Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Midlertidig versjon
Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Even H. Eriksen, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen, og Anniken Refseth, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Margit Bye, viser til at representantforslaget omhandler endringer i avgifts- og kjøretøyregelverket for eldre kjøretøy og entusiastkjøretøy. Forslagsstillerne begrunner forslagene med den raske teknologiutviklingen og elektrifiseringen av kjøretøyparken, og mener regelverket i større grad bør gjenspeile overgangen fra daglig bruk til hobby- og fritidsbruk. Forslaget omfatter tre hovedområder.
For det første foreslås en ny regel for entusiastkjøretøy med en aldersgrense på 15 år, som gir fritak for engangsavgift, omregistreringsavgift og trafikkforsikringsavgift.
For det andre foreslås det å utvide ordningen for godkjenning av bruktimporterte kjøretøy til å omfatte kjøretøy som oppfyller nasjonale kjøretøytekniske krav i Japan, Australia og Sør-Korea.
For det tredje foreslås det at kjøretøygruppene som omfattes av forslaget, skal ha femårige intervaller for periodisk kjøretøykontroll fra fylte 30 år. Etter godkjent kontroll ved 50 års alder eller senere foreslås fritak fra videre periodisk kontroll.
Forslagsstillernes formål er å forenkle regelverket, redusere avgiftsbelastningen og legge til rette for bevaring av kjøretøy som en del av norsk kulturhistorie. Komiteen merker seg det er sendt inn over 400 høringsinnspill til forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen inkludere bruktimport av kjøretøy som oppfyller kjøretøytekniske krav i Japan, Australia og Sør-Korea i bilforskriften § 5-3. Endringen gjennomføres snarest og senest innen 1. mai 2027.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at definisjonen av et entusiastkjøretøy godt reflekterer når kjøretøyet går fra å være et daglig transportmiddel til å brukes i hobby- og fritidsøyemed. Bilparken er i rask endring og det er grunn til å tro at elektrifiseringen vil medføre kortere levetid for kjøretøy enn hva som har vært situasjonen frem til nå, både grunnet batteripakkenes begrensede levetid, men også som følge av manglende tekniske oppdateringer. Bruken av kjøretøy på flytende drivstoff er også i endring og bilene går tidligere enn før fra å være nyttekjøretøy til å bli entusiastkjøretøy. Disse medlemmer legger til grunn at det for entusiastkjøretøy skal være et enkelt og ubyråkratisk regelverk samt avgiftsfrihet som fremmer kjøretøyinteresse og denne delen av norsk kulturhistorie. Disse medlemmer merker seg alle høringsinnspillene der nesten samtlige er positive til enklere import- og kontrollregler, lavere avgifter og etablering av en egen regel for entusiastkjøretøy.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for å etablere en ny regel for entusiastkjøretøy med grense på 15 år som gir fritak for engangsavgift, omregistreringsavgift og trafikkforsikringsavgift.»
«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy slik at kjøretøy som nevnt i § 4 første ledd bokstav a, b eller d, og som er 30 år eller eldre regnet fra 1. januar i fabrikasjonsåret, skal kontrolleres og godkjennes senest fem år etter siste periodiske kontroll frem til kjøretøyet er 50 år. Kjøretøy som kontrolleres og godkjennes når de er 50 år eller eldre, gis deretter fritak for periodisk kontroll.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil berømme de mer enn 400 privatpersonene som har sendt inn skriftlig høringssvar til saken. Disse medlemmer mener det er positivt at folk gjør seg hørt ovenfor Stortinget i saker som engasjerer.
Disse medlemmer viser til at deres partier vil legge til rette for kjøretøyhistorie og entusiastmiljøer. Samtidig må forslag som går på generelle avgifter og periodisk kjøretøykontroll sees i sammenheng med trafikksikkerhet og ikke bidra til økonomiske insentiver til at kjøretøyparken i Norge blir eldre.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til statsråden sitt svarbrev og understrekar at det er viktig å leggje til rette for eit aktivt entusiast- og veterankøyretøymiljø. Samstundes må eventuelle regelendringar vurderast opp mot omsynet til trafikktryggleik, klima- og miljømål, samt ansvarleg forvaltning av fellesskapets inntekter.
Medlemene i komiteen frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne viser til at veteranbilmiljøet og entusiastmiljøet tek vare på køyretøyhistorie, teknisk kunnskap og handverk. Mykje av arbeidet skjer på dugnad, i klubbar og garasjar over heile landet. Over 400 innspel i høyringa viser kor mykje dette betyr for mange. Desse medlemene meiner regelverket skal leggje til rette for hobbyen og for å ta vare på kulturarven. Samstundes må trafikktryggleiken liggje fast.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Raudt viser til at dagens avgiftsregelverk allereie gir betydelege lettar for eldre køyretøy. Bruksfrådraget i eingongsavgifta er 95 pst. for køyretøy som er 15 år gamle og 100 pst. for køyretøy som er 20 år eller eldre. Vidare er køyretøy som er 30 år eller eldre både fritatt for omregistreringsavgift og omfatta av den lågaste satsgruppa i trafikkforsikringsavgifta.
Desse medlemene meiner at Framstegspartiets forslag om å senke grensa til 15 år ville favorisere eldre køyretøy framfor nyare og meir trafikksikre og utsleppseffektive køyretøy. Forslaget kan òg stimulere til auka import av eldre bilar og bidra til å forsinke fornyinga og elektrifiseringa av bilparken. Samstundes er forslaget ikkje følgt av finansiering. Desse medlemene meiner at eventuelle endringar i motorvognavgiftene må vurderast i ordinære budsjettprosessar og i samanheng med den samla skatte- og avgiftspolitikken. På denne bakgrunnen støttar ikkje desse medlemene dette forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at avgiftsbelastning i Norge er alt for høy og skal reduseres. I særlig grad gjelder dette for kjøretøy. Disse medlemmer viser til at regjeringen har økt kjøretøyavgiftene markert og med dette gjeninnført bilen som en avgiftspolitisk melkeku for staten. Disse medlemmer mener det er urimelig at entusiastkjøretøy skal belastes med kjøps- og eieavgifter, dette rammer norsk bilkultur. Disse medlemmer merker seg at med få unntak støtter høringsinnspillene lavere avgifter for alle entusiastkjøretøy. Disse medlemmer viser til at avgiftsreduksjoner finansieres i statsbudsjettet. Disse medlemmer deler ikke bekymringen for provenyvirkningen og mener det betyr langt mer for den enkelte som får beholde mer av egen inntekt og gjør det mulig for flere å ta del i den norske bilkulturen. Disse medlemmer legger til grunn at det er på tide å stoppe sløsingen og sette avgiftene ned.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til forslag 1 om fritak for engangsavgift, omregistreringsavgift og trafikkforsikringsavgift for kjøretøy fra fylte 15 år. Disse medlemmer viser til at en generell avgiftsfordel allerede fra 15 år vil gi et økonomisk insentiv til å kjøpe, importere og beholde eldre kjøretøy lenger. Disse medlemmer mener dette kan bidra til en eldre bilpark, uten at avgiftsfordelen avgrenses til kjøretøy som faktisk brukes som entusiastkjøretøy. Disse medlemmer mener derfor forslaget er for lite treffsikkert, og kan ha negative trafikale konsekvenser.
Medlemene i komiteen frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne viser til svaret frå statsråden, der finansministeren frårår forslaget og skriv at det gir eit betydeleg provenytap utan inndekning. Det er usemje om kor stort tapet blir. Landsforbundet for Motorhistoriske Kjøretøy viser i høyringssvaret til tal frå Finansdepartementet frå 2024 på 1 til 1,5 mrd. kroner i året, for ei aldersgrense på 20 år. Amcar og ReFUEL meiner ordninga berre skal gjelde nye importar, og at ho då kostar nokre millionar. Forslagsteksten avgrensar likevel ikkje ordninga til import, og forslaget er ikkje finansiert.
Desse medlemene merkar seg at Landsforbundet for Motorhistoriske Kjøretøy, som organiserer 160 klubbar med over 50 000 medlemmer, ikkje støttar ei aldersgrense på 15 år. Forbundet åtvarar mot at avgiftsfritak for vanlege bruksbilar svekkjer legitimiteten til ordningane for veteranbilar. Desse medlemene deler den uroa. For mange er ein 15 år gammal bil ein bruksbil. Desse medlemene støttar ikkje forslaget.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet merkar seg at bruktimport av køyretøy frå Japan, Sør-Korea og Australia allereie i dag kan godkjennast etter dei ordinære reglane i bilforskrifta, og at hovuddelen av køyretøya som blir importerte frå desse landa, blir godkjende etter gjeldande regelverk. Samstundes bør ei utviding av ordninga i bilforskrifta § 5-3 vurderast opp mot omsyn til trafikktryggleik, miljø og administrative kostnader.
Statens vegvesen planlegg allereie ein heilskapleg gjennomgang av importreglane i bilforskrifta, inkludert § 5-3, og innspel frå interesseorganisasjonar vil inngå i dette arbeidet. På denne bakgrunnen meiner desse medlemene at det ikkje er grunnlag for å be regjeringa om ei konkret forskriftsendring før den varsla gjennomgangen er gjennomført. På denne bakgrunnen støttar ikkje desse medlemene dette forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at høringssvarene utelukkende er positive til å endre bilforskriftens § 5-3 slik at bruktimporterte kjøretøy fra Japan, Australia eller Sør-Korea kan godkjennes på samme måte som oppfyller tilsvarende krav som i USA, Canada og EØS-området. Disse medlemmer merker seg statsrådens svarbrev, og at Statens vegvesen vurderer å starte et arbeid med en gjennomgang av importbestemmelsene. Disse medlemmer mener det ikke er grunn til å avvente et eventuelt arbeid, da kjøretøy fra de aktuelle landene oppfyller samme krav som de landene som allerede er omfattet av ordningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre er positive til at rammevilkårene for import av entusiastkjøretøy likestilles, uten at dette går på bekostning av trafikksikkerhet eller andre viktige transportpolitiske mål og støtter forslag nr. 2 om å endre regelverket i tråd med reglene i EU.
Medlemen i komiteen frå Raudt viser til svaret frå statsråden. Bilforskrifta godtek i dag brukte bilar som oppfyller krava i USA og Canada, utan at europeiske krav må dokumenterast. Japan, Australia og Korea er med i det internasjonale regelverksarbeidet i UNECE. Landa har reglar som i stor grad byggjer på avtalar Noreg òg er part i. Statsråden skriv at ei utviding ikkje nødvendigvis er eit trafikktryggleiksproblem. Landsforbundet for Motorhistoriske Kjøretøy støttar ei forenkling.
Denne medlemen viser til høyringssvar frå eigarar som ikkje får registrert bilar frå Japan, fordi dokumentasjonen frå produsenten ikkje finst lenger. Statsråden skriv at det særleg gjeld modellar som berre vart laga for den japanske marknaden. Denne medlemen meiner det er urimeleg at ein amerikansk bil kjem lettare gjennom enn ein japansk bil frå same tid.
Denne medlemen meiner kvart køyretøy framleis skal godkjennast før det kjem på vegen. Denne medlemen støttar forslaget.
Denne medlemen viser til at Statens vegvesen vurderer å starte ein gjennomgang av importreglane allereie i 2026. Denne medlemen meiner arbeidet ikkje må bli liggjande.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at kjøretøys originalitet ikke skal være avgjørende for regelstyrte kontrollordninger. Godkjente ombygde kjøretøy har ingen annen ulykkesrisiko enn originale kjøretøy. Disse medlemmer merker seg at så godt som alle høringsinnspillene i saken støtter en utvidelse av 30 års-regelen for periodisk kjøretøykontroll til å gjelde alle, ikke bare originale kjøretøy. Disse medlemmer legger videre til grunn at det ikke finnes dokumentasjon på at periodisk kjøretøykontroll for lette kjøretøy har noen effekt på ulykkesrisikoen på norske veier. Her er det også viktig å bemerke at entusiastkjøretøy har årlig lav kjørelengde og brukes gjerne bare deler av året. Det er også grunn til å bemerke at kjøretøyets eier og førers ansvar etter vegtrafikkloven § 23 for å holde et kjøretøy i forsvarlig og forskriftsmessig stand gjelder uavhengig av et kontrollintervall.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne mener periodisk kjøretøykontroll er et relativt lite inngripende virkemiddel for å sikre at kjøretøy er egnet til å kjøre på norske veier. Disse medlemmer merker seg statsrådens svarbrev, med kontrollstatistikk fra 2025. Disse medlemmer merker seg at en høy andel av eldre kjøretøy har tekniske feil, og at bremsefeil ble påvist hos mellom 32 og 51 pst. i de ulike gruppene i alderen 30–49 år. Disse medlemmer viser til at deres partier stiller seg bak nullvisjonen for hardt skadde og drepte i trafikken, og mener derfor at kontrollfrekvensen ikke bør settes ned.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til at periodisk kontroll er eit sentralt verkemiddel for å sikre trygge køyretøy på norske vegar. Statistikken frå Statens vegvesen viser at ein stor del av køyretøya som ville blitt omfatta av Framstegspartiets forslag, ikkje blir godkjende ved kontroll, og at mange har alvorlege manglar ved bremsesystem og andre sentrale tryggleiksfunksjonar.
Desse medlemene merkar seg særleg at meir enn halvparten av dei kontrollerte køyretøya i aldersgruppa 30 til 49 år ikkje vart godkjende ved periodisk kontroll i 2025, og at fleire hundre køyretøy fekk umiddelbart bruksforbod som følgje av trafikkfarlege feil. Det same gjeld køyretøy som er 50 år eller eldre, der kontrollresultata framleis viser ein betydeleg del alvorlege manglar.
Desse medlemene meiner at forslaget om femårige kontrollintervall og seinare fullt fritak frå periodisk kontroll ville innebere ein vesentleg svekking av trafikktryggleiken. Dette gjeld særleg fordi eit stort tal av køyretøya som kan bli omfatta av forslaget, i dag er avregistrerte og har ukjend teknisk tilstand. Desse medlemene meiner difor at ordinært registrerte køyretøy framleis bør vere underlagde krav om periodisk kontroll.
Desse medlemene syner og til dagens ordning for registrering av såkalla «bevaringsverdige køyretøy», som er særleg innretta for entusiastkøyretøy. Slik registrering kan bli gjeve etter ein eigen kontroll for køyretøy som er 30 år og eldre. Bevaringsverdige køyretøy har kontrollintervall på fem år frå dei er 30 år til dei er 50 år, og får deretter fritak frå kontroll. I særlege tilfelle kan òg nyare køyretøy registrerast som bevaringsverdige. På denne bakgrunnen støttar ikkje desse medlemene dette forslaget.
Medlemene i komiteen frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne viser til svaret frå statsråden. Feil og manglar ved køyretøyet medverka truleg til 17 pst. av dødsulykkene i 2025, og til 23 pst. i snitt frå 2016 til 2025. Kontrollane i 2025 viser at 54 pst. av lette personbilar og varebilar registrerte mellom 1976 og 1995 ikkje vart godkjende. 34 pst. hadde feil på bremsene. 669 bilar fekk bruksforbod med ein gong. Også blant bilar over 50 år vart 38 pst. ikkje godkjende. Delen med for lågt kokepunkt på bremsevæska er høgast nettopp for bilar mellom 30 og 49 år.
Desse medlemene meiner det er feil å kontrollere sjeldnare dei bilane som oftast stryk. Låg køyrelengd hindrar ikkje rust, og gummi tørkar ut sjølv om bilen står. Statsråden skriv òg at om lag 238 000 personbilar og varebilar mellom 30 og 49 år i dag er avregistrerte, med ukjend teknisk tilstand. Dei kan kome tilbake på vegen utan kontroll. Desse medlemene støttar ikkje forslaget.
Desse medlemene meiner likevel at innspela frå miljøet må takast på alvor. Mange veteranbilar blir brukte lite og vedlikehaldne på ein annan måte enn bruksbilar. Landsforbundet for Motorhistoriske Kjøretøy har saman med NAF og Viking Kontroll utvikla frivillige testar for veteranbilar. Desse medlemene meiner regjeringa bør vurdere ei eiga kontrollordning for veterankøyretøy og entusiastkøyretøy, utforma i dialog med organisasjonane og Statens vegvesen. Ordninga må tilpassast alderen, konstruksjonen og den avgrensa bruken til køyretøya. Krava til bremser, dekk, styring og andre delar som er avgjerande for tryggleiken, skal ikkje svekkjast. Målet er eit enklare regelverk for entusiastane, utan at det går ut over trafikktryggleiken.
Desse medlemene fremjar difor følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa, i dialog med organisasjonane for veterankøyretøy og entusiastkøyretøy og Statens vegvesen, vurdere ei eiga kontrollordning for veterankøyretøy og entusiastkøyretøy med avgrensa bruk. Krava til bremser, dekk, styring og andre delar som er avgjerande for trafikktryggleiken, skal ikkje svekkjast.»