Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Slik vi ser det, burde ikke det være så problematisk denne gangen. Det er 11 rettsakter som er kommentert i den oversendte liste, og de forventes å komme opp til behandling i EØS-komiteen førstkommende fredag. Ingen av dem er av en sånn karakter at de medfører endringer og forpliktelser av noen særlig betydning for Norge, og ingen av rettsaktene krever heller lovendring. Så er det en forandring i forhold til den omsendte liste.

Beslutningene om nødvendige tekniske justeringer i EØS-avtalens vedlegg IV om energi som følge av Finlands, Sveriges og Østerrikes overgang fra EFTA- til EU-siden, omtalt på side 5 i det omdelte materialet, er utsatt til juni-møtet i EØS-komiteen på grunn av tekniske problemer med å få ferdig teksten til EØS-komitebeslutning, så den behandles ikke førstkommende fredag.

Når det gjelder de rettsaktene som er omtalt, vil jeg bare ganske kort si følgende om dem: På side 1-2 er det et direktiv og en rekommandasjon om heiser og behandlingen av heiser. Direktivet oppdaterer tidligere direktiver om heiser som alle er en del av EØSavtalen. Her er det bare mindre tekniske justeringer i eksisterende byggeforskrift, og det innebærer bare mindre endringer i tekniske byggeforskrifter og ingen endringer i sikkerhetsnivået i Norge. Rekommandasjonen anbefaler at medlemslandene utarbeider et minimumssett av punkter som skal kontrolleres i alt eksisterende heisutstyr.

Det er to ting her i forhold til Norge. Det er anbefalingen om krav til innvendige dører og stoppnøyaktighet som er mer omfattende enn de sikkerhetstiltakene som praktiseres i Norge i dag. Vi har en kontrollmyndighet på dette, det er Statens bygningstekniske etat. De anser det ikke nødvendig å styrke noen av våre bestemmelser her ettersom rekommandasjon ikke er rettslig bindende og siden vi ivaretar de sammen hensynene på annen måte.

På side 2-4 er det fire kommisjonsforordninger om maksimumsgrenser for restverdier av veterinærpreparater. Det er bare de to siste som har helsemessige betydning og de innebærer en styrking av dagens norske regelverk fordi det innføres maksimumsgrense for stoffer som vi i dag ikke har slike grenser for i Norge.

På side 5 og 6 direktiv om teknisk kontroll av motorkjøretøy og tilhengere. Det er oppdatering og erstatning av tidligere direktiver som alle er en del av EØS-avtalen. De medfører ingen endring i gjeldende forskrift, en pliktig periodisk kjøretøykontroll. I Vegdirektoratets kontrollveiledning må det imidlertid innføres et nytt punkt om kontroll av hastighetsbegrenser installert i busser og lastebiler. For dem som ikke vet hva dette er - det vet selvfølgelig jeg - har man i busser og lastebiler en fysisk sperre som hindrer disse kjøretøyene i å kjøre fortere enn det sperren er innstilt på, og den sperren må selvsagt også kontrolleres. Jeg vil tro det er positivt enten man er for eller mot EØS-avtalen.

Så er det to direktiver om grenseverdier for kjemiske, fysiske og biologiske agenser i arbeidsatmosfæren, omtalt på side 6-8. Grenseverdien er veiledende og medfører ikke behov for endringer i Arbeidstilsynets administrative normer, som inneholder grenseverdier som er parallelle til eller strengere enn direktivenes grenseverdier. Så er det til slutt to rettsakter som heller ikke gir behov for endringer i norsk lov og forskrift. Det ene er rekommandasjon om likevekt mellom kvinners og menns deltakelse i beslutningsprosessen. Den er i samsvar med norsk likestillingspolitikk og er ikke rettslig bindende. Og så er det vedtaket om formularene for rapportering av praktisering av direktivene om luftkvalitet som alle er en del EØSavtalen. Det innebærer en standardisering av denne rapportplikten, men ingen nye materielle bestemmelser.

Leiaren: Vi ser alle fram til større stoppresisjon på heisane, i alle fall. Er det synspunkt på dette?

Marit Arnstad (Sp): Først vil jeg få kommentere når det gjelder et par av direktivene, at det er det mest utrolige det går an å lage bestemmelser om.

Jeg har spørsmål til ett direktiv, og det gjelder spørsmålet om veterinærpreparater på side 4. Der innfører vi maksimumsgrenser for noen stoffer som ikke er registrert i Norge. Det gjelder bl.a. antibiotikum og antimikrobielle stoffer. Mitt spørsmål er: Betyr det at vi også gir tillatelse til bruk av disse stoffene, siden de ikke er registrert i Norge? Det er det spørsmålet jeg har.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal; Svaret på det er at det er maksimumsgrenser for stoffet hvis vi bruker det. Direktivet regulerer ikke om stoffet skal brukes eller ikke, men det fastsetter maksimumsgrenser hvis det brukes. Det må jo bety at bruken er ikke gjenstand for behandling i dette direktivet.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalget tirsdag 20. mai 1997 kl. 15:15

Sak nr. 2