Utenriksminister Knut Vollebæk: Den kommenterte listen oversendt Stortinget omtaler 49 rettsakter som var aktuelle for beslutning på møtet i EØS-komiteen 28. januar. Av prosedyremessige årsaker er imidlertid beslutningene om alle rettsaktene på veterinærområdet utsatt. I dette ligger det at man er i ferd med å avklare om enkelte typer beslutninger kan tas av EFTAs overvåkningsorgan i stedet for av EØS-komiteen.

To av rettsaktene omtalt i kommentert liste vil kreve forbehold om Stortingets samtykke. Direktiv 1999/44/EF om forbrukerkjøp og garantier vil kreve endring i lovgivningen om forbrukerkjøp, eventuelt i markedsføringslovgivningen. Beslutningen om deltakelse i EUs program for studier, analyser osv. innen energisektoren - rådsvedtak 1999/22/EF - krever budsjettvedtak. Stortingsproposisjon om disse sakene vil bli fremmet om kort tid.

Jeg vil også nevne europaparlaments- og rådsvedtak 292/97, som er omtalt på side 16 i den kommenterte listen. Vedtaket fastsetter at forbud mot bruk av visse tilsetningsstoffer kan opprettholdes for produkter som kan anses som tradisjonelle. EØS-komitebeslutningen innebærer at det opprettholdes forbud mot tilsetning av fargestoffer - unntatt betakarotén - i norsk fruktsaft og fruktsirup, og forbud mot tilsetning av konserveringsmidler - unntatt natriumnitritt - og fargestoffer i tradisjonelle norske kjøttboller, kjøttkaker, kjøttpudding og leverpostei. Natriumnitritt er det konserveringsmiddel som brukes oftest i slike kjøttprodukter, og norske myndigheter ønsker fortsatt å bruke det. For øvrig viser jeg til omtalen av rettsaktene i kommentert liste.

Jeg vil også benytte anledningen til å orientere om enkelte EØS-saker. La meg først omtale en sak hvor Norge er innklaget av EFTAs overvåkingsorgan - ESA - for EFTA-domstolen. Saken gjelder manglende gjennomføring av EU-direktiv 92/51 om generell godkjenning av yrkesutdanning, i dette tilfellet legeutdanning. Direktivet ble innlemmet i EØSavtalen i mars 1994.

Ved utstedelse og fornyelse av sjømannssertifikater krever Norge helseattest som enten er utstedt i Norge av autorisert lege med spesielt kjennskap til sjøfolks helseforhold, eller i utlandet av lege godkjent av norsk utenriksstasjon for utstedelse av slik helseattest. Ifølge ESAs fortolkning av direktivet skal imidlertid slike helseattester også kunne utstedes av enhver autorisert lege i EØS-området uten spesiell norsk godkjenning. Vurderingen var at de norske reglene var i overensstemmelse med det angjeldende direktiv.

ESA hadde en annen vurdering og avgav en såkalt grunngitt uttalelse om saken i 1998. Både før og etter dette var det flere kontakter mellom ESA og norske fagmyndigheter, både i skriftlig form og i møter. Disse kontaktene gav åpenbart ikke den nødvendige avklaring ettersom ESA valgte å gå til sak. Som følge av ESAs søksmål med påstand om traktatbrudd har vi frist til 31. januar i år med å uttale oss.

Fagmyndighetene har nå revurdert den norske holdningen og går inn for en forskriftsendring som vil sikre harmonisering med det omtalte EFdirektivet og de øvrige EØS-landenes regelverk.

Saken fremstår i ettertid som uheldig. Det er unødvendig at vi er innklaget for domstolen i en sak der fagmyndighetene nå er kommet frem til at de norske reglene skal endres i samsvar med direktivet. Jeg har allerede tatt initiativ til innskjerping av rutinene slik at Norge unngår en tilsvarende situasjon i fremtiden.

Så til søknaden fra Kelloggs om å tilsette jern og B-vitaminer til Corn Flakes. Helseministeren orienterte utvalget om denne saken i november i fjor. Regjeringen har besluttet at dagens nasjonale berikingspraksis skal opprettholdes. Svarbrevet til ESA ble sendt 14. januar, og der meddeler vi at avslaget på Kelloggs’ søknad opprettholdes. Norge kan bli brakt inn for EFTA-domstolen dersom ESA ikke aksepterer vår argumentasjon.

Avslutningsvis vil jeg fremlegge en sak for utvalget som avviker fra vanlig prosedyre. Bakgrunnen er at det legges opp til at beslutning om EFTA- /EØS-landenes deltakelse i EUs nye rammeprogram for kultur 2000-2004 skal kunne vedtas i EØS-komiteen 25. februar. Rammeprogrammet er ikke formelt vedtatt i EU ennå. Dette vil skje når Europaparlamentet har vedtatt det den 2. februar. Programmet vil bli iverksatt i EU med virkning fra 1. januar i år, og av hensyn til EFTA-/EØS-landenes deltakelse er det viktig at EØSkomitebeslutningen trer i kraft så raskt som mulig. Fordi norsk deltakelse vil bli finansiert over en tidsramme på fem år, skal Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning innhentes. Island og Liechtenstein må ikke oppfylle forfatningsrettslige krav i denne saken. Dette innebærer at Norge vil forsinke EØS-komitebeslutningens ikrafttredelse, med mindre saken kan avklares med Stortinget før beslutningen treffes i EØS-komiteen.

Dette vil, dersom forslaget kan aksepteres, innebære at proposisjonen om Stortingets samtykke til deltakelse fremmes og behandles før beslutningen treffes i EØS-komiteen. Konstitusjonelt er det ingenting i veien for at Stortingets samtykke kan innhentes til å inngå en avtale som i det vesentlige er i samsvar med et fremlagt utkast. Hvis forutsetningene i avtalen endres på vesentlige punkter, vil det imidlertid selvsagt bli nødvendig å innhente nytt samtykke. Det er imidlertid svært lite sannsynlig at dette vil skje, ettersom det nå kun gjenstår formell godkjenning fra Europaparlamentets side.

Dersom beslutningen om deltakelse treffes i EØS-komiteen 25. februar, og dersom Stortingets samtykke er innhentet på forhånd, vil beslutningen kunne tre i kraft for alle EFTA-/EØS-landene dagen etter møtet i EØS-komiteen.

Stortingsproposisjonen om samtykke til deltakelse vil eventuelt bli fremmet 4. februar for behandling i løpet av kort tid, hvis da komiteen er innforstått med dette.

Så tar jeg også de to spørsmålene fra representanten Grete Knudsen. Det ene gjaldt patentdirektivet. Det redegjorde jeg for i desember. Det vi pekte på, var at direktivet omhandler spesielt vanskelige spørsmål, som bl.a. etiske hensyn og rettslig beskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser. Det vi gjør, er at vi arbeider aktivt med å fremme norske synspunkter, altså substanssynspunkter, på disse sakene. Det gjør vi spesielt i uformelle konsultasjoner med kommisjonen, for foreløpig står ikke saken på noen dagsorden. Men i tillegg til de kontaktene vi har med kommisjonen, vil vi også informere Island og Liechtenstein om de norske synspunktene i begynnelsen av februar.

Så er det spørsmålet om patentdirektivet faller innenfor EØS-avtalen eller ikke. Vi arbeider med sikte på en avklaring av dette, man mener at det både er innenfor og utenfor. Det viktigste i den forbindelse er forholdet til biodiversitetskonvensjonen, og det ser vi på nå - det er det vi spesielt vurderer. I tillegg mener vi at den saken som Nederland har anlagt for EFdomstolen, også vil kunne ha betydning for spørsmålet om direktivet faller innenfor eller utenfor. Inntil videre, som sagt, står det ikke på dagsordenen, slik at vi driver mer med konsultasjoner både for å påvirke og også for å få en avklaring.

Når det gjelder gassmarkedsdirektivet, var det en sak som statsråd Arnstad orienterte om også på desember-møtet, og der sa hun, som hun tidligere også har sagt, at siktemålet er å innlemme direktivet, forutsatt at dette kan skje på en måte som ivaretar hensynet til en tilfredsstillende norsk ressursforvaltning, og det pågår fortsatt drøftelser med kommisjonen for å klargjøre rekkevidden av enkelte av direktivets bestemmelser. Så der er det også konsultasjoner for tiden.

Leiaren: Takk. Når det gjeld rammeprogrammet, kan ikkje dette utvalet gi noka bindande tilsegn, men iallfall gi uttrykk for synspunkt på vegner av respektive parti, og m.a. har vår delegasjon til det felles EØS-utvalet fleire gonger understreka at vi bør finne praktiske ordningar slik at vi får eit tidleg norsk vedtak om deltaking i programma. Eg ser på forslaget som her er referert, som nettopp eit slikt kreativt innspel, og har såleis heller ingen innvendingar mot at det blir lagt fram ein proposisjon der ein har ei moglegheit til å gi ei tilsegn før det endelege vedtak er fatta.

Siri Frost Sterri (H): Jeg kan selvfølgelig heller ikke uttale noe på vegne av Høyre, men er på samme måte som lederen innforstått med at man kan prøve en slik løsning her, fordi jeg regner med at Regjeringen vurderer det slik at det er viktig for Norge å komme med fra starten av. Det vil jeg slik sett berømme utenriksministeren for, at man prøver å se på mulighetene for å kunne være så rask som mulig.

Det leder meg over til et spørsmål jeg har til Protokoll 31 - på side 30 i heftet om rettsaktene - fordi det dreier seg delvis om det samme. Jeg tenkte jeg ville spørre om det, for dette er et delprogram under rammeprogrammet på energisektoren, og som selvfølgelig vil være av stor interesse for Norge. Her er det også påpekt at for Norges del må man ta forbehold om Stortingets samtykke. Men jeg vil tro at på dette området vil det være av stor interesse for Norge å være med fra starten av, så jeg vet ikke om utenriksministeren kan si noe om hvordan fremdriften er i denne saken, altså når dette vil bli satt i gang fra EUs side, og om det kanskje også her bør vurderes noen tiltak for å sikre at vi ikke kommer for sent inn.

Så til slutt bare et spørsmål når det gjaldt patentdirektivet. Vi hadde en runde på det også forrige gang - vi har hatt det på flere av disse utvalgsmøtene - og det jeg nå lurer på, er: Er det fra norsk side man nå har den oppfatningen at dette ikke uten videre kommer inn under EØS-avtalen, eller er det på begge sider? Når jeg spør, er det selvfølgelig fordi Regjeringen for ikke mange måneder siden la til grunn at dette ville omfattes av EØSavtalen, og hadde da antydninger til fremdrift i saken. Så om det kan sies noe om dette er en ensidig norsk vurdering som man legger til grunn, og at det i den vurderingen fra den norske regjeringens side også ligger at man ikke heller har noe ønske om at patentdirektivet skal være omfattet av EØS-avtalen.

Grete Knudsen: En liten oppfølging av det samme: Fordi vi fra norsk side støttet Nederlands engasjement, vil det på en måte falle naturlig inn under at man så det som en del av EØS-avtalen, men her svarte utenriksministeren at det var det at man støttet Nederland, som kanskje også i neste omgang ville føre til at det ikke var EØS-relevant. Så det var litt av den samme problematikken som Frost Sterri var inne på.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Hvis jeg får begynne med det siste: Det er vel for så vidt begge deler. Da vi la inn vår støtte til Nederland, var det i overenstemmelse med de muligheter vi har innenfor EØSavtalen, og det var jo nettopp fordi vi trodde og mente at dette ville kunne angå oss, og derfor ville vi markere vårt syn på dette. Så har man sett at det er ikke bare Norge og Nederland som har problemer med dette, men også andre land - i hvert fall Italia. Så det har nok skjedd en viss utvikling, og det vi har et inntrykk av, er at man på EUs side ikke helt har bestemt seg for om man skal kjøre denne saken eller ikke. For vårt inntrykk - jeg tror nok dette er mer inntrykk enn faktiske forhold - er at hvis man hadde ønsket å kjøre denne saken, ville det kommet opp på dagsordenen for lenge siden, og det har den altså ikke gjort. Vi har vel ment at i lys av at dette ser ut til å være en sak som man i lys av den interne uenigheten i EU ikke har bestemt seg for om man skal kjøre, skal ikke vi kjøre den veldig sterkt, i og med at vi mener at dette vil vi ha problemer med å ta. Derfor har vi hatt mer uformelle konsultasjonen enn egentlig et formelt engasjement på det nåværende stadium. Det kan imidlertid godt komme opp, men da har vi vel også på dette området seks måneder for implementering, slik at vi mister ingenting. Nå prøver vi å påvirke, vi prøver både å gjøre hjemmeleksen når det gjelder forholdet til biodiversitetskonvensjonen og synspunkter der, vi påvirker overfor kommisjonen og bilateralt, og så, hvis da man fra kommisjonens side skulle mene at dette er noe de ønsker å kjøre, har vi seks måneder til å områ oss på før innlemmelsen eventuelt trer i kraft. Jeg tror at dette er en fornuftig måte å gjøre det på, uten at jeg egentlig kan si noe håndfast om hva som er EUs mening, for jeg tror kanskje ikke de helt har bestemt seg i lys av den motstanden som man møter innenfor EU selv.

Når det gjelder Protokoll 31, tror jeg jeg må få lov til å komme tilbake med et skriftlig svar. Representanten Frost Sterri og jeg er jo brevvenner, så det kan vi fortsette med. Jeg tror jeg må få lov til det, for å svare skikkelig på det, hvis man er innforstått med det.

Ellers: Jeg forstår at verken Blankenborg eller Frost Sterri kan binde Arbeiderpartiet og Høyre, men jeg er likevel takknemlig for de synspunktene som er kommet tilbake på dette, og så vil vi legge frem en proposisjon som Stortinget kan forholde seg til.

Leiaren: Og der kan det vel også vere ein referanse til at saka også er drøfta i EØS-utvalet i Stortinget.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Ja, absolutt.

Bjørn Tore Godal (A): Bare en annen liten sak. Jeg pleier ikke å møte, jeg er første varamedlem. Men til framstillingsformen: Det framgår ofte av rettsaktene at man ikke har tekniske, administrative eller økonomiske motforestillinger - eller at konsekvensene er lik null. Det er jo ikke alltid det mest interessante for Stortinget. Det mest interessante for Stortinget er om dette - politisk og faglig - er noe man er med på eller ikke. Det synes jeg godt kunne framgå av framstillingen. Svaret blir jo da ja - gjennomgående. Om man ikke vil si «bør godkjennes», kan man iallfall skrive «kan passere» eller noe tilsvarende. For det er en grei leserveiledning å ha et departements holdning til saken uten å måtte lete seg til den.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Det skal vi ta med oss.

Leiaren: Takk. Da er møtet slutt.

Møtet slutt kl. 16.25.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalet tysdag 25. januar 2000 kl. 15:15

Sak nr. 2