Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg tenkte for det første si litt om det, og for det andre noen ord om hemmelige erklæringer i rådet i EU, som det har vært noen avisoppslag om på av naturlige grunner. Når det gjelder rettsaktene, kommer 17 av de 20 rettsaktene som er omtalt i den listen som er oversendt Stortinget den 15. april, antakelig opp til behandling i EØS-komiteens møte 25. april. De tre som må utsettes av disse 20 i påvente av intern avklaring på EU-siden, er kommisjonsdirektivene om telekommunikasjonstjenester. Med andre ord: De tre direktivene om telekommunikasjonstjenester kommer ikke opp til behandling i EØS-komiteens møte 25. april. Seks av disse 20 rettsaktene mener jeg vi var gjennom i det forrige møtet i utvalget, hvor utvalgets medlemmer kommenterte noen av dem. Det gjelder tre kommisjonsforordninger om veterinærpreparater og tre rettsakter på miljøområdet. Jeg gjentar derfor ikke noe av den diskusjonen, hvis det ikke er spesielt behov for det.

Det er imidlertid ett unntak her som jeg vil nevne. Det er direktiv nr. 9661 EF om integrert forebygging og reduksjon av forurensning. En fornyet gjennomgang av det direktivet, som er omtalt på side 12-13 i den omdelte listen, har vist at gjennomføring i norsk rett krever en endring i forurensningsloven. I henhold til direktivet skal nemlig nasjonale myndigheter når de gir utslippstillatelser, ikke bare konsentrere seg om virkninger av utslippet, de skal også stille vilkår om effektiv energibruk. Forurensningsloven i Norge gir i dag bare hjemmel til å sette vilkår om forurensningsbegrensende tiltak. Det siste er på mange måter det viktigste, men det er klart at energibruken er også viktig, og formelt sett innebærer direktivet en skjerping av dagens regelverk i Norge og i mange EU-land. Direktivet innebærer imidlertid ingen vesentlige endringer i forhold til den praksis som Statens forurensningstilsyn hittil har fulgt ved behandling av utslippstillatelser etter forurensningsloven. Forurensningsloven må endres slik at den også gir adgang til å sette vilkår om effektiv energibruk. Fra norsk side vil vi derfor i EØSkomiteen ta forbehold om Stortingets samtykke til beslutning om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen. Det vil bli fremmet proposisjoner om samtykke og forslag til lovendringer med basis i dette asbestdirektivet som vi mener er fornuftig, men som krever lovendring.

Så er det kommisjonsdirektiv nr. 9543 EF som det er vist til på side 3 og 4 i den kommenterte liste. Det endrer et direktiv om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner som allerede er en del av EØSavtalen som kjent. Disse endringene gjelder utdanningsveier i enkelte medlemsland, nemlig Nederland og Østerrike. Som det forhåpentligvis vil framgå av det omdelte materialet, medfører det ikke behov for regelendringer i Norge og får heller ingen praktiske konsekvenser da det ikke kreves noen form for forutgående godkjenning i Norge for å utøve de yrkene som disse utdanningene kvalifiserer for.

På side 7 og 8 i listen omtales et direktiv om vekt om dimensjon for kjøretøyer. Direktivet foranlediger enkelte endringer i forskrift om bruk av kjøretøy, men får ingen vesentlige konsekvenser for norsk veitransport. I de tilfeller hvor det er forskjeller av betydning mellom gjeldende norske regler om vekt og dimensjon vil disse kunne beholdes for nasjonal trafikk, men altså ikke nødvendigvis når en er ute å kjøre andre steder. Kjøretøy som registreres før 17. september i år skal først være tilpasset direktivets nye bestemmelser om vekt og dimensjon innen 1. januar 2007.

Så er det direktiv 9648 på side 8 og 9 i det utsendte materialet som skal sikre et effektivt høyhastighetsnett for jernbaneforbindelser mellom medlemslandene. Jeg går ut fra at det også gjelder i medlemslandene. Det gjelder linjer som er bygd for eller oppgradert til å tåle hastigheter på henholdsvis 250 og 200 km/t. Det er altså ingen plikt til å bygge eller oppgradere slike linjer. Selv om jeg skjønner at samferdselsministeren skal bygge krengetog, så er det altså ingen plikt til slik oppgradering. Direktivet må gjennomføres ved forskrift om tekniske standarder med hjemmel i jernbaneloven, og vi mener det er kurant. Så er det hele 8 rettsakter på side 9-12 som omhandler innenlands vannveier. Norge har - jeg ble nesten litt fornærmet på Telemarks vegne - ingen vannveier som omfattes av direktivet og heller ingen flåte til denne type trafikk. Reglene vil derfor ikke bli gjennomført i norsk rett, selv om de blir en del av EØS-avtalen. Så får vi se hva framtida kan bringe både i Østfold og andre steder.

Avslutningsvis. Det spørsmålet som jeg tror har vakt større oppmerksomhet enn det meste av dette, er hemmelig erklæringer i EUs råd. De fleste vil være kjent med to artikler i den danske avisen Politiken og Aftenposten rett før påske, som viste til at det nylig skal være avgitt hemmelige erklæringer i rådet i forbindelse med vedtakelsen av nye EFregler. Erklæringer som avgis i rådet i forbindelse med vedtakelse av nye EF-regler, skal som hovedregel være offentlige og i samsvar med reglene som vedtas.

EFTA/ EØS-landene får regelmessig oversendt slike erklæringer fra rådets drøftinger, altså de offentlige erklæringer, som det er ganske mange av.

I EØS-komiteen og i EØS-rådet har EFTA-siden understreket at alle erklæringer i rådet som har betydning for tolkningen av EØSrelevante EF-regler, også selvsagt bør gjøres kjent for EFTA- og EØSlandene, fordi de samme reglene vil være aktuelle også for oss. Vi har da fått forsikringer om at tolkningserklæringer til nye EF-regler ikke skal kunne holdes hemmelig som følge av de nye retningslinjene for innsynsrett i Rådets møteprotokoller. Skulle det likevel mot formodning bli avgitt slike erklæringer, vil EU-siden vurdere om de er av en slik art at de bør gjøres kjent for EFTA/EØS-landene.

Etter det vi er kjent med, og dette er høyst internt, finnes det tre rettsakter, tilnærmet tre rettsakter, pluss/minus, som er avgitt på hemmelig vis etter at det nye regelverket i EU trådte i kraft. Disse erklæringene er ensidige erklæringer fra ett eller to EU-land, og de har ingen betydning for tolkningen av EØS-relevante EF-regler. Det er ikke snakk om hemmelige felleserklæringer som på noen måte binder medlemslandene og kommisjonen til en felles hemmelig forståelse om bestemte EF-regler, som vi så ikke får vite om. Det er ensidige erklæringer avgitt til tre rettsakter, som ikke har slik betydning. Fra norsk side synes vi likevel - uansett antall og uansett det jeg nå har sagt - at dette er en uting, som vi bør arbeide for å avskaffe, og vi vil derfor kontinuerlig minne EU-siden om EFTA- og EØS-landenes behov for kjennskap til slike erklæringer. Vi bør få det på åpne linjer, iallfall i forhold til Utenriksdepartementet og berørte, og så forholde oss til dem etter hvert som vi får kunnskap om det. Jeg viser for øvrig til det brev som i dag er sendt til Senterpartiets gruppe, hvor dette er et av de spørsmål som omtales, og hvor det har gått kopi til utvalgets leder for distribusjon til samtlige medlemmer av utvalget.

Leiaren: Det er hermed omdelt.

Marit Arnstad (Sp): Jeg vil først si at jeg er enig med utenriksministeren i at dette er en uting. Det er problematisk fra norsk side å ha oversikt over hvordan regelverket blir fortolket, og hvordan regelverket skal fungere for det enkelte land. Slik sett bør dette unngås. Den atferdskodeksen som trådte i kraft i 1995, hadde, så vidt jeg husker, to mål, at en skulle unngå hemmelige erklæringer, og at en skulle begrense bruken av tilleggserklæringer og fortolkninger av vedtak som ble gjort. Det jeg sitter igjen med en følelse av etter den redegjørelsen vi har fått nå, er at når et vedtak er gjort, får man en rekke erklæringer eller fortolkninger som ikke er hemmelige, men som først blir offentlige etter at vedtaket er gjort, og som Norge da får kjennskap til. Jeg synes at det i seg sjøl er et problem at det blir veldig mange erklæringer, som kommer i tillegg til sjølve vedtakene. Det er det ene. Dessuten er det et problem hvis det blir offentlig etter at sjølve vedtaket er gjort, for fra Norges side er det vel prosessen før vedtaket blir gjort, som blir betraktet som vesentlig.

Jeg ble litt forundret over at utenriksministeren i brevet til oss sa at han ikke var kjent med at det ble avgitt hemmelige erklæringer. Jeg oppfattet det som stod i Politiken, som klart, og at Helveg Petersen har tatt opp i EU-sammenheng at det er avgitt hemmelige erklæringer. Men nå forstår jeg at det altså er tre rettsakter som er avgitt på hemmelig vis etter at atferdskodeksen trådte i kraft.

Jeg er for øvrig enig i at Norge bør gjøre det en kan for både å unngå hemmelige protokoller og å redusere bruken av fortolkninger og erklæringer, sjøl om de blir offentlige etter at vedtak er gjort i Ministerrådet.

Kaci Kullmann Five (H): Jeg er helt enig i den pågående linje som utenriksministeren her gir uttrykk for i forhold til disse hemmelige erklæringene, altså for å få redusert antallet og helst bli kvitt denne type erklæringer i det hele tatt. Det tror jeg i grunnen det bare er én mening om i Stortinget, så Regjeringen har Høyres helhjertede støtte i å fortsette det arbeidet. Jeg tror også det er viktig at vi på parlamentarisk plan, når vi har mulighet til det, tar opp dette med ulike EU-instanser, bl.a. i møtene våre med Europaparlamentet. De er like lite glad i dette som vi er.

Til de konkrete sakene har jeg egentlig ikke noen særlige kommentarer - det ser greit ut. Men når det gjelder lange kjøretøyer, største tillatte dimensjoner, 96/53/EF, sidene 7-8, om modulsystem osv., vet jeg ikke helt om jeg har fått med meg teknikken i dette. Derfor vil jeg gjerne spørre om dette betyr at Norge i første omgang ikke øker lengden på tillatte kjøretøyer i Norge. Så vidt jeg kan forstå av papirene, vil Sverige og Finland, som vel i dag har lengre tillatt lengde på sine biler, fortsette med 25,25 meter som maksimumslengde, mens vi altså ikke går opp i den lengden. Jeg vil gjerne få beskjed om jeg har misforstått det.

Jeg forstår at det pågår en utredning slik at man vil komme tilbake og har muligheter til å komme tilbake hvis Norge vil innføre dette modulsystemet. Jeg vil også gjerne bli korrigert hvis jeg ikke har forstått det riktig. Det står i det siste avsnittet at viktige momenter her vil være «kostnader ved tilpassing av vegnettet». Har de kostnadene man her hentyder til, sammenheng med eventuell økt lengde på kjøretøyene? Det var i grunnen spørsmålene.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Svaret er bekreftende på alle de tre formodningene.

Når det gjelder spørsmålet om hemmelige erklæringer, er jeg helt enig med Arnstad i det. Det er selvsagt en uting. Det er imidlertid forskjell på dem, hadde jeg nær sagt, i den forstand at hvis kommisjonen og medlemslandene blir enige om hvordan et offentlig regelverk skal fortolkes, og fortolkningen er hemmelig, har vi jo et kjempeproblem. Men det er altså ikke situasjonen. Det har vi fått klare forsikringer om, og vi har heller ikke gjennom EØS-avtalens virkeperiode møtt noen eksempler på at det er rare ting som foregår. Så selv om vi må velge å stole på at det er avgrenset til pluss/minus tre, skal vi ikke kjøpe tallet. Om man har gravd riktig fram i haugen og fått alt på plass, vet ikke vi, men vi synes det er en uting uavhengig av det. Men selv de tre er altså ikke en omforent forståelse om hvordan regelverket skal forstås. Det er ensidige erklæringer hvor et medlemsland sier noe om hvordan de oppfatter det, for så å si å heise flagget når noen kommer og mener noe i medhold av det som er vedtatt, altså de klargjør sin posisjon hvis det blir krangel om det - det er det som er formen på en ensidig erklæring. Og det ligner jo til ugjenkjennelighet vedtak i Stortinget, hvor partier som går sammen om et vedtak, kanskje kan legge noe forskjellige ting inn i det. Så vi bør jo avmystifisere det lite grann, men det er likevel uheldig, og vi er glad for at det ser ut til å være en omforent forståelse på at dette bør man motarbeide og avskaffe.

Det er riktig som representanten Kullmann Five sier, at verken kommisjonen eller EU-parlamentet er glad i dette. Det kan en godt forstå, for sett fra en integrasjonstankegang er jo dette det samme som særmerknader og særkrav som land har. Det er utgangspunktet for at vi og EU-parlamentet og kommisjonen faktisk har en felles interesse av å avskaffe den type ting, selv om premissene for det standpunktet kan være forskjellig.

Så er det Arnstads spørsmål. Det som står i svarbrevet til Senterpartiet, er følgende:

«Vi er ikke kjent med at det er avgitt hemmelige erklæringer av betydning for tolkingen av EØS-regelverket siden adferdskodeksen trådte i kraft» - altså «av betydning».

Einar Steensnæs (KrF): Jeg har for så vidt ingen kommentarer til de direktivene som nå behandles, jeg forstår at disse telekommunikasjonsdirektivene vil vi komme tilbake til, ettersom de ikke kommer opp på det første møtet. Men jeg lurte på det som nevnes under 395 L 0051 på side 5, hvor det står at en forskrift er ute på høring, og at forskriften vil bli vedtatt om kort tid - en forskrift som går på at i kabelnettet vil det ikke bare bli overført kringkastingssignaler, men også teletjenester. En slik utvidelse av bruk av kabelnettet er jo forbundet med ganske mange både praktiske og ikke minst prinsipielle spørsmål. Jeg forstår det slik at det er ute et forslag til endringer til forskrifter på høring, og så skal dette bli vedtatt om kort tid. Jeg vil spørre: På hvilken måte vil dette bli behandlet? Er det Samferdselsdepartementet som vedtar dette, og hvis det er slik, betyr det at det ikke er innvendinger av betydelig grad prinsipielt og praktisk til det som fremkommer gjennom høringen?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Nei, det vil komme hit på vanlig måte til redegjørelse og behandling i EØS-utvalget. Når forskriften er på høring, er det jo for å få motforestillinger. Vi vil ikke vedta den ensidig i Samferdselsdepartementet, for det er en EØS-sak - det er derfor den står på lista. Vi skal gjerne svare på det spørsmålet fullt ut når jeg har fått både synspunkter og innvendinger fra fagdepartementet, men det er altså ikke til behandling her i dag, og vi har heller ikke forberedt oss på det. Men å få uttalelser fra alle berørte på dette vil være like viktig for meg som for EØS-utvalget i neste runde.

Marit Arnstad (Sp): Jeg har en del kommentarer når det gjelder andre ting på dagsordenen. Jeg har bare en liten kommentar til dette med hemmelige protokoller. Jeg er enig i at det er alvorlig dersom de inneholder fortolkninger som vi ikke har kjennskap til, men jeg synes også det er et problem hvis det er protokoller som innebærer reservasjoner fra enkeltland. Særlig i forhold til miljøregler synes jeg det er et ganske viktig spørsmål, fordi det undergraver det som kan være viktige miljøregler.

Så til de enkelte rettsaktene. Det med telekommunikasjon er utsatt. Jeg skal komme tilbake til det, det er et direktiv der Senterpartiet ønsker veto mot.

Leiaren: Kan vi få notert kva slags det er med det same?

Marit Arnstad (Sp): Det gjelder infrastruktur og telefoni, altså opphevelse av eneretten til infrastruktur og telefoni, offentlig svitsjet telefoni.

Miljødirektivene har vi så vidt vært igjennom. Senterpartiet er av den oppfatning at det burde være unødvendig å inngå i et miljømerkesystem som stiller ulike krav, og som innebærer at norske forbrukere må forholde seg til to ulike merker og to ulike systemer. Det har vi tidligere gitt beskjed om at vi er reservert i forhold til. Så til næringsmidler og veterinærpreparater. Vi har fått svar på det som gjelder antibiotika. Jeg vil bare forsikre meg om at det ikke er noe i veien for at Norge på egen hånd kan forby bruk av antibiotika, også sinkbacitracin, som brukes i Norge i dag, uavhengig av disse direktivene. Da tror jeg ikke at jeg har flere kommentarer når det gjelder direktivene, men jeg har en kommentar til dagsordenen for EØSkomiteen.

Leiaren: Vi kjem tilbake til det, og tar direktiva no.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Når det gjelder det spesifikke, har jeg fått opplyst at dette direktivet ikke vedrører det forholdet som Arnstad spør om, så det burde sånn sett være betryggende. Når det gjelder de mer prinsipielle merknadene til de to tingene som er nevnt, ble det delvis behandlet sist, og vi noterer oss det Senterpartiet mener om det. Det samme gjelder selvsagt forskotteringen av standpunkt på denne saken, som kommer neste gang. Men det er veldig praktisk å få sånne meldinger, også fordi det gjør det mulig for oss å være effektive i besvarelsen av oppfølgingsspørsmål.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalget tirsdag 22. april 1997 kl. 15:15

Sak nr. 1