Presidentskapets flertall, stortingspresident Masud Gharahkhani, første visepresident Morten Stordalen, andre visepresident Lise Selnes og fjerde visepresident Alf Erik Andersen, viser til at Stortinget over tid har foretatt flere endringer i valgbarhetskriteriene for medlemmer av Nobelkomiteen. Endringene har i hovedsak hatt som formål å styrke Nobelkomiteens uavhengighet fra norske myndigheter.

Basert på den gjennomgangen som ble gjort av partiene på Stortinget i 2018, finner flertallet ikke grunnlag for å foreslå endringer i valgbarhetskriteriene eller prosessen for valg av medlemmer til Den Norske Nobelkomité nå. Flertallet ser imidlertid behov for en ny, helhetlig gjennomgang av de valg Stortinget gjør. Eventuelle endringer i valgbarhetskriteriene for medlemmer av Nobelkomiteen bør ses i lys av en slik bredere gjennomgang.

Presidentskapet vil komme tilbake til hvordan en slik gjennomgang kan innrettes, og hvilke temaer som skal inngå i gjennomgangen.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa viser til at kriteria for val av medlemer til Nobelkomiteen over tid har blitt avgrensa for å skapa avstand mellom komiteen og norsk utanrikspolitikk. I 1937 vedtok Stortinget at regjeringsmedlemer ikkje kan vera medlem av Nobelkomiteen. I 2017 formaliserte Stortinget ein langvarig praksis om at heller ikkje sittande stortingsrepresentantar kan veljast som medlemer, og i 2018 vedtok Stortinget at dette også skal gjelda for personar med leiande stillingar i embetsverket.

Femte visepresident registrerer at debatten om Nobelkomiteens påstått uavhengige posisjon likevel er høgst levande, og meiner det er sakleg gode grunnar til det. Å hevda at komiteen er uavhengig er problematisk så lenge medlemene av komiteen i hovudsak er utnemnde på grunnlag av partipolitisk tilknyting og komiteen skal reflektera styrkeforholdet mellom partia på Stortinget.

Femte visepresident meiner det er viktig at Nobelkomiteen står fritt til å velja prisvinnarar utan å måtta skjegla til eventuelle negative konsekvensar for Noreg eller tenka strategisk på kva som måtte vera best for norsk utanrikspolitikk. Dagens utnemningskriterium og -prosess legg dårleg til rette for det. Så lenge komitémedlemene er utnemnde på kriterium som premierer erfaring frå og tilknyting til dei politiske partia framfor andre typar erfaring og kompetanse, vil det vera vanskeleg å unngå at utanrikspolitiske omsyn inngår i vurderinga av potensielle prisvinnarar. Det vil også kunna reisast tvil om den reelle uavhengigheita og handlefridomen til komitémedlemer i det offentlege ordskiftet. I ei tid med høgare konfliktnivå i internasjonal politikk er desse problemstillingane endå meir aktuelle.

Femte visepresident meiner derfor det er på tide å ta eit nytt steg i prosessen med å skapa avstand mellom Nobelkomiteen og norsk utanrikspolitikk. Det bør utformast kriterium som legg mindre vekt på partipolitisk tilknyting og meir vekt på kvalifikasjonar som er relevante for Nobelkomiteen sitt mandat. Politisk erfaring kan vera ei relevant erfaring i denne samanhengen og bør ikkje vera diskvalifiserande, men det bør ikkje vera den primære kvalifikasjonen. Når det gjeld kompetanse som er relevant for Nobelkomiteen sitt mandat, bør denne kunna definerast breiare enn formelle faglege kvalifikasjonar.

Femte visepresident fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber presidentskapet utarbeida forslag til endra kriterium for val av medlemer til Den Norske Nobelkomité, der kompetanse innan fredsarbeid, nedrusting og internasjonal konfliktløysing blir lagd avgjerande vekt på.»

«Stortinget ber presidentskapet føreslå ein prosess for val av medlemer til Den Norske Nobelkomité som sikrar at valet skjer på grunnlag av eit opent, fagleg vurdert grunnlag, og ikkje som følgje av partipolitiske omsyn.»