Leiaren: Utanriksministeren, ver så god.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg gir ordet med en gang til nærings- og handelsministeren.

Statsråd Lars Sponheim: EFTAs overvåkingsorgan - ESA - traff endelig avgjørelse i klagesaken om mulig statsstøtte til Arcus AS den 3. desember 1998. Avgjørelsen går ut på at Arcus har mottatt ulovlig offentlig støtte i strid med EØS-avtalen i forbindelse med delingen av A/S Vinmonopolet og oppstarten av Arcus den 1. januar 1996. ESA har i sin avgjørelse stilt tre hovedkrav: ESA har for det første funnet at verdiene i åpningsbalansen er satt for lavt. Dette kan korrigeres ved at verdiene i åpningsbalansen oppjusteres med 264 mill. kr, og at aksjekapitalen forhøyes tilsvarende.

For det andre ble Arcus tilført 226 mill. kr til omstilling ved etableringen. ESA krever at 100 millioner av disse, som ikke er brukt til omstilling, skal tas tilbake. Endelig krever ESA at 30 mill. kr, som er avsatt til å dekke en miljøforpliktelse, skal tilbakeføres. I tillegg kreves renter.

Norske myndigheter har frist til 3. februar med å melde tilbake til ESA om vårt syn. Hvis vi ikke vil akseptere avgjørelsen, er alternativet å reise sak for EFTA-domstolen og forsøke å få ESAs avgjørelse kjent ugyldig. Dersom Norge forholder seg passiv og ikke retter seg etter vedtaket innen fristen, kan ESA trekke Norge inn for EFTA-domstolen.

Jeg vil trekke fram følgende argumenter som taler for å akseptere ESAs vedtak og ikke gå til sak for EFTA-domstolen: Den juridiske vurderingen, prosessrisikoen, tilsier at det ikke anlegges sak for EFTAdomstolen, selv om enkelte deler av ESAs begrunnelse er meget diskutable. Det antas videre at Stortingets vedtak om utbytte for 1998, på 200 mill. kr, dekker kravet om tilbakeføring av ubenyttede omstillingsmidler - miljøavsetningen - og renter. Videre mener Arcus’ styre og revisor at det trolig er grunnlag for å skrive opp balansen på en måte som tilfredsstiller ESAs krav. Vedtaket vil derfor trolig ha beskjedne konsekvenser for Arcus’ likviditet. Saken har i tillegg pågått lenge, og det er av betydning for Arcus å legge den bak seg. Styret i Arcus har derfor anbefalt at det ikke anlegges sak for EFTA-domstolen.

Et moment er også at Stortinget har pålagt Regjeringen å selge Arcus. Det er derfor en fordel at Arcus’ økonomiske forpliktelser er avklart før dette gjennomføres.

Argumentet mot å godta ESAs vedtak og i stedet gå til sak for EFTA-domstolen er at det som nevnt kan reises til dels store innvendinger mot enkelte deler av avgjørelsen. Dessuten vil ESAs vedtak kunne ha betydning for en erstatningssak mot staten som er anlagt for Oslo byrett av en av Arcus’ konkurrenter. Vedtaket er imidlertid bare én av flere faktorer i saken.

Etter å ha vurdert disse argumentene, ser Regjeringen det slik at norske myndigheter ikke bør gå til sak for EFTA-domstolen, men melde tilbake til ESA at de krav som ligger i vedtaket, vil oppfylles.

Regjeringen legger her avgjørende vekt på at prosessrisikoen ikke tilsier at det anlegges sak, at styret i Arcus heller ikke anbefaler saksanlegg, og at det antas at konsekvensene for Arcus ikke blir betydelige utover det krav til utbytte som Stortinget allerede har vedtatt. Vedtaket planlegges oppfylt ved at Stortingets vedtak om utbytte for 1998 dekker kravet om tilbakebetaling, og at Arcus skriver opp balansen i samsvar med norsk regnskapslovgivning.

Leiaren: Ja, takk. Er det merknader til dette? Det er det ikkje. Då kan vi gå vidare til sak nr. 3, gassmarkedsdirektivet.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalet onsdag 27. januar 1999 kl. 09:20

Sak nr. 2