Statsråd Jens Stoltenberg: Regjeringen mottok 14. mai ESAs forslag til det som kalles «formålstjenlige tiltak», for å tilpasse den differensierte arbeidsgiveravgiften som vi har i Norge, til statsstøtteregelverket slik det er nedfelt i EØS-avtalen. Vedtaket om forslag til «formålstjenlige tiltak» for tilpassing av den differensierte arbeidsgiveravgiften innebærer at praktiseringen av store deler av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift kan fortsette som i dag, og er etter ESAs syn forenlig med statsstøttereglene i EØS-avtalen. Man mener at hovedtrekkene i ordningen kan videreføres som en kompensasjon for ekstra transportkostnader, og når det kan begrunnes med det, kan man fortsatt ha lavere arbeidsgiveravgift i distriktene enn i sentrale strøk. ESAs forslag til omlegging av arbeidsgiveravgiften vil innebære - dersom det blir fulgt - at om lag 95 pst. av den støtten som i dag gis gjennom differensiert eller lavere arbeidsgiveravgift, vil kunne videreføres.

Likevel har Regjeringen kommet til at vi ikke vil følge opp forslagene til formålstjenlige tiltak, og vi legger derfor opp til å avvise forslagene fra ESA. Det skyldes dels konkrete vurderinger og dels prinsipielle vurderinger.

De prinsipielle vurderingene er knyttet til at vi mener at skatte- og avgiftssystemet faller utenfor EØS-avtalen, og at ESA derfor ikke kan kreve endringer i norske skatter og avgifter. Dessuten vil en del av forslagene til endringer være tunge for de bedriftene som rammes, selv om det er et begrenset antall bedrifter som rammes.

Vedtaket til ESA er delt i tre deler:

Når det gjelder den ene delen, slår ESA fast at differensiert arbeidsgiveravgift er en form for statsstøtte, og at den kan virke handelsvridende. Derfor mener de at den differensierte arbeidsgiveravgiften i utgangspunktet faller inn under statsstøtteregelverket i EØS-avtalen, fordi de mener at lavere arbeidsgiveravgift er en form for driftsstøtte, og det er normalt ikke tillatt i henhold til EØS-avtalen.

Den andre delen av ESAs vedtak slår fast at den eneste tillatte formen for driftsstøtte i henhold til EØS-avtalen er transportstøtte, og ESA sier da at etter deres syn kan reduserte avgiftssatser videreføres dersom det kan anses å kompensere for ekstra transportkostnader for bedrifter som er lokalisert i tynt befolkede områder. Dette kriteriet «tynt befolkede områder» var et kriterium som ble etablert i forbindelse med medlemskapsforhandlingene mellom Norge og EU i 1994.

Etter oppfordring fra ESA har norske myndigheter gjennomført undersøkelser for å kartlegge transportkostnadene til industribedrifter i distriktene, og på bakgrunn av disse undersøkelsene og enkelte andre kilder har ESA kommet til at industrien ikke blir overkompensert gjennom de lavere arbeidsgiveravgiftene. Det innebærer at ESA mener at den økonomiske fordelen bedriftene har av lav arbeidsgiveravgift, er mindre enn de ekstra transportkostnadene bedriftene står overfor som følge av sin lokalisering.

Det tredje elementet i ESAs vedtak er at for enkelte typer virksomheter kan det ikke gis kompensasjon for ekstra transportkostnader. Så selv om det er mulig i og for seg å dokumentere at transportkostnadene skulle åpne for at man hadde en lavere arbeidsgiveravgift, mener ESA at på noen områder holder ikke det å kunne dokumentere ekstra transportkostnader for å kunne ha en ordning med lavere arbeidsgiveravgift for en del bedrifter.

De bedriftene som ESA mener ikke kan ha lavere arbeidsgiveravgift selv om de ligger i distriktene og har høyere transportkostnader, kan deles inn i tre grupper:

Den ene er bedrifter som kommer inn under det som kalles sensitive sektorer, dvs. bedrifter der det eksisterer eget regelverk i EU/EØS-området som regulerer adgangen til å yte statsstøtte særskilt. Det gjelder skipsbygging, hvor det jo er et eget regelverk for støttesatser. Det gjelder produksjon av bestemte typer stål. For Norge gjelder det Fundia i Mo i Rana. De sensitive sektorene er altså skipsbygging og bestemte typer stål.

Den andre gruppen som ESA mener man ikke kan ha lavere arbeidsgiveravgift for, er såkalt stedbunden virksomhet, og stedbunden virksomhet er virksomhet som altså er bundet til stedet, dvs. f.eks. kraftproduksjon, produksjon og distribusjon av kraft, utvinning og tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass og noen bergverksbedrifter.

Den tredje gruppen som ESA mener ikke kan omfattes av en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift, er enkelte tjenesteytende næringer som er konkurranseutsatte. Det har de definert som finansforetak som driver med grenseoverskridende virksomhet. Det har de definert som lastebiltransport med mer enn 50 ansatte, og de har definert det som telekommunikasjoner.

ESAs forslag innebærer ifølge foreløpige anslag at bedrifter utenfor avgiftssone 1 må betale om lag 285-360 mill. kr i økt arbeidsgiveravgift. Av dette beløpet på 285-360 mill. kr gjelder drøye 200 mill. kr kraftproduksjon, petroleumsvirksomhet og tjenesteyting. Avgiftsøkningen for skipsbygging anslås til i størrelsesorden 50-70 mill. kr. Til sammenligning var den samlede avgiftslettelsen i distriktene som følge av den differensierte arbeidsgiveravgiften på om lag 5 milliarder kr. Så sett i forhold til 5 milliarder kr er beløpet begrenset, men det er klart at for de bedriftene som skal betalte økt avgift, er dette likevel betydningsfullt.

I tillegg er det slik at ESA avventer et innspill fra Norge til justeringer i sonene for den differensierte arbeidsgiveravgiften, og det innspillet avventer de skal komme innen 15. oktober. Blant annet har ESA stilt spørsmål ved enkelte sone 2-kommuner i Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Hedmark. De har antydet at en del av disse burde være i sone 1, altså den sonen med den høyeste avgiftssatsen. ESA legger i sitt vedtak om forslag til formålstjenlige tiltak opp til en fullstendig gjennomgang av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift hvert fjerde år. I tillegg skal det årlig rapporteres detaljert om omfanget av støtten i form av redusert avgift. Det er uklart i hvilken form en slik rapportering eventuelt skal finne sted.

Norske myndigheter har gjennom lengre tid hatt kontakt med ESA i denne saken. Vi fikk en skriftlig forespørsel fra ESA 16. juni 1995 med anmodning om informasjon om den differensierte arbeidsgiveravgiften. En beskrivelse av hvordan ordningen er utformet, og informasjon av statistisk og beregningsmessig art ble sendt ESA fra Finansdepartementet 18. september 1995. Siden våren 1996 har det vært regelmessige møter på embetsplan med ESAs administrasjon for å bistå ESA med ulike typer informasjon om norske forhold. Nasjonale myndigheter er etter EØSavtalen forpliktet til å samarbeide med ESA i slike saker.

Vi har også utarbeidet rapporter som dokumenterer transportkostnadene. Blant annet gjennomførte Transportøkonomisk Institutt en intervjuundersøkelse i 36 utvalgte industribedrifter for å bidra til å klargjøre transportkostnadene og de merkostnadene som er i distriktene. Den rapporten fikk ESA oversendt 7. mars 1997. Alle de beregningalternativene som er utført, viser at de ekstra transportkostnadene som industribedriftene i distriktene står overfor, er større enn fordelen bedriften har av nedsatt arbeidsgiveravgift.

ESAs forslag til formålstjenlige tiltak ikke er bindende for Norge, men angir hvilke endringer ESA mener er nødvendig for at den differensierte arbeidsgiveravgiften skal være i samsvar med statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. ESA har gitt Norge en frist på to måneder til å svare på om vi aksepterer forslagene til formålstjenlige tiltak, eller om vi har andre synspunkter på vedtaket. Det innebærer at Regjeringen innen 14. juli vil utarbeide sitt svar til ESA, der vi begrunner Norges syn, og det kan som en del av dette arbeidet være aktuelt for norske myndigheter å ha møter med ESA for å gå nøye gjennom ESAs vedtak og grunnlaget for dette vedtaket.

På bakgrunn av Regjeringens svar, som vi skal sende av gårde før 14. juli, kan ESA velge å iverksette en formell saksgang, hvor man bl.a. i henhold til prosedyrereglene skal innhente nærmere begrunnelse fra norsk side. Dersom ESA etter en slik saksbehandling fortsatt anser at den regionale differensierte arbeidsgiveravgiften i noen tilfeller representerer statsstøtte i strid med EØS-avtalen, vil ESA fatte et bindende vedtak hvor Norge pålegges å gjennomføre de angitte endringer i arbeidsgiveravgiften. Hvis heller ikke dette eventuelle pålegget imøtekommes, kan ESA bringe saken inn for EFTA-domstolen. Hvor lang tid saksgangen vil ta, er det litt vanskelig å si noe om, men første etappe er altså at vi skal gi et svar før 14. juli.

Regjeringen er som sagt uenig med ESA i at den differensierte arbeidsgiveravgiften er å oppfatte som statsstøtte etter EØS-avtalen. Etter Regjeringens vurdering er arbeidsgiveravgiften en del av den generelle skatte- og avgiftspolitikken og faller dermed utenfor EØSavtalen. Regjeringens syn er derfor at ESA har et svakt rettslig grunnlag for å kreve endringer i arbeidsgiveravgiften, og det er bakgrunnen for vårt standpunkt.

Vi vil også peke på at det mellom landene i Europa er store forskjeller i skattesystemene, som påvirker konkurranseforholdene. Noen land har ikke arbeidsgiveravgift, mens andre har, og da er det litt vanskelig å se at det at vi har differensiert arbeidsgiveravgift internt, skulle være et problem i forhold til en gruppe av land som har store variasjoner i arbeidsgiveravgiften seg imellom. Det er vanskelig å se at det å ha differensiert arbeidsgiveravgift internt i ett land skulle virke mer konkurransevridende enn å ha høyere og lavere mellom land, som man har innad i EU. I Danmark betaler f.eks. arbeidsgiverne ingen arbeidsgiveravgift, mens arbeidsgiveravgiften i Frankrike og i Italia ligger på mellom 35 og 45 pst. Det viser at variasjonen internt i EU er større enn variasjonen internt i Norge.

Etter Regjeringens syn er det derfor ulogisk at ESA krever endringer i den nasjonale differensieringen i den norske ordningen når den tillater så store differensieringer mellom EU-land.

Når Regjeringen avviser å følge ESAs vedtak, er det også på bakgrunn av at den differensierte arbeidsgiveravgiften er et næringsnøytralt, forutsigbart, treffsikkert og administrativt lite krevende distriktspolitisk virkemiddel. Disse gode egenskapene ved ordningen vil svekkes med ESAs forslag til endringer. Selv om ESAs forslag innebærer at dagens differensiering langt på vei kan beholdes, er det uheldig at enkelte bedrifter må utelukkes fra ordningen, som i utgangspunktet nettopp har sin styrke i å være næringsnøytral.

Vi kan heller ikke utelukke at ESA skjerper sitt vedtak, slik at flere bedrifter og næringer kommer til å falle utenfor ordningen i framtiden. Det kan vi bl.a. ikke utelukke på bakgrunn av at ESA har bedt om en fullstendig gjennomgang hvert fjerde år, og en årlig rapportering om omfanget av støtten gjennom den differensierte arbeidsgiveravgiften. Bakgrunnen for en slik eventuell framtidig skjerping fra ESAs side kan være framtidige klagesaker eller nye vurderinger fra ESA som følge av ESAs regelmessige gjennomgang av ordningen. Regjeringen har derfor kommet til at det riktige er å avvise ESAs forslag til formålstjenlige tiltak.

Marit Arnstad (Sp): Jeg synes det var nyttig med denne gjennomgangen og spør om vi kan få den skriftlig overlevert, fordi det var enkelte av småtingene som jeg ikke fikk med meg sånn umiddelbart. Hvis vi kunne få det, var det fint.

Utgangspunktet er St.prp. nr. 100 for 1991-92, som nokså kategorisk sa at EØS-avtalen ikke ville berøre den differensierte arbeidsgiveravgiften, og innstillingen til Stortinget i 1992, der flertallet slo fast det samme. Den gangen ble det advart fra enkelte av oss om at dette fra EUs side kunne komme til å bli sett på som en statsstøtteordning og dermed komme under press. Det vi har sett fra ESAs side nå, er jo et tegn på det. Det var vel også slik under EU-forhandlingene, når en fikk dette spørsmålet opp til drøfting, at Regjeringen var villig til å godta en transportstøtteordning framfor den differensierte arbeidsgiveravgiften som vi i dag har.

Når det er sagt, synes jeg det er viktig fra Senterpartiets side at vi støtter opp under det som Regjeringen nå velger å foreta seg. Det er positivt at Regjeringen velger ikke å ta anbefalingene fra ESA til følge, men i stedet ønsker å videreføre dagens ordning. Vi mener at det er et riktig synspunkt å legge til grunn at dette er et skatte- og avgiftspolitisk spørsmål. Vi synes det er viktig, sjøl om en fra departementets side peker på at det ikke vil få dramatiske konsekvenser, at det er store konsekvenser for dem det angår - 300-350 mill. kr, som det kan komme til å utgjøre.

Jeg er litt bekymret likevel i forhold til det som ESA har gjort på andre områder. Vi har ofte sett at når en angriper denne typen ordninger, skjer det stegvis. Det har vi sett når det gjelder Vinmonopolet, at en vurderer først import- og grossistmonopolet, og så vurderer en detaljistmonopolet etter hvert. Jeg skulle gjerne hatt noen synspunkter på om det kan være en fare for at ESA kan komme til å gå lenger enn det de nå har gjort når det gjelder systemet som sådant. Senterpartiet synes det er viktig å kunne beholde systemet i seg sjøl, fordi det har stor effekt, og fordi en kan differensiere innad i landet, det er jo det som er det viktige for den distriktsbaserte industrien når det gjelder arbeidsgiveravgiften.

Jeg har også lyst til å understreke at vårt utgangspunkt er at Norge fortsatt må kunne bestemme inndelingen i soner og formen på dette systemet til tross for at en skal rapportere inn til ESA.

Det var kommentarene til å begynne med. Det var en ting som glapp for meg, og det var når ESA kunne komme med bindende pålegg . Hva slags tidsperspektiv er det?

Reidar Johansen (SV): For det første slutter jeg meg til det når Regjeringa ser ut til å avvise ESA. Det synes vi er bra, det har vår støtte. Men når ESA tross alt og tross det faktum at EØS-avtalen i utgangspunktet ikke skulle omfatte skatte- og avgiftspolitikken, allikevel reiser dette spørsmålet - allikevel får vi denne problemstillingen på bordet - vil jeg gjerne ha ei vurdering. Hvordan vurderer man konsekvensene av dette? Som Arnstad var inne på, er dette en bit-for-bit sak. Jeg vil gjerne ha en vurdering av tidsperspektivet i tilfelle disse fasene trer i kraft, at ESA ikke aksepterer de begrunnelsene Regjeringa legger på bordet.

Til slutt: En del av problematikken rundt laksesaken var den differensierte arbeidsgiveravgifta. Ligger det noen elementer av det i det ESA legger fram nå?

Kaci Kullmann Five (H): Jeg takker for en nyttig og god gjennomgang av disse spørsmålene, som også vi anser for å være viktige. Jeg har merket meg at ca. 95 pst. av de lettelsene som gis gjennom differensiert arbeidsgiveravgift, kan fortsette, slik ESA legger frem sine holdninger i dag. Jeg synes at det er et viktig utgangspunkt, med andre ord at ordningen som sådan i prinsippet ikke er avvist av ESA, men at man altså ønsker å innføre andre kriterier for på hvilket grunnlag differensiert arbeidsgiveravgift kan gis.

Fra Høyres side ser vi på den differensierte arbeidsgiveravgiften som et skatte- og avgiftspolitisk virkemiddel i distriktspolitikken, og på denne bakgrunn er vi enig med Regjeringen i dens avvisning og også i den begrunnelsen som gis. Jeg synes bl.a. de ulikheter mellom EU-land som finansministeren pekte på, er et viktig element i dette, altså at ulikhetene mellom EU-land jo her er vesentlig større enn de ulikhetene vi bl.a har innenfor vårt nasjonale system hva gjelder selve arbeidsgiveravgiften. Så vi er enig i det som her er sagt.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg synes også det var en grei gjennomgang av denne problematikken. Vi støtter Regjeringens syn, at en bør stå fast på at den differensierte arbeidsgiveravgiften står utenfor EØS-avtalen og som sådan ikke hører med til det som skal vurderes av ESA i denne sammenheng. Vi legger også veldig vekt på det som tross alt er slått fast nå i ESA, at differensiert arbeidsgiveravgift som prinsipp kan bestå, men at ESA har grepet inn innenfor bestemte bedriftstyper, som finansministeren har gjort rede for. Da er spørsmålet: Hvor omfattende blir de problemene som en der vil få, dersom ESAs vedtak skulle bli fastholdt, f.eks. i en domstolsslutning i EFTA-domstolen? Da vil jeg gjerne spørre: Finnes det alternativer i så fall til å kunne gå inn og målrette virkemidler inn mot disse tre bedriftstypene som blir rammet her?

Jeg forstår det slik at transportstøtte er i orden - det er innenfor regelverket. Men i hvilken grad vil en omlegging mot transportstøtte redusere problemene eller dempe problemene for de angitte tre bedriftsgruppene som finansministeren gjorde rede for?

Gudmund Restad (Sp): Nå er vi fornøyd med den holdningen Regjeringen har til spørsmålet,. Vi får håpe at det vil være et standpunkt som også står seg, og slik sett er det kanskje å diskutere pavens skjegg.

Men hvis nå Regjeringens standpunkt ikke skulle holde, har ESA hatt noen oppfatning av om dens opplegg i så fall medfører at en må endre systemet for arbeidsgiveravgiften, hvis den skal være en form for transportstøtte? Det logiske ville vel da være at man ikke kan bygge på arbeidsgivers bosted som nå, men på bedriftens beliggenhet? For arbeidsgivers bosted behøver ikke nødvendigvis å bety noe for hvilke transportutgifter bedriften har.

Roger Gudmundseth (A): Jeg vil understreke viktigheten av at prinsippet om differensiert arbeidsgiveravgift er akseptert. Det er betydningsfullt i planleggingen og gjennomføringen av vår egen regionalog distriktspolitikk samlet sett.

Det som jeg kunne tenke meg å stille spørsmål om, er om begrunnelsen kunne utdypes noe nærmere når det gjelder de stedbundne virksomhetene, hvor visse typer bergverk var nevnt, i og med at vi har en del steder som nettopp bygger sine hjørnestensbedrifter på de naturgitte forutsetningene. Så jeg vil gjerne be om at man utdyper noe nærmere ESAs begrunnelse for å unnta den typen bedrifter, altså stedbundne virksomheter.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Bare det ene spørsmålet om laks. Det smaker ikke laks av dette i det hele tatt. Tvert imot har ESA uttalt seg uformelt til støtte for vår analyse av laksesaken, og det som, som kjent, er Sir Leon Brittans anliggende, er at i lys av protokoll 9 i EØS-avtalen er fisk unntatt, herunder støtteordninger til fisk - det er slik de leser EØS-avtalen. Mens ESAs leder ved Almestad har uttrykt støtte til våre synspunkter når det gjelder dette, hvilket ville ha medført at en fikk en gjennomgang av våre lovlige EØS-ordninger mot laksenæringen, men det ligger ikke til grunn for kommisjonens håndtering av det.

Ellers går jeg ut fra at det kan komme spørsmål om laksesakens status under neste punkt på dagsordenen, så det tar jeg i en egen runde.

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg skal prøve å svare på de spørsmål som er stilt.

Dere kan få dette skriftlig, men det jeg har her, har jeg rablet på, så dere får få et nytt. Jeg har ingen grunn til å tro at dette er en stegvis strategi fra ESAs side. Vi har ikke noe informasjon som tyder på det. Det jeg har sagt, er at en av begrunnelsene for at vi er uenige i og avviser ESAs forslag til formålstjenlige tiltak er at når man har en annen prinsipiell begrunnelse for ordningen, ligger det der en risiko for at den kan bli ytterligere svekket. Hvor stor den risikoen er, kan man bare spekulere i, men vi ønsker et næringsnøytralt virkemiddel som innebærer at det blir lavere skatt når en ansetter personer som er bosatt i bestemte distriktskommuner, mens ESAs innfallsvinkel prinsipielt sett er en annen.

De mener at man skal ha en dokumentert ulikhet i transportkostnader, og det betyr at begrunnelsen for ordningen er en helt annen fra ESAs side enn fra vår side. Men i praksis har ikke forskjellen vist seg å være så stor, dvs. den er 5 pst. Om den er stor eller liten, er avhengig av hva en sammenligner med. 5 pst. er ikke så mye i forhold til de 300 mill. som dette svekker ordningen med, og det innebærer at i forhold til Norge på 5 milliarder så er det meste bevart. En av grunnene til at vi avviser det, er at den svekkelsen av ordningen som dette innebærer, i seg selv er alvorlig, men den kan utfordres videre, og da har vi vært opptatt av å stå fast på vår prinsipielle begrunnelse for ordningen.

Så til spørsmålet fra Kaci Kullmann Five og fra Einar Steensnæs. Vi er i den litt paradoksale situasjonen at det prinsippet ESA støtter, er prinsippet om kompensasjon for transportkostnader, og det er i og for seg positivt, men det er en annen innfallsvinkel enn det vi har valgt i Norge, og det er et empirisk spørsmål i hvor stor grad data og faktiske kostnader avviker fra den ordningen og den begrunnelsen vi har for dagens differensierte arbeidsgiveravgift. Det er også enkelte områder hvor det kanskje er vanskelig å enes om hva som er transportkostnader knyttet til f.eks. deler av tjenesteytende næringer. Man har f.eks. unntatt deler av finansieringsvirksomheten som er grenseoverskridende, hvor det er litt vanskelig å definere hva som er transportkostnad.

Så er det spørsmålet om framdrift og om når vi eventuelt kan få bindende pålegg, som flere har vært inne på. Det er ikke mulig å si noe helt sikkert om det, men vi skal svare før 1. juli, og gitt at ESA står fast på sitt standpunkt, som de nå har gitt uttrykk for gjennom forslag til formålstjenlige tiltak, er det snakk om årsskiftet, men jeg tror vi må ta forbehold her, for det er en prosess som skal gå fram til da, så vi vet ikke noe sikkert om tidsplanen videre, med unntak av fristen 14. juli. Laksesaken svarte utenriksministeren på.

Når det gjelder konsekvensene, som Reidar Johansen og andre var inne på, er det det å si at for f.eks. verftsindustrien vil dette merkes. Det varierer litt fra bedrift til bedrift, men verft i de sonene de har lav arbeidsgiveravgift, vil rammes av dette. For dem er det en mager trøst at 95 pst. av ordningen bevares, når det som er deres bit av ordningen, ikke bevares.

Så var det spørsmålet om alternativer. Som Steensnæs var inne på, er det selvfølgelig mulig å tenke seg alternativer, men vi ønsker ikke å drøfte det, vi ønsker ikke å vise det, vi ønsker ikke å blottlegge det for da inviterer vi på en måte ESA til å vurdere alternativer. Nå står vi på et prinsipp, nemlig at vi ønsker en prinsipiell begrunnelse for arbeidsgiveravgiften og ønsker å vinne gjennom med det. Så lenge det er et standpunkt vi inntar, tror jeg det er uheldig og svekker vår sak hvis vi i for stor grad begynner å drøfte alternativer. Vi har ikke hatt noen inngående drøfting av det i Regjeringen, og vi har ikke klart et sett alternativer, men det er klart det er mulig å tenke seg alternativer, men jeg tror at de alternativene vil være mindre elegante, ikke så enkle å administrere som en generell og grei ordning som den vi har med redusert arbeidsgiveravgift.

Kaci Kullmann Five viste til at hun var glad for at 95 pst. av ordningen kunne videreføres. Det er vi også glad for, og det gav vi også uttrykk for. Dette druknet litt i mediebildet for der fikk en inntrykk av at alt ble avskaffet. På tross av at vi la vekt på å få fram at 95 pst. blir bevart, så var det ikke det som ble toppoppslaget, men det er helt riktig at 95 pst. blir bevart, og vi må understreke og glede oss over det. Så spurte Gudmund Restad om de har godtatt dette med at det er arbeidsgivers bosted som avgjør, og det har de. De har godtatt at en kan praktisere differensiert arbeidsgiveravgift slik vi gjør, for de aller fleste, og det har de godtatt. Men det er noen virksomheter som er unntatt, og begrunnelsen for det har ikke noe med transportkostnader å gjøre, men det er sensitive sektorer. Og så har vi stedbundne virksomheter som er unntatt, som Roger Gudmundseth spurte om, og det med en annen begrunnelse, og det er at de stedbundne virksomheter er der. Det er klart at kraftverk er i Norge, uavhengig av om arbeidsgiveravgiften er høy eller lav, og resonnement er at de som er knyttet direkte til naturressurser som vannkraft, olje, gass og noe gruvevirksomhet, mener de er sikret i Norge fordi de er stedbundne virksomheter. Det man selvfølgelig kan svare på det, er at det vil bety økte kostnader for de virksomhetene, selv om de rent fysisk er stedbundne.

Da tror jeg jeg har svart på de spørsmålene jeg fikk.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg er fornøyd med svaret. Det var ikke min mening å invitere til noen åpen alternativ løsning med ESA. Jeg ville høre litt mer om det var en beredskap og en mulighet hvis den differensierte arbeidsgiveravgift skulle måtte avvikles og hvorvidt differensiert arbeidsgiveravgift på en måte er det eneste som er treffsikkert. Jeg forstår at differensiert arbeidsgiveravgift åpenbart er det som er mest treffsikkert og alternativer som er mindre treffsikre. Jeg er fornøyd med det, og så får vi håpe at vi slipper å diskutere dette mer.

Leiaren: Fleire har ikkje bedt om ordet til denne saka.

Finansministeren nemnde at eit notat/manuskript ville bli omdelt. Det er slik at referatet frå møtet blir nedfryst i eit år og vurdert offentleggjort om eit år, men kva status dette papiret skal ha, må eg be om at departementet/Regjeringa gjer seg opp ei meining om før det blir oversendt, slik at vi veit korleis det skal handterast.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Det er i prinsippet det samme. Her sier jo finansministeren ting som har betydning for vår håndtering av saken og forberedelse av saken overfor ESA og eventuelt EFTA-domstolen - så det er ikke noen løpeseddel heller.

Leiaren: Vi går då til dei ordinære sakene.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalget tirsdag 20. mai 1997 kl. 15:15

Sak nr. 1