Leiaren: Eg gir ordet til kulturministeren.

Statsråd Åslaug Marie Haga: La meg først få takke for anledningen til å orientere om utviklingen på Kulturdepartementets område i EØS-sammenheng. Det omfatter både audiovisuelle spørsmål, generelle kulturspørsmål og opphavsrett.

Jeg finner det hensiktsmessig å dele denne orienteringen inn i tre deler. Jeg vil først ta for meg aktuelle rettsakter som har tilknytning til det indre marked, og som er under arbeid eller behandling med sikte på gjennomføring i norsk lov. Deretter kommer jeg inn på et forhold som gjelder de generelle bestemmelsene om statsstøtte og konkurranse i EØSavtalen, hvor ESA har tatt opp spørsmålet om det norske regelverket for spillefilmproduksjon er i samsvar med det som hevdes å være innarbeidet praksis i EU. Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å orientere om enkelte programmer vi har vedtatt å delta i under EØS-avtalens såkalte tilgrensende områder innen medie- og kultursektoren.

Da tar jeg de aktuelle rettsaktene først, og først fjernsynsdirektivet. EUs fjernsynsdirektiv er nå endret. En odelstingsproposisjon for å innlemme det reviderte direktivet i norsk rett ble fremmet 8. oktober i år, og proposisjonen vil bli behandlet i Odelstinget neste uke, 16. desember.

Det mest omtalte elementet i det nye direktivet er tiltakene for å sikre at allmennkringkasterne får tilbud om senderettigheter til viktige arrangementer. I første rekke vil dette gjelde store sportsarrangementer som OL og VM. Bakgrunnen for dette er en langvarig tendens til at fjernsynsrettighetene til slike arrangementer kjøpes opp av kapitalsterke grupperinger. Disse spekulerer så i videresalg til fjernsynsselskapene, ofte betalingskanaler som bare dekker en liten del av befolkningen. Det direktivet gjør, er å etablere et system hvor det enkelte land får anledning til å sette opp lister over viktige arrangementer. Dette er arrangementer hvor fjernsynsrettighetene skal tilbys fjernsynsselskaper som formidler sendingene gratis, og som dekker en vesentlig del av befolkningen i landet. I Norge er dette i praksis NRK og TV 2. Poenget med dette systemet er at lister over slike arrangementer gjensidig skal godkjennes av alle land i EØS-området. Dette betyr at dersom et fjernsynsselskap innen EØS-området sitter på rettighetene til et arrangement som står på en norsk liste, vil dette fjernsynsselskapet være forpliktet til å tilby disse rettighetene enten til NRK eller TV 2. Listene skal godkjennes av EUkommisjonen, og for vårt vedkommende av ESA.

Etter forslaget i proposisjonen skal det fastsettes i forskrift hvilke arrangementer som skal omfattes av en norsk liste. Vi har nevnt en rekke viktige arrangementer som bør stå på en norsk liste, som bl.a. OL, VM og EM i fotball og håndball for kvinner og menn. Forskriftene vil bli sendt på høring til de berørte parter kort tid etter at Stortinget har behandlet saken. Jeg skal ikke utelukke at det blir en del interesse omkring den listen.

For ordens skyld nevner jeg også at det er anledning til å sette andre arrangementer enn rene sportsarrangementer på en slik liste - f.eks. større kulturelle begivenheter. Det kan vi gjøre ad hoc.

Det reviderte direktivet inneholder også enkelte andre endringer, bl.a. om beskyttelse av barn mot skadelige innslag i fjernsyn.

La meg avslutningsvis under dette punktet nevne at det er etablert en egen fast komite som drøfter aktuelle spørsmål av betydning for direktivet. Norge deltar i denne komiteen. Dette vil ikke minst være av betydning når direktivet om få år igjen skal revideres. I en situasjon hvor digitale signaler kan distribueres i ulike nett, og tele- og kringkastingstjenester såkalt aktivt «konvergerer», vil jeg legge stor vekt på å følge arbeidet med kringkastings- og annen lovgivning i EU som har betydning for mediesektoren, meget tett.

Så til et annet av direktivene, om alkoholreklame i fjernsyn. Der har vi fått et unntak fra selve EØS-avtalen som gjelder EFTA-landenes adgang til å kreve at reklame for alkohol i fjernsyn blir fjernet eller sladdet.

Fjernsynsdirektivet inneholder standarder for bl.a. reklame og sponsing. Et av hovedprinsippene i fjernsynsdirektivet er at landene ikke kan nekte videresending av fjernsynskanaler som følger direktivets bestemmelser, heller ikke om det inneholder reklameinnslag for alkohol. Dette er nemlig tillatt etter fjernsynsdirektivet. Her har imidlertid EFTA/EØS-landene forhandlet fram et unntak som gir rett til å kreve at slik reklame fjernes, f.eks. ved å pålegge kabelselskapene å sladde den type reklame. Dette unntaket skulle vært vurdert i 1995, men først i år ble det oppnådd enighet med Kommisjonen om et nytt unntak. Det nye unntaket gir Norge muligheten for å kreve at reklameinnslag for alkohol fjernes i kanaler som er særskilt rettet mot Norge, som f.eks. TV 3. Dette er i samsvar med gjeldende norske regler i alkohollovgivningen.

Det at Kommisjonen nå faktisk har akseptert at reklameinnslag i kanaler som er direkte rettet mot et annet land fjernes, er meget positivt. Kommisjonen har til nå nektet å akseptere et prinsipp som innebærer at noen fjernsynskanal i Europa kan anses som direkte rettet mot et bestemt land. Det er klart at den måten denne saken til slutt har blitt behandlet på, gir interessante perspektiver i det videre arbeidet med fjernsynsregulering i EØS-området, bl.a. når det gjelder reklame rettet mot barn.

Unntaket er nå til behandling i Rådet, og beslutningen om å innlemme det nye unntaket i EØS-avtalen kan bli fattet på EØSkomiteens møte i januar.

Så til en rådsresolusjon om allmennkringkasting. I Norge er det som kjent bred politisk enighet om betydningen av allmennkringkasting. I deler av Europa har allmennkringkastingen vært under press, bl.a. fra kommersielle kringkastere. Derfor er det gledelig at det er fattet en rådsresolusjon som understreker betydningen av allmennkringkastingen.

Resolusjonen er viktig, ikke minst politisk. For det første understreker den at EU legger vekt på allmennkringkastingen i hele EUområdet. Det er først og fremst i Storbritannia og i de nordiske land at prinsippene om allmennkringkasting tradisjonelt har vært holdt i hevd.

For det andre er denne resolusjonen viktig i lys av at Generaldirektoratet for konkurranse har hevdet det syn at lisensfinansierte allmennkringkastere bare skal kunne benytte lisensmidler til å finansiere programmer som markedet ikke kan klare å finansiere. Dette ble hevdet på grunnlag av behandlingen av en rekke klager fra kommersielle kringkastere. Dersom dette synet skulle få gjennomslagskraft i EU, ville allmennkringkasterne reelt få sine viktige posisjoner svekket.

Rådsresolusjonen er med andre ord av stor betydning, fordi den klargjør at allmennkringkasting må omfatte hele spekteret av programtyper. Jeg legger stor vekt på at resolusjonen nå er en del av EØSavtalen. Resolusjonen fastslår medlemsstatenes myndighet til å definere og utvikle allmennkringkastingen på nasjonalt plan, og den må generelt kunne sies å være i overensstemmelse med de synspunkter norske myndigheter har.

Så til et nytt direktiv om såkalte kodede tjenester. Dette er et Europaparlaments- og rådsdirektiv av 20. november 1998 som har som mål å innføre et ensartet beskyttelsesnivå for tjenester som er basert på betinget adgang, f.eks. betalings-TV-tjenester samt teleformidlede bestillingstjenester og Internett-tjenester. Bransjene som tilbyr slike betingete tjenester, taper hvert år store inntekter som følge av billige piratutgaver, f.eks. piratdekodere og falske smartkort til TV-sendinger.

Norge har allerede i straffeloven bestemmelser som dekker de fleste forhold som reguleres i direktivet. Endringer i straffeloven, slik at denne dekker alle forhold berørt av direktivet, er under vurdering. Direktivet skal gjennomføres innen utgangen av mai 2000. Saken vil bli fulgt opp av Justisdepartementet i samråd med Kulturdepartementet, og kommer trolig opp på et av de første møtene i EØS-komiteen.

Så til opphavsrett. På opphavsrettsområdet er samtlige vedtatte EU-direktiver gjort til en del av EØS-avtalen. Vi har gjennomført alle direktiver i norsk rett, med unntak av artikkel 8.2 i det såkalte utleie- og utlånsdirektivet. Denne bestemmelsen foreslås gjennomført i Ot.prp. nr. 15 for 1999-2000, som nå er til behandling i Stortinget. Forslaget tar også sikte på å kunne bevare det kulturpolitisk begrunnede Fond for utøvende kunstnere.

EU-kommisjonen la fram et forslag til direktiv om opphavsrett i informasjonssamfunnet i november 1997. Europaparlamentet har vært gjennom første gangs behandling av forslaget, og Kommisjonen la fram et endret forslag i mai i år. Dette er nå til behandling i Rådets arbeidsgruppe for opphavsrett. Dersom forslaget vedtas slik det nå lyder og gjøres til en del av EØS-avtalen, vil dette innebære flere endringer i norsk åndsverklov. Blant annet vil dette gjelde visse særlige spørsmål knyttet til bruk av åndsverk over Internett. Fra norsk side har visse deler av forslaget uønskede konsekvenser. Etter vårt syn tas det for lite hensyn til brukerbehovene, bl.a. i bibliotek og i undervisning. Via samarbeidet i Norden og EFTA har vi fremmet våre synspunkter overfor EU og vil fortsette å gjøre det.

Så over til filmstøtten. Der vil det være kjent at EFTAs overvåkingsorgan ESA i oktober i år tok opp forhold omkring statlig støtte til norsk filmproduksjon. ESA viser til Europakommisjonens godkjenning av offentlige støtteordninger for film og gjengir et antall kriterier som etter disse vedtakene må være oppfylt for at støtten skal kunne godkjennes. ESA mener at følgende kriterier må legges til grunn ved tildeling av støtte til spillefilmproduksjon:

- Man må forsikre seg om at det reelt er et kulturelt innhold i en film som får statsstøtte.

- Den samlede statsstøtte må ikke overstige 50 pst. av produksjonsbudsjettet.

- Produsenten må ikke være forhindret fra å bruke minst 20 pst. av budsjettet i andre EØS-land.

- Støtten må følge de generelle betingelser for statsstøtte innen EØS-området.

Disse kriteriene er ikke formelt nedfelt verken i traktatene eller i EØS-relevante rettsakter. Kriteriene er derimot utledet av Europakommisjonens behandling av medlemslandenes notifikasjon av nye eller endrede støtteordninger innenfor filmområdet. Kommisjonens praksis er av relativt ny dato.

ESA har i første omgang bedt om faktaopplysninger om norske filmstøtteordninger. Kulturdepartementet har nylig besvart henvendelsen fra ESA. ESA har derfor så langt ikke formelt tilkjennegitt noen endelig holdning i saken. Dersom ESA skulle konkludere med at Norge må endre sitt regelverk, er det først og fremst kravet om at det ikke kan gis mer enn 50 pst. offentlig støtte til spillefilm som vil være problemet. Gjennomsnittlig støtte pr. film i Norge i dag ligger på i overkant av 70 pst. av produksjonsbudsjettet.

Jeg vil gjerne presisere at når jeg mener dette er problematisk, er det fordi det private kapitalmarkedet i Norge neppe vil være i stand til å finansiere filmer av samme omfang som markedene i de større landene er i stand til.

Så over til de programmene som vi er knyttet opp til. Stortinget sluttet seg i St.prp.nr. 40 for 1996-97 til norsk deltakelse i et femårig program for å utvikle europeisk audiovisuell sektor - MEDIA II.

Programmet konsentrerer seg om tre kjerneområder: å fremme utvikling og distribusjon av audiovisuelle verk og opplæring av yrkesutøvere i den europeiske audiovisuelle programindustrien. MEDIA II tar sikte på å utfylle nasjonale støtteordninger som gjerne er rettet mot produksjonsfasen. Støtten gis i form av tilskudd og lån på spesielt gunstige vilkår til prosjekter knyttet til spillefilm, dokumentarfilm og animasjonsfilm i ulike medium og formater.

Programmets hovedformål er å utvikle en europeisk programindustri som er i stand til å møte de utfordringer informasjonssamfunnet reiser og sikre europeisk filmindustris konkurransedyktighet. Det skal tas særlig hensyn til behov i land med liten produksjonskapasitet og et begrenset markedsgrunnlag, og til uavhengige produsenter og distributører og små og mellomstore bedrifter.

Norge er representert med full talerett, men uten stemmerett, i forvaltningskomiteen som rådføres i spørsmål som gjelder programmets innretning. Det er dessuten opprettet et norsk kontakt- og veiledningskontor for programmet i Filmens Hus.

MEDIA II har et samlet budsjett på drøye 2,5 milliarder kr fordelt over fem år. Utgiftene til norsk deltakelse i programmet var i 1999 om lag 9,2 mill. kr. Tilbakemeldingene fra bransjen i Norge tyder på at programmet har positive virkninger.

Programmet MEDIA II utløper 31. desember 2001. Framdriften i arbeidet med å etablere det formelle grunnlaget for etterfølgeren, MEDIA Pluss, er noe forsinket. Det tyder i øyeblikket ikke på at det er planer om nye enkelttiltak innenfor rammene av programmet, men kommisjonen legger opp til at budsjettrammene for programmet utvides noe. Vi legger til grunn at Norge bør delta i MEDIA Pluss også framover.

EUs første rammeprogram for kultur - Kultur 2000 - skulle etter planen tre i kraft fra 1. januar 2000. Det er sannsynlig at det kan fattes et vedtak før nyttår, når man innad i EU blir enige om programmets budsjett, som maksimalt blir 250 mill. euro over fem år. EUs rammeprogram for kultur vil erstatte de tre opprinnelige kulturprogrammene - Kaleidoskop for utøvende og skapende kunst, Ariane for bøker, lesing og oversettelse og Rafael for kulturarv.

Kulturstøtten vil i det nye programmet bli fordelt på tre tiltaksområder

- spesielle, nyskapende og/eller eksperimentelle aksjoner

- integrerte tiltak organisert ved flerårige, transnasjonale kultursamarbeidsavtaler

- spesielle kulturbegivenheter med en europeisk eller en internasjonal dimensjon.

Kultur 2000 skal fungere som et integrert instrument for finansiering og programstyring av kulturelt samarbeid og skiller ikke i utgangspunktet mellom de ulike sektorer eller disipliner på kunst- og kulturområdet. Prosjekter innenfor alle tre områdene som var omfattet av de opprinnelige kulturprogrammene - utøvende og skapende kunst, bøker og lesing og kulturarv - er imidlertid aktuelle for støtte.

Rammeprogrammet vil også prioritere prosjekter som går på tvers av kunstneriske genre og kulturelle sektorer, aktiviteter som involverer flere av EUs programmer, som f.eks. utdanning, ungdom, eller på områder som yrkesopplæring og sysselsetting.

En annen viktig endring i forhold til de tidligere kulturprogrammene er at støtten til hvert enkelt prosjekt vil øke betydelig, både i absolutt størrelse og i andel av prosjekters totale budsjett som EU kan bidra med.

En innlemmelse av EUs første rammeprogram i artikkel 13, under Protokoll 31 i EØS-avtalen, vil bety en økning av bidraget som skal dekke programkostnader og administrasjonsutgifter for norsk deltakelse. For 2000 er det foreslått av satt 6,2 mill. norske kroner, en sum som baserer seg på det foreløpige budsjettet for programmet i 2000. Det endelige budsjettet i EU blir som nevnt tidligst vedtatt i midten av desember.

Det siste jeg skal nevne, er EUs handlingsplan for fremme av sikrere bruk av Internett. Den handlingsplanen ble gjort til en del av EØS-avtalen 16. juli 1999. Samtykke til norsk økonomisk medvirkning i programmet ble godkjent i Stortinget 4. november i år.

Den flerårige handlingsplanen - fra 1. januar 1999 til 31. desember 2002 - dekker innhold på Internett. Den tar sikte på å etablere et rammeverk for sikrere bruk av Internett basert på selvregulering i industrien, klassifisering, filtrering og opplysning. Deltakelse i programmet får ikke nevneverdige administrative konsekvenser. Det er heller ikke nødvendig med lov- eller forskriftsendringer. Kostnadene er foreslått dekket innenfor budsjettene til de berørte departementene. Tilsettingsprosedyren for en nasjonal ekspert knyttet til handlingsplanen er satt i gang.

Til slutt vil jeg understreke at Kulturdepartementet arbeider meget aktivt i ulike internasjonale fora med audiovisuelle spørsmål, kultur og opphavsrett.

Foruten de mulighetene EØS-avtalen og EFTA-samarbeidet gir, bruker vi vårt etablerte nordiske samarbeid og Europarådet for å fremme våre syn. Det er en linje som vi vil følge også videre.

Jon Olav Alstad (A): Først vil jeg takke statsråden for orienteringen. Det er et par av sakene som ligger i Stortinget til behandling, så jeg skal ikke komme nærmere inn på dem. Men i forhold til det som går på åndsverkloven, tror jeg det er veldig viktig at vi beholder dette brukerperspektivet og sørger for at å bibliotekene våre ikke minst har muligheten til å fortsette det arbeidet som de driver med. Så jeg er fornøyd med at Regjeringen velger dette perspektivet på det arbeidet som skjer.

Det er bekymringsfullt det statsråden sier når det gjelder filmproduksjon. Hvis vi får så pass strenge regler, vil det ha kraftig innvirkning på systemet. Derimot er vi enige om at det er en felles målsetting å få inn mer privat kapital. Det betyr at vi er nødt til å utvikle denne næringen sånn at vi gjør det mulig å oppnå den målsettingen etter hvert.

Jeg forstod det sånn at når det gjelder de 50 prosentene på filmproduksjon, er det fortsatt en del rom igjen for å forhandle oss fram. Jeg tror det er veldig vesentlig for oss at vi ikke får pålegg om sånne kriterier.

Det øvrige var visst forholdsvis uproblematisk.

Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg bare lurer litt på hvordan forholdene stiller seg til Sverige og Danmark og Finland. De er vel i noenlunde tilsvarende markedssituasjon?

Statsråd Åslaug Marie Haga: Til Alstad: Han stilte for så vidt ikke noe spørsmål, men jeg vil bare benytte anledningen til å kommentere det han nevnte når det gjelder film, ESA og denne 50 pst. støtten.

Vi er veldig tidlig i prosessen. Det ESA har gjort foreløpig, er å be om en orientering om de norske ordningene - så vi får jo bare håpe. Vi får argumentere som best vi kan, og så får vi håpe at vi greier å vinne forståelse i ESA for dette. Vi får bruke de gode argumentene vi har, i forhold til at vi er et lite land, og en liten språkgruppe, ikke minst. Det er klart at hvis ikke vi skal produsere film med norsk språk, vil det ikke være så mange andre som gjør det. Men jeg tror det er bred enighet om betydningen av dette også i Stortinget.

Når det gjelder Sverige og Danmark og filmstøtte, som Gundersen var opptatt av, har de også fått de samme påleggene som vi har fått - og det er ingen tvil om at også Sverige og Danmark vil være i en vanskelig situasjon. Nå har jo begge landene en noe større filmproduksjon og en større filmsektor enn det vi har, så jeg skulle tro at de største utslagene sannsynligvis vil være for oss. Men jeg er opptatt av at vi skal holde tett kontakt med de øvrige nordiske landene på dette. Og jeg vil holde kontakt med mine kolleger, sånn at vi kan stå sammen om dette, for vi har jo de samme utfordringene, bl.a. i forhold til språk.

Børge Brende (H): Kulturministeren sier nå at Sverige og Danmark har fått de samme «pålegg» som oss. Hva mener hun med pålegg? Det er vel en forundersøkelse som ESA har gjort her - så hvilke pålegg er det snakk om?

Statsråd Åslaug Marie Haga: Det er mulig at ordet «pålegg» ikke er helt godt, som Brende påpeker. Men man har altså fått de samme forespørslene, og vi må legge til grunn at når ESA velger å gå så klart ut med å definere det de oppfatter som standardene her, er ikke veien til krav så veldig lang.

Men det er riktig at det var noe unyansert. Vi er foreløpig inne i en prosess hvor ESA spør.

Siri Frost Sterri (H): Bare til akkurat den prosessen som man setter i gang. Hvis jeg forstår det riktig, har også EU-siden satt i gang en tilsvarende prosess overfor Sverige og Danmark. Og spørsmålet er jo da: Er det naturlig at man kjører parallelt her? Det kunne jo kanskje vært greit - hvis EU-siden for sin del har innledet de samme undersøkelser - om man da kanskje fra EFTA-siden kunne avvente det. Er det - for å legge samme behandlingsmåte til grunn - en fordel at man her driver direkte parallellkjøring?

Statsråd Åslaug Marie Haga: Vi har fått en forespørsel fra ESA, og vi plikter å svare ESA når vi får forespørsler fra det organet. Så jeg må forholde meg til det og svare når ESA forventer at vi skal svare.

Det er riktig at det går en tilsvarende prosess på EU-siden, og jeg syns det er et poeng at vi holder kontakt med de øvrige nordiske landene, sånn at vi for så vidt spiller en del av den samme argumentasjonen hver for oss inn mot ESA, og for EU-landenes del, inn mot det systemet som de har å forholde seg til.

Grethe G. Fossum (A): En skulle jo nesten tro at Europa var redd for den norske spillefilmproduksjonen skulle konkurrere ut andre hvis vi fikk 70 pst. og de andre landene i Europa bare fikk 50 pst. støtte.

Men spørsmålet mitt er: Finnes det andre land i Europa som har den samme problematikken som Norge, som det går an å alliere seg med?

Statsråd Åslaug Marie Haga: Også flere europeiske land har fått slike henvendelser fra EU-kommisjonen. Jeg har pr. nå ikke oversikt over hvilke land vi da snakker om. Jeg er som sagt klar over at våre nordiske venner har noe av samme problematikken, men det er definitivt noe av det vi bør se på; hvilke land også utover nordiske som vil slite med det samme.

Børge Brende (H): Først et spørsmål om Island og situasjonen der, de bør jo ha enda mindre forståelse på grunn av språket.

Det andre spørsmålet er: Statsråden sa at det er kommet forespørsel, men da er ikke krav langt unna. Har statsråden kommet så langt at hun har vurdert eventuelle tilbakefallsposisjoner? Tidligere hadde vi en garantiordning i forbindelse med norske spillefilmer. Hva har departementet tenkt i så måte?

Statsråd Åslaug Marie Haga: Til det siste spørsmålet først. I første omgang tar jeg som utgangspunkt at vi gjennom god argumentasjon vil vinne aksept i ESA for hvorfor det er nødvendig for oss å opprettholde et støttenivå som går ut over 50 pst. Jeg mener at vi har så gode argumenter på hånden at det bør være mulig å få aksept for det. Og jeg tar et skritt om gangen. Jeg tar ingen tap før jeg må ta dem, så nå avventer vi et svar tilbake fra ESA og så tar vi det derfra.

Når det gjelder islandsk filmproduksjon, må jeg innrømme at min kunnskap er noe begrenset. Men vi jobber tett sammen med våre nordiske venner - alle de nordiske vennene - så i de sammenhenger vi alle er samlet, vil jeg også ta dette opp med Island, men jeg skulle tro at det i første rekke er Sverige og Danmark som vi bør søke samarbeid med.

Komiteens leiar: Eg vil spørje om utgreiinga kan sendast over, slik at den kan distribuerast til interesserte, eventuelt i ei anna form, slik vi gjer med nokre av de andre utgreiingane?

Statsråd Åslaug Marie Haga: Det kan man gjerne.

Komiteens leiar: Då er vi ferdige med sak nr. 2.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalet torsdag 9. desember 1999 kl. 15:15

Sak nr. 1