Utenriksminister Knut Vollebæk: Den kommenterte listen oversendt Stortinget omtaler 38 rettsakter som var aktuelle for innlemmelse i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte 25. februar. Etter at listen ble sendt, har kommisjonen av tekniske grunner trukket syv rettsakter, nemlig kommisjonsvedtak 94/774/EØF om avfallstransport, rådsvedtak 1999/51 om deltakelse i EUs program for et europeisk utdanningsløp, europarlaments- og rådsvedtak 1295/1999 om handlingsprogrammet om sjeldne sykdommer, samt de fire forordningene om vin som er omtalt sist i den kommenterte listen.

Som det fremgår av listen, er beslutningen om deltakelse i rammeprogrammet for kultur 2000-2004 dessverre ikke klar for vedtakelse i februar. Dette skyldes forsinkelse på EU-siden. Det tas sikte på å få vedtatt beslutningen på EØS-komiteens møte 31. mars.

Stortingsproposisjonen om saken ble fremmet i statsråd 11. februar, med sikte på stortingsbehandling i god tid før EØS-komiteens møte i mars i tråd med den prosedyre som det ble redegjort for i mitt innlegg for utvalget 25. januar.

Én av beslutningene i februar vil kreve forbehold om Stortingets samtykke, nemlig europaparlaments- og rådsdirektiv 98/71/EF om rettslig beskyttelse av mønstre, fordi det nødvendiggjør enkelte endringer i mønsterloven.

For øvrig viser jeg til omtalene i kommentert liste, der det denne gang er et høyt antall rettsakter av teknisk karakter. I denne sammenheng vil jeg nevne at vi vil søke å innarbeide en klarere vurdering av rettsaktenes eventuelle positive eller negative konsekvenser i omtalene. Representanten Bjørn Tore Godal etterlyste en slik presisering på utvalgets møte i januar.

Jeg vil som vanlig benytte anledningen til å orientere om enkelte saker i tillegg til EØS-komiteens beslutninger.

Høyres stortingsgruppe har i brev av 10. februar bedt meg gi en nærmere begrunnelse for Regjeringens standpunkt til patentdirektivet, knyttet til at jeg etter deres oppfatning – i EØS-utvalgets møte den 25. januar – skal ha ”bekreftet at regjeringen mener EUs patentdirektiv faller utenfor rammen av EØS-avtalen.”

For ordens skyld vil jeg først presisere at det jeg sa i forrige møte i EØS-utvalget, var at det ikke er klart om patentdirektivet etter sitt innhold faller inn under EØS-avtalen, og ikke at Regjeringen har inntatt dette som sitt endelige standpunkt. Jeg ønsket i hvert fall å si det. Det er også blitt sjekket med referatet, slik at jeg har sagt det.

Det er særlig to argumenter som taler for at direktivet ikke faller inn under EØS-avtalen. Det ene er at det kan anføres at det dreier seg om en ny lovgivning på immaterialrettens område som skaper ny rett, og at det dermed ikke handler om harmonisering av eksisterende regelverk.

Det andre er at direktivet kan få vesentlige konsekvenser og berøre våre internasjonale forpliktelser utenfor EØS-avtalens virkeområde.

Samtidig er det på det rene at EØS-avtalen omhandler immaterialrett som patentretten er en del av. Patentdirektivet kan ut fra dette forhold hevdes å være omfattet av EØS-avtalen. At EØS-avtalen omhandler immaterialrett, er imidlertid ikke tilstrekkelig for å konstatere at direktivet dermed er omfattet av EØSavtalen.

Et moment som også må vurderes, er om reguleringen av patenteringsadgangen på bioteknologiområdet utgjør en naturlig videreutvikling av lovgivningen for det indre marked. I denne sammenheng kan det argumenteres for at formålet med direktivet, som er å skape en ensartet beskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser, kan ha betydning for et vel fungerende indre marked. Dette kan tale for at man bør innlemme direktivet i EØS-avtalen.

Motsatt kan det anføres at direktivet regulerer et helt nytt område innenfor immaterialretten, særlig fordi mange stater, blant dem Norge, ikke gir slike patenter i dag. Nederland hevder i det søksmålet de har anlagt for EF-domstolen om patentdirektivet, at en i dette tilfellet står overfor en ny lovgivning på immaterialrettens felt som skaper ny rett, og ikke en harmonisering av et allerede eksisterende regelverk. Nederland har rettet et annulasjonssøksmål til EF-domstolen der det kreves at patentdirektivet kjennes ugyldig. Nederland hevder at patentdirektivet representerer en nyskapning og skulle vært vedtatt etter artikkel 235 i Romatraktaten som krever enstemmighet blant medlemslandene. Denne bestemmelsen gir rådet kompetanse til å utstede rettsakter der det ellers ikke finnes klar hjemmel for det, dersom dette ”synes nødvendig for å virkeliggjøre et av Fellesskapets mål” innenfor ”det felles markeds virkeområde”. Nederland hevder at artikkel 100 A som gjelder harmonisering ”av medlemsstatenes lover og forskrifter som gjelder det indre markeds opprettelse og virkemåte”, ikke er riktig hjemmelsgrunnlag for vedtakelsen av patentdirektivet.

Regjeringen deler dette syn. En slik ny lovgivning vil kunne få stor betydning utover immaterialrettens område isolert sett. Vi avventer nå uttalelse i saken fra EF-domstolens generaladvokat. Det er ingen tidsfrist for en slik uttalelse.

Direktivets regulering av patenteringsadgangen for bioteknologiske oppfinnelser har dessuten virkninger som faller utenfor formålet med EØS-avtalen. Formålet med EØS-avtalen er i henhold til dens artikkel 1 å fremme en vedvarende og balansert styrking av handelen og økonomiske forbindelser mellom avtalepartene. Formålet søkes oppnådd ved hjelp av regler om de fire friheter og konkurransereglene.

Direktivet kan imidlertid ha uheldige fordelingsvirkninger i forholdet mellom utviklingslandene og de vesteuropeiske landene, svekke utviklingslandenes mulighet til å utnytte egne genressurser og videre undergrave målsettingen om bevaringen av det biologiske mangfold slik den kommer til uttrykk i Biodiversitetskonvensjonen. Direktivet vil altså kunne få stor innvirkning på Norges forhold til omverdenen som det ikke har vært meningen at EØS-avtalen skulle regulere.

Direktivet berører således områder som både ligger innenfor og utenfor EØS-avtalens område. Og la meg som nevnt få presisere, som jeg sa innledningsvis, at Regjeringen ikke har tatt endelig standpunkt til hvorvidt direktivet skal anses omfattet av EØS-avtalen eller ikke. Når det gjelder prosessen fremover, dersom EU skulle ønske å ta saken opp i EØS-komiteen, vil vi i første omgang ha seks måneder til rådighet for å finne en løsning etter at saken er forelagt komiteen.

På møtet i januar nevnte jeg saken om manglende gjennomføring av direktiv 92/51 om gjensidig godkjenning av yrkesutdanning, i dette tilfellet legeutdanning, der EFTAs overvåkningsorgan – ESA – har innklaget Norge for EFTA-domstolen. Det er nå meldt til ESA at direktivet er gjennomført. ESA har likevel så langt ikke trukket saken.

En annen sak hvor vi har mottatt en grunngitt uttalelse fra ESA, gjelder trygd på kontinentalsokkelen. Saken har sin bakgrunn i en kvinnelig norsk Statoil-ansatt på norsk sokkel. Hun flyttet fra Danmark til Frankrike og ble dermed ikke lenger omfattet av norsk trygdelovgivning, da denne ikke får anvendelse på arbeidstakere på sokkelen som er bosatt utenfor Norden. Som nyinnflyttet uten arbeid i Frankrike var hun heller ikke omfattet av fransk trygdelovgivning. Hun klaget til EFTAs overvåkningsorgan, ESA, fordi hun mente at hun i henhold til EØS-avtalens regler om koordinering av trygderettigheter fortsatt skulle være dekket av den norske trygdelovgivningen.

ESA hevder at trygdeforordningen må få anvendelse også utenfor territoriet, dvs. på sokkelen. ESA begrunner dette bl.a. med at en slik løsning fremmer den frie bevegelse av arbeidskraft, og også gir det rimeligste resultatet da arbeidstakeren ellers ville falle mellom to stoler. Anslagene for de økonomiske konsekvenser ved å gi forordningen anvendelse på norsk sokkel er svært usikre, særlig på lang sikt. På kort sikt anslås en netto merutgift i størrelsesorden 60-70 kr pr. år. Men på lang sikt vil dette selvsagt kunne bli et betydelig større beløp.

Regjeringen har ennå ikke ferdigbehandlet saken. Dersom Norge skulle velge fortsatt ikke å anvende forordningen på kontinentalsokkelen, vil ESA bringe Norge inn for EFTA-domstolen. Stevning vil i så fall bli innlevert 16. mars d.å. Dersom avklaringene i Regjeringen innebærer at saken vil gå til domstolen, kan det bli aktuelt å anmode om et ekstraordinært møte i utvalget 10. mars.

Avslutningsvis vil jeg si noen ord om protokoll 3 til EØS-avtalen vedrørende bearbeide landbruksvarer, som landbruksministeren redegjorde for i sitt innlegg på møtet i januar. Som landbruksministeren nevnte, er det primært Sverige som er motstander av det foreliggende forslag til forhandlingsløsning som er fremforhandlet med kommisjonen.

Den skisse til forhandlingsløsning som foreligger, er etter vårt syn balansert og et resultat av lange, kompliserte forhandlinger. En gjenåpning av forhandlingene for å imøtekomme svenske krav vil med stor sannsynlighet utløse nye krav også fra andre EU-land. Dette må forventes å medføre nye vanskelige forhandlingsrunder.

Den fremforhandlede skissen til løsning gir forbedret adgang til det norske markedet ved at vareomfanget utvides, og at det gis en generell tollreduksjon på 3 pst. Fra norsk side er det blitt påpekt overfor kommisjonen at vi ikke har noe mer å gi vedrørende protokoll 3. Det samme har vært fremholdt i bilaterale samtaler med bl.a. Sverige.

Den vanlige prosedyre i EU vil være at saken nå fremlegges for rådet og vil kunne avgjøres ved avstemning, dvs. ved kvalifisert flertall. Det er likevel ikke uvanlig i EU-systemet at et medlemsland som har sterke innsigelser, de facto vil kunne blokkere en slik forhandlingsløsning ved å påberope seg EU-solidaritet.

Fung. leder: Takk for det. Da er det åpent.

Siri Frost Sterri (H): Jeg takker for det svaret utenriksministeren nå gav på henvendelsen fra Høyres stortingsgruppe, og får da konstatere at jeg sannsynligvis har misforstått utenriksministeren. Bakgrunnen for at jeg stilte et direkte spørsmål var å få presisert Regjeringens holdning, og der har jeg da sannsynligvis misforstått. Jeg konstaterer at Regjeringen ennå ikke har tatt noen avgjørelse på om dette faller innenfor eller utenfor EØS-avtalen.

Jeg har full forståelse for dette og ønsker ikke på dette tidspunkt å bringe inn eventuelle politiske motforestillinger mot innholdet i direktivet. Men det ville jo i seg selv være oppsiktsvekkende hvis Regjeringen var kommet til at det ikke var slik, etter at man har hatt en full høringsrunde på patentdirektivet, og det nå for så vidt ligger i departementet til utarbeidelse en sak for Stortinget. Men hvis man skal tro at EU-ambassadør Maddison er riktig informert, er det vel også åpenbart at fra EUs side har man i hvert fall tatt det standpunkt at dette er en del av EØS-avtalen, og ifølge opplysninger han kom med på et NHOseminar i januar, vil dette bli tatt opp fra EUs side på møtet i mai.

Jeg vil da bare så langt takke for denne redegjørelsen, og konstaterer at Regjeringen ikke har tatt noen beslutning om den prinsipielle siden av dette, altså hvorvidt det er innenfor eller utenfor avtalen.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg bare konstaterer kommentaren fra Siri Frost Sterri.

Jeg får beskjed her bakfra at de ikke vet noe om mai ennå, og det sies endog – jeg er ikke sikker på om det skal være sitat – at det er en forhastet konklusjon fra Maddisons side. – Jeg vet ikke om det kommer med i referatet.

Fung. leder: Det er greit å få det i referatet uansett!

Utenriksminister Knut Vollebæk: Da kommer det også med at jeg ikke mener at det bør være der! Men iallfall er Siri Frost Sterri og jeg nå enige om forståelsen av stoda pr. i dag, og så kan vi komme tilbake til saken.

Fung. leder: Kan jeg få spørre utenriksministeren: Er det slik at det er Regjeringen som skal avgjøre hvorvidt det er innenfor eller utenfor?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Nei, det er det selvsagt ikke. Vi kan jo mene noe om det, men det som er saken, som jeg prøvde å si, er at det etter vårt syn er uklart om det er innenfor eller utenfor. Vi har ikke fått en henvendelse fra EØS-komiteen ennå. EU har ikke brakt det inn i EØS-komiteen, slik at der må henvendelsen komme. Hvis vi da aksepterer det, er det greit. Hvis vi ikke aksepterer det, vil det eventuelt bli en sak for domstolen. Men så langt er man da ikke kommet ennå.

Siri Frost Sterri (H): Jeg kan da bare for ordens skyld gjøre oppmerksom på at Høyres stortingsgruppe har gjort seg ferdig med å ta stilling til patentdirektivet. Fra vår side hadde vi gjerne sett at Regjeringen hadde inntatt det aktive standpunkt at man ønsker at patentdirektivet skal være en del av EØS-avtalen, og at vi da også bør slutte oss til det, ikke minst av hensyn til norsk næringsliv og muligheten for nye arbeidsplasser. Så bare at det signalet er gitt fra vår side, at vi gjerne skulle ha sett en slik aktiv holdning fra Regjeringens side.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg skal da vokte meg vel for å sitere noe jeg tidligere sa om at Høyre har fattet en forhastet beslutning.

Fung. leder: Det kommer også i protokollen!

Da er vi ferdig med sak nr. 2.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalget tirsdag 22. februar 2000 kl. 15:15

Sak nr. 2