Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ronny Aukrust, Sverre Myrli, Kari Baadstrand Sandnes og Lise Selnes, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen, Pål Morten Borgli, Lars Rem og Aina Stenersen, fra Høyre, Ove Trellevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, viser til at Dokument 12:34 (2023–2024) er et forslag om å endre en rekke grunnlovsbestemmelser for å ta kirkens særstilling ut av Grunnloven.

Komiteen viser til at forslagsstillernes begrunnelse for forslaget er å fullføre skillet mellom stat og kirke for å sikre reell likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Etter forslagsstillernes syn er det problematisk at dagens grunnlov på den ene side favoriserer Den norske kirke som «Norges folkekirke» og på den annen side underlegger denne politisk styring ved at Stortinget fastsetter kirkens ordning. Dette utfordrer etter forslagsstillernes vurdering både likebehandlingsprinsippet og Den norske kirkes religionsfrihet. Forslagsstillerne foreslår å innføre en ny verdiparagraf i § 2 og endre edsavleggelsen for Kongen etter § 9 og eden etter § 44 for prinsen eller prinsessen som er nærmeste arving til tronen. Forslagsstillerne vil også oppheve Kongens bekjennelsesplikt etter § 4. Til sist vil de endre og flytte bestemmelsen om religionsfrihet fra § 16 til § 99, som er en ledig paragraf i kapittel E om menneskerettigheter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Den norske kirke er en folkekirke som har dype røtter i landet vårt og er sentral i forståelsen av verdigrunnlaget vi bygger vår nasjon på. Kirken og den kristne og humanistiske kulturarven har preget Norge i mer enn tusen år. Flertallet mener på denne bakgrunn at Den norske kirke fortsatt skal ha en særskilt forankring i Grunnloven, og at dette ikke er til hinder for at alle innbyggerne i landet sikres lik og rettferdig behandling, uavhengig av tro og livssyn. Flertallet viser til at lov om tros- og livssynssamfunn, som ble vedtatt 17. april 2020, har som formål å understøtte tros- og livssynssamfunn. Loven er en fullføring av stat–kirke-forliket og bygger på formuleringene i Grunnloven, særlig § 16.

Flertallet vil på denne bakgrunn ikke anbefale at Dokument 12:34 (2023–2024) bifalles.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønneviser til bakgrunnen for Grunnlovsforslag 34 (2023–2024) om endring i §§ 2, 4, 9, 16 og 44, ny 99 og endring i tittel på kapittel B (om å fullføre skillet mellom staten og Den norske kirke). Tross grunnlovsendringene som ble gjennomført i forbindelse med stat–kirke-forliket i 2008, gjenstår det å fullføre skillet mellom stat og kirke og sikre reell likebehandling mellom tros- og livssynssamfunn i Norge.

Disse medlemmer mener at en moderne stats konstitusjon må uttrykke fellesverdier som innbyggerne kan slutte opp om uavhengig av deres egen tro eller livssyn. Således bør fellesverdiene forankres i de grunnleggende ideene om demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter, ikke i majoritetens religiøse tradisjon, slik tilfellet i dag er for paragrafene omfattet av det foreliggende forslaget.

Disse medlemmer mener avslutningsvis at statsoverhodet følgelig ikke bør pålegges en bekjennelsesplikt, og at den ed som avlegges, bør være en ed knyttet til troskap til folkestyret og folkeviljen og bare forholde seg til konstitusjonen og lovene.

På denne bakgrunn anbefaler disse medlemmer at forslaget bifalles, og at Grunnloven endres som følger:

Ǥ 2 skal lyde:

Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

–

Denne grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten og menneskerettane.

Overskriften til kapittel B skal lyde:

B. Om den utøvende makt, kongen og den kongelige familie

–

B. Om den utøvande makta, om kongen og den kongelege familien

§ 4 oppheves.

§ 9 første ledd skal lyde:

Så snart kongen, som myndig, tiltrer regjeringen, avlegger han følgende ed for Stortinget: «Jeg lover og sverger å ville regjere Kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover.»

–

Så snart kongen, som myndig, tek til med regjeringa, gjer han denne eiden for Stortinget: «Eg lovar og sver at eg vil regjere Kongeriket Noreg i samsvar med konstitusjonen og lovene.»

§ 16 oppheves.

§ 44 første ledd skal lyde:

Den prins eller prinsesse som i de tilfeller som er anført i § 41, forestår regjeringen, skal skriftlig avlegge følgende ed for Stortinget: «Jeg lover og sverger å ville forestå regjeringen i overensstemmelse med konstitusjonen og lovene.»

–

Den prinsessa eller prinsen som står for regjeringa i dei tilfella som er nemnde i § 41, skal skriftleg gjere denne eiden for Stortinget: «Eg lovar og sver at eg skal stå for regjeringa i samsvar med konstitusjonen og lovene.»

Ny § 99 skal lyde:

Alle innbyggere i riket har fri religions- og livssynsutøvelse. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.

–

Alle innbyggjarane i riket har fri religions- og livssynsutøving. Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde på lik line.»