Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Merknad
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Torbjørn Vereide, Agnes Nærland Viljugrein og Elise Waagen, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak, Julia Brännström Nordtug, Laila Reiertsen og Bjørn-Kristian Svendsrud, fra Høyre, Amalie Gunnufsen og Anna Molberg, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Marian Hussein, og fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, viser til Representantforslag 308 S (2025–2026) fra Venstre om tiltak mot ungdomsledighet og ledighet blant nyutdannede.
Komiteen viser til at beregninger fra både Nav og Statistisk Sentralbyrå (SSB) tilsier at i overkant av 100 000 personer mellom 20 og 29 år står utenfor arbeid og utdanning.
Komiteen viser til at arbeidsledigheten i SSBs arbeidskraftundersøkelse økte fra 4 pst. i 2024 til 4,5 pst. i 2025, målt som årsgjennomsnitt for arbeidsstyrken mellom 15 og 74 år. Økningen var størst blant unge mellom 15 og 24 år. Komiteen mener dette understreker behovet for å gjøre det lettere for unge å komme inn i arbeidslivet og for å sikre god oppfølging av de som trenger det.
Komiteen mener det er viktig å følge utviklingen tett og bruke erfaringene fra ungdomsgarantien, arbeidsmarkedstiltakene og samarbeidet med arbeidslivet i arbeidet med å få flere unge over i jobb.
Komiteen viser til at utfordringene også gjelder nyutdannede. Hovedrapporten fra Kandidatundersøkelsen 2025 viser at 9,5 pst. av arbeidsstyrken blant nyutdannede masterkandidater var arbeidsledige et halvt år etter fullført utdanning våren 2025. Komiteen merker seg at det også kan se ut til at arbeidsledigheten blant nyutdannede er økende.
Komiteen understreker at krav til erfaring og kompetanse i stillingsutlysninger må være saklige og stå i forhold til arbeidsoppgavene, og at unødvendig høye krav kan gjøre det vanskeligere for særlig nyutdannede å få innpass i arbeidslivet, også i stillinger de ellers ville vært kvalifisert for.
Komiteen mener at de som står utenfor arbeidslivet, har ulike utfordringer og behov for ulike tiltak. Målet må være at alle får muligheten til en trygg og overkommelig vei inn i arbeidslivet, enten de har helseutfordringer, hull i CV-en eller er nyutdannede.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser med stor bekymring på det høye unge utenforskapet i Norge og en mer krevende overgang mellom utdanning og arbeid. Disse medlemmer merker seg at samtidig som mange unge er utenfor skole og jobb, er det stor mangler på arbeidskraft i Norge. Det gir grunn til å tro at det også er manglende samsvar mellom kompetanse og behovet i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener derfor at det er et behov for å i større grad styre studieplasser og utdanningstilbud tettere opp mot arbeidslivets faktiske etterspørsel.
Disse medlemmer understreker at når flere arbeidsoppgaver kan automatiseres eller løses av ny teknologi, er det desto viktigere å sørge for at det skapes nye arbeidsplasser i Norge. Derfor må politikk for unge og nyutdannede ses i sammenheng med bedre rammevilkår for næringslivet.
Disse medlemmer peker på at når unge får muligheten til å ha en jobb, kan det gi dem mange fordeler senere i livet. Et tidlig møte med arbeidslivet gir verdifull arbeidserfaring, som kommer godt med når de unge senere skal søke om en fulltidsjobb.
Disse medlemmer understreker at det er viktig at ungdommer har ekstra beskyttelse i arbeidsmiljøloven. Barn og unge må få nok fritid og hvile, og følgelig bør arbeidstiden være godt regulert. Unge arbeidstakere bør i tillegg være godt kjent med rettighetene sine. Disse medlemmer mener samtidig at det finnes rom for noen forbedringer i regelverket som vil øke mulighetene for arbeidserfaring i tidlig alder.
Disse medlemmer merker seg at det ikke er mulig å arbeide mer enn to timer på skoledager, selv om en skoledag kan variere mye i lengde og noen dager kan være så korte som noen få timer.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede handlingsrommet for å, innenfor Norges folkerettslige forpliktelser, gi noen flere unntak i arbeidstidsbestemmelsene for ungdom, slik at flere ungdommer under 15 år kan arbeide noe mer enn to timer på skoledager.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre at flest mulig får muligheten til å bruke evnene sine i arbeidslivet, og er derfor positive til at regjeringen har satt i gang et bredt ungdomsløft som har målsetting om å få 30 000 flere unge i jobb innen 2030. Disse medlemmer viser til at 4 000 flere unge kom i jobb eller utdanning i 2025. Kandidatundersøkelsen, som gjennomføres av NIFU på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, viser at de fleste nyutdannede kommer i jobb.
Disse medlemmer påpeker at selv om forslagene som blir drøftet her, i all hovedsak omhandler nyutdannede, er det samlede utfordringsbildet som vi ser i statistikken, langt mer sammensatt enn bare en mangel på arbeids- og praksisplasser. Disse medlemmer mener med dette at selv om det kan bli sett på som for lite at ni av ti med høy utdanning er i jobb et halvt år etter fullført utdanning, er problemet i langt større grad de gruppene som kommer vedvarende utenfor arbeidslivet, og at det etter alle solemerker er behov for et mer treffsikkert arbeid mot disse. Disse medlemmer understreker at det derfor vil være mer fornuftig å samle det politiske landskapet rundt flere av de tiltakene i Ungdomsløftet som fungerer godt for de som trenger hjelp, enn å bruke denne saken som en unnskyldning for å gjennomføre svekkelser i arbeidsmiljøloven for folk flest. Disse medlemmer understreker nødvendigheten av en oppfølging som er tett og tilpasset, og at dette også er litt av bakgrunnen for opprettelsen av ungdomsprogrammet der unge kan få inntektssikring når de deltar i arbeidsrettet aktivitet.
Forslag 1 i representantforslaget
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det ikke er riktig av Stortinget å detaljstyre kompetansen som etterspørres i statsforvaltningen. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil påpeke at empirien støtter opp om at en variasjon i bakgrunn blant ansatte bidrar til både trivsel og produktivitet, og at det derfor vil være kontraproduktivt om arbeidsgiver ser seg så blind på krav om tidligere arbeidserfaring at de ender opp uten å ha noen som er nyutdannet. Disse medlemmer mener ikke det er hensiktsmessig å innføre flere prosentvise rekrutteringsmål for enkeltgrupper. Disse medlemmer understreker at det kan være andre måter å jobbe med rekrutteringskultur på, slik som det blir eksemplifisert i stortingsmeldingen «En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd», der Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet bruker styringssignalene sine til å understreke at det er et handlingsrom til å sette mer treffsikre kvalifikasjonskrav i en stillingsutlysning.
Forslag 2 i representantforslaget
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig at enhver arbeidsgiver reflekterer over hvem de ansetter, og anerkjenner de vanskelighetene mange nyutdannede kjenner på for å bli ansatt. Disse medlemmer mener imidlertid ikke det er riktig av Stortinget å detaljstyre ansettelser i statsforvaltningen slik forslagsstillerne foreslår.
Forslag 3 i representantforslaget
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det ikke er riktig av Stortinget å detaljstyre kompetansen som etterspørres i statsforvaltningen. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til samme begrunnelse som i merknadene til de første forslagene at det heller er ønskelig med andre ordninger. Disse medlemmer anser at målet om å sikre sårbare grupper en tryggere inngang til arbeidslivet kan bli oppnådd med andre og mer treffsikre ordninger.
Forslag 4 i representantforslaget
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at det allerede er igangsatt et arbeid for å sikre at det ikke blir stilt unødvendig høye kompetansekrav i stillingsutlysninger som kan virke ekskluderende, og at dette arbeidet er kommet i startfasen. Flertallet deler med andre ord en klar ambisjon om å sikre at ikke kvalifikasjonskravene blir satt kunstig høye, men mener det er overflødig å gjøre ytterligere vedtak om en gjennomgang som allerede har blitt iverksatt.
Forslag 5 i representantforslaget
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre anser ikke nye statlige stipendordninger som den mest egnede måten å forvalte skattebetalernes penger på, og støtter derfor ikke forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det allerede eksisterer relevante ordninger for studenter og nyutdannede som ønsker å starte egne selskaper, med muligheter for rådgiving, tilskudd og risikokapital, og at det er mer hensiktsmessig å benytte de etablerte og velfungerende verktøyene enn å gjøre virkemiddelapparatet noe mer fragmentert og uoversiktlig.
Forslag 6 i representantforslaget
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig at høyskole- og universitetssektoren tilbyr ulike studieløp som er relevante for arbeidslivet. Disse medlemmer mener imidlertid ikke at forslaget handler om dette, men heller gir bestemmelser om at samtlige studenter i alle studieløp skal innom en praksisplass. Disse medlemmer understreker at praksis er positivt, men at det er viktig at praksisen er relevant. Samtidig mener disse medlemmer at praksis ikke nødvendigvis er riktig for samtlige studieplasser. Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn ikke forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatt av at en utdanning på en best mulig måte skal bidra til å ruste folk for arbeidslivet. Like fullt er disse medlemmer også klar over at dette målet blir delt av utdanningsinstitusjonene selv, og at institusjonene bruker sin akademiske frihet etter universitets- og høyskoleloven § 2-2 til å oppnå målet på en hensiktsmessig måte ut fra en helhetsvurdering.
Forslag 7 og 8 i representantforslaget
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det skal lønne seg å arbeide, og er opptatt av å redusere det totale skatte- og avgiftstrykket i Norge. Disse medlemmer mener imidlertid at bredere skattelettelser enn hva som her foreslås, er mer treffsikre, også for å få flere unge i arbeid, og stemmer derfor imot forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener forslag 7 og 8 er lite treffsikre måter å sikre flere unge inn i arbeidslivet på. Disse medlemmer viser til problematiseringen som blir redegjort for i svarbrevet fra statsråden, om at endringer i DA-ordningen kan medføre utilsiktede konsekvenser opp mot EØS-regelverket, og at dette er noe som man må være oppmerksom på.
Forslag 9 i representantforslaget
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at det allerede finnes en rekke offentlige og private prosjekt som gir unge muligheten til å få sin første sommerjobb. Disse medlemmer peker på at det aller viktigste for at det skal tilbys sommerjobber, er at bedriftene og kommunene har gode rammevilkår, og støtter på bakgrunn av dette ikke forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er positivt at det allerede finnes flere ordninger for å sikre ungdom en sommerjobb, og viser til at det er flere positive erfaringer fra både privat næringsliv og kommunal sektor. Disse medlemmer viser på samme tid til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2026 har prioritert kommuneøkonomi for å sikre trygghet og velferd, i tillegg til alle de satsingene som har blitt styrket for at flere skal få en mulighet til å delta i arbeidslivet.
Forslag 10 i representantforslaget
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er enige med forslagsstillerne i at det er viktig å redusere utenforskapet, også blant unge, og at det derfor er viktig å senke terskelen inn i arbeidslivet. Disse medlemmer understreker at hele og faste stillinger er hovedregelen i norsk arbeidsliv, samtidig som disse medlemmer er bekymret for konsekvensene av innleieforbudet i arbeidsmiljøloven § 14-12 og viser til Institutt for samfunnsforsknings rapport fra april 2026.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre arbeidsmiljøloven § 14-12 slik at det generelle forbudet mot innleie fra bemanningsselskap oppheves.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er tydelige på at det overordnede målet er et arbeidsliv med trygge og forutsigbare arbeidsvilkår, og at en høy bruk av innleie utfordrer dette. Disse medlemmer mener at det ikke vil være gunstig for nyutdannede arbeidstakere – som potensielt kan være i en sårbar posisjon – om man fra politisk hold skal reversere de grepene som ble gjort for å få bedre kontroll, trygghet og oversikt i bransjene og regionene som ble omfattet av innstramming i 2023.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til tall fra NHO Service og Handel som viser en nedgang på over 11 500 ansatte i alderen under 34 år i bemanningsbransjen fra 2022 til 2024. Disse medlemmer ser med stor bekymring på at en viktig inngangsport til arbeidslivet for unge har blitt snevret inn av regjeringen Støres innstramming i adgangen til innleie fra bemanningsforetak.
Forslag 11 i representantforslaget
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det aldri før har begynt så mange på yrkesfag, og aldri før har flere unge fullført og fått med seg fagbrevet ut i arbeidslivet. Disse medlemmer har registrert at kartleggingene til Fafo, NIFU og Riksrevisjonen antyder at behovet for rekruttering av fremtidige fagarbeidet er den fremste motivasjonen for å etablere lærebedrifter, og at det trolig vil være flere andre økonomiske prioriteringer som vil bidra mer positivt, enn økninger i lærlingtilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er av avgjørende betydning å redusere byråkratiske hindre for å få flere unge inn i arbeidslivet. Disse medlemmer mener videre det er viktig å gjøre det mer attraktivt for bedrifter å ta inn flere lærlinger.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke lærlingtilskuddet for å sikre at flere unge fullfører fagbrev og går direkte over i arbeidslivet.»
Forslag 12 i representantforslaget
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre peker på at arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 11-3 er til hinder for at unge mellom 15 og 18 år kan bli ansatt til å utføre oppgaver som må løses på kvelden. En oppmykning i lovverket vil gjøre det lettere å ansette unge i denne aldersgruppen. Disse medlemmer merker seg at arbeidstidsbestemmelsene for ungdom allerede i dag inneholder en rekke unntak. Det gir utslag som at en ungdom med jobb på restaurant kan jobbe i oppvasken til midnatt, men ikke som servitør.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre arbeidsmiljøloven § 11-3 andre ledd slik at flere ungdommer mellom 15 og 18 år har anledning til å arbeide frem til midnatt.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet påpeker at regelverket ivaretar en viktig balansegang for yngre arbeidstakere, og at de avgrensningene satt der – med de unntakene som blir tillatt – har blitt satt for at det skal være mulig å jobbe for unge mellom 15 og 18 år, i en ramme som er trygg og forsvarlig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker at det er viktig at ungdommer har ekstra beskyttelse i arbeidsmiljøloven. Disse medlemmer mener samtidig at et slikt vern er forenlig med å gi flere ungdommer, i flere sektorer og yrkesgrupper, anledning til å arbeide noe lenger. Disse medlemmer peker på at en justering av nevnte bestemmelser vil kunne gi unge som ønsker det, større mulighet for arbeid.
Forslag 13 i representantforslaget
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at mange unge arbeidstakere har jobber der helgearbeid er vanlig, særlig innen service- og handelsnæringene. Disse medlemmer mener at dagens regler for søndagsarbeid i liten grad tar høyde for at arbeid på søndager ofte skjer frivillig og i perioder hvor ungdom har god kapasitet til å arbeide.
Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at unge mellom 15 og 18 år skal ha mulighet til å arbeide lenger enn hva dagens arbeidstidsbestemmelser tillater. Disse medlemmer peker på viktigheten av å ha en regulering av arbeidslivet som legger til rette for at unge kan komme inn på arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer understreker at hensynet til hvile og fritid fortsatt skal ivaretas, men mener samtidig at større fleksibilitet vil kunne gjøre det enklere for unge å få arbeidserfaring uten at det går på bekostning av skole eller helse.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre arbeidsmiljøloven § 10-8 fjerde ledd slik at det er mulig å jobbe mer enn tre søndager på rad.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det har en klar verdi å få opparbeide seg arbeidserfaring tidlig, og at det er flere rammeverk som er satt på plass for at dette skal være mulig å få til på en forsvarlig måte. Disse medlemmer vil likevel advare mot å demontere viktige prinsipper i arbeidsmiljøloven, og at et i overkant hyppig press på å jobbe søndager vil gå på bekostning av familielivet og fritid, og at selv om det for noen kan være fristende på kort sikt, likevel kan medføre noen utilsiktede konsekvenser.