Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Merknad
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Ruth Mariann Hop, Tobias Hangaard Linge, lederen Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Fremskrittspartiet, Beathe Beckstrøm Holte, Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl og Bengt Rune Strifeldt, fra Høyre, Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Harry Valderhaug, viser til Prop. 84 L (2025–2026) fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Komiteen viser til at proposisjonen foreslår endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, med det formål å tilpasse den norske tilskuddsordningen til Europakommisjonens gjeldende praksis for statsstøtte til maritim transport.
Komiteen viser til at tilskuddsordningen forvaltes av Sjøfartsdirektoratet og i 2024/2025 omfattet om lag 14 100 sjøfolk fordelt på om lag 650 skip og 210 rederier. I 2025 ble det utbetalt om lag 2,5 mrd. kroner i tilskudd.
Komiteen merker seg at den gjeldende godkjenningen fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA) løp ut 28. februar 2026, og at ESA har innvilget en midlertidig forlengelse frem til 1. mars 2027 mens nytt regelverk er under utarbeidelse.
Komiteen viser til at forslag til lovendringer ble sendt på høring 27. januar 2026 med høringsfrist 16. mars 2026, og at departementet mottok 22 høringsinnspill, hvorav 20 med merknader.
Komiteen viser til at tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs er et av de viktigste virkemidlene i norsk maritim politikk og har stor betydning for opprettholdelse av norsk maritim kompetanse, rekruttering av sjøfolk, verdiskaping langs kysten og nasjonal beredskap.
Komiteen understreker at norskregistrert tonnasje og norske sjøfolk er av stor betydning for Norges sikkerhet og beredskap, særlig i en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon. Komiteen viser til at den sivile flåten utgjør en viktig del av totalforsvaret, og at redusert kontroll over skip, mannskap og kompetanse kan svekke nasjonal handlings- og forsyningsevne i kriser og konflikt.
Komiteen merker seg videre at departementet i proposisjonen legger til grunn at den nærmere innretningen av ordningen skal fastsettes i forskrift.
Komiteen viser videre til at norsk maritim næring, norskregistrerte skip og norske sjøfolk utgjør en sentral del av Norges samlede beredskaps- og sikkerhetsevne. I en tid med økt geopolitisk uro er tilgang på norsk maritim kompetanse, norskregistrert tonnasje og operative maritime miljøer av stor betydning både for nasjonal beredskap og for Norges bidrag til alliert sikkerhet.
Komiteen understreker at formålet med tilskuddsordningen fortsatt skal være å sikre norske sjøfolk, norsk maritim kompetanse og norsk maritim beredskap.
Komiteen legger til grunn at nødvendige EØS-tilpasninger ikke må føre til at det blir mer attraktivt å registrere skip i andre EØS-land enn under norsk flagg. Regjeringen forventes å benytte handlingsrommet i EØS-regelverket fullt ut for å ivareta disse hensynene.
Komiteen viser til at tilskuddsordningen i flere tiår har vært et sentralt virkemiddel for å sikre konkurransekraften til norske sjøfolk og attraktiviteten til de norske skipsregistrene NIS og NOR. Norge er i dag en av verdens ledende maritime nasjoner. Denne posisjonen er bygget gjennom generasjoner med norsk eierskap, et sterkt norsk flagg, høy maritim kompetanse og norske sjøfolk og er i dag avgjørende både for verdiskapingen langs kysten og for den nasjonale beredskapen. Tilgangen på norske sjøfolks kompetanse og erfaring er helt avgjørende for at Norge skal ha en komplett og konkurransedyktig maritim klynge.
Komiteen er bekymret for nedgangen i de norske skipsregistrene, spesielt i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). NIS har opplevd en vedvarende negativ trend i 2025 og 2026, med en netto nedgang i antall skip. NIS hadde en netto nedgang på rundt 50 skip i 2025 og teller 694 skip per 1. mars 2026. Nedgangen skyldes i stor grad utflagging til utenlandske registre. For komiteen er utviklingen et politisk varsko om attraktiviteten til det norske flagget for norske rederier. En sterk flåte under norsk flagg er avgjørende for sysselsettingen, beredskap, sikkerhet og verdiskaping. Komiteen mener at å seile under norsk flagg skal være et konkurransefortrinn, ikke en ulempe.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at forslaget til lovendringer er begrunnet med behovet for å bringe den norske ordningen i samsvar med Europakommisjonens praksis for statsstøtte til maritim transport, slik denne er lagt til grunn av ESA. Disse medlemmer vil påpeke at tilpasningen er en del av våre forpliktelser overfor EØS-avtalen, og at andre land, som Sverige og Danmark, har måttet gjøre den samme tilpasningen. Disse medlemmer viser til at EØS-avtalen er svært viktig for norske bedrifter, noe som forplikter oss til å forholde oss til noen spilleregler for å sikre likebehandling på tvers av landegrensene.
Beredskap
Komiteen merker seg ytterligere at det norske forsvaret er helt avhengige av den sivile skipsfarten på en lang rekke områder. Eksempelvis trenger Forsvaret i en krigssituasjon raskt å få kontroll over ulike typer transportskip med tilstrekkelig kapasitet og tonnasje.
Komiteen mener saken reiser viktige sikkerhetspolitiske spørsmål. Dette medlem viser til at en rekke høringsinstanser, herunder LO, Rederiforbundet og Maritimt Forum, understreker at norskregistrert tonnasje er avgjørende for nasjonal krisehåndtering, forsyningssikkerhet og militær beredskap. Komiteen understreker at Norge må opprettholde kontroll over en tilstrekkelig norskflagget flåte, og mener sikkerhetshensyn må tillegges avgjørende vekt.
Komiteen vil understreke at kjennetegnet på et fungerende sivilt fartøy i krig er et skip som norske myndigheter har jurisdiksjon over (norsk flagg), samt at skipet er bemannet med et mannskap uten eventuelle lojalitetskonflikter i en krigssituasjon.
Komiteen vil ytterligere minne om at petroleumsnæringen er den største næringen i Norge målt i verdiskaping og den desidert største eksportnæringen og står for større skatteinntekter enn resterende næringer til sammen. Norge leverer over 30 pst. av den importerte gassen til EU og er en betydelig leverandør av gass til EU.
Komiteen vil understreke at den norske olje- og gassproduksjonen krever et betydelig antall sivile støttefartøy for å kunne opprettholdes i krigstid, samt understreke at Norge også har betydelige mengder kabler og rør på havbunnen som vil være utsatt for sabotasje i krig. Komiteen vil påpeke at dette krever betydelig maritim tilstedeværelse for å overvåke og vedlikeholde olje- og gassproduksjonen i en krig- og krisesituasjon. Komiteen erkjenner at det handler om betydelige og omfattende havområder som trenger spesialskip, skip som per dags dato bare finnes i den sivile skipsfarten, noe som gjør tilskuddsordningen for sjøfolk så viktig.
Komiteen vil understreke at en robust tilskuddsordning over tid har vært svært viktig for å legge til rette for at Norge har om lag 20 000 sjøfolk bosatt i Norge.
Komiteen understreker at norskregistrerte skip, norske sjøfolk og norsk maritim kompetanse utgjør en strategisk ressurs for nasjonal sikkerhet, forsyningssikkerhet og totalforsvaret. Komiteen mener disse hensynene må tillegges betydelig vekt i den videre dialogen med ESA og ved utformingen av den framtidige ordningen.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i den videre dialogen og prosessen med ESA arbeide for at hensynet til nasjonal sikkerhet, beredskap, forsyningssikkerhet og maritim kompetanse tillegges avgjørende vekt ved vurderingen av ordningen.»
Komiteen vil påpeke at EUs endrede praktisering av regelverket for lønnstilskudd for skipsfart startet i 2019, mens Russlands fullskala invasjon av Ukraina startet i 2022. Verden er i så måte vesentlig endret, og beredskap er viktigere enn noensinne.
Arbeidsgruppens rolle
Komiteen viser til den samlede bekymringen fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene om at en åpning av ordningen for skip registrert i andre EØS-land kan svekke konkurransekraften til norsk flagg og øke risikoen for utflagging. Komiteen legger til grunn at den videre innretningen av ordningen må utformes slik at den ikke gir økonomiske eller andre insentiver til å flagge ut skip fra NOR eller NIS til andre EØS-registre.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen videreføre den partssammensatte arbeidsgruppen fram til notifikasjonen av ordningen for nye ti år er endelig gjennomført, og på egnet måte orientere Stortinget om gruppens vurderinger av konsekvenser for norsk flagg, norske sjøfolk, maritim kompetanse og beredskap.»
Dialog med ESA
Komiteen mener regjeringen i dialogen med ESA må prioritere et hovedspor som tar sikte på å videreføre dagens ordning, og hvor hensynet til beredskap, sikkerhet og behovet for norsk maritim kompetanse tillegges avgjørende vekt.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen så fort som mulig sikre en midlertidig forlengelse av den eksisterende tilskuddsordningen for sjøfolk hos ESA, i tråd med nødvendig tid for behandling av den formelle notifikasjonen.»
«Stortinget ber regjeringen arbeide for å videreføre dagens tilskuddsordning for sjøfolk gjennom formell notifikasjonsprosess med ESA og vektlegge ordningens betydning for nasjonal beredskap, sikkerhet og tilgang på norsk maritim kompetanse.»
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en orientering om utfallet av dialogen og den formelle notifikasjonsprosessen med ESA, herunder en vurdering av konsekvenser av prosessen for norsk flagg, norske sjøfolk, maritim kompetanse og beredskap.»
Framtidig ordning
Komiteen forventer at regjeringen benytter hele handlingsrommet som følger av EØS-avtalen og statsstøtteregelverket til å sikre at norsk flagg, norske sjøfolk og norsk maritim kompetanse ikke svekkes som følge av de nødvendige tilpasningene i ordningen.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utforme den framtidige tilskuddsordningen slik at skip registrert i Norsk ordinært skipsregister (NOR) og Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) samlet sett ivaretar Norges sikkerhet og beredskap.»
«Stortinget ber regjeringen videreføre krav om vesentlig norsk tilknytning for mottakere av tilskudd, herunder krav om norsk foretak, norsk skatteplikt, rett til norsk sjømannsfradrag og medlemskap i Maritim pensjonskasse.»
«Lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs § 1 skal lyde:
§ 1. Formål
Formålet med tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs er å legge til rette for norsk maritim virksomhet. Ordningen skal sikre maritim kompetanse og rekruttering av sjøfolk og bidra til å sikre sjøfolks konkurranseevne og skipsfarten som beredskapsressurs.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti mener det ikke bør gjennomføres en EØS-tilpasning av dagens tilskuddsordning som svekker Norges posisjon som maritim nasjon. Disse medlemmer merker seg at regjeringen etter omfattende kritikk av sitt høringsnotat av 27. januar 2026 satte ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal bidra inn i det videre arbeidet med endringer i forskrift om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs. Disse medlemmer forventer at regjeringen i sitt arbeid tar hensyn til bekymringene og innspillene fra en samlet norsk maritim næring i denne arbeidsgruppen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til tilbakemeldingene i høringen knyttet til loven og mener regjeringen har tatt disse på alvor. Disse medlemmer er opptatt av å finne en løsning som bidrar til at vi oppfyller våre forpliktelser i henhold til EØS-avtalen, uten at det svekker norsk maritim nærings konkurranseevne. Disse medlemmer er svært opptatt av norske sjøfolk, og vil påpeke at det var Arbeiderpartiet i regjering som innførte nettolønnsordningen i 1993. Arbeiderpartiet la også frem og fikk vedtatt et lovforslag om å innføre norsk lønn til sjøfolk i norske farvann, noe Fremskrittspartiet stemte imot.