Fung. leder: Miljøvernministeren, vær så god.

Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få lov å si at når det gjelder Amsterdam-traktaten, som vil tre i kraft 1. mai i år, betyr den at EUparlamentet får større innflytelse på hvordan nye rettsakter blir vedtatt. Den såkalte medbestemmelsesprosedyren vil bli lagt til grunn, noe om innebærer at Parlamentet vil bli sidestilt med Ministerrådet ved beslutninger om nesten all ny fellesskapslovgivning, inkludert miljøområdet. Det er for tidlig å si i hvor stor grad dette vil påvirke miljøfeltet innen EU, men det er verdt å merke seg at EU-parlamentet så langt har hatt en mer offensiv holdning og vært mer på Norges linje i viktige spørsmål enn det som så langt har vært EUs politikk.

Jeg vil bruke mesteparten av den tiden som jeg har til disposisjon, til å si noe om genmodifiserte mekanismer og kjemikalier, men avslutningsvis vil jeg også si noe om integrert produktpolitikk og en klimadialog med EU helt kort.

Når det gjelder genmodifiserte organismer, heretter kalt GMO, er det slik at godkjenning av spesielt genmodifiserte landbruksprodukter blir stadig mer kontroversielt også internt i EU. Rådet er i stor grad handlingslammet fordi det kreves konsensus for å avslå søknad om markedsføring av et produkt. Det er imidlertid en endret prosedyre på vei, og den vil antakelig ikke bli vedtatt før sommeren 2000.

En av årsakene til at de interne problemene i EU er at Kommisjonen har vist liten vilje til å anvende det såkalte føre var-prinsippet. Dette har ført til sterke reaksjoner fra en rekke av medlemslandene. Østerrike har f.eks. sagt nei til omsetting av genmodifisert mais med antibiotikaresistens som er godkjent i EU. Frankrike, Storbritannia, Danmark og Hellas har lagt ned moratorium på dyrking eller markedsføring av genmodifiserte landbruksplanter. Også EU-parlamentet har tatt til orde for et felles moratorium inntil revisjonen av direktivet om utsetting av genmodifiserte organismer er avsluttet.

Revisjonen av dette direktivet har vært diskutert både i Rådets og Parlamentets miljøkomiteer i hele høst, og diskusjonen viser at flere EU-land ønsker regler som er i tråd med genteknologiloven som Norge vedtok allerede i 1993 med bredt flertall i Stortinget. EU-parlamentet stemte over en rekke endringsforslag i februar i år som innebærer at det skal legges større vekt på etikk, på sikkerhet, på åpenhet og på offentlighetens innflytelse. Spesielt vil jeg nevne at Parlamentet ønsker forbud mot antibiotikaresistensgener i medisinske produkter, de ønsker merking av GMO-mat, et sertifiseringssystem som sikrer sporbarhet av GMO, og sist, men ikke minst erstatningsansvar for produsenter for enhver skade forårsaket av GMO.

Merkeregler for genmodifiserte produkter har vært kontroversielt i EU, men det synes nå å ligge an til obligatorisk merking nær opptil det Norge har foreslått. Det vil si at produkter med et GMO-innhold på over 2 pst. skal merkes. Det er gledelig å observere at Norge har kunnet påvirke Fellesskapets regelutvikling i ønsket retning.

Dersom vi skal oppnå et tilfredsstillende merkesystem, må GMOavlinger holdes atskilt fra øvrige avlinger. Dette er et kontroversielt spørsmål i forhold til USA, og merking av GMO har også kommet opp på dagsordenen i WTO. Her ønsker EU, Sveits og Japan merking, mens USA, Canada, Brasil og Argentina går hardt imot EUs merkeregler. EU er i det hele tatt under sterkt press fra USA, som hevder å ha lidd store økonomiske tap siste år på grunn av manglende godkjenning i EU. USA har signalisert at uenigheten på GMO-området kan initiere en global handelskrig. Markedet, med sin skepsis til GMO-mat, er imidlertid en betydelig maktfaktor i dette spillet. Nylig gikk en delstat i Brasil ut med forbud mot dyrking av GMO-soya fordi de er bekymret for helse- og miljørelaterte konsekvenser og for økonomiske tap som følge av den utbredte motstanden mot GMO i Europa. Europa er det største markedet for brasiliansk soya. Dette har ført til at Monsanto har trukket seg ut av Brasil.

I sitt vedtak av juni 1997 bad Stortinget Regjeringen om å forby produksjon, import og omsetting av alle genmanipulerte produkter som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens og å arbeide for internasjonale forbud på dette området.

Regjeringen la i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 1998 fram sin tolkning av vedtaket. Tolkningen innebærer at GMO-produkter til mat og fôr forbys, og at det for øvrige GMO-produkter, f.eks. til industrielle formål, stilles strenge krav til minimal risiko og positiv samfunnsnytte.

Genteknologiloven § 10 krever at utsetting i Norge av GMO som innebærer risiko for helse og/eller miljø, skal forbys. Med hjemmel i denne bestemmelsen har Miljøverndepartementet fattet vedtak om å forby tre EUgodkjente produkter: mais, raps og sikorisalat som inneholder antibiotikaresistensgener. Vi har også fremmet forslag om forbud i internasjonale fora som FN i forbindelse med GMO-protokollen, OECD og EU.

Det er gledelig å merke seg at EUs vitenskapelige komiteer i høst for første gang har anbefalt å si nei til en genmodifisert potet fra Nederland, fordi den inneholdt et antibiotikaresistensgen. EU har nå godkjent ytterligere to rapsplanter med slike gener, og vi er nå i sluttfasen av behandlingen av disse.

Jeg vil foreslå at Regjeringen sier nei til rapsplantene, også til fem andre produkter som EU nå har til behandling: potet, tomat, mais og to typer bomull. EU har signalisert at de ønsker konsultasjoner med Norge om forbudene. Om EU ikke aksepterer Norges begrunnelse, kan de iverksette mottiltak. Foreløpig er situasjonen internt i EU uavklart med hensyn til antibiotikaresistens. Dette er trolig grunnen til at EU foreløpig ikke har bedt Norge om noe møte. EU har imidlertid nylig bedt om en mer omfattende skriftlig begrunnelse for forbudene.

Som kjent har Regjeringen besluttet at Norge skal avgi et innlegg for EF-domstolen til støtte for et nederlandsk søksmål for å få opphevet EUs patentdirektiv. Patentdirektivet hører inn under justisministerens ansvarsområde, men jeg ønsker likevel å nevne saken kort ettersom det dreier seg om genteknologi. Direktivet er, som utenriksministeren nevnte på EØSutvalgets møte 23. mars i år, sendt på alminnelig høring med frist 23. juni i år.

Det norske innlegget ble overlevert domstolen 19. mars. Norge støtter Nederland fordi Regjeringen anser at patentdirektivet er problematisk på flere områder, spesielt i forhold til norske forpliktelser under Biodiversitetskonvensjonen. Patentdirektivet er problematisk både ut fra etiske vurderinger og ikke minst i et nord-sør-perspektiv.

Italia har også avgitt innlegg til støtte for Nederland, mens Frankrike støtter Kommisjonen. I morgen vil det bli avgjort om vi får status som intervenerende part, noe jeg har godt håp om. Det er ikke satt noen tidsfrist for behandlingen av saken i domstolen, men det er blitt antydet at prosessen vil kunne ta inntil to år.

Så over til kjemikalier. I 1994-95 fikk Norge unntak fra EUs regler for 75 stoffer på områdene kjemikalier og gjødsel. Som utenriksministeren orienterte EØS-utvalget om 23. mars, er det nå enighet i EØS-komiteen om fortsatt unntak for Norge fra EUs regler for ni stoffer. Denne markante reduksjonen i behovet for unntak illustrerer den forbedringen som har skjedd i EUs regelverk på området. Likevel er det altså fortsatt behov for unntak på både kreftmerking og allergitesting, klassifisering og merking av enkelte spesielle stoffer samt innhold av kvikksølv i knappcellebatterier.

Kjemikalieområdet er et område hvor internasjonalt samarbeid er svært viktig, og dette feltet utgjør en sentral og omfattende del av EØS-avtalen. Norske eksperter deltar i en rekke arbeidsgrupper som forbereder nytt regelverk. Vi påtar oss i den forbindelse spesielle oppgaver som ledd i en arbeidsdeling mellom landene.

Et viktig element i EUs kjemikaliepolitikk er utviklingen av forebyggende arbeidsmetoder. Selv om EU har etablert et systemregelverk som i utgangspunktet er veldig bra, går arbeidet med regulering av enkeltkjemikalier for sakte. Dette gjelder spesielt arbeidet med programmet for risikovurdering av eksisterende stoffer. Mange har også etterlyst en mer helhetlig politikk på kjemikalieområdet. Regelverket er svært omfattende og komplisert og mangler en overbygning i form av en samlet strategi for å redusere de samlede helse- og miljøproblemene knyttet til bruken av kjemikalier.

Etter en gjennomgang i 1998 av hvordan kjemikaliepolitikken kan forbedres, har Rådet bedt Kommisjonen om å utarbeide en strategi for EUs kjemikaliepolitikk som skal bygge på et høyt beskyttelsesnivå for mennesker og miljø samt et mer effektivt og sikrere arbeid innenfor kjemikalieområdet. Norge ser positivt på og støtter initiativet for å forbedre og effektivisere kjemikaliepolitikken i EU.

Jeg vil også gjerne nevne et annet tema, som også det tyske formannskapet har satt på dagsordenen i EU, nemlig integrert produktpolitikk. Utfordringen er her å redusere de negative miljømessige effektene av et produkt i hele produktets livsløp. Det vil si at vi skal følge et produkt fra råvarene som brukes til produksjon, via designen av produktet, andre innsatsfaktorer, selve produksjonsprosessen, transport, bruk av produktet og håndteringen av produktet som avfall eller som gjenvinningsprodukt. Oppgaven blir altså å utarbeide virkemidler og tiltak som knytter seg til selve produktet gjennom hele livsløpet. De nordiske landene har spilt en pådriverrolle på dette feltet, og har særlig vektlagt informasjon, produsentansvar og såkalte grønne innkjøp.

Neste skritt i EUs arbeid vil være formannskapets uformelle ministermøte i Tyskland i mai og Kommisjonens «grønnbok» om integrert produktpolitikk som vil foreligge i løpet av 1999.

Prinsippet om miljøintegrasjon har vært et viktig punkt på dagsordenen i EU i mer enn ti år. Amsterdam-traktaten legger økt vekt på denne utfordringen, og retningslinjer for miljøintegrasjon ble vedtatt på EUs toppmøte i Cardiff i fjor sommer. Rådene for henholdsvis transport, energi og landbruk fikk et spesielt ansvar for å starte prosessen. Både miljøkommissæren og NGO-ene, de frivillige organisasjonene, har imidlertid kritisert manglende faglig og praktisk handling på disse tre feltene.

På en åpen høring i Europa-parlamentet i forrige uke om miljøintegrasjon presenterte direktøren i European Environmental Agency foruroligende tall som viste at framtidens vekst og forbruk ikke vil være bærekraftig dersom vi fortsetter med «business as usual». Fram til 2010 ville f.eks. energiforbruket øke med 20 pst., passasjertrafikken med 30 pst. og godstrafikken med 50 pst. i forhold til 1995. Drivhusgasser, som EU har forpliktet seg til å redusere med 8 pst., vil øke med 6 pst. På høringen tok både EU-formannskapet og Kommisjonen til orde for økt satsing på integrasjon.

La meg helt kort avslutte med å si litt om klimadialogen med EU. Utfordringene på klimaområdet er blant de spørsmålene som Regjeringen har drøftet i møter med EUs presidentskap, med Kommisjonen og i bilaterale møter med ulike medlemsland. Under statsministerens reise til Brussel og Bonn tidligere i år ble det tatt initiativ til en nærmere dialog om disse spørsmålene.

Framover i klimaforhandlingene er det viktig å få på plass de elementer som er nødvendige for at Kyoto-protokollen skal tre i kraft. Dette gjelder særlig de såkalte Kyoto-mekanismene. Norge har siden Kyoto-konferansen samarbeidet nært med land i den såkalte Paraply-gruppen, dvs. bl.a. USA, Canada, Japan, Island m.fl. for å utvikle et internasjonalt regelverk for disse mekanismene. Det vil være helt nødvendig at det oppnås enighet mellom denne gruppen og EU om spørsmålene, og at man også kan komme fram til enighet med u-landene. Her kan det, som framholdt fra EUs side, ligge en viktig brobyggerrolle for Norge.

Arbeidet med minimumsnivåer for energiavgifter, som det tyske formannskapet nå har blåst liv i, er svært interessant for Norge. Det samme gjelder muligheten for å avgiftslegge flydrivstoff i internasjonal luftfart. Jeg ser derfor fram til i nær framtid å drøfte disse og andre spørsmål med det tyske formannskapet, som jeg skal ha møte med i midten av mai.

Grete Knudsen (A): Det var ganske mange og veldig alvorlige områder miljøvernministeren berørte her. Det er klart at vi kan ikke på noen som helst måte ta noe standpunkt til de direktivene som miljøvernministeren sa nå kommer og er under forberedelse, før vi har hvert enkelt foran oss. Men miljøvernministeren sa at det syntes som om flere og flere land nå gikk i retning av det samme lovverket som vi vedtok her i 1993. Miljøvernministeren la imidlertid mest vekt på Parlamentets oppfatning og ikke på dem som miljøvernministeren faktisk har med å gjøre, nemlig Kommisjonen og de enkelte regjeringene, som jo er de Regjeringen forholder seg til.

Det er vel slik at også Parlamentet nå, ved de ca. 60 endringene som kom, aksepterte patentdirektivet i den formen som det nå har, når Regjeringen har sendt det ut til høring. Slik jeg har lest Nederlands reservasjon, er det en reservasjon med en litt annen begrunnelse enn den opprinnelige norske begrunnelsen, så jeg kan be miljøvernministeren si litt om akkurat den delen.

Når det gjelder de genmodifiserte organismene, pågår det arbeid internt i EU. Men OECD, der Norge er medlem, har nå også satt ned en gruppe når det gjelder bærekraftig utvikling der man ser både økonomi og internasjonalisering og alt i sammenheng. Jeg vil spørre om også Norge vil ta en offensiv der, for da får vi de ulike - ikke bare miljøverndepartementenes - interesser. Her er jo så mange interesser en dels både kjemper mot og er i debatt med, og jeg lurer på hvilken rolle Regjeringen inntar her. Men jeg vil i hvert fall signalisere at vi må bare ta dette til en foreløpig orientering og ikke på noen som helst måte angir noe standpunkt for hvordan vi vil forholde oss fra Arbeiderpartiets side.

Fung. leder: Det har vi forståelse for.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg synest det høyrest ut som om ein jobbar med utgangspunkt i føre var-prinsippet i desse sakene. Det synest eg er fornuftig, ikkje minst i forhold til patentdirektivet, og det må knyttast til kjemikalieområdet.

Dette er kanskje litt malplassert. Men ein har allereie problem nå i forhold til merkinga, at varer er på veg inn, og det er ikkje skikkeleg merking.

Kva skjer frå Regjeringa si side der? Nå har vi sett at Næringsmiddeltilsynet har vore ute. Eg vil gjerne utfordra miljøministeren på det, om ho kan vera meir offensiv og sørga for at desse produkta ikkje kjem på den norske marknaden. Men oppsummeringa synest eg høyrest positiv ut.

Jan Tore Sanner (H): Bare ganske kort. Jeg slutter meg til de innledende merknadene til Grete Knudsen om at det ikke er mulig for oss å ta stilling til enkelthetene i det som blir presentert. Også når det gjelder statsrådens orientering om Kyoto-mekanismene og de rundene som nå gås også med det tyske formannskapet, forutsetter jeg at man i de spørsmålene forholder seg til det som er og har vært stortingsflertallets oppfatning. Vi har hele tiden ment at Norges interesser best ivaretas gjennom samarbeidet i paraplygruppen, og at det også er den holdningen som vil være mest fornuftig i forhold til å løse de globale problemene.

Johan J. Jakobsen (Sp): Bare kort: Vi har samme grunnholdning til dette saksfeltet som det som ble framholdt under den første saken, nemlig at Norge her bør være i forkant når det gjelder å ha en restriktiv linje, både mot genmodifiserte organismer og når det gjelder patentdirektivet. I utenriksministerens redegjørelse tidligere om en del Europa-spørsmål ble det varslet det som nå er en realitet, nemlig at Norge vil benytte seg av den adgangen som ligger i EØS-avtalen til å støtte bl.a. Nederlands sak når det gjelder patentdirektivet. Så vår holdning er kort og godt at den restriktive linjen som Regjeringen har lagt seg på både når det gjelder genmodifiserte organismer og når det gjelder patentdirektivet, har Senterpartiets klare støtte.

Fung. leder: Jeg vil bare, før miljøvernministeren tar ordet, understreke at selvsagt er det slik at når vi kommer til de ulike direktivene som tas opp i EØS-komiteen, vil det på ordinær måte komme også her hos oss til beslutning. Men hensikten med disse orienteringene er at en skal få noen perspektiver litt lenger framover og bli orientert om hvilke problemstillinger som Regjeringen arbeider med. Det har en ansett i denne komiteen for å være veldig nyttig.

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg vil få si at det var også en forutsetning fra min side. Jeg hadde ikke regnet med å ha behandling over bordet av noen ting her, men jeg synes det også er nyttig for oss å kunne redegjøre om en del av de utviklingstrekkene vi ser, og de problemene vi vet kommer.

Det er helt riktig som Grete Knudsen sier, at det har skjedd en utvikling når det gjelder patentdirektivet også fra kommisjonens side. Når jeg nå la vekt på bl.a. det Parlamentet har sagt og gjort tidligere, er det fordi det har vært mer progressivt og mer tydelig på linje med det Norge har hatt i sitt lovverk. Det har også den koblingen, som jeg synes er spennende, at vi nå fra 1. mai får en situasjon hvor altså Parlamentet skal ha en tydeligere rolle inn i nytt regelverk. Men det er klart at det vi i første rekke forholder oss til, er medlemslandene og kommisjonen, og da er det også slik, som jeg tror jeg redegjorde ganske grundig for i mitt innlegg, at det er en rekke av medlemslandene som har lagt et moratorium på en del produkter, men Nederland har valgt å føre sak for EF-domstolen, fordi de mener at patentdirektivet også med det nye utkastet er i strid med biodiversitetskonvensjonen. Det er en oppfatning som vi deler fra norsk side.

Så vil jeg bare igjen understreke at vi vil komme tilbake til en vurdering av patentdirektivet i Norge når høringen er avsluttet i juni, slik at da vil Regjeringen ta saken derfra. Vi er tungt inne i OECD og de ulike arbeidsgruppene på mange måter og har bl.a. vært svært ivrig på å støtte OECDs arbeid med bærekraftig produksjon og forbruk, så det ville vært helt naturlig for Norge å ha en høy profil også på de spørsmålene i den arbeidsgruppen.

Når det så gjelder Hallgeir H. Langeland, er jeg glad for at han ser at vi har lagt føre var-prinsippet til grunn. Det er et viktig poeng, ikke minst i forhold til områder hvor det er såpass mye usikkerhet fremdeles som det er. Vi ser også at vi har et problem hvor det er kommet inn produkter på det norske markedet som inneholder antibiotikaresistens, som vi ikke ønsker, og derfor kommer vi til å skjerpe kontrollen på det og sørge for at de varene som er i norske hyller, er i tråd med det som er norsk regelverk.

Når det så gjelder Næringsmiddeltilsynet og deres håndtering av saken, vil jeg ikke kommentere den her, fordi Næringsmiddeltilsynet ligger under helseministeren.

Så kan jeg forsikre Jan Tore Sanner om at jeg ikke har noen ambisjon om å bli EU-medlem i Kyoto-oppfølgingen. Det er helt åpenbart og bred enighet om at vi har mer felles tilnærming til oppfølgingen der med paraplygruppen enn vi har med EU. Men jeg tror det er viktig at vi i tiden fram til partsmøte både i høst og ikke minst høsten 2000 sørger for at det er dialog mellom de ulike grupperingene. Hvis ikke får vi ikke regelverket på plass, og det er vel ingen tjent med.

Så har jeg vel ikke noen kommentarer til Johan J. Jakobsen - vi var vel rørende enige, tror jeg.

Fung. leder: Da passer det godt å sette punktum der. Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet, og da permitterer vi energi- og miljøkomiteen og miljøvernministeren.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalet tysdag 27. april 1999 kl. 15:15

Sak nr. 2