttrykk en del flere spenninger enn tidligere innen paraplygruppen, gitt at en har kommet mer konkret inn på hvordan oppfølging av Kyoto-protokollen bør skje. Derfor har det vært naturlig å ha mer kontakt med andre utenfor paraplygruppen. Ikke bare EU, men også u-landene spiller en veldig viktig rolle i forhandlingene for tiden.

Når det gjelder forhandlingene fram mot det møtet som er planlagt i Bonn i slutten av juli, er Norge veldig aktivt med i det arbeidet. Vi har en tett dialog i Norden på dette området mellom de nordiske miljøvernministre, og vi arbeider inn mot de fleste andre land. Det er ennå ikke klart akkurat hvordan forhandlingene kommer til å bli organisert, men vi vil iallfall gjøre det vi kan for å bidra til et resultat, og vi holder god kontakt med ulike grupper.

Jeg kan bekrefte at det forslaget som Per-Kristian Foss viser til om utprøving av Kyoto-mekanismene i en nordisk østersjøramme, er et forslag som det jobbes videre med. Jeg har stor tro på det, særlig den delen av det som gjelder felles gjennomføring, og hvor vi kan komme inn spesielt i Østersjøen og inn mot de baltiske land.

Ellers tror jeg nok at det fra de andre nordiske landene særlig, og for så vidt også fra norsk side, er en interesse av å se denne utprøvingsdelen litt i lys av det arbeidet som pågår i EU, med en tidlig organisering av klimatiltak innen EU-rammen. Men særlig det som går inn mot østersjøområdet, har jeg stor tro på, og det jobbes det aktivt med. Jeg håper at det ikke blir så altfor lenge til vi kan komme inn i konkrete prosjekter der.

Hallgeir H. Langeland (SV): Det var ein ting eg ikkje fekk svar på, som gjekk på avtalen om EURATOM.

Statsråd Siri Bjerke: Ja, det stemmer. EURATOMsamarbeidet må jeg ta forbehold om – det må jeg komme tilbake til i en annen sammenheng.

Lederen: Da takker vi miljøvernministeren og hennes ledsagere.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalget torsdag 14. juni 2001 kl. 15:15

Sak nr. 1