Komiteens leier: Utanriksministeren får ordet først.

Utenriksminister Knut Vollebæk: På forrige møte i utvalget orienterte helseministeren og jeg om Regjeringens holdning til EUs direktiver om tilsetningsstoffer i mat. Kjernepunktet i Regjeringens posisjon, som utvalget gav sin tilslutning til, er at vi søker å innlemme EUs regelverk på dette området i EØS-avtalen, men krever opprettholdelse av nasjonale bestemmelser der det foreligger faglige, vitenskapelige vurderinger på norsk side som tilsier at EUs grensenivåer vil kunne representere en potensiell helsefare for enkelte forbrukergrupper. Og vi krever opprettholdelse av våre nasjonale bestemmelser så lenge de samme faglige, vitenskapelige vurderinger gjør det nødvendig. Eksempelvis dersom utviklingen i EUs regelverk på de angjeldende punkter går raskt i retning av vårt eget, vil selvfølgelig behovet for nasjonalt unntak være tilsvarende kortvarig. Vi sier ja til innlemmelse i EØS-avtalen av EU-regelverk i tråd med avtalens forutsetninger, men sier nei til enkeltbestemmelser som kan representere en potensiell helsefare. På dette grunnlag er vi fra norsk side beredt til å forhandle med EU med sikte på en omforent løsning. Jeg nevner dette innledningsvis, for det er en tilsvarende tilnærming som ligger bak Regjeringens holdning til et annet av EUs direktiver på næringsmiddelområdet, nemlig barnematdirektivet. Med lederens tillatelse vil jeg da gi ordet til helseministeren, som vil redegjøre nærmere for de faglige vurderingene av direktivet.

Statsråd Dagfinn Høybråten: EU vedtok 28. februar 1996 det såkalte barnematdirektivet, et direktiv som omhandler barnemat til spedbarn og småbarn i alderen fra fire måneder til tre år. Direktivet omfatter barnematprodukter som grøter, pasta, kavringer og kjeks og alle typer middagsmat, desserter, puddinger og fruktkompotter. Direktivet gir bestemmelser om merking og sammensetning av produktene, inkludert krav til næringsinnhold. Direktivet åpner for berikning av barnemat, spesielt vitaminer, mineraler og aminosyrer. Samtidig er det gitt obligatoriske krav om tilsetning av bl.a. kalsium, vitamin A, C og D og tiamin - et B-vitamin - innenfor bestemte minimums- og maksimumsgrenser i nærmere angitte produkter. Videre har EU vedtatt et endringsdirektiv til dette direktivet som angir minimumsgrense også av øvrige vitaminer og noen viktige mineralstoffer. En implementering av direktivet vil innebære at det kan komme grøt på markedet med høyere innhold av en rekke næringsstoffer enn det som er tilfellet i de produktene som finnes på det norske markedet i dag. I tillegg vil det kunne komme andre typer berikede produkter for barn på markedet.

Jeg vil først si litt om Norges situasjon, deretter redegjøre for hvordan denne saken ble håndtert i forbindelse med matmeldingen, St.meld. nr. 40 for 1996-97 Matkvalitet og forbrukertrygghet, for til slutt å redegjøre for Regjeringens vurdering av saken på bakgrunn av de faglige anbefalinger som foreligger, og den konkrete forhandlingssituasjonen.

Det er store forskjeller fra land til land med hensyn til spedbarnsernæring. Norske spedbarn har bl.a. et høyt inntak av industrifremstilt grøt. Det er i Norge ikke tillatt å tilsette vitaminer, mineraler, aminosyrer m.v. til matvarer med mindre Statens næringsmiddeltilsyn, SNT, har gitt særskilt samtykke for det enkelte vareslag. SNT gir etter råd fra Statens ernæringsråd tillatelse til tilsetning av næringsstoffer bare i de tilfeller hvor det foreligger et ernæringsmessig behov. Et slikt behov kan foreligge dersom det kan dokumenteres at hele eller deler av befolkningen har et for lavt inntak av et næringsstoff. Det kan da gis tillatelse til at dette næringsstoffet tilsettes en matvare som egner seg til å formidle dette stoffet til dem som trenger ekstra tilførsel. I Norge er det en innarbeidet tradisjon med bruk av jernberiket grøt og tilskudd av vitamin D og vitamin A, først og fremst ved bruk av tran, i første leveår.

Så til matmeldingen, St.meld. nr. 40 for 1996-97, som ble lagt fram av regjeringen Jagland. Der la man til grunn at barnemat som omsettes på det norske marked, skal være avpasset matvaner blant barn i Norge og avstemt mot sammensetning av øvrig mat som barn spiser, og ut fra dette være helsemessig trygg. Meldingen la opp til at norske myndigheter skulle be EU-kommisjonen om å få vitenskapskomiteen for næringsmidler til å vurdere det faglige grunnlaget for barnematdirektivet på nytt. Under Stortingets behandling var flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, kritisk til barnematdirektivet og var tilfreds med at en rapport fra Ernæringsrådet støttet at det er faglige grunner for å revurdere grunnlaget for direktivet. Flertallet forutsatte positivt resultat av forhandlingene med EU for å endre direktivet, og at et eventuelt negativt forhandlingsresultat måtte føre til at Regjeringen kom tilbake til Stortinget med en vurdering av ulike handlingsalternativer.

Så til de faglige vurderinger. Regjeringen Jaglands posisjon var basert på faglige tilrådinger fra Statens ernæringsråd. Siden fremleggelsen av matmeldingen har Statens ernæringsråd arbeidet videre med problemstillingen og gjort nye beregninger basert på inntaksdata i en gruppe barn ved 6- og 9-måneders alder. Resultatene foreligger i en egen rapport «Vurdering av EU-direktivet for barnemat - ernæringsmessige konsekvenser».

Konklusjonene i rapporten er særnorske i den grad at de baserer seg på norske spedbarns høye inntak av industrifremstilt grøt. Hovedkonklusjonene er at ved maksimal tilsetning i henhold til direktivet av protein, sukker, vitamin A, vitamin D og jern til grøt, vil barn med høyt grøtinntak kunne få et svært høyt og helsemessig uheldig inntak av de fleste av følgende næringsstoffer:

- Inntaket av vitamin D vil for en stor gruppe barn, selv uten bruk av tran/vitamin D-tilskudd, kunne komme opp på et nivå som er forbundet med økt risiko for vitamin D-forgiftning hos spedbarn. Dette kan bl.a. føre til risiko for kalkavleiringer i nyre og blodkar, samt skjelettforandringer.

- Inntaket av vitamin A vil, selv uten bruk av tran, langt overskride øvre grense for daglig inntak anbefalt av EUs vitenskapskomite for næringsmidler. Helseskader kan være påvirkning på sentralnervesystemet, hud og slimhinner.

- Inntaket av protein vil kunne overskride det nivå som anses å utgjøre en stor belastning på spedbarns nyrer.

- Inntaket av jern fra grøt vil trolig ikke økes, i det grøter på det norske markedet har et høyt jerninnhold dag. Det totale jerninntaket kan imidlertid bli høyere, hvis det i tillegg til grøt inntas nye barnematprodukter som er tilsatt jern.

- Inntaket av sukker vil kunne bli vesentlig høyere enn øvre grense anbefalt av Statens ernæringsråd.

Et alternativ vil kunne være å påvirke befolkningen gjennom økt informasjon. Rådgiving om valg av produkter forvanskes imidlertid av at det fremdeles er en utbredt oppfatning blant folk at jo mer næringsstoffer, jo bedre. Det vil være vanskelig å påvirke småbarnsforeldre slik at de velger produkter basert på en vurdering av hvor mye barnet spiser, bruk av kosttilskudd og kostholdet for øvrig. Statens ernæringsråd anbefaler at regelverk for denne sårbare aldersgruppen må være utformet slik at det ikke gir rom for helseskadelig berikningspraksis.

Statens ernæringsråd fraråder derfor at barnematdirektivet og endringsdirektivet implementeres i Norge. Det anbefales at direktivets innhold vurderes på nytt i EU. Statens næringsmiddeltilsyn er enig i dette.

Så til forhandlingssituasjonen. Norge kom sent med i prosessen ved utformingen av direktiv 96/5/EC. Norge har deltatt på noen av EUs arbeidsgrupper hvor endring av direktivet har blitt behandlet. På disse møtene har Norge fremmet sine synspunkter via danske og svenske kollegaer.

Codex Alimentarius, som utarbeider internasjonale standarder på næringsmiddelområdet, har utarbeidet standarder som tilsier at vitaminer og mineraler bare kan tilsettes i tråd med gjeldende lovgivning på nasjonalt nivå. Dette er i tråd med dagens norske praksis.

Regjeringens posisjon er på bakgrunn av den informasjon og de anbefalinger som nå foreligger, derfor:

1. Norske myndigheter tar initiativ overfor EU for å få EUs vitenskapskomite for næringsmidler til å vurdere barnematdirektivet på nytt. Målsettingen er å vinne forståelse for norske vurderinger.

2. Dersom direktivet ikke justeres/endres i EU, må norske myndigheter be om forhandlinger med EU om en tilpasningstekst, basert på norske faglige tilrådinger, som fastlegger hvordan direktivet/deler av direktivet er å forstå for Norges del.

Siri Frost Sterri (H): Jeg tar selvfølgelig det som nå er redegjort for, til etterretning. Det jeg kanskje kunne ha ønsket litt mer utdypning av, er i hvilken grad dette er særnorsk, i forhold til andre nordiske land. Gjør de matvaner vi har, at dette vil bli et problem for Norge, mens det kanskje ikke er det for de andre nordiske land? Det vil jo være nokså avgjørende dersom man må gå til posisjonens punkt 2, nemlig å få tilpasninger for Norges del, at man da kan dokumentere at norske matvaner er så spesielle at det ut fra norske vurderinger vil medføre helsefare hvis vi ikke får spesielle unntak for dette. Jeg vet ikke om det kan redegjøres noe mer for det på dette tidspunkt eller om det er noe man har under arbeid.

Grete Knudsen (A): Siden det forrige gang ble litt diskusjon etter møtet, om Regjeringen hadde gått inn for veto eller ikke veto når det gjaldt tilsetningsstoffer, vil jeg be om at man her kan klargjøre at man på samme måte som man ikke går inn for veto på tilsetningsstoffer, heller ikke går inn for veto når det gjelder barnemat, men bruker det ordinære regelverket som EØS-avtalen tilsier, nemlig overgangsordninger uten en tidsbegrensning.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg kunne tenke meg å be om å få på et senere tidspunkt noen tilleggsopplysninger om disse faglige vurderingene. Jeg har litt vondt for å forstå at man i EU ønsker å gi sine spedbarn mat som er helsefarlig - det virker litt unaturlig. Det ble også nevnt at det var dersom de norske spedbarna fikk denne EU-maten i tillegg til den norske grøten, som var annerledes. Da må spedbarna i Norge få fryktelig mye mat, hvis de skal spise det de allerede spiser i dag og i tillegg til det spise mer EU-mat. Så dette henger ikke helt på greip. Hvis man i tilfelle spiser noe av dette nye, er det som erstatning for noe man tidligere spiste, man kan ikke bare ta en dobbel dose mat! Jeg synes dette virker litt rart. Jeg skulle gjerne sett litt mer av de uttalelsene som det refereres til. Det virker litegrann på meg som om vi er i gang med å innføre noen tekniske handelshindringer og få den holdningen at våre folk er langt bedre eksperter og fagfolk enn alle dem som er i EU. Så det virker ikke helt betryggende for å si det slik. Jeg skulle gjerne hatt litt mer kopier av noen dokumenter osv. på dette.

Erik Solheim (SV): Jeg er enig i den linjen som Regjeringen har lagt seg på. Jeg synes det er positivt at man forsøker å ta dette offensivt. Men jeg kunne godt tenke meg å få en vurdering av hva man vet om sjansene til å få gjennomslag. Vurderer man det slik at det er en sjanse for å få Vitenskapskomiteen med, og dernest, hvis man ikke får det, at man får gjennomslag for den linjen som er lagt etter det? Dernest:

Er det slik at når Sverige og Danmark framfører de norske synspunktene, så har de stilt seg bak dem, eller er det så å si en referatfunksjon de ivaretar?

Tom Thoresen (A): Jeg har ingen problemer med å støtte både de intensjonene Regjeringen har, og den strategi som en her har lagt opp til overfor EU. Men jeg må jo tilstå like fullt at jeg lurer på, i den grad helseministeren kan svare på det, at en skulle ha den faktiske situasjon at det er et så dramatisk skille i ernæringsinntaket - jeg hørte at helseministeren også sa selv om han fraregnet bruk av tran for norske småbarn - og at en skulle ha så dramatiske forskjeller i forhold til de mer helsemessige vurderingene i EU og hjemme.

Johan J. Jakobsen (Sp): Jeg synes den konklusjonen Regjeringen har trukket her, er beroligende, og jeg tror det er utmerket at en følger den linjen som også ble presentert i det forrige møte i EØSutvalget, nemlig at en fra norsk side legger faglige og vitenskapelige anbefalinger til grunn for den politikk og den policy en velger.

Utenriksministeren gav en utmerket oppsummering av det som faktisk skjedde på forrige møte, og når jeg tar ordet, er det bare for å minne om at etter det møtet ble det en del misforståelser i media. Det var faktisk en del medieoppslag som nærmest trakk den stikk motsatte konklusjon av det som var realiteten. Jeg vil be om at en spesielt er oppmerksom på informasjonssiden og presenterer dette på en måte som ikke levner noen tvil om hva som er Regjeringens politikk på et så viktig og følsomt område.

Komiteens leiar: Er det nokon av dei som deltok i den mistydinga, som ønskjer å seie noko her?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Når det gjelder de mer faglige spørsmålene her, skal jeg holde meg til å svare på dem, og så vil utenriksministeren kommentere det som går på selve de forhandlingsstrategiske spørsmålene.

La meg først ta dette som går på forskjellene fra land til land. Det helt spesielle i Norge er at 90 pst. av spedbarna får industrifremstilt grøt, og i Norge har vi altså dette som en nokså innarbeidet tradisjon. Den er jernberiket, i tillegg er det tilskudd av vitamin D og vitamin A gjennom bruk av tran i første leveår. Det barnematdirektivet etter faginstansenes urdering vil innebære, er at det kan komme grøt på markedet med et høyere innhold av en rekke næringsstoffer enn det som er tilfellet i de produktene som tas inn i dag. Med det høye inntaket av grøt vil altså det at den grøten som i dag tas inn, erstattes med annen grøt, som er mer beriket enn den grøten som man i dag bruker, føre til et høyere inntak av de samme stoffene. Det er fagfolkenes vurdering.

Vi skal selvfølgelig oversende den faglige rapporten som Hagen etterlyste, slik at utvalgets medlemmer kan ha anledning til å studere den grundige dokumentasjonen som Ernæringsrådet og SNT har tilstilt oss i den forbindelse.

I dette har jeg vel også svart på det som både Thoresen og Frost Sterri var opptatt av.

I utgangspunktet var både Danmark, Finland og Sverige imot direktivet da det ble vedtatt - de stemte mot forslaget da det ble vedtatt i Standing Committee. Så har det skjedd at Danmark og Sverige har implementert direktivet. Danmark har hatt store innvendinger, og det ble først implementert 1. juli i år, da de også implementerte endringsdirektivet. Sverige planlegger ikrafttredelse av dette 1. januar 1999. Danmark synes fortsatt maksimumsnivåene er for høye og har til hensikt å overvåke produktene på markedet, informere foreldre og helsepersonell og fortsette diskusjonen om maksimumsverdier for A- og D-vitamin med ekspertgrupper. Også Sverige planlegger å lage et informasjonsopplegg rettet mot befolkningen. Det er den strategien disse landene har valgt.nå.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Til forhandlingssituasjonen og prosedyrene: Når det gjelder spørsmålet om veto eller ikke veto, er det riktig som Grete Knudsen sier, at det her ikke er snakk om noe veto på det nåværende tidspunkt. Vi har enda et ledd i forkant av det vi drøftet i forrige omgang, i og med at vi, som helseministeren redegjorde for, tar et initiativ overfor EU for å få EUs vitenskapskomite for næringsmidler til å vurdere barnematdirektivet på nytt. Målsettingen er å vinne forståelse for norske vurderinger. Det er altså en runde før vi kommer til eventuelle forhandlinger om overgangsordninger, men ellers er det riktig forstått at man på det nåværende tidspunkt ikke snakker om veto. Så får vi se hvor langt vi kommer med dette. Dersom vi så ikke vinner frem, vil Regjeringen selvsagt behandle saken på nytt, og vi vil komme tilbake til Stortinget.

Når det gjelder Erik Solheims spørsmål om hvor stor sannsynligheten er for å vinne frem, tror jeg ikke det er riktig å spekulere i den sannsynligheten nå. Jeg har i hvert fall ikke noe grunnlag for å vurdere det på en skikkelig måte, men vi får eventuelt få lov til å komme tilbake til det når vi har sett EUs reaksjon på våre krav, for vi går nå inn i en forhandlingsprosess.

Dag Danielsen (Frp): Noen synes kanskje at dette ble litt mye grøt. Det spørsmålet jeg gjerne ville stille, er hva som er vanlig prosedyre når man kommer til en såpass oppsiktsvekkende konklusjon som man her har gjort - i hvilken grad innhenter man da «second opinion»? Jeg syntes det var veldig positivt at man vil at EUs vitenskapskomite skal se på dette, men hva gjør vi da på norsk side når vi finner såpass oppsiktsvekkende standpunkter her?

Jan Petersen (H): Dette er i og for seg greit hvis man når frem med en ikke-tidsbegrenset overgangsordning, dvs. at det i en konfrontasjon mellom systemene her er akseptert at vi kjører vårt eget løp. Det kan være fornuftig eller ufornuftig, men det er i hvertfall ikke noen uenighet om selve grepet.

Når jeg nå likevel tar ordet, er det fordi utenriksministeren vel åpnet for at man muligens kommer tilbake med et annet resultat hvis man ikke nådde frem med denne forhandlingsstrategien. Hvis man har tenkt å komme tilbake med denne saken, tror jeg man må ta den type spørsmål som Hagen har stilt, på alvor, for da må vi gå inn og se hva anbefalingen egentlig består i. Her utøves det nemlig skjønn, og ganske mye skjønn. Da er spørsmålet, er man litt over eller er man mye over de grensene som anbefales - hva er konsekvensen? For realitetene i dette er jo ikke at det i og for seg er noe galt med disse produktene, det er bare at nordmenn spiser altfor mye av det - det er der problemet ligger.

Så skjønner jeg godt at man ikke har tenkt seg noen folkeopplysningssak om bruk av for mye barnegrøt - det har jeg i og for seg sans for. Det er likevel slik at jeg tror vi har behov for fra vår side å sjekke om det skjønnet som fagfolkene her utøver, virkelig er et godt skjønn, for når man har drevet noen år i denne bransjen, vil man vite at det i mye av det som fremstilles som utvilsomme faglige råd, er skjønn mer enn godt er. Skjønn bør vi alle sammen forbeholde oss å utøve helt selvstendig hvis det kommer til en konfrontasjon på et tidspunkt.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg kan uten videre slutte meg til det som både helseminister og utenriksminister har sagt om fremgangsmåten. Det er også i overensstemmelse med den prosedyre en la til grunn forrige gang en fra norsk side hadde et annet syn enn EU, å forsøke gjennom ikke-tidsavgrensede ordninger å få en tilpasning til norske interesser og i tråd med norske interesser. I forhold til det Grete Knudsen sa, har jeg ikke gitt uttrykk for noen annen mening om dette i forrige møte. Det var nøyaktig samme vurdering - det vil gå fram av de skriftlige referatene.

Men når en spør om veto som instrument på en måte utelukkes fra EØS avtalen på generelt grunnlag, er selvsagt det ikke tilfelle. Veto er selvfølgelig en del av EØS-avtalen som et instrument som kan brukes, men som ikke bør brukes i utide, og det er viktig. At en avis fremstiller det slik at det har vært aktuelt å drøfte veto i de sammenhenger vi har diskutert nå, vil ikke jeg ta på min kappe, Det har ikke vært diskutert i dette utvalget, og som utenriksministeren sier: foreløpig er ikke andre strategier lagt enn at en kan komme fram gjennom ikke-tidsavgrensede ordninger og unntaksbestemmelser. Det slutter jeg meg fullt og helt til.

Komiteens leder: Vil helseministeren kommentere noko av dette?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det vil jeg gjerne. Det som har skjedd siden matmeldingen, hvor den samme anbefaling som vi nå kommer med, ble lagt fram av den forrige regjering og fikk tilslutning av et flertall ved Stortingets behandling, er at man har foretatt nye beregninger av inntaket hos norske spedbarn, hva de faktisk tar inn, og målt dette opp mot de anbefalte grenseverdier. Det er denne vurderingen basert på oppdaterte beregninger av hva som faktisk er inntaket i denne aldersgruppen, opp mot disse faglige anbefalingene om hva som bør være maksimalt inntak, som har gjort at både Statens næringsmiddeltilsyn og Statens ernæringsråd anbefaler at vi tar opp med EU det faglige grunnlaget for barnematdirektivet basert på den norske kostholdssammensetningen.

Vi mener derfor at når et så solid norsk fagmiljø på grunnlag av fornyede undersøkelser fastholder sin anbefaling, vil det være langt mer oppsiktsvekkende om Regjeringen ikke fulgte de rådene, at en valgte å sette dem til side. Derfor er dette utgangspunktet, men vi velger da en faglig innfallsvinkel ved å gå til vitenskapskomiteen og få dem prøvet der. Der vil de norske fagfolkenes vurderinger møte EUs vitenskapelig ekspertise. Så får vi se hvordan det går.

Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål. Det var nevnt en masse tilsetningsstoffer ved navn, og så var det nevnt en del andre stoffer. I lys av at det har vært en debatt på gang om fluor som tilsettingsmiddel for å berge tenner, lurer jeg på om fluor er ett av disse stoffene som ikke ble nevnt. Går det an å få svar på det?

Carl I. Hagen (Frp): Siden spørsmålet om veto ble reist, vil jeg si at det vil være utelukket å gå til veto på dette uten å få en meget grundig vurdering om hvorfor de norske vitenskapsmennene er så langt bedre utdannet enn de som er i EUs vitenskapskomite, iallfall når vi ser på hvilken universitetsutdannelse de har og hvilke feil de har gjort tidligere. I realiteten er det to faggrupper som står mot hverandre. Når det gjelder virkningen av matinntaket, vil jeg gjerne minne om at vi etter Tsjernobyl-ulykken begynte med en grense på 600 bequerell - og den fikk store konsekvenser - og så økte man den til 6 000 bequerell. Så det at disse vitenskapsfolkene er akkurat norske, betyr ikke at de nødvendigvis automatisk er så mye bedre enn de andre. Så nå må man begynne å forklare oss hvorfor våre vitenskapsmenn er så uendelig mye bedre utdannet enn de andre. Det er det det går på. Hvis vi setter oss ned og bruker skjønn, vil vi ha noen helt andre informasjoner om dette, særlig når vi vet at vitenskapsmiljøer er interessert i å mele sin egen kake og styrke sin egen posisjon og sin egen importance. Da må Regjeringen komme med noen solide overbevisende argumenter for hvorfor våre vitenskapsfolk har rett, og hvorfor de andre tar feil. Jeg føler meg mer og mer ille til mote og tror at vi er utsatt for noen av elementene i keiserens nye klær.

Dag Terje Andersen (A): Dette er ikke en typisk sak for finanskomiteen, men det er klart at det Hagen sier, er feil. Jeg har heller ikke oppfattet regjeringsmedlemmene slik at de har påstått at norske vitenskapsmenn er bedre enn utenlandske. Jeg oppfattet at Regjeringen sier at våre folk i samarbeid med folkene innen EU skal vurdere om det norske kostholdet pluss barnegrøt blir for mye vitaminer. Dermed er det ikke snakk om at vitenskapsmenn i Norge og utlandet er uenige om hvor mye av denne typen vitaminer og tilsetningsstoffer som er bra for barn, men hvor mye totalresultatet blir i Norge med det kostholdet vi har. Der syns jeg Regjeringen har lagt fram en veldig ryddig holdning. Jeg syns det er veldig betryggende at Regjeringen bygger denne type saker på vitenskapelig grunnlag, for det er bare på den måten vi kan ha troverdighet i forhold til å gjøre de tilpasninger som er nødvendig for Norge, når det er nødvendig. Jeg syns det er spesielt hyggelig at sentrumspartiene i regjering bygger på det vitenskapelige grunnlaget og ikke anbefaler veto innledningsvis, som de gjorde da saken ble behandlet i Stortinget.

Leiaren: Har helseministeren kommentarer til dette?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg bare merker meg at det vil stilles strengere krav til dokumentasjon hvis Regjeringen mot formodning skulle komme tilbake med en ny og skjerpet anbefaling. Det er slik jeg hører representanten Hagen, og det har jeg merket meg. Jeg vil bare si at det er ulikhetene i kosthold mellom norske spedbarn og spedbarn i andre land som er hovedutgangspunktet for at vi kommer til forskjellig konklusjon, ikke at det er forskjellig kvalitet på utdanningen.

Leiaren: Kan vi så få dei utanrikspolitiske vurderingane av dette?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Det er mulig at jeg drog i gang en litt unødvendig debatt om veto ved i det hele tatt å nevne ordet, men grunnen til at jeg gjorde det, var å forklare prosedyren. Jeg syns for så vidt Dag Terje Andersen har oppsummert greit hvordan vi tenker dette.

Vi skal nå prøve å nå frem med vanlige drøftelser. Men vi kan jo ikke utelukke - ut fra en samlet vurdering og hvis dette allikevel ikke skulle gå - at vi kommer tilbake med en annen tilnærming og tilråding. Men da skal vi selvsagt også ivareta de interesser som er fremkommet her om at vi skal ha et bedre grunnlag enn det vi har i dag. Men dit er vi ikke kommet, så det er for så vidt en unødvendig diskusjon på det nåværende stadium.

Leiaren: Eg vil til slutt komme med ei oppmoding: Dersom partigruppene arbeider vidare med dette og med spørsmål til departementet, kan dei gjerne komme hit til dette utvalet, slik at både spørsmål og svar blir sirkulert til andre partigrupper. Det vil forenkle det heile i det vidare arbeidet.

Ingen feire bedt om ordet til denne saka.

Då kan vi gå over til arbeidsgivaravgifta, som vi har hatt oppe fleire gonger i det siste.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalet torsdag 19. november 1998 kl. 16.15

Sak nr. 2